Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Transkript

1 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner, og i uke 22 (31. mai - 4. juni) på helseinstitusjoner for eldre. Data registrert i vår database frem til 2. august er inkludert i rapporten. 58 sykehus og 315 helseinstitusjoner for eldre deltok i undersøkelsen. Nytt av året er at de 63 rehabiliteringsinstitusjonene i Norge som har avtale med spesialisthelsetjenesten, ble invitert til å delta i undersøkelsen. Åtte av disse deltok. 13 sykehus og tre rehabiliteringsinstitusjoner gjennomførte den frivillige delen av undersøkelsen med registrering av antibiotikabruk. Metode På disse nettsidene kan du lese mer om bakgrunn og metode i malene for prevalensundersøkelsene for sykehus og helseinstitusjoner for eldre: Prevalensundersøkelser av helsetjenesteervervete infeksjoner Vi gjør oppmerksom på at det ble gjort en del endringer i malen Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus forut for vårens undersøkelse. Denne malen ble også benyttet for rehabiliteringsinstitusjonene. I prevalensundersøkelsen fokuserer vi på de fire vanligste helsetjenesteervervede infeksjonstypene: urinveisinfeksjoner (uvi), nedre luftveisinfeksjoner (nlvi), postoperative sårinfeksjoner (si) og septikemi (sept) på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjoner. I helseinstitusjoner for eldre registreres hudinfeksjoner (hud) i stedet for septikemi. Tidligere undersøkelser har vist at disse infeksjonstypene utgjør omtrent 80 % av de helsetjenesteervervede infeksjonene. Resultater og vurderinger sykehus Totalt pasienter fra 58 sykehus ble inkludert og 592 infeksjoner av de fire typene som inkluderes, ble registrert. Det gir en nasjonal prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i sykehus på 5,7 % (95 % konfidensintervall 5,3 % - 6,2 %) vist i tabell 1 og figur 1. Prevalensen for denne undersøkelsen er på nivå med prevalensen i tidligere vårundersøkelser, men noe lavere enn prevalensen ved tidligere høstundersøkelser. Vi ser altså en tendens til at prevalenstallene er høyere om høsten enn våren, noe som kan skyldes tilfeldig variasjon, eller at det er en høyere infeksjonsforekomst om høsten. Fordelingen på de enkelte infeksjonstypene kan ses i tabell 1 og figur 1. Av de postoperative sårinfeksjonene var 40 overflatiske, 112 dype og 33 lokalisert i organ / hulrom. Helseregion Nord hadde den høyeste prevalensen av infeksjoner med 7,6 %. For de andre regionene varierte prevalensen mellom 5,0 % og 6,4 %. Mellom de ulike spesialitetene varierte prevalensen fra til 20,2 %, og var høyest for spesialiteten kirurgisk intensiv / overvåking (figur 2). Over halvparten av de helsetjenesteervervede infeksjonene som ble registrert på denne spesialiteten var nedre luftveisinfeksjoner.

2 Figur 1. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i sykehus etter infeksjonstype Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i sykehus 2. kvartal 2010 etter infeksjonstype Infeksjonstype Antall pasienter med infeksjonstypen (Andel av totalt antall infeksjoner) Prevalens (%) med 95% konfidensintervall Urinveisinfeksjoner 154 (26,0%) 1,5 (1,3-1,6) Nedre luftveisinfeksjoner 196 (33,1%) 1,9 (1,6-2,2) Postoperative sårinfeksjoner 185 (31,3%) 1,8 (1,5-2,0) Postoperative sårinfeksjoner (i forhold til antall opererte) 7,1 (6,1-8,1) Septikemi 57 (9,6%) 0,5 (0,4-0,7) Total 592 (100,0%) 5,7 (5,3-6,2)

3 Figur 2. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i sykehus 2. kvartal 2010 etter spesialitet Prevalens etter spesialitet Øyesykdommer Øre nese hals Urologi Thoraxkirurgi Revmatologi Plastikkirurgi Ortopedisk kirurgi Onkologi Obstetrikk Observasjon Nyresykdommer Nyfødtmedisin Nevrologi Nevrokirurgi Medisinsk intensiv / overvåking Lungesykdommer Kjeve og ansiktskirurgi Kirurgisk intensiv / overvåking Kirurgi Karkirurgi Infeksjonsmedisin Indremedisin Hud og veneriske sykdommer Hjertesykdommer Hematologi (blodsykdommer) Gynekologisk onkologi Geriatri Generell nevrologi Generell kirurgi Generell gynekologi Gastroenterologisk kirurgi Fødselshjelp og kvinnesykdommer Fysikalsk medisin/rehabilitering Fordøyelsessykdommer Endokrinologi og metabolisme Endokrin kirurgi Cerebrovaskulære sykdommer Barnesykdommer Barnekirurgi Barneintensiv Annet/ukjent Akuttmottak 1,9 % 3,9 % 8,8 % 7,1 % 2,0 % 3,9 % 7,6 % 5,4 % 0,5 % 2,0 % 6,5 % 9,9 % 8,9 % 8,2 % 2,8 % 7,7 % 3,6 % 5,6 % 1,2 % 5,9 % 3,6 % 1,1 % 1,6 % 6,5 % 8,2 % 4,8 % 5,5 % 4,8 % 6,8 % 10,5 % 12,2 % 14,3 % 15,9 % 20,2 % 5,0 % 1 15,0 % 2 25,0 % Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner

4 Resultater og vurderinger - rehabiliteringsinstitusjoner Ifølge Helsedirektoratet bør også rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med spesialisthelsetjenesten delta i prevalensundersøkelsene. Landets 63 rehabiliteringsinstitusjoner fikk derfor en invitasjon om å delta, og åtte rehabiliteringsinstitusjoner med til sammen 298 pasienter leverte data til vårens undersøkelse. Totalprevalensen for disse rehabiliteringsinstitusjonene var 4,4 % (95 % konfidensintervall 2,0 % 6,7 %). Fordelingen av de ulike infeksjonstypene sees i tabell 2. Tabell 2. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i rehabiliteringsinstitusjoner 2. kvartal 2010 etter infeksjonstype Infeksjonstype Antall pasienter med infeksjonstypen (Andel av totalt antall infeksjoner) Prevalens (%) med 95% konfidensintervall Urinveisinfeksjoner 9 (69,2%) 3,0 (1,1-5,0) Nedre luftveisinfeksjoner 1 (7,7%) 0,3 (0,0-1,0) Postoperative sårinfeksjoner 3 (23,1%) 1,0 (0,0-2,1) Postoperative sårinfeksjoner (i forhold til antall opererte) 2,2 (0,0-4,6) Septikemi 0 (0,0%) - Total 13 (100,0%) 4,4 (2,0-6,7) Antibiotikabruk 13 sykehus og tre rehabiliteringsinstitusjoner deltok i den frivillige registreringen av antibiotikabruk. I malen var det åpnet for at sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene kunne gjøre antibiotikaregistrering kun på utvalgte avdelinger, dersom det ble for omfattende å gjøre det på alle. For de sykehusavdelingene hvor antibiotikabruk ble registrert, fant vi at 26,6 % av pasientene fikk antibiotika undersøkelsesdagen. 5,7 % av pasientene sto på flere antibakterielle midler samtidig. Prevalensen av antibiotikabruk fordelt på ulike antibiotikaklasser er vist i figur 3. Klasseinndelingen brukt her gir en stor gruppe av andre antibiotikamedikamenter. De forskjellige generasjonene av Cefalosporiner samlet ble vanligst forskrevet undersøkelsesdagen. På de rehabiliteringsinstitusjonene hvor antibiotikabruk ble registrert, fant vi at 6,9 % av pasientene fikk antibiotika undersøkelsesdagen. Den lave deltagelsen i antibiotikaregistreringen gjør at resultatene ikke nødvendigvis er representative for hele landet. Den viktigste verdien av antibiotikaregistreringen så langt er derfor lokal tilbakemelding og bruk av resultatene på hvert enkelt sykehus som har registrert. Hvis flere institusjoner deltar i prevalensundersøkelsene, vil resultatene kunne bli nyttige også på nasjonalt plan. Figur 3 og 4 er eksempler på rapporter som sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene som deltar i undersøkelsen kan hente ut fra vårt webverktøy ( ).

5 Figur 3. Prevalens av antibiotikabruk for ulike antibiotikaklasser i sykehus 2. kvartal 2010, for ett utvalgt sykehus sammenlignet med for hele landet (n=13)

6 Figur 4. Terapimønster ved nedre luftveisinfeksjoner ved ett utvalgt helseforetak sammenlignet med regionen og hele landet (n=13), 2. kvartal 2010 Resultater og vurderinger - helseinstitusjoner for eldre Totalt beboere fra 315 institusjoner ble inkludert og 1062 av de fire helsetjenesteervervede infeksjonstypene inkludert i prevalensundersøkelsen, ble registrert. Det gir en nasjonal prevalens på 6,7 % (95 % konfidensintervall 6,3 % - 7,1 %), og avviker lite fra tidligere år. Fordelingen på de enkelte infeksjonstypene kan sees i tabell 3 og figur 5. Urinveisinfeksjoner forekom hyppigst og utgjorde omtrent halvparten av alle registrerte infeksjoner. Nedre luftveis- og hudinfeksjoner utgjorde omtrent 20 % hver, mens postoperative sårinfeksjoner var relativt sjeldne og utgjorde omtrent 5 %. Av de postoperative sårinfeksjonene var 31 dype og 21 overflatiske. Rehabiliterings- og korttidsavdelingene hadde høyest prevalens på henholdsvis 12,5 og 9,7 %, mens de skjermete enhetene og langtidsavdelingene hadde lavest prevalens på henholdsvis 5,0 og 6,1 %. Ved alle avdelinger var urinveisinfeksjoner den vanligste infeksjonstypen.

7 Prevalensen mellom ulike fylker varierte fra 4,9 til 8,2 % i årets undersøkelse (figur 6). De geografiske forskjellene varierer imidlertid mye over tid (høst vår 2010), både innen og mellom fylker. Figur 5. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre etter infeksjonstype Tabell 3. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre 2. kvartal 2010 etter infeksjonstype Infeksjonstype Antall pasienter med infeksjonstypen (Andel av totalt antall infeksjoner) Prevalens (%) med 95% konfidensintervall Urinveisinfeksjoner 567 (53,4%) 3,6 (3,3-3,9) Nedre luftveisinfeksjoner 208 (19,6%) 1,3 (1,1-1,5) Postoperative sårinfeksjoner 52 (4,9%) 0,3 (0,2-0,4) Postoperative sårinfeksjoner (i forhold til antall opererte) 12,5 (9,3-15,7) Hudinfeksjoner 235 (22,1%) 1,5 (1,3-1,7) Total 1062 (100,0%) 6,7 (6,3-7,1)

8 Figur 6. Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre 2. kvartal 2010, fordelt på fylke 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 7,8 % 8,0 % 8,2 % 8,0 %7,8 % 6,5 % 6,9 % 7,2 % 6,9 % 6,7 % 7,0 % 6,7 % 6,8 % 6,9 % 6,2 % 5,7 % 5,7 % 5,4 % 4,9 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest Agder Vestfold Østfold (n = antall institusjoner) Akershus (18), Aust-Agder (10), Buskerud (16), Finnmark (3), Hedmark (19), Hordaland (34), Møre og Romsdal (25), Nordland (16), Nord-Trøndelag (11), Oppland (19), Oslo (35), Rogaland (20), Sogn og Fjordane (16), Sør-Trøndelag (12), Telemark (8), Troms (17), Vest-Agder (8), Vestfold (12), Østfold (16) Bruk av resultatene Vi oppfordrer alle sykehus og helseinstitusjoner til å logge seg på det elektroniske prevalensverktøyet for å hente ut rapporter og diagrammer for egen institusjon, eget fylke / egen region og for hele landet, og vurdere årets prevalenstall opp mot tidligere resultater for egen institusjon og landsgjennomsnittet. En økt eller høy forekomst av infeksjoner sammenlignet med landsgjennomsnittet kan skyldes tilfeldig variasjon, fordi prevalensundersøkelser kun gir et øyeblikksbilde av infeksjonsforekomsten. Det er derfor viktig at institusjonene, for eksempel ved gjennomgang av journaldata, finner ut om de har en høy infeksjonsforekomst over tid og vurderer behovet for smitteverntiltak som oppdatering / undervisning om infeksjonsforebyggende retningslinjer og tiltak. Når datagrunnlaget er lite, fordi deltagelsen er lav eller helseinstitusjonene er små, blir prevalenstallene usikre og må tolkes med varsomhet. Data fra undersøkelser av antibiotikabruk i helseinstitusjoner har kun vært presentert to ganger tidligere. Vi er derfor takknemlige for tilbakemeldinger om hvilke rapporter som er, eller kan være, nyttige.

9