Prevalensregistreringer. Helse Sør Øst

Transkript

1 Prevalensregistreringer Helse Sør Øst

2 Argumenter mot prevalens gitt i Tidsskriftet Overestimerer langvarige infeksjoner Gir ikke ledere nødvendig styringsstøtte For å kunne styre trenger ledere resultater for infeksjonstypene enkeltvis, altså insidenstall Uegnet som indikator Punktprevalensundersøkelser er grove mål fordi de omfatter mer enn én infeksjonstype Benyttes smale kasusdefinisjoner Utelates en rekke infeksjonstyper Unyanserte data Evnen til å fange opp trender må anses som lav Ikke egnet til forbedring Ikke noe system for å kvalitetssikre at registreringen foregår likt i landet Dårlig bruk av ressurser Lave prevalenstall kan oppnås ved systematisk forbedringsarbeid innen smittevern, men sannelig også med gjennomføring av dårlige registreringer Infeksjoner i helsetjenesten på tide å arbeide smart. Walberg M, Radtke A: 12. desember Tidsskr Nor Legeforen 2017.

3 Hvorfor overvåker vi? Få oversikt over infeksjoner og antibiotikabruk over tid Gi råd, grunnlag for forskning, oppdage utbrudd Muliggjør iverksetting av tiltak og evaluering av effekt Overvåking = et sentralt smitteverntiltak Det er ønske om data fra f.eks. pasientorganisasjoner Hva som overvåkes er: Faglig spørsmål Et verdispørsmål Umsheid CA et al. Estimating the proportion of healthcare associated infections that are reasonably preventable and the related mortalitus and costs. Infect Control Hosp Epidemiol. 2011; 21: Haley RW, Culver DH, White JW, Morgan WM, Emori TG, Munn VP, et al. The efficacy of infection surveillance and control programs in preventing nosocomial infections in US hospitals. Am J Epidemiol 1985;121: Harbarth S, Sax H, Gastmeier P. The preventable proportion of nosocomial infections: an overview of published reports. J Hosp Infect 2003;54:

4 Positive aspekter ved prevalens

5 Identifisere total prevalens og av ulike infeksjonstyper over tid (og effekt av tiltak) vha standardisert metode og definisjoner Uenig i at evnen til å fange opp trender anses som lav, eller at det benyttes smale kasusdefinisjoner

6 Bruk av prevalensdata til å identifisere risikoavdelinger og deres problem infeksjoner Uenig i at prevalensundersøkelser ikke er egnet til forbedring

7 Bruk av prevalensdata Uenig i at prevalensundersøkelser ikke er egnet til forbedring Evaluering av prevalenssystemet i 2007 av Agnes Hajdu

8 Prevalensdata brukes til forskning lokalt

9 Lokalt har en mer informasjon en kan koble prevalensdata med bruk dette fortrinnet!!

10 Øke oppmerksomhet rundt smittevern

11 Utfordringer prevalensmetoden

12 Tilfeldigheter påvirker prevalens, eks liggetid, varighet av infeksjon, aktiviteter A B C D E F

13 Dårlig lederstøtte, ikke egnet som indikator (lokalt)

14 Mer egnet nasjonalt som indikator og lederstøtte

15 Utfordringer grunnet at prevalensundersøkelser brukes som kvalitetsindikator lokalt Økt standardiseringsbehov Behov for å gjøre et grovt verktøy presist Må komme med alternative data for å unngå prevalens som indikator

16 Økt standardiseringsbehov Evaluering 2007 viste at 90 % mente malen var veldig klar men at det likevel var ulik praksis sykehus benytter andre cut off for denominator og definisjoner Ulike kvalitetssikringsrutiner mm Utfordring Lokale tidstrender vs nasjonal standardisering Standardisering er ressurskrevende Medfører økt tidsbruk på prevalensundersøkelsene mindre tid til annet smittevernarbeid

17 Økt tidsbruk på prevalensundersøkelser etter at mål om prevalens på 4,7% ble satt? Arbeidstimer brukt på prevalensundersøker i sykehus ift sykehusstørrelse (forberedelse, datainnsamling og supplerende arbeid) I Vestre Viken og St.Olav brukes ett årsverk til prevalensundersøkelser Evaluering av prevalenssystemet i 2007 av Agnes Hajdu

18 Lave prevalenstall kan oppnås ved systematisk forbedringsarbeid innen smittevern, men også med gjennomføring av dårlige registreringer

19 Diskusjon fremover om overvåking

20 Hva har vi data på? Sykehus og sykehjem Postoperative sårinfeksjoner etter fem inngrep Prevalens av fire vanligste(?) typer HAI Prevalens av antibiotikabruk Salgsstatistikk antibiotikasalg sykehus Utvalgte resistente mikrober Andre deler av helsetjenesten MSIS og Reseptregisteret

21 Eksempler på hva vi ikke kan si noe om Postoperative infeksjoner etter ikke NOIS POSI inngrep HAI blant utsatte pasientgrupper/settinger Intensivpasienter, kreftpasienter.. Neonatalavdelinger HAI assosiert med ulikt utstyr og prosedyrer Urinveiskatetre, sentral venøse katetre, dialysebehandling.. Forhold mellom HAI, resistens og antibiotikabruk HAI, antibiotikabruk og resistens i andre settinger Hjemmetjenesten, tannhelsetjenesten, KAD Ulike struktur og prosessindikatorer innen smittevern

22 Scenarier overvåking fremover 1. Fortsetter som i dag 2. Dagens modell utvides/viderutvikles Inkluderer alle typer HAI i prevalensundersøkelser, mikrober, risikovariabler o.l. (ECDC mal) Hyppigere prevalensundersøkelser Nye kirurgiske inngrep inkluderes i NOIS POSI Nye NOIS insidensmoduler eks blodbaneinfeksjoner Økt fokus på standardisering 3. Utarbeider ny overvåkingsmodeller Bruker NPR/KPR og lignende HAI diagnoser, antibiotikabruk Utvikler et infeksjonsregister/nasjonal mikrobiologiskdatabase/mer informasjon på resept Kurveprosjekt data gjenbrukes Annet

23 Fortsetter som i dag Argumenter for Kan gi bilde av smittevernet Krever ikke mer ressurser enn i dag Overvåking utviklet for dette formål.. Motargumenter Mye vi ikke har data på Usynliggjør smittevernproblemer Mangelfull kvalitetsforbedring på de områder uten data Fagmiljø møter ikke ønske om mer data f.eks fra myndigheter og pasientorganisasjoner Mangelfull kvalitetssikring og standardisering

24 Dagens modell utvides/ viderutvikles Argumenter for Får mer data Slipper å utvikle ny overvåkingsmodell Sparer utviklingsressurser Overvåking utviklet for dette formål Bedre kvalitetssikring og standardisering? Motargumenter Mye vi ikke har data på Usynliggjør smittevernproblemer Mangelfull kvalitetsforbedring på de områder uten data Fagmiljø møter ikke ønske om mer data f.eks fra myndigheter og pasientorganisasjoner Ikke lett å få it ressurser

25 Utarbeider ny overvåkingsmodeller Argumenter for Får data på flere områder Synliggjør smittevern Gjenbruker eksisterende data Motargumenter Ressurskrevende å utvikle nye systemer og kvalitetssikre, bruke data Rebruk av data ofte dårligere datakvalitet (data utviklet for andre formål) Ikke lett å få it ressurser

26 Oppsummert Prevalensundersøkelser er verdt innsatsen, inntil vi har et alternativ Er gode når de brukes til det de er ment for Behov for ytterligere standardisering, når en ser bruk i dag men i hvilken grad??? Viktig med faglig debatt om hvorfor vi overvåker/ikke overvåker det vi gjør og hvordan vi skal innhente, kvalitetssikre og bruke data Situasjonsanalyse

27 Bruk av prevalensundersøkelser Vise trender og mønstre Gir innblikk i byrde og distribusjon av sykdom Hypotesedanning Øke oppmerksomheten på et område Forholdsvis presise data med mange datapunkter eks. på nasjonalt nivå, kan brukes f.eks. til vurdering av tiltak Vise effekt av andre tiltak? Kvalitetsindikator???

28 Ulemper med prevalensundersøkelser Kan overestimere risk av sykdommer med lang varighet og underestimere de med kort varighet Datamateriale fra ett sykehus ofte for lite til å gi robuste resultater og styringsdata Ikke optimal metode for å si noe om: Årsaksforhold Sykdomsvarighet Sykdomsforløp quick and dirty Ikke lett å justere resultatene Obs korrekt bruk av resultater