Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst www.oslo- univeristetssykehus.no/regional- kompetansetjeneste www.facebook.com/rkt.hso www.twitter.com/rkt_hso
PRT PRT er en evidensbasert tilnærming for opplæring/behandling av autisme PRT er en omfattende opplæringsmodell som benytter både en naturalistisk tilnærming og prosedyrer fra atferdsanalyse PRT er en individualisert intervensjon med langsiktige målsettinger og kortsiktige mål for barnet, som bygger på normal utvikling
PRT PRT søker å tilby læringsmuligheter i barnets naturlige miljø både i opplæringsøkter og i daglige rutiner PRT vektlegger involvering av familien og opplæring av foreldre, i tillegg til andre som samhandler med barnet PRT fokuserer på kjerneområder som kjennetegner autisme
Lært hjelpeløshet Barn med autisme mangler ofte forståelse av kontingensen mellom respons og forsterker Hvis konsekvensene ikke er kontingente, vil barnet slutte å forsøke For å unngå lært hjelpeløshet må vi lære barnet hvordan han eller hun kan påvirke sine omgivelser
Utviklingen av PRT 1960s 1973 1979 1980s 1985 1987 1988 Discrete trial training (Hewet, 1965; Lovaas, Berberich, Perloff & Schaeffer, 1966; Sloane & MacAulay, 1968; Wolf, Risley,& Mees, 1964) Ingen kjerneferdigheter (Lovaas, Kogel, Simmons & Long, 1973) Fokuspå motivasjon som kritisk (Koegel & Egel, 1979) Forskning på komponentene i PRT (Dunlap, 1984; Dunlap & Koegel, 1980; Koegel, Dyer & Bell, 1987; Koegel & Koegel, 2006; Koegel, Koegel & Surratt, 1992; Koegel, O Dell & Dunlap, 1988; Koegel, O Dell & Koegel, 1987; Koegel & Williams, 1980; Williams, Koegel & Egel, 1981) Motivasjon som kritisk (Koegel & Mentis, 1985) Start av PRT (Natural Language Paradigm) (Koegel, O Dell & Koegel, 1987) Kjerneområder (pivotal) effektive i behandling (Koegel & Koegel, 1988)
PRT Forskning har vist effektiviteten av PRT; Ved Koegel Autism Center (UCSB) (Koegel, O Dell & Koegel, 1987; Koegel, Koegel, Surratt, 1992; Koegel, Koegel, Shoshan & McNerney, 1999; Koegel, Carter & Koegel, 2003; Koegel, Shirotova & Koegel, 2009; etc) Andre forskere (Nefdt, Koegel, Singer & Gerber, 2010; Laski, Charlop- Christy & Schreibman, 1988; Pierce & Schreibman, 1995; Thorp, Stahmer & Schreibman, 1995; Simpson, 2005; National Standards Project, 2009; BakerEriczén, Stahmer & Burns, 2007; Mohammadzaheri et al., 2014 )
Kjerneområder Kjerneområder (Pivotal areas) er områder som når man endrer disse, gjennom opplæring, fører til medfølgende endring i andre ofte uten spesifikk opplæring områder av fungering og respondering. (Koegel & Koegel, 2006)
Kjerneområder Motivasjon (Koegel & Egel, 1979; Koegel & Williams, 1980; Williams, Koegel & Egel, 1981; Dunlap, 1984; Koegel, Dyer & Bell, 1987) Respondere til sammensatte stimuli (Koegel & Schreibman, 1977) Initiativ (Koegel, Carter & Koegel, 2003) Self- management (Koegel, Koegel, Hurley & Frea, 1992)
Motivasjon PRT øker barnets motivasjon og læring gjennom Barnets valg (Koegel, Dyer & Bell, 1987) Blande vedlikeholdsoppgaver og nyinnlæring (Dunlap, 1984) Variasjon i oppgaver (Koegel & Egel, 1979) Direkte og naturlige forsterkere (Koegel & Williams, 1980) Forsterke forsøk (Koegel, O Dell & Dunlap, 1988)
Motivasjon i språkopplæring Oppmerksomhet Tydelighet Blande vedlikehold og nyinnlæring Valg og følge initiativ Delt kontroll Naturlige og direkte forsterkere Kontingente forsterkere Forsterkere på forsøk
Fremme suksess Tidlig og effektiv hjelp (prompt) Full verbal model Stille åpne spørsmål Tidsforsinkelse Selvstendig vs spontant
Respondere til sammensatte stimuli Respondere til sammensatte stimuli inkluderer å organisere opplæring slik at den inkluderer flere relevante komponenter ved stimuli
Større oppmerksomhet til omgivelsene Fremmer generalisering Kan forebygge selektivitet Øker fleksibilitet Respondere til sammensatte stimuli Støtter utviklingen av konsepter/begreper
Initiering Hva er det? Hvor er? Hvem er det sin? Hva skjedde/skjer? Se Hjelp
Sosiale initiativ Barn som følger den typiske utviklingen begynner med initiering tidlig (Koegel & Koegel, 2012). Na r barn er rundt et a r eller ett og et halvt a r gamle vil de fleste peke pa objekter og si «dæ?». Dette er en spesiefikk prompt for a fa voksne til a navnsette objektene. Dette kan stamme fra at foreldrene benytter seg av spørsma l som hva er det? na r de plukker opp et objekt for a lære barnet hva det heter. Dette er barnas første sprøsma lsform og den utvikles vanligvis sammen med deres første gruppe av ord.
Gjennom a stille spørsma l fa r barna oppmerksomhet av andre Tilgang pa informasjon som igjen kan gi tilgang pa forsterker De lærer de sosiale omra dene som ga r sammen med spra k som blir moddelert for dem Barna lærer ogsa den verbale fram og tilbake interaksjonen som er en viktig del av kreativ kommunikativ kompetanse A stille spørsma l er en essensiel del av a lære spra k, sosialisering, akademiske ferdigheter og er kritisk for forbedret «long- term outcome».
Hvor er.? Produserer generalisert tilegnelse av preposisjoner Eksempel Gjem potensielle forsterkere i, under, på osv.. Prompt Hvor er.? Responder med å fortelle barnet hvor potensielle forsterker befinner seg Barnet går og henter objektet
Hva er det? Øker ordforrådet Eksempel Pose/boks med leker barnet liker oppi Prompt Hva er det? Voksne benevner og gir leken Etter hvert bør barnet benevne Ukjent objekter tilføres gradvis
Hvem sin er det? Utvikler bruken av eiendomspronomen. Eksempel Plasser potensiell forsterker foran barnet og prompt barnet til å spørre hver er det sin? Responder med den er din Prompt den er min Barnet får tilgang til forsterker
Hva skjedde/skjer? Øker bruk av verb og bruk av fortid/nåtid. Eksempel Om barnet liker a leke med tog sa kan man bygge en togbane hvor en del av banen ikke er satt sammen. Prompt barnet til a si hva skjedde? na r toget kommer fram til den ødelagte delen. Responder med den gikk i stykker og ordne sa resten av togbanen. Barnet fa r leke videre.
Se Initierer oppmerksomhetssøkende fraser.! Eksempel: Finn leker og aktiviteter som barnet liker a leke med og prompt barnet til a si se til en annen person før barnet fa r fortsette a leke videre. Sykle, fiskespill, huske og lignende.
Hjelp Initierer assistanse søkende fraser. Eksempel Finn leker og aktiviteter som barnet trenger hjelp til å utføre Prompt hjelp Gi hjelp Prompt fading Såpebobler, krukker osv
Øker sosialisering Utvider kommunikasjonens funksjoner Støtter informasjonsinnhenting Reduserer utfordrende atferd Initiativ Forbedrer langtidsutkomme
Målsettinger Sosial samhandling I arbeid med styrking av sosial kompetanse er det sentralt med godt definerte og operasjonaliserte målsettinger Øke lengde på samhandling med jevnaldrende Øke variasjon Respondere på initiativ Ta initiativ Øke sosial kommunikasjon Generalisering av ferdigheter Øke nøyaktighet og hurtighet i kommunikasjon
Strategier for å øke sosialisering Motivasjon er grunnlaget Samarbeidsaktiviteter Gruppeaktiviteter Kameratsystemer Vise og dele Be om hjelp fra hverandre Samtaleopplæring Vennetreff Priming
Samarbeidsaktiviteter Valg av aktiviteter Motiverende aktiviteter Valg Nye, spennende aktiviteter Bygg gjerne på barnets interesser Alle må ha det gøy
Samarbeidsaktiviteter Forberedelse av aktiviteter Legg til rette for at alle må delta Sørg for delt kontroll over materiell og aktivitet Juster gjerne regler og struktur Deltagerne må være avhengig av hverandre for å gjennomføre aktiviteten
Samarbeidsaktiviteter Gjennomføring av aktiviteter Deltagerne bør kjenne til aktiviteten og materiell på forhånd En oversiktlig og tilpasset gruppe Tydelig og konkret gjennomgang av regler og forvetninger Lekk til rette for sosiale verbale initiativ og responser Fokus på kommentering Gi feedback til all deltagerne Prompting Promptfading
Samarbeidsaktiviteter Strategier for gjennomføring Ikke deltagende Vær nær, men ikke samhandle med Kun gi nødvendig prompt Skygging Nær når deltageren trenger hjelp Lengre unna når interaksjonen går av seg selv Gi like mye oppmerksomhet til alle deltagerne Sosial tilrettelegger Legg til rette for og prompt sosial interaksjon mellom deltagerne Overvåk Følg med på interaksjonen, ved stopp, gjenopptagelse, og fremdrift.
SELVORGANISERING
Selvorgansiering En strategi for å bedre ferdigheter eller redusere forstyrrende atferd gjennom å overvåke seg selv og modifisere egen atferd.
Hvorfor selvorganisering Fremmer integrering Overførerer kontrollen fra en voksen til barnet/eleven Minsker behovet for kontinuerlig veiledning av en voksen Øker selvstendighet Gir typisk en rask og substansiell endring
Selvorganisering For hvem? Tradisjonelt oppfattet som en kognitiv ferdigheter som forutsetter kognitiv fungering i eller i nærheten av normalområdet Forskning har vist at selvorganisering også kan etableres hos Individere med mild, moderat og alvorlig grad av utviklingshemming Individere med språkforstyrrelse og normal kognitiv fungering Individer med steretyp og forstyrrende atferd.
Selvorganisering Anvendelsesområder Øke forekomsten av Holde seg engasjert i hensiktsmessig atferd Sosiale ferdigheter Fleksibilitet Redusere forkomst av Forstyrrende atferd Selvstimulerende atferd
Selvorganisering Motivasjon er sentralt Valg Materiell Kontekst forsterkere
Selvorganisering Selvorganisering innebærer flere ferdigheter; Identifisere og diskriminere definert atferd Holde oversikt over og identifisere forekomst og/eller fravær av denne atferden Registrere forekomst Levere kontingent forsterkning til seg selv
Selvorganisering Implementering Forberedelser Opplæring i selvorganisering Etablere selvstendighet Generalisere
SAMTALE
Samtale opplæring Elementer i fokusere på; Stille spørsmål Kommentere Holde seg til temaet Flyt i samtalen Intonasjon Variasjon Inkludering av samtalepartner
Samtale opplæring Strategier i samtaleopplæring; Motivasjon Promptingprosedyrer Selvorganisering Videomodellering Videofeedback Selveveluering med video.
Videomodellering Motivasjon er sentralt Rutiner Påminnelser Modell i sosiale settinger Evaluering av egen innsats Av andre Av seg selv Ulike vinkler
Strukturen i læringsmuligheter Hver læringsmulighet i PRT vil ha følgende tre komponenter Foranledning: Et spørsmål, mulighet, tilbud eller instruksjon som den voksne gir til barnet og som barnet forventes å respondere til Atferd: Barnets respons Konsekvens: Den voksne gir en naturlig forsterker kontingent på barnets respons
Priming Barnet med autisme blir eksponert for aktiviteten før den gjennomføres sammen med andre/i barnehagen Sosiale initiativ Akademiske ferdigheter Leker Reduksjon av utfordrende atferd Samtaler Osv.
Takk Anne Ekrheim Marcus Hansen Mari Østgård Alvdis Roulund Koegel Autism Center, UCSB Bob Koegel Lynn Koegel Brittany Koegel Lizzy Ponder Kristin Weathly Prosjektet er finansiert av Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sør- Øst.