TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Spenningsoppgradering GNR. SE VEDLEGG, BNR. SE VEDLEGG Figur 1: Trasé sett fra grensa til Gjerstad mot NV.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Kragerø Gardsnavn: Gardsnummer: Flere gårdsnummer, se liste Bruksnummer: Flere bruksnummer, se liste Tiltakshaver: Adresse: Statnett Husebybakken 28 B, Oslo Navn på sak: Spenningsoppgradering Saksnummer: 11/2108 Registrering utført: 10-24.10.2011 Ved: Trond Vihovde og Stian Finmark Rapport utført: 25-28.10.2011 Ved: Stian Finmark Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: 1 kullmile ID148786 2 tufter ID148783 og 148784 1 steinbrudd ID148785 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 22 dager i felt, 3 dager forarbeid og 4 dager etterarbeid Antall dager i felt blei forkorta på grunn av meget lavt potensiale for funn i traséen. - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 10 Tidligere registrerte kulturminner... 14 ID 146130... 15 ID 146131... 15 STRATEGI OG METODE... 15 UNDERSØKELSEN... 16 Deltagere og tidsrom... 16 Prøvestikkene... 16 Automatisk freda kulturminner... 19 Nyere tids kulturminner... 19 Husmannsplass ved Lille Grøtvann ID148784... 20 Husmannsplass ved fikkjebakke ID148783... 20 Steinbrudd ID148785... 21 Kullmile ID148786... 21 KONKLUSJON... 22-2 -
Bakgrunn og sammendrag Planen går ut på å oppgradere eksisterende trasé mellom Kristiansand og Bamble fra 300 til 420 kv. Traséen mellom Kristiansand og fylkesgrense Telemark/Aust-Agder er allerede registrert, og det samme gjelder strekningen fra Waasjø i Kragerø til Bamble. Planområdet har en trasébredde på 60 meter og en lengde på ca 10,5 km. Registreringene som blei gjennomført besto av en overflateregistrering og prøvestikking. Det blei ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner i planområdet, men det blei funnet fire nyere tids kulturminner: to hustufter, ei kullmile og et steinbrudd. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. - 3 -
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -
Området Planområdet ligger i Kragerø kommune som ligger lengst sørvest i Telemark fylke. Traséen er 60 m bred og strekker seg ca 10,5 km fra fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Telemark (kommunegrense mellom Gjerstad og Kragerø) til Waasjø i Kragerø kommune. Området ligger i innlandet, og krysser flere mindre innsjøer og dalfører. Planområdets nordre ende ligger ca 1 mil nordvest for Kragerø sentrum. I tillegg til sjølve kraftlinjetraséen skal det anlegges adkomstveier til flere av mastepunktene. Disse veiene blei også registrert i denne sammenheng. Figur 3: Telemark fylke - 5 -
Figur 4: Kragerø kommune med planonmrådet - 6 -
Figur 5: Oversikt over planområdet med stedsnavn brukt i rapporten - 7 -
Figur 6: Detaljkart planområdets NØ-del - 8 -
Figur 7: Detaljkart planområdets SV-del - 9 -
TERRENGET Planområdet har et til dels kupert terreng, og består av mange tverrgående kløfter og lave åsrygger. Det er meget bløtt i mange av disse kløftene, og mye myrdannelser. Det er flere adkomstveier inn i planområdet i form av traktorveier og enkelte bilveier, noe som gjorde det enkelt å foreta registreringen i relativt korte etapper. Mesteparten av traséen er bevokst med blandingsskog, og enkelte steder vokser det mye eik, og på østsida av Storfiskvann vokser det en del barlind. Hele traséen løper gjennom utmark, med unntak av et kort strekk ved Plassen og ved en forlatt husmannsplass (ID148784) ved Lille Grøtvann, hvor det har vært dyrka mark eller i det minste slåttemark. I dag er området rundt Plassen og ved Lille Grøtvann stort sett gjengrodd med grantrær. Langs traséen er det hugget i forbindelse med rydding av linjene, og det er rydda i, så godt som, traséens totale bredde. Dette gjør at det er god oversikt i det meste av planområdet, men det felte tømmeret og kvistene ligger igjen på bakken og det kan være vanskelig å ta seg fram enkelte steder. Den nordøstre halvdelen av traséen er den mest kuperte delen av terrenget, og det er flere bratte skråninger og stup som er umulig å befare, og potensiale for funn i det bratteste terrenget er så lavt at det ikke ansees som nødvendig å klatre i disse skrentene. Den sørvestre halvdelen av traséen er til dels lettere å befare, og særlig de to kilometerne nærmest grensa mot Gjerstad. Strekningen mot Gjerstad er myrlendt, men ikke spesielt kupert. 2,5 km fra planområdets sørvest-ende krysser traséen E-18 og gamle sørlandske. Mange av områdene som ser flate ut på kart består av myr eller berg, og det var derfor mye lavere potensiale for funn enn tidligere antatt. Figur 8: Nordøstenden av traséen - 10 -
Figur 9: Småkupert terreng i traséen Figur 10: Bare knauser og mose i traséen - 11 -
Figur 11: Kløft på tvers av traséen Figur 12: Myrlendt og bratte skrenter i traséen - 12 -
Figur 13: Skrint og tverrgående dype kløfter Figur 14: Sørvestre del av traséen mot NØ - 13 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ingen tidligere registrerte kulturminner i traséen, men det ligger to steinalderlokaliteter øst for traséens nordlige ende. Disse lokalitetene blei registrert sommeren 2011 i forbindelse med prosjektet Nettforsterkning Grenland og har ID 146130 og 146131. Figur 15: Tidligere registrerte lokaliteter utafor traséen - 14 -
ID 146130 Beskrivelse: LokFR3. 2 positive prøvestikk (FRnr 4 og 5). Lokaliteten er naturlig avgrensa av berg i nord,sør og vest. Terrenget skråner lett mot sør. Terrengbeskrivelse: Vegetasjon består hovedsaklig av grantrær, lyng og noen løvtrær. Området er ellers lett kupert med mye berg i dagen. Orientering: Lokaliteten ligger orientert i nord-sør retning. Prosjekt: Nettforsterking Grenland 2011 ID 146131 Beskrivelse: 2 positive prøvestikk. flintavslag. lita flate, avgrensa naturlig av berg. Strategi og metode Det blei antatt at planområdet hadde høyt potensiale for steinalderlokaliteter ettersom det har leda mange fjordarmer inn i planområdet i eldre steinalder. I eldre steinalder var det vanlig å slå leir langs kysten, og da gjerne på tørre, såkalte sadelrygger og inne i viker. Det er i hovedsak avfallet etter redskapsproduksjon i stein man søker å finne, og den beste måten å søke etter denne typen lokaliteter er med prøvestikking (se nedafor). I tillegg til steinalder var det også potensiale for å finne spor etter bruk av utmarka i jernalder og middelalder, som jernvinne, kullgroper og fangstanlegg. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Vi begynte i den nordøstre enden av planområdet, og beveget oss sørover. Planområdet blei først befart og overflateregistrert. Under denne prosessen blei flater som egna seg for prøvestikking merka av på PDA og med håndholdt GPS. Nyeretids kulturminner og prøvestikk blei målt inn med håndholdt GPS. - 15 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Registreringa blei utført av Trond Vihovde (feltassistent) og Stian Finmark (feltleder) i tidsrommet 10.10.2011 til 24.10.10.2011. Forarbeidet blei utført av undertegnede 5.10.2011til 7.10.2011. Dette innebefatta opplasting av data til PDA, klargjøring av utstyr, produksjon av kart, uthenting av informasjon om planområdet og en kort befaring. Rapporten blei skrevet 25.10.2011 til 28.10.2011. Det var budsjettert med 3 dagsverk forarbeid, 36 dagsverk i felt og 9 dagers etterarbeid. I løpet av prosjektet blei det brukt 3 dagsverk på forarbeidet, 22 dagsverk i felt og 4 dagsverk på rapport. Feltarbeidet blei forkorta på grunn av at potensialet var mye lavere enn først antatt. Dette medførte også at rapportarbeidet blei forkorta, ettersom det ikke blei gjort funn av automatisk freda kulturminner. PRØVESTIKKENE Det blei tatt 61 prøvestikk på sju forskjellige flater. Den nordre flata, i nærheten av Waasjø, og flata rett vest for Plassen samt flata nærmest Lille Grøtvann blei sett på som flatene med størst potensial. På disse tre flatene blei det stukket tett, mens de andre flatene var relativt små og det blei derfor tatt få prøvestikk på disse. Figur 16: Flate hvor det blei prøvestukket, rett vest for Plassen - 16 -
Figur 17: Oversikt over prøvestikk - 17 -
Figur 18: Detaljkart over områdene som blei prøvestukket - 18 -
AUTOMATISK FREDA KULTURMINNER Det blei ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner i planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER Det blei funnet fire nyere tids kulturminner som ligger innafor planområdet: to husmannsplasser, et steinbrudd og ei kullmile. Disse blei innmålt som punktfiler med håndholdt GPS. Figur 19: Oversikt over nyere tids kulturminner - 19 -
HUSMANNSPLASS VED LILLE GRØTVANN ID148784 Tørrmurt kjeller med oppmurt pipe/grue. Murrestene tyder på at huset har målt ca 4x6 m, og murene er bevart i en høyde opp mot 80 cm. Tufta er sterkt overgrodd, og det er ikke noe moderne skrot synlig på overflate. Ved prøvestikk inne i tufta blei det påvist deler av en slipestein som kan ha vært brukt som bygningsmateriale. Figur 20: Husmannsplass ved Lille Grøtvann HUSMANNSPLASS VED FIKKJEBAKKE ID148783 Tørrmurt lav grunnmur på ca 5x5 m. Pipe og trapp er oppført i betong. Figur 21: Husmannsplass ved Fikkjebakke - 20 -
STEINBRUDD ID148785 Steinbrudd hvor det ser ut til å være tatt ut kvarts. Det ligger flere hauger med stein som er tatt ut fra bruddet. Rundt bruddet vokser det gran, og det er ingen synlige veier inn til bruddet. Bruddet ligger dog ikke langt fra skogsbilvei (ca 50 m sør for Lille Dammyrvei). Figur 22: Steinbrudd Figur 23: Avfallshaug ved steinbrudd KULLMILE ID148786 Sirkulær kullmile som måler ca 11 m i diameter og er ca 0,5 m høy. Det blei påvist store mengder med kull med jordboret. Den ligger helt inntil en bekk i sør, og sør for bekken leder traktorveien som er planlagt brukt i forbindelse med oppgraderinga av høyspentlinja. Kullmila blei ikke fotografert, ettersom den var overgrodd med trær og ikke ville vært synlig på bildet. - 21 -
Konklusjon Under den arkeologiske registreringa av 430 kv-trasé mellom Waasjø og Gjerstad, i Kragerø kommune i Telemark blei det ikke funnet automatisk freda kulturminner. Området blei overflateregistrert og prøvestukket. SKIEN 28.10.11... Feltleder Stian Finmark - 22 -