TEMARAPPORT. Konsekvensutredning kulturmiljø. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen

Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Konsekvensutredning kulturmiljø Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold

DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-livold, kommunedelplan Konsekvensutredning kulturmiljø Dato: 01.03.2015 Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Godkjent av: 2. utkast / offentlig ettersyn A054001_RAP 010_KU-Kulturmiljø Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen Kulturminneconsult AS v/liv Marit Rui Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS

3 INNHOLD FORORD 5 1 Sammendrag 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Metode 6 1.3 Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon 6 1.4 Konsekvensutredning 7 1.5 Konsekvenser i anleggsperioden 16 1.6 Avbøtende tiltak 16 2 Bakgrunn 18 2.1 Beskrivelse av tiltaket 18 3 Innledning 20 3.1 Utdrag fra planprogrammet 20 3.2 Influensområdet 20 3.3 Gjeldende rammer og premisser 20 4 Metode og datagrunnlag 21 4.1 Generelt 21 4.2 Kriterier for verdi 21 4.3 Kriterier for omfang 22 4.4 Kriterier for konsekvens 23 4.5 Avgrensing av temaet 24 5 Dagens situasjon 25 6 Alternativ 1 - Rød 26 6.1 Delområde 1 Døle bru - Vatne 26 6.2 Delområde 2 Skagestad - Aurebekk 28 6.3 Delområde 3 Mandalselva 31 6.4 Delområde 4 Håland 35 6.5 Delområde 5 Fasseland 39 6.6 Delområde 6 Vigeland 43 7 Alternativ 3 - Blå 48 7.1 Delområde 1 Døle bru - Vatne 48 7.2 Delområde 2 Skagestad - Aurebekk 48 7.3 Delområde 3 Mandalselva 50

4 7.4 Delområde 4 Håland 51 7.5 Delområde 5 Fasseland 53 7.6 Delområde 6 Vigeland 55 8 Alternativ 3 Grønn 57 8.1 Delområde 1 Døle bru - Vatne 57 8.2 Delområde 2 Skagestad - Aurebekk 57 8.3 Delområde 3 Mandalselva 59 8.4 Delområde 4 Håland 61 8.5 Delområde 5 Fasseland 62 8.6 Delområde 6 Vigeland 64 9 Samlet konsekvens 67 9.1 Alternativ 1 Rød 67 9.2 Alternativ 2 - Blå 68 9.3 Alternativ 3 - Grønn 69 9.4 Samlet alle alternativer 70 10 Konsekvenser i anleggsperioden 73 11 Avbøtende tiltak 74 11.1 Avbøtende tiltak i permanent situasjon 74 11.2 Avbøtende tiltak i anleggsperioden 74 12 Behov for supplerende undersøkelser 75 13 Kilder 76

5 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru-livold, og tar for seg temaet kulturmiljø i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Formålet med konsekvensutredningen ifølge plan- og bygningsloven 14-1 andre ledd er: "[ ] å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres." Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Ansvarlig for temautredning for tema kulturmiljø er Kulturminneconsult AS ved Liv Marit Rui. Mars 2015 Kristiansand

6 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i januar oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru- Livold, og det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan 2014-2023. Korridor for strekningen planlegges vedtatt innen 2015. 1.2 Metode Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesen metodikk for konsekvensanalyser (håndbok V172). Her vurderes områdets verdi opp mot tiltakets omfang til en samlet vurdering av tiltakets konsekvens. Planprogrammet har i tillegg beskrevet de viktigste forhold som skal vektlegges i planarbeidet for temaet. Utredningen skal redegjøre for hvilke verdifulle kulturmiljøer som blir berørt av de ulike alternativene. Det skal redegjøres for områdets kulturhistorie, hvilke kulturmiljøer som blir berørt, hva miljøene består av, hvilke tidsepoker de tilhører, samt en vurdering av de ulike kulturmiljøenes verdi. Kulturmiljøene skal avgrenses på kart med verdivurdering. Det skal videre vurderes og beskrives hvordan kulturmiljøene blir berørt av de ulike vegalternativene med kryssområder. Det skal blant annet redegjøres for hvordan anleggets utforming, linjeføring og skala påvirker kulturmiljøene. Ved å sammenholde kulturmiljøenes verdi med omfanget av tiltaket, skal det gjøres en samlet vurdering av de ulike alternativenes konsekvenser for temaet og hvilke alternativer som er dårligst og best for dette fagtemaet. Avbøtende tiltak som ikke inngår i tiltaket skal beskrives, men inngår ikke i den samlete vurderingen. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives i eget kapittel. 1.3 Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon Dagens E39 følger mer eller mindre samme trasé som Vestlandske hovedvei. I 1865 ble den lagt om enkelte steder, blant annet fra nordsiden til sørsiden av Fasselandsvannet. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei. Veien fulgte i hovedtrekk traséen som senere riksvei 40, dagens E39, følger. De største kulturminneverdiene er knyttet til Valand, Ime, Sandnes og Valle. Noen av miljøene vil ha større tåleevne enn andre med hensyn til det aktuelle tiltaket. Linjeføringen og utformingen av anlegget vil også ha betydning for vurdering av konsekvens. Planområdet er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Større sammenhengende jordbruksland finnes på Skagestad, Valand, Ime og langs elva nord i Holum, samt Håland/Hesland, Skogsfjord, Tredal og Valle/Vigeland. Mandal kommune ligger i grunnfjellsskjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Den eldre bebyggelsen i planområdet, spesielt våningshus, er bygd i sørlandsstil. De fleste bygdesamfunn i planområdet var først og fremst bondebygder helt opp mot våre dager. Men nærheten til havet, og den omfattende kontakten med utlandet som etter hvert oppsto, bidro til at det tidlig utviklet seg et allsidig næringsliv. Som eksempler kan nevnes fiske og hummerfangst, losing, sjøfart, sagbruksdrift, handel og båtbygging. Dette ble tidlig viktige sidenæringer til jordbruket.

7 1.4 Konsekvensutredning Verdi Tabell 1-1 Verdi Kulturmiljø Verdi Vurdering 1 Postveien Middels Representativ, men ikke lenger vanlig. Noen få korte strekninger bevart. Automatisk fredet. 2 Klemma Liten/ Liten til Opprinnelig kontekst, vanlig forekommende bygningsmiljø, våningshus kulturhistorisk betydning. 3 Olavskilde Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. 4 Vatne Middels Opprinnelig kontekst, vanlig forekommende bygnings-miljø med bygninger av kulturhistorisk betydning. Sagen fra 1600-tallet er sjelden. 5 Helle Liten/ Liten til Vanlig forekommende bygningsmiljø i opprinnelig kontekst med bygninger med kulturhistorisk betydning. 6 Fjell Liten Noe mangelfullt bygningsmiljø i opprinnelig kontekst med vanlig forekommende bygninger. 7 Skagestad Middels Opprinnelig kontekst med vanlig forekommende bygningsmiljø med bygninger med kulturhistorisk betydning. 8 Solheim med Mannevegen Liten/ Liten til Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Mannevegen er automatisk fredet. 9 Valand og fornminner Stor Tunformen er bevart og bygningsmiljøet med bygninger med stor kulturhistorisk betydning er representativt og et godt eksempel på bygninger fra de ulike periodene. Gravfeltene gir miljøet stor tidsdybde. 10 Skoie Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 11 Mannevegen Middels Hulvei, en av de gamle Harkmarkveiene, representativ. Automatisk fredet. 12 Vatnedal Liten/ til Vanlig forekommende bygningsmiljø med enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 13 Aurebekk Liten Bygningsmiljøet vanlig forekommende, med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet er fragmentert. 14 Håland Middels Bygningsmiljøet vanlig forekommende med enkelt-bygninger med kulturhistorisk betydning. Sjelden gammel og autentisk driftsbygning. 15 Ro Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 16 Storåker Liten/ Liten til Vanlig forekommende bygningsmiljø. Bygninger av noe kulturhistorisk betydning.

8 17 Linevollen Middels Gravfeltet og merkestein representative. Merkestein ikke lenger vanlig. fornminner og Lensmannskleiv 18 Haven Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 19 Stusvik Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 20 Øya Middels Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst. Våningshuset er atypisk og har kulturhistorisk betydning. 21 Støa Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 22 Greipsland Middels/stor til stor Bygningsmiljøet med opprinnelig tun gir en helhet og er et godt eksempel på epoken og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. 23 Vik fornminner Middels Representativt for epoken. Bosetningsområdene er automatisk fredet. Gml. Hus med kulturhistorisk betydning. 24 Sandnes Stor Bygningsmiljøet er sjeldent og våningshuset, som er fredet, har stor kulturhistorisk betydning. 25 Nedre Ime Middels Vanlig forekommende bygningsmiljøet med bygninger av kulturhistorisk betydning. Tunform intakt, skjemmende nyere utbygginger.vestlandske hovedvei er representativ for epoken, og fornminner gir miljøet tidsdybde. 26 Kanten Ime Liten/ Bygningsmiljøet vanlig forekommende, fortsatt lesbart som småbruk. Hasseldalen Liten til Bygningene begrenset kulturhistorisk betydning. Fornminnene er representative for perioden. 27 Langåsen fornminner Middels/stor til stor Representative for perioden, inngår i et miljø med stor tidsdybde. Enkelte av kulturminnene er sjeldne. Automatisk fredet (de fleste). 28 Vestre Håland Liten/ Liten til Representativt bygningsmiljø med vanlig forekommende enkeltbygninger, noen med kulturhistorisk betydning. 29 Kalvehaven Liten Representativt bygningsmiljø med vanlig forekommende enkeltbygninger. 30 Nordmannsheia Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. fornminner 31 Hesland I Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger med begrenset kulturhistorisk betydning. 32 Hesland II Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 33 Borgerhaugen Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. gravhaug 34 Rosseland Liten/ Liten til Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende med bygninger med en viss kulturhistorisk betydning. 35 Hesland Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. fornminner 36 Paradisheia Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. fornminner 37 Lia og fornminner Liten/ Liten til Bygningsmiljøet representativt for epoken og vanlig forekommende. Gravminnet er representativt for epoken og automatisk fredet. 38 Stekroken Liten Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 39 Storebekken Liten Miljøet er vanlig forekommende industriminner 40 Vestlandske hovedvei 1806 Middels/stor til stor Miljøet er godt bevart og et særlig godt eksempel på veger bygget i denne epoken.

9 41 Frostestad Liten Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 42 Postveien ved Hegrestad Middels Representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Kun noen få korte strekningen bevart. Automatisk fredet. 43 Ramsdalen Middels Bygningen er uvanlig og av kulturhistorisk betydning. 44 Bue Liten Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 45 Torp Liten Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 46 Vestlandske Middels Miljøet er godt bevart og representativt for epoken. hovedvei 1865 47 Fasseland I Middels Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 48 Fasseland II Middels Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 49 Fasseland III Middels Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 50 Klev Liten Bygningsmiljøet vanlig forekommende med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 51 Engedalen Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 52 Ponsen hytte Middels Kulturmiljøet er representativt for eoken. Slike gamle hytter er ikke lenger vanlige. 53 Torland Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 54 Trædal Middels Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. Den gamle postveien er automatisk fredet. 55 Kvernhusbakken Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. fornminner 56 Valle kirke og prestegård Stor Miljøet er et godt eksempel på epoken, og inneholder bygninger av stor arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Kirken er fredet. 57 Valle fornminner Middels/stor til stor Representativt og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Fornminnene er automatisk fredet. 58 Vallenes Vallemoen Liten Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger med begrenset kulturhistorisk betydning. 59 Kragstadmo Liten Vanlig forekommende bygningsmiljø med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 60 Vigeland Liten Miljøet ikke lenger i opprinnelig kontekst. Vanlig forekommende og representativt bygningsmiljø, bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning. 61 Livoll fornminner Middels/stor til stor Representativt og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Fornminnene er automatisk fredet. 62 Årekjerr Liten Bygningsmiljøet er representativt og bygningstypen er vanlig forekommende. 63 Hausnes Middels Representativt for epoken. Automatisk fredet. fornminner 64 Haugenes Liten Vanlig forekommende bygningsmiljø med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning.

10 65 Fardal Liten Vanlig forekommende bygningsmiljø med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Omfang Alternativ 1 Rød Tabell 1-2 Omfang og konsekvens alternativ 1 Rød Kulturmiljøer Omfang Vurdering Konsekvens 1-8, 10, 12-16, 18-24, 26, 28-30, 32-35, 37-43, 46-49, 51-52, 54-57, 59-60, 62, 64-65 Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 9 Valand Middels positivt Blir ikke direkte berørt. Ny E39 blir lagt utenom og fører til forbedring. Middels positiv (+ +) 11 Mannevegen Middels Deler av vegen gå tapt. Middels negativ (- -) 17 Linevollen fornminner og Lensmannsklev Stort Kulturmiljøet ligger midt i traseen for tilførselsvei og vil gå tapt. Middels til stor negativ (- -/- - -) 25 Nedre Ime Lite Tilførselsvei mellom gammel og ny E39 vil trolig ikke berøre gårdsbygningene eller Vestlandske hovedvei direkte, men miljøet ligger innenfor korridoren. Liten negativ (-) 27 Langåsen Middels Tilførselsveien går tvers gjennom kulturmiljøet. Deler av kulturmiljøet, blant annet en steinalderboplass nord for Langåsen, og trolig også et bosetningsområde på Ime. Middels negativ (- -) 31 Hesland I Lite Blir trolig ikke direkte berørt, men ligger innenfor korridoren. Del av kulturmiljøet kan gå tapt. Liten negativ (-) 36 Paradisheia gravfelt Stort Ligger i/ved traseen. Blir trolig ødelagt. Middels til stor negativ (- -/- - -) 44 Bue Middels Blir ikke direkte berørt, men alternativet vil komme rett foran kulturmiljøet og forringe dette. Liten negativ (-) 45 Torp Stort Ligger midt i traseen og vil bli ødelagt. Liten negativ (-)

11 50 Klev Stort Ligger innenfor kryssområdet og kan gå tapt. Liten negativ (-) 53 Torland Stort Ligger midt i traseen og vil bli ødelagt. Liten negativ (-) 58 Vallenes og Vallemoen Stort Alternativet går på bro rett over kulturmiljøet, som vil gå tapt. Liten negativ (-) 61 Livoll fornminner Middels Deler av kulturmiljøet vil trolig gå tapt. Mest utsatt er rester av en gravrøys. Middels negativ (- -) 63 Hausnes Stort Kulturmiljøet vil trolig bli ødelagt. Middels til stor negativ (- -/- - -) Figur 1-1 Merkestein ved Lensmannsklev, del av kulturmiljø 17

12 Alternativ 2 Blå Tabell 1-3 Omfang og konsekvens alternativ 2 Blå Kulturmiljøer Omfang Vurdering Konsekvens 1-8, 10-24, 26, 28-37, 40-43, 45-49, 51-52, 54-57, 59-60, 62, 64-65 Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 9 Valand Middels positivt Blir ikke direkte berørt. Ny E39 blir lagt utenom og fører til forbedring. Middels positiv (+ +) 25 Nedre Ime Lite Tilførselsvei mellom gammel og ny E39 vil trolig ikke berøre gårdsbygningene eller Vestlandske hovedvei direkte, men miljøet ligger innenfor korridoren. Liten negativ (-) 27 Langåsen Middels Tilførselsveien går tvers gjennom kulturmiljøet. Deler av kulturmiljøet, blant annet en steinalderboplass nord for Langåsen, og trolig også et bosetningsområde på Ime. Middels negativ (- -) 38 Stekroken Stort Miljøet ligger innenfor korridoren og vil trolig gå tapt. Liten negativ (-) 39 Storebekken industrimmer Stort Ligger midt i traseen og blir ødelagt. Liten negativ (-) 44 Bue Lite Blir ikke direkte berørt, men alternativet vil komme nærmere kulturmiljøet og forringe dette noe. Ubetydelig til liten negativ (0/-) 50 Klev Stort Ligger midt i kryssområdet og vil gå tapt. Liten negativ (-) 53 Torland Lite Ny korridor går på sørsiden av kulturmiljøet, som trolig ikke blir direkte berørt. Imidlertid får miljøet nå vei på begge sider, noe som forringer miljøet noe. Ubetydelig til liten negativ (0/-) 58 Vallenes og Vallemoen Stort Alternativet går på bro rett over kulturmiljøet, som vil gå tapt. Liten negativ (-) 61 Livoll fornminner Middels Deler av kulturmiljøet vil trolig gå tapt. Mest utsatt er rester av en gravrøys. Middels negativ (- -) 63 Hausnes Stort Kulturmiljøet vil trolig bli ødelagt. Middels til stor negativ (- -/- - -)

13 Figur 1-2 Nedre Ime (kulturmiljø 25) med Vestlandske hovedvei til venstre. Langåsen (kulturmiljø 27) i bakgrunnen. Figur 1-3 Valand, kulturmiljø 9. Våningshus med eldste del fra 1500-tallet.

14 Alternativ 3 Grønn Tabell 1-4 Omfang og konsekvens alternativ 3 Grønn Kulturmiljøer Omfang Vurdering Konsekvens 1-7, 10-22, 24, 26, 28-37, 40-49, 53-58, 60, 62, 64-65 Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 8 Solheim med Mannevegen Middels Deler av kulturmiljøet, Mannevegen med steinhellebru, vil trolig gå tapt. Liten til (-/- -) 9 Valand Middels positivt Blir ikke direkte berørt. Ny E39 blir lagt utenom og fører til forbedring. Middels positiv (+ +) 23 Vik fornminner Stort Alternativet krysser rett over fornminneområdet. Kryss medfører at hele miljøet kan gå tapt. Middels til stor negativ (- -/- - -) 25 Nedre Ime Lite Tilførselsvei mellom gammel og ny E39 vil trolig ikke berøre gårdsbygningene eller Vestlandske hovedvei direkte, men miljøet ligger innenfor korridoren. Liten negativ (-) 27 Langåsen Middels Tilførselsveien går tvers gjennom kulturmiljøet. Deler av kulturmiljøet, blant annet en steinalderboplass nord for Langåsen, og trolig også et bosetningsområde på Ime. Middels negativ (- -) 38 Stekroken Stort Ligger i korridoren og går trolig tapt. Liten negativ (-) 39 Storebekken industriminner Stort Ligger i korridoren og går trolig tapt. Liten negativ (-) 50 Klev Stort Ligger innenfor kryssområdet og kan gå tapt. Liten negativ (-) 51 Engedal Lite Korridoren tangerer kulturmiljøet. Blir trolig ikke direkte berørt. Ubetydelig til liten negativ (0/-) 52 Ponsen hytte Stort Ligger midt i korridoren og vil gå tapt. Middels til stor negativ (- -/- - -) 59 Kragstadmo Middels Deler av kulturmiljøet ligger i korridoren og alternativet vil gå på bro like ved. Deler av miljøet kan bli skadet/gå tapt. Liten negativ (-)

15 61 Livoll fornminner Middels Deler av kulturmiljøet vil trolig gå tapt. Mest utsatt er rester av en gravrøys. Middels negativ (- -) 62 Årekjerr Stort Kulturmiljøet ligger midt i korridoren og vil trolig gå tapt. Liten negativ (-) 63 Hausnes Stort Kulturmiljøet vil trolig bli ødelagt. Middels til stor negativ (- -/- - -) Sammenstilling delstrekning 1 Døle bru - Reibakken Det er stor forskjell på de tre alternativene, både i antall konflikter og konfliktgrad. Alternativ 1 Rød har seks konflikter og alternativ 3 Grønn har syv, mens alternativ 2 Blå bare har fire konflikter. Felles for alle tre alternativer er at det er positivt for kulturmiljø 9 Valand. Ny tilførselsvei fra ny E39 ved Mandalselva og ned til Ime har like konflikter for kulturmiljø 25 Nedre Ime og kulturmiljø 27 Langåsen. Disse er dermed ikke egnet til skille på alternativene. Alternativ 1 Rød har i tillegg tre konflikter av til stor alvorlighetsgrad, alle med automatisk fredete kulturminner (kulturmiljøene 11, 17 og 36) i tillegg til en mindre konflikt. Alternativ 2 Blå har kun to mindre konflikter, mens alternativ 3 Grønn har en alvorlig konflikt og tre mindre, hvor de to alvorligste er med automatisk fredete kulturminner. Alternativ 2 Blå kommer klart best ut. Sett i forhold til det totale antall kulturmiljøer er likevel ikke delstrekning 1 mer konfliktfylt enn en kan forvente, og forskjellene mellom alternativ 1 Rød og alternativ 3 Grønn er ikke store. Tabell 1-1 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for delstrekning 1 Kulturmiljø Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 1 (Døle bru - Reibakken) Middels negativ konsekvens (- -) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (- -) Rangering delstrekning 1 (Døle bru - Reibakken) 2 1 3 Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Sammenstilling delstrekning 2 Reibakken - Livold Innenfor delstrekning 2 er det enkelte kulturmiljøer som kommer ut for alle alternativene, og som derfor ikke er egnet til å skille mellom disse. Det gjelder kulturmiljø 50 Klev, som blir liggende i kryssområdet ved Reibakken. Selv om det er forskjeller på i hvor stor grad kulturmiljøet blir skadet eller ødelagt avhengig av valg av alternativ og kombinasjonsalternativer, er ikke dette egnet til å skille ut hvilket alternativ totalt sett som er best eller dårligst. I tillegg blir flere kulturmiljøer innenfor delområde 6 berørt av samtlige alternativer. Disse er derfor heller ikke egnet til å skille mellom alternativene. Det gjelder kulturmiljøene 58/59 Vallenes/Kragstadmo, 61 Livoll og 63 Hausnes. De to sistnevnte er automatisk fredet.

16 Ser en bort fra de felles konfliktene, er det likevel forskjeller. Alternativ 1 Rød har mange små konflikter som rammer flere er. Alternativ 3 Grønn har en mindre og en større konflikt, mens alternativ 2 Blå også på denne delstrekningen kommer best ut med bare to svært små konflikter. Om en kombinerer de to delstrekningene er det likevel slik at mange små konflikter langs ett alternativ kan føre til forverring totalt sett og kanskje være verre enn et alternativ med en større konflikt. Uansett kommer alternativ 2 Blå klart bedre ut enn de andre alternativene. Tabell 1-2 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for delstrekning 2 Kulturmiljø Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 2 (Reibakken Livold) Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Middels negativ konsekvens (- -) Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Rangering delstrekning 2 (Reibakken Livold) 3 1 2 Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei 1.5 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsperioden kan utgjøre en fare for flere av kulturmiljøene. Imidlertid er det ikke noen konsekvenser for disse dersom en setter inn avbøtende tiltak, se pkt.1.6. 1.6 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i permanent situasjon Det er kun for alternativ 3, kulturmiljø 17 Linevollen gravfelt og merkestein ved Lensmannsklev at det er aktuelt med permanent avbøtende tiltak. Merkesteinen, som i dag står i krysset, bør flyttes. Avbøtende tiltak i anleggsperioden For enkelte kulturmiljøer med automatisk fredete kulturminner innenfor korridoren, er det mulig at disse ikke blir direkte berørt, eller at deler av det ikke blir berørt. Disse bør sikres ved for eksempel inngjerding i anleggsfasen. Dette gjøres i samråd med fylkeskommunen. Alternativ 1 Rød: Kulturmiljø 11 Mannevegen. Her vil alternativet fjerne deler av veien. Resterende veistrekninger på begge sider av dagens fylkesvei bør inngjerdes i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 17 Linevollen gravfelt og merkestein ved Lensmannsklev. Dersom gravfeltet ikke blir direkte berørt, bør dette sikres i anleggsfasen. Kulturmiljø 27 Lagåsen inneholder flere automatisk fredete kulturminner. De kulturminnene som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 61 Livoll fornminner. Deler av kulturmiljøet blir direkte berørt. De kulturminnene som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader.

17 Alternativ 2 Blå: Kulturmiljø 27 Lagåsen inneholder flere automatisk fredete kulturminner. De kulturminnene som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 61 Livoll fornminner. Deler av kulturmiljøet blir direkte berørt. De kulturminnene som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader. Alternativ 3 Grønn: Kulturmiljø 8 Solheim med Mannevegen. Her går alternativet på bru tvers over Mannevegen med steinhellebru. Dersom den ikke blir direkte berørt, bør området inngjerdes i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 27 Lagåsen inneholder flere automatisk fredete kulturminner. De kulturminnene som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader. Kulturmiljø 61 Livoll fornminner. Deler av kulturmiljøet blir direkte berørt. De kulturminnene som ikke blir direkte berørt, bør sikres i anleggsfasen for å unngå skader.

18 2 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan 2014-2023. Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, innkomne merknader til planprogrammet og skisserte veglinjer, ble planprogrammet vedtatt i hhv. Mandal kommune 16.01.2014/ 04.09.2014 og Lindesnes kommune 23.01.2014. Dette danner grunnlaget for konsekvensutredningen. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trase fra Døle bru i øst til Livold i vest. Ny E39 Ny E39 planlegges etter dimensjoneringsklasse H8, basert på skiltet hastighet 110 km/t. Det er lagt vekt på å ikke benytte minimumskurvatur. Kryssutforming og kryssplassering er også tilpasset dette. Samlet vegbredde er 20 m, med kjørefeltbredder på 3,5 m og 2 m midtdeler med rekkverk. Denne dimensjoneringsklassen forutsetter at kryss utformes planskilt, og de bør ha minst 3 km avstand imellom. Avkjørsler tillates ikke. Gang-/sykkeltrafikk skal ikke legges langs en slik veg, men gående/syklende skal ha et tilbud i forbindelse med lokalt vegnett. For kollektivtrafikk tillates ikke busslommer langs hovedvegen, disse skal plasseres i forbindelse med kryss. Det legges også opp til innfartsparkering ved kryssene, for å tilrettelegge for overgang mellom lokal busstransport og ekspressbuss, og mellom bil/sykkel og ekspressbuss. Det legges ikke opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen.

19 Det vil bli flere tunneler på strekningen, uansett hvilket alternativ som velges. Tunnelene bygges med to separate løp, etter tunnelklasse E ( 2 x T9,5 ) i henhold til Statens vegvesens håndbok N500. Tilførselsvei fra ny E39 til Mandal øst Det anlegges en helt ny forbindelse mellom Mandal/dagens E39 og fram til kryssene øst for Mandalselva. Denne vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H5, med skiltet hastighet 80-90 km/t. Samlet vegbredde er 12,5 m, med 1 m midtdeler med rekkverk.kryss etableres som rundkjøring eller T-kryss, det legges ikke opp til planskilte kryss. Avkjørsler tillates ikke på denne vegen. Tilbud til gående/syklende legges langs lokalt vegnett, det vil si i hovedsak langs den eksisterende Holumsveien langs Mandalselva. Omlegging av gammel E39 Dagens E39 opprettholdes i hovedsak som i dag i hele planområdet. På enkelte partier må det imidlertid påregnes at den må legges om for å gi plass til ny E39. 2.1.1 Anleggsfasen Anleggsveier o.l. tenkes i størst mulig grad plassert innenfor framtidig veiareal / berørt sideareal for å begrense tiltakets omfang. For riggområder, midlertidige deponier, massetak, områder for bearbeiding av masser m.m., så ser man for seg å bruke de framtidige kryssområdene. Korridorene som er vist på Figur 2-1 er 200 m (minst) og SVV mener at dette også er dekkende for disse midlertidige inngrepene. Nødvendige avbøtende tiltak som følge av tiltak i anleggsfasen omtales under det respektive fagtema som blir berørt. 2.1.2 0-alternativet Alternativ 0 (referansealternativet) innebærer å beholde dagens E39, men med forventet trafikkutvikling fram mot 2021. I tillegg til trafikkøkning inngår vedtatte utbygginger som forventes fullført innen 2021. Følgende tiltak inngår i 0-alternativet: GSV langs fv. 455 fra Ime mot Holum, ca. 1,6 km Ny E39 90 km/t med midtdeler fra Livold og opp til rundkjøring ved Fardal, inkl. rundkjøring på Livold og bru over Tarvannet (ca. 2 km i alt). Referansesituasjonen har per definisjon konsekvens lik 0.

20 3 Innledning 3.1 Utdrag fra planprogrammet I fastsatt planprogram er utredningsbehovet for kulturmiljø definert slik: " Utredningen skal redegjøre for hvilke verdifulle kulturmiljøer som blir berørt av de ulike alternativene. Det skal redegjøres for områdets kulturhistorie, hvilke kulturmiljøer som blir berørt, hva miljøene består av, hvilke tidsepoker de tilhører, samt en vurdering av de ulike kulturmiljøenes verdi. Kulturmiljøene skal avgrenses på kart med verdivurdering. Det skal videre vurderes og beskrives hvordan kulturmiljøene blir berørt av de ulike vegalternativene med kryssområder. Det skal blant annet redegjøres for hvordan anleggets utforming, linjeføring og skala påvirker kulturmiljøene. Ved å sammenholde kulturmiljøenes verdi med omfanget av tiltaket, skal det gjøres en samlet vurdering av de ulike alternativenes konsekvenser for temaet og hvilke alternativer som er dårligst og best for dette fagtemaet. Avbøtende tiltak som ikke inngår i tiltaket skal beskrives, men inngår ikke i den samlete vurderingen. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives i eget kapittel." 3.2 Influensområdet Influensområdet strekker seg videre ut over planområdet, og omfatter de områdene som kulturmiljøene inngår som en naturlig del av. Influensområdet strekker seg derfor i lengderetningen fra Døle bru til Livold. Videre området mellom Helle og Langeland og nåværende E39, området mellom Håland og Holte, området mellom Sjølingstad og Fasseland, Trædalsområdet samt Vigeland. 3.3 Gjeldende rammer og premisser Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde-, opplevelse- og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn (Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste). Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. I 2004-2005 ble Stortingsmeldingen Leve med kulturminner utgitt. Flere Stortingsmeldinger har siden fulgt opp målsetningene for kulturminneforvaltningen. Følgende overordnete mål kan sammenfattes: unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping

21 4 Metode og datagrunnlag 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av omfang (positivt eller ) det planlagte tiltaket medfører. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for de temaspesifikke verdiene. Konsekvensen er basert på en syntes av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som foreslås skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. 4.2 Kriterier for verdi Tabell 4-1 Verdikriterier for kulturmiljø (Statens vegvesen, HbV712).

22 Liten Middels Stor Figur 4-1 Skala for verdivurdering. (Statens vegvesen, HbV712). 4.3 Kriterier for omfang Figur 4-2 Skala for omfangsvurdering. (Statens vegvesen, håndbok V712)

23 4.4 Kriterier for konsekvens Figur 4-3 Konsekvensvifte. Syntese av verdi og omfang gir konsekvensgraden (Statens vegvesen, HbV712). Konsekvensvifta brukes for å sammenstille verdien i et område med omfanget av det alternative tiltaket. Verdi-linjalen utgjør x-aksen i vifta, og omfang-linjalen utgjør y-aksen. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens ( ).

24 Figur 4-4 Skisse av sammenstilling av delområder og rangering av alternativene 4.5 Avgrensing av temaet I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av temaet landskapsbilde og/eller nærmiljø. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges. Det er landskapets historiske innhold, den kulturhistoriske betydningen, som vektlegges under temaet kulturmiljø, mens det visuelle vektlegges under landskapsbilde. Det samme gjelder en type kulturminner, som en gruppe knytter identitet til, det behandles under temaet nærmiljø, mens det kulturhistoriske aspekt vektlegges under kulturmiljø.

25 5 Dagens situasjon Dagens E39 følger mer eller mindre samme trasé som Vestlandske hovedvei. I 1865 ble den lagt om enkelte steder, blant annet fra nordsiden til sørsiden av Fasselandsvannet. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei. Veien fulgte i hovedtrekk traséen som senere riksvei 40, dagens E39, følger. De største kulturminneverdiene er knyttet til Valand, Ime, Sandnes og Valle. Noen av miljøene vil ha større tåleevne enn andre med hensyn til det aktuelle tiltaket. Linjeføringen og utformingen av anlegget vil også ha betydning for vurdering av konsekvens. Planområdet er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Større sammenhengende jordbruksland finnes på Skagestad, Valand, Ime og langs elva nord i Holum, samt Håland/Hesland, Skogsfjord, Tredal og Valle/Vigeland. Mandal kommune ligger i grunnfjellsskjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Den eldre bebyggelsen i planområdet, spesielt våningshus, er bygd i sørlandsstil. De fleste bygdesamfunn i planområdet var først og fremst bondebygder helt opp mot våre dager. Men nærheten til havet, og den omfattende kontakten med utlandet som etter hvert oppsto, bidro til at det tidlig utviklet seg et allsidig næringsliv. Som eksempler kan nevnes fiske og hummerfangst, losing, sjøfart, sagbruksdrift, handel og båtbygging. Dette ble tidlig viktige sidenæringer til jordbruket. Figur 5-1 Vestlandske hovedvei ved Fasselandsvannet. Legg merke til årstallet 1865 som er hugget inn i fjellet.

26 6 Alternativ 1 - Rød 6.1 Delområde 1 Døle bru - Vatne 6.1.1 Beskrivelse av området Delområdet omfatter området mellom Døle bru og Skagestadvannet, mellom E39 og Djupdalsbekken. Området preges av skog og er relativt kupert, med enkelte gårdsbruk innimellom. Vestlandske hovedvei går gjennom området fra Døle bru til Vatne. Innenfor dette delområdet er det 6 kulturmiljøer. I tillegg til Vestlandske hovedvei finnes også rester etter Postveien. Ellers finnes en tradisjonslokalitet i området, en Olavskilde. Figur 6-1 Våningshus fra 1800-tallet på Austre Vatne Figur 6-2 Delområde 1 med kulturmiljøene

27 6.1.2 Verdivurdering Tabell 6-1 Verdivurdering av område 1. Verdivurdering: Influensområde Kulturmiljø Verdi Vurdering 1 Postveien Liten Middels Stor 2 Klemma Liten Liten Middels Middels Stor Stor 3 Olavskilde Liten Middels Stor 4 Vatne Liten Middels Stor 5 Helle Liten Middels Stor Liten Middels Stor 6 Fjell Liten Middels Stor Representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Det er bevart noen få korte strekningen av den gamle rideveien her og der. Automatisk fredet. Miljøet ligger i opprinnelig kontekst med et bygningsmiljø som er vanlig forekommende. Våningshuset har en viss kulturhistorisk betydning i kraft av sin alder. Representativt for epoken, og det knytter seg tro/tradisjon til lokaliteten. Det er automatisk fredet. Opprinnelig kontekst med vanlig forekommende bygningsmiljø, inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning. Sagen fra 1600-tallet er sjelden. Vanlig forekommende bygningsmiljø i opprinnelig kontekst med bygninger med kulturhistorisk betydning. Noe mangelfullt bygningsmiljø i opprinnelig kontekst med vanlig forekommende bygninger. 6.1.3 Omfang Ingen av kulturmiljøene blir direkte berørt. Tabell 6-2 Tabell over omfang med konsekvens for område 1. Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 1 Postveien Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 2 Klemma Liten Liten til til Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 3 Olavskilde Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 4 Vatne Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0)

28 5 Helle Liten Liten til til Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 6 Fjell Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 6.1.4 Konsekvenser Ingen konflikter med kulturmiljøer. Samlet konsekvens for delområde 1 vil bli ubetydelig (0). 6.2 Delområde 2 Skagestad - Aurebekk 6.2.1 Beskrivelse av området Delområdet omfatter området mellom Skagestad og Aurebekkvatnet, mellom E39 og Skipeheia. Området preges av de flate slettene ved Skagestadvannet. Her finnes flere er. Vestre del av området er mer kupert. Her finnes også rester etter eldre veier, som Postveien og Mannevegen, sistnevnte var en av Harkmarkveiene og er stedvis en hulvei, med en steinhellebru. Det er totalt 10 kulturmiljøer innenfor delområdet. Foto av kulturmiljø 9, Valand, se fig. 1-3. Figur 6-3 Delområde 2 med kulturmiljøene

29 6.2.2 Verdivurdering Tabell 6-3 Verdivurdering av område 2. Verdivurdering: Influensområde Kulturmiljø Verdi Vurdering 7 Skagestad Liten Middels Stor Opprinnelig kontekst med vanlig forekommende bygningsmiljø med bygninger med kulturhistorisk betydning. 8 Solheim med Mannevegen Liten Middels Stor Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Mannevegen er automatisk fredet. 9 Valand og fornminner Liten Middels Stor Tunformen er bevart og bygningsmiljøet med bygninger med stor kulturhistorisk betydning er representativt og et godt eksempel på bygninger fra de ulike periodene. Gravfeltene gir miljøet stor tidsdybde. 10 Skoie Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 11 Mannevegen Liten Middels Stor Representativ for de gamle Harkmarkveiene. Automatisk fredet. 12 Vatnedal Liten Middels Stor Liten Middels Stor 13 Aurebekk Liten Middels Stor 14 Håland Liten Middels Stor 15 Ro Liten Middels Stor Vanlig forekommende bygningsmiljø med enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. Vanlig forekommende som inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet er fragmentert. Enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning, en svært gammel og autentisk driftsbygning. Vanlig forekommende bygningsmiljø. 16 Storaker Liten Middels Stor Liten Middels Stor Inneholder bygninger av noe kulturhistorisk betydning.

30 6.2.3 Omfang Deler av ett kulturmiljø, Mannevegen, en gammel fredet vei, vil gå tapt. At ny vei legges utenom Valand er positivt for det kulturmiljøet. Kulturmiljø 9 Valand med fornminner: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kulturmiljø 11 Mannevegen: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Tabell 6-4 Tabell over omfang med konsekvens for område 2. Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 7 Skagestad Middels Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 8 Solheim med Mannevegen Liten til Liten til Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 9 Valand og fornminner Stor Middels positivt Blir ikke direkte berørt. Ny E39 blir lagt utenom og fører til forbedring. Middels positiv (+ +) 10 Skoie Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 11 Mannevegen Middels Middels Deler av veien vil gå tapt. Middels negativ (- -) 12 Vatnedal Liten Liten til til Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 13 Aurebekk 14 Håland 15 Ro Liten Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) Liten Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 16 Storaker Liten til Liten til Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0)

31 6.2.4 Konsekvenser Alternativet går utenom Valand, som er positivt for kulturmiljøet. Dette oppveier til dels at deler av en gammel vei går tapt. Samlet konsekvens for delområde 2 blir liten negativ (-). 6.3 Delområde 3 Mandalselva 6.3.1 Beskrivelse av området Delområde 3 omfatter området langs Mandalselva, fra E39 til Langeland. Området langs elva har flatere partier, og særlig på Ime er det en stor flat slette, godt egnet for jordbruk. Slettene er omkranset av fjell og skog. På Ime er mye av området i dag bebygd og utgjør et tettsted. Det er 12 kulturmiljøer innenfor delområdet. Foto av kulturmiljøene 17 og 25, Linevollen og Ime, se foto fig. 1-1 og 1-2. Figur 6-4 Delområde 3 med kulturmiljøene

32 6.3.2 Verdivurdering Tabell 6-5 Verdivurdering av område 3. Verdivurdering: Influensområde Kulturmiljø Verdi Vurdering 17 Linevollen fornminner og Lensmannsklev Liten Middels Stor Gravfeltet og merkestein representative. Merkestein ikke lenger vanlig. 18 Haven Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 19 Stusvik Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 20 Øya Liten Middels Stor 21 Støa Liten Middels Stor Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst. Våningshuset er atypisk og har kulturhistorisk betydning. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. 22 Greipsland Liten Middels til stor Stor Bygningsmiljøet med opprinnelig tun gir en helhet og er et godt eksempel på epoken og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. 23 Vik bosetningsområde Liten Middels Stor Automatisk fredete fornminner, samt våningshus fra siste del av 1700-tallet. 24 Sandnes Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er sjeldent og våningshuset, som er fredet, har stor kulturhistorisk betydning. 25 Nedre Ime Liten Middels Stor Vanlig forekommende bygningsmiljøet med bygninger av kulturhistorisk betydning. Tunform intakt, skjemmende nyere utbygginger. Vestlandske hovedvei er representativ for epoken, og fornminner gir miljøet tidsdybde. 26 Kanten, Ime, Hasseldalen er Liten Middels Stor Liten Middels Stor Bygningsmiljøet vanlig forekommende, fortsatt lesbart som småbruk. Bygningene begrenset kulturhistorisk betydning. Fornminnene er representative for perioden.

33 27 Langåsen fornminner Liten Liten Middels Middels Stor Representative for perioden, inngår i et miljø med stor tidsdybde. Enkelte av kulturminnene er sjeldne. Automatisk fredet (de fleste). 62 Årekjerr Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er representativt og bygningstypen er vanlig forekommende. Figur 6-5 Kulturmiljø 23 Vik bosetningsområde 6.3.3 Omfang Tre av kulturmiljøene blir direkte berørt, det gjelder fornminner på Linevollen og på Ime. I tillegg vil en merkestein kunne gå tapt. Avbøtende tiltak kan gjøres for merkesteinen ved å flytte denne. Kulturmiljø 17 Linevollen gravfelt og Lensmannsklev merkestein: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt

34 Kulturmiljø 25 Nedre Ime med Vestlandske hovedvei: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kulturmiljø 27 Langåsen fornminner: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Tabell 6-6 Tabell over omfang med konsekvens for område 3. Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 17 Linevollen fornminner og Lensmannsklev Middels Stort Kulturmiljøet ligger midt i traseen for tilførselsvei og vil gå tapt. Middels til stor negativ (- -/- - -) 18 Haven 19 Stusvik 20 Øya 21 Støa Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Liten Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) Liten Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 22 Greipsland Middels til stor Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 23 Vik fornminner 24 Sandnes Middels Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) Stor Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 25 Nedre Ime Middels Lite Tilførselsvei mellom gammel og ny E39 vil trolig ikke berøre gårdsbygningene eller Vestlandske hovedvei direkte, men miljøet ligger innenfor korridoren. Liten negativ (-) 26 Kanten, Ime og Hasseldalen er Liten til Liten til Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0)

35 27 Langåsen fornminner Middels til stor Middels Tilførselsveien går tvers gjennom kulturmiljøet. Deler av kulturmiljøet, blant annet en steinalderboplass nord for Langåsen, og trolig også et bosetningsområde på Ime. Middels negativ (- -) 62 Årekjerr Liten Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 6.3.4 Konsekvenser Både på Linevollen og Ime går fornminner tapt, i tillegg til at Nedre Ime og Merkesteinen blir berørt. Samlet vurdering for delområde 3 blir derfor negativ (- -). 6.4 Delområde 4 Håland 6.4.1 Beskrivelse av området Delområde 4 omfatter platået Håland-Hesland, samt området langs Storebekken, som renner fra Isungstadvannet til Skogsfjorden. Hålandsområdet utgjør en relativt flat slette med hovedsakelig gårdsbruk og dyrket mark. Her er flere kulturmiljøer med fornminner. Området langs Storebekken ligger øst for kryssområdet ved Reibakken og er derfor innenfor delstrekning 1 Døle bru Reibakken. Delområdet inneholder 12 kulturmiljøer. Figur 6-6 Delområde 4 med kulturmiljøene

36 Figur 6-7 Gravhauger på Hesland 6.4.2 Verdivurdering Tabell 6-7 Verdivurdering av område 4. Verdivurdering: Influensområde Kulturmiljø Verdi Vurdering 28 Vestre Håland Liten Middels Stor Liten Middels Stor Representativt bygningsmiljø med vanlig forekommende enkeltbygninger, noen med kulturhistorisk betydning. 29 Kalvehaven Liten Middels Stor Representativt bygningsmiljø med vanlig forekommende enkeltbygninger. 30 Normannsheia fornminner Liten Middels Stor Representativt for epoken. Automatisk fredet. 31 Hesland I Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger med begrenset kulturhistorisk betydning.

37 32 Hesland II Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger med begrenset kulturhistorisk betydning. 33 Borgerhaugen gravhaug Liten Middels Stor Representativt for epoken. Automatisk fredet. 34 Rosseland Liten Middels Stor Liten Middels Stor Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende med bygninger med en viss kulturhistorisk betydning. 35 Hesland fornminner Liten Middels Stor Representativt for epoken. Automatisk fredet. 36 Paradisheia fornminner Liten Middels Stor Representativt for epoken. Automatisk fredet. 37 Lia og fornminne Liten Middels Stor Liten Middels Stor Bygningsmiljøet representativt for epoken og vanlig forekommende. Gravminnet er representativt for epoken og automatisk fredet. 38 Stekroken Liten Middels Stor Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 39 Storebekken industriminner Liten Middels Stor Miljøet er vanlig forekommende 6.4.3 Omfang Tre av kulturmiljøene blir berørt. Et gravfelt på Paradisheia blir trolig ødelagt. I tillegg kan deler av et Hesland I gå tapt og industriminner langs Storebekken kan bli skadet. Kulturmiljø 31 Hesland I : Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt

38 Kulturmiljø 36 Paradisheia gravfelt: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kulturmiljø 39 Storebekken industriminner: Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Tabell 6-8 Tabell over omfang med konsekvens for område 4. Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 28 Vestre Håland Liten til Liten til Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 29 Kalvehaven 30 Normannsheia gravrøyser Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 31 Hesland I Liten Lite Blir trolig ikke direkte berørt, men ligger innenfor korridoren. Del av kulturmiljøet kan gå tapt. Liten negativ (-) 32 Hesland II 33 Borgerhaugen Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 34 Rosseland Liten til Liten til Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 35 Hesland gravhauger Middels Intet Blir ikke berørt. Ubetydelig (0) 36 Paradisheia gravfelt Middels Stort Ligger i/ved traseen. Blir trolig ødelagt. Middels til stor negativ (- -/- - -) 37 Lia og fornminne Liten til Liten til Lite/intet Blir trolig ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 38 Stekroken Liten Lite/intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0)

39 39 Storebekken tekniskindustrielle kulturminner Liten Lite Tangerer korridoren, kan bli skadet Ubetydelig (0) 6.4.4 Konsekvenser Den alvorligste konsekvensen er tapet av gravfeltet på Paradisheia. Samlet konsekvens for delområde 4 blir liten til negativ (-/- -). 6.5 Delområde 5 Fasseland 6.5.1 Beskrivelse av området Delområde 5 omfatter området fra enden av Skogsfjorden til Trædal, på begge sider av Fasselandsvannet, fra Skjølingstad til Stølevatnet. Vestlandske hovedvei går gjennom hele området. Det er relativt kupert på hver side av Fasselandsvannet, og dyrkbar mark i området er relativt lite. 15 kulturmiljøer ligger innenfor dette området. Figur 6-8 Vestlandske hovedvei

40 Figur 6-9 Delområde 5 med kulturmiljøene 6.5.2 Verdivurdering Tabell 6-9 Verdivurdering av område 5. Verdivurdering: Influensområde Kulturmiljø Verdi Vurdering 40 Vestlandske hovedvei 1806 Liten Middels til stor Stor Miljøet er godt bevart og et særlig godt eksempel på veger bygget i denne epoken. 41 Frostestad Liten Middels Stor Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 42 Postveien ved Hegrestad Liten Middels Stor Representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Kun noen få korte strekningen bevart. Automatisk fredet. 43 Ramsdalen Liten Middels Stor Våningshuset er uvanlig og av kulturhistorisk betydning.

41 44 Bue Liten Middels Stor 45 Torp Liten Middels Stor Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. Bygningsmiljøet representativt og vanlig forekommende, enkeltbygninger begrenset kulturhistorisk betydning. 46 Vestlandske hovedvei 1865 Liten Middels Stor Miljøet er godt bevart og representativt for epoken. 47 Fasseland I Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 48 Fasseland II Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 49 Fasseland III Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. 50 Klev Liten Middels Stor Bygningsmiljøet vanlig forekommende med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 51 Engedalen Liten Middels Stor Bygningsmiljøet vanlig forekommende med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 52 Ponsen hytte Liten Middels Stor Kulturmiljøet er representativt for eoken. Slike gamle hytter er ikke lenger vanlige. 53 Torland Liten Middels Stor Bygningsmiljøet vanlig forekommende med bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. 54 Trædal med Postveien Liten Middels Stor Bygningsmiljøet er representativt og inneholder enkeltbygninger med kulturhistorisk betydning. Den gamle postveien er automatisk fredet.

42 6.5.3 Omfang To av kulturmiljøene vil gå tapt, det er ene Torland og Torp. I tillegg vil enda ett bli indirekte berørt. Kulturmiljø 44 Bue : Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kulturmiljø 45 Torp : Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kulturmiljø 50 Klev : Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Kulturmiljø 53 Torland : Stort Middels Lite Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Tabell 6-10 Tabell over omfang med konsekvens for område 5. Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 40 Vestlandske hovedvei 1806 Frostestad-Torp Middels til stor Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 41 Frostestad 42 Postveien ved Hegrestad Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 43 Ramsdalen Middels Lite Blir ikke direkte berørt, men ny vei går på bro nærmere kulturmiljøet. Ubetydelig (0)

43 44 Bue Liten Middels Blir ikke direkte berørt, men alternativet vil komme rett foran kulturmiljøet og forringe dette. Liten negativ (-) 45 Torp Liten Stort Ligger midt i traseen og vil bli ødelagt. Liten negativ (-) 46 Vestlandske hovedvei 1865 47 Fasseland I 48 Fasseland II 49 Fasseland III Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 50 Klev Liten Stort Ligger innenfor kryssområdet og kan gå tapt. Liten negativ (-) 51 Engedalen Liten Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 52 Ponsen hytte Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 53 Torland Liten Stort Ligger midt i traseen og vil bli ødelagt. Liten negativ (-) 54 Trædal Middels Intet Blir ikke direkte berørt. Ubetydelig (0) 6.5.4 Konsekvenser Fire kulturmiljøer på strekningen blir berørt. Selv om det er liten konsekvens for hver av disse, vil antallet gjøre at den negative konsekvensen forsterkes. Samlet konsekvens for delområde 5 blir derfor liten til negativ (-/- -). 6.6 Delområde 6 Vigeland 6.6.1 Beskrivelse av området Delområde 6 omfatter området Valle-Vigeland frem til Livold. Vestlandske hovedvei går gjennom hele området. På hver side av elven Audna er det et flatt parti med opprinnelig flere gårdsbruk, men i dag bærer området preg av tettsted. Utenfor elvesletten er det svært kupert og bakkete. På Valle ligger også Valle kirke og prestegård. I området er det flere fornminner. Det er 10 kulturmiljøer innenfor dette området.

44 Figur 6-10 Valle kirke og prestegård Figur 6-11 Delområde 6 med kulturmiljøene