Prosjekt: E39 DØLE BRU - LIVOLD SILINGSRAPPORT. VEDLEGG, Forslag til Planprogram

Transkript

1 VEDLEGG, Forslag til Planprogram SILINGSRAPPORT SVV - Jo Vegard Aardal Prosjekt: E39 DØLE BRU - LIVOLD Parsell: Delstrekning av E39 Lindelia - Livold Kommune: MANDAL, LINDESNES Region sør Prosjektavdelingen KOMMUNEDELPLAN med konsekvensutredning

2

3 FORORD Dette er vedlegg 3, silingsrapporten, til planprogram for E 39 Døle bru Livold, kommunedelplan med konsekvensutredning. Standard kravene som ligger til grunn for valg av korridor er 4 felt veg, skiltet for 100 km i timen. en viser det beslutningsgrunnlaget som er lagt til grunn for en kvalifisert utvelgelse av de tre alternative korridorer for 4 felts vegen som er med i planprogrammet. Effektivisering av planleggingen er et mål for de store samferdselsprosjektene. Når få og utvalgte trase/korridoralternative legges til grunn for kommunedelplanleggingen, gir det effektiviseringsgevinst. Prosjektet har kartlagt allerede dokumentert kunnskap om arealene i aktuelle korridorer og det er gjennomført nye registreringer. Dette nær innpå hva som kreves for full konsekvensutredning for noen korridorer. For andre korridorer, er ikke dokumentasjonen så fullstendig, men tilstrekkelig på de tema som prosjektet har ment er beslutningsrelevante for å kunne vurdere korridorer. Noen beslutninger er tatt på grunnlag av et samlet skjønn. Det vil si at det har vært basert på tverrfaglig samarbeid i prosjektet og i et nært samarbeid med de aktuelle kommuner og fagmyndigheter. Spørsmål om silingsarbeidet kan rettes til prosjektet ved: Prosjektleder Nils Ragnar Tvedt, tlf Planleggingsleder Solveig Hellevig, tlf Statens vegvesen- Region Sør Prosjektavdelingen Nils Ragnar Tvedt Prosjektleder 22 november 2013 Framside : Fra Idemyldringsdagen Buen, Foto: SVV

4

5 INNHOLD: 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODIKK Trinn 1) Trinn 2) Rammer og Premisser Verdivurdering av arealene Planprosessen SILING SILING Delstrekning 1, Døle bru Skagestad nord: Delstrekning 2, Skagestad nord - Mandalselva: Delstrekning 3, Mandalselva - Reibakken: Delstrekning 4, Reibakken - Trædal: Delstrekning 5, Trædal - Livold: VEGLØSNINGER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT VEDLEGG

6 1 SAMMENDRAG en er vedlegg til Planprogrammet og kan ikke behandles som selvstendig dokument. Denne rapport beskriver og begrunner de korridorforslag som siles bort og ikke anbefales med i videre arbeid med kommunedelplan for E39 Døle bru Livold. Rapporten beskriver metodikk for siling, temakart som grunnlag for siling og siling i to trinn. Siling 1 er utført på grunnlag av krav til vegens geometri og sammenslåing av forslag som ligger innen for samme korridor. Alle trasser/korridorer er vist på vedlagt kart A. Siling 2 er utført på grunnlag av prissatte konsekvenser, ikke prissatte konsekvenser, gitte føringer og forhold begrunnet i måloppnåelse. Traseer/korridorer etter siling 1 som grunnlag for siling 2 er vist på vedlagt kart B. Korridorer som er tilbake etter siling 1 og 2 er de korridorer som anbefales videreført. Disse er vist på vedlagte «Oversiktskart korridorer Døle bru - Livold». 2

7 2 INNLEDNING E39 Døle bru Livold er en viktig delstrekning av transportåren mellom Kristiansand og Stavanger, og viktig bindeledd for et felles bo og arbeidsmarked i Agderbyen. Det er viktig å finne den gode løsning for ny E39 som gir balanse mellom de nasjonale, regionale og lokale behov og verdier. Det er fastlagt mål og føringer for hva som skal legges til grunn for planlegging av ny E39, omtalt i Planprogrammet. I Planprogrammet ligger omfattende beskrivelse av de korridorer som anbefales med i videre utredning. Gjennom arbeid med kommunedelplan og konsekvensanalyse forventes det at riktig korridor for ny E39 blir fastlagt. I denne er det omtalt en rekke korridoralternativ som ikke anbefales med i videre utredning og dermed gjennom denne rapport siles bort. Det er mange gode kvaliteter i en rekke av forslagene. Ved en samlet vurdering av hvert forslag oppnår en ikke de mål som er satt, tilfredsstiller ikke de føringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. Kapittel om metodikk redegjør for hvordan silingsarbeidet er gjennomført. 3

8 3. METODIKK Silingen er inndelt i to trinn. Trinn 1 i silingsarbeidet har 1) fjernet korridorer som ikke overholder krav til vegstandard, og 2) slått sammen linjer som har ligget tett opp mot hverandre. Trinn 2 følger av en tverrfaglig vurdering. 3.1 Trinn 1) Se vedlegg: Kart A Grunnlag for siling 1 Krav til vegstandard Det skal planlegges for en 4 felts motorveg med skiltet hastighet 100km/t. Til denne vegstandarden knytter det seg en rekke tekniske krav, slik som f.eks. maksimal tillatt stigning og minimums kurveradius. Korridorer som ikke overholder de tekniske kravene er blitt silt bort uten supplerende undersøkelser. Sammenslåing av linjer På dette nivået i planleggingen opererer vi med begrepet «vegkorridorer». En vegkorridor angir omtrentlig hvor man tenker seg at den fremtidige veien skal ligge. I en korridor kan veglinjen justeres innenfor et bredt belte. Der linjer har ligget tett opptil hverandre er de for enkelthets skyld slått sammen i én korridor, og man tenker seg at de ulike variantene blir fanget opp av bredden på dette belte. 3.2 Trinn 2) I det videre silingsarbeidet har det vært tatt beslutninger som kan grupperes slik : - Overordnede rammer, premisser og fastsatte mål for ny E39 (Planprogrammet kap.6 og kap.4) - Verdivurdering av arealene som traseene beslaglegger(se vedlagte temakart) og - Planprosessen i forhold til plan og bygningsloven(planprogrammet kap.3) Rammer og Premisser Som grunnlag for gjennomført siling ligger det en rekke premisser knyttet til Statlige føringer, Måloppnåelse og Tekniske krav. Viser her til omtale gitt i Planprogrammet. Som statlige føringer nevnes Konseptvalgutredningen for E39 Søgne Ålgård, Nasjonal Transportplan (NTP) og Handlingsprogram (2023). En viktig føring gitt i NTP gjelder Livold som endepunkt for dette planprogram, omtalt med at vegen videre vestover, strekningen Fardal Udland åpnet for trafikk i 2011, er delstrekning på framtidig E39. Ny E39 skal være del av et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljømessig transportsystem som dekker de behov samfunnet har for transport og som fremmer en regional utvikling. Et transportsystem som også ivaretar de som går, sykler og reiser kollektivt. 4

9 Det er også en rammebetingelse gitt i NTP om effektivisering av planleggingen. Det gjør at videre planlegging bør reduseres til å omfatte gode og realistiske veg korridorer. Som måloppnåelse nevnes trafikksikkerhet, fremkommelighet, redusert reisetid, økonomi, kvalitet, og fremdrift. Et viktig punkt for måloppnåelsen er reduserte reisekostnader for det totale transportarbeidet, som igjen er med å gi god samfunnsøkonomisk nytte. For silingsarbeidet vil det derfor være utslagsgivende hvor vegen ligger, plassering av kryss, tilførselsveger og trafikkfordelingen på vegnettet. Det er også mål om å minimere bygging av tunneler og bruer, for å redusere investeringskostnadene og framtidige driftskostnader. Mulighet for utbygging i etapper for raskere å ta delstrekninger i bruk vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Som tekniske krav gjelder det som følger av lover, forskrifter, normaler og håndbøker. Her ligger også 0-visjonen inne, en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Arealer med nasjonale verdier, skal så langt det er mulig, unngås beslaglagt til veg. Dette kan være internasjonale og nasjonale verdier innen kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser(drikkevann og jordbruksarealer). Veg korridorer som ødelegger arealer med slike store verdier, vil også utløse innsigelse fra fagmyndigheter. Dette vil kunne medføre forsinkelser. Sikkerhet og beredskap gir føringer for hvor framtidig veg kan ligge. Det skal ikke bygges veg inn i rasfarlige områder, og med arealer som med stor fare for skred og flom. Dersom ikke slike hensyn blir ivaretatt vil det og kunne føre til innsigelse Verdivurdering av arealene For silingsprosessen har vi valgt å gjennomføre en verdivurdering som er noe forenklet i forhold den som gjennomføres ved en full konsekvensutredning. Generelt har detaljeringsgraden vært noe mer grovmasket og det har vært fokus på å få frem verdier som er beslutningsrelevante, det vil si som har middels til stor verdi. Utover dette ligger metodikken fra Håndbok 140 til grunn for vurderingene. I vedlegget Tabeller: Kriterier for å bedømme verdi, for kulturmiljø, naturressurser, nærmiljø og friluftsliv, landskapsbilde, naturmiljø, fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser er metoden for verdivurdering for de ulike registreringskategoriene oppsummert. Verdivurderingen har vært gjort for de arealer som blir berørt av forslag til traseer. Viktig å merke seg at hele området vist i kartet ikke er verdivurdert. Tidligere registreringer er samlet og nye registreringer, inventering i marka, er gjennomført vår og sommer

10 Kulturmiljø Metoden for å beskrive og verdi vurdere kulturmiljøer er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av andre temaer som landskapsbilde og nærmiljø. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges. Visuelle forhold omtales og vektlegges under landskapsbilde, og identitet under nærmiljø. Det kulturhistoriske aspektet, det vil si landskapets historiske innhold og forståelsen av historien behandles under temaet kulturmiljø. Datainnsamlingen i forbindelse med en konsekvensutredning innebærer gjennomgang av eksisterende datakilder og tidligere utredninger, befaringer i området, kontakt med aktuelle myndigheter, identifisering av kulturmiljøer og avgrensning av disse. For å kunne verdisette, må en relatere kulturminnene til noe. Derfor gis en kort presentasjon av viktige og karakteristiske trekk i områdets kulturhistorie. Hensikten med den kulturhistoriske oversikten er å sette kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet inn i en større sammenheng. Hvor stort geografisk område som beskrives, må velges ut fra hensiktsmessighet i hvert enkelt prosjekt. De registreringskategoriene som brukes, er definert i Håndbok 140. Verdiskalaen er tredelt; liten, middels og stor verdi. Registreringskategoriene danner utgangspunkt for å dele det området som blir berørt av tiltaket (planområdet) inn i mindre og funksjonelle kulturmiljøer. Kulturmiljøene skal kart festes og deretter verdivurderes. Ved vurdering av verdi brukes kriteriene i H140, fig. 6.18, se vedlegg: Tabeller, kriterier for å bedømme verdi, Kulturmiljø. Landskapsbilde Områdene langs de ulike korridoralternativene er avgrenset i sammenhengende landskapsrom. Dette er landskapsrom som visuelt vil kunne bli påvirket av korridorene. I de viktigste landskapsrommene er det gjort en overordnet registering av de store landskapselementene, bebyggelse og andre elementer. Det er sett på samspillet mellom disse elementer, orientering i forhold til retninger og på landskapsrommenes helhet. For å fastsette verdien av landskapsbildet er det nødvendig å se på de ulike komponentene i landskapsbildet. Verdivurderingen tar utgangspunkt i kriterier oppstillet i Håndbok 140 (HB140). Det er utarbeidet kriterier for hver områdetype, kriteriene er beskrevet i HB140 kap figur 6.8. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Verdikartet for landskapsbilde dekker kun de landskapsrommene som er befart og vurdert. Da hele strekningen 6

11 er lang og korridorene mange, ble landskapsrom med antatt middels eller høy verdi prioritert. Det er derfor flere «hull» i verdikartet der det ikke er gjort registreringer og verdivurderinger. Nærmiljø og friluftsliv Metodikken i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser er i hovedsak benyttet i dette arbeidet. Siden dette er en siling og ikke en full konsekvensutredning er det gjort noen forenklinger. Inndeling av verdisatte områder følger ikke registreringskategoriene slavisk. I flere av områdene med verdier inngår flere registreringskategorier. I disse områdene er kategoriene slått sammen. Dette betyr at i et område med stor verdi grunnet en kategori kan det også være andre kategorier med lavere verdi. Verdikartet har huller da vurderingene dekker kun de områdene som er registrert og befart. Registreringskategorier er som vist i vedlegg: 8 Samlet verdivurderingskriterier_skjemaer. Verdien blir fastsatt fra liten verdi, middels verdi til stor verdi. Områder for nærmiljø og friluftsliv blir påvirket av tiltakets type og størrelse i forhold til arealbeslag, barriere, støy- og luftforurensning. Omfangsvurderingene gir en kort beskrivelse av hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre for nærmiljøene og friluftslivet i de berørte områdene. Dette vurderes gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsidentitet. Attraktiviteten endres ved at opplevelseskvalitetene ved lek, rekreasjon, ikke-motorisert ferdsel, utendørs opphold og varierte fysiske aktiviteter endres. Naturmiljø Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i undersøkelsesområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelige. Kartleggingen av naturtyper er basert på DNhåndbok 13- oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell 1. I vedlagte kart: 7 Naturmiljø er verdisetting vist i tråd med SVV håndbok 140. Verdi etter DN-håndbøkene Verdi etter SVV håndbok 140 Nasjonallokal verdiskala Naturforhold A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Tabell 1 Verdisetting av natur etter forskjellige kilder. For informasjon om kategoriene for rødlistede (truede) arter henvises det til Kålås et al. (2010). For informasjon om svartelistekategorier henvises det til Gederaas et al. (2012). 7

12 Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging diverse kilder på nett, Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( og Skog- og landskaps database «Kilden» ( og rapporter fra tidligere undersøkelser innenfor undersøkelsesområdet (naturtypekartlegging i kommune), E18 Lindelia-Døle bru. Konsekvensutredning på tema plante- og dyreliv (Gaarder 1995) med flere. Naturressurser Verdiene som er kartlagt for naturressurser er: Geologiske ressurser(metaller, industri mineraler, naturstein), Råstoff grus og pukk, Sand og grus. Dette er hentet ut fra NGU. Drikkevannsressursene er basert på en verdivurdering fra Asplanviak as og med informasjon fra NGU og kommunene Mandal og Lindesnes. Jord og skogbruk registreringer er hentet fra NIJOS. I denne silingsprosessen er det jordvernet som har vært særlig viktig og av betydning for forslaget til vegløsninger og hvilke korridorer / vegløsninger som er foreslått i Planprogrammet Planprosessen Silingsarbeidet har vært viktig del av planprosessen etter plan og bygningsloven, helt fra kunngjøring av arbeidet med planprogrammet i januar og fram til nå i november Samtidig med silingsarbeidet har prosjektet tatt imot innspill og forslag på traseer, fra grunneiere, engasjerte enkeltpersoner, lag, foreninger, lokalpolitikere og næringsorganisasjoner. Det har vært stor aktivitet med over hundre henvendelser fra publikum. Fagmyndigheter innen kulturmiljø, naturmiljø, landbruk og beredskap er fast med i Samarbeidsgruppe (ekstern). Representert ved Vest Agder fylkeskommunes kulturmyndigheter og Fylkesmannen i Vest Agder ved miljøavdeling, landbruksavdeling og fylkesberedskapssjef. Dette har vært meget viktig for å kunne få faglig innspill for å sile fra traseer som vil være i konflikt med store nasjonale verdier, les: mulig innsigelse. De regionale og lokale rammer for areal som er gitt i overordnede planer skal være ivaretatt ved at kommunenes administrasjon er med i Samarbeidsgruppa. Den eksterne samarbeidsgruppa har vært involvert i silingsprosessen. På en heldagssamling ble de ulike korridorer vurdert opp mot de ulike temakart, for hele strekningen. Den gjennomgang som en her fikk med faglige samarbeidspartnere er ikke `enestående` beslutningsgrunnlag for å sile fra alternativer. Men dette samrådet var viktig for å kvalitetssikre, underbygge og opplyse om verdier og konsekvenser. De beslutninger som er lagt til grunn for silingsprosessen er derfor underbygget i møtet i samarbeidsgruppa

13 Foto: Illustrasjon av metodikk (matrise) fra møte i Samarbeidsgruppa Gjennomgang av ` Ikke prissatte tema` på strekningen Livold Døle bru (Søgne). Gult nøytralt, Rosa-negativt, (Grønt positivt) Det er kommunene ved Mandal bystyre og Lindesnes kommunestyre, som er planmyndighet. Regionalpolitikere og lokalpolitikere er med i koordineringsgruppa,( se Planprogram Kap.3 Organisering). For å få forankret og kvalitetssikret arbeidet med planprogrammet inn mot framtidige politiske beslutninger i Fylkestinget, Mandal bystyre og Lindesnes kommunestyre, har prosjektet orientert om det pågående silingsarbeidet i møter med politiske referansegrupper igjennom dette året. Det er viktig å kunne informere om planleggingen og metodikken i silingsarbeidet. Det er viktig å bli informert og få tilbakemeldinger fra innbyggerne undervegs. Lokalpolitikernes meninger om vegløsninger har ikke vært brukt som selvstendig beslutningsgrunnlag i silingsarbeidet. Derimot har de synspunkter som er framkommet i møter med referansegruppene, vært med å underbygge beslutningen om å sile fra alternative vegløsninger og i å beholde andre. 9

14 4. SILING 1 Siling 1 er utført på grunnlag av krav til vegens geometri og sammenslåing av forslag som ligger innen for samme korridor. Alle trasser/korridorer er vist på vedlagt Kart A grunnlag for siling 1. Kriteriet 1: Det er et absolutt krav at tekniske krav knyttet til horisontalkurvatur, vertikalkurvatur og stigning for ny E39 er iht. krav som er satt i Statens vegvesen sine håndbøker. Kriteriet 2: Linjer som ligger nært hverandre og innen for samme korridor er slått sammen. Linjer dette gjelder er merket med kort kommentar påført vedlagt Kart A grunnlag for siling 1. 10

15 5. SILING 2 Kapittelet beskriver korridorene som gjennom silingsarbeidet er besluttet ikke å ta med videre, og kort de korridorene som er tatt med i planprogrammet. For å gjøre denne beskrivelsen oversiktlig er strekningen Døle bru Livold delt inn i 5 delstrekninger: (se vedlagt «Kart B, Grunnlag for siling 2») 1. Døle bru Skagestad nord 2. Skagestad nord Mandalselva 3. Mandalselva Reibakken 4. Reibakken Trædal 5. Trædal Livold 5.1 Delstrekning 1, Døle bru Skagestad nord: Kartutsnitt Døle bru Skagestad nord 11

16 Korridorer som foreslås videre utredet: Korridor 1b - illustrert med grønn linje. Korridoren har også vært utredet tidligere. Den er lite konfliktfylt og det er stor enighet om alternativet. Korridoren har god linjeføring, og er fleksibel for videreføring i både nordre, midtre og søndre korridor forbi Mandal. Løsninger som ikke foreslås videreført: Korridor 1a/ 2a Korridoren går lenger nordvest og passerer litt sør for Helle. Den er knyttet til en videreføring i 2a. Korridoren gir ingen spesielle fordeler sammenlignet med korridoren i 1b. Den er heller ikke fleksibel i forhold til videreføring i andre alternativ enn nordre korridor. Holum trialbane ligger ved Helle. Holum trialklubb er svært aktiv med mange medlemmer. Trialbanen er populær og benyttes mye i både trenings- og konkurransesammenheng. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi. Korridor 1a passerer tvers igjennom eneste adkomstvei til banen og gjennom nordre del av området som blir benyttet til trialformål og vil med dette redusere mulighetene til å bruke området til formålet. Korridor 1a vurderes til å ha stor negativ konsekvens for Trialbanen. Se vedlagte kart: Temakart Nærmiljø og friluftsliv. Korridor 1c Korridoren går i tilnærmet rette linje gjennom Suvatn og litt nordvest for Vatne. Krysser Suvatn på relativt lang bru eller stor fylling. Er generelt mer brutal mot terrenget, og kommer nærmere bebyggelsen ved Suvatn og Vatne. Korridor 1d Dette er en korridor som tar av fra eksisterende E39 litt øst for Lindelia, og krysser Trysfjorden på to lange bruer ved Trollneset. Til sammen er disse ca meter lange, og alternativet forkastes på grunn av en svært høy anleggskostnad sammenlignet med de andre alternativene. Denne brulengden er ca. 450 meter lenger enn annen kryssing av Trysfjorden. Kryssing av Trysfjorden er forhold som ligger øst for dette planprogram men er styrende for korridoren videre vestover fra Døle bru. Alternativet gir heller ikke mulighet til å dele opp utbyggingen i byggetrinn ved Døle bru. 12

17 De alternative videreføringene av korridoren er også dårlig med linje 2i som krysser Skagestadvannet, eller linje 2f som går gjennom kulturmiljøet på Valand. Bindingen mot kryssingen av Trysfjorden ved Trollneset gir svært høye anleggskostnader. Det gir ikke muligheter for etappevis utbygging fra Døle bru. De mulige videreføringene er dårlige 5.2 Delstrekning 2, Skagestad nord - Mandalselva: Korridorer som foreslås videre utredet: Kartutsnitt Skagestad nord - Mandalselva Korridor 2b nordre korridor, illustrert med rød linje. Korridoren går i en kort linje med god kurvatur bort til toplanskryss øst for Mandal. Kryssing av Mandalselva ligger på et gunstig punkt nord for Stusvik. 13

18 Korridor 2e midtre korridor, illustrert med blå linje. Korridoren representerer en mulighet for et kryss noe nærmere Mandal for å korte ned avstanden på tilførselsveien. Samtidig er også dette et gunstig punkt for kryssing av Mandalselva. Korridoren har god kurvatur, men en relativt lang bru over Aurebekkvann. Korridor 2g søndre korridor, illustrert med grønn linje. En søndre korridor gir mulighet for et kryss med tilhørende kollektivknutepunkt i relativt kort avstand fra Mandal sentrum. Også denne korridoren har en god kurvatur, men krysser på bru over søndre ende av Aurebekkvannet. Krysningspunktet av Mandalselva ved Sandnes er konfliktfylt og må bearbeides. Derfor er det her vist en ekstra bred korridor for å kunne optimalisere plasseringen i det videre arbeidet. Løsninger som ikke foreslås videreført: Korridor 2a Korridoren er en videreføring fra 1a. Som nevnt under delstrekning 1, kan vi ikke se at korridoren gir noen fordeler i forhold til korridoren i 1b/2b. Korridor 2c Korridoren går noe lenger sør enn 2b, men treffer det samme toplanskrysset ved Mandal øst. Alternativet er 500 meter lenger enn 2b, uten at det gir noen spesielle fordeler. Korridor 2d Korridoren går enda noe lenger sør enn 2c, og tangerer i nordre ende av Aurebekkvann. Kryssingen av Mandalselva skjer tett inn mot nærmiljøet ved Stusvik, og med en bru i kurve som gir behov for breddeutvidelse på grunn av kravene til stoppsikt innenfor brurekkverket. Løsningen er i overkant av 500 meter lenger enn 2b. Korridoren er tilnærmet lik den som ligger i kommuneplanen, men som vi anser alternativ 2b som en bedre løsning for en nordre korridor. Alternativet er 500 meter lenger enn 2b, uten at det gir noen spesielle fordeler. Nærføring til Stusvik. Dyrere bru over Mandalselva pga. behov for breddeutvidelse i kurve. Korridor 2f Det er en videreføring av 1d som forkastes på grunn av svært høye anleggskostnader i forbindelse med kryssingen av Trysfjorden. Valand gårdsmiljø og fornminner - Stor verdi 14

19 Kulturmiljøet ligger i opprinnelig kontekst, og inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning. Tunformen er bevart og bygningsmiljøet er representativt og et godt eksempel på bygninger fra de ulike priodene. Gravfeltene gir miljøet stor tidsdybde. Greipsland gårdsmiljø - Middels til stor verdi Miljøet ligger i opprinnelig kontekst med opprinnelig tun intakt. Bygningsmiljøet er et godt eksempel på epoken og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Se vedlagte kart: Temakart Kulturmiljø. Aurebekkvannet omfatter et langstrakt landskapsrom i nord-sør gående retning. Området har et helhetlig landskap som er lite berørt. Aurebekkvannet er avgrenset av skogkledde fjellsider helt ned til vannkanten. Silhuetten er variert og det er få åpninger i skogen ned mot vannet. Vegetasjonen består for det meste av løvtrær. Det er ingen bebyggelse med direkte kontakt til vannet, men det harmoniske gårdsmiljøet på Greipsland ligger like ved. En høyspentledning krysser vannet. Landskapsrommet ved Aurebekkvannet og Greipsland er vurdert til å ha middels til stor verdi. Korridor 2f krysser Aurebekkvannet på en bru midt på vannet og fortsetter mot vest tvers igjennom Greipsland. Bruen og vegen vil være eksponert i hele landskapsrommet. Korridor 2f vurderes til å ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Korridor 2h Korridoren går langt sør i tunnel gjennom Bergeåsen og over jordene på Imesletta. Stor konflikt med landbruksinteresser ved Ime/ Berge. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Fornminner Langåsen - Middels til stor verdi Fornminnene er representative for perioden og inngår i et miljø med stor tidsdybde Korridor 2i Korridoren er en videreføring av 1d, som forkastes på grunn av svært høye anleggskostnader, og er derfor ikke en aktuell kombinasjon. Skagestad er et stort landskapsrom orientert mot Skagestadvannet. Bebyggelsen består av gårdsbruk med eneboliger innimellom. Landskapsrommet er avgrenset av lave skogkledde fjellkoller. Vegetasjonen er dominert av barskog med partier av løvtrær. Landskapet og bebyggelsen fremstår helhetlig og harmonisk. Rommet har åpen forbindelse til Skagestadvannet mot sør og øst. Landskapsrommet ved Skagestad er vurdert til å ha middels til stor verdi. Korridor 2i vil avskjære landskapsrommets sørlige tilknytning til Skagestadvannet, da vegen blir lagt langs med vannkanten. Vegen sammen med en bru over Skagestadvannet, vil dele vannet i to. Korridor 2i vurderes til å ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Korridor 2j Alternativet er en variant av 2e som går nord for Vatnedal og Aurebekkvannet, og skrår mot sørvest ned mot Støa før det krysser Mandalselva. 15

20 Korridoren har generelt en relativt dårlig kurvatur. Negative virkninger for jordbruksområdene ved Vatnedal. Vatnedalstjønna må krysses på fylling fordi kurvaturen ikke er god nok til å oppfylle vegnormalens krav til kurvatur på bru. Korridor 2k Alternativet går nord for Vatnedal på samme måte som 2j og skrår ned mot Mandal langs traseen til fv. 455 (veien mot Holum). Korridoren krysser skrått over Mandalselva og går sør for Kleivåsen mot Ormestad. Mandalselva er en langstrakt nord-sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet og langstrakt vidde. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengene forløp langs elva med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Mandalselva er et karaktergivende og landskapsberikende element med spesiell god harmoni mellom vann, terreng og bebyggelse langs elva. Mandalselva er vurdert til å ha stor verdi og den omsluttende dalen er vurdert til å ha middels til stor verdi. Korridor 2k krysser elverommet på en langstrakt bru med skrå linjeføring som vil gi en dårlig tilpasning til omgivelsene. Korridor 2k er vurdert til å ha stor negativ til meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Landbruksområdene ved Ormestad. Korridor 2l Alternativet er en variant av 2g med kryssing av Mandalselva noe lenger sør. For den søndre korridoren som tas med til videre utredning (2g), er det lagt opp til å undersøke et bredt område for å finne den beste kryssingen av Mandalselva. Krysningspunktet som er vist i 2l dekkes opp av dette området. Alternativet dekkes av 2g og er derfor ikke nødvendig å ta med som et separat alternativ. Korridoren fortsetter i 3k, og utgår på grunn av ulempene ved denne. 16

21 5.3 Delstrekning 3, Mandalselva - Reibakken: Kartutsnitt Mandalselva - Reibakken Korridorer som foreslås videre utredet: Korridor 3d nordre korridor, illustrert med rød linje. Korridoren er en videreføring fra 2b og er det vi mener best representerer et nordre alternativ. Den går inn i tunnel på en snau kilometer et stykke nord for Sodland før den følger terrengdraget i dagsone opp mot Dalen. Herfra krysser den fv. 214 Gjervoldstadveien til Hagen og går i draget nord for Variheia. Korridoren er vist med en ca. 1,3 km lang tunnel gjennom Lyseheia, men det vil bli vurdert varianter av linjen som gir kortere tunnel. Vest for Lyseheia krysses Skjølingstadveien på bru og korridoren går videre ned mot eksisterende E39 i området ved toppen av Reibakken. I dette området foreslås det et nytt planskilt kryss som betjener vestgående trafikk fra Mandal. Korridoren medfører ingen spesielle problemer i forhold til geometri eller stigningsforhold, og har relativt korte tunneler. Største stigning er 4,5%. Korridor 3f midtre korridor, illustrert med blå linje. Korridoren er en videreføring fra 2e og er det vi mener best representerer et midtre alternativ. Vest for elva går korridoren inn i en ca. 2,5 km lang tunnel gjennom Hålandsheia før den kommer ut i dagsone ca. 300m øst for Gjervoldstadveien. Herfra går den i dagsone over slake områder, før den går inn i tunnel igjen i området mellom Rugland og Hesland. På denne strekningen vil korridoren delvis komme i konflikt med jordbruksområder. 17

22 Tunnelen videre vestover er ca. 1,3 km lang og kommer ut mellom Lyseheia og Vestre Skogsfjord. Skjølingstadveien krysses på bru, og korridoren går videre mot eksisterende E39 i området ved toppen av Reibakken. Som for nordre korridor foreslås det et nytt planskilt kryss som betjener vestgående trafikk fra Mandal. Korridoren overholder vegnormalenes krav til kurvatur og stigning, men tunnelen mellom Vestre Skogsfjord og Hesland har en stigning på 4,8%, som er tett opp mot maksimal tillat stigning i tunnel. Korridor 3h søndre korridor, illustrert med grønn linje. Korridoren er en videreføring fra 2g og er det vi mener best representerer et søndre alternativ. En snau kilometer vest for Mandalselva går korridoren inn i en lang tunnel på ca. 4,0 km under Hålandsheia og helt til den kommer ut sør for Lyseheia i samme område som midtre korridor. Videre herfra er korridoren lik den midtre bort til toppen av Reibakken der alle tre korridorene møtes. På samme måte som for nordre og midtre korridor foreslås det et planskilt kryss i dette området som skal betjene trafikken mot Mandal vest. Korridoren medfører ikke spesielle problemer i forhold til geometri eller stigningsforhold. På grunn av den lange tunnelen er vertikalgeometrien svært god. Alle de tre korridorene kan kombineres fritt videre mot Vigeland i rød, blå, grønn linje som er nærmere omtalt under neste delstrekning. Dette kan også få konsekvenser på hvor krysset ved Mandal vest plasseres. Løsninger som ikke foreslås videreført: Korridor 3a Korridoren er en videreføring fra 2b. Vest for Mandalselva går den inn i en 400m lang tunnel før den kommer ut ved gårdsbygdene ved Unndal, Lauvstøl, Stigland. Herfra går den i en ca. 800m lang tunnel og kommer ut sør for Hageland, før den krysser over Gjervollstadveien og går langs søndre kant Ommundsvann/ Yttervannet. Deretter inn i en ny tunnel på ca. 600m til like sør for Romedal og søndre del av Vassåkervannet. Korridoren ender opp et par hundre meter nord for ullvarefabrikken på Sjølingstad. Herfra er det mulig med videreføring ned mot Trædal eller mot nordvest til traseer som går nord for Vigeland. Horisontalkurvaturen er god, men stigningsforholdene er relativt dårlige med en lang stigning på ca. 4,7% opp til Hageland. Høyeste punkt langs korridoren er på over kote 160, noe som er betydelig høyere enn for de korridorene som anbefales utredet videre. En vei i denne korridoren vil ikke kunne få noe kryss mot Mandal vest før evt. ved Trædal. At det ikke er mulig å få til noe kryss i nærheten av Mandal vest. Dårlig vertikalkurvatur med stor høydeforskjell som gir økte kjøretøyskostnader. Korridoren går i nedslagsfeltet til Ommundsvann, Skadebergvann og Stuvvann som alle er markert som drikkevann. 18

23 Landskapet fremstår helhetlig og harmonisk med mye uberørt natur, eneboliger, gårdsbruk og jorder innimellom. Naturen er dominert av lave fjell med blandingsskog. Vann, tjern og frittstående eldre trær er karakteristiske elementer i det harmoniske landskapet. Landskapsrommene ved Ytre Laustøl, Ommundsvannnet og Vassåkervannet inneholder en stor grad av harmoni mellom landskapselementer og bebyggelse, og er områder med spesielt gode visuelle kvaliteter. Disse vurderes til å ha middels til stor verdi. Landskapsrommet ved Undal har landskap med vanlige gode visuelle kvaliteter og vurderes til å ha middels verdi. Korridor 3a berører alle fire landskapsrommene oppdelt av mellomliggende tunnelstrekninger. En korridor gjennom landskapsrommene vil være dominerende og endre skalaen og helheten i høy grad. Korridor 3a vurderes til å ha middels negativ til stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Korridor 3b Korridoren følger langs 3d (rød linje) fra Mandalselva opp til Dalen. Herfra tar den en mer nordlig retning og går inn i en ca. 500m lang tunnel sør for Skadberg, følger kanten av jordene nord for Holtetjønna og inn i en ny tunnel på ca. 750m ved Holte. Deler av denne tunnelen mangler overdekning og må bygges som en løsmassetunnel. Som for 3a ender korridoren opp et par hundre meter nord for ullvarefabrikken på Sjølingstad. Herfra er det mulig med videreføring ned mot Trædal eller mot nordvest til traseer som går nord for Vigeland. For alternativet er det foreslått en 3,3 km lang tilførselsvei med en 2,1 km lang tunnel ned til en stor rundkjøring ved Hald vest for Kirkeheitunnelen. Stigningen gjennom tunnelen vil bli ca. 4,2%. Hastigheten på tilførselsveien må begrenses til 60 km/t på grunn av kort avstand fra tunnelmunning til rundkjøringen. Fra Hald og opp til ny E39 vil det være en høydeforskjell på nesten 100m. Både vestover mot Vigeland og østover mot Kristiansand vil man så kjøre måtte nedover igjen ettersom tilkoplingen ligger omtrent ved det høyeste punktet mellom Mandalselva og Reibakken. Tilførselsveien vil gi behov for innløsninger av i størrelsesorden 10 boliger, samt matbutikken ved Hald. Statens vegvesen mener at tilførselsveien ned mot Hald er dårlig på grunn av lang tunnel, stor stigning og de negative virkningene på bomiljøet ved Hald. Løsningen vil også medføre utfylling i Skogsfjorden. Dårlig kryssløsning/ tilførselsvei mot Mandal vest. Nærføring til kulturmiljøet ved Skjølingstad, se 4d. Videreføring i linjene 4 a-d Korridor 3c Korridoren er relativt lik 3b, men går i dagsone noe lenger sør ved Skadberg og Holte, gjennom området ved Lia der det finnes en skibakke med trekk. Ved kommunegrensa mot Lindesnes skiller den lag fra 3b og går mot sørvest for å krysse Skjølingstadveien. Om tilførselsvei og kryss mot Mandal vest vises til 3b. 19

24 Manglende kryss mot Mandal vest. Kulturmiljøet ved Skjølingstad, se 4d. Korridor 3e Korridoren er en kombinasjon av 3d og 3f. Den tar utgangspunkt i nordre korridor og skrår ned mot midtre. Ved kryssingen av Sjølingstadveien tar den mot nordvest forbi Frostestad for å gå i en trase langs den gamle postveien nord for Fasselandsvannet. Den får ca. 800m mer tunnel enn nordre korridor uten at man oppnår noen spesielle fordeler. Kryssingen av de åpne områdene mellom Rugland og Hesland gir større konflikter i forhold til jordbruk enn en veilinje i nordre korridor. Hålandsheia er det viktigste innlands friluftsområdet i Mandal kommune. Området er bynært og blir benyttet ofte av mange til friluftsaktiviteter både sommers og vinterstid. Området er vurdert til å ha stor verdi. Korridor 3e går tvers igjennom de sentrale områdene av Hålandsheia fra nordøst mot vest både i tunnel og dagstrekning. Korridoren vil i dagstrekningen fungere som en kraftig barriere og gi store støykonsekvenser i friluftsområdet. Friluftsområdet blir splittet i to. Korridor 3e vurderes til å ha stor negativ konsekvens for området. Se vedlagte kart: Temakart Nærmiljø og friluftsliv. Korridor 3g Korridoren tar utgangspunkt i 2f eller 2j som begge blir forkastet som nærmere omtalt under delstrekning 2. Kryssingen av Mandalselva er uheldig i forhold til nærmiljøet på Støa øst for elva og Nyvoll vest for elva. Korridoren ligger svært nær 3f og representeres av den korridoren. Den tar utgangspunkt i forkastede alternativ fra delstrekning 2 og har et dårligere krysningspunkt ved Mandalselva. Korridoren ligger så tett opp mot 3f at den i realiteten representeres av denne. Korridor 3i Korridoren tar utgangspunkt i 2f eller 2j som begge blir forkastet som nærmere omtalt under delstrekning 2. Kryssingen av Mandalselva er uheldig i forhold til nærmiljøet på Støa øst for elva og Nyvoll vest for elva. Korridoren skjærer ned mot sørvest mot Frøysland for å begrense tunnellengdene. Dette fører til inngrep både langs utfartsområdene ved Hålandsheia, nærmiljøet og boligområdene ved Frøysland / Austre Skogsfjord og jordbruket ved Rugland. Frøysland boligområde er et av de største boligområdene i Mandal kommune og ligger i gang- og sykkelavstand til Mandal bysentrum. Området er et vanlig boligområde og er vurdert til å ha middels verdi. Korridoren passerer gjennom boligområdet og går på tvers av 20

25 adkomstveiene inn og ut av området, blir en kraftig barriere og vil skape støy i nærmiljøet. Korridoren vurderes til å ha middels til stor negativ konsekvens for Frøysland boligområde. Se vedlagte kart: Temakart Nærmiljø og friluftsliv. Jordbruksområder ved Rugland. Hålandsheia, se omtale korridor 3e. Korridor 3i går igjennom søndre del av Hålandsheia i både dagstrekning og tunnel, noe som vil medføre støykonsekvenser for søndre del av friluftsområdet. Korridor 3i vurderes til å ha liten til middels negativ konsekvens for Hålandsheia. Korridor 3j Korridoren tar utgangspunkt i 2g (søndre korridor), men tar en sørligere linje for å begrense omfanget av tunnel. Den fører til store inngrep i boligområdene ved Frøysland/ Austre Skogsfjord, nærmiljøet ved Hjorteland og jordbruket ved Rugland. Frøysland boligområde er et av de største boligområdene i Mandal kommune og ligger i gang- og sykkelavstand til Mandal bysentrum. Området er et vanlig boligområde og er vurdert til å ha middels verdi. Korridor 3j passerer gjennom boligområdet og går på tvers av adkomstveiene inn og ut av området, blir en kraftig barriere og vil skape støy i nærmiljøet. Korridor 3j vurderes til å ha middels til stor negativ konsekvens for Frøysland boligområde. Se vedlagte kart: Temakart Nærmiljø og friluftsliv. Jordbruksområder ved Rugland. Korridor 3k Korridoren tar utgangspunkt i 2l/ 2h. Den fører til store inngrep i boligområdene ved Frøysland/ Austre Skogsfjord og jordbruket ved Rugland og Ormestad. Frøysland boligområde. Denne korridoren er her identisk med 3j, se omtale korridor 3j. Jordbruksområder ved Rugland og Ormestad. 21

26 5.4 Delstrekning 4, Reibakken - Trædal: Kartutsnitt Reibakken - Trædal 22

27 Korridorer som foreslås videre utredet: Korridor 4f-1 og 4f-2 nordre korridor, illustrert med rød linje. Korridoren tar utgangspunkt i kryssområdet ved Reibakken og går på nordsiden av Fasselandsvannet. Ved å legge ny E39 på nordsiden av vannet, kan eksisterende E39 beholdes som lokalvei for trafikk som ikke kan ferdes på den nye motorveien. Korridoren er illustrert som to varianter. Den ene går langs kanten av Fasselandsvann, og den andre går i daldraget langs den gamle postveien. Dette er for å illustrere en svært bred korridor ettersom det er viktig å finne en mest mulig optimal plassering i et terreng med store verdier. Korridoren vil gi utfordringer både med hensyn på naturmiljø, landskap, og kulturmiljø. Gjennom arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning må det arbeides med å optimalisere traseen for å begrense konsekvensene. Korridoren medfører ikke spesielle problemer i forhold til geometri eller stigningsforhold. Største stigning er avhengig av hvilken variant som velges. Korridor 4g midtre korridor, illustrert med blå linje. Korridoren går langs eksisterende E39 forbi Fasselandsvannet og mot Trædal. En 4-felts vei her vil også kreve en parallell lokalvei for saktegående kjøretøy og annen trafikk som ikke kan ferdes på motorveien. Tverrsnittet vil derfor bli bredt og trolig medføre høye skjæringer kombinert med en del utfylling i vannet. Ved bukta inn mot Fasseland går korridoren et stykke ut i vannet for å bedre kurvaturen. Dette kan løses enten ved fylling eller bru. Ved enden av Fasselandsvann svinger korridoren mot vest og drar opp i terrenget sørvest for eksisterende E39. Korridoren medfører ikke spesielle problemer i forhold til geometri. Linjen har svært liten stigning på denne delstrekningen. Kryss ved Trædal er gjennom arbeid med planprogrammet vurdert til ikke å være nødvendig for å få et godt helhetlig vegsystem i Lindesnes. Planprogrammet beskriver at tiltak på annet vegnett, spesielt for Fv.460 til Lindesnes, vil trafikken bli ledet til nytt kryss på Livold. Trafikkberegninger med fordeling av trafikk på nytt vegnett viser også at det er ønskelig med et kryss Mandal vest nærmere Mandal enn Trædal, se kryss ved Reibakken. Når det ikke er behov for kryss på Trædal åpne dette opp for andre E39 korridorer som ikke belaster Fasselandsvannet og Trædal området, se grønn linje. Korridor 4k søndre korridor, illustrert med grønn linje. Fra Reibakken skjærer korridoren opp i terrenget mot vest på sørsiden av dagens rasteplass langs Fasselandsvannet. For denne korridoren kan det være aktuelt å legge krysset mot Mandal vest, opp i terrenget her i stedet for ved toppen av Reibakken. Dette kan gjøres uavhengig av hvilken korridor som velges for delstrekningen forbi Mandal. 23

28 Korridoren fortsetter i kupert terreng oppover mot og på nordsiden av Stølevannet. Korridoren medfører ikke spesielle problemer i forhold til geometri. Største stigning på delstrekningen er ca. 2,3%. Løsninger som ikke foreslås videreført: Korridor 4a/ 5a alternativ nord for Vigeland Dette er et alternativ som går i bue ca. 5km nord for Vigeland. Delstrekning 4 og 5 er slått sammen i omtalen ettersom korridoren ikke kan kombineres videre med noe annet alternativ. Fra området nord for Sjølingstad går korridoren først mot nord før den dreier vestover og krysser Audnadalen på 2 bruer like nord for Skofteland. Bruene er hhv 330m lang over Skoftedalen og 700m lang over Audnadalen. Brua over Audnadalen ligger ca. 100 meter over bakkenivå. Bruene krever betydelig breddeutvidelse for å overholde siktkravene mot brurekkverket. Hensikten med alternativet er å komme utenom bebyggelse på Frostestad / Vestre Skogsfjord, samt holde høyden videre mot vest. Alternativet tar utgangspunkt i en indre trase også videre mot Lyngdal, og treffer derfor ikke Livold, og heller ikke den nybygde strekningen ved Fardal. Alternativet kan være en videreføring av 3b/3c eller evt. 3a. Korridoren kan kobles til trafikk mot Vigeland/ Lindesnes gjennom en tilførselsvei som i hovedtrekk følger Sjølingstadveien ned mot Trædal. Et eventuelt kryss mot Mandal vest baserer seg på tunnelen ned mot en rundkjøring ved Hald som omtalt under korridor 3b. Det går utenom Livold og man får ikke utnyttet investerte midler ved Fardal. Som statlig føring i Nasjonal Transportplan skal vegen videre vestover opp Fardalen åpnet for trafikk i 2011, være del av framtidig E39. Dårlige tilførselsveier mot Vigeland, Lindesnes og Mandal vest. Korridor 4b-1 og 4b-2 / 5b-1 og 5b-2 alternativ nord for Vigeland Også disse alternativene går nord for Vigeland, men har en mulig kobling mot Tarvannet ved Giskedalskilen slik at de kan treffe den nye veien ved Fardal. Korridoren er vist i to prinsipper, et som ligger høyt og et som går dypt i mye tunnel. Også her er delstrekning 4 og 5 er slått sammen i omtalen ettersom korridorene ikke kan kombineres videre med noe annet alternativ. På samme måte som alternativ 4a er disse alternativene en videreføring av 3b/3c eller evt. 3a. Korridoren kan kobles til trafikk mot Vigeland/ Lindesnes gjennom en tilførselsvei som følger Sjølingstadveien ned mot Trædal. 24

29 4b-1/ 5b-1 ligger høyt og følger terrenget før den krysser Audnadalen på en ca m lang bru ved Vallemoen. Brua ligger skrått i vertikalplanet med 4 % fall noe som er svært uheldig med tanke på landskapsrommet. Deretter går den inn i en ca. 1,2 km lang tunnel som kommer ut ved Giskedalen, evt. kan den gå videre mot nordvest og følge en indre linje videre mot Lyngdal. Det går utenom Livold og man får ikke utnyttet investerte midler ved Fardal. Som statlig føring i Nasjonal Transportplan skal vegen videre vestover opp Fardalen åpnet for trafikk i 2011, være del av framtidig E39. En bru over Audnadalen som er skrå i vertikalplanet vil være svært negativt for landskapet. Lang og kostbar bru. Dårlige tilførselsveier mot Vigeland, Lindesnes og Mandal vest. 4b-2/ 5b-2 ligger lavt og går i en ca. 3km lang tunnel ned mot Vallemoen er den krysser Audnadalen på en ca. 650m lang lav bru eller evt. en 20 m høy fylling. Deretter går den på samme måte som 4b-1 inn i en ca. 1,2 km lang tunnel som kommer ut ved Giskedalen, evt. kan den gå videre mot nordvest og følge en indre linje videre mot Lyngdal. Det går utenom Livold og man får ikke utnyttet investerte midler ved Fardal. Som statlig føring i Nasjonal Transportplan skal vegen videre vestover opp Fardalen åpnet for trafikk i 2011, være del av framtidig E39. Lange tunneler Bru i lavbrekk er uheldig for landskapsrommet må sies på en annen måte. Nærmiljøet ved Vallemoen?? Er dette holdbart? Dårlige tilførselsveier mot Vigeland, Lindesnes og Mandal vest. Korridor 4c Korridoren er en fortsettelse av 3a. Den går i bru over Sjølingstadveien litt nord for selve Sjølingstad. Deretter går den videre mot Trædal sør for Skiftesheia og gjennom en kort tunnel før den kommer ut i nærheten av korridor 4f. Ned mot Trædal faller linjen med 5% gjennom tunnelen, noe som er maksimum av det tillatte. Total høydeforskjell er også stor. Manglende kryss mot Mandal vest. Det er basert på en videreføring fra 3a som er forkastet av årsaker som beskrevet under delstrekning 3. Korridor 4d Korridoren er en fortsettelse av 3b/3c. Den går i bru over Sjølingstadveien like ved bygda Sjølingstad. Deretter går den videre mot vest gjennom en kort tunnel før den krysser Fasselandsvann på en høy bru og går høyt i terrenget nord for Fasselandsbygda. Skjølingstad kulturmiljø - Stor verdi 25

30 Hoveddelen av Riksantikvarens antikvariske vernearbeid har rettet seg mot fysiske strukturer og objekter som bygninger og produksjonsutstyr. Men for noen utvalgte anlegg, som Sjølingstad Uldvarefabrik, var det et mål å videreføre selve næringsvirksomheten for å sikre og bevare yrkeskompetansen som knytter seg til de tradisjonelle produksjonsprosessene og bruken av tilhørende utstyr og maskineri. Det var også et mål å tilrettelegge mulighetene for kulturhistorisk formidling for å utnytte informasjonspotensialet og vise anlegget og næringsvirksomheten i den historiske sammenhengen overfor allmennheten. Den gamle ullvarefabrikken drives nå videre som museum på en helt autentisk måte. Gamle og tradisjonelle produkter blir framstilt i de gamle fabrikkbygningene, med strøm fra den gamle kraftstasjonen og på de gamle maskinene. Dette gjøres etter de gamle reseptene (den gamle framgangsmåten) som er nedtegnet fra gammelt eller som er blitt muntlig overlevert fra de gamle arbeiderne. Den gamle teknikken er ført videre i form av handlingsboren kunnskap til nytte og opplevelse for publikum og til nedtegnelse for framtidige generasjoner. Den gjennomgående autentisiteten er unik i norsk og europeisk målestokk. Miljøet som helhet er sjeldent, og et svært godt eksempel på epoken. Bygningene har arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter. Anlegget har stor verdi. Se vedlagte kart: Temakart Kulturmiljø. Sjølingstad er et lite tettsted med harmonisk bebyggelse og kulturhistorisk preg. Lave fjell med blandingsskog omkranser stedet. Landskapet og bebyggelsen har gode visuelle kvaliteter og gir sammen et spesielt godt totalinntrykk. Sjølingstad er vurdert til å ha stor verdi. Korridor 4d passerer Sjølingstad på en bru, som vil være eksponert i hele landskapsrommet. Bruen vil være dominerende og ikke harmonere i skala med omgivelsen og landskapet. Korridor 4d er vurdert til å ha meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Korridor 4e Dette er en variant av 4 f og dekkes opp av korridoren som tas med i planprogrammet, ettersom det her er vist en svært bred korridor som foreslås utredet. Ettersom alternativet er dekket opp av korridoren som er vist i planprogrammet er det ikke nødvendig å ta denne med som egen linje. Korridor 4h En variant av 4g, men går i en 1,5km lang tunnel fra Fasselandskilen til Trædal i stedet for å legge veien i dagen. Kostnader ved tunnel både i byggefase og driftsfase er langt høyere enn for dagstrekning. Baserer seg på videreføring i 5c, som forkastes av grunner, beskrevet under delstrekning 5. Korridor 4i Korridoren følger 4g langs Fasselandsvannet til Kilen før den tar inn dalen ved Fasselandsgrenda. 26

31 Fasselandsgrenda er et smalt, langstrakt landskapsrom med spredt bebyggelse og gårdsmiljø orientert mot en grusveg som følger landskapsrommets øst-vestlige retning. Rommet er lukket mot Fasselandsvannet av Sparefjellet i vest, som fungerer som en landskaps portal til Fasseland og skjermer rommet fra E39. Mot sør og nord avgrenses rommet av kuperte fjellsider. Beplantningen er dominert av løvskog med bl.a. eik, bøg, ask, hassel, bjørk, prunus, rogn. Fasselandsgrenda er vurdert til å ha middels til stor verdi. Korridor 4i vil dominere det smale og langstrakte landskapsrommet og vil ikke harmonere med bebyggelsen eller omgivelsene. Korridor 4i er vurdert til å ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Korridor 4j Fra Reibakken starter korridoren omtrent likt med 4k. Sør for dagens rasteplass langs Fasselandsvannet tar den inn i en ca. 4,1 km langs tunnel, ca 2,5 km på denne delstrekningen og 1,6 km på delstrekning 5. Vi mener 4k som er uten tunnel på denne delstrekningen representerer prinsippet med en søndre korridor på en langt bedre måte, på grunn av forskjellen i kostnader både i byggeperioden og i forhold til senere vedlikeholdsutgifter. Med alternativ 4j får man heller ikke mulighet til å være fleksibel med plasseringen av krysset mot Mandal vest på samme måte som for 4K. Lang tunnel som gir høye kostnader. Alternativet med en søndre korridor er bedre representert gjennom 4k som går i dagstrekning. 27

32 5.5 Delstrekning 5, Trædal - Livold: Kartutsnitt Trædal - Livold 28

33 Korridorer som foreslås videre utredet: Korridor 5e, midtre korridor - illustrert med blå linje. Fra Trædal / Torland skjærer korridoren over østre del av lysløypa i området, før den går inn i en ca. 1,3 km lang tunnel. Etter tunnelen går den nesten umiddelbart over på en ca. 600m lang bru over hele dalen sør for områdene ved Hestehagen. Det er viktig å utrede både brutype og høyden på brua ut fra landskap. Hvor høyt brua legges er avgjørende for stigningen opp mot Livold. Etter kryssingen av Audna går korridoren på nytt inn i en tunnel på ca. 650m som fører opp mot Livold. Tunnelpåhuggene i begge ender vil trolig by på en del utfordringer på grunn av ur og dårlig fjell. Ved Livold foreslås det et toplanskryss for trafikk mot Vigeland og Lindesnes. Korridoren overholder vegnormalenes krav i forhold til geometri og stigningsforhold. Men kurvaturen gjennom begge tunnelene og brua med radius 1200m krever breddeutvidelser på grunn av sikt, noe som fordyrer konstruksjonene. Største stigning er avhengig av hvor høyt brua over dalen legges, men vil anslagsvis ligge på ca. 4,5% i tunnelen opp mot Livold. Korridor 5g søndre korridor, illustrert med grønn linje. Korridoren er en videreføring av 4j og fortsetter fra Korridoren fortsetter i kupert terreng oppover mot og på nordsiden av Stølevannet. Videre herfra går den inn i en ca. 1,5 km lang tunnel under friluftsområdene før den krysser dalen på en ca. 600m lang bru. Som for 5c er det viktig å utrede både brutype og høyden på brua ut fra landskap. Hvor høyt brua legges er avgjørende for stigningen opp mot Livold. Etter kryssingen av Audna går korridoren på nytt inn i en tunnel på ca. 650m som fører opp mot Livold. Tunnelpåhuggene her fører med seg de samme utfordringene som midtre (blå) korridor. Ved Livold er korridoren identisk med 5c og det samme gjelder det planskilte krysset. Korridoren overholder vegnormalenes krav i forhold til geometri og stigningsforhold. Det er behov for noe breddeutvidelse over brua, men mindre enn for 5c. Største stigning er avhengig av hvor høyt brua over dalen legges, men vil anslagsvis ligge på ca 4 % i tunnelen fra Stølevannet mot Audnadalen. Løsninger som ikke foreslås videreført: For korridor 5a og 5b vises til omtale under delstrekning 4. Korridor 5c Alternativet følger dagens trase mot Vigeland. For å få til en akseptabel vertikalkurvatur opp mot Livold må den nye veien løftes i forhold til dagens linje fra området ved Kvernhusbakken. Forbi 29

34 idrettsanleggene og industriområdene vil den komme ca. 6m høyere enn dages vei. Det er også behov for en parallell lokalvei. Mellom idrettsanleggene og industriområdet er det ikke tilstrekkelig plass til ny vei og lokalvei. En vei på fylling gjennom området vil også være brutalt for landskapet. Ved dagens rundkjøring og videre over Audna må ny E39 langs denne korridoren bygges på ny bru. Dagens rundkjøring kan da beholdes og fungere som kryss for lokaltrafikken. En bru her vil bli liggende skrått i vertikalplanet og være svært uheldig for landskapsbildet. Opp mot Livold går korridoren i en ca. 550m lang tunnel som stiger med 5%. Tunnelen må breddeutvides på grunn av relativt skarp kurvatur. Vigeland med alle sentrums funksjoner, idrettsplass og skoler er samlet innenfor et lite geografisk område. Vigeland sentrum er kommunesenteret i Lindesnes kommune, her ligger rådhus, politistasjon, legesenter, butikker og spisesteder. Sentrum har nærhet til elva Audna og her er det etablert en populær badestrand. Idrettsplassen med fotballbaner, idrettshall og idrettshus er lokalisert like ved barne- og ungdomsskolen. Disse områdene er vurdert til å ha middels til stor og stor verdi. Korridor 5c passerer tvers igjennom disse områdene og vil fremstå som en kraftig barriere og avgi mye støy gjennom bygda. Korridor 5c vurderes til å ha stor til meget stor negativ konsekvens for Vigeland. Se vedlagte kart: Temakart Nærmiljø og friluftsliv. Vigeland ligger i et stort landskapsrom som har en kryssform avgrenset av 4 fjell og en stor flate i bunn. Rommet åpner seg bredt mot sør og nord. Mot øst og vest er det smalere åpninger. Elven Audna deler stedet i to sider, øst og vest. Østsiden har mange offentlige funksjoner som kirke, skole, idrett, næringspark samt rundkjøring til E39 med fyrtårn. Vestsiden har en tettstedsstruktur med handelsliv, rådhus og offentlige tjenester. Størstedelen av Vigelands boligområder er plassert vest for elva. Sørvest for Vigeland endres landskapet til beitemarker og åpne jorder mot elva. Jordene er oppdelt av steingjerder og korte strekninger med kant- og randsonevegetasjon. Bebyggelsen består av enkelte gårdsbruk. Fjellsidene er skogkledde ned til flaten. Vigeland er vurdert til å ha varierende verdi fra liten til middels til stor verdi. Den eldre delen av Vigeland sentrum, omgivelsene ved kirken og kirkegården samt elveleiet ved elva Audna, er vurdert til å ha stor verdi. Korridor 5c er plassert på eksisterende E-39 tett ved Vigeland. Den vil endre det visuelle landskaps- og tettstedsbildet, da vegens profil vil bli bred med firfeltsveg, parallell lokalveg, sykkelsti og gangveg. Det gir en visuell og fysisk barriere mellom den sørlig og den nordlige delen av Vigeland. Korridorens lokalisering og linjeføring vil stedvis være dårlig tilpasset til stedes form og elementer, tiltakets dimensjon og skala vil sprenge omgivelsenes skala pga. det brede vegprofilet. Korridoren er vurdert til å ha stor negativ til meget stor negativ konsekvens for landskapsbildet. Se vedlagte kart: Temakart Landskap. Korridor 5d Alternativet er en videreføring av 4d / 4i fra Fasseland. Korridoren går inn i en tunnel på litt over en km under friluftsområdet ved Myråsen. Den krysser Audnadalen på en ca. 660m lang bru sør for industriområdet og over boligområdet ved Fredheim. Opp mot Livold går korridoren i en ca. 400m lang tunnel. 30

35 Korridoren er en videreføring av alternativer gjennom Fasselandsgrenda som er forkastet under delstrekning 4 (se ovenfor). Inngrep i boligområdet på Fredheim. Korridor 5f-1 og 5f-2 Dette er alternativer som går videre i en korridor sør for Livold og den nybygde strekningen ved Fardal. Alternativene har lange tunneler opp mot Tarvann. Det går utenom Livold og man får ikke utnyttet investerte midler ved Fardal. Som statlig føring i Nasjonal Transportplan skal vegen videre vestover opp Fardalen åpnet for trafikk i 2011, være del av framtidig E39. Lange tunneler Kryss i Lindesnes vil med dette forslaget bli liggende mellom tunneler vest for Tarvannet. Dette gir dårlig tilkobling for Vigeland til ny E39. 31

36 6 VEGLØSNINGER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT De korridorer som anbefales videreført er vist på vedlagte «Oversiktskart korridorer Døle bru - Livold». Disse er et resultat av et arbeid beskrevet i denne silingsrapport med å sile bort korridorforslag som ikke oppnår de mål som er satt, tilfredsstiller ikke de føringer som er gitt, eller ikke gir klare fordeler sett i sammenheng med de korridorer som blir med i videre planlegging. De korridorer som foreslås videre utredet er også gitt en kort omtale for de enkelte delstrekningene i silingskapitlene. I Planprogrammet ligger omfattende beskrivelse av de korridorer som anbefales med i videre utredning, og ytterligere omtale av disse blir ikke gjentatt i denne silingsrapport. 32

37 7. VEDLEGG 1 Illustrasjon 2 Kulturmiljø 3 Naturressurser_Jordbruk 4 Naturressurser 5 Nærmiljø og friluftsliv 6 Landskap 7 Naturmiljø 8 Samlet verdivurderingskriterier _skjemaer 9 Kart A grunnlag for siling 1 10 Kart B grunnlag for siling 2 11 Oversikt korridorer Døle bru - Livold 33

38 Stølevannet Tarvannet Skadebergvannet Skogsfjorden Mandalselva Skagestadvannet Vestre Skogsfjord Kvåfjorden Skarpesvingen Djubovatnet Harkmarkfjorden Møglandsvatnet Liansvannet Audna Aurebekkvannet E39 E39 E39 E39 MANDAL HOLUM Døle bru Fjell Hovåsen Skoie Skagestad Valand Vatnedal Stusvik Sodland Støa Sandnes Berge Ime Lindland Helland Hålandsheia Frøysland Hesland Lyseheia Holte Rydland Reibakken Frostestad Sjølingstad Fasseland Trædal VIGELAND Livold Kragstadmoen Greipsland Årekjerr

39 Temakart Kulturmiljø Døle bru - Livoll Alternative veglinjer Blå linje Rød linje Grønn linje Andre alternativ Kulturmiljø Verdi Liten Liten til middels Middels Middels til stor Stor 0 0, Kilometer 1:30 000

40 Temakart Jordbruksarealer Døle bru - Livoll Tegnforklaring Jordbruk Alternative veglinjer Rød linje Andre alternativ 0,5 Innmarksbeite 1: Overflatedyrka jord Grønn linje 0 Fulldyrka jord Jordkvalitet Blå linje 1 2 Kilometer

41 E E # Temakart Naturressurser E E B Døle bru - Livoll ) " E # E E E ) " E Tegnforklaring B Alternative veglinjer Blå linje M Rød linje M E Grønn linje Andre alternativ ) " Industrimineraler ) " Metaller ) " Naturstein Pukkområder Vurdering!!! Natursteinområde Lite viktig forekomst Drikkevann Viktig forekomst Råstoff grus og pukk ) " Type råstoff ) " ) " ) " ) " M ) " E Breelvavsetning I Innsjø og/eller bresjøavsetning U Marin strandavsetning Lite viktig forekomst E Elve- og bekkeavsetning Viktig forekomst Z Steintipp Nasjonalt viktig forekomst # # D # # ( # Vurdering!!! Ikke vurdert Meget viktig forekomst Pukkuttak i drift Pukkuttak i sporadis drift Sand og grusregistreringer Vurdering Viktig forekomst Pukkuttak nedlagt Lite viktig forekomst Pukkuttak, endret arealbruk Ikke vurdert Prøvepunkt råstoff Uttak av sand og grus Skog Bonitet Særs høy ( Mer enn 1,0 m³ tilvekst per dekar og år ) B M U Sand- og grusområder B # E Meget viktig forekomst Morenematriale Type uttak # Nasjonalt viktig forekomst M PukkUttak E Ikke vurdert Høy ( 0,5-1,0 m³ tilvekst per dekar og år ) B Middels ( 0,3-0,5 m³ tilvekst per dekar og år ) Jordbruk M Jordkvalitet E Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite B B E B B B D # ( # 0 0, Kilometers 1:35 000

42 Temakart Nærmiljø og friluftsliv Døle bru - Livoll Alternative veglinjer Blå linje Rød linje Grønn linje Andre alternativ Nærmiljø og friluftsliv Verdi Liten Liten til middels Middels Middels til stor Stor 0 0, Kilometer 1:30 000

43 Temakart Landskap Døle bru - Livoll Alternative veglinjer Blå linje Rød linje Grønn linje Andre alternativ Verdikart landskapsbilde og bybilde Verdinavn Liten til middels verdi Middels verdi Middels til stor verdi Stor verdi 0 0, Kilometer 1:30 000

44 Temakart Naturmiljø Døle bru - Livoll Alternative veglinjer Blå linje Rød linje Grønn linje Vandringshinder fiskebekker 5 Fiskebekker Verdi Andre alternativ Middels Vilttrekk Verdi Liten Middels til stor Middels til stor Middels Verneområder Stor Naturtyper Verdi Liten Liten til middels 5 Middels Middels til stor Stor 0 0, Kilometer 1:30 000

45 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Figur 6.8: Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi

46 Vanlige boligfelt og boligområder Øvrige bebygde områder 1) Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Lav tetthet av boliger og få boliger - Lav bruks- og oppholdsintensitet - Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge - Vanlige boligfelt og boligområder - Middels bruks- og oppholdsintensitet - Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg - Tette konsentrasjoner av boliger - Svært stor bruks- og oppholdsintensitet - Grunnskoler/barnehager /fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) - Uteområder som er lite brukt - Uteområder som brukes ofte/av mange - Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. - Uteområder som brukes svært ofte/av svært mange - Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse - Områder som har betydning for et større omland Veg- og stinett for gående og syklende - Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs - Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt - Veg- og stinett som er mye brukt, - Ferdselslinjer til sentrale mål- punkter 2) - Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter - Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs - Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter 2) Identitetsskapende områder/elementer - Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til - Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til - Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til Friluftsområder - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Området som er særlig godt egnet til friluftsliv 3) - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse 1) Offentlig og privat service, arbeidsplasser, skoler, fritidstilbud, knutepunkter, funksjonsblandede områder der også boliger inngår 2) Sentrale målpunkter er innfallsporter til turområder, skoler, arbeidsplasser, sentrumsområder og kollektivknutepunkter 3) Områder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre friluftsaktiviteter med spe- sielle krav til området Figur 6.14: Kriterier for å bedømme verdi for nærmiljø og friluftsliv

47 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger - Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning. Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep 20. Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning 21. Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning. Naturtypeområder/ vegetasjonsområder - Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. - Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold - Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med arts-/individmangfold Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 - Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter. Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk Leveområder for arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes Leveområder for arter som står som oppført på den fylkesvise rødlista 22. Viltområder og vilttrekk med viltvekt Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter. Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. Leveområder for arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden. Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Viltområder og vilttrekk med viltvekt Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter. Figur 6.16: Kriterier for vurderinger av naturmiljøs verdi

48 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning Tekniske og indu- - Miljøet er vanlig strielle kulturmil- forekommende jøer og rester - Inneholder bygetter slike (indu- ninger uten stri, samferdsel) spesielle arkitektoniske kvaliteter Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Miljøet er vanlig forekommende og/ eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap Figur 6.18: Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø og -minner

49 26 Se kap Figur 6.20: Jordbruks - områder Skogbruksområder Områder med utmarksressurser Reindriftsområder Områder for fiske/ havbruk Områder med bergarter/ malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/grunnvann Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se figur 6.21) - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. - Utmarksarealer med liten beitebruk - Reindriftsområder med liten produksjon av næringsplanter - Reindriftsområder med lav bruksfrekvens - Lavproduktive fangst- eller tareområder - Små forekomster av egnete bergarter/ malmer som er vanlig forekommende - Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet - Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. - Vannressurser som er egnet til energiformål - Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett - Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se figur 6.21) - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med middels beitebruk - Reindriftsområder med middels produksjon av næringsplanter - Reindriftsområder med middels bruksfrekvens - Middels produktive fangsteller tareområder - Viktige gyte-/oppvekstområder - Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/ byggeråstoff (pukk) - Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) - Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/ gårder - Vannressurser som er godt egnet til energiformål - Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett Kriterier for å bedømme verdi av naturressurser - Jordbruksarealer i kategorien poeng (se figur 6.21) - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold - Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med mye beitebruk - Reindriftsområder med stor produksjon av næringsplanter - Reindriftsområder med høy bruksfrekvens. - Beiteressurser som det er mangel på i et område. (området er minimumsbeite) - Store, høyproduktive fangsteller tareområder - Svært viktige gyte/oppvekstområder. - Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse 26 - Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse - Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området - Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål - Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett

50 Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Figur 6.21: Bedømming av verdi for jordbruksarealer. Vekten i parentesene er forslag til verdi som kan legges inn ved en samlet beregning ved hjelp av et GIS-verktøy

51 Livold Døle bru Vigeland Representeres av grønn korridor Siles bort pga. for skarp kurve på bru ihht vegnormalen. Skjøllungstad Skagestadvannet Representeres av grønn korridor som har mindre tunnel. Fasselandsvannet Sodland Holte Representeres av rød korridor Mandalselva Aurebekkvannet Representeres av grønn korridor Valand Skogsfjorden Berge Mandal Ime KART A. Alle linjer. Grunnlag for siling 1. 20/

52 Skofteland Grundelandsvannet n le a ed isk G Holum 4a/ 5a Vallemonen Tarvann Knipsheia 1a 4b-1/ 5b-1 Livold et 4b-2/ 5b-2 nn va Su Vigeland 5f-1 5c Moslandsvannet Hageland 5d Fjell Ommundsvannet 5e Romedal 3a net 4d ges Holte 4f-2 Helland 3b Skoie 2c Dalen 3c 4f-1 Ska 4i 4j tad 2b Skadebergvannet Stusvik Fa 2d v ds Lyseheia 2e 3f 3g Re iba kk en 3h Vestre Skogsfjord 3i Sk og sfj Greipsland 2k 2f Aurebekk 2g 3j ord en Valand 2j et Hesland kkvann t ne an Frostestad 2i Vatnedal Aurebe an el 3e 3d Rydland Vetnes Isumstadvannet nda lse ss Hagen 4e 1d Skagestad Sodland lva 5g van 4g 4k Vatne 4c 4h Fasseland 1c 2a Lindland Ma 5f-2 1b Fle gem yra n Helle Sandnes 3k 2l 2h Berge Ime Mandal KART B. Grunnlag for siling 2. 20/

53 Tarvannet Holum Livold Døle bru Vigeland Trædal Fasselandsvannet Fjell Kragstadmoen Liansvannet Fasseland Skjølingstad Holte Skadebergvannet Helland Sodland Stusvik Lindland Skoie Hovåsen Skagestad Skagestadvannet Stølevannet Frostestad Lyseheia Vestre Skogsfjord Skogsfjorden Vatnedal Rydland Reibakken Hesland Hålandsheia Årekjerr Mandalselva Støa Greipsland Aurebekkvannet Aurebekk Valand TEGNFORKLARING Nordre korridor Midtre korridor Frøysland Sandnes Søndre korridor Tilførselsveger Foreslåtte kryssområder Berge Bred korridor for mulige justeringer Ime Mandal Oversiktskart korridorer Døle bru - Livold