TEMARAPPORT. Rasteplasser. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen TEMARAPPORT Rasteplasser Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold

2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-livold kommunedelplan Temarapport rasteplasser Dato: Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: 2. utkast / offentlig ettersyn A054001_RAP 005_Tema rasteplasser Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen Johanne Lomheim Jofrid Fagnastøl Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS

3 3 INNHOLD FORORD 4 1 Bakgrunn Beskrivelse av tiltaket 5 2 Innledning 7 3 Forslag til rasteplasser Skagestad felles for alle alternativer Haddelandsvannet Alternativ 3 - Grønn 10 4 Fjernrasteplasser Skagestad felles for alle alternativer Haddelandsvannet Alternativ 3- Grønn 16 5 Oppsummering og konklusjon 19

4 4 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru Livold, og tar for seg temaet rasteplasser. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Fagansvarlig for rasteplassutredning har vært Johanne Lomheim. Mars 2015 Kristiansand

5 5 1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, innkomne merknader til planprogrammet og skisserte veglinjer, ble planprogrammet vedtatt i hhv. Mandal kommune / og Lindesnes kommune Dette danner grunnlaget for konsekvensutredningen. 1.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 1-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trase fra Døle bru i øst til Livold i vest. Ny E39 Ny E39 planlegges etter dimensjoneringsklasse H8, basert på skiltet hastighet 110 km/t. Det er lagt vekt på å ikke benytte minimumskurvatur. Kryssutforming og kryssplassering er også tilpasset dette. Samlet vegbredde er 20 m, med kjørefeltbredder på 3,5 m og 2 m midtdeler med rekkverk. Denne dimensjoneringsklassen forutsetter at kryss utformes planskilt, og de bør ha minst 3 km avstand imellom. Avkjørsler tillates ikke. Gang-/sykkeltrafikk skal ikke legges langs en slik veg, men gående/syklende skal ha et tilbud i forbindelse med lokalt vegnett. For kollektivtrafikk tillates ikke busslommer langs hovedvegen, disse skal plasseres i forbindelse med kryss. Det legges også opp til innfartsparkering ved kryssene, for å tilrettelegge for overgang mellom lokal busstransport og ekspressbuss, og mellom bil/sykkel og ekspressbuss. Det legges ikke opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen.

6 6 Det vil bli flere tunneler på strekningen, uansett hvilket alternativ som velges. Tunnelene bygges med to separate løp, etter tunnelklasse E ( 2 x T9,5 ) i henhold til Statens vegvesens håndbok N500. Tilførselsvei fra ny E39 til Mandal øst Det anlegges en helt ny forbindelse mellom Mandal/dagens E39 og fram til kryssene øst for Mandalselva. Denne vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H5, med skiltet hastighet km/t. Samlet vegbredde er 12,5 m, med 1 m midtdeler med rekkverk.kryss etableres som rundkjøring eller T-kryss, det legges ikke opp til planskilte kryss. Avkjørsler tillates ikke på denne vegen. Tilbud til gående/syklende legges langs lokalt vegnett, det vil si i hovedsak langs den eksisterende Holumsveien langs Mandalselva. Omlegging av gammel E39 Dagens E39 opprettholdes i hovedsak som i dag i hele planområdet. På enkelte partier må det imidlertid påregnes at den må legges om for å gi plass til ny E Anleggsfasen Anleggsveier o.l. tenkes i størst mulig grad plassert innenfor framtidig veiareal / berørt sideareal for å begrense tiltakets omfang. For riggområder, midlertidige deponier, massetak, områder for bearbeiding av masser m.m., så ser man for seg å bruke de framtidige kryssområdene. Korridorene som er vist på Figur 2-1 er 200 m (minst) og SVV mener at dette også er dekkende for disse midlertidige inngrepene. Nødvendige avbøtende tiltak som følge av tiltak i anleggsfasen omtales under det respektive fagtema som blir berørt alternativet Alternativ 0 (referansealternativet) innebærer å beholde dagens E39, men med forventet trafikkutvikling fram mot I tillegg til trafikkøkning inngår vedtatte utbygginger som forventes fullført innen Følgende tiltak inngår i 0-alternativet: GSV langs fv. 455 fra Ime mot Holum, ca. 1,6 km Ny E39 90 km/t med midtdeler fra Livold og opp til rundkjøring ved Fardal, inkl. rundkjøring på Livold og bru over Tarvannet (ca. 2 km i alt). Referansesituasjonen har per definisjon konsekvens lik 0.

7 7 2 Innledning Dette notatet inneholder forslag til plassering av rasteplasser. Rasteplassene for parsellen skal ikke være del av annet servicetilbud. Det skal etableres naturrasteplass. På en naturrasteplass skal det som utgangspunkt ikke være mulig å kjøpe mat eller andre tjenester, men det bør være mulig å føre fram vann og avløp til nødvendig sanitærbygg. Rasteplassen skal ligge i naturen og gi gode muligheter for reisende til å bevege seg fritt og spise medbrakt mat. Kriterier for plassering av rasteplass i dette tilfellet: At den ligger i naturen og ikke i nærhet av bebyggelse eller servicetilbud. Minimum 750 meter fra kryss, bru og tunnel. Umiddelbar nærhet til vegen. Betjening fra en kjøreretning. En rasteplass for hver kjøreretning. God tilpasning til terreng. Terrenget er veldig kupert, og det er et ønske å slipper høye skjæringer eller nye store fyllinger. Det er en fordel, men ikke noe kriterier, at en naturrasteplass har noe ekstra å by på. Det kan være utsikt, nærhet til vann, spesiell lokal natur eller dyreliv. Disse kvalitetene krever at en kjører noe vekk fra veilinjen og er derfor omhandlet i et eget kapittel. Figur 2-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trasé fra Døle bru i øst til Livold i vest. Gul farge markerer to områder hvor kriteriene for å opparbeide rasteplasser er tilfredsstilt. Området vest for Reibakken kan brukes for alternativ 3- Grønn. Området ved Døle bru kan brukes for alle alternativene.

8 8 3 Forslag til rasteplasser Under følger enkle skisser for utforming av de foreslåtte plasseringene av rasteplasser. 3.1 Skagestad felles for alle alternativer Nord for Skagestadvannet er det foreslått plassering av rasteplass. Denne strekningen av ny E39 er felles for alle alternativene. Figur 3-1: Oransje farge markerer hvor det er naturlig å plassere rasteplasser Østgående retning Rasteplassen legges på en stor fylling. Ved å legge rasteplassen her vil et rom mellom to åser delvis fylles ut. Det foreslås å legge selve rasteplassen noe lavere enn veilinjen og derved minske fyllingsfoten noe.

9 9 Figur 3-2: Enkel skisse av rasteplass for østgående retning, alle alternativ Vestgående retning For vestgående retning ligger rasteplassen like nord for Hovåsen. Rasteplassen legges i et småkupert landskap der en ser for seg å fjerne kollene som er nærmest veien og tilpasse tiltaket til de bakenforliggende terrengformasjonene. Figur 3-3: Landskapsrommet rasteplassen legges inn i. De fremste kollene fjernes, mens en tilpasser seg de høyereliggende åsene bakenfor. (Bilde fra InfraWorksmodell, COWI)

10 10 Figur 3-4: Enkel skisse av rasteplass for vestgående retning, alle alternativ. 3.2 Haddelandsvannet Alternativ 3 - Grønn Ved Haddelandsvannet (vest for Reibakken) utpeker det seg et område som kan være aktuelt for rasteplass. Dette området gjelder kun for alternativ 3 Grønn. De øvrige alternativene har en annen trasé vest for Reibakken.

11 11 Figur 3-6: Oransje farge markerer hvor det er naturlig å plassere rasteplasser Østgående retning Rasteplassen er plassert like øst for Stølevannet. Rasteplassen legges på fylling og eksisterende terreng mellom noen koller. Den kan gjerne ligge noe lavere enn veilinjen. Figur 3-7: Enkel skisse av rasteplass for østgående retning, alternativ 3 - Grønn.

12 Vestgående retning Rasteplassen for vestgående retning legges på en fylling, som vil danne en flate inn mot en bratt fjellside. Figur 3-8: Enkel skisse av rasteplass for vestgående retning, alternativ 3 - Grønn.

13 13 4 Fjernrasteplasser Langs parsellen er det mye tunnel og mye korridorfølelse. Korridorene skapes av skjæringer og høyereliggende åser i området. Rasteplassene blir en del av denne korridoren. Beveger en seg litt bort fra veilinjene er det noen plasser mulig å finne kvaliteter som utsikt og nærhet til vann. I denne rapporten presenteres det noen muligheter for å gjøre tilgjengelig slike kvaliteter, i forbindelse med rasteplassene som ligger i umiddelbar nærhet til veien. Fjernrasteplasser betyr at en må kjøre litt bort fra veien, men da for å oppleve noe ekstra. 4.1 Skagestad felles for alle alternativer Østgående retning I alternativet for østgående retning vil en ved å bevege seg 170 meter øst for rasteplassen få utsikt sørover Skagestadvannet og Djupovannet. På grunn av åser mellom rasteplass og Skagestadvannet er det vesentlig hvor rasteplassen plasseres. I forhold til utsikt må en også være observant på hvilken høyde fjernrasteplassen legges på. Figur 4-1(Til venstre): Oransje farge markerer hovedrasteplass. Rød farge markerer fjernrasteplass. Blå linjer markerer utsikt sørover. På grunn av åser mellom rasteplass og Skagestadvannet er det vesentlig hvor rasteplassen plasseres. Figur 4-2(Til høyre): Fra fjernrasteplassen kan en også få utsikt over Djupovannet.

14 14 Figur 4-3: Utsikt fra rasteplassen ved vegen. (Bilde fra InfraWorksmodell, COWI) Figur 4-4: Utsikt fra fjernrasteplass. (Bilde fra InfraWorksmodell, COWI) Figur 4-5: Enkel skisse av rasteplass med fjernrasteplass, alle alternativ.

15 Vestgående retning I vestgående retning ligger ikke forholdene til rette for fjernrasteplass. Men en tursti fra rasteplassen og opp i nærmeste ås kan være noe som bør sees vider på. Hovåsen er blant de høyeste toppene i området. På toppen vil en få overblikk over området og kunne se sørover mot Skagestadvannet og Djupovannet Figur 4-6: Oransje farge markerer hovedrasteplass. Grønn farge markerer mulig trasé for tursti. Figur 4-7: Utsikt fra Hovåsen. (Bilde fra InfraWorksmodell, COWI)

16 Haddelandsvannet Alternativ 3- Grønn Østgående retning Ved Haddelandsvannet foreslås det å utrede mulighetene for å kjøre helt vekk fra E39 for så å kunne kjøre videre og inn på E39 lengre framme. Nordre del av Haddelandsvannet ligger i luftlinje 300 m fra foreslått ny riksveg. Høydemessig ligger Haddelandsvannet ca. 3 meter under avkjøring i vest og ca. 13 meter over påkjøring østover. Ved Haddelandsvannet får en nærhet til vann. Det er ikke undersøkt hvordan forholdene og kvalitetene er i nordre ende av Haddelandsvannet. Å bygge veg langs hele nordsiden av vannet vil bli et stort inngrep i naturen og landskapsrommet. En vei bort til vannet og tilbake blir et mindre inngrep. Utsikt fra rasteplass nær veien er preget av skogvokste åser. Sørover ser en Stølevannet som ny E39 krysser gjennom. En står noe høyere enn vannet og hvis ikke vegetasjon står i veien ser en ned på vannet. Ved Haddelandsvannet kommer en nær inn på vannet. Videre undersøkelser må til for å finn ut hvilke kvaliteter som finnes her. Figur 4-8: Oransje farge markerer hovedrasteplass. Rød farge markerer fjernrasteplass

17 17 Figur 4-9 (til høyre): Utsikten sørover fra rasteplassen. Figur 4-10 (til venstre) Utsikten fra rasteplassen og vestover. (Bilder fra InfraWorksmodell, COWI) Figur 4-11 (til høyre): Haddelandsvannet fra nordvest. Figur 4-12 (til venstre) Haddelansvannet fra nord. (Bilder fra InfraWorksmodell, COWI) Figur 4-13: Haddelandsvannet fra nordøst. (Bilder fra InfraWorksmodell, COWI) Figur 4-13: Bildet viser nordsiden av Haddelandsvannet som vil bli berørt dersom en etablerer rasteplass her. (Bilder fra InfraWorksmodell, COWI).

18 Vestgående retning I vestgående retning ligger ikke forholdene til rette for fjernrasteplass. Men en tursti fra rasteplassen og opp i nærmeste ås kan være noe som bør sees videre på. Fra toppen vil en få oversikt over området, og kunne se ut over Haddelandsvannet og havet. Figur 4-: Oransje farge markerer hovedrasteplass. Grønn farge markerer mulig trasé for tursti. Figur 4-7: Utsikt fra nærmeste topp. (Bilde fra InfraWorksmodell, COWI)

19 19 5 Oppsummering og konklusjon For plassering av rasteplasser er det mange tekniske kriterier. Det er sett på områder som kan brukes for alle alternativer og områder som kan brukes hvis en går for alternativ 3 Grønn. Egne alternativ for alternativ 1 Rød og alternativ 2 Blå er vurdert, men det er ikke funnet steder som er egnet for rasteplasser for disse alternativene bortsett fra ved Skagestad. Skagestad har lokaliseringer som fungerer for alle alternativ. Nord for Haddelandsvannet er det et område med lokaliseringer for alternativ 3 Grønn. I kommunedelplanen utredes det utvidede korridorer for disse områdene. Alle disse rasteplassene har lokalisering ved veien. Det er i tillegg sett på at en kan oppnå ekstra kvaliteter dersom en beveger seg litt lenger vekk fra veien. For østgående retning kan en ved en liten ekstra kjøretur ved Skagestad oppnå utsikt og ved Haddelandsvannet få nærhet til vann. For vestgående retning er det for begge alternativ muligheter for å etablere sti opp i nærmeste ås hvor en kan få utsikt.

20 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen