Merknader offentlig ettersyn m/kommentarer

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen Mai 2015 Merknader offentlig ettersyn m/kommentarer Kommunedelplan E39 Døle bru-livold Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult

2 2 INNHOLD 1 Sammendrag 6 2 Jens Gabrielsen, (datert ) Kommentar til merknad fra Jens Gabrielsen 19 3 Torbjørn Skjebstad, (datert ) Kommentar til merknad fra Torbjørn Skjebstad 20 4 Kaare Hjorth, (datert ) Kommentar til merknad fra Kaare Hjorth 22 5 Annette og John B. Christensen, (datert ) Kommentar til merknad fra Annette og John B. Christensen 24 6 Asplan Viak på vegne av utbyggere/eiere av område B2 og B3 i kommuneplanen, (datert ) Kommentar til merknad fra Asplan Viak 30 7 Norges Lastebileier-Forbund, Vest-Agder, datert Kommentar til merknad fra Norges Lastebileier-Forbund, Vest- Agder 33 8 NVE, (datert ) Kommentar til merknad fra NVE 36 9 Kystverket, (datert ) Kommentar til merknad fra Kystverket Mandal kommune, bydrift, (datert ) Kommentar til merknad fra Mandal kommune, bydrift Reinert Vatne Torbjørnsen, (datert ) Kommentar til merknad fra Reinert Vatne Torbjørnsen Kasper og Kari Simonsen, (datert ) Kommentar til merknad fra Kasper og Kari Simonsen Lindland grendeutvalg, (datert ) Kommentar til merknad fra Lindland grendeutvalg 47

3 3 14 Else Støle, Ragnar Støle, Kjell Støle, (datert ) Kommentar til merknad fra Else Støle, Ragnar Støle, Kjell Støle Rødberg og Gjedeland Vel, (datert ) Kommentar til merknad fra Rødberg og Gjedeland Vel Vestre Skogsfjord Vel, (datert ) Kommentar til merknad fra Vestre Skogsfjord Vel Beboere på Lindland, (datert ) Kommentar til merknad fra beboere på Lindland Bente Krågeland m/fl., (datert ) Kommentar til merknad fra Bente Krågeland m/fl Harald Lindvik for lokale grunneiere og jaktlaget, (datert ) Kommentar til merknad fra Harald Lindvik for lokale grunneier og jaktlaget Holum, Lindesnes og Mandal skogeierlag, (datert ) Kommentar til merknad fra Holum, Lindesnes og Mandal skogeierlag Lindesnes kommune, oppvekst og kulturetaten, (datert ) Kommentar til merknad fra Lindesnes kommune, oppvekst og kulturetaten Beboere på Lindland, Torp og Møll, (datert ) Kommentar til merknad fra beboere på Lindland, Torp og Møll Forum for natur og friluftsliv Agder, (datert ) Kommentar til merknad fra Forum for natur og friluftsliv Agder Hesland grendeutvalg, (datert ) Kommentar til merknad fra Hesland grendeutvalg Jarle Fredrik Greipsland, (datert ) Kommentar til merknad fra Jarle Fredrik Greipsland 116

4 4 26 Landbruksforvaltning for Lindesnes og Mandal kommuner m.fl., (datert ) Kommentar til merknad fra Landbruksforvaltningen for Lindesnes og Mandal kommuner m.fl Mandal bondelag, (datert ) Kommentar til merknad fra Mandal bondelag Mandal industriforening og Mandal handel- og serviceforening, (datert ) Kommentar til merknad fra Mandal industriforening og Mandal handel- og serviceforening Roar Helleren, (datert ) Kommentar til merknad fra Roar Helleren Tor Edwin Engedal, (datert ) Kommentar til merknad fra Tor Edwin Engedal Tor Frostestad, (datert ) Kommentar til merknad fra Tor Frostestad Valand jaktlag, (datert ) Kommentar til merknad fra Valand jaktlag Epost av fra Birgitte Sørensen Kommentar til merknad fra Birgitte Sørensen Epost av fra Janne M. Heddeland Kommentarer til merknad fra Janne M. Heddeland Epost fra Olav Tendeland Kommenterarer til innspill fra Olav Tendeland Mandal kommune, bystyret, (datert ) Kommentar til merknad fra Mandal kommune, bystyret Vest-Agder fylkeskommune, fylkestinget kommentarer til vedtaket fra Fylkestinget Brev av fra Fylkesmannen i Vest-Agder Kommentarer 162

5 5 FORORD Kommunedelplan for ny E30 Døle bru Livold har vært på offentlig ettersyn i perioden Det kom inn til sammen 37 merknader i denne perioden. Dette notatet inneholder merknadene samt Statens vegvesen sine kommentarer til merknadene. Mai 2015 Kristiansand

6 6 1 Sammendrag Nr. Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Kommentarer / videre oppfølging 1 Jens Gabrielsen Garbrielsen ber om at E39 blir lagt sør for Dåletjønna for å unngå driftsvansker for gårdsbruket (gnr. 57, bnr. 1,3,5 og 10) og for å spare beiteområder og dyrka mark. 2 Torbjørn Skjebstad Skjebstad ønsker at tilførselsveien fra nytt kryss til Mandal og nordover, skal gå lenger øst enn vist i høringsforslaget. Han ønsker at tilførselsveien skal gå bak husene på Lindland, og koble seg på Holumsveien nord for Lindland 3 Kaare Hjorth I merknaden blir det lagt frem ønske om at tursti fra Grautebrua til toppen på Lyseheia kan opprettholdes. Hjorth ber videre om at rigg- og anleggsområdet ikke skal stenge tilkomst til hans skogteig gnr. 65, bnr. 36 Bjørnåsen. 4 Annette og John B. Christensen 5 Asplan Vian for grunneiere og utbyggere B2-B3 Christensen ønsker at veien blir lagt i tunnel på vestsiden av Audna for å spare naturområdet ved Hoveheia, areal for fremtidig utvikling og begrense trafikkstøy for innbyggerne på Vigeland, og få lagt påkjørselen vest for Statoilstasjonen. Asplan Viak fremmer på vegne av grunneierne / utbyggere av boligfeltene B2 og B3 forslag om en alternativ trase for tilførselsveien fra Mandalskrysset og ned til Imesletta. De foreslår en trase som ligger øst for åsen i Sandnes / Imeområdet, og mener en slik trase vil gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene. Vurderes i reguleringsplansammenheng Vurderes i reguleringsplansammenheng. SVV ønsker primært å opprettholde foreslått korridor Vurderes i reguleringsplansammenheng Konsekvensutredningen viser at grønn linje samlet sett er den beste løsningen for ikke- prissatte verdier på denne strekningen. SVV foreslår tunnelforlengelse i stedet.

7 7 6 NLF NLF skriver at døgnhvileplass må plasseres i tilknytning til et kryss, gjerne på østsiden av Mandalselva sammen med bensinstasjon, kafé og kollektivknutepunkt. De ønsker rasteplasser ved Døle bru, Reibakken og Livollen, og kontrollplass i området Livold. Videre skriver de at det må være gode tilførselsveier direkte inn til sentrum og industriområder for å minimalisere tungtransport i tettbygde strøk. De har skildret ønsket trase for tilførselsveg fra Mandalskrysset til eksisterende E39, og at de ikke ønsker at tungtrafikk skal passere forbi Ime barneskole. 7 NVE NVE mener det er uheldig at planen ikke er mer detaljert i forhold til linjeføring, deponi, fyllinger, skjæringer og bekke- / elvekryssinger. NVE mener at flom og rasfare bør vises som fareområder i plankart med tilhørende bestemmelser. I det videre arbeidet er NVE blant annet opptatt av utforming ved nærføring og ved kryssing av bekker og vassdrag, skred og flomfare og innarbeiding av fareområder i plan. 8 Kystverket Kystverket minner om tiltak som krever tillatelse fra dem, og ber om å bli involvert i det videre planarbeidet. 9 Mandal kommune, bydrift Bydrift i Mandal kommune gjør oppmerksom på at den nye traséen krysser hovedvannledningen til Mandal, og ber om at denne blir tatt hensyn til videre i prosjektet. 10 Reinert V. Torbjørnsen Torbjørnsen har merknader i forhold til plassering av rasteplass som er lagt inn i planforslaget i området nord for Skagestadvannet. Han mener rasteplassen er i konflikt med kulvert under ny E39, viser til at bekken i området er en del av det vernede Lonevassdraget, at området brukes mye til turområde og at ny E39 vil ødelegge tømmerveger. Det kan ventes å bli et servicetilbud i forbindelse med kryssområdene, men dette er ikke planlagt på dette nivået. I reguleringsplanfasen vil Statens vegvesen starte utredning og planlegging av en ny kobling mellom tilførselsvegen øst for Mandalselva, adkomstvei mot Strømsvika og kryssutforming i området ved Ime skole. Utgangspunktet er at denne koblingen skal planlegges mellom Sandnesheia og Langåsen. Det vil i detaljreguleringsplaner bli lagt inn hensynssoner for fareområder i plankart, med tilhørende bestemmelser. Tas til orientering Ved utarbeiding av reguleringsplaner for området, vil man med utgangspunkt i planlagt trasé kunne finne løsninger for eventuelle konflikter med hovedvannledning fra Skadberg vannverk mot Mandal. Kommunedelplanen setter av areal for mulig rasteplass, videre detaljering i reguleringsplanen vil avklare om rasteplassen skal bygges og mulig utforming avklares.

8 8 11 Kasper og Kari Simonsen Simonsen har flere kommentarer knyttet til kryssområdet på Livold. De mener tilførselsveien til krysset vil bli veldig skjemmende i landskapet. De viser videre til tidligere avtale om ny leggeplass for tømmer, og påpeker at foreslått rundkjøring ligger på deres traktorveg. Det foreslås at det i detaljregulering bør åpnes for at både traktorveg og leggeplass for tømmer tilknyttes rundkjøringen. Adkomst til flere av deres eiendommer blir sperret av ny E39. De foreslår kombinert traktorveg og viltundergang for å gi ny adkomst til områdene sør for ny E Lindland grendeutvalg Grendeutvalget skriver at det vil bli økt trafikk, fordi de som kommer nordfra og skal østover ikke lenger kommer til å kjøre over Røyselandheia. De er bekymret for myke trafikanter siden det ikke er gang- og sykkelveg el. fortau. Grendeutvalget spør om det er planer for å sikre veien bedre på grunn av økt trafikk. De spør også om det er vurdert å legge tilførselsveien lenger øst, bort fra bebyggelsen ved elva. 13 Else, Ragnar og Kjell Støle Grunneierne bak merknaden er svært kritiske til valgt trase. De påpeker at traseen ligger på en gigantisk fylling meter over vannspeilet (Stølevannet), og mener fyllingsfoten bli meter og vil fortrenge bløtmasser som da vil fylle resten av vannet. De mener videre at eventuelle forurensinger har lang vei til sjøen. De foreslår tunnel i deler av strekningen. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan vil det bli sett nærmere på løsninger for traktorveger, leggeplasser for tømmer og øvrige forhold innenfor planområdet. Det ligger ikke inne utbedringer av eksisterende Holumsvei, eller bygging av gang-og sykkelveg nord for kryss til Mandal, i kommunedelplanen. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er foreslått, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området

9 9 14 Rødberg og Gjedeland Vel Rødberg og Gjedeland vel minner om de trafikale utfordringene som fv. 460 representerer. De har gjennom en årrekke bedt om at det planlegges for en alternativ trase. Deres foretrukne trase er en ny veg fra Livold mot Lohne, langs østsiden av Tarvannet. Alternativt ber de om at man legger traseen øst for Audna (Fv. 407) og legger bro over Audna lengre sør, ved området Rødberg og Snig. 15 Vestre Skogsfjord Vel Vestre Skogsfjord Vel er positive til at det er valgt rød trase med tunnel gjennom Lyseheia og skjæring gjennom Frostestadåsen. De ønsker likevel å gjøre oppmerksom på noen punkter. Det er viktig at anleggsarbeidene blir utført så miljøskånsomt og hensynsfullt for beboerne som mulig. Lysetjønna er reservedrikkevann for flere, så det er viktig at berggrunnen under vannet ikke skades. Postveien er en mye brukt turløype og har stor bruks- og kulturverdi. Sjøllingstadbekken og tilstøtende områder er spesielt sårbare områder i forhold til tilsig og forurensing. For ny E39 ønsker de at traseen optimaliseres i forhold til støy. Det påpekes at det i anleggsperiode vil bli økt trafikk på dagens E39, særlig tungtrafikk. De ber om at gang og sykkelveg prioriteres, og at det for framtiden blir redusert hastighet på eksisterende E Beboere Lindland Det blir vist til at Lindland blir sterkt berørt av ny trase, og ønsker at tilførselsvegen blir planlagt lengst mulig vekke fra eksisterende bebyggelse. I merknaden blir det vist til flere ønskede tiltak for bedring av trafikksikkerheten i området. De mener at det ville vært en mer langsiktig løsning å legge tilførselsvegen bak Lindland, nedreog øvre Møll for å få en bedre fremtidig utnyttelse og bruk av dette området. Ny lokalvegtrasé i illustrasjonsplanen er medregnet i totalkostnadene for E39 Døle bru-livold. Planlegging og utredning må utsettes til neste planfase, eller eget prosjekt. I detaljreguleringsplanen vil det bli foretatt støyberegninger med utgangspunkt i den detaljprosjekterte vegtraseen, og utforming og løsninger av støydempende tiltak/ skjerming vil bli utredet. Dagens E39 fra nytt kryss på Klev til Mandal vil fortsatt være hovedatkomst fra vest mot Mandal. I denne kommunedelplanen ligger det ikke inne forslag til utbedringer av eksisterende Holumsvei. Eventuelle trafikksikkerhetstiltak utenfor planområdet må vurderes i forbindelse med detaljreguleringsplanen for E39 i dette området, eller komme som et eget prosjekt.

10 10 17 Bente Krågeland m fl I merknaden blir det vist til tidligere innspill om at tilførselsvegen til Mandal bør følge traséen som er vist i eksisterende kommuneplan, der tilførselsvegen går i tunnel gjennom Sandnesheia og munner ut like ved Marnarkrysset. Det blir vist til at dette alternativet for tilførselsveg sparer jordbruksland og vil være mest skånsomt for eksisterende beboere på Øvre Ime. I merknaden støtter de plasseringen av tilførselsvegen i planforslaget som er sendt på høring. 18 Harald Lindvik for grunneiere og jaktlag 19 Holum, Lindesnes og Mandal Skogeierlag 20 Lindesnes kommune, oppvekst- og kulturetaten Harald Lindvik har merknad til planforslaget på vegne av flere grunneiere og jaktlaget i området fra Engdal til kryssingen av Fv Merknaden tar opp flere forhold som de mener er uheldige. Det er også skissert en alternativ trase i området ved Stølevannet. Holum og Mandal skogeierlag har utnevnt et utvalg til å bidra i forhold til høringer m.m. i forbindelse med ny E39. Lindesnes skogeierlag har også tiltrådt. Utvalget tilbyr seg å bidra med informasjon om vilttrekk og annet. I det videre planarbeidet bes det om at det tas tilstrekkelig hensyn til viltoverganger eller underganger. Oppvekst og kulturetaten i Lindesnes kommune ber om at det mye brukte natur og rekreasjonsområdet ved Herstøl skånes for unødvendig trafikkstøy fra ny E39. Saksprotokollen fra behandling i oppvekst- og kulturstyret gjør grundig rede for bruken av området. Det foreslås at det legges inn tunnel forbi enden av Liansvannet, og vises til at det allerede er lagt inn tunnel både før og etter Liansvannet. Tunnel mellom Sandnes og Ime er foreslått forlenget. Innspill om viltkorridorer i området tas til orientering. I videre detaljplanlegging vil viltkryssingene fastsettes. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet. Tas til orientering Foreslått planområde ønskes opprettholdt. I detaljreguleringsfasen vil det også bli gjort mer detaljerte støyberegninger, og vurdert hvilke avbøtende tiltak (støyskjerming) som skal inngå i prosjektet

11 11 21 Beboere Lindland, Torp og Møll 22 Forum for natur og friluftsliv I merknaden kommer beboerne i området med forslag til endringer for tilførselsvegen nord for krysset til Mandal. Det er ønske om å benytte mest mulig av dagens Skoieveg, samt at rundkjøringen blir flyttet lengst vekk fra bebyggelsen. De ber om utbedring av sving ved Lindland og gang- og sykkelsti fra Lindland mot Møllbru. Et forslag om alternativ trase for tilførselsveg bak bebyggelsen på Lindland og opp til Møll mener de vil dele 8-10 gårder i to, med tilhørende negative konsekvenser. De ønsker å benytte foreslått trasé med utbedring. Forum for natur og friluftsliv mener en vegutbygging av de dimensjoner som er planlagt er et enormt inngrep som vil gi store negative konsekvenser for natur og friluftsliv. Den samlede belastningen for utbygging av E39 gjennom Agderfylkene bør vektlegges mer, og man bør velge en korridor som får færre negative konsekvenser. Det vises til at den valgte traseen ikke er rangert høyest i forhold til tema naturmangfold eller nærmiljø og friluftsliv. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området. Tas til orientering

12 12 23 Hesland grendeutvalg Hesland grendeutvalg skriver at de har hatt mindre enn 6 uker til å gjennomgå konsekvensutredningen. De mener utredningen er mangelfull og gir feil dokumentasjon i noen av rapportene. De mener miljø og natur er satt til side i anbefalingen. Grendeutvalget mener kombinasjon av alternativer bidrar til at enkeltstrekninger ikke skal kunne sammenlignes. Statens vegvesen holder fast ved at man i planprosessen, ved utarbeiding av planforslag og konsekvensutredning har fått et godt nok grunnlag for å velge det totalt sett samfunnsøkonomisk beste alternativet, og holder fast ved valg av rødgrønn korridor. De mener SVV holder unna informasjon om andre linjer når de anbefaler kun rød og at SVV ikke skal agitere for en bestemt korridor. Hesland grendeutvalg skriver at de ikke har fått enheter og priser fra EFFEKT. De mener +/- 25% er for mye, og at man har tegninger som gjør det mulig å beregne bedre. Grendeutvalget har en alternativ beregning som viser at 1287 mill. er utelatt for rød. For å støtte opp om denne beregningen har de gått gjennom flere tema: kostnader for tilførselsvei, overvannshåndtering og klimagassutslipp. For ikke-prissatte konsekvenser mener de det ikke er sammendrag for disse temaene, og at det er mangelfulle vurderinger innenfor tema naturmangfold, nærmiljø og friluftsliv, samt naturressurser. ROS finner de også mangelfull. For tema luftforurensing stiller de spørsmål ved metodikken, og ber om en forklaring på forskjeller i beregningene for området ved Holtegryta. 24 Jarle Fredrik Greipsland Greipsland foreslår at tilførselsveien fra krysset øst for Mandalselva legges øst for Aurebekkvannet og ender opp i et kryss lengre øst på Imesletta / Berge. Det er gjort grundige vurderinger av traseen i planforslaget. Statens vegvesen holder fast ved korridoren som er avsatt i planforslaget, og vil ikke utrede et nytt alternativ øst for Aurebekkvannet.

13 13 25 Landbruksforvaltningen for Lindesnes, Mandal, m.fl. Landbruksforvaltningen mener deres arbeid er lite synlig i planforslaget. De gir uttrykk for kortfattede og prinsipielle standpunkt i merknaden, og nevner særlig 5 temaer. Merknadene tas til orientering. For øvrig gode innspill til mer detaljerte løsninger i neste planfase. A Jordvern og matproduksjon- de mener at det er særlig viktig å respektere jordvernet på Sørlandet. Peker på at ved ansvarsfull planlegging og gjennomføring av vegprosjekt kan jordbruksmark skånes for nedbygging og jordressurser (samt steinmasser) omdisponeres til ny produktiv jordbruksmark. Det blir vist til flere prinsipper de mener bør praktiseres ved utbygging av veg. B Ressursbruk, transportbehov og næringsvirksomhet- de viser til at landbruksnæringen kan få økt betydning, knyttet til bl. a. transport og foredlingsindustri, samt behov for underleverandører og håndverkere. Det blir også vist til at landbruksforetakene er en viktig leverandør av bl.a. servicetjenester, reiselivstilbud, tilleggsnæring, jakt, fiske, skogprodukt m.m. Viser til en rekke prinsipper som bør brukes for å unngå å ødelegge landbruksressurser. C Klima og miljø- her blir det pekt på at det er viktig å ta hensyn til mål om å minimere klimagassutslipp og miljøforurensning, og at forvaltning av jordressurser også er viktig i denne sammenhengen. D Friluftsliv, dyreliv, fisk og naturmangfold- det blir nevnt viktig punkt å ta hensyn til de nevnte temaene. E Kulturlandskap og landskapsbilde- her kommer landbruksforvaltningen med innspill til KU- rapport samt litt generelt om kulturlandskapet og plassering av rasteplasser.

14 14 26 Mandal bondelag Mandal bondelag ber om at dyrket mark blir erstattet med nye areal, at det lages nye gode adkomstveger der det blir behov for det, samt at det blir tatt hensyn til aktive gårdsbruk under planlegging, bygging og ferdig trasé. 27 Mandal industriforening og Mandal handel- og serviceforening I merknaden kommer det frem at de synes det er viktig at Mandal blir koblet til ny motorvei på en god måte. Det er ønskelig med gode kryssløsninger samt gode løsninger til byens framtidige havneområde i Strømsvika og mellom Strømsvika og Mandal by. 28 Roar Helleren Helleren har tiltro til innholdet i planforslaget, men ønsker å kommenter et par ting. Han håper at politikerne i Mandal kommune ikke får omtale den rød-grønne linja som et godt "miljø-alternativ", siden det er klart at den blå linja i Mandal er den foretrukne linja med tanke på ikke-prissatte konsekvenser. Videre påpeker han at formuleringen "kan se ut som" tilknyttet EFFEKTberegning av alternativene er vag når det handler om et vesentlig punkt i iht. valg av alternativ. Helleren har også noen kommentarer til geometrien i området ved Haddeland. 29 Tor Edwin Engedal Engedal ønsker å stille et område på sin eiendom til disposisjon for massedeponi, mot at området dyrkes opp og får adkomst. Videre påpeker han at ny E39 vil gi trafikkstøy, og ber om at de støyskjermes godt. I reguleringsplanen vil omdisponering av masser/opparbeidelse av deponier, bli vurdert opparbeidet til nye produktive arealer Statens vegvesen vil i neste planfase utrede og planlegge en ny kobling mot Jåbekk/Strømsvika. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan vil det bli sett nærmere på skogsveger, og man vil søke og finne avbøtende tiltak og alternative traseer for veger som kommer i konflikt med ny E39. I kommunedelplanen er det gjort støyberegninger på et overordnet detaljnivå. I detaljreguleringsfasen vil dette bli fulgt opp med mer detaljerte støyberegninger, og det vil bli gjort beregninger i forhold til behov for støyskjerming. Utforming og plassering av støyskjermingstiltak inngår i en detaljreguleringsplan.

15 15 30 Tor Frostestad Frostestad kommer med innspill til utforming av linja i området Vestre Skogsfjord / Reibakken. Det foreslås å senke krysset på Reibakken mest mulig, Videre foreslås det å trekke vegen i sørlig (sørøstlig) retning på Reibakken. Frostestad forstår det slik at støyskjerming vil bli vurdert og detaljert i forbindelse med reguleringsplan, og ønsker god involvering for å få på plass effektive tiltak mot støy og forurensing. 31 Valand jaktlag I merknaden kommer de med innspill på viltundergang på strekningen Vatne- Lindland. Det blir nevnt kjente vilttråkk og det blir vist til at de gjerne kommer med mer detaljert beskrivelse på et senere tidspunkt. Innspill om optimalisering av linjen tas til orientering. Ny E39 blir planlagt som firefelts motorvei, noe som medfører strenge krav til linjeføring og kurvatur, og kryssområdene er plasskrevende. Utforming og plassering av støyskjermingstiltak inngår i en detaljreguleringsplan. Alle vilt/-eller jaktlag innenfor planområdet vil uansett bli kontaktet i neste fase av planleggingen, for å bidra i arbeidet med å optimalisere viltkryssinger. 32 Birgitte Sørensen Spørsmål vedr. lokalveg i Mandal Tunnelforlengelsen ved Sandnes/Ime kan gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene, samtidig som dette er en løsning som ligger innenfor den utredede korridoren 33 Janne M. Heddeland Spørsmål vedr. støy og evt. grunnerverv. 34 Olav Tendeland Betraktinger vedr. Jærlinjen og E39 generelt. Statens vegvesen vil i reguleringsplanfasen forsøke å modellere støyskjerming fra ny veg og gjøre nye beregninger. Dersom støyskjerming er umulig vil vi gå i en dialog med grunneier. Tas til orientering

16 16 35 Mandal kommune, bystyret 36 Vest-Agder Fylkeskommune Mandal kommune, bystyret, er enig i valg av korridor. Kommunen ønsker at Mandal og Mandalselva markeres med en flott bro. Videre ønsker de en effektiv og god tilkobling til kryss øst for Mandalselva. Tilkobling til Strømsvika havn må få en så god adkomst som mulig, så det bes om at det ses på en mer direkte linjeføring lengre øst enn foreslått kryss ved Ime skole. Mandal kommune mener også at det er uheldig med en rundkjøring like ved skolen, og de ønsker å beholde areal for framtidig utvikling av skolen. Bystyret ønsker at vegvesenet vurderer en alternativ trase ved boligområdene B2 og B3, av hensyn til bomiljøet. Det bes om en utvidelse av planområdet ved Ime og at kryssområdet ved Mandalskrysset vurderes og eventuelt justeres. Innspillene ønskes kun vurdert dersom de ikke forsinker framdriften. Ønsker oppstart av reguleringsplan så fort som mulig. Stiller seg bak korridorforslaget. Øvrige samfunnsøkonomiske gevinster må medregnes av sentrale myndigheter ved prioriteringen av veganlegget. E39 Vige-Handeland i Lyngdal ønskes planlagt og primært bygd ut sammenhengende. Utbyggingen bør inngå som en del av ansvaret utbyggingsselskapet. Forutsetter at parsellen Livold-Fardal igangsettes så snart som mulig som 4-felts motorvei. Ved kryss Mandal øst er det avsatt en korridor som gir rom for justeringer i detaljreguleringsfasen. Det vil kunne bli endringer både på den viste løsningen for E39, kryssområdene og tilførselsveien.. SVV ønsker ikke å utvide de korridorene som er avsatt i planforslaget, og mener de justeringene som Mandal kommune, bystyret, foreslår kan vurderes og eventuelt innarbeides i neste planfase. Tunnel Sandnes/Ime foreslås forlenget. Ny kobling mot Jåbekk planlegges og utredes i neste fase. Det er utarbeidet en egen rapport som svarer på end el av spørsmålene som er kommet rundt drikkevannskilden Tarvannet. SVV har valgt å ikke utrede ny veg mot Lindesnes/Spangereid i denne omgang. Kostnadene til en ny og mer effektiv kobling fra Vigeland sentrum er imidlertid tatt med i totalkostnadene for alle vegalternativene. I illustrasjonshefte / teknisk plan for kommunedelplanen er det vist en mulig løsning der en fører fv. 460 i bro over Audna. Merknadene tas for øvrig til orientiering.

17 17 37 Fylkesmannen i Vest- Agder FMVA slutter seg til de vurderinger som er gjort i hovedrapporten. Selv om det er ulikheter i konsekvensene av de ulike alternativene, så er disse forholdsvis små. En del av virkningene kan også bli mindre med avbøtende tiltak. FMVA mener det er svært viktig at disse blir fulgt opp i videre planlegging og ved utførelsen av veianlegget. Det har vært dialog rundt forslaget om en østlig vegkorridor for lokalvegen mot Mandal. Veglinje i illustrasjonsplanen er juster etter ønsker fra FMVA. SVV har lansert et forslag der i stedet tunnelen under Sandnesheia forlenges slik at mulighetene og forholdene for fremdtidig boligutvikling forbedres vesentlig. I tillegg vil SVV signalisere at vi i neste planfase vil utrede og planlegge en kobling mot nærings-og havneområdet ved Jåbekk/Strømsvika. Denne koblingen bør planlegges syd for Sandnesheia, og ikke øst for denne.

18 18 2 Jens Gabrielsen, (datert )

19 Kommentar til merknad fra Jens Gabrielsen Garbrielsen ber om at E39 blir lagt sør for Dåletjønna for å unngå driftsvansker for gårdsbruket (gnr. 57, bnr. 1,3,5 og 10) og for å spare beiteområder og dyrka mark. Det er vanskelig å unngå bebyggelse eller dyrka mark i området ved Dåletjønna. Ny E39 som er en fire- felts motorveg har strenge krav til linjeføring, noe som gjør at det er vanskelig å svinge seg mellom hus og dyrka mark alle steder. Dersom traséen blir lagt sør for Dåletjønna, vil den nødvendigvis få følger for andre grunneiere. I kommunedelplankartet er det tatt med en utvidelse av korridoren, slik at man ved nærmere detaljering av tiltaket i neste planfase skal ha mulighet til justering av linja i dette området. I detaljreguleringsfasen vil det også bli sett på hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å redusere eventuelle negative virkninger. Merknaden tas med videre i reguleringsplanarbeidet.

20 20 3 Torbjørn Skjebstad, (datert ) 3.1 Kommentar til merknad fra Torbjørn Skjebstad Skjebstad ønsker at tilførselsveien fra nytt kryss til Mandal og nordover, skal gå lenger øst enn vist i høringsforslaget. Han ønsker at tilførselsveien skal gå bak husene på Lindland, og koble seg på Holumsveien nord for Lindland I planforslaget blir korridoren for tilførselsvegen til ny E39 nord for krysset til Mandal, koplet på den eksisterende Holumsveien litt nord for dagens kryss mot Skoieveien, og rett sør for bebyggelsen på Lindland. Denne løsningen gir kort avstand fra den eksisterende Holumsveien til det nye krysset. I tillegg unngår man eksisterende bebyggelse, samt at terrengforskjellene i området ikke er for store. Dersom man skal endre korridoren slik det er ønsket i merknaden, vil man måtte legge tilførselsvegen gjennom et område med større terrengvariasjoner, dersom man også her skal forsøke å unngå eksisterende bebyggelse. En slik trase vil bli lenger enn traseen i forslag som ble lagt ut på høring. Det vil være vanskelig å legge en ny tilførselsveg nord for krysset til Mandal, uten at det blir til ulempe for noen grunneiere i de tilliggende områdene. Ved å legge veien lenger øst blir det kanskje en mer gunstig løsning for noen beboere og grunneiere, men ulempene vil da bli større for andre beboere og grunneiere i området, noe som også kommer frem av merknadene som er kommet inn. Statens vegvesen ønsker ut fra dette å beholde den foreslåtte korridoren i området.

21 21 4 Kaare Hjorth, (datert )

22 Kommentar til merknad fra Kaare Hjorth I merknaden blir det lagt frem ønske om at tursti fra Grautebrua til toppen på Lyseheia kan opprettholdes. Hjorth ber videre om at rigg- og anleggsområdet ikke skal stenge tilkomst til hans skogteig gnr. 65, bnr. 36 Bjørnåsen. Når tiltakene i kommunedelplanen skal detaljreguleres vil man kunne vurdere nærmere om det er mulig å ta vare på eller finne alternativ trase for turstien til toppen på Lyseheia. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan og byggeplan, vil det bli satt av areal til midlertidige rigg- og anleggsområder, samt at det blir sett på løsninger for trafikkavvikling i anleggsperioden. Med tanke på tilkomst til skogteig på gnr. 65, bnr. 36 Bjørnåsen, vil det måtte løses i senere planfaser. Merknaden tas med videre i reguleringsplanarbeidet

23 23 5 Annette og John B. Christensen, (datert )

24 Kommentar til merknad fra Annette og John B. Christensen Christensen ønsker at veien blir lagt i tunnel på vestsiden av Audna for å spare naturområdet ved Hoveheia, areal for fremtidig utvikling og begrense trafikkstøy for innbyggerne på Vigeland, og få lagt påkjørselen vest for Statoil- stasjonen. Ny E39 blir planlagt som firefelts motorvei, noe som medfører strenge krav til linjeføring og kurvatur. Kryssområder er plasskrevende, og det er behov for en viss avstand mellom kryss og bro / tunnel. På grønn linje er det valgt å gå med skjæring i stedet for tunnel, noe som totalt sett er vurdert å gi den beste løsning i forhold til kostnader og krav til geometri. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil kunne bli endringer både på den viste løsningen for E39, kryssområdene og tilførselsveien. Når det gjelder støy, så ligger grønn linje lenger fra Vigeland sentrum enn de andre alternativene. Støyberegninger viser for øvrig at det er lite forskjell på støy for de ulike alternativene mellom Vigeland sentrum og Livold. Samtlige alternativer bedrer støysituasjonen for Vigeland sammenlignet med dagens situasjon hvor E39 går gjennom sentrum. Konsekvensutredningen viser at grønn linje samlet sett er den beste løsningen for ikke- prissatte verdier på denne strekningen.

25 25 6 Asplan Viak på vegne av utbyggere/eiere av område B2 og B3 i kommuneplanen, (datert )

26 26 Vedlegg

27 27

28 28

29 29

30 Kommentar til merknad fra Asplan Viak Asplan Viak fremmer på vegne av grunneierne / utbyggere av boligfeltene B2 og B3 forslag om en alternativ trase for tilførselsveien fra Mandalskrysset og ned til Imesletta. De foreslår en trase som ligger øst for åsen i Sandnes / Imeområdet, og mener en slik trase vil gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene. Statens vegvesen mener at traseen som foreslås ligger i et område som gir mer høydeforskjeller og brattere stigningsforhold enn traseen i planforslaget. Forslaget ligger på tvers av flere tverrgående daldrag, noe som gir vekselsvis skjæringer og fyllinger på inntil m høyde. En større fylling ser ut til å ligge på dyrka mark. Det alternative forslaget er ca. 240 meter lengre enn traseen i planforslaget. En utvidelse av korridoren i dette området ligger utenfor konsekvensutredningen for kommunedelplanen. Statens vegvesen har i dialog med utbyggingsinteressene sett på muligheten for å forlenge tunnelen som er foreslått i planforslaget. Dette vil gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene, samtidig som dette er en løsning som ligger innenfor den utredede korridoren. Partene har kommet til enighet, og forslaget om en alternativ trase vurderes som ikke aktuelt lenger.

31 31 7 Norges Lastebileier-Forbund, Vest-Agder, datert

32 32

33 Kommentar til merknad fra Norges Lastebileier-Forbund, Vest-Agder Det er kommet to merknader fra Norges Lastebileier- Forbund. I merknadene blir det vist til tidligere sendte uttaler. De skriver at døgnhvileplass må plasseres i tilknytning til et kryss, gjerne på østsiden av Mandalselva sammen med bensinstasjon, kafé og kollektivknutepunkt. De ønsker rasteplasser ved Døle bru, Reibakken og Livollen, og kontrollplass i området Livold. Videre skriver de at det må være gode tilførselsveier direkte inn til sentrum og industriområder for å minimalisere tungtransport i tettbygde strøk. De har skildret ønsket trase for tilførselsveg fra Mandalskrysset til eksisterende E39, og at de ikke ønsker at tungtrafikk skal passere forbi Ime barneskole. Statens vegvesen tar merknaden til orientering. Behovet for døgnhvileplasser på delstrekningen har vært vurdert, også i forhold til naboparseller av E39. Ut fra dette har man kommet fram til at det ikke skal legges opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen. Når det gjelder rasteplassene som er beskrevet for parsellen er det vurdert slik at de ikke skal være del av annet servicetilbud. For disse rasteplassene er det planlagt at det skal etableres naturrasteplasser, med nødvendig sanitærbygg. Ved plassering av rasteplasser er det mange tekniske kriterier som skal oppfylles, men det er vurdert slik at det kan lokaliseres rasteplass ved Skagestad og / eller Stølevannet. I kommunedelplanen utredes det utvidede korridorer for disse områdene, mens detaljering av rasteplassene vil gjøres i detaljreguleringsplan. Det kan ventes å bli et servicetilbud i forbindelse med kryssområdene, men dette er ikke planlagt på dette nivået. Når det gjelder tilførselsveien fra nytt Mandalskryss og sør til Mandal har Statens vegvesen i forbindelse med planprogrammet hatt medvirkning og siling av alternativ. Det ble gjennom fastsatt planprogram avklart hvilke linjer det skulle jobbes videre med, også for tilførselsveger. Det er gjort grundige vurderinger av traseen i planforslaget, og Statens vegvesen ønsker å beholde den avsatte korridoren i planforslaget. I reguleringsplanfasen vil Statens vegvesen starte utredning og planlegging av en ny kobling mellom tilførselsvegen øst for Mandalselva, adkomstvei mot Strømsvika og kryssutforming i området ved Ime skole. Utgangspunktet er at denne koblingen skal planlegges mellom Sandnesheia og Langåsen.

34 34 8 NVE, (datert )

35 35

36 Kommentar til merknad fra NVE NVE mener det er uheldig at planen ikke er mer detaljert i forhold til linjeføring, deponi, fyllinger, skjæringer og bekke- / elvekryssinger. NVE mener at flom og rasfare bør vises som fareområder i plankart med tilhørende bestemmelser. I det videre arbeidet er NVE blant annet opptatt av utforming ved nærføring og ved kryssing av bekker og vassdrag, skred og flomfare og innarbeiding av fareområder i plan. Statens vegvesen viser til at en kommuneplan er et overordnet plannivå. Denne kommunedelplanen gir grunnlag for valg av trase for videre detaljering. Det framkommer av planforslaget at blant annet bekke- og elvekryssinger, landskapstilpasning og overvannshåndtering er tema som det må jobbes videre med i senere faser. Det er i ROS-analysen gjort overordnede vurderinger av blant annet temaene flom og ras. Det er pekt på viktigheten av at dette må vurderes nærmere i videre planfaser, og følges opp med mer detaljert ROS-vurdering. Parallelt med kommunedelplanarbeidet har Statens vegvesen gjennomført geotekniske undersøkelser i planområdet. Resultatet fra disse undersøkelsene, samt nærmere undersøkelser, vil bli en del av det videre arbeidet. Det vil i detaljreguleringsplaner bli lagt inn hensynssoner for fareområder i plankart, med tilhørende bestemmelser.

37 37 9 Kystverket, (datert )

38 Kommentar til merknad fra Kystverket Kystverket minner om tiltak som krever tillatelse fra dem, og ber om å bli involvert i det videre planarbeidet. SVV tar brevet fra Kystverket til etterretning. Kystverket vil bli informert i det videre planarbeidet på lik linje med andre høringsinstanser. Elver som blir omfattet av tiltaket er Audna og Mandalselva, som er farbare med småbåt.

39 39 10 Mandal kommune, bydrift, (datert )

40 Kommentar til merknad fra Mandal kommune, bydrift Bydrift i Mandal kommune gjør oppmerksom på at den nye traséen krysser hovedvannledningen til Mandal, og ber om at denne blir tatt hensyn til videre i prosjektet. Merknaden fra bydrift i Mandal kommune tas til orientering. Ved utarbeiding av reguleringsplaner for området, vil man med utgangspunkt i planlagt trasé kunne finne løsninger for eventuelle konflikter med hovedvannledning fra Skadberg vannverk mot Mandal.

41 41 11 Reinert Vatne Torbjørnsen, (datert )

42 42 Vedlegg

43 Kommentar til merknad fra Reinert Vatne Torbjørnsen Torbjørnsen har merknader i forhold til plassering av rasteplass som er lagt inn i planforslaget i området nord for Skagestadvannet. Han mener rasteplassen er i konflikt med kulvert under ny E39, viser til at bekken i området er en del av det vernede Lonevassdraget, at området brukes mye til turområde og at ny E39 vil ødelegge tømmerveger. Kommunedelplanen setter av areal for mulig rasteplass, videre detaljering i reguleringsplanen vil avklare om rasteplassen skal bygges og mulig utforming avklares. I planforslaget er det satt av et relativt stort område med tanke på mulig rasteplass. Dette for at man skal kunne gjøre nærmere vurderinger og prosjektere i detalj i neste planfase, innenfor den korridoren som er avsatt i kommunedelplanen. En rasteplass vil ikke beslaglegge like store områder som den korridoren som er avsatt. Løsningen som er vist med kulvert i planforslaget er ikke endelig. Ved detaljreguleringa av ny E39 vil en se nærmere på hvordan eventuell rasteplass og kulvert kan tilpasses hverandre. En vil også se på hva som er den beste løsningen for bekker som kan bli berørt av den nye vegen. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan vil man se nærmere på tømmerveger som blir berørt, og man vil kunne vurdere nærmere om det er mulig å ta vare på eller finne alternativ trase for vegene.

44 44 12 Kasper og Kari Simonsen, (datert )

45 Kommentar til merknad fra Kasper og Kari Simonsen Simonsen har flere kommentarer knyttet til kryssområdet på Livold. De mener tilførselsveien til krysset vil bli veldig skjemmende i landskapet. De viser videre til tidligere avtale om ny leggeplass for tømmer, og påpeker at foreslått rundkjøring ligger på deres traktorveg. Det foreslås at det i detaljregulering bør åpnes for at både traktorveg og leggeplass for tømmer tilknyttes rundkjøringen. Adkomst til flere av deres eiendommer blir sperret av ny E39. De foreslår kombinert traktorveg og viltundergang for å gi ny adkomst til områdene sør for ny E39. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil kunne bli endringer både på den viste løsningen for E39, kryssområdene og tilførselsveiene. Adkomstvegen mellom dagens og ny E39 på Livold ligger i et krevende terreng. Det er strenge krav til geometri for både motorvegen og adkomstvegen, og dette medfører ofte at det er nødvendig med terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger. Svv vil i reguleringsplanen se på en bedre utforming og løsning av kryss og tilførselsveg innenfor kommunedelplanens avgrensning. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan vil det bli sett nærmere på løsninger for traktorveger, leggeplasser for tømmer og øvrige forhold innenfor planområdet. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil kunne bli endringer både på den viste løsningen for E39, kryssområdene og tilførselsveiene. Adkomstvegen mellom dagens og ny E39 på Livold ligger i et krevende terreng.

46 46 13 Lindland grendeutvalg, (datert )

47 Kommentar til merknad fra Lindland grendeutvalg Grendeutvalget skriver at det vil bli økt trafikk, fordi de som kommer nordfra og skal østover ikke lenger kommer til å kjøre over Røyselandheia. De er bekymret for myke trafikanter siden det ikke er gang- og sykkelveg el. fortau. Grendeutvalget spør om det er planer for å sikre veien bedre på grunn av økt trafikk. De spør også om det er vurdert å legge tilførselsveien lenger øst, bort fra bebyggelsen ved elva. Ny E39 vil ifølge trafikkrapporten føre til forskyvning av deler av trafikkmengden fra Røyselandsveien, til Holumsveien sørover til krysset mot Mandal, slik det blir pekt på i merknaden. Det ligger ikke inne utbedringer av eksisterende Holumsvei, eller bygging av gang-og sykkelveg nord for kryss til Mandal, i kommunedelplanen. Trafikksikkerhetstiltak utenfor planområdet må komme som et eget prosjekt, eller vurderes i forbindelse med detaljreguleringsplanen for E39 i dette området. Løsningen som ble lagt ut på høring gir kort avstand fra den eksisterende Holumsveien til det nye krysset. I tillegg unngår man eksisterende bebyggelse, samt at terrengforskjellene i området ikke er for store. Å legge en ny tilførselsveg nord for krysset til Mandal, uten at det blir til ulempe for noen grunneiere i de tilliggende områdene lar seg vanskelig gjøre. Dersom traseen skal gå lenger øst blir det kanskje bedre løsning for noen beboere og grunneiere, men ulempene vil da bli større for andre i området. I de innkomne merknadene kommer det frem at både løsningen i planforslaget og en trase lenger øst vil gi ulemper for noen av beboerne og grunneierne i området. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området.

48 48 14 Else Støle, Ragnar Støle, Kjell Støle, (datert )

49 Kommentar til merknad fra Else Støle, Ragnar Støle, Kjell Støle Grunneierne bak merknaden er svært kritiske til valgt trase. De påpeker at traseen ligger på en gigantisk fylling meter over vannspeilet (Stølevannet), og mener fyllingsfoten bli meter og vil fortrenge bløtmasser som da vil fylle resten av vannet. De mener videre at eventuelle forurensinger har lang vei til sjøen. De foreslår tunnel i deler av strekningen. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil kunne bli endringer på den viste løsningen både i horisontal og vertikal geometri. I henhold til Statens vegvesen sine håndbøker er det strenge krav til geometri, og dette medfører ofte at det er nødvendige med terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger. Nedslagsfeltet og vannmengder som drenerer gjennom vassdraget fra Stølevannet, og ned til sjøen er slik det alltid har vært, og ved inngrep i naturen er det en målsetning å beholde nedslagsfeltene slik de naturlig er. Det som er viktig i det arbeidet som skal gjøres videre i detaljreguleringsplanen, er at det tas hensyn til de naturgitte forhold. Løsninger for å hindre forurensing under anleggsarbeidet med veien, og under bruk av veien, må tilpasses de lokale forhold. Det er spilt inn usikkerhet i forhold til at eventuell forurensing kan spre seg nedover vassdraget. Målsetningen ved utførelse av anleggsarbeid i sårbare områder, er å ikke spre forurensing, men gjøre påvirkningene av naturområdene rundt så beskjedne som mulig. I det videre arbeidet med utarbeiding av detaljreguleringsplan må forhold rundt det å hindre forurensing planlegges i detalj. Stikkord vil være bruk av siltgardin ved anleggsarbeid. Det vil kunne hindre spredning ut fra anleggsområdet. Og det må utarbeides planer for at overflateavrenning fra den nye veien ikke kan drenere direkte til overvann i området. Det vil sikre at veistøv og partikler fra veibanen ikke tilføres vassdraget. Det er grunn til å tro at det som eventuelt vil kunne bli påvirket mest er de nære områder til veien, og at brakkvannsområdene som ligger langt unna i liten eller ingen grad vil kunne bli påvirket. Den foreslåtte alternative traseen i området ved Stølevannet inneholder en ny tunnel med lengde ca m. Det er angitt at tunnelen i planforslaget kan kortes med 250 m. Trolig vil innkortingen være en god del mindre pga. plassering av portal. Netto vil forslaget medføre en økning av tunnellengde på ca. 900 m. Horisontalradiene i tunnelene er i forslaget vesentlig dårligere enn ønsket minimumsradius av hensyn til breddeutvidelser. Hele den foreslåtte tunnelen og mesteparten av Statens vegvesen sin inntegnede tunnel påføres derfor store breddeutvidelser med horisontalgeometrien som er foreslått. Forslaget vil dermed gi store merkostnader i tillegg til et unaturlig tverrsnitt med brede banketter i innerkurvene. Statens vegvesen ønsker på bakgrunn av dette å beholde den korridoren som er foreslått, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området.

50 50 15 Rødberg og Gjedeland Vel, (datert )

51 51

52 52 Vedlegg

53 53

54 Kommentar til merknad fra Rødberg og Gjedeland Vel Rødberg og Gjedeland vel minner om de trafikale utfordringene som fv. 460 representerer. De har gjennom en årrekke bedt om at det planlegges for en alternativ trase. Deres foretrukne trase er en ny veg fra Livold mot Lohne, langs østsiden av Tarvannet. Alternativt ber de om at man legger traseen øst for Audna (Fv. 407) og legger bro over Audna lengre sør, ved området Rødberg og Snig. Fv. 460 gjennom Vigeland ble omtalt i planprogrammet for kommunedelplanen. Det er der foreslått ulike alternativer for å lede trafikken fra fv. 460 best mulig fram til ny E39. Ett alternativ er å koble Fv.460 til eksisterende E39 vest for bru over Audna. Ett alternativ er å føre Fv.460 over Audna i området fra Rødbergshaven til Vallenes og inn på Fv.407 fram til eksisterende rundkjøring på E39. Ett alternativ er å føre Fv.460 over Audna i området fra Nymoen til Kragstadmoen og inn på Fv.407 fram til eksisterende rundkjøring på E39. I illustrasjonshefte / teknisk plan for kommunedelplanen er det vist en mulig løsning av alternativet der en fører fv. 460 i bro over Audna i området fra Nymoen til Kragstadmoen og inn på fv. 407 frem til eksisterende rundkjøring på E39. Derfra må trafikken følge eksisterende E39 frem til nytt kryss på Livold, evt. til nytt kryss ved Reibakken. Med den viste løsningen vil en unngå at trafikken må inn i Vigeland sentrum, og kan heller følge dagens E39 trasé og endret fv. 407 / fv Utforming i teknisk plan er prosjektert på et kommunedelplannivå. Det er presisert at mer detaljert utforming må følges opp med planer og vurderinger på reguleringsplannivå.

55 55 16 Vestre Skogsfjord Vel, (datert )

56 56

57 Kommentar til merknad fra Vestre Skogsfjord Vel Vestre Skogsfjord Vel er positive til at det er valgt rød trase med tunnel gjennom Lyseheia og skjæring gjennom Frostestadåsen. De ønsker likevel å gjøre oppmerksom på noen punkter. Det er viktig at anleggsarbeidene blir utført så miljøskånsomt og hensynsfullt for beboerne som mulig. Lysetjønna er reservedrikkevann for flere, så det er viktig at berggrunnen under vannet ikke skades. Postveien er en mye brukt turløype og har stor bruks- og kulturverdi. Sjøllingstadbekken og tilstøtende områder er spesielt sårbare områder i forhold til tilsig og forurensing. For ny E39 ønsker de at traseen optimaliseres i forhold til støy. Det påpekes at det i anleggsperiode vil bli økt trafikk på dagens E39, særlig tungtrafikk. De ber om at gang og sykkelveg prioriteres, og at det for framtiden blir redusert hastighet på eksisterende E39. Tema som riggområder og massedeponi bli nærmere omtalt i detaljreguleringsplan. Løsninger for midlertidige tilkomstveier og turveier vil løses i byggeplanfasen. I tillegg skal det i henhold til Statens vegvesen sine håndbøker utarbeides en plan for ytre miljø for prosjektet der man får videreført viktige tema fra detaljreguleringsplanen til byggefasen. I en ytre miljøplan vil tema som støy, støv, forurensning, vibrasjoner i grunnen og avrenning fra deponier og anleggstraseer være aktuelle. Statens vegvesen tar til orientering opplysningen om at Lysetjønna er reservevann for en del boliger. I detaljreguleringsplanen vil det bli foretatt støyberegninger med utgangspunkt i den detaljprosjekterte vegtraseen, og utforming og løsninger av støydempende tiltak/ skjerming vil bli utredet. Det tas til orientering at Vestre Skogsfjord Vel ønsker at gang- og sykkelveg prioriteres utført så tidlig som mulig og helst før selve anleggsvirksomheten på den nye traseen starter opp, samt at de ønsker en fartsreduksjon fra dagens 60 km/t til 50 km/t. Tungtransportandelen på den gamle E39-traséen vil bli vesentlig redusert, men vegen vil fortsatt være hovedatkomst til Mandal fra vest. Hastigheten blir avklart i reguleringsplanen.

58 58 17 Beboere på Lindland, (datert )

59 59 Vedlegg

60 Kommentar til merknad fra beboere på Lindland Det blir vist til at Lindland blir sterkt berørt av ny trase, og ønsker at tilførselsvegen blir planlagt lengst mulig vekke fra eksisterende bebyggelse. I merknaden blir det vist til flere ønskede tiltak for bedring av trafikksikkerheten i området. De mener at det ville vært en mer langsiktig løsning å legge tilførselsvegen bak Lindland, nedre- og øvre Møll for å få en bedre fremtidig utnyttelse og bruk av dette området. Å tilpasse en tilførselsveg fra ny E39 nord for krysset ved Mandal, er vanskelig å få til uten at det blir til ulempe for noen som bor i de tilliggende områdene. Dersom veien blir lagt lenger øst vil det kanskje være en mer gunstig løsning for beboere på Lindland, men ulempene vil da bli flyttet over til andre beboere og grunneiere i området. Dette vises også i merknadene som er kommet inn i forbindelse med høring av planforslaget. Løsningen som er vist i planforslaget gir kort avstand fra den eksisterende Holumsveien til det nye krysset. I tillegg unngår man eksisterende bebyggelse, samt at terrengforskjellene i området ikke er for store. I denne kommunedelplanen ligger det ikke inne utbedringer av eksisterende Holumsvei. Eventuelle trafikksikkerhetstiltak utenfor planområdet må vurderes i forbindelse med detaljreguleringsplanen for E39 i dette området, eller komme som et eget prosjekt. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området.

61 61 18 Bente Krågeland m/fl., (datert )

62 62 Vedlegg 1

63 63 Vedlegg 2

64 64

65 Kommentar til merknad fra Bente Krågeland m/fl. I merknaden blir det vist til tidligere innspill om at tilførselsvegen til Mandal bør følge traséen som er vist i eksisterende kommuneplan, der tilførselsvegen går i tunnel gjennom Sandnesheia og munner ut like ved Marnarkrysset. Det blir vist til at dette alternativet for tilførselsveg sparer jordbruksland og vil være mest skånsomt for eksisterende beboere på Øvre Ime. I merknaden støtter de plasseringen av tilførselsvegen i planforslaget som er sendt på høring. Statens vegvesen mener at traseen som foreslås av Asplan viak ligger i et område som gir mer høydeforskjeller og brattere stigningsforhold enn traseen i planforslaget. Forslaget ligger på tvers av flere tverrgående daldrag, noe som gir vekselsvis skjæringer og fyllinger på inntil m høyde. En større fylling ser ut til å ligge på dyrka mark. Det alternative forslaget er ca. 240 meter lengre enn traseen i planforslaget. En utvidelse av korridoren i dette området ligger utenfor konsekvensutredningen for kommunedelplanen. Statens vegvesen har i dialog med utbyggingsinteressene sett på muligheten for å forlenge tunnelen som er foreslått i planforslaget. Dette vil gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene, samtidig som dette er en løsning som ligger innenfor den utredede korridoren. Partene har kommet til enighet, og forslaget om en alternativ trase vurderes som ikke aktuelt lenger.

66 66 19 Harald Lindvik for lokale grunneiere og jaktlaget, (datert )

67 67

68 68

69 69 Vedlegg A

70 70 Vedlegg B

71 71 Vedlegg C

72 72 Vedlegg D

73 73 Vedlegg E

74 74

75 75

76 Kommentar til merknad fra Harald Lindvik for lokale grunneier og jaktlaget Harald Lindvik har merknad til planforslaget på vegne av flere grunneiere og jaktlaget i området fra Engdal til kryssingen av Fv Merknaden tar opp flere forhold som de mener er uheldige. Det er også skissert en alternativ trase i området ved Stølevannet. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil kunne bli endringer på den viste løsningen både i horisontal og vertikal geometri. I henhold til Statens vegvesen sine håndbøker er det strenge krav til geometri, og dette medfører ofte at det er nødvendige med terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger. Nedslagsfeltet og vannmengder som drenerer gjennom vassdraget fra Stølevannet, og ned til sjøen er slik det alltid har vært, og ved inngrep i naturen er det en målsetning å beholde nedslagsfeltene slik de naturlig er. Det som er viktig i det arbeidet som skal gjøres videre i detaljreguleringsplanen, er at det tas hensyn til de naturgitte forhold. Løsninger for å hindre forurensing under anleggsarbeidet med veien, og under bruk av veien, må tilpasses de lokale forhold. Det er spilt inn usikkerhet i forhold til at eventuell forurensing kan spre seg nedover vassdraget. Målsetningen ved utførelse av anleggsarbeid i sårbare områder, er å ikke spre forurensing, men gjøre påvirkningene av naturområdene rundt så beskjedne som mulig. I det videre arbeidet med utarbeiding av detaljreguleringsplan må forhold rundt det å hindre forurensing planlegges i detalj. Stikkord vil være bruk av siltgardin ved anleggsarbeid. Det vil kunne hindre spredning ut fra anleggsområdet. Og det må utarbeides planer for at overflateavrenning fra den nye veien ikke kan drenere direkte til overvann i området. Det vil sikre at veistøv og partikler fra veibanen ikke tilføres vassdraget. Det er grunn til å tro at det som eventuelt vil kunne bli påvirket mest er de nære områder til veien, og at brakkvannsområdene som ligger langt unna i liten eller ingen grad vil kunne bli påvirket. Innspill om viltkorridorer i området tas til orientering. I videre detaljplanlegging vil man vurdere nærmere hvor det er hensiktsmessig å legge inn viltkryssinger, for at konsekvensene skal bli minst mulig for viltet. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan vil det bli sett nærmere på løsninger for turstier, og adkomst til eiendomsteiger. Den viste løsningen er ikke endelig og ved detaljprosjektering av ny E39 ser man hva som faktisk blir berørt. I detaljplanfasen kan man da finne avbøtende tiltak og alternative traseer for stier og veger som kommer i konflikt med ny E39. For friområdene som blir berørt gjelder det også at man i detaljreguleringsfasen vil se på løsninger for opp- og innarbeidede turstier som blir berørt. Den foreslåtte alternative traseen i området ved Stølevannet inneholder en ny tunnel med lengde ca m. Det er angitt at tunnelen i planforslaget kan kortes med 250 m. Trolig vil innkortingen være en god del mindre pga. plassering av portal. Netto vil forslaget medføre en økning av tunnellengde på ca. 900 m. Horisontalradiene i tunnelene er i forslaget vesentlig dårligere enn ønsket minimumsradius av hensyn til breddeutvidelser. Hele den foreslåtte tunnelen og mesteparten av Statens vegvesen sin inntegnede tunnel påføres derfor store breddeutvidelser med horisontalgeometrien som er foreslått. Forslaget vil dermed gi store merkostnader i tillegg til et unaturlig tverrsnitt med brede banketter i innerkurvene. Statens vegvesen ønsker på bakgrunn av dette å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området.

77 77 20 Holum, Lindesnes og Mandal skogeierlag, (datert )

78 Kommentar til merknad fra Holum, Lindesnes og Mandal skogeierlag Holum og Mandal skogeierlag har utnevnt et utvalg til å bidra i forhold til høringer m.m. i forbindelse med ny E39. Lindesnes skogeierlag har også tiltrådt. Utvalget tilbyr seg å bidra med informasjon om vilttrekk og annet. I det videre planarbeidet bes det om at det tas tilstrekkelig hensyn til viltoverganger eller underganger. Statens vegvesen tar merknaden til orientering.

79 79 21 Lindesnes kommune, oppvekst og kulturetaten, (datert )

80 80 Vedlegg

81 81

82 82

83 83

84 Kommentar til merknad fra Lindesnes kommune, oppvekst og kulturetaten Oppvekst og kulturetaten i Lindesnes kommune ber om at det mye brukte natur og rekreasjonsområdet ved Herstøl skånes for unødvendig trafikkstøy fra ny E39. Saksprotokollen fra behandling i oppvekstog kulturstyret gjør grundig rede for bruken av området. Det foreslås at det legges inn tunnel forbi enden av Liansvannet, og vises til at det allerede er lagt inn tunnel både før og etter Liansvannet. I planforslaget er det en tunnel som kommer ut i enden av Lianvannet, før vegen går i dagen et stykke og fortsetter i bro over Audnadalen. Ny E39 blir planlagt som firefelts motorvei, noe som medfører strenge krav til linjeføring og kurvatur, og det er behov for en viss avstand mellom tunneler og broer. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil da kunne komme justeringer av den linja som er vist i planforslaget. I detaljreguleringsfasen vil det også bli gjort mer detaljerte støyberegninger, og vurdert hvilke avbøtende tiltak (støyskjerming) som skal inngå i prosjektet.

85 85 22 Beboere på Lindland, Torp og Møll, (datert )

86 Kommentar til merknad fra beboere på Lindland, Torp og Møll I merknaden kommer beboerne i området med forslag til endringer for tilførselsvegen nord for krysset til Mandal. Det er ønske om å benytte mest mulig av dagens Skoieveg, samt at rundkjøringen blir flyttet lengst vekk fra bebyggelsen. De ber om utbedring av sving ved Lindland og gang- og sykkelsti fra Lindland mot Møllbru. Et forslag om alternativ trase for tilførselsveg bak bebyggelsen på Lindland og opp til Møll mener de vil dele 8-10 gårder i to, med tilhørende negative konsekvenser. De ønsker å benytte foreslått trasé med utbedring. Statens vegvesen registrerer at det er ønskelig å beholde foreslått trasé med utbedring. I kommunedelplanen er det avsatt en korridor for tilførselsveg nord for krysset til Mandal. Nærmere detaljering av tilførselsvegen og påkobling til Holumsveien må gjøres i detaljreguleringsplan for området. Når det gjelder utbedringer av eksisterende Holumsvei, vil dette være snakk om trafikksikkerhetstiltak, som må komme som et eget prosjekt, eller vurderes i forbindelse med detaljreguleringsplanen for E39 i dette området. Ny E39 vil ifølge trafikkrapporten føre til forskyvning av deler av trafikkmengden fra Røyselandsveien, til Holumsveien sørover til krysset mot Mandal, slik det blir pekt på i merknaden. Det ligger ikke inne utbedringer av eksisterende Holumsvei, eller bygging av gang-og sykkelveg nord for kryss til Mandal, i kommunedelplanen. Trafikksikkerhetstiltak utenfor planområdet må komme som et eget prosjekt, eller vurderes i forbindelse med detaljreguleringsplanen for E39 i dette området. Løsningen som ble lagt ut på høring gir kort avstand fra den eksisterende Holumsveien til det nye krysset. I tillegg unngår man eksisterende bebyggelse, samt at terrengforskjellene i området ikke er for store. Å legge en ny tilførselsveg nord for krysset til Mandal, uten at det blir til ulempe for noen grunneiere i de tilliggende områdene lar seg vanskelig gjøre. Dersom traseen skal gå lenger øst blir det kanskje bedre løsning for noen beboere og grunneiere, men ulempene vil da bli større for andre i området. I de innkomne merknadene kommer det frem at både løsningen i planforslaget og en trase lenger øst vil gi ulemper for noen av beboerne og grunneierne i området. Statens vegvesen ønsker å beholde den korridoren som er fastsatt i planprogrammet, og at veglinjen i neste planfase detaljeres videre innenfor dette området.

87 87 23 Forum for natur og friluftsliv Agder, (datert )

88 88

89 Kommentar til merknad fra Forum for natur og friluftsliv Agder Forum for natur og friluftsliv mener en vegutbygging av de dimensjoner som er planlagt er et enormt inngrep som vil gi store negative konsekvenser for natur og friluftsliv. Den samlede belastningen for utbygging av E39 gjennom Agderfylkene bør vektlegges mer, og man bør velge en korridor som får færre negative konsekvenser. Det vises til at den valgte traseen ikke er rangert høyest i forhold til tema naturmangfold eller nærmiljø og friluftsliv. Det stemmer at det i konsekvensutredningen framkommer at rød linje i Mandal kommune ikke er den best rangerte traseen i forhold til ikke- prissatte tema. Når det skal anbefales trase er det en samfunnsøkonomisk analyse som ligger til grunn, og da ser man på en samlet vurdering og rangering av prissatte og ikke prissatte konsekvenser. For de ikke- prissatte konsekvensene er det alternativ blå- grønn som kommer best ut i rangeringen, men netto nytten (kostnaden) for dette alternativet er ca mill. dårligere (dyrere) enn for alternativ rød- grønn som samlet sett er rangert som nr. 1 og som er den anbefalte traseen.

90 90 24 Hesland grendeutvalg, (datert )

91 91

92 92

93 93

94 94 Vedlegg

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 109

110 110

111 Kommentar til merknad fra Hesland grendeutvalg Hesland grendeutvalg skriver at de har hatt mindre enn 6 uker til å gjennomgå konsekvensutredningen. De mener utredningen er mangelfull og gir feil dokumentasjon i noen av rapportene. De mener miljø og natur er satt til side i anbefalingen. Grendeutvalget mener kombinasjon av alternativer bidrar til at enkeltstrekninger ikke skal kunne sammenlignes. De mener SVV holder unna informasjon om andre linjer når de anbefaler kun rød og at SVV ikke skal agitere for en bestemt korridor. Hesland grendeutvalg skriver at de ikke har fått enheter og priser fra EFFEKT. De mener +/- 25% er for mye, og at man har tegninger som gjør det mulig å beregne bedre. Grendeutvalget har en alternativ beregning som viser at 1287 mill. er utelatt for rød. For å støtte opp om denne beregningen har de gått gjennom flere tema: kostnader for tilførselsvei, overvannshåndtering og klimagassutslipp. For ikke-prissatte konsekvenser mener de det ikke er sammendrag for disse temaene, og at det er mangelfulle vurderinger innenfor tema naturmangfold, nærmiljø og friluftsliv, samt naturressurser. ROS finner de også mangelfull. For tema luftforurensing stiller de spørsmål ved metodikken, og ber om en forklaring på forskjeller i beregningene for området ved Holtegryta. Generelt: Prosessen for utarbeiding av kommunedelplan for E39 Døle bru- Livold er gjennomført i henhold til krav gitt i Plan- og bygningslova, både med hensyn til prosess og medvirkning. Konsekvensutredningen er utført i henhold til metodikken i Statens vegvesen sin håndbok V712. De tre alternativene er dermed behandlet likt, der også lik usikkerhet for alle alternativene ligger inne. Alternativene er således utredet på likt grunnlag og på likt nivå, men vil alle inneholde noen usikkerheter som kan slå ut positivt eller negativt. Det er viktig å huske at dette er en kommunedelplan på et overordna nivå, der det skal velges et alternativ på grunnlag av korridorer, og at utredningene dekker korridoren og ikke bare veglinja. Den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Ved oversendelse av planen til kommunal behandling, må ulike tema rangeres slik at Statens vegvesen kan gi sin anbefaling til planmyndighet. Vedlegg A Temarapport prissatte konsekvenser: Det er de totale prosjektkostnadene som er priset for de ulike korridorene. I anslag har Statens vegvesen tatt inn kostnader for tilførselsvegen til Mandal, og differensiering for de ulike alternativene er således en del av det totale kostnadsbildet. Alle alternativene har ulike elementer som kan gi økte utgifter. Ved detaljering av alle de ulike alternativene kunnep det for alle alternativene dukket opp kostnadsendringer som følge av lokale tilpasninger som en ny bro, bro istedenfor fylling, viltoverganger, osv. Dette vises igjen i at feilmarginen for utregninger er lagt til +\- 25 %, nettopp fordi dette er et overordnet plannivå og at det skal være rom for gode lokale tilpasninger i neste planfase I forhold til korridor for tilførselsveg er den i tråd med politisk vedtatt planprogram, med tanke på plassering.

112 112 Vedlegg B Overvannshåndtering: Overvannshåndtering vil måtte tas hånd om i detaljreguleringsfase, uavhengig av valg av trase. Overvannshåndteringen skal ta hånd om og lede bort overflatevann og drensvann fra vegen, håndtere overflatevann fra sideterreng samt utforme vegtekniske løsninger i kryssingspunkter med vassdrag, våtområder og grunnvannsmagasin. Hovedfunksjonene ved overvannshåndtering er å drenere vegkonstruksjonen for å oppnå god stabilitet og lang levetid, sikre vegkonstruksjonen mot flomskader og unngå uakseptabel påvirkning på vannressurser og naturmiljøer. Utformingen av overvannsløsninger og flomsikringstiltak utføres i tråd med de normer som gjelder for Statens vegvesen (håndbok N200 Vegbygging). Bygging av veger kan ha uheldige drenerende og oppdemmende effekter for våtområder. Slike effekter identifiseres under den tekniske planleggingen av vegen slik at nødvendige avbøtende tiltak inkluderes i utformingen av veganlegget. Statens vegvesen sine håndbøker og veiledninger angir ulike type overvannsløsninger som bidrar til både fordrøyning og rensing av overvannet før utslipp til vassdrag. Valg av løsning tilpasses den lokale situasjonen. Vedlegg C: Luftforurensing: Beregninger av luftforurensing er gjort i henhold til Statens vegvesens håndbøker og gjeldene retningslinjer for fagområdet, med de parameterne som er fastsatt for denne type tiltak. Beregningen er gjort på et overordnet nivå, tilpasset et overordnet plannivå. Noe av det som påpekes i merknaden vil kunne beregnes. Det er i planforslaget anbefalt at tema luftforurensing følges opp i videre planfaser, og mer detaljerte beregninger bør gjøres på mer detaljert plannivå, spesielt konsentrert utslipp fra tunnelmunninger. Ikke prissatte konsekvenser: I hovedrapporten kommer det klart frem for alle tema hvilken konsekvens de ulike alternativene får strekningsvis mellom Døle bru Reibakken og Reibakken- Livold. Det er også sammenstilt hvilke konsekvenser de ulike fagtemaene får for alle alternativene for hele strekningen. I tillegg kan man gå inn i de ulike delrapportene og se hvilke konsekvenser de ulike alternativene får for delområder på strekningen. Temarapport naturmangfold: Statens vegvesen mener at temarapporten er tilfredsstillende i forhold til det aktuelle plannivået, kommunedelplan, og inneholder et godt nok grunnlag til å kunne skille mellom de alternative korridorene i konsekvensutredningen. Ved utarbeiding av detaljreguleringsplaner og detaljert prosjektering kan det vurderes tiltak for å redusere konsekvenser for temaet. Temarapport nærmiljø og friluftsliv: Punktene som grendelaget viser til kommer frem i temarapporten for nærmiljø og friluftsliv, og har således vært en del av vurderingsgrunnlaget for valg av alternativ. Temarapport naturressurser: Punktene som er nevnt i merknaden mener Statens vegvesen kommer frem i temarapporten for naturressurser, og har med det vært en del av vurderingsgrunnlaget for valg av alternativ.

113 113 Temarapport ROS: ROS-analysen er tilpasset et kommunedelplannivå, med den hensikt å differensiere de ulike alternativene som er utredet, samt å få fram konsekvenser for miljø og samfunn. ROS- analysen skal få frem fokusområder som vil være av betydning i en senere og mer detaljert ROS- analyse som må gjennomføres i forbindelse med reguleringsplan. Det er politisk vedtatt at det skal planlegges fire- felts veg forbi Mandal, (jf. Nasjonal transportplan og konseptvalgutredning for E39 Søgne- Ålgård). Implisitt i et slikt vedtak ligger det at man kan måtte legge veien gjennom natur, landbruk, friluftsområder. I kommunedelplanen med konsekvensutredning er målet å få frem konsekvensene for de ulike alternativene, slik at disse kan ligge som grunnlag for valg av korriddor. I Mld. St. 25 ( ), godkjent i statsråd 17. april 2015, inngår denne strekningen i porteføljen til det nye utbyggingsselskapet. Statens vegvesen holder fast ved at man i planprosessen, ved utarbeiding av planforslag og konsekvensutredning har fått et godt nok grunnlag for å velge det totalt sett samfunnsøkonomisk beste alternativet, og holder fast ved valg av rødgrønn korridor.

114 Jarle Fredrik Greipsland, (datert )

115 115

116 Kommentar til merknad fra Jarle Fredrik Greipsland Greipsland foreslår at tilførselsveien fra krysset øst for Mandalselva legges øst for Aurebekkvannet og ender opp i et kryss lengre øst på Imesletta / Berge. I planforslaget er tilførselsveien øst for Mandalselva lagt i området langs med fv. 455 i henhold til føringene i planprogrammet. Statens vegvesen har i forbindelse med planprogrammet hatt medvirkning og siling av alternativer, og det ble gjennom fastsatt planprogram avklart hvilke linjer det skulle jobbes videre med. Det er gjort grundige vurderinger av traseen i planforslaget. Statens vegvesen holder fast ved korridoren som er avsatt i planforslaget, og vil ikke utrede et nytt alternativ øst for Aurebekkvannet.

117 Landbruksforvaltning for Lindesnes og Mandal kommuner m.fl., (datert )

118 118

119 119

120 120

121 Kommentar til merknad fra Landbruksforvaltningen for Lindesnes og Mandal kommuner m.fl. Landbruksforvaltningen mener deres arbeid er lite synlig i planforslaget. De gir uttrykk for kortfattede og prinsipielle standpunkt i merknaden, og nevner særlig 5 temaer. A Jordvern og matproduksjon- de mener at det er særlig viktig å respektere jordvernet på Sørlandet. Peker på at ved ansvarsfull planlegging og gjennomføring av vegprosjekt kan jordbruksmark skånes for nedbygging og jordressurser (samt steinmasser) omdisponeres til ny produktiv jordbruksmark. Det blir vist til flere prinsipper de mener bør praktiseres ved utbygging av veg. B Ressursbruk, transportbehov og næringsvirksomhet- de viser til at landbruksnæringen kan få økt betydning, knyttet til bl. a. transport og foredlingsindustri, samt behov for underleverandører og håndverkere. Det blir også vist til at landbruksforetakene er en viktig leverandør av bl.a. servicetjenester, reiselivstilbud, tilleggsnæring, jakt, fiske, skogprodukt m.m. Viser til en rekke prinsipper som bør brukes for å unngå å ødelegge landbruksressurser. C Klima og miljø- her blir det pekt på at det er viktig å ta hensyn til mål om å minimere klimagassutslipp og miljøforurensning, og at forvaltning av jordressurser også er viktig i denne sammenhengen. D Friluftsliv, dyreliv, fisk og naturmangfold- det blir nevnt viktig punkt å ta hensyn til de nevnte temaene. E Kulturlandskap og landskapsbilde- her kommer landbruksforvaltningen med innspill til KU- rapport samt litt generelt om kulturlandskapet og plassering av rasteplasser. F Helhetssyn og vinn / vinn løsninger- det blir vist til eksempel på hvordan landbruksforvaltningen mener man kan få mer igjen for veginvesteringene, og hvordan tiltak i forbindelse med utbyggingen kan være positivt for landbruksnæringen. Statens vegvesen tar merknaden til orientering. Når det gjelder tema A Jordvern og matproduksjon vil de opplistede prinsippene være et godt grunnlag å ta med i videre detaljreguleringen av prosjektet. Her vil begrensning av arealbeslag og hvordan omdisponering av masser blir gjort være et viktig tema, for eventuelt kunne erstatte/opparbeide nye og produktive areal. For tema B Ressursbruk, transportbehov og næringsvirksomhet vil detaljering av løsninger og gode tilpasninger med tanke på adkomstveier, broer, kulverter, skogsbilveier osv. gjøres i detaljreguleringsplan. Nærmere støyberegninger og prosjektering av støyreduserende tiltak vil også bli gjort i neste planfase. For bruk av områder/ areal som vil bli påvirket av anleggsfasen vil det være naturlig at dette løses i senere detaljregulering eller i byggefasen. Når det gjelder tema C Klima og miljø vil massedeponi og behandling av jordbruksjord omtales nærmere i detaljreguleringsplan. I tillegg skal det i henhold til Statens vegvesen sine håndbøker utarbeides en Ytre miljø-plan der man får videreført viktige tema fra detaljreguleringsplanen til byggefasen. I en ytre miljøplan vil håndtering av jord- og steinmasser være et aktuelt tema.

122 122 For tema D Friluftsliv, dyreliv, fisk og naturmangfold vises det til at temaene vil bli nærmere omtalt og tiltak beskrevet i detaljreguleringsplan og at detaljerte tilpasninger vil gjøres i senere planfaser. E Kulturlandskap og landskapsbilde er et tema som er omtalt i konsekvensutredningen med utgangspunkt i Statens vegvesen sin håndbok V712. Plassering og utforming av rasteplasser vil detaljeres nærmere i senere planfase. Under tema F Helhetssyn og vinn / vinn løsninger blir det vist gode eksempel på hvordan man kan ta vare på mulighetene som utbygging av ny E39 kan gi for landbruket. Disse eksemplene er gode innspill til mer detaljerte løsninger i neste planfase.

123 Mandal bondelag, (datert )

124 Kommentar til merknad fra Mandal bondelag Mandal bondelag ber om at dyrket mark blir erstattet med nye areal, at det lages nye gode adkomstveger der det blir behov for det, samt at det blir tatt hensyn til aktive gårdsbruk under planlegging, bygging og ferdig trasé. I forbindelse med detaljregulering av tiltaket, vil man kunne se på konkrete løsninger med hensyn til nye adkomstveier for de som får eiendommene sine delt av veien. Når det gjelder løsninger for å kunne opprettholde normal drift i anleggsperioden må dette løses i senere planfaser. Jf. at det skal utarbeides detaljreguleringsplaner for tiltaket. I reguleringsplanen vil omdisponering av masser/opparbeidelse av deponier, bli vurdert opparbeidet til nye produktive arealer.

125 Mandal industriforening og Mandal handel- og serviceforening, (datert )

126 Kommentar til merknad fra Mandal industriforening og Mandal handel- og serviceforening I merknaden kommer det frem at de synes det er viktig at Mandal blir koblet til ny motorvei på en god måte. Det er ønskelig med gode kryssløsninger samt gode løsninger til byens framtidige havneområde i Strømsvika og mellom Strømsvika og Mandal by. Når det gjelder hovedkryss mot Mandal er det i kommunedelplanen satt av et areal til kryss, ved Stusvik/ Lindland. Krysset blir utformet i tråd med krav i Statens vegvesen sine normaler for den aktuelle vegstandarden. Detaljering av kryssutformingen vil bli gjort i neste planfase ved utarbeiding av detaljreguleringsplaner for tiltaket. Når det gjelder kryss mot dagens E39 mot Mandal by ved Ime, vil det også her bli lagt til rette for kryssløsninger som er i tråd med aktuell vegstandard. Statens vegvesen mener at traseen som foreslås ligger i et område som gir mer høydeforskjeller og brattere stigningsforhold enn traseen i planforslaget. Forslaget ligger på tvers av flere tverrgående daldrag, noe som gir vekselsvis skjæringer og fyllinger på inntil m høyde. En større fylling ser ut til å ligge på dyrka mark. Det alternative forslaget er ca. 240 meter lengre enn traseen i planforslaget. En utvidelse av korridoren i dette området ligger utenfor konsekvensutredningen for kommunedelplanen. Statens vegvesen har i dialog med utbyggingsinteressene sett på muligheten for å forlenge tunnelen som er foreslått i planforslaget. Dette vil gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene, samtidig som dette er en løsning som ligger innenfor den utredede korridoren. Partene har kommet til enighet, og forslaget om en alternativ trase vurderes som ikke aktuelt lenger. Statens vegvesen vil i neste planfase utrede og planlegge en ny kobling mot Jåbekk/Strømsvika.

127 Roar Helleren, (datert )

128 128

129 129

130 130 Vedlegg

131 Kommentar til merknad fra Roar Helleren Helleren har tiltro til innholdet i planforslaget, men ønsker å kommenter et par ting. Han håper at politikerne i Mandal kommune ikke får omtale den rød-grønne linja som et godt "miljø-alternativ", siden det er klart at den blå linja i Mandal er den foretrukne linja med tanke på ikke-prissatte konsekvenser. Videre påpeker han at formuleringen "kan se ut som" tilknyttet EFFEKT-beregning av alternativene er vag når det handler om et vesentlig punkt i iht. valg av alternativ. Helleren har også noen kommentarer til geometrien i området ved Haddeland. Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til beregninger, men Statens vegvesen mener her at man har et godt grunnlag for valg av trase, selv om formuleringen det vises til kan tolkes som noe vag. Statens vegvesen tar kommentarene knyttet til geometrien til orientering. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase. Det vil kunne bli endringer på den viste løsningen. I forbindelse med utarbeiding av detaljreguleringsplan vil det bli sett nærmere på skogsveger, og man vil søke og finne avbøtende tiltak og alternative traseer for veger som kommer i konflikt med ny E39. Det er på kommunedelplannivå gjort beregninger av luftforurensning på et overordnet nivå, og som en del av planmaterialet er det utarbeidet en egen temarapport om dette. Programvaren som benyttes for å beregne luftforurensing tar hensyn til topografi og lokalmeteorologi. En bør likevel vurdere i hvert enkelt tilfelle om dette er godt nok ivaretatt, og eventuelt gjøre tilleggsvurderinger ved behov. Luftforurensing er et tema som det i planforslaget anbefales at blir fulgt opp i videre planfaser.

132 Tor Edwin Engedal, (datert )

133 133

134 Kommentar til merknad fra Tor Edwin Engedal Engedal ønsker å stille et område på sin eiendom til disposisjon for massedeponi, mot at området dyrkes opp og får adkomst. Videre påpeker han at ny E39 vil gi trafikkstøy, og ber om at de støyskjermes godt. I planforslaget er det lagt opp til at man innenfor den avsatte korridoren skal ha rom for riggområder, deponier, massetak, område for bearbeiding av masser m.m. Når det gjelder mengde av overskuddsmasser ser det ut for at det blir masseoverskudd for alternativet, utfra prosjektering på kommunedelplannivå. Det er vanskelig å forutsi hvor akkurat hvor mye overskuddsmasser det blir ved nærmere prosjektering, ettersom det er flere usikkerheter som spiller inn. Noen av usikkerhetene er f.eks. hvor mye av tunnelmassene/ utsprengt fjell som er egnet for bearbeiding og kan brukes i veganlegget, hvor mye masseutskiftning det er behov for langs veglinja, helningsgrad på fyllinger i veganlegget, utforming av kryssområder, justeringer på vertikallinje osv. Nærmere avklaringer av behovet for og plassering av eventuelle massedeponi, vil komme på neste plannivå når det skal utarbeides reguleringsplaner. Statens vegvesen tar innspillet om eventuelt deponiområde til orientering, og tar innspillet med seg med tanke på eventuelt behov for deponiområder utenfor den avsatte korridoren. I kommunedelplanen er det gjort støyberegninger på et overordnet detaljnivå. Når veglinja blir optimalisert i detaljreguleringsfasen vil dette blir fulgt opp med mer detaljerte støyberegninger, og det vil bli gjort beregninger i forhold til behov for støyskjerming. Utforming og plassering av støyskjermingstiltak inngår i en detaljreguleringsplan.

135 Tor Frostestad, (datert )

136 Kommentar til merknad fra Tor Frostestad Frostestad kommer med innspill til utforming av linja i området Vestre Skogsfjord / Reibakken. Det foreslås å senke krysset på Reibakken mest mulig, Videre foreslås det å trekke vegen i sørlig (sørøstlig) retning på Reibakken. Frostestad forstår det slik at støyskjerming vil bli vurdert og detaljert i forbindelse med reguleringsplan, og ønsker god involvering for å få på plass effektive tiltak mot støy og forurensing. Statens vegvesen tar innspill om optimalisering av linjen til orientering. Ny E39 blir planlagt som firefelts motorvei, noe som medfører strenge krav til linjeføring og kurvatur, og kryssområdene er plasskrevende. I kommunedelplanen er det satt av en korridor og den viste løsningen vil bli bearbeidet og prosjektert detaljert innenfor korridoren i neste planfase, og det vil kunne komme endringer på den viste løsningen. I kommunedelplanen er det gjort støyberegninger på et overordnet detaljnivå. Når veglinja blir optimalisert i detaljreguleringsfase vil dette blir fulgt opp med mer detaljerte støyberegninger, og det vil bli gjort beregninger i forhold til behov for støyskjerming. Utforming og plassering av støyskjermingstiltak inngår i en detaljreguleringsplan.

137 Valand jaktlag, (datert )

138 Kommentar til merknad fra Valand jaktlag I merknaden kommer de med innspill på viltundergang på strekningen Vatne- Lindland. Det blir nevnt kjente vilttråkk og det blir vist til at de gjerne kommer med mer detaljert beskrivelse på et senere tidspunkt. Statens vegvesen tar innspillet til orientering. I denne kommunedelplanen blir det utredet en korridor for å gi rom for tilpasninger på et mer detaljert plannivå senere. Når det i neste planfase skal utarbeides reguleringsplaner for tiltakene, kan man gå konkret inn på hvor det vil være hensiktsmessig å regulere viltoverganger for å ta hensyn til eksisterende vilttråkk. Reguleringsplanene vil bli utarbeidet på grunnlag av kommunedelplanen, og innspill i denne planfasen vil således følge prosjektet. Ved å involvere seg i videre planprosesser på mer detaljert nivå, vil Valand jaktlag kunne bidra til at lokalkunnskap om vilttråkk blir tatt hensyn til i den videre planleggingen. Alle jaktlag innenfor planområdet vil uansett bli kontaktet i neste fase av planleggingen, for å bidra i arbeidet med å optimalisere viltkryssinger.

139 Epost av fra Birgitte Sørensen Vi bygde for 1 1/2 år siden hus på Kanten øst for Mandal og har lenge vært spent på traseen for tilførselsveien til den nye E39. Slik den ser ut på illustrasjonene som nå ligger ute ligger den omtrent slik som vi tidligere har vært forespeilt, men de store endringene er at den nå ser ut til å ligge veldig høyt i terrenget, samt at den skal gå i skjæring i stedet for tunnel gjennom heia Langåsen (siste hei før rundkjøring ved Ime skole). Vi har skilt ut tomt fra mine foreldres gård, og er derfor ikke grunneiere der tilførselsveien er tenkt, men skjæringa gjør at min fars eiendom blir delt. Både innmark og skog blir i stor grad utilgjengelig når veien går i skjæring framfor tunnel. For vår del blir utsikten påvirka og det vil selvsagt bli en del støy, men jeg vet at mange er langt mer berør enn oss, og skal sånn sett ikke klage. Det jeg godt kunne tenke meg å vite mer om er høyda på veien og hvorvidt skjæring gjennom Langåsen er eneste mulige løsning? Har dere snitt eller liknende for tilførselsveiens nederste del (se vedlagt kart)? 32.1 Kommentar til merknad fra Birgitte Sørensen Det er gjort noen endringer i illustrasjonsplanen for området som omfatter forslag til lokalveg ned til Mandal, endringen innebærer at veglinjen er flyttet litt lenger vest for Aurebekkvannet, i tillegg er tunnel forbi Sandnes forlenget for å ivareta ønsker om å gi bedre vilkår for fremtidig boligutvikling i området mellom Sandnes og Ime. Tunnelforlengelsen kan gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene, samtidig som dette er en løsning som ligger innenfor den utredede korridoren. SVV har vært i dialog med representanter for utbyggingsinteressene og forslaget om en alternativ østlig trase vurderes ikke som aktuell lenger. Den foreslåtte østlige traséen ligger i et område som gir mer høydeforskjeller og brattere stigningsforhold enn traseen i planforslaget fra SVV. Forslaget ligger på tvers av flere tverrgående daldrag, noe som gir vekselsvis skjæringer og fyllinger på inntil m høyde. En større fylling ser ut til å ligge på dyrka mark. Det alternative forslaget er også ca. 240 meter lengre enn traseen i planforslaget.

140 Epost av fra Janne M. Heddeland Vi bor på adresse Gjervoldstadveien 487, 4517 Mandal (Skadberg). Vi blir berørt av ny E39. Jeg har forsøkt å se på kart i forhold til støy, og tror vi ligger i mørkgul sone. Hva innebærer det? Jeg har bodd der i hele livet mitt og bor der nå sammen med min familie, men lysten til å fortsette å bo der når ny E39 kommer er liten. Er det mulig å bli kjøpt ut når du ligger i gul sone? Huset er nok ikke lett å selge på det åpne markedet nå, og vil jo uansett ha en verdiforringelse 33.1 Kommentarer til merknad fra Janne M. Heddeland Eiendommen ligger i kanten av gul sone slik det ser ut på støykartene som er utarbeidet. Dersom kommunedelplanforslaget blir vedtatt i juni, vil det være avsatt en vegkorridor hvor vi kan planlegge ny veg innenfor i detalj. Dermed kan det i neste planfase komme forandringer på veglinjene, og følgelig også støyberegningene. Vi kan derfor ikke si enda hvilke hus som kan bli kjøpt opp. Dette vil først bli avklart når reguleringsplanfasen er over. Et eventuelt grunnerverv vil starte så fort en reguleringsplan er vedtatt. Det er manglende muligheter for støyskjerming som ofte avgjør om en boligeiendom blir kjøpt opp eller ei. Statens vegvesen vil i reguleringsplanfasen forsøke å modellere støyskjerming fra ny veg og gjøre nye beregninger. Dersom støyskjerming er umulig vil vi gå i en dialog med grunneier.

141 Epost fra Olav Tendeland Ny E-39 NRK har i tiden før påske presentert områder der Norge har store etterslep. Reknet etter folketall stiller Norge i tet, bare slått av USA, når det gjelder bevilgninger til forsvaret. Om vi rekner etter det areal som skal forsvares, ligger vi i bunnsjiktet i NATO. Det får meg til å skjelve i buksene. Også når det gjelder infrastruktur /veger, jernbane etc) er det et enormt etterslep når det gjelder vedlikehold av det eksisterende. Det kunne nevnes andre eksempler i fleng. Jeg tar med ett: Riksantikvaren hevder at det er et etterslep på vedlikehold av fredede og bevaringsverdige bygninger på ca 1 milliard. Likevel planlegges det f. eks. 4-felts motorveger både her og der. Lederen i Stavanger Aftenblad 20. mars d.å. sier bl.a. følgende: «Norge står overfor ei varig omstilling til ein ny normalsituasjon etter at me i mange år har vore ei øy av velstand i Europa og verda elles». Til tross for denne «øya av velstand» står vi likevel der vi står med et utarma forsvar og et nedslitt jernbanenett og vegnett. Dette etterslepet har vi opparbeidet oss i en økonomisk gullalder i Norges historie. Til tross for dette lever vi i en euforisk tilstand der vi fremdeles innbiller oss at alle tre skal vokse opp i himmelen. Vi forurenser vann, luft og jord og bygger ned matjord og dyrkbar mark i stort tempo som om det er rikelig å forsyne seg av overalt. La meg bare ta ett eksempel: Ny E 39. Noen hevder at 4-feltsveg mellom Ålgård og Flekkefjord er et knefall for bilismen. Andre er opptatt av naturødeleggelsen en slik veg vil medføre. Videre er nedbygging av matjord et svært viktig moment i denne planleggingen. Hva som vil skje med bilismen i framtida, er ikke godt å si, men i dag medfører bilismen stor forurensing. Det er imidlertid ett område vi ikke trenger å være den helt store profet for å kunne forutsi med stor sikkerhet: Så lenge det kommer til å bo mennesker på kloden, vil disse ha behov for mat. Naturen skal vi også bevare for kommende slekter. Hvilken løsning er da den beste for en ny E 39? Etter mitt skjønn er det Rune Gjedrem sitt forslag. Hans forslag til trasè vil rasere minst matjord. Den er også den korteste mellom de to aktuelle punkt. Den går også utenom tettbygde strøk. Den vil nok forstyrre noen idyller der den legges, men naturen vil forstyrres uansett hvor den legges. En av forkjemperne for ny E 18 fra Grimstad til Kristiansand var skipsreder Ugland. Da den nye 4- felts motorvegen (med ny trasè) ble åpnet, ble han intervjuet i NRK. Reporteren: «Det er blitt en flott veg!». Ugland: «Ja, det skal være visst. Den er altfor flott». «Hvorfor det?». Ugland: «Den skal jo vedlikeholdes. Det vil koste penger». Rune Gjedrem sitt forslag vil få en helt ny trasè. Nåværende E 39 ligger der den ligger og vil kunne være en ypperlig veg for mange trafikanter. Men det kan også her foretas visse forbedringer, f.eks tunnel under Runaskar, ny veg utenom Helleland og tunnel fra Heskestadvannet til Drangsdalen (utenom Eide). Gjedrems forslag antar jeg er 4-felts veg. Men det bør kanskje vurderes nøye om denne trasèen trenger å være 4 felt. En god 2-felts veg med gode forbikjøringsmuligheter/krabbefelt vil muligens være en fullgod løsning. En slik veg kan sikres med midtdeler, ev midtrabatt. I tillegg ligger også 44 på Jæren der den ligger. Da vil en få 3 veger sørover fra Sandnes med til sammen 6 felt. Mon ikke dette vil være nok. Om en velger å bygge ut nåværende E 39 mellom Ålgård og Flekkefjord til 4-feltsveg, får en ikke flere enn 6 til sammen med 44 da heller. Jeg er også spørrende til løsningen som foreslås mellom Hove og Ålgård. Følgende forslag bør vurderes: Det bygges 4-felts veg fra Sandnes til Bråstein. Videre kan nåværende E 39 benyttes av trafikken til Figgjo og Ålgård. Det legges en ny 2-felts trasè i tunnel mellom

142 142 Bråstein og Limavatnet. Denne vegen tar trafikken til Oltedal, Dirdal, Sirdal, Skurve og Bjerkreim. Fra Limavatnet til Skurve bygges krabbefelt. Den nye E 18 fra Grimstad til Kristiansand er lagt helt utenom gamle E 18 og i stort sett skog og fjellterreng. Ny E 39 fra Døle bru vestover til Vigeland planlegges helt utenom nåværende E 39 og tettbebyggelser. Der har en forstått det fornuftige i å legge den nye stamvegen utenfor eksisterende veger. Finnes det gode argument for at vi ikke skal gjøre det samme i Rogaland også? 34.1 Kommenterarer til innspill fra Olav Tendeland Merknadene tas til orientering.

143 Mandal kommune, bystyret, (datert )

144 144

145 145 Vedlegg

146 146

147 147

148 148

149 149

150 150

151 Kommentar til merknad fra Mandal kommune, bystyret Mandal kommune, bystyret, er enig i valg av korridor. Kommunen ønsker at Mandal og Mandalselva markeres med en flott bro. Videre ønsker de en effektiv og god tilkobling til kryss øst for Mandalselva med direkte ramper til/fra øst. Tilkobling til Strømsvika havn må få en så god adkomst som mulig, så det bes om at det ses på en mer direkte linjeføring lengre øst enn foreslått kryss ved Ime skole. Mandal kommune mener også at det er uheldig med en rundkjøring like ved skolen, og de ønsker å beholde areal for framtidig utvikling av skolen. Bystyret ønsker at vegvesenet vurderer en alternativ trase ved boligområdene B2 og B3, av hensyn til bomiljøet. Det bes om en utvidelse av planområdet ved Ime og at kryssområdet ved Mandalskrysset vurderes og eventuelt justeres. Innspillene ønskes kun vurdert dersom de ikke forsinker framdriften. Som en del av planforslaget er det gjort vurderinger av ulike løsninger for bro over Mandalselva. Disse vurderingene ligger i en egen rapport vedlagt planmaterialet. Det anbefales her at området ved Mandalselva bør markeres spesielt, og at brua kan fungere som et landemerke og markere inngangen til Mandal. Vurderingen som er gjort vil være grunnlag for videre detaljeringsfaser og valg av brutype gjøres i reguleringsplanfasen. Statens vegvesen ønsker å beholde den avsatte korridoren i planforslaget, men at man i detaljreguleringsfasen ser på kobling mellom tilførselsveien øst for Mandalselva, adkomstvei mot Strømsvika og plassering av rundkjøring som i planforslaget er foreslått ved Ime skole. Ved tilsvarende trafikkmengde er det normalt ikke nødvendig med direkteførte ramper i kryss for å oppnå god og rask avvikling. Det har i høringsperioden for planforslaget kommet innspill fra både grunneierne av områdene B2-B3 og Mandal kommune, bystyret, som omhandler en alternativ trase for adkomstvegen, der veien foreslås lagt rundt åsen i stedet for foreslått tunnel. Statens vegvesen har i dialog med grunneierne sett på muligheten for å forlenge den foreslåtte tunnelen. Dette vil gi mindre negative konsekvenser for de framtidige boligområdene, samtidig som dette er en løsning som ligger innenfor den utredede korridoren. Ved kryss Mandal øst er det avsatt en korridor som gir rom for justeringer i detaljreguleringsfasen. Det vil kunne bli endringer både på den viste løsningen for E39, kryssområdene og tilførselsveien, men kryssområder er plasskrevende og det er strenge krav til linjeføring og avstander mellom kryss og bro. Statens vegvesen ønsker ikke å utvide de korridorene som er avsatt i planforslaget, og mener de justeringene som Mandal kommune, bystyret, foreslår kan vurderes og eventuelt innarbeides i neste planfase.

152 Vest-Agder fylkeskommune, fylkestinget

153 153

154 154

155 kommentarer til vedtaket fra Fylkestinget Merknadene tas til orientering, SVV har vært til stede ved utvalgsbehandling og fylkestingsbehandling. Her har våre representanter svar på sprørsmål og vært tilgjengelig for kommentarer. SVV anser at mye av det som fylkestinget påpeker i vedtaket er ting som SVV også har fokus på. Det er utarbeidet en egen rapport som svarer på end el av spørsmålene som er kommet rundt drikkevannskilden Tarvannet. SVV har valgt å ikke utrede ny veg mot Lindesnes/Spangereid i denne omgang. Kostnadene til en ny og mer effektiv kobling fra Vigeland sentrum er imidlertid tatt med i totalkostnadene for alle vegalternativene. I illustrasjonshefte / teknisk plan for kommunedelplanen er det vist en mulig løsning der en fører fv. 460 i bro over Audna i området fra Nymoen til Kragstadmoen og inn på fv. 407 frem til eksisterende rundkjøring på E39. Derfra må trafikken følge eksisterende E39 frem til nytt kryss på Livold, evt. til nytt kryss ved Reibakken. Med den viste løsningen vil en unngå at trafikken må inn i Vigeland sentrum, og kan heller følge dagens E39 trasé og endret fv. 407 / fv Utforming i teknisk plan er prosjektert på et kommunedelplannivå og det presiseres at mer detaljert utforming må følges opp med planer

156 156

157 Brev av fra Fylkesmannen i Vest-Agder

158 158

159 159

160 160