TEMARAPPORT. Konsekvensutredning landskapsbilde. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen TEMARAPPORT Konsekvensutredning landskapsbilde Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold

2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-livold, kommunedelplan Konsekvensutredning landskapsbilde Dato: Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: 2. utkast / offentlig ettersyn A RAP 007_KU-Landskapsbilde Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen David Fürstenberg og May Britt Vikingstad May Britt Vikingstad, David Fürstenberg og Jofrid Fagnastøl Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS

3 3 INNHOLD FORORD 5 1 Sammendrag Bakgrunn Metode Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon Konsekvensutredning Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak 9 2 Bakgrunn Beskrivelse av tiltaket 10 3 Innledning Utdrag fra planprogrammet Influensområdet Gjeldende rammer og premisser 13 4 Metode og datagrunnlag Generelt Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Avgrensing av temaet 18 5 Dagens situasjon Dagens landskapsbilde Dagens reiseopplevelse Alternativ 0 referansealternativet 28 6 Alternativ 1 - Rød Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Delstrekning 3 Reibakken - Fardal 56 7 Alternativ 2 - Blå Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Delstrekning 3 Reibakken - Fardal 92

4 4 8 Alternativ 3 - Grønn Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Delstrekning 3 Reibakken - Fardal Samlet konsekvens for alternativene Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i permanent situasjon Avbøtende tiltak i anleggsperioden Behov for supplerende undersøkelser Kilder Vedlegg 141

5 5 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru - Livold, og tar for seg temaet landskapsbilde i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Formålet med konsekvensutredningen ifølge plan- og bygningsloven 14-1 andre ledd er: "[ ] å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres." Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Fagansvarlig for landskapsbilde har vært David Fürstenberg. Mars 2015 Kristiansand

6 6 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, og det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorveg med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan Korridor for strekningen skal være vedtatt innen Metode Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesen sin metodikk for konsekvensanalyser (håndbok V172). Her vurderes områdets verdi opp mot tiltakets omfang til en samlet vurdering av tiltakets konsekvens. Planprogrammet har i tillegg beskrevet de viktigste forhold som skal vektlegges i planarbeidet for temaet landskapsbilde. 1.3 Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon Planområdet ligger i 2 landskapsregioner: Skagerrakkysten og Skog- og Heibygdene på Sørlandet. Landskapet er generelt preget av skogkledde dalsider med blandingsskog, heier med knauser, voller og lave fjell. Inn imellom er det åpne landskapsområder med jorder, vann og bebyggelse. De to store elvene, Mandalselva og Audna, er karakteristiske nord-sørgående landskapsrom. En stor del av bebyggelsen er konsentrert i og i nærheten av de to store tettstedene Mandal og Vigeland. Utenfor tettstedene er bebyggelsen dominert av mindre byggefelt, spredte eneboliger og småbruk/gårdsbruk.

7 7 1.4 Konsekvensutredning Delstrekning 1 Døle bru Reibakken Både alternativ 1-rød og alternativ 2-blå får samlet sett en middels negativ konsekvens ( - - ) for landskapsbilde, mens alternativ 3-grønn får liten-middels negativ konsekvens ( - / - - ). Samlet sett blir alternativ 3-grønn anbefalt gjennom delstrekning 1 for deltema landskapsbilde. Tabell 1-1 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema landskapsbilde for Døle bru - Reibakken Fagtema Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 1 1 (Døle bru - Reibakken) Middels negativ ( - - ) Middels negativ ( - - ) Liten middels negativ ( - / - - ) Rangering delstrekning 1 (Døle bru - Reibakken) Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Delstrekning 2 Reibakken Fardal Både alternativ 2-blå og alternativ 3-grønn får samlet sett en middels negativ konsekvens ( - - ) for landskapsbilde, mens alternativ 1-rød får middels-stor negativ konsekvens ( - - / ). Samlet sett blir alternativ 3-grønn anbefalt gjennom delstrekning 2 for deltema landskapsbilde. Tabell 1-2: Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema landskapsbilde for Reibakken Fardal Fagtema Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 2 (Reibakken Fardal) Middels stor negativ ( - - / ) Middels negativ ( - - ) Middels negativ ( - - ) Rangering delstrekning 2 (Reibakken Fardal) Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei 1 Delstrekning 1 som omtales her er satt sammen av delstrekning 1 og 2, som ble beskrevet i kap Dette ble gjort for å kunne sammenligne konsekvensene for alle KU temaene, selv om noen deltemaer valgte å dele inn hele strekningen i ulike delstrekninger.

8 8 Figur 1-1: Verdikart for strekningen Døle bru Fardal (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) Obs: I kapittel 6-8 beskrives 3 delstrekninger med hensyn til landskapets ulike karakterer, men for å kunne sammenligne alle KU deltemaene med hverandre ble delstrekning 1 og 2 slått sammen.

9 9 1.5 Konsekvenser i anleggsperioden Ny E39 er et omfattende tiltak som i hele anleggsperioden vil berøre visuelle kvaliteter i landskapet. Spesielt vil anleggene knyttet til kryssområder, konstruksjoner, massefyllinger og masseuttak ha stor betydning. Omfattende terrengbearbeidelse og hogst vil endre terrenget og landskapsbildet. Disse sårene vil i anleggsperioden være mer fremtredende enn i driftsfasen, og vil sammen med visuell støy forårsaket av anleggstrafikken påvirke landskapsbildet negativt. 1.6 Avbøtende tiltak Det må tas hensyn både til opplevelsen av anlegget utenfra og til opplevelsen for den reisende langs den nye vegen. Dette kan i noen tilfeller føre til motstridende interesser og da må de avbøtende tiltakene avveies ut fra en helhetsvurdering. Sentrale momenter i det videre arbeidet med landskapet er å ivareta viktige landskapselementer, tilpasse store tekniske inngrep eller utforme de på en estetisk berikende måte og sikre verdifull vegetasjon. I anleggsperioden er det viktig at det utarbeides en rigg- og marksikringsplan, at riggområder legges til lite eksponerte områder eller til områder med store terrenginngrep, og at det utarbeides massehåndteringsplaner.

10 10 2 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, innkomne merknader til planprogrammet og skisserte veglinjer, ble planprogrammet vedtatt i hhv. Mandal kommune / og Lindesnes kommune Dette danner grunnlaget for konsekvensutredningen. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trase fra Døle bru i øst til Livold i vest. Ny E39 Ny E39 planlegges etter dimensjoneringsklasse H8, basert på skiltet hastighet 110 km/t. Det er lagt vekt på å ikke benytte minimumskurvatur. Kryssutforming og kryssplassering er også tilpasset dette. Samlet vegbredde er 20 m, med kjørefeltbredder på 3,5 m og 2 m midtdeler med rekkverk. Denne dimensjoneringsklassen forutsetter at kryss utformes planskilt, og de bør ha minst 3 km avstand imellom. Avkjørsler tillates ikke. Gang-/sykkeltrafikk skal ikke legges langs en slik veg, men gående/syklende skal ha et tilbud i forbindelse med lokalt vegnett. For kollektivtrafikk tillates ikke busslommer langs hovedvegen, disse skal plasseres i forbindelse med kryss. Det legges også opp til innfartsparkering ved kryssene, for å tilrettelegge for overgang mellom lokal busstransport og ekspressbuss, og mellom bil/sykkel og ekspressbuss. Det legges ikke opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen.

11 11 Det vil bli flere tunneler på strekningen, uansett hvilket alternativ som velges. Tunnelene bygges med to separate løp, etter tunnelklasse E ( 2 x T9,5 ) i henhold til Statens vegvesens håndbok N500. Tilførselsvei fra ny E39 til Mandal øst Det anlegges en helt ny forbindelse mellom Mandal/dagens E39 og fram til kryssene øst for Mandalselva. Denne vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H5, med skiltet hastighet km/t. Samlet vegbredde er 12,5 m, med 1 m midtdeler med rekkverk.kryss etableres som rundkjøring eller T-kryss, det legges ikke opp til planskilte kryss. Avkjørsler tillates ikke på denne vegen. Tilbud til gående/syklende legges langs lokalt vegnett, det vil si i hovedsak langs den eksisterende Holumsveien langs Mandalselva. Omlegging av gammel E39 Dagens E39 opprettholdes i hovedsak som i dag i hele planområdet. På enkelte partier må det imidlertid påregnes at den må legges om for å gi plass til ny E Anleggsfasen Anleggsveier o.l. tenkes i størst mulig grad plassert innenfor framtidig veiareal / berørt sideareal for å begrense tiltakets omfang. For riggområder, midlertidige deponier, massetak, områder for bearbeiding av masser m.m., så ser man for seg å bruke de framtidige kryssområdene. Korridorene som er vist på Figur 2-1 er 200 m (minst) og SVV mener at dette også er dekkende for disse midlertidige inngrepene. Nødvendige avbøtende tiltak som følge av tiltak i anleggsfasen omtales under det respektive fagtema som blir berørt alternativet Alternativ 0 (referansealternativet) innebærer å beholde dagens E39, men med forventet trafikkutvikling fram mot I tillegg til trafikkøkning inngår vedtatte utbygginger som forventes fullført innen Følgende tiltak inngår i 0-alternativet: GSV langs fv. 455 fra Ime mot Holum, ca. 1,6 km Ny E39 90 km/t med midtdeler fra Livold og opp til rundkjøring ved Fardal, inkl. rundkjøring på Livold og bru over Tarvannet (ca. 2 km i alt). Referansesituasjonen har per definisjon konsekvens lik 0.

12 12 3 Innledning 3.1 Utdrag fra planprogrammet I fastsatt planprogram er utredningsbehovet for landskapsbilde definert slik: Avgrensning av temaet Landskapsbilde omhandler de visuelle og estetiske kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Dette inkluderer både naturlandskap og det bebygde landskap. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Dagens situasjon og kunnskapsstatus De viktigste landskapsrommene på strekningen mellom Døle bru og Livold er Aurebekkvannet, Mandalselva, Fasselandsvannet, Trædal og Vigeland. Antatte konsekvenser av alternativene som skal utredes Konsekvenser til tema landskapsbilde vil bli en vurdering av det fysiske omfanget av tiltaket, verdiene i landskapet og hvordan landskapsbildet endres som en følge av tiltaket. Ny E39 planlegges retning øst vest, mens landskapet i hovedtrekk er daldrag inn fra kysten i retning sør nord. Kravet til linjeføring vil kunne medføre store inngrep i landskapet. Ettersom store deler av linjen går i et naturlandskap berøres helheten i landskapet i stor grad. Deler av landskapet er robust og kan til en viss grad absorbere et inngrep av denne størrelsen. Andre deler, som verdifulle landskapsrom, har mindre evne til å absorbere inngrep. Det er likevel knyttet store utfordringer til avbøtende tiltak og god landskapsbehandling. Nærvirkningen for innsyn antas størst der bebyggelsen er konsentrert. Fjernvirkningen antas størst ved Fasselandvannet og i tilknytning til bru ved kryssing av Mandalselva og Audna. I naturlandskapet vil tiltaket bli synlig fra kollene som ligger inntil og standpunkt i terrenget tett inntil linja. Konsekvenser som skal utredes: Vurderingene for landskapsbilde skal ta utgangspunkt i kjente registreringer og verdier fra tidligere arbeider. Hele influensområdet skal inngå i utredningen. Landskapsrommet rundt Aurebekkvannet, Mandalselva, Fasselandsvannet, Trædal og Vigeland skal vektlegges spesielt i forhold til nærvirkning og fjernvirkning. Temaer som vil ha stor betydning for landskapsbilde vil være knyttet til andel og lengde på bruer, tunneler med forskjæringer, omfang av og høyder på skjæringer og fyllinger, støyskjermingstiltak, barrierevirkning, behov for massedeponier og lokalisering av disse. Konsekvenser i anleggsfasen skal omtales. 3D verktøy skal benyttes og realistiske fotoillustrasjoner på viktige utvalgte steder skal utarbeides for å illustrere fjern og nærvirkning. Brukryssinger ved Aurebekkvannet, Mandalselva og Audna skal vurderes i forhold til bruas arkitektoniske utforming.

13 13 Utredningen skal omfatte en vurdering av reiseopplevelse på strekningen i begge retninger. Det skal også gjøres en kortfattet vurdering av dagens reiseopplevelse på strekningen før og etter ny E39 for å se reiseopplevelsen i planområdet i sammenheng. Avbøtende tiltak skal beskrives. 3.2 Influensområdet Den overordnede landskapsvurderingen tar utgangspunkt i landskapet som en større helhet, og det er derfor nødvendig å trekke inn områder som til dels strekker seg langt ut over selve planområdet. For temaet landskapsbilde vil influensområdets avgrensing primært være bestemt av tiltakets synlighet fra omgivelsene. Ny E39 går stort sett gjennom et småkupert landskap med korte siktakser, med unntak av store åpne landskapsrom som Mandalselva, Fasselandsvatnet og Audnadalen. Her vil tiltakene, spesielt bruer, være synlige over en lengre strekning. 3.3 Gjeldende rammer og premisser Det er et overordnet politisk mål å sikre estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger argumentasjonen finnes i: Plan og bygningslovens formålsparagraf ( 1-1) I 2009 ble det iverksatt en ny plan og bygningslov. Det er vedtatt endringer i plan og bygningsloven som tydeliggjør at estetiske hensyn skal vektlegges i all planlegging og byggesaksbehandling. Dette fremgår allerede i formålsparagrafen til lovteksten. Den europeiske landskapskonvensjonen I 2014 ble den europeiske landskapskonvensjon ratifisert i Norge. Den gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Loven gir regler om både bærekraftig bruk og vern av naturen. Målet med loven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. Stortingsproposisjon fra Klima- og miljødepartementet (Prop. 1S, ) Denne stortingsproposisjonen består av fire deler og beskriver hovedutfordringer i miljøpolitikken. For landskap er spesielt de tre nasjonale målene i del III, kapittel 9 av interesse. Her kan spesielt nevnes mål 1.3 "Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar." Statens vegvesens strategi for god arkitektur (arkitekturstrategi) Strategien bygger på regjeringens satsing på god arkitektur for alle statlige organer fra Den definerer arkitektur som alle menneskeskapte omgivelser og understreker statens ansvar ved utførelse av infrastrukturen i det offentlige rommet. Statens vegvesen vil bidra til å skape helhetlige omgivelser som oppleves som varig attraktive, stedstilpassede og bærekraftige.

14 14 4 Metode og datagrunnlag 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for de temaspesifikke verdiene. Konsekvensen er basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. 4.2 Kriterier for verdi I henhold til vegvesenets håndbok V712 skal verdivurderingen for tema landskapsbilde ta utgangspunkt i tre ulike områdetyper: 1. Områder der naturlandskapet er dominerende 2. Områder i spredtbygde strøk 3. Områder i by og tettbygde strøk Landskapet fra Døle bru til Fardal er variert og faller derfor under alle 3 kategorier. For områder der naturlandskapet eller naturpregete landskaper er dominerende, fastsettes verdien ut fra en regional vurdering. Utgangspunkt for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Har området visuelle kvaliteter som er bedre enn det som er vanlig i området, får det stor verdi. Dersom området har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene, får området liten landskapsverdi. Landskap som er unike i nasjonal sammenheng, vil ha stor verdi. Områder som ikke er vanlige i regionen, men som er vanlige i landet for øvrig, vil vanligvis få middels verdi. For områder med spredt bebyggelse fastsettes verdien på samme måten som beskrevet over. Verdien relateres også til en vurdering av samspillet mellom de bebygde elementene og deres omgivelser. For områder i by og tettbygde strøk er utgangspunktet at et område med vanlige visuelle kvaliteter har middels verdi. Slike områder vil ofte ha en klar overordnet bebyggelsesstruktur, men der innslag av ulike elementer reduserer det visuelle totalinntrykket. Områder med svært gode visuelle kvaliteter har stor verdi. Slike områder vil ofte ha en klar byform/ bebyggelsesstruktur, der elementene spiller sammen med helheten og danner et visuelt harmonisk eller stimulerende helhetsinntrykk. Områder med liten verdi er som regel områder der det bebygde landskapet er visuelt rotete, der elementene står uten sammenheng med hverandre og danner et visuelt dårlig helhetsinntrykk.

15 15 Nasjonalt referansesystem for landskap, NRL (Puschmann, 2005) ligger til grunn for hva som er et typisk landskap i en region. NRL bygger på en romlig visuell inndeling av landskap. Norge er delt inn i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Verdien blir vurdert langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Tabell 4-1: Kriterier for verdivurdering (kilde: Statens vegvesen, HbV712) Figur 4-1 Skala for verdivurdering. (Statens vegvesen, HbV712). 4.3 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Det må begrunnes på hvilken måte tiltaket vil endre landskapsbildet. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. Et tiltak vil endre det visuelle bildet av landskapet avhengig av: Tiltakets lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplan. Tiltakets dimensjon/skala i forhold til områdets dimensjon og skala.

16 16 Tiltakets utforming av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og om utstyr/design er tilpasset omgivelsene. Tiltakets tilpasning med tanke på lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplanet skal vurderes for hvert delområde. Omfanget vil være: lite/intet omfang dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/ stedet negativt dersom et tiltak er dårlig tilpasset linjene i landskapet, ikke er forankret i landskapets/byens former, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform positivt dersom tiltaket framhever typiske trekk ved landformen, for eksempel ved å tydeliggjøre naturlige skiller i landskapet, eller at veglinjen rydder opp i et ustrukturert område. Det skal vurderes hvor godt tiltakets dimensjon er tilpasset områdenes dimensjon/skala. Omfanget vil være: lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/ stedets skala negativt dersom et tiltak har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/ stedet positivt i forbindelse med reparasjonstiltak som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at utflytende kryss strammes opp Det skal vurderes hvor godt tiltakets utforming i form av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og utstyr/design er tilpasset områdene. Omfanget vil være: lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m. positivt dersom et vegtiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset omgivelsene. Omfanget begrunnes med utgangspunkt i kriteriene og angis på en trinnløs skala fra positivt omfang til stort negativt omfang. Figur 4-2: Skala for omfangsvurdering. (Statens vegvesen, håndbok V712) 4.4 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører, i forhold til nullalternativet. Konsekvensen for hvert delområde framkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen i henhold til konsekvensviften. Konsekvens angis på en skala fra meget stor positiv ( ) til meget

17 17 stor negativ ( ). Dette er en 9-delt kategoriskala, der det i tillegg er anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel "liten middels negativ". Konsekvensvurderingene er gjort på bakgrunn av generelle overordnede veglinjebetraktninger. Vurderingene er gjort ut fra hvilke områder alternativene går gjennom og på bakgrunn av foreløpig plan for vegen. Det kan derfor fremkomme noe avvik i detaljer som høyde på vegen, fyllinger, skjæringer, bruer (høyde og form) og andre vegkonstruksjoner. Figur 4-3: Konsekvensvifte. Syntese av verdi og omfang gir konsekvensgraden (Statens vegvesen, HbV712).

18 18 Figur 4-4: Prinsippskisse av sammenstilling av delområder og rangering av alternativene Reiseopplevelse inngår som en tilleggsvurdering. Reiseopplevelsen defineres som den reisendes opplevelse av område og veg, sett fra vegen. Reiseopplevelsen skal vurderes i forhold til vegen i nullalternativet og reiseopplevelsen på eksisterende veg skal beskrives. Det skal vurderes om den nye strekningen totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse enn avlastet veg, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett i forhold til nullalternativet. Reiseopplevelsen skal vurderes etter en skala: positiv lite/intet negativ sammenlignet med reiseopplevelsen i nullalternativet. Ved vurdering av reiseopplevelsen vil fartsgrensen ha stor betydning. Mennesket må se en utsikt i 5 sekunder for å danne seg et klart inntrykk av landskapsbildet. Det tilsvarer en strekning på 152m i 110 km/t. På høyhastighetsveger vil dimensjonene og avstandene oppleves som mindre enn på lavhastighetsveger, og jo lavere fart jo viktigere blir detaljene. Høyhastighetsveger har stiv kurvatur, og trafikantene fanger derfor inn mindre av omgivelsene i synsfeltet. På en svært bred vegbane vil vegbanen dominere den visuelle opplevelsen. 4.5 Avgrensing av temaet En konsekvens skal bare telles én gang i en samfunnsøkonomisk analyse. Av den grunn er det viktig å være bevisst hvilke konsekvenser som skal behandles under de ulike temaene. I følge Den Europeiske landskapskonvensjonen, ELK (2000) er landskap "et område, slik folk oppfatter det, der særpreget er et resultat av påvirkning fra og i samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer".

19 19 Tema landskapsbilde behandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene, og hvordan disse er endret som følge av et samferdselstiltak. Temaet behandler i hovedsak hvordan ulike tiltak griper inn i-, og endrer landskapet. Temaet drøfter også hvordan landskapet blir opplevd sett fra vegen, dvs. reiseopplevelse. Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette finnes bl.a. i Den Europeiske landskapskonvensjonen (ELK, 2000): "Den Europeiske Landskapskonvensjonen har som hovedintensjon å styrke ivaretakingen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging. Dette vil føre til et sterkere fokus på verdiene i landskapet. Transportetatene vil ivareta hensynet til landskapsverdiene gjennom prosjektering, planlegging og forvaltning, både i by- og tettstedslandskapet og det landlige landskapet, i tråd med konvensjonens intensjoner." I følgende tabell er grensesnittet mellom de ulike ikke-prissatte temaene vist. Tabell 4-2: Avgrensning av alle ikke-prissatte temaer (kilde: Statens Vegvesen, V712)

20 20 5 Dagens situasjon 5.1 Dagens landskapsbilde Landskapet i planområdet er analysert gjennom kartstudier, 3d modeller og befaringer i området. Hele parsellen er langt og ble derfor delt inn i 3 delstrekninger (1. Døle bru Mandalselva, 2. Mandalselva Reibakken, 3. Reibakken Livold). På bakgrunn av registreringen er delstrekningene delt inn i mindre delområder (landskapsområder) med sammenfallende karakter. Følgende landskapselementer er registrert: Landform/terrengform (overordnet landskapsrelieff) Vegetasjon (dyrket mark, skog, heier) Vann (vassdrag) Bebyggelse (gårdstun, boliggrender/tettsteder, spredt bebyggelse) Andre elementer (utsiktspunkter, siktakser, landemerker) I følge NIJOS sitt referansesystem for landskap (Puschmann, 2005) ligger planområdet i landskapsregion 1, Skagerakkysten, og landskapsregion 5, Skog- og heibygdene på Sørlandet. Nærmere bestemt er det underregionene 1.2, Sørlandskysten, 5.1, Skog- og heibygder i Vest Agder, og 5.5 Skog og heibygder på Sørlandet og i Telemark. Flekkefjord Kristiansand Mandal 1.2 Planområde Figur 5-1: Oversikt over landskapsregionene i analyseområdet (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

21 21 Landskapet ligger i overgangen mellom Skagerakkysten og skog- og heibygdene. Det generelle landskapsbildet kjennetegnes av skogkledde dalsider med blandingsskog, heier med knauser, voller og lave fjell. Inne blant disse hovedformene finns utallige store og små sprekkedaler, som ofte har et orienteringsmessig kaotisk peg. Mest iøynefallende er utallige bergkoller og åssider som hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lenger enn frem til neste kolle eller dalsving. Det finns likevel noen topper som muliggjør utsikt over litt lengre avstander, som f.eks. Hovåsen, Hålandsheia og Solhellaren. Innimellom er det åpne landskapsområder med jorder, vann og bebyggelse. Ved Skogsfjorden er tilknytningen til sjøen gjenkjennelig med småbåtsmiljøer og bosetting ved fjorden. De to store, stilleflytende elvene, Mandalselva og Audna er karakteristiske nord sørgående landskapsrom. De skjærer gjennom landskapet fra innlandet til kysten med langstrakte daler og brede vannspeil, og er noen av regionens hovedakser og orienteringspunkt. Videre er mange små skogsvann typisk for regionen. Disse ligger ofte avgrenset og stengt mellom lave bergkoller og åsdrag. På strekningen fra Døle bru til Livold er en stor del av bebyggelsen konsentrert i og i nærheten av de store tettstedene Mandal og Vigeland. Utenfor tettstedene er bebyggelsen dominert av mindre byggefelt, spredte eneboliger, småbruk/gårdsbruk med hvite hovedhus og røde låver. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt eller grendvis i små, lukkete landskapsrom. Grasproduksjon dominerer. Nedlegging av gårdsbruk, og fraflytting har vært omfattende gjennom hele 1900 tallet. Selv om kysten, dvs. møtet mellom sjø og land, ofte brukes som et billedlig kjennetegn på regionen, så er avgrensingen vel så mye tuftet på klima, landformer og løsmasser. Store deler av regionen mangler nemlig nærkontakt med sjøen, men mange oppstikkende bergknauser og leiravsetninger viser at skjærgården her har gått på land tidligere. Også det gunstige klimaet er av betydning for avgrensingen, bl.a. pga. et varmekjært planteliv som i Norge kun finnes her. Det gjelder særlig for deler av Sørlandet hvor ulike eike og edelløvskoger i regionens bakland er et særtrekk. Videre nordover øker nedbørsmengden og vegetasjonen forandres til en blanding av myrområder, skogløs hei og barskog. Langs de tettstedsnære deler av kystlinja er det et enormt utbyggingspress, og det meste av strandlinja og nærmeste landarealene er nedbygd. Vegnettet følger ofte hoved- og sprekkedaler, dette gjelder både lokalveger og på E39s opprinnelige parseller. Spesielle kulturmiljøer er eldre trehusbebyggelse, regionens hvite byer. I avgrensing mot tilstøtende regioner, men også på halvøyer og rundt større jordbruksområder, finnes store skogområder. Her vokser samtlige norske treslag, men furu, gran, bjørk, osp og eik dominerer. I slike områder ligger regionens skogsgårder, ofte som spredte enkeltgårder. En stor bygningsmasse viser ofte gårdens tilknytning til skogen.

22 22 Figur 5-2: Høydelagskart (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

23 23 Figur 5-3: Kart over arealbruk, obs: alternativ 3 er vist i gul (ill.: D. Fürstenberg, COWI, kilde: Skog og landskap, CORINE Land Cover 2006)

24 24 Analyseområdet er inndelt i 36 delområder med sammenfallende karakter, fordelt på de 3 dominerende kategoriene i analyseområde, nemlig naturpregete områder, spredtbygde områder og tettbygde områder: Figur 5-4: Oversikt over delområder med sammenfallende karakter (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

25 25 Tabell 5-1: Oversikt over delområder, fordelt på registreringskategori delstrekning områdenummer områdenavn registreringskategori L1 Døle bru - Skagestadvatnet Spredtbygd område L2 Hovåsen Naturpreget område L3 Skagestad Spredtbygd område L4 Skagestad Aurebekkvatnet Spredtbygd område L5 Skoieveien Spredtbygd område Delstrekning 1 L6 Aurebekkvatnet Naturpreget område L7 Ro Berge Spredtbygd område L8 Imekollen Tettbygd område L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Spredtbygd område L10 Mandalselva ved Holum Spredtbygd område L11 Mandalselva ved Sodland Spredtbygd område L12 Mandalselva ved Sandnes Spredtbygd område L13 Spetteland Spredtbygd område L14 Skadbergvatnet Spredtbygd område Delstrekning 2 L15 Haddelandsveien Spredtbygd område L16 Hålandsheia Naturpreget område L17 Hesland Spredtbygd område L18 Lia Spredtbygd område L19 Lyseheia Naturpreget område

26 26 L20 Vestre Skogsfjord Torsketjønna Spredtbygd område L21 Rægevatnet Spredtbygd område L22 Isungstadvatnet Slåttelona Spredtbygd område L23 Fasselandsvatnet Spredtbygd område L24 Engedalen Audna Naturpreget område L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet Naturpreget område L26 Fasseland og Lian Spredtbygd område Delstrekning 3 L27 Valleheia Naturpreget område L28 Valle Spredtbygd område L29 Vigeland Tettbygd område L30 Nedre Audna Spredtbygd område L31 Hoveheia Naturpreget område L32 Solhellaren Naturpreget område L33 Tarvatnet Spredtbygd område L34 Steinsland Spredtbygd område L35 Vigelandsheia Naturpreget område L36 Rymtelandsheia Naturpreget område Spredtbygde områder dominerer (23 delområder). Det finns 11 naturpregete delområder og 2 tettbygde områder.

27 Dagens reiseopplevelse Bilde 5-1: Dagens reiseopplevelse ved Fasselandsvannet (fotograf: Google streetview) Bilde 5-2: Dagens reiseopplevelse ved Vigeland (fotograf: Google streetview) Dagens E39 fremstår som en til dels godt landskapstilpasset veg. På deler av strekningen ble vegen lagt i strandsonen og man kan oppleve ulike vannflater. Skagestadvatnet/Glupekilen, Mandalselva, Skogsfjorden, Fasselandsvatnet og Tarvatnet oppleves som visuelt viktige element fra vegen. Som den viktigste ferdselsåren i Vest Agder ble E39 oppgradert i flere etapper og går derfor ikke lengre innom de største tettstedene, som Mandal og Vigeland. Den går likevel gjennom mindre tettsteder langs vegen som Berge, Ime og Skagestad. På flere steder er det også landbruk tett inntil vegen, noe som bidrar til å få en variert reiseopplevelse gjennom hele året. Forandring av dagens reiseopplevelse etter åpning av ny E39: Reiseopplevelse langs dagens E39 blir stort sett uforandret når ny E39 blir åpnet, fordi alle alternativene går stort sett i egen trasé, skjermet for innsyn fra dagens E39. Siden mesteparten av trafikken blir flyttet til den nye E39 kan man slappe mer av og nyte landskapet bedre langs dagens veg. Det finnes likevel noen områder hvor reiseopplevelsen blir forandret, dette gjelder de stedene hvor ny E39 eller tilførselsveger kobler seg mot dagens E39. Dette gjelder området ved Ime, Reibakken og

28 28 Livold for alle alternativene og langs Fasselandsvatnet for alternativ 1 og 2. Ved Ime, Reibakken og Livold skal det etableres kryss, som medfører omlegging av dagens E39. Reiseopplevelsen blir litt svekket pga. nye tekniske inngrep i landskapet. Den største forandringen av reiseopplevelsen vil skje langs Fasselandsvatnet. Her blir det store inngrep, som ødelegger den gode reiseopplevelsen som dagens veg byr på. Døle bru Livold Fasselandsvatnet Reibakken Mandal Ime Figur 5-5: Områder hvor reiseopplevelse langs dagens E39 blir forandret (ill.: D. Fürstenberg, COWI) 5.3 Alternativ 0 referansealternativet I vurderingen av 0-alternativet er det tatt utgangspunkt i landskapet, slik det er i dag. Landskapet er i en kontinuerlig forandring, særlig forårsaket av arealbruk og driftsforhold i landbruket, men hovedstrukturen i landskapet vil sannsynligvis ikke endre seg. Siden det er mange usikre faktorer i den langsiktige utviklingen er det valgt å vurdere 0-alternativet etter dagens situasjon.

29 29 6 Alternativ 1 - Rød 6.1 Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Beskrivelse av området L1 Døle bru Skagestadvatnet Landskapsområdet er spredtbygd og består av gårdsbebyggelse og bolighus. Landskapet er småkupert med skog- og landbruksområder enkelte steder i dalen og barskog med innslag av løvskog og blandingsskog oppover liene. Området omfatter flere mindre vann; Systadvatnet, Mjåvatnet, Hanevatnet, Suvatnet og nordre del av Skagestadvatnet. En høyspentledning går gjennom området og eksisterende E39 går langs Hanavatnet, Suvatnet og Skagestadvatnet. Et nyere parkeringsanlegg er plassert langs E39 ved Hanevatnet. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-1: Hanevatnet med eksisterende E39 på sørøstsiden (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L2 Hovåsen Landskapsområdet er et naturpreget heiområde med skogkledte koller og de høyeste kollene ligger på meter. Det går to dalfører gjennom området i nord-sørgående retning; langs Fjellsveien og langs Djupdalsbekken. Langs dalførene er landskapet småkupert, skogkledt og med mindre landbruksflater med noe gårdsbebyggelse. Mesteparten av området er preget av barskog, men med innslag av løvskog og med noen få åpne flater som blir brukt til beite. Det finnes flere mindre tjern i området. Området har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels

30 30 Bilde 6-2: Utsikt fra Hovåsen mot Skagestadvatnet (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L3 Skagestad Området rundt Skagestadvatnet sør er et spredtbygd jordbrukslandskap med innmarksområder og gårdsbebyggelse, og med skogkledte koller som strekker seg ned mot vannet. Landskapsrommet er orientert mot, og er preget av Skagestadvatnet sin store vannflate. Landskapsrommet er avgrenset av lave, skogkledde koller. Vegetasjonen er dominert av barskog, med partier av løvtrær. Bebyggelsen består av noen gårdshus samt bolighus. Det går flere veger gjennom området og E39 går langs Skagestadvatnet på østsiden. L3 fremstår som helhetlig og harmonisk, med noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels - stor Bilde 6-3: Skagestadvatnet sett fra øst (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

31 31 L4 Skagestad Aurebekkvatnet Området er spredtbygd og består av mindre landbruksområder med enkelte gårder og bolighus, spesielt i sørvest. Området i nord er mer naturpreget med skogkledte koller som ligger på meter. Landskapet er kupert med landbruksflatene i de mindre dalene og barskog med innslag av løvskog og blandingsskog oppover liene. Eksisterende E39 går gjennom området i sørøst og det går flere mindre veger gjennom området, samt en høyspentledning. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-4: Vatnedal (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L5 Skoieveien Bilde 6-5: Landbruksområder langs Skoieveien (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

32 32 Landskapsområdet er et spredtbygd område med et langstrakt daldrag som går fra Skagestadvatnet mellom L2, Hovåsen, og L4, Skagestad Aurebekkvatnet, frem til Mandalselva. Dalen består av landbruksområder med tilhørende gårdsbebyggelse og bolighus. Oppover liene langs dalen er det både løvskog, blandingsskog og innslag av barskog. Landskapet kan karakteriseres som typisk for regionen. Verdi: middels L6 Aurebekkvatnet Området er et naturpreget landskapsrom som er dominert av Aurebekkvatnet og de skogkledde fjellsidene helt ned til vannkanten. Landskapet er preget av uberørt natur og er orientert mot, og preget av Aurebekkvatnet sin langstrakte vannflate i nord sør gående retning. Silhuetten er variert og det er få åpninger i skogen ned mot vannet. Vegetasjonen består for det meste av løvtrær. Det er ingen bebyggelse med direkte kontakt til vannet. En høyspentledning krysser vannet ved Greipstad. Landskapet fremstår som helhetlig og harmonisk og er lite berørt. L6 fremstår med noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels - stor Bilde 6-6: Aurebekkvatnet sett fra nord (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L7 Ro Berge Landskapsområdet er et spredtbygd område som for det meste består av landbruksområder og noen skogområder. Området er forholdsvis flatt og lavere skogkledte koller avgrenser det øst-vestgående daldraget. I området mot øst er det mindre landbruksområder med beitemark, gårdsbebyggelse og bolighus. I vest er det større landbruksområder med fulldyrka mark, spredt jordbruksareal og med tilhørende gårdsbebyggelse. Vegetasjonen består for det meste av løvtrær. Eksisterende E39 går gjennom området. Området har vanlige estetiske og visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Verdi: middels

33 33 Bilde 6-7: Landbruksområder ved Berge (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L8 Imekollen Området er et tettbygd område og består av boligbebyggelse med tilhørende veger og friområder. Bebyggelsen er sammensatt og har forskjellig estetisk uttrykk. Området har ingen spesielle estetiske kvaliteter og de visuelle kvalitetene er ikke veldig typiske for regionen. Verdi: liten middels Bilde 6-8: Imekollen (fotograf: Google Streetview)

34 34 L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Området er spredtbygd og består stort sett av skogkledte lavereliggende koller og med mindre landbruksflater og gårdsbebyggelse i dalene mellom kollene. Holumsvegen går gjennom området og boligbebyggelsen er i stor grad lokalisert langs vegen. Landskapet er småkupert og noen få koller ligger på m. Vegetasjon består for det meste av barskog, men med partier av løvskog og blandingsskog. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-9: Landbruksområde langs Holumsvegen (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L10 Mandalselva ved Holum L10 er et spredtbygd område langs Mandalselva, som består av en langstrakt nord sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet og stor vidde. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengende forløp langs elva, med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Det ligger landbruksområder med gårdsbebyggelse på begge sider av Mandalselva, noe som gjør at landskapsrommet virker mer åpent enn landskapsområdene mot sør. L10 fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter enn det som er typisk for regionen. Verdi: stor

35 35 Bilde 6-10: Mandalselva ved Holum (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L11 Mandalselva ved Sodland Landskapsområdet i den midtre delen av Mandalselva er et spredtbygd område. L11 er også en langstrakt nord sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet. Men dette landskapsrommet virker noe smalere enn tilgrensende landskapsområdene i nord og sør fordi de skogkledte fjellsidene flere steder strekker seg helt ned til elvekanten. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengene forløp langs elva med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Landskapsområdet fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter enn det som er typisk for regionen. Verdi: stor Bilde 6-11: Mandalselva ved Sodland (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

36 36 L12 Mandalselva ved Sandnes Landskapsområdet i den sørlige delen av Mandalselva er et spredtbygd område. L12 er også en langstrakt nord sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet og stor vidde. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengene forløp langs elva, med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Det ligger noen mindre landbruksområder og boligbebyggelse langs Mandalselva noe som gjør at landskapsrommet virker noe mer åpent. Det er en del boligbebyggelse i dette området samt en campingplass på Sandnes. I området lengst i sør finner en forretnings-/ og industribebyggelse samt båtopplag for småbåter, og dette området bryter noe med landskapsområdet ellers. Samlet sett fremstår L12 som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter enn det som er typisk for regionen, men den sørlige delen av område trekker noe ned helhetsinntrykket. Verdi: middels - stor Bilde 6-12: Mandalselva ved Sandnes (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

37 Verdivurdering Figur 6-1: Verdikart over delstrekning 1 Døle bru Mandalselva for alternativ 1 - Rød

38 38 Tabell 6-1: Verdivurdering av delstrekning 1 Døle bru Mandalselva Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L1 Døle bru - Skagestadvatnet Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L2 Hovåsen Liten Middels Stor Området er et naturpreget skogkledt område og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L3 Skagestad L4 Skagestad - Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er dominert av Skagestadvatnet sin store vannflate. Landskapet er helhetlig og harmonisk med noe mer en vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Området er spredtbygd og småkupert og har vanlige visuelle kvaliteter. L5 Skoievegen Liten Middels Stor Området er en spredtbygd langstrakt dal og kan karakteriseres som typisk for regionen. L6 Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Området er naturpreget og dominert av Aurebekkvatnet sin langstrakte vannflate. Landskapet fremstår som helthetlig og harmonisk og er lite berørt. Området har noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L7 Ro - Berge Liten Middels Stor Området er et spredtbygd jordbrukslandskap og fremstår som vanlig for regionen. L8 Imekollen Liten Middels Stor Området er tettbygd med boligbebyggelse og har Liten Middels Stor ingen spesielle estetiske kvaliteter. L9 Aurebekkvatnet - Mandalselva Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L10 Mandalselva ved Holum L11 Mandalselva ved Sodland L12 Mandalselva ved Sandnes Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva og landbruksområdene langs elva. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og elva er et karaktergivende og landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva som er et landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk, men den sørlige delen av område trekker noe ned helhetsinntrykket.

39 Omfang og konsekvens L1 Døle bru Skagestadvatnet Ny E39 følger stortsett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Lokalisering og linjeføring Vegen følger landskapsrommets hovedformer ved at den ligger i en svak bue rundt en større kolle. Dimensjon/skala Fra Døle bru ligger vegen i en dobbelskjæring på opptil 10m. Videre vestover ligger den på en stor fylling, som er opptil 20m høy. Likevel fremstår veganlegget som godt landskapstilpasset, fordi den ligger skult i et daldrag. Kollene rundt er høyere og bidrar til å minske veganleggets omfang. Utforming Vegfyllingen skal beplantes med gras, flates ut og tilpasses kollene rundt. Bilde 6-13: Ny E39 mellom Døle bru og Skagestadvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L2 Hovåsen Traséen krysser landskapsrommet og går på tvers av dalretningene. Vegfyllinger vil noen steder være dominerende og stenge igjen de nord-sør gående dalene. Vegen skjærer ikke gjennom de høyeste kollene og er flere steder skjult bak mindre koller og vil dermed ikke være svært dominerende og skjemmende i landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 er plassert i de høyereliggende, skogkledte og småkuperte områdene, men berører ikke de høyeste kollene i området mot nord. Vegen skjærer gjennom terrenget og lager fjellskjæringer på opptil 30 m samt vegfyllinger på opptil 15 m i dalene langs traseen. Linjeføringen følger til en viss grad landskapets form ved at den går utenom og rundt de høyeste kollene. Vest for Hovåsen krysser ny E39 en dal over en ca. 200 m lang bro og vegen vil dermed ikke stenge igjen den nord-sør gående dalen.

40 40 Dimensjon/skala Veganlegget ligger med fjellskjæringer og vegfyllinger med varierende høyder gjennom store deler av landskapsområdet. Siden de omkringliggende kollene ligger noe høyere er ikke veganlegget svært dominerende i landskapet sett på avstand, men vil oppleves som dominerende på nært hold spesielt sett fra daldragene. Utforming Fjellskjæringene vil være synlige og fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 6-14: Ny E39 ved Hovåsen (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L3 Skagestad Vegen går ikke gjennom landskapsområdet og omfang blir derfor vurdert til intet. L4 Skagestad Aurebekkvatnet Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg til Mandal går i en kort strekning gjennom landskapsområdet i nordvest. Tilførselsvegen ligger på en større vegfylling i L5 som er ca. 15 m høy og går videre inn i L4, men den blir ikke veldig synlig i landskapsområdet.

41 41 Bilde 6-15: Tilførselsveg til kryss Mandal øst gjennom L4 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L5 Skoieveien Vegen går gjennom den nordlige delen av landskapsområdet og går videre inn i det øst-vestgående daldraget. Langs de nord-sørgående daldragene vil vegfyllinger stenge igjen daldragene og stenge igjen for innsyn opp dalene. Toplanskryss med tilførselsveger mot Mandal mm. som går både nord og sør ligger i den nordvestlige delen av området, og vil være dominerende i dette landskapsområdet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 følger til en viss grad terrenget i den østlige delen av landskapsområdet men mot vest skjærer veganlegget gjennom kollene og vegfyllinger stenger igjen dalene. Tilførselsvegen mot nord følger grensen mellom L5 og L2 og går langs en kolle nedover mot Mandalselva, mens tilførselsvegen mot sør skjærer gjennom en lavere kolle og går videre sørover på en vegfylling nedover dalen og inn i L4. Toplanskrysset ligger i et mindre landskapsrom og er mindre synlig i landskapet sett fra sør men er noe mer synlig sett fra nord. Dimensjon/skala Veganlegget er til en viss grad tilpasset landskapet i den østlige delen men med større inngrep i landskapet i den vestlige delen med toplanskryss og tilførselsveger mot nord og sør. Utforming Fjellskjæringene vil fra noen steder være synlige men fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Terrenget rundt toplanskrysset tilpasses det omkringliggende terrenget.

42 42 Bilde 6-16: Området med toplanskryss Mandal øst med tilførselsveger (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L6 Aurebekkvatnet E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg til Mandal går tvers over Istjønna over en 260 m lang bru før vegen svinger inn i landskapsområdet L9. Tilførselsvegen og brua vil være synlig sett fra den nordlige delen av Aurebekksvatnet. Bilde 6-17: Tilførselsveg til Mandal gjennom L6, Aurebekkvatnet nederst i midten (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

43 43 L7 Ro Berge Tilførselsvegen til Mandal går gjennom landskapsområdet helt i sørvest og kobler seg på eksisterende E39. Tilførselsvegen vil være noe synlig i den vestlige delen av L7. Bilde 6-18: Tilførselsvegen sett fra Imekollen, Ime skole ca. midt i bildet (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L8 Imekollen Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg går gjennom naboområdet L7. Tilførselsvegen vil i lite grad være synlig fra L8 og omfang blir derfor vurdert til intet. L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Ny E39 går i en kort strekning gjennom landskapsområdet i nord og krysser det nord-sørgående daldraget. Tilførselsveg til Mandal går gjennom store deler av landskapsområdet og vil føre til landskapsinngrep i L9. Både ny E39 og tilførselsvegen vil være synlig i landskapet.

44 44 Bilde 6-19: Tilførselsveg til Mandal gjennom L9, Mandalselva i bakgrunnen (ill.: D. Fürstenberg, COWI) Lokalisering og linjeføring Ny E39 går gjennom den nordlige delen av området over en vegfylling som stenger igjen daldraget og med en kulvert for eksisterende veg. Tilførselsvegen vil gå gjennom store deler av landskapsområdet og danner mindre skjæringer og fyllinger. I den sørlige delen av området går tilførselsvegen over en 150 m lang bro over en liten dal og gjennom en 490 m lang tunnel. Dimensjon/skala Ny E39 ligger på en fylling og vil dermed være synlig sett fra den nordlige delen av landskapsområdet. Utforming Fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. L10 Mandalselva ved Holum Vegen går ikke gjennom landskapsområdet L10 men ny E39 går over Mandalselva i en bru i landskapsområde L11 og vegen vil være synlig sett fra dette landskapsområdet. Toplanskryss og tilførselsveg i landskapsområde L5 vil også være synlig sett fra landskapsområde L10. L11 Mandalselva ved Sodland Vegen krysser Mandalselva over en bru som vil være godt eksponert i landskapsrommet. Vegen går på østsiden av Mandalselva gjennom terrenget over til en bru, og går videre inn i tunnel på vestsiden av elva. Brua vil være svært synlig og eksponert i landskapet og kan til en viss grad være en barriere for opplevelse av elva og landskapsrommet. Samtidig kan også en bro med en estetisk god utforming være med å berike området ved at den fremhever elven og fungerer som et landemerke for Mandalselva.

45 45 Bilde 6-20: Mandalselva ved Sodland (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser Mandalselva med en ca. 230 m lang bro ca. på kote 25 i et område der elva og landskapsrommet er noe smalere. Linjeføringen over elva er med en rett linje fra terreng på østsiden og videre inn i en ca m lang tunnel på vestsiden av Mandalselva. Dimensjon/skala Brua ligger forholdsvis lavt over elva og vil dermed ikke være eksponert i landskapet sett på lang avstand. Men brua vil være godt synlig og dominerende i landskapsrommet spesielt sett på kort avstand. Utforming Detaljutformingen av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Det er viktig at utformingen av brua fremhever elva og at brukonstruksjonen fungerer som et landemerke for Mandalselva, f.eks. ved å velge en brotype med konstruksjoner over vegbane. Det er også viktig å ta hensyn til reiseopplevelse ved valg av brotype. L12 Mandalselva ved Sandnes Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet og vil heller ikke være synlig sett fra landskapsområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet.

46 46 Tabell 6-2: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 1 Døle bru Mandalselva (alternativ 1 Rød) Omfangsvurdering delområde 1 Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L1 Døle bru - Skagestadvatnet Middels Lite negativt Ny E39 følger stortsett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Liten negativ konsekvens (-) L2 Hovåsen Middels Lite middels negativt Ny E39 følger ikke landskapsrommets retning der den går gjennom koller og stenger noen steder dalene. Vegen går utenom de høyeste kollene og er dermed ikke veldig dominerende og synlig i landskapet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L3 Skagestad Middels/ - stor stor Intet Ny E39 går ikke gjennom området. Ubetydelig (0) L4 Skagestad Aurebekkvatnet Middels Lite negativt Ny E39 går ikke gjennom området men tilførselsveg går i en kort strekning gjennom landskapsområdet i nordvest og ligger skjult mellom to koller. Liten negativ konsekvens (-) L5 Skoieveien Middels Lite middels negativt Ny E39 er noe tilpasset landskapet i den østlige delen men gir noe større inngrep i landskapet i den vestlige delen med toplanskryss og tilførselsveger. Vegen er likevel ikke veldig dominerende og synlig i landskapsrommet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L6 Aurebekkvatnet Middels - stor Lite middels negativt E39 går ikke gjennom området men tilførselsvegen berører området helt i nord og vil være synlig fra den nordlige delen av Aurebekkvatnet. Liten - middels negativ konsekvens (- / - -) L7 Ro Berge Middels Lite negativt Tilførselsvegen går gjennom landskapsområdet helt i sørvest og vil være synlig i L7. Liten negativ konsekvens (-) L8 Imekollen Liten Lite/ - Middels middels Intet Ny E39 går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Middels Lite middels negativt Ny E39 går gjennom den nordlige delen av landskapsrommet, men tilførselsvegen går gjennom store deler av landskapsrommet. Både ny E39 og tilførselsvegen vil være synlig i landskapet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L10 Mandalselva ved Holum Stor Intet Ny E39 går ikke gjennom området men ny bro over Mandalselva i L11 vil være synlig fra L10.Toplanskryss og tilførselsveg i L5 vil også være synlig fra L10. Ubetydelig (0)

47 47 L11 Mandalselva ved Sodland Stor Middels negativ E39 krysser elva over en bru som vil være svært synlig og eksponert i landskapet og vil til en viss grad være en barriere for opplevelsen av elva og landskaps-rommet. Men en bro med estetisk god utforming kan være med å berike området ved at den fremhever elven og fungerer som et landemerke for Mandalselva. Middels - stor negativ konsekvens (- - /- - -) L12 Mandalselva ved Sandnes Middels/ - stor stor Intet Ny E39 går ikke gjennom området og er heller ikke synlig sett fra landskapsrommet Ubetydelig (0) Reiseopplevelse Ny E39 har en mye stivere linjeføring enn dagens E39, både horisontalt og vertikalt. Det blir ikke nærføring til de store vannflatene, som karakteriserer dagens reiseopplevelse. Vegen ligger stort sett skjult i det småkuperte, skogkledde landskapet. Det er noen korte bruer på strekningen, men på grunn av den høye planlagte hastigheten blir disse passert i løpet av noen få sekunder og man har ikke mulighet til å oppleve omgivelsene. Eneste unntaket er kryssingen av Mandalselva, som byr på utsikt både innover og utover dalen. Samlet sett byr alternativ 1-rød på en liten reiseopplevelse gjennom delstrekning 1. Bilde 6-21: kryssing av Mandalselva i vestgående kjøreretning, utsikt mot nord (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

48 48 Bilde 6-22: kryssing av Mandalselva i østgående kjøreretning, utsikt mot sør (ill.: D. Fürstenberg, COWI) 6.2 Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Beskrivelse av området L13 Spetteland: Området er spredtbygd og består av enkelte gårder og bolighus. Landskapet er kupert med landbruksflatene i dalen og både barskog, løvskog og blandingsskog oppover liene. Det går en grusveg gjennom området samt en kraftledning. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-23: Ved Spetteland (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

49 49 L14 Skadbergvatnet: Landskapsområdet er dominert av Skagestadvatnet. Vannflaten er omkranset av fjellvegger. I sørøstre del finnes det bebyggelse i form av gårdstun og noen få bolighus. Som elementer finnes det en fylkesveg. Vegetasjonen består av både barskog og blandingsskog. Området er typisk for regionen. Verdi: middels Bilde 6-24: Skadbergvatnet (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L15 Haddelandsveien Området er et langstrakt daldrag mellom L13, Spetteland, og L16, Hålandsheia. Den flate dalbunnen blir brukt som beite. Oppover liene er det både blandingsskog og barskog. I den vestlige enden ligger det en grend med noen bolighus. Her finnes det også landbruksflater og skogsflatene rundt er blitt hogget ned. Det renner en bekk gjennom dalen. Videre finnes det en grusveg, som går gjennom området. Landskapet kan karakteriseres som typisk for regionen. Verdi: middels Bilde 6-25: Haddelandsveien (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L16 Hålandsheia: Hålandsheia er et naturpreget heiområde på vestsiden av Mandalselva. Bare i sørenden finnes det landbruksflater med tilhørende gårdsbebyggelse. Mesteparten av området er preget av barskog med noen få åpne flater, som blir brukt til gressproduksjon. Omtrent i midten av området finnes det et lite

50 50 vann, Hålandstjørna. I randsonen finnes det noen korte skogsbilveger, ellers finnes det ingen tekniske elementer i området. Området har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-26: Oversikt over Hålandsheia (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L17 Hesland: Landskapet rundt Hesland er et høyereliggende, småkupert og spredtbygd område nord for Mandal og vest for Hålandsheia. Bebyggelsen består av noe eldre gårdshus og mange bolighus av nyere dato, som er konsentrert nærmest Mandal. Landskapet blir delt i mindre rom av de myke haugene, som stort sett er bevokst av løvskog. Landbruksområder finnes på de flate delene. Det finns to veger og en kraftledning som går gjennom området. I nordre enden finnes det et lite vann, Heslandstjønna. Området har vanlige gode visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-27: Område ved Hesland, Heslandstjønna i bakgrunnen (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

51 51 L18 Lia: Lia er et spedtbygd daldrag mellom L14, Skagestadvatnet, og L17, Heslandsområdet. Området er smalest i øst, ved Daletjønna og bredest i vest, ved Holtetjønna. I dalbunnen er det landbruksflater, mens det er både barskog og løvskog oppover liene. Det er lite bebyggelse, og den består stort sett av noen gårdshus, bolighus og en nedlagt skole. Det går to grusveger gjennom området som fremstår med vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-28: Område ved Lia (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L19 Lyseheia: Lyseheia er et naturpreget, småkupert område på vestsiden av L17, Heslandsområdet, og nord for Skogsfjorden. Grensen til fjorden er veldig bratt og skiller seg ut fra resten. Det er både blandingsskog og løvskog, og noen få flater blir brukt som jordbruksareal. Det finnes en kort skogsbilveg på nordsiden og en kraftledning, som går tvers gjennom området. Landskapsområdet fremstår samlet sett med vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-29: Lyseheia i forgrunnen, Skogsfjorden til venstre (fotograf: Mediepartner)

52 Verdivurdering Figur 6-2: Verdikart over delstrekning 2 Mandalselva Reibakken

53 53 Tabell 6-3: Verdivurdering av delstrekning 2 Mandalselva Reibakken Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L13 Spetteland Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L14 Skadbergvatnet Liten Middels Stor Området er preget av vannet, noe som er typisk for regionen. L15 Haddelandsveien Liten Middels Stor Området er et daldrag med noen beiteflater, og fremstår med vanlige kvaliteter. L16 Hålandsheia Liten Middels Stor Området er småkupert og består av skog med vanlige estetiske kvaliteter. L17 Hesland Liten Middels Stor Området er et spredtbygd, høyereliggende jordbrukslandskap, nord for Mandal og fremstår som vanlig for regionen. L18 Lia Liten Middels Stor Området er et daldrag på nordsiden av Hesland og er typisk for regionen. L19 Lyseheia Liten Middels Stor Området er småkupert og består av skog med vanlige estetiske kvaliteter Omfang og konsekvens L13 Spetteland: Vegen går i tunnel gjennom området og ligger på et lavere nivå i naborommet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L14 Skadbergvatnet: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naborommet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L15 Haddelandsveien: Traséen krysser landskapsrommet i ei bru, men landkaret og tilhørende vegfylling sperrer dalen litt. Eksisterende veg og bekk må legges langs vegfyllingen. Lokalisering og linjeføring Ny E39 kommer ut av en tunnel i østenden av landskapsrommet, krysser det og følger daldraget mot vest og ligger da inntil liene mot sør. Ved overgangen til L18 ligger veganlegget i en dobbeltsidig

54 54 skjæring på opptil 20m før den går gjennom en kort viltpassasje. Den rette linjeføringen samspiller godt med rommets retning. Dimensjon/skala Veganlegget ligger på opptil 8m høye fyllinger gjennom store deler av dalen. Siden de omkringliggende liene er mye høyere virker ikke veganlegget veldig dominerende. Utforming Fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 6-30: Alternativ 1- Rød i L15 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L16 Hålandsheia: Vegen går ikke gjennom området. L17 Hesland: Vegen går ikke gjennom området.

55 55 L18 Lia: Vegen deler landskapsrommet i to, men dette skjer på et sted hvor rommet forandrer formen fra smal til bred og kan derfor tilpasses omgivelsene. Det finnes noe store skjæringer og fyllinger, men disse står godt i forhold til terrenget. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger inntil liene i østre delen av landskapsrommet og dreier deretter mot sørvest, noe som sparer den vestlige, bredere og mer åpne delen av landskapsrommet. Før den går inn i tunnel på overgangen til L19 ligger E39 på en stor fylling. Dimensjon/skala Vegen ligger lavt i den østre delen, noe som demper dens visuelle inngrep. Før tunnelportalen ligger veganlegget på en ca. 30m høy fylling. Dette blir et synlig inngrep for dem som oppholder seg og ferdes i nærheten, men står likevel i forhold til omgivelsene rundt. Utforming Fyllingene revegeteres med gras. Den store fyllingen i vestenden av landskapsrommet vil bli bevokst med stedlige arter fra de omkringliggende skogsarealene. Bilde 6-31: Alternativ 1- Rød i L18 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L19 Lyseheia: Vegen går i tunnel gjennom området.

56 56 Tabell 6-4: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken (alternativ 1 Rød) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L13 Spetteland Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L14 Skadbergvatnet Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L15 Haddelandsveien Middels Lite middels negativ Vegen krysser landskapsrommet og sperrer den østlige enden av dalen; videre vestover følger veganlegget daldraget og ligger lavt i terrenget. Liten middels negativ konsekvens (-/--) L16 Hålandsheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L17 Hesland Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L18 Lia Middels Lite middels negativ Vegen deler landkapsrommet i to, men dette skjer på et sted hvor rommet forandrer formen. Liten middels negativ konsekvens (-/--) L19 Lyseheia Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området Ubetydelig (0) Reiseopplevelse Ny E39 følger langsgående daldrag gjennom delstrekning 2 og ligger stort sett på fyllinger, som muliggjør utsikt til omgivelsene. Denne utsikten er likevel begrenset til de nærmeste kollene på noen hundre meters avstand og er ulik dagens reiseopplevelse langs Vestre Skogsfjord. I tillegg er det to korte tunnelstrekninger i starten og slutten av delstrekning 2. Samlet sett byr alternativ 1-rød på en liten reiseopplevelse gjennom delstrekning Delstrekning 3 Reibakken - Fardal Beskrivelse av området L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna: Området mellom Vestre Skogsfjord og Torsketjønna er et spredtbygd jordbrukslandskap, som er sterkt preget av Skogsfjorden sin store vannflate. Landskapsrommet er bredt og flatt ved fjorden og blir smalere og mer kupert mot vest. Vegetasjonen, som er stort sett løvskog, er konsentrert i den småkuperte vestlige delen. Bebyggelsen består av noen gårdshus, bolighus og flere naust langs fjorden. Det går flere veger gjennom området, med E39 som den tydeligste. Landskapet fremstår som helhetlig, men vanlig for regionen. Verdi: middels

57 57 Bilde 6-32: Jordbruksområdet vest for Skogsfjorden, Skogsfjorden til venstre (fotograf: Mediepartner) L21 Rægevatnet: Rægevatnet dominerer dette spredtbygde landskapsrommet. I tillegg finns det to mindre tjern, Judetjønna og Røllandstjønna, hvorav siste ligger veldig nært bebyggelsen. Terrenget er småkupert med hovedsakelig løvskog langs liene. I den østlige delen finnes det noen få jordbruksarealer. Bebyggelsen er konsentrert langs fylkesvegen i Rølland, i den vestlige delen av landskapsrommet, og består stort sett av eneboliger. I tillegg er det noen få eneboliger i nærheten av Judetjønna, langs Øygardsvegen. Bortsett fra fylkesvegen og Øygardsveien er det en kraftledning som går gjennom den vestlige delen. L21 fremstår med vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-33: Rægevatnet, med Judetjønna øverst til høyre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

58 58 L22 Isungstadvatnet - Slåttelona: Dette veldig spredtbygdte, småkuperte landskapsrommet er dominert av tre vann: Isungstadvatnet, Hegrestadvatnet og Lammetjønna. L22 ligger "bak" L23, Fasselandsvatnet, og er veldig variert. I søndre delen dominerer de store vannflatene, mens det er de småkuperte liene rundt gamle vestlandske hovedvegen (postvegen) som dominerer nordre delen. Vegetasjonen består stort sett av blandingsskog, men i nordre delen finns det også barskog. Postvegen går gjennom nesten hele landskapsrommet, men er i dag kun en adkomstveg til noen få boliger/hytter. Sjølingstad går gjennom søndre delen. I tillegg finns det to kraftledninger, hvorav den ene går i et høydedrag langs rommets grense, men er gjemt av vegetasjonen. Landskapsrommet er variert med vann, vegetasjon, bebyggelse og kulturminner og har derfor mer enn vanlige visuelle kvaliteter. Verdi: middels - stor Bilde 6-34: Isungstadvatnet i L22 (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L23 Fasselandsvatnet: L23 er et langstrakt og variert landskapsrom, som er dominert av det lange Fasselandsvatnet og innrammet av skogkledde fjell mot nordøst og sørvest. Vegetasjonen er variert og består av løvskog rundt vannet, og gran og furu lengre opp i liene. Det er lange siktakser i rommet og siden hovedterrengformen danner en langstrakt omvendt "S" danner fjellveggene i nordre og søndre ende en vegg som avgrensning. Det er jordbruksarealer både i nord ved Trædal og i sør rundt Lille Torsketjønna, men Trædal fremstår mest som jordbrukslandskap. Bebyggelsen, som består av bolighus og en fabrikkhall er konsentrert i Trædal, med unntak av noen enkelte hus langs nordre delen av Fasselandsvatnet og noen rundt Lille Torsketjønn. Dagens E39 går i strandsonen på vestsiden av vannet og er godt synlig. Østsiden er derimot inngrepsfri, bortsett fra to hytter, og fremstår som naturpreget. I tillegg er det en fylkesveg i nordre delen av rommet, hvor det også krysser en kraftledning. Selv om dagens E39 er tydelig i L23, fremstår L23 som variert, med både naturpregete områder og kulturlandskap og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels - stor

59 59 Bilde 6-35: Fasselandsvatnet dominerer L23, men strekker seg lengre i begge ender (fotograf: Mediepartner) Bilde 6-36: Fasselandsvatnet, Lille Torsketjønna i høyre hjørne (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L24 Engedalen - Audna: L24 er et småkupert, naturpreget område med innslag av små vann, som f.eks. Mjåvann og Krokevann. Det finnes bare grusveger som fylkesveg 430 fra Fasseland til Stølevatnet, og en skogsbilveg ved Liansvatnet i nordre delen og Engedalsvegen i søndre delen. I tillegg finnes det en lokal kraftledning i nordre delen. Bebyggelsen i området er konsentrert i Engedalen. Området består av to delområder med ulike kvaliteter og karakter, og disse ble derfor skilt ut som L25 og L26. Vegetasjonen er variert og består av både barskog og løvskog, hvorav sistnevnte dominerer i den søndre delen. Generelt fremstår L24 med vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-37: Engedalen Audna, Vigeland vises i øvre venstre hjørne og Fasselandsvatnet er øverst (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

60 60 L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet: L25 ligger i L24, men har på grunn av sine to store vatn, Stølevatnet og Haddelandsvatnet, en annen karakter. Begge vannene ligger innrammet av bevokste lier, hvorav Stølevatnet fremstår mer dramatisk med de bratte fjellveggene som omkranser det. Vegetasjonen består hovedsakelig av blandingsskog, siv og våtmarksvegetasjon langs vannet. Området er naturpreget og det finnes bare en gård, ett bolighus og noen hytter/sommerhus. Ellers er det en grusveg, som går langs Stølevatnet og en skogsbilveg på sørsiden av Haddelandsvatnet. En lokal kraftledning krysser over Stølevatnet. Området har et godt forhold mellom de få menneskeskapte inngrepene og naturen, spesielt Stølevatnet og Haddelandsvatnet. L25 har derfor mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels - stor Bilde 6-38: Området rundt Stølevatnet (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L26 Fasseland og Lian: L26 er det andre landskapsrommet som ligger innenfor L24, men skiller seg ut på grunn av sin ulike karakter. Fasseland er et spredtbygd daldrag som går fra Fasselandsvatnet og opp til Liansvatnet. Det er en grusveg som ligger midt i landskapsrommet og går fra Fasselandsvatnet til Liansvatnet. I tillegg er det en lokal kraftledning som krysser midtpartiet. Bebyggelsen, som stort sett består av eldre eneboliger, ligger langs vegen i den sørøstlige delen av landskapsrommet. Her ligger også jordbruksarealene. Den nordvestlige delen er dominert av Liansvatnet. Vegetasjonen gjenspeiler dette: nedre delen av dalen er dominert av løvskog, mens øvre delen er dominert av barskog. L26 fremstår som variert med god samspill mellom natur- og kulturlandskap, og har høyere visuelle kvaliteter enn ellers i regionen. Verdi: middels - stor

61 61 Bilde 6-39: Liansvatnet i nordvestlige delen av L26. (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L27 Valleheia, L32 Solhellaren, L35 Vigelandsheia og L36 Rymtelandsheia: L27 og L35 er en del av Vigeland sin fjellomkransning og har lik karakter. L32 og L36 ligger lengre nord, men har også samme karakter. De blir derfor beskrevet samlet. L27, L32, L35 og L36 er småkuperte, naturpregete områder. Det er få inngrep, bare en kraftledning som går gjennom alle 4 landskapsrommene og en skogsbilveg, som går gjennom L35. L27 og L32 er dominert av barskog, mens det er stort sett blandingsskog i L35 og L36. L32 og L35 blir skilt av Hovsdalen, som inneholder en grusveg og noen få bolighus. Ellers er det ingen bebyggelse i landskapsrommene. Disse 4 områdene har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels Bilde 6-40: L32 og L35, Tarvatnet nederst i midten og Vigeland nederst til høyre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

62 62 L28 Valle: L28 er et spredtbygd jordbrukslandskap som ligger nord for Vigeland. Landskapsrommet er avgrenset med skogkledde fjellsider i nordvest og sørøst. Elva Audna preger dette landskapsrommet. Det finnes noen små skogflekker, ellers er vegetasjonen begrenset til strandsonen og fjellsidene. Det går 3 fylkesveger samt noen adkomstveger gjennom området; bebyggelsen er knyttet mot disse. To kraftledninger krysser området. Det store, åpne landskapsrommet med sine lange siktakser har høyere enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels - stor Bilde 6-41: Valle med Valleheia i bakgrunnen (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L29 Vigeland: Landskapsrommet rundt tettstedet Vigeland danner terrengmessig et landskapelig kors. Vigeland er omkranset av skogkledde fjell på fire sider. Rommet er stort og åpent, men forandrer karakter opp og ned Audnadalen. Avgrensingen ble satt der hvor den tettbebygde strukturen slutter og landskapet blir mer spredtbygd og jordbruksarealer dominerer. Bebyggelsen er konsentrert på vestsiden av elva, med både bolighus og butikker. På østsiden av elva er det noen få bolighus, ellers dominerer næringsarealer. Vegetasjonen er begrenset til fjellsidene, strandsonen på begge sider av elva og private hager. E39, fylkesveger og lokalveger går gjennom området og på østsiden av elva finnes det et stort idrettsanlegg. Det finnes ulike visuelle kvaliteter i landskapsrommet, som elva Audna og det gamle trehusmiljøet rundt kirkegården på østsiden av elva, men det hadde ikke vært naturlig å trekke denne delen ut av landskapsrommet. Samlet sett fremstår L29 derfor med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels

63 63 Bilde 6-42, Bilde 6-43 og Bilde 6-44: Vigeland sentrum (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L30 Nedre Audna: L30 er et åpent og spredtbygd jordbrukslandskap med en stor flate i ett nivå. De skogkledde fjellsidene avgrenser rommet i sørøst og nordvest. Vegetasjonen er begrenset til randsonevegetasjon i strandsonen samt som avgrensning mellom jordteigene. Fjellsidene består hovedsakelig av blandingsskog. Rommet åpner seg bredt mot sør, hvor elva Audna har sitt forløp. Landskapet er ellers preget av beitemarker og åpne jorder. Ved siden av den dominerende elva finnes også Kiddelsbekken. De finnes ulike lokalveger og adkomstveger, hvorav fylkesvegene 460, Spangereidvegen og 407, Tjømsvegen, er de mest fremtredende. Bebyggelsen ligger langs vegene. Som andre element kan det nevnes en kraftledning som går gjennom området. Det store åpne landskapsrommet, som har lange siktakser og muliggjør utsikt til havet, byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels - stor

64 64 Bilde 6-45: Nedre Audna, Vigeland til høyre (fotograf: Mediepartner) L31 Hoveheia: L31 er et naturpreget området, som ligger mellom Audnadalen, Tarvatnet og Vigeland. Terrenget er småkupert men har stedsvis bratte fjellvegger ned mot Audnadalen og Vigeland. Området er sterk bevokst med blandingsskog. Det finnes noen mindre vann og tjern, som Hondstjønna. Det finnes en kort skogsbilveg, som fører til et lite massetak bak Lille Eigeåsen. Området har vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels Bilde 6-46: Hoveheia, Tarvatnet i bakgrunnen, Vigeland til høyre (fotograf: Mediepartner) L33 Tarvatnet: L33 er et spredtbygd område som er dominert av Tarvatnet. E39 går i strandsonen i den nordre delen og det finnes en påbegynt utfylling i den vestlige delen. Bebyggelsen består av noen få bolighus i tilknytning til E39 og i en vik på vestsiden, Haugenes. Vegetasjonen består av blandingsskog. Området har vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels

65 65 Bilde 6-47: Tarvatnet, sett fra E39, påbegynt utfylling i midten (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L34 Steinland: L34 er et spredtbygd daldrag mellom L32 og L36. I den nordre delen finns det noen jordbruksarealer, mens den søndre delen er stort sett bevokst med blandingsskog. Bortsett fra dagens E39, så går både fylkesveg 437, noen lokalveger og en kraftledning gjennom området. Bebyggelsen består av bolighus og noen eldre gårdshus. Område har vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Verdi: middels Bilde 6-48: Område rundt Steinsland (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

66 Verdivurdering Figur 6-3: Verdikart over delstrekning 3 Reibakken Fardal for alternativ 1 Rød

67 67 Tabell 6-5: Verdivurdering av delstrekning 3 Reibakken Fardal Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna Liten Middels Stor Området er et jordbrukslandskap, som er sterkt preget av Skogsfjorden. Det fremstår som helhetlig, men vanlig for regionen. L21 Rægevatnet Liten Middels Stor Området er dominert av Rægevatnet og byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L22 Isungstadvatnet - Slåttelona L23 Fasselandsvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er variert med vann, vegetasjon, bebyggelse og kulturminner og har samlet sett mer enn vanlige visuelle kvaliteter. Området er variert med samspill mellom Fasselandsvatnet, terrengform og vegetasjon og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter. L24 Engedalen - Audna Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet L26 Fasseland og Lian Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er helhetlig og har mer enn vanlige estetiske egenskaper pga. samspillet mellom terrengform, vann og vegetasjon. Området er spredtbygd landskap som fremstår som variert og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L27 Valleheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L28 Valle Liten Middels Stor Området er et spredtbygd åpen jordbrukslandskap, som er dominert av elva Audna. Samspillet mellom terrengform og elva byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L29 Vigeland Liten Middels Stor Området er tettstedet Vigeland, som byr på noen visuelle kvaliteter rundt kirken og elva, men fremstår samlet sett med vanlige visuelle kvaliteter i regionen L30 Nedre Audna Liten Liten Middels Middels Stor Stor Området er et spredtbygd åpent jordbrukslandskap, som er dominert av elva Audna. Samspillet mellom terrengform og elva byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L31 Hoveheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L32 Solhellaren Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L33 Tarvatnet Liten Middels Stor Området er spredtbygd og dominert av Tarvatnet, som byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen.

68 68 L34 Steinland Liten Middels Stor Området er spredtbygd og byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L35 Vigelandsheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L36 Rymtelandsheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen Omfang og konsekvens L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna: Vegen berører bare den vestlige delen av landskapsrommet. Her går vegen over en bru og ligger i en opptil 30m høy dobbelskjæring. Lokalisering og linjeføring Vegen kommer ut av en tunnel i den vestlige delen av landskapsrommet og ligger i en bru over Sjølingstadvegen. På grensen mot L21 ligger vegen i en skjæring. Dimensjon/skala Selv om vegen ligger i en stor dobbelskjæring på grensen til L21 blir den ikke eksponert mot resten av landskapsrommet, fordi den blir skjult bak to lier. Utforming Brua må bygges som to separate bruer. Søyleplassering og brutype er viktig for å forminske barrierevirkningen. Bruene ligger på grensen til L22 og kan ved god utforming bidra til å ramme L20 inn. Bilde 6-49: Alternativ 1-rød i L20 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

69 69 L21 Rægevatnet: Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i forhold til naboområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L22 Isungstadvatnet - Slåttelona: Ny E39 kommer ut av en tunnel på den sørøstlige grensen gjennom L19 og L22 og krysser så tilbake til L19 i en 25m høy bru. Lokalisering og linjeføring Vegen går i grensen mellom L19 og L22 i en rett linje og understreker dermed bruas portalfunksjon. Dimensjon/skala Avstanden fra tunnel til bru er kort og brua må derfor utformes som to enkeltbruer, som vil oppleves som en stor bru. Utforming Siden brua ligger på grensen mellom to landskapsrom, får den en viktig portalfunksjon. Detaljutforming av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning. Området rundt tunnelportalen skal revegeteres med gress. Bilde 6-50: Brukonstruksjon på grensen mellom L19 og L22 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

70 70 L23 Fasselandsvatnet: I den søndre delen av L23 etableres det et toplanskryss ved Reibakken og dagens E39, samt at en fylkesveg må legges om. Videre krysser vegen Fasselandsvatnet i to ca. 10m høye bruer med en liten dagsone på en øy. Videre nordover ligger vegen i strandsonen på Fasselandvatnets østside. Dette betyr at begge sider av Fasselandsvatnet har inngrep i form av veganlegg. I enden av vatnet, ved Trædal, ligger det et toplanskryss til. Vegen dreier deretter mot fjellsidene i vest og går videre i tunnel. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger stort sett inntil fjellsidene, som avgrenser landskapsrommet. Bruene har en rett linjeføring og bryter dermed med de eksisterende myke landskapsformer. Kryss Reibakken ligger i enden av L23, visuelt skjermet fra vannet. Kryss Trædal ligger mer åpent og sperrer forbindelsen mellom vannet og jordbrukslandskapet. Dimensjon/skala I søndre delen ligger vegen lavt i terrenget og understreker landskapsrommets form. Kryss Reibakken er plassert på et sted hvor rommet åpner seg og står godt i forhold til omgivelsene. I nordre delen derimot virker vegen veldig dominerende og bryter forbindelsen mellom omgivelsene. De opptil 10m høye skjæringene på østsiden av Fasselandsvatnet blir godt synlig for dem som ferdes i nærheten. Kryss Trædal virker veldig dominerende med sine store fyllinger på ca. 10m, spesielt for dem som oppholder seg og ferdes i nærheten. Utforming Det er to lave bruer over Fasselandsvatnet, som opprettholder innsyn over hele den bredere delen av Fasselandsvatnet. Det blir fyllinger i vannet over en lang strekning; disse skal revegeteres med gress. Kryssplassering i Trædal er noe uheldig og bidrar mest til veganleggets negative omfang. Bilde 6-51 og Bilde 6-52: Ny E39 forbi Fasselandsvatnet; kryss Reibakken på bilde 6-50, kryss Trædal på bilde 6-51 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

71 71 L24 Engedalen - Audna: Vegen går i tunnel gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet. L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet: Vegen går ikke gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet. L26 Fasseland og Lian: Vegen går ikke gjennom området og går i tunnel gjennom naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L27 Valleheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L28 Valle: Selv om vegen ikke går gjennom L28, så blir den påvirket av brukonstruksjonen over Audnadalen. Avhengig av hvor man befinner seg i landskapsrommet, så vil man oppleve brua i ulik grad. Brua blir lite eksponert i den nordre delen, men er mer synlig i den søndre delen. Landskapets hovedsilhuett Audnadalen - er uforandret, men midtpartiet blir "rettet ut" på grunn av den rette brukassen.

72 72 Bilde 6-53: Brukonstruksjon i L28 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L29 Vigeland: E39 går i en ca. 40 m høy, buet bru/viadukt, som ligger i overgangen mellom L29 og L30. Brua ligger i siktaksen mot sør / det åpne hav og blir svært eksponert i landskapsrommet. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger på grensen mellom to landskapsrom og får derfor en portalfunksjon. Dimensjon/skala På grunn av de korte avstander mellom tunnelportalene og bruene samt krav til frisikt er det nødvendig med to brede bruer. Disse vil oppleves som et stort byggverk, som er like bred som høy. Utforming Siden bruene blir svært eksponerte, vil detaljutforming av konstruksjonen, spesielt valg av brutype, være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Bilde 6-54: Bru/viadukt ved Vigeland, sett fra kirken (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

73 73 L30 Nedre Audna: Siden bru/viadukt er plassert på grensen mellom L29 og L30 er omfanget sammenlignbart som for L29. Forskjellen er at den ikke ligger i siktaksen mot sør / det åpne hav og at brukonstruksjonen blir litt mer skjermet på grunn av terrengformen. Bilde 6-55: Bru/viadukt i område Nedre Audna, sett fra Fv.460 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L31 Hoveheia: Vegen går i en ca. 600 m lang tunnel og går deretter i en opptil 15 m høy skjæring gjennom den nordøstlige delen av L31. Veganlegget blir lite eksponert i landskapsrommet pga. det småkuperte terrenget, men skjæringene blir litt synlige i naborommet, L29. Lokalisering og linjeføring Veganlegget ligger i den nordøstlige delen av landskapsrommet og dagsonen følger i stor grad terrengets hovedform. Dimensjon/skala Vegen ligger lavt i terrenget og er skjult bak det småkuperte terrenget. Utforming Utformingen av skjæringene er viktig siden det kan dempe de visuelle inngrepene. En eventuell støyvoll mot bebyggelsen på Sølvberget skal revegeteres med gress og formen tilpasses omgivelsene.

74 74 Bilde 6-56: Ny E39 gjennom L31, boligfelt Sølvberget i forgrunnen, Tarvatnet til høyre (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L32 Solhellaren: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L33 Tarvatnet: Vegen går i en ca. 10m høy bru over Tarvatnet, som blir lite eksponert. Lokalisering og linjeføring Brua krysser Tarvatnet rett etter to viker. Dette medfører at en bredere del av vannet blir innrammet av brua. Den lett buete linjeføringen er tilpasset terrengformen på begge sider av vannflaten. Dimensjon/skala Brua ligger lavt over vannflaten, er en del lavere enn silhuetten og står godt i forhold til omgivelsene. Utforming Detaljutformingen av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet.

75 75 Bilde 6-57: Bru over Tarvatnet, dagens E39 til høyre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L34 Steinsland: Vegen ligger på en opptil 15m høy fylling, som delvis ble bygget som en tidligere delparsell, og knytter seg deretter til eksisterende E39. Inngrepet er redusert til den sørøstlige delen av landskapsrommet. Veganlegget blokkerer ikke siktakser og står godt i forhold til omgivelsene. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger langs den sørøstlige lien, som avgrenser landskapsrommet. Siden veganlegget ligger ca. 15 m over eksisterende terreng er det nødvendig med noen fyllinger. Dimensjon/skala Selv om dalen er trang og veganlegget er bredt, så stemmer forholdet mellom anleggets bredde og høyden til fjellsidene. Utforming Veganlegget ligger på en fylling, på lik linje med den tidligere utbygde parsellen, som ble revegetert med gress. Det samme skal gjøres på den nye strekningen. Bilde 6-58: Fremtidig E39 ved Steinsland, eksisterende E39 er ferdigstilt, men vises i byggefasen på bildet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

76 76 L35 Vigelandsheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L36 Rymtedalsheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet.

77 77 Tabell 6-6: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 3 Reibakken Fardal (alternativ 1 Rød) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L20 Vestre Skogsfjord Torsketjønna Middels Lite middels negativt Vegen går bare gjennom vestenden av landkapsrommet og anlegget blir bare begrenset synlig. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L21 Rægevatnet Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Ubetydelig (0) L22 Isungstadvatne t - Slåttelona Middels - stor Lite negativt Vegen krysser den sørøstlige delen av landskapsrommet i en kort bru. Liten negativ konsekvens (-) L23 Fasselandsvatn et Middels Middels - stor Stort negativt Veganlegget består av 2 toplanskryss, 2 bruer over Fasselandsvatnet og ligger i en urørt strandsone Stor negativ konsekvens (- - -) L24 Engedalen - Audna Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området Ubetydelig (0) L25 Stølevatnet og Haddelandsvatn et Middels Middels - stor stor Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L26 Fasseland og Lian Middels Middels - stor stor Intet Vegen går ikke gjennom området og går i tunnel gjennom naboområdet. Ubetydelig (0) L27 Valleheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) L28 Valle Middels Middels - stor stor Lite negativt Landskapets silhuett blir påvirket av brukonstruksjonen over Audnadalen. Liten negativ konsekvens (-) L29 Vigeland Middels Stort negativt E39 går i en ca. 40m høy, buet bru/viadukt, som ligger i overgangen mellom L29 og L30. Brua ligger i siktaksen mot sør / det åpne hav og blir svært eksponert i landskapsrommet. Videre blir området utsatt fra vegskjæringene fra L31. Middels stor negativ konsekvens (- -/- - -) L30 Nedre Audna Middels Middels - stor stor Middels stort negativt E39 går i en ca. 40m høy, buet bru/viadukt, som ligger i overgangen mellom L29 og L30. Brua ligger likevel ikke i siktaksen mot sør / det åpne hav og blir mindre eksponert enn i L29. Stor negativ konsekvens (- - -) L31 Hoveheia Middels Lite negativt Veganlegget blir lite eksponert i landskapsrommet pga. det småkuperte terrenget, men skjæringene blir synlige i naborommet, L29. Liten negativ konsekvens (-) L32 Solhellaren Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) L33 Tarvatnet Middels Lite middels negativt Vegen går i en lav bru over Tarvatnet, som blir lite eksponert. Liten middels negativ konsekvens (-/- -)

78 78 L34 Steinsland Middels Lite middels negativt Veganlegget blokkerer ikke siktakser og står i godt forhold til omgivelsene. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L35 Vigelandsheia L36 Rymtelandsheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Reiseopplevelse Ny E39 følger stort sett dagens E39 gjennom delstrekning 3 eller ligger i nærheten av dagens trasé. Langs Fasselandvatnet og Tarvatnet ligger ny E39 på motsatt side av dagens E39, stort sett på fyllinger, som ligger rundt 10m over vannspeilet, som muliggjør god utsikt mot omgivelsene. Forbi Vigeland går vegen i 2 korte tunneler og en 40m høy bru på rundt 800m lengde. Her får den reisende utsikt både innover og utover Audnadalen. Samlet sett byr alternativ 1-rød gjennom delstrekning 3 på en positiv reiseopplevelse. Bilde 6-59: kryssing av Audnadalen i vestgående kjøreretning, utsikt mot nordøst (ill.: D. Fürstenberg, COWI) Bilde 6-60: passasje langs Fasselandsvatnet i østgående kjøreretning, utsikt mot sørøst (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

79 79 7 Alternativ 2 - Blå 7.1 Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Beskrivelse av området L1 L12: Se kap for beskrivelse Verdivurdering Figur 7-1: Verdikart over delstrekning 1 Døle bru Mandalselva for alternativ 2 Blå

80 80 Tabell 7-1: Verdivurdering av delstrekning 1 Døle bru Mandalselva Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L1 Døle bru - Skagestadvatnet Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L2 Hovåsen Liten Middels Stor Området er et naturpreget skogkledt område og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L3 Skagestad L4 Skagestad - Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er dominert av Skagestadvatnet sin store vannflate. Landskapet er helhetlig og harmonisk med noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Området er spredtbygd og småkupert og har vanlige visuelle kvaliteter. L5 Skoievegen Liten Middels Stor Området er en spredtbygd langstrakt dal og kan karakteriseres som typisk for regionen. L6 Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Området er naturpreget og dominert av Aurebekkvatnet sin langstrakte vannflate. Landskapet fremstår som helthetlig og harmonisk og er lite berørt. Området har noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L7 Ro - Berge Liten Middels Stor Området er et spredtbygd jordbrukslandskap og fremstår som vanlig for regionen. L8 Imekollen Liten Middels Stor Området er tettbygd med boligbebyggelse og har Liten Middels Stor ingen spesielle estetiske kvaliteter. L9 Aurebekkvatnet - Mandalselva Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L10 Mandalselva ved Holum L11 Mandalselva ved Sodland L12 Mandalselva ved Sandnes Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva og landbruksområdene langs elva. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og elva er et karaktergivende og landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva som er et landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk, men den sørlige delen av område trekker noe ned helhetsinntrykket.

81 Omfang og konsekvens L1 Døle bru Skagestadvatnet Ny E39 følger stortsett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Lokalisering og linjeføring Vegen følger landskapsrommets hovedformer ved at den ligger i en svak bue rundt en større kolle. Dimensjon/skala Fra Døle bru ligger vegen i en dobbelskjæring på opptil 10m. Videre vestover ligger den på en stor fylling, som er opptil 20m høy. Likevel fremstår veganlegget som godt landskapstilpasset, fordi den ligger skult i et daldrag. Kollene rundt er høyere og bidrar til å minske veganleggets omfang. Utforming Vegfyllingen skal beplantes med gras, flates ut og tilpasses kollene rundt. Bilde 7-1: Ny E39 mellom Døle bru og Skagestadvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L2 Hovåsen Traséen krysser landskapsrommet og går på tvers av dalretningene. Vegfyllinger vil noen steder være dominerende og stenge igjen de nord-sør gående dalene. Vegen skjærer ikke gjennom de høyeste kollene og er flere steder skjult bak mindre koller og vil dermed ikke være svært dominerende og skjemmende i landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 er plassert i de høyereliggende, skogkledte og småkuperte områdene, men berører ikke de høyeste kollene i området mot nord. Vegen skjærer gjennom terrenget og lager fjellskjæringer på opptil 30m samt vegfyllinger på opptil 15m i dalene langs traseen. Linjeføringen følger til en viss grad landskapets form ved at den går utenom og rundt de høyeste kollene. Vest for Hovåsen krysser ny E39 en dal over en ca. 200 m lang bro og vegen vil dermed ikke stenge igjen den nord-sør gående dalen. Dimensjon/skala Veganlegget ligger med fjellskjæringer og vegfyllinger med varierende høyder gjennom store deler av landskapsområdet. Siden de omkringliggende kollene ligger noe høyere er ikke veganlegget svært

82 82 dominerende i landskapet sett på avstand, men vil oppleves som dominerende på nært hold spesielt sett fra daldragene. Utforming Fjellskjæringene vil være synlige og fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 7-2: Ved Hovåsen (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L3 Skagestad Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men vegen vil være synlig sett fra landskapsområdet. En bru på ca. 250 m krysser dalføret gjennom landskapsområde L5 og både bro og vegfyllingen i område L4 vil være synlig sett fra L3. L4 Skagestad Aurebekkvatnet Vegen går gjennom området i den nordlige delen av L4 på en omfattende vegfylling i øst og ligger godt i terrenget mot øst med kun mindre fjellskjæringer. Nye E39 vil ikke være svært dominerende i landskapet og vil ligge noe skjult bak koller i det småkuperte landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 går gjennom det småkuperte landskapet med skogkledte koller som flere steder blir kuttet med fjellskjæringer på opptil 20m. I den østlige delen ligger vegen på en større vegfylling på opptil 15m og enkelte andre steder er det mindre vegfyllinger. Mot vest går ny veg over en kulvert like før vegen går over en lavereliggende bro i L6. Linjeføringen er en svak bue og følger i stor grad landskapsformene og terrenget i området. Dimensjon/skala Vegen krysser landskapsområdet i en svak bue og fører ikke til store landskapsinngrep i området.

83 83 Utforming Fjellskjæringene vil være synlige og fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 7-3: Vegen gjennom L4, Aurebekkvatnet til venstre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L5 Skoieveien Vegen går gjennom den sørlige delen av landskapsområdet og krysser dalen over en ca. 250 meter lang bru. Veganlegget vil være svært synlig i landskapsrommet og opplevelsen av broen er avhengig av den estetiske utformingen av broen. Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser dalen over en 250 m lang og 20m høy bru med en lett buet linjeføring som er tilpasset landskapet. Brua ligger høyt i terrenget og treffer terreng på begge sider innenfor landskapsområdet. Dimensjon/skala Veganlegget krysser landskapsområdet over en høytliggende bru som avhengig av estetisk utforming kan være svært synlig og dominerende i landskapet. Utforming En høyereliggende bru kan til en viss grad oppleves som en barriere for opplevelse av dalen, men dersom en velger en brutype som har god estetisk utforming og har et åpent uttrykk vil barrierevirkningen bli vesentlig redusert.

84 84 Bilde 7-4: Bru gjennom dalen (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L6 Aurebekkvatnet Vegen går gjennom den nordlige delen av landskapsområdet og krysser Aurebekkvatnet på en lavereliggende bru. Veganlegget med bru over vannet vil være synlig og godt eksponert i den nordlige delen av landskapsrommet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser Aurebekkvatnet på en ca. 400 meter lang og 15m høy bru, som treffer terrenget på begge sider innenfor landskapsområdet. Dimensjon/skala Veganlegget krysser landskapsområdet med en lavereliggende bru men den vil likevel være godt eksponert og synlig i det uberørte landskapsrommet. Utforming En bru utformet som viadukt uten konstruksjon over brubanen vil gjøre brua mindre synlig og dominerende i landskapsrommet. Utforming av brua har også betydning for reiseopplevelsen og utformingen bør ikke hindre utsikt til landskapsområdet for den reisende.

85 85 Bilde 7-5: Bru over Aurebekkvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L7 Ro Berge Ny E39 går ikke gjennom området men tilførselsvegen til Mandal går gjennom landskapsområdet helt i sørvest og kobler seg på eksisterende E39. Tilførselsvegen vil være noe synlig i L7. Bilde 7-6: Tilførselsvegen sett fra Imekollen, Ime skole ca. midt i bildet (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

86 86 L8 Imekollen Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg går gjennom naboområdet. Tilførselsvegen vil være i lite grad synlig fra L8 og omfang blir derfor vurdert til intet. L9 Aurebekkvatnet Mandalselva E39 og toplanskryss fører til større inngrep i området og både E39 og tilførselsveg til Mandal vil ha vegfyllinger som vil være en barriere i det nord-sørgående daldraget samt det øst-vestgående daldraget i sør. Tiltaket vil være noe synlig i landskapet sett på avstand fra sør. Selve toplanskrysset er noe skjult bak koller og vil ikke være særlig synlig sett på avstand. Lenger sør går tilførselsvegen over en bru og gjennom en tunnel og vil dermed være mindre synlig lenger sør i området. Lokalisering og linjeføring Ny E39 går midt igjennom landskapsområdet med en kortere vegstrekning mellom bru over Aurebekkvatnet og bru over Mandalselva. Kryss Mandal ligger i dette landskapsområdet med avkjøringsfiler og tilførselsvegen. Denne tilførselsvegen krysser Holumsveien over en liten bro på 90 m og videre gjennom en tunnel på 490 m lenger sør. Etter tunnelen går vegen over en vegfylling på ca. 20m høyde i den sørlige delen av landskapsområdet. Dimensjon/skala Vegen ligger delvis på fyllinger og skjærer seg gjennom flere koller på opptil 20m, men vil være lite synlig i landskapsområdet. Toplanskrysset vil være noe skjult av terrengformer mens tilførselsvegen vil ligge delvis på fylling. Utforming Fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 7-7: Veganlegg i L9, tilførselsveg i midten, ny E39 samt toplanskryss til høyre (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

87 87 L10 Mandalselva ved Holum Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet og vil ikke være synlig fra landskapsområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L11 Mandalselva ved Sodland Ny E39 krysser Mandalselva over en bru som vil være godt eksponert i landskapsrommet. Vegen går på østsiden av Mandalselva gjennom terrenget over til bru og går videre inn i tunnel på vestsiden av elva. Brua vil være svært synlig og eksponert i landskapet og kan til en viss grad være en barriere for opplevelsen av elva og landskapsrommet. Samtidig kan også en bru med en estetisk god utforming være med å berike området ved at den fremhever stedet og fungerer som et landemerke for Mandalselva. Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser Mandalselva med en ca. 350 m lang og 40m høy bru i et område der elva og landskapsrommet er noe smalere. Linjeføringen over elva er med en rett linje fra terreng på østsiden og videre inn i en ca. 5km m lang tunnel på vestsiden av Mandalselva. Dimensjon/skala Brua ligger forholdsvis lavt over elva og vil dermed ikke være eksponert i landskapet sett på lang avstand, men den vil være godt synlig og dominerende i landskapsrommet spesielt sett på kort avstand. Utforming Detaljutformingen av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Det er viktig at utformingen av brua fremhever elva og at brukonstruksjonen fungerer som et landemerke for Mandalselva, f.eks. ved å velge en brotype med konstruksjoner over vegbanen. Det er også viktig å ta hensyn til reiseopplevelse ved valg av brutype. Bilde 7-8: Bru over Mandalselva (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

88 88 L12 Mandalselva ved Sandnes Vegen går ikke gjennom landskapsområdet men vil være noe synlig fra dette landskapsrommet spesielt i den nordlige delen av området. Tabell 7-2: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 1 Døle bru Mandalselva (alternativ 2 Blå) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L1 Døle bru - Skagestadvatnet Middels Lite negativt Ny E39 følger stort sett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Liten negativ konsekvens (-) L2 Hovåsen Middels Lite middels negativ Ny E39 følger ikke landskapets retning der den går gjennom koller og stenger for dalene, men vegen går utenom de høyeste kollene og er dermed ikke veldig dominerende og synlig i landskapet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L3 Skagestad Middels/st Middels - or stor Intet Ny E39 går ikke gjennom området men både bru i L5 og vegfylling i L4 vil være synlig sett fra landskapsområdet. Ubetydelig (0) L4 Skagestad Aurebekkvatnet Middels Lite negativt Ny E39 vil ikke være svært dominerende i landskapet fordi den ligger noe skjult bak mindre koller i det småkuperte landskapet og i stor grad følger landskapsformene i området. Liten negativ konsekvens (-) L5 Skoieveien Middels Middels negativt Ny E39 krysser dalen over en ca. 250 meter lang bru. Veganlegget vil være svært synlig i landskapsrommet og opplevelsen av broen er avhengig av den estetiske utformingen av broen. Middels negativ konsekvens (- -) L6 Aurebekkvatnet Middels - stor Middels - stort negativt Ny E39 krysser Aurebekkvatnet på en 400 meter lang og lavereliggende bru og vil være svært synlig i den nordlige delen av landskapsrommet. Tilførselsvegen i L9 vil også være synlig. Middels - stor negativ konsekvens (--/- - -) L7 Ro Berge Middels Lite negativt Tilførselsvegen går gjennom landskapsområdet helt i sørvest og vil være synlig i L7. Liten negativ konsekvens (-) L8 Imekollen Liten Lite/ - middels Middels Intet Ny E39 går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Middels Middels negativt Ny E39 samt toplanskryss og tilførselsvegen til Mandal innebærer flere større inngrep i området som vil være svært synlige i landskapet. Middels negativ konsekvens (- -)

89 89 L10 Mandalselva ved Holum Stor Intet Ny E39 går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L11 Mandalselva ved Sodland Stor Middels negativt Ny E39 krysser elva over en bru som vil være svært synlig og eksponert i landskapet og vil til en viss grad være en barriere for opplevelsen av elva og landskapsrommet. Men en bro med estetisk god utforming kan også være med å berike området ved at den fremhever elven og fungerer som et landemerke for Mandalselva. Middels - stor negativ konsekvens (- - / - - -) L12 Mandalselva ved Sandnes Middels/st Middels - or stor Intet Vegen går ikke gjennom området men er noe synlig sett mot nord. Ubetydelig (0) Reiseopplevelse Ny E39 har en mye stivere linjeføring enn dagens E39, både horisontalt og vertikalt. Det blir ikke nærføring til de store vannflatene, som karakteriserer dagens reiseopplevelse. Vegen ligger stort sett skjult i det småkuperte, skogkledde landskapet. Det er flere bruer på strekningen, men det er bare brua over Skoieveien, Aurebekkvatnet og Mandalselva som er lang nok til å oppleve omgivelsene. Aurebekkvatnet kan hovedsakelig oppleves i østgående kjøreretning, mens man har utsikt i begge kjøreretninger fra bruene over Skoieveien og Mandalselva. Samlet sett byr alternativ 2-blå på en liten reiseopplevelse gjennom delstrekning 1. Bilde 7-9: kryssing av Aurebekksvatnet i østgående kjøreretning, utsikt mot sør (ill.: D. Fürstenberg, COWI) Bilde 7-10: kryssing av Mandalselva i østgående kjøreretning, utsikt mot sør (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

90 Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Beskrivelse av området L13 L19: Se kap for beskrivelse Verdivurdering Figur 7-2: Verdikart over delstrekning 2 Mandalselva Reibakken for alternativ 2 - Blå

91 91 Tabell 7-3: Verdivurdering av delstrekning 2 Mandalselva Reibakken for alternativ 2- blå Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L13 Spetteland Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L14 Skadbergvatnet Liten Middels Stor Området er preget av vannet, noe som er typisk for regionen. L15 Haddelandsveien Liten Middels Stor Området er et daldrag med noen beiteflater, og fremstår med vanlige kvaliteter. L16 Hålandsheia Liten Middels Stor Området er småkupert og består av skog med vanlige estetiske kvaliteter. L17 Hesland Liten Middels Stor Området er et spredtbygd, høyereliggende jordbrukslandskap, nord for Mandal og fremstår som vanlig for regionen. L18 Lia Liten Middels Stor Området er et daldrag på nordsiden av Hesland og er typisk for regionen. L19 Lyseheia Liten Middels Stor Området er småkupert og består av skog med vanlige estetiske kvaliteter Omfang og konsekvens L13 L19: Vegen går enten i tunnel eller så går den ikke gjennom områdene. Omfanget blir vurdert til intet. Tabell 7-4: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 2 Mandalselva Reibakken (alternativ 2 Blå) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L13 Spetteland Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L14 Skadbergvatnet Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L15 Haddelandsveien Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L16 Hålandsheia Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området L17 Hesland Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) L18 Lia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L19 Lyseheia Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området Ubetydelig (0) Reiseopplevelse Alternativ 2-blå går i tunnel gjennom delstrekning 2 og byr derfor på ingen reiseopplevelse.

92 Delstrekning 3 Reibakken - Fardal Beskrivelse av området L20 L36: Se kap for beskrivelse Verdivurdering Figur 7-3: Verdikart over delstrekning 3 Reibakken Fardal for alternativ 2 Blå

93 93 Tabell 7-5: Verdivurdering av delstrekning 3 Reibakken - Fardal Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna Liten Middels Stor Området er et jordbrukslandskap, som er sterkt preget av Skogsfjorden. Det fremstår som helhetlig, men vanlig for regionen. L21 Rægevatnet Liten Middels Stor Området er dominert av Rægevatnet og byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L22 Isungstadvatnet - Slåttelona L23 Fasselandsvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er variert med vann, vegetasjon, bebyggelse og kulturminner og har samlet sett mer enn vanlige visuelle kvaliteter. Området er variert med samspill mellom Fasselandsvatnet, terrengform og vegetasjon og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter. L24 Engedalen - Audna Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet L26 Fasseland og Lian Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er helhetlig og har mer enn vanlige estetiske egenskaper pga. samspillet mellom terrengform, vann og vegetasjon. Området er spredtbygd landskap som fremstår som variert og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L27 Valleheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L28 Valle Liten Middels Stor Området er et spredtbygd åpen jordbrukslandskap, som er dominert av elva Audna. Samspillet mellom terrengform og elva byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L29 Vigeland Liten Middels Stor Området er tettstedet Vigeland, som byr på noen visuelle kvaliteter rundt kirken og elva, men fremstår samlet sett med vanlige visuelle kvaliteter i regionen L30 Nedre Audna Liten Liten Middels Middels Stor Stor Området er et spredtbygd åpent jordbrukslandskap, som er dominert av elva Audna. Samspillet mellom terrengform og elva byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L31 Hoveheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L32 Solhellaren Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L33 Tarvatnet Liten Middels Stor Området er spredtbygd og dominert av Tarvatnet, som byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen.

94 94 L34 Steinland Liten Middels Stor Området er spredtbygd og byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L35 Vigelandsheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L36 Rymtelandsheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen Omfang og konsekvens L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna: Vegen går gjennom den nordlige delen av landskapsrommet ved Reibakken. Her kommer vegen ut av en tunnel og går på en ca. 30m høy fylling ved Hommen. Deretter går den over en 20m høy bru over Sjølingstadveien og ligger deretter i en 20m høy fylling ved Reibakken. Begge fyllingene blir godt synlig fra Vestre Skogsfjord og motsatt side av Skogsfjorden. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger i en tilnærmet rett linje og inntil liene. Dimensjon/skala Vegen ligger høyt i terrenget og fyllingene blir noe synlige i landskapsrommet. Likevel står de i godt forhold til terrenget, som er litt småkupert i denne delen av L20. For beboere og andre som ferdes i nærheten blir fyllingen ved Storebekken (til venstre i bildet) veldig tydelig, fordi silhuetten mot nordvest forandres. Utforming Helningsgraden til fyllingen er viktig for tilpasning til terrenget rundt. De skal beplantes med gress. Brua over Sjølingstadvegen er ikke et viktig element i seg selv, men bidrar til å forminske inntrykket av fyllingen. Bilde 7-11: Alternativ 2- Blå i L20, fyllingen ved Storebekken til venstre, fyllingen ved Hommen til høyre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

95 95 L21 Rægevatnet: Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L22 Isungstadvatnet - Slåttelona: Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L23 Fasselandsvatnet: I den søndre delen av L23 etableres det et toplanskryss ved Reibakken og dagens E39 samt at en fylkesveg må legges om. Dette medfører opptil 15 m høye fyllinger og skjæringer mot Fasselandsvatnet. Videre krysser vegen over til østsiden i en 10 m høy bru. Etter en kort strekning i strandsonen krysser vegen tilbake til vestsiden i en bru. Dette betyr at begge sider av Fasselandsvatnet har inngrep i form av opptil 15 m høye fjellskjæringer, som blir eksponert til bebyggelsen langs dagens E39. Omfanget er likevel mindre enn i alternativ 1-Rød. Vegen følger fjellsidene i vest videre mot L24. Den ca. 15 m høye fyllingen blir eksponert til deler av bebyggelsen ved Trædal. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger stort sett inntil fjellsidene, som avgrenser landskapsrommet. Bruene ligger 10m over vannspeilet i slake kurver. Kryss Reibakken ligger i enden av L23, visuelt skjermet fra vannet. Dimensjon/skala I søndre delen ligger vegen lavt i terrenget og understreker landskapsrommets form. Kryss Reibakken er plassert på et sted hvor rommet åpner seg og står i godt forhold til omgivelsene. I nordre delen ligger vegen også lavt i terrenget og sperrer ikke forbindelsen med omgivelsene. Utforming Det er to lave bruer over Fasselandsvatnet, som opprettholder innsyn over hele den bredere delen av Fasselandsvatnet. Fyllinger skal revegeteres med gress.

96 96 Bilde 7-12 og Bilde 7-13: Ny E39 forbi Fasselandsvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L24 Engedalen - Audna: Vegen ligger i den nordre delen av L24. Det finns noen svært høye skjæringer på opptil 40 m. Fyllingene ses lite i L24 selv på grunn av det småkuperte terrenget, men blir eksponert både til L23 og L27. Lokalisering og linjeføring Vegen går i slake kurver gjennom området og kutter gjennom noen fjellknauser. Dimensjon/skala Selv om det finns store fjellskjæringer, så står de i godt forhold til omgivelsene. Utforming Fyllinger skal revegeteres med gress.

97 97 Bilde 7-14: Vegen i L24, Liansvatnet øverst til høyre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet: Vegen går ikke gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet. L26 Fasseland og Lian: Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult bak vegetasjonen i naborommet. L27 Valleheia: Vegen går ikke gjennom området, og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Noen av fyllingene og skjæringene blir likevel eksponerte. Siden dette er et område hvor få mennesker ferdes, blir omfanget vurdert til intet. L28 Valle: Selv om vegen ikke går gjennom L28, så blir den påvirket av den høye brukonstruksjonen over Audnadalen. Avhengig av hvor man befinner seg i landskapsrommet, så vil man oppleve brua i ulik grad. Brua blir lite eksponert i den nordre delen, men er mer synlig i den søndre delen. Landskapets hovedsilhuett Audnadalen - blir forandret, fordi den flate brukassen ligger over toppen i midtpartiet.

98 98 Bilde 7-15: Brukonstruksjon i L28 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L29 Vigeland: E39 går i en ca. 80 m høy, buet bru/viadukt som ligger i overgangen mellom L29 og L30 over Audnadalen. Brua ligger i siktaksen mot sør / det åpne hav og blir svært eksponert i landskapsrommet. I tillegg ligger tilførselsvegen fra kryss Livold i den vestlige delen av landskapsrommet. Selve krysset ligger i L31, men blir veldig eksponert mot bebyggelsen. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger på grensen mellom to landskapsrom og får derfor en portalfunksjon. Dimensjon/skala Brua kan bygges som en høy bru, som er litt lavere enn de høyeste toppene i L29. Utforming Siden brua blir svært eksponert, vil detaljutforming av konstruksjonen, spesielt valg av brutype, være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Bilde -7-16: Bru/viadukt ved Vigeland, sett fra kirken (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

99 99 Bilde 7-17: Kryss Livold i L31 blir eksponert til boligfeltet på Sølvberget i L29 (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L30 Nedre Audna: Siden bru/viadukt er plassert på grensen mellom L29 og L30 er omfanget sammenlignbart som for L29. Forskjellen er at den ikke ligger i siktaksen mot sør / det åpne hav og at brukonstruksjonen blir litt mer skjermet på grunn av terrengformen. Bilde 7-18: Bru/viadukt i område Nedre Audna, sett fra Fv.460 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

100 100 L31 Hoveheia: Vegen går i en opptil 45 m høy dobbeltskjæring gjennom den nordøstlige delen av L31. Veganlegget blir lite eksponert i landskapsrommet pga. det småkuperte terrenget, men skjæringene blir synlige i naborommet, L29. Ved Livold skal det etableres et toplanskryss med en tilførselsveg til eksisterende E39. Krysset blir litt synlig i L31, men noe mer i L29, hovedsakelig mot boligfeltet på Sølvberget. Lokalisering og linjeføring Veganlegget ligger i den nordøstlige delen av landskapsrommet og følger i stor grad terrengets hovedform. Dimensjon/skala Vegen ligger skjult bak det småkuperte terrenget, men kryss Livold og spesielt tilførselsvegene, som ligger på store fyllinger blir tydelige inngrep i landskapet, som oppleves spesielt fra boligfeltet på Sølvberget og noen av vegene i L29. Utforming Utformingen av de høye skjæringene er viktig, siden det kan dempe de visuelle inngrepene betydelig. En eventuell støyvoll mot bebyggelsen på Vigeland kan kombineres med terrengforming av tilførselsvegen og dermed skjule store deler av veganlegget. Fyllingene skal revegeteres med gress og formen tilpasses omgivelsene. Bilde 7-19: Ny E39 gjennom L31, boligfelt Sølvberget i forgrunnen, Tarvatnet til høyre (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L32 Solhellaren: Vegen går ikke gjennom området, men noen av fyllingene og skjæringene blir eksponerte, spesielt i forbindelse med tilførselsvegen fra kryss Livold til eksisterende E39. Siden dette er et området hvor få mennesker ferdes blir omfanget vurdert til intet.

101 101 L33 Tarvatnet: Vegen går i en lav bru over Tarvatnet, som blir lite eksponert. Lokalisering og linjeføring Brua krysser Tarvatnet rett etter to viker. Dette medfører at en bredere del av vannet blir innrammet av brua. Den lett buete linjeføringen er tilpasset terrengformen på begge sider av vannflaten. Dimensjon/skala Brua ligger lavt over vannflaten, er en del lavere enn silhuetten og står i godt forhold til omgivelsene. Utforming Detaljutformingen av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Bilde 7-20: Bru over Tarvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L34 Steinsland: Vegen ligger på en opptil 15 m høy fylling, som delvis ble bygget som en tidligere delparsell, og knytter seg deretter til eksisterende E39. Inngrepet er redusert til den sørøstlige delen av landskapsrommet. Veganlegget blokkerer ikke siktakser og står godt i forhold til omgivelsene. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger langs den sørøstlige lien, som avgrenser landskapsrommet. Siden veganlegget ligger ca. 15 m over eksisterende terreng er det nødvendig med noen fyllinger. Dimensjon/skala Selv om dalen er trang og veganlegget er bredt, så stemmer forholdet mellom anleggets bredde og høyden til fjellsidene. Utforming Veganlegget ligger på en fylling, på lik linje med den tidligere utbygde parsellen, som ble revegetert med gress. Det samme skal gjøres på den nye strekningen.

102 102 Bilde 7-21: Fremtidig E39 ved Steinsland, eksisterende E39 er ferdigstilt, men vises i byggefasen på bildet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L35 Vigelandsheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L36 Rymtedalsheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. Tabell 7-6: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 3 Reibakken Fardal (alternativ 2 Blå) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L20 Vestre Skogsfjord Torsketjønna Middels Middels negativ Vegen går gjennom vestenden av landkapsrommet; 2 store fyllinger blir godt synlige, men står godt i forhold til terrenget rundt. Middels negativ konsekvens (- -) L21 Rægevatnet Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Ubetydelig (0) L22 Isungstadvatnet - Slåttelona Middels - stor Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Ubetydelig (0) L23 Fasselandsvatnet Middels Middels Middels - - stor stort negativt Veganlegget består av 1 toplanskryss, 2 bruer over Fasselandsvatnet og ligger på en kort strekning i en urørt strandsone Middels - stor negativ konsekvens (- -/- - -)

103 103 L24 Engedalen - Audna Middels Liten - middels negativt Vegen har høye skjæringer og fyllinger, men inngrepene blir skjult bak vegetasjonen og det småkuperte terrenget Liten - middels negativ konsekvens ( - / - -) L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet Middels - Middels stor - stor Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L26 Fasseland og Lian Middels - Middels - stor stor Intet Vegen går ikke gjennom området og er skjult bak vegetasjonen i naboområdet. Ubetydelig (0) L27 Valleheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L28 Valle Middels - Middels stor - stor Lite negativt Landskapets silhuett blir påvirket av brukonstruksjonen over Audnadalen. Liten negativ konsekvens (-) L29 Vigeland Middels Stort negativ E39 går i en ca. 80m høy, buet bru/viadukt, som ligger i overgangen mellom L29 og L30. Brua ligger i siktaksen mot sør/det åpne hav og blir svært eksponert i landskapsrommet. Videre blir området utsatt fra vegskjæringene og kryss Livold i L31. Middels - stor negativ konsekvens (- -/- - -) L30 Nedre Audna Middels - Middels stor - stor Middels stort negativ E39 går i en ca. 80m høy, buet bru/viadukt, som ligger i overgangen mellom L29 og L30. Brua ligger likevel ikke i siktaksen mot sør/det åpne hav og blir mindre eksponert enn i L29. Stor negativ konsekvens (- - -) L31 Hoveheia Middels Middels negativ Veganlegget blir lite eksponert i landskapsrommet pga. det småkuperte terrenget. Kryss Livold, spesielt tilførselsvegene er mer synlige. Middels negativ konsekvens (- -) L32 Solhellaren Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) L33 Tarvatnet Middels Lite middels negativt L34 Steinsland Middels Lite middels negativt Vegen går i en lav bru over Tarvatnet, som blir lite eksponert. Veganlegget blokkerer ikke siktakser og står i godt forhold til omgivelsene. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L35 Vigelandsheia L36 Rymtelandsheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) Ubetydelig (0)

104 Reiseopplevelse I likhet med alternativ 1-rød følger alternativ 2-blå stort sett dagens E39 gjennom delstrekning 3 eller ligger i nærheten av dagens trasé. Langs Fasselandvatnet og Tarvatnet ligger ny E39 på motsatt side av dagens E39, stort sett på fyllinger, som ligger rundt 10 m over vannspeilet, som muliggjør god utsikt mot omgivelsene. Forbi Vigeland går vegen over en 80 m høy bru på rundt 1000 m lengde. Her får den reisende utsikt både innover og utover Audnadalen. Samlet sett byr alternativ 2-blå gjennom delstrekning 3 på en positiv reiseopplevelse. Bilde 7-22: kryssing av Audnadalen i vestgående kjøreretning, utsikt mot nordøst (ill.: D. Fürstenberg, COWI) Bilde 7-23: passasje langs Fasselandsvatnet i østgående kjøreretning, utsikt mot sørøst (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

105 105 8 Alternativ 3 - Grønn 8.1 Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Beskrivelse av området L1 L12: Se kap for beskrivelse Verdivurdering Figur 8-1: Verdikart over delstrekning 1 Døle bru Mandalselva for alternativ 3 - Grønn

106 106 Tabell 8-1: Verdivurdering av delstrekning 1 Døle bru Mandalselva for alternativ 3 - Grønn Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L1 Døle bru - Skagestadvatnet Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L2 Hovåsen Liten Middels Stor Området er et naturpreget skogkledt område og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L3 Skagestad L4 Skagestad - Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er dominert av Skagestadvatnet sin store vannflate. Landskapet er helhetlig og harmonisk med noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Området er spredtbygd og småkupert og har vanlige visuelle kvaliteter. L5 Skoievegen Liten Middels Stor Området er en spredtbygd langstrakt dal og kan karakteriseres som typisk for regionen. L6 Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er naturpreget og dominert av Aurebekkvatnet sin langstrakte vannflate. Landskapet fremstår som helthetlig og harmonisk og er lite berørt. Området har noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L7 Ro - Berge Liten Middels Stor Området er et spredtbygd jordbrukslandskap og fremstår som vanlig for regionen. L8 Imekollen Liten Middels Stor Området er tettbygd med boligbebyggelse og har Liten Middels Stor ingen spesielle estetiske kvaliteter. L9 Aurebekkvatnet - Mandalselva Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L10 Mandalselva ved Holum L11 Mandalselva ved Sodland L12 Mandalselva ved Sandnes Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva og landbruksområdene langs elva. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og elva er et karaktergivende og landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva som er et landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk, men den sørlige delen av område trekker noe ned helhetsinntrykket.

107 Omfang og konsekvens L1 Døle bru Skagestadvatnet Ny E39 følger stortsett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Lokalisering og linjeføring Vegen følger landskapsrommets hovedformer ved at den ligger i en svak bue rundt en større kolle. Dimensjon/skala Fra Døle bru ligger vegen i en dobbelskjæring på opptil 10m. Videre vestover ligger den på en stor fylling, som er opptil 20m høy. Likevel fremstår veganlegget som godt landskapstilpasset, fordi den ligger skult i et daldrag. Kollene rundt er høyere og bidrar til å minske veganleggets omfang. Utforming Vegfyllingen skal beplantes med gras, flates ut og tilpasses kollene rundt. Bilde 8-1: Ny E39 mellom Døle bru og Skagestadvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L2 Hovåsen Traséen krysser landskapsrommet og går på tvers av dalretningene. Vegfyllinger vil noen steder være dominerende og stenge igjen de nord-sør gående dalene. Vegen skjærer ikke gjennom de høyeste kollene og er flere steder skjult bak mindre koller og vil dermed ikke være svært dominerende og skjemmende i landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 er plassert i de høyereliggende, skogkledte og småkuperte områdene, men berører ikke de høyeste kollene i området mot nord. Vegen skjærer gjennom terrenget og lager fjellskjæringer på opptil 30 m samt vegfyllinger på opptil 15 m i dalene langs traseen. Linjeføringen følger til en viss grad landskapets form ved at den går utenom og rundt de høyeste kollene. Vest for Hovåsen krysser ny E39 en dal over en ca. 200 m lang bro og vegen vil dermed ikke stenge igjen den nord-sør gående dalen.

108 108 Dimensjon/skala Veganlegget ligger med fjellskjæringer og vegfyllinger med varierende høyder gjennom store deler av landskapsområdet. Siden de omkringliggende kollene ligger noe høyere er ikke veganlegget svært dominerende i landskapet sett på avstand, men vil oppleves som dominerende på nært hold spesielt sett fra daldragene. Utforming Fjellskjæringene vil være synlige og fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 8-2: Hovåsen mot øst (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L3 Skagestad Ny E39 går med en kort vegstrekning gjennom området i nordvest og vil være noe synlig i landskapsområdet. Vegen krysser dalføret i naboområde L5 over ei 350 m lang og 20 m høy bru som vil være lite synlig sett fra hele landskapsområdet L3. Lokalisering og linjeføring Ny E39 går i ei bru over daldraget i naboområdet L5 og fortsetter inn i området L3 der den ligger på opptil 30 m høye fyllinger på grensen mot L4 ved et mindre vann (Jordtjønn). Dimensjon/skala Brua over L5 blir i mindre grad synlig, men de opptil 30 m høye fyllingene som ligger på grensen mot L4 vil være store landskapsinngrep. Utforming Fyllingene ved Jordtjønna må bearbeides med tanke på tilpasning til omgivelsene og revegetering for å redusere landskapsinngrep.

109 109 Bilde 8-3: Vegfylling ved Jordtjønn sett fra Skagestad mot nordvest (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L4 Skagestad Aurebekkvatnet Vegen går gjennom området i den sørlige delen av det småkuperte landskapsområdet. Vegen går gjennom flere koller med skjæringer opptil 30 m, men ligger også skjult bak disse. I den vestlige delen ligger vegen på opptil 10 m høye fyllinger, men disse kan godt tilpasses omgivelsene. Vegen vil totalt sett ikke være særlig dominerende i landskapet og vil flere steder ligge skjult bak koller i det småkuperte landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny følger stort sett terrengformene i L4. Vegen går gjennom et småkupert landskap og danner fjellskjæringer og vegfyllinger. I området mot vest vil vegen gå over en vegfylling som vil være noe synlig sett fra bebyggelsen ved Aurebekk, før den går over ei kort bru på 180 m. Dimensjon/skala Vegen krysser landskapsområdet stort sett på en skånsom måte. Den vil danne skjæringer og fyllinger, men disse ligger stort sett skjult i terrenget og bak vegetasjon og fører dermed ikke til godt synlige landskapsinngrep. Utforming Fjellskjæringene vil være noe synlige og fyllingsflatene skal revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig.

110 110 Bilde 8-4: Ny E39 gjennom L4 ved Aurebekk (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L5 Skoieveien Vegen går gjennom den sørlige delen av landskapsområdet og krysser dalen over ei 20 m høy og 350 m lang bru. Brua vil være synlig i landskapsrommet og opplevelsen av broen er avhengig av den estetiske utformingen. Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser dalen over ei lett buet bru, som ligger høyt og treffer terreng på begge sider innenfor landskapsområdet. Dimensjon/skala Veganlegget krysser landskapsområdet over ei bru som vil være synlig i landskapet. Utforming En høyereliggende bru kan til en viss grad oppleves som en barriere for opplevelse av dalen, men dersom en velger en brutype som har en god estetisk utforming og et åpent og lett uttrykk vil barrierevirkningen bli redusert. Bilde 8-5: Ny E39 over Skoieveien (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

111 111 L6 Aurebekkvatnet Vegen går gjennom landskapsområdet helt i sør og krysser Aurebekkvatnet på en kort og lavereliggende bru samt en mindre bro mot vest. Mellom de to bruene skjærer vegen seg gjennom en fjellknaus og danner en fjellskjæring på opptil 50 m som er eksponert i den søndre delen av landskapsrommet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser den sørlige delen av landskapsrommet i en rett linje med en kort og lavereliggende bru på ca. 170 m lengde. Brua treffer terreng på begge sider innenfor landskapsområdet og går etter en fjellskjæring videre over en bro på ca. 150 m mot vest. Dimensjon/skala Veganlegget krysser landskapsområdet med en lavereliggende bru som vil være noe eksponert i den sørlige delen av det uberørte landskapsrommet. Utforming En bru utformet som viadukt uten konstruksjon over brubanen vil gjøre brua mindre synlig og dominerende i landskapsrommet. Utforming av brua har også betydning for reiseopplevelsen og utformingen bør ikke hindre utsikt til landskapet for den reisende. Bilde 8-6: Ny E39 sett fra Aurebekkvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L7 Ro Berge Ny E39 går ikke gjennom området men tilførselsvegen til Mandal går gjennom landskapsområdet helt i sørvest og kobler seg på eksisterende E39. Tilførselsvegen vil være noe synlig i L7.

112 112 Bilde 8-7: Tilførselsvegen sett fra Imekollen, Ime skole ca. midt i bildet (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L8 Imekollen Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg går gjennom naboområdet. Tilførselsvegen vil være i lite grad synlig fra L8 og omfang blir derfor vurdert til intet. L9 Aurebekkvatnet Mandalselva E39 og toplanskryss med tilførselsveg til Mandal fører til større inngrep i området. Krysset vil ligge i et område som er omgitt av mindre koller og vil derfor være lite eksponert og synlig i landskapet. Tilførselsvegen danner noen fjellskjæringer og går gjennom tunnel, men ligger stort sett godt i landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny E39går fra Aurebekkvatnet inn i toplanskrysset. Krysset med avkjøringsfiler og tilførselsveg til Mandal ligger midt på strekningen. Tilførselsvegen skjærer gjennom mindre koller og danner fjellskjæringer men går gjennom de høyere kollene i en 490 m lang tunnel. Tilførselsvegen går videre sørover mot et kryss med eksisterende E39. Dimensjon/skala E39, avkjøringsfiler og tilførselsveg danner flere steder mindre fjellskjæringer og ved kryssområdet vil det bli store inngrep. Utforming Fjellskjæringene vil være noe synlige, men fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig.

113 113 Bilde 8-8: Toplanskryss og tilførselsvegen mot Mandal (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L10 Mandalselva ved Holum Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet og vil ikke være synlig fra landskapsområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L11 Mandalselva ved Sodland Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men vil være noe synlig fra dette landskapsrommet spesielt i den nordlige delen av området. L12 Mandalselva ved Sandnes Ny E39 krysser Mandalselva over ei bru som vil være godt eksponert i landskapsrommet. Vegen går på østsiden av Mandalselva gjennom terrenget til bru og videre til tunnel gjennom L16 på vestsiden av elva. Brua vil være svært synlig og eksponert i landskapet, og kan til en viss grad være en barriere for opplevelsen av elva og landskapsrommet. Samtidig kan også en bro med en estetisk god utforming være med å berike området ved at den fremhever elven og fungerer som et landemerke for Mandalselva Lokalisering og linjeføring Ny E39 krysser Mandalselva med ei ca. 460 m lang og 15 m høy bru i et område der elva og landskapsrommet vider seg noe ut. Linjeføringen følger landskapet med en tilnærmet rett linje fra terreng på østsiden og videre inn i en ca. 4km lang tunnel på vestsiden av Mandalselva.

114 114 Dimensjon/skala Brua ligger forholdsvis lavt over elva og vil dermed ikke være særlig eksponert i landskapet sett på lang avstand. Den vil derimot være godt synlig på nært avstand. Utforming Detaljutformingen av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Det er viktig at utformingen av brua fremhever elva og at brukonstruksjonen fungerer som et landemerke for Mandalselva, f.eks. ved å velge en brotype med konstruksjoner over vegbane. Det er også viktig å ta hensyn til reiseopplevelse ved valg av brotype. Bilde 8-9: Bru over Mandalselva; obs: anbefalt brutype er ikke visualisert for alternativ 3-grønn, slik som for alternativ 1-rød og alternativ 2-blå (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) Tabell 8-2: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 1 Døle bru Mandalselva (alternativ 3 Grønn) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L1 Døle bru - Skagestadvatnet Middels Lite negativt Ny E39 følger stort sett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Liten negativ konsekvens (-)

115 115 L2 Hovåsen Middels Lite middels negativ Ny E39 følger ikke landskapsrommets retning og stenger noen steder dalen, men vegen berører ikke de høyeste kollene og er dermed ikke veldig dominerende og synlig i landskapet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L3 Skagestad Middels/ - stor stor Middels negativt Ny E39 går med en kort vegstrekning gjennom området på grensen mot L4. Vegen ligger på en opptil 30m høy skjæring, som vil være synlig i landskapsrommet. Broen over dalføret i L5 vil i mindre grad være synlig i L3. Middels negativ konsekvens ( - - ) L4 Skagestad Aurebekkvatnet Middels Lite middels negativt Ny E39 vil være synlig men vil ikke være svært dominerende i landskapet, og vil flere steder ligge skjult bak koller i det småkuperte landskapet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L5 Skoieveien Middels Middels- stort negativt Veganlegget med en høyereliggende lang bro og vegfyllinger vil være svært synlig i landskapsrommet. Opplevelsen av inngrepet er avhengig av den estetiske utformingen av broen. Middels stor negativ konsekvens (- -/- - -) L6 Aurebekkvatnet Middels - stor Middels negativt Ny E39 krysser Aurebekkvatnet på en kort og lavereliggende bru helt i sør samt danner fjellskjæringer. Veganlegget vil være noe synlig og eksponert i den sørlige delen av landskapsrommet. Middels stor negativ konsekvens (- -/- - -) L7 Ro Berge Middels Lite negativt Tilførselsvegen går gjennom landskapsområdet helt i sørvest og vil være synlig i L7. Liten negativ konsekvens (-) L8 Imekollen Liten Lite/ - Middels middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Middels Lite middels negativt Veganlegget med toplanskryss mm. fører til større inngrep i området, men vil være lite eksponert og synlig i landskapet pga terrengformer. Tilførselsvegen danner noen terrenginngrep men ligger stort sett godt i landskapet. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L10 Mandalselva ved Holum Stor Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L11 Mandalselva ved Sodland Stor Intet Vegen går ikke gjennom området men vil være synlig sett fra landskapsrommet. Ubetydelig (0)

116 116 L12 Mandalselva ved Sandnes Middels /stor - Middels- stort negativt E39 krysser elva over en bru som vil være svært synlig og eksponert i landskapet og vil til en viss grad være en barriere for opplevelsen av elva og landskaps-rommet. Men en bro med estetisk god utforming kan være med å berike området ved at den fremhever elven og fungerer som et landemerke for Mandalselva. Middels stor negativ konsekvens (- -/- - -) Reiseopplevelse Ny E39 har en mye stivere linjeføring enn dagens E39, både horisontalt og vertikalt. Det blir ikke nærføring til de store vannflatene, som karakteriserer dagens reiseopplevelse. Vegen ligger stort sett skjult i det småkuperte, skogkledde landskapet. Det er flere bruer på strekningen, men det er bare bruene over Skoieveien, Aurebekkvatnet og Mandalselva som er lange nok til å oppleve omgivelsene. Aurebekkvatnet kan hovedsakelig oppleves i vestgående kjøreretning, mens man har utsikt i begge kjøreretninger fra bruene over Skoieveien og Mandalselva. Samlet sett byr alternativ 3-grønn på en liten reiseopplevelse gjennom delstrekning 1. Bilde 8-10: kryssing av Aurebekksvatnet i vestgående kjøreretning, utsikt mot nord (ill.: D. Fürstenberg, COWI) Bilde 8-11: kryssing av Mandalselva i østgående kjøreretning, utsikt mot sør (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

117 Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Beskrivelse av området L13 L19: Se kap for beskrivelse Verdivurdering Figur 8-2: Verdikart over delstrekning 2 Mandalselva Reibakken for alternativ 3 - Grønn

118 118 Tabell 8-3: Verdivurdering av delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L13 Spetteland Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L14 Skadbergvatnet Liten Middels Stor Området er preget av vannet, noe som er typisk for regionen. L15 Haddelandsveien Liten Middels Stor Området er et daldrag med noen beiteflater, og fremstår med vanlige kvaliteter. L16 Hålandsheia Liten Middels Stor Området er småkupert og består av skog med vanlige estetiske kvaliteter. L17 Hesland Liten Middels Stor Området er et spredtbygd, høyereliggende jordbrukslandskap, nord for Mandal og fremstår som vanlig for regionen. L18 Lia Liten Middels Stor Området er et daldrag på nordsiden av Hesland og er typisk for regionen. L19 Lyseheia Liten Middels Stor Området er småkupert og består av skog med vanlige estetiske kvaliteter Omfang og konsekvens L13 L15: Vegen går ikke gjennom områdene og omfanget for delområdene blir derfor vurdert til intet. L16 Hålandsheia: Vegen går i en liten dagsone på ca. 250 m før den går i tunnel gjennom området. Dagsonen ligger i et lite daldrag, som ikke er eksponert til resten av landskapsrommet. Skjæringen kan unngås ved å plassere vegen mer i midten av daldraget. I så fall blir veganlegget heller ikke eksponert til naborommet, L12.

119 119 Bilde 8-12: Veganlegget i L16 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L17 Hesland: Vegen går i tunnel gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet. L18 Lia: Vegen går ikke gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet. L19 Lyseheia: Vegen går i tunnel gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet.

120 120 Tabell 8-4: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 2 Mandalselva Reibakken (alternativ 3- Grønn) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L13 Spetteland Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L14 Skadbergvatnet Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L15 Haddelandsveie n Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L16 Hålandsheia Middels Lite negativ Vegen har en kort dagsone på ca. 250 m i et skjermet daldrag. Liten negativ (-) L17 Hesland Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området Ubetydelig (0) L18 Lia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L19 Lyseheia Middels Intet Vegen går i tunnel gjennom området Ubetydelig (0) Reiseopplevelse Alternativ 3-grønn går i tunnel gjennom delstrekning 2 og byr derfor på ingen reiseopplevelse.

121 Delstrekning 3 Reibakken - Fardal Beskrivelse av området L20 L36: Se kap for beskrivelse Verdivurdering Figur 8-3: Verdikart over delstrekning 3 Reibakken Fardal for alternativ 3 - Grønn

122 122 Tabell 8-5: Verdivurdering av delstrekning 3 Reibakken Fardal Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna Liten Middels Stor Området er et jordbrukslandskap, som er sterkt preget av Skogsfjorden. Det fremstår som helhetlig, men vanlig for regionen. L21 Rægevatnet Liten Middels Stor Området er dominert av Rægevatnet og byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L22 Isungstadvatnet - Slåttelona L23 Fasselandsvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er variert med vann, vegetasjon, bebyggelse og kulturminner og har samlet sett mer enn vanlige visuelle kvaliteter. Området er variert med samspill mellom Fasselandsvatnet, terrengform og vegetasjon og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter. L24 Engedalen - Audna Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet L26 Fasseland og Lian Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er helhetlig og har mer enn vanlige estetiske egenskaper pga. samspillet mellom terrengform, vann og vegetasjon. Området er spredtbygd landskap som fremstår som variert og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L27 Valleheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L28 Valle Liten Middels Stor Området er et spredtbygd åpen jordbrukslandskap, som er dominert av elva Audna. Samspillet mellom terrengform og elva byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L29 Vigeland Liten Middels Stor Området er tettstedet Vigeland, som byr på noen visuelle kvaliteter rundt kirken og elva, men fremstår samlet sett med vanlige visuelle kvaliteter i regionen L30 Nedre Audna Liten Liten Middels Middels Stor Stor Området er et spredtbygd åpent jordbrukslandskap, som er dominert av elva Audna. Samspillet mellom terrengform og elva byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L31 Hoveheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L32 Solhellaren Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L33 Tarvatnet Liten Middels Stor Området er spredtbygd og dominert av Tarvatnet, som byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen.

123 123 L34 Steinland Liten Middels Stor Området er spredtbygd og byr på vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L35 Vigelandsheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen. L36 Rymtelandsheia Liten Middels Stor Området er naturpreget og småkupert. Det fremstår med vanlige visuelle kvaliteter i regionen Omfang og konsekvens L20 Vestre Skogsfjord - Torsketjønna: Vegen går gjennom den nordlige delen av landskapsrommet ved Reibakken. Her kommer vegen ut av en tunnel og går på fylling og skjæring ved Hommen. Deretter går den over en bru over Sjølingstadveien og ligger så i en fylling mot Reibakken. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger i en tilnærmet rett linje og inntil liene. Dimensjon/skala Vegen ligger stort sett fint i terrenget. For beboere og andre som ferdes i nærheten blir denne fyllingen i lite grad synlig. Utforming Helningsgraden til fyllingen er viktig for tilpasning til terrenget rundt. Den skal beplantes med gress. Brua over Sjølingstadvegen er ikke et viktig element i seg selv, men bidrar til å forminske inntrykket av fyllingen. Bilde 8-13: Alternativ 3 - Grønn i L20, fyllingen ved Reibakken til venstre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

124 124 L21 Rægevatnet: Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L22 Isungstadvatnet - Slåttelona: Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Omfang blir derfor vurdert til intet. L23 Fasselandsvatnet: I den søndre delen av L23 etableres det et toplanskryss ved Reibakken og dagens E39, samt at en fylkesveg må legges om. Videre svinger ny E39 vestover mot L24. Lokalisering og linjeføring Kryss Reibakken ligger i enden av L23 og er visuelt skjermet fra vannet. Dimensjon/skala Kryss Reibakken er plassert på et sted hvor rommet åpner seg og står i godt forhold til omgivelsene. Utforming Fyllinger skal revegeteres med gress. Bilde 8-14: Kryss Reibakken, Fasselandsvatnet i bakgrunnen (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

125 125 L24 Engedalen - Audna: Vegen går gjennom den søndre delen av landskapsrommet, før den går gjennom L25 og inn i en tunnel. I den nordvestlige delen er det en liten dagsone, på grensen til L26. Det finns noen svært høye skjæringer på opptil 40 m. Lokalisering og linjeføring Vegen følger stort sett landskapets hovedform i svake kurver, men kutter også noen steder gjennom fjellknauser. Dimensjon/skala Selv om det finnes store fjellskjæringer, så står de i godt forhold til omgivelsene. Utforming Fyllinger skal revegeteres med gress. Bilde 8-15: Vegen i L24, Fasselandsvatnet til høyre (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) Bilde 8-16: Vegen forbi Liansvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

126 126 L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet: Vegen ligger stort sett på opptil 15 m høye fyllinger langs Stølevatnet og blir derfor svært eksponert. Haddelandsvatnet er mer skjermet og man ser bare noen glimt av fyllingene. Vegen krysser den vestlige delen av vannet i en bro, før den går inn i en ca. 1 km lang tunnel. Lokalisering og linjeføring: Vegen ligger på nordre side av Stølevatnet og avstenger en mindre del, mens det går ei bru over den vestlige delen. Dimensjon/skala: L25 er et småskalalandskap og motorvegen med sine store fyllinger bryter med denne skalaen. Utforming: Fyllingene skal revegeteres med gress. Bilde 8-17: Vegen ved Stølevatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L26 Fasseland og Lian: Vegen kommer ut av en tunnel på den nordre grensen mot L24, men ligger lavere enn Liansvatnet. En fjellskjæring blir i veldig liten grad eksponert.

127 127 L27 Valleheia: Vegen går ikke gjennom området og omfanget blir derfor vurdert til intet. L28 Valle: Selv om vegen ikke går gjennom L28, så blir den påvirket av den høye brukonstruksjonen over Audnadalen. Avhengig av hvor man befinner seg i landskapsrommet, så vil man oppleve brua i ulik grad. Brua blir lite eksponert i den nordre delen, men er mer synlig i den søndre delen. Landskapets hovedsilhuett Audnadalen - blir forandret, fordi den flate brukassen ligger over toppen i midtpartiet. Bilde 8-18: Brukonstruksjon i L28 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L29 Vigeland: E39 går i en ca. 80 m høy, svak buet bru/viadukt over Audnadalen. Brua befinner seg i L30, men ligger i siktaksen mot sør/ det åpne hav og blir svært eksponert i L29. I tillegg ligger tilførselsvegen fra kryss Livold i den vestlige delen av landskapsrommet. Selve krysset ligger i L31, men blir veldig eksponert mot bebyggelsen. Lokalisering og linjeføring Brua ligger et stykke fra Vigeland og blir derfor mindre dominerende enn i alternativ 1- Rød eller 2- Blå. Dimensjon/skala Brua kan bygges som en høy bru, som er litt lavere enn de høyeste toppene i L29. Hovedsilhuetten Audnadalen blir brutt med en horisontal linje.

128 128 Utforming Siden brua blir svært eksponert vil detaljutforming av konstruksjonen, spesielt valg av brutype, være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Bilde 8-19: Bru/viadukt ved Vigeland, sett fra kirken (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) Bilde 8-20: Kryss Livold i L31 blir eksponert til boligfeltet på Sølvberget i L29 (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L30 Nedre Audna: Siden bru/viadukt er plassert nært grensen mellom L29 og L30 er omfanget sammenlignbart som for L29. Forskjellen er at den ikke ligger i siktaksen mot sør / det åpne hav, men at brukonstruksjonen blir litt mer eksponert på grunn av linjeføringen og terrengformen.

129 129 Bilde 8-21: Bru/viadukt i område Nedre Audna, sett fra Fv.460 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L31 Hoveheia: Vegen går i en opptil 45 m høy dobbeltskjæring gjennom den nordøstlige delen av L31. Veganlegget blir lite eksponert i landskapsrommet pga. det småkuperte terrenget, men skjæringene blir synlige i naborommet, L29. Ved Livold skal det etableres et toplanskryss med en tilførselsveg til eksisterende E39. Krysset blir litt synlig i L31, men noe mer i L29, hovedsakelig mot boligfeltet på Sølvberget. Lokalisering og linjeføring Veganlegget ligger i den nordøstlige delen av landskapsrommet og følger i stor grad terrengets hovedform. Dimensjon/skala Vegen ligger skjult bak det småkuperte terrenget, men kryss Livold og spesielt tilførselsvegene, som ligger på store fyllinger blir tydelige inngrep i landskapet, som oppleves spesielt fra boligfeltet på Sølvberget og noen av vegene i L29. Utforming Utformingen av de høye skjæringene er viktig, siden det kan dempe de visuelle inngrepene betydelig. En eventuell støyvoll mot bebyggelsen på Vigeland kan kombineres med terrengforming av tilførselsvegen og dermed skjule store deler av veganlegget. Fyllingene skal revegeteres med gress og formen tilpasses omgivelsene.

130 130 Bilde 8-22: Ny E39 gjennom L31, boligfelt Sølvberget i forgrunnen, Tarvatnet til høyre (ill.: D. Fürstenberg, COWI) L32 Solhellaren: Vegen går ikke gjennom området, men noen av fyllingene og skjæringene blir eksponerte, spesielt i forbindelse med tilførselsvegen fra kryss Livold til eksisterende E39. Siden dette er et område hvor få mennesker ferdes, blir omfanget likevel vurdert til intet. L33 Tarvatnet: Vegen går i en lav bru over Tarvatnet, som blir lite eksponert. Lokalisering og linjeføring Brua krysser Tarvatnet rett etter to viker. Dette medfører at en bredere del av vannet blir innrammet av brua. Den lett buete linjeføringen er tilpasset terrengformen på begge sider av vannflaten. Dimensjon/skala Brua ligger lavt over vannflaten, er en del lavere enn silhuetten og står i godt forhold til omgivelsene. Utforming Detaljutformingen av brukonstruksjonen vil være avgjørende for tiltakets visuelle virkning i landskapet. Bilde 8-23: Bru over Tarvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

131 131 L34 Steinsland: Vegen ligger på en opptil 15 m høy fylling, som delvis ble bygget som en tidligere delparsell, og knytter seg deretter til eksisterende E39. Inngrepet er redusert til den sørøstlige delen av landskapsrommet. Veganlegget blokkerer ikke siktakser og står godt i forhold til omgivelsene. Lokalisering og linjeføring Vegen ligger langs den sørøstlige lien, som avgrenser landskapsrommet. Siden veganlegget ligger ca. 15 m over eksisterende terreng er det nødvendig med noen fyllinger. Dimensjon/skala Selv om dalen er trang og veganlegget er bredt, så stemmer forholdet mellom anleggets bredde og høyden til fjellsidene. Utforming Veganlegget ligger på en fylling, på lik linje med den tidligere utbygde parsellen, som ble revegetert med gress. Det samme skal gjøres på den nye strekningen. Bilde 8-24: Fremtidig E39 ved Steinsland, eksisterende E39 er ferdigstilt, men vises i byggefasen på bildet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L35 Vigelandsheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet. L36 Rymtedalsheia: Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Omfanget blir derfor vurdert til intet.

132 132 Tabell 8-6: Samletabell over omfang med konsekvens for delstrekning 3 Reibakken Fardal (alternativ 3 Grønn) Omfangsvurdering: Influensområde Delområde Verdi Omfang Vurdering Konsekvens L20 Vestre Skogsfjord Torsketjønna Middels Lite - middels negativt Vegen går gjennom vestenden av landkapsrommet; 1 stor fylling blir synlig, men står godt i forhold til terrenget rundt. Liten - middels negativ konsekvens (-/- -) L21 Rægevatnet Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Ubetydelig (0) L22 Isungstadvatne t - Slåttelona Middels - stor Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger skjult i naboområdet. Ubetydelig (0) L23 Fasselandsvatn et Middels - stor Lite negativt Veganlegget består av et toplanskryss i den søndre delen av landskapsrommet Liten negativ konsekvens (-) L24 Engedalen - Audna Middels Middels negativt Vegen har høye skjæringer og fyllinger, men inngrepene blir delvis skjult bak vegetasjonen og det småkuperte terrenget Middels negativ konsekvens (- -) L25 Stølevatnet og Haddelandsvatn et Middels - stor stor Middels - stort negativt Vegen ligger i store fyllinger og bryter med linjene i landskapsrommet Stor negativ konsekvens (- - -) L26 Fasseland og Lian Middels - stor stor Lite negativt Vegen har en liten dagsone på grensen mot L24, men den er godt skjult bak vegetasjon og det småkuperte terrenget Liten negativ konsekvens (-) L27 Valleheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området Ubetydelig (0) L28 Valle Middels - stor stor Lite negativt Landskapets silhuett blir påvirket av brukonstruksjonen over Audnadalen. Liten negativ konsekvens (-) L29 Vigeland Middels Stort negativt E39 går i en ca. 80 m høy bru/viadukt som ligger i L30. Brua ligger i siktaksen mot sør/det åpne hav og blir svært eksponert i landskapsrommet. Videre blir området utsatt fra vegskjæringene og kryss Livold i L31. Middels stor negativ konsekvens (- -/- - -) L30 Nedre Audna Middels - stor stor Middels stort negativ E39 går i en ca. 80 m høy bru/viadukt; den ligger likevel ikke i siktaksen mot sør/det åpne hav, men blir litt mer eksponert enn i L29. Stor negativ konsekvens (- - -) L31 Hoveheia Middels Middels negativt Veganlegget blir lite eksponert i landskapsrommet pga. det småkuperte terrenget. Kryss Livold, spesielt tilførselsvegene er derimot godt synlige fra L29. Middels negativ konsekvens (- -)

133 133 L32 Solhellaren Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) L33 Tarvatnet Middels Lite middels negativt L34 Steinsland Middels Lite middels negativt Vegen går over Tarvatnet på en lav bru, som blir lite eksponert. Veganlegget blokkerer ikke siktakser og står i godt forhold til omgivelsene. Liten middels negativ konsekvens (-/- -) Liten middels negativ konsekvens (-/- -) L35 Vigelandsheia L36 Rymtelandsheia Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Middels Intet Vegen går ikke gjennom området og ligger på et lavere nivå i naboområdet. Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Reiseopplevelse I motsetning til både alternativ 1-rød og alternativ 2-blå følger alternativ 3-grønn ikke dagens E39 langs Fasselandsvatnet, men ligger lengre sør langs Stølevatnet. Stølevatnet er mindre og oppleves ikke i samme grad som Fasselandsvatnet i de andre alternativer. Forbi Vigeland går vegen over en 80 m høy bru på rundt 850 m lengde. Her får den reisende utsikt både innover og utover Audnadalen. Langs Tarvatnet ligger ny E39 på motsatt side av dagens E39, stort sett på fyllinger, som ligger rundt 10m over vannspeilet, som muliggjør god utsikt mot omgivelsene. Samlet sett byr alternativ 3-grønn gjennom delstrekning 3 på en positiv reiseopplevelse. Bilde 8-25: kryssing av Audnadalen i vestgående kjøreretning, utsikt mot nordøst (ill.: D. Fürstenberg, COWI)