TEMARAPPORT. Konsekvensutredning landskapsbilde. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen TEMARAPPORT Konsekvensutredning landskapsbilde Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold

2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-livold, kommunedelplan Konsekvensutredning landskapsbilde Dato: Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: 2. utkast / offentlig ettersyn A RAP 007_KU-Landskapsbilde Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen David Fürstenberg og May Britt Vikingstad May Britt Vikingstad, David Fürstenberg og Jofrid Fagnastøl Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS

3 3 INNHOLD FORORD 5 1 Sammendrag Bakgrunn Metode Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon Konsekvensutredning Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak 9 2 Bakgrunn Beskrivelse av tiltaket 10 3 Innledning Utdrag fra planprogrammet Influensområdet Gjeldende rammer og premisser 13 4 Metode og datagrunnlag Generelt Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Avgrensing av temaet 18 5 Dagens situasjon Dagens landskapsbilde Dagens reiseopplevelse Alternativ 0 referansealternativet 28 6 Alternativ 1 - Rød Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Delstrekning 3 Reibakken - Fardal 56 7 Alternativ 2 - Blå Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Delstrekning 3 Reibakken - Fardal 92

4 4 8 Alternativ 3 - Grønn Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Delstrekning 2 Mandalselva - Reibakken Delstrekning 3 Reibakken - Fardal Samlet konsekvens for alternativene Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i permanent situasjon Avbøtende tiltak i anleggsperioden Behov for supplerende undersøkelser Kilder Vedlegg 141

5 5 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru - Livold, og tar for seg temaet landskapsbilde i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Formålet med konsekvensutredningen ifølge plan- og bygningsloven 14-1 andre ledd er: "[ ] å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres." Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Fagansvarlig for landskapsbilde har vært David Fürstenberg. Mars 2015 Kristiansand

6 6 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, og det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorveg med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan Korridor for strekningen skal være vedtatt innen Metode Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesen sin metodikk for konsekvensanalyser (håndbok V172). Her vurderes områdets verdi opp mot tiltakets omfang til en samlet vurdering av tiltakets konsekvens. Planprogrammet har i tillegg beskrevet de viktigste forhold som skal vektlegges i planarbeidet for temaet landskapsbilde. 1.3 Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon Planområdet ligger i 2 landskapsregioner: Skagerrakkysten og Skog- og Heibygdene på Sørlandet. Landskapet er generelt preget av skogkledde dalsider med blandingsskog, heier med knauser, voller og lave fjell. Inn imellom er det åpne landskapsområder med jorder, vann og bebyggelse. De to store elvene, Mandalselva og Audna, er karakteristiske nord-sørgående landskapsrom. En stor del av bebyggelsen er konsentrert i og i nærheten av de to store tettstedene Mandal og Vigeland. Utenfor tettstedene er bebyggelsen dominert av mindre byggefelt, spredte eneboliger og småbruk/gårdsbruk.

7 7 1.4 Konsekvensutredning Delstrekning 1 Døle bru Reibakken Både alternativ 1-rød og alternativ 2-blå får samlet sett en middels negativ konsekvens ( - - ) for landskapsbilde, mens alternativ 3-grønn får liten-middels negativ konsekvens ( - / - - ). Samlet sett blir alternativ 3-grønn anbefalt gjennom delstrekning 1 for deltema landskapsbilde. Tabell 1-1 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema landskapsbilde for Døle bru - Reibakken Fagtema Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 1 1 (Døle bru - Reibakken) Middels negativ ( - - ) Middels negativ ( - - ) Liten middels negativ ( - / - - ) Rangering delstrekning 1 (Døle bru - Reibakken) Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Delstrekning 2 Reibakken Fardal Både alternativ 2-blå og alternativ 3-grønn får samlet sett en middels negativ konsekvens ( - - ) for landskapsbilde, mens alternativ 1-rød får middels-stor negativ konsekvens ( - - / ). Samlet sett blir alternativ 3-grønn anbefalt gjennom delstrekning 2 for deltema landskapsbilde. Tabell 1-2: Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema landskapsbilde for Reibakken Fardal Fagtema Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 2 (Reibakken Fardal) Middels stor negativ ( - - / ) Middels negativ ( - - ) Middels negativ ( - - ) Rangering delstrekning 2 (Reibakken Fardal) Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei 1 Delstrekning 1 som omtales her er satt sammen av delstrekning 1 og 2, som ble beskrevet i kap Dette ble gjort for å kunne sammenligne konsekvensene for alle KU temaene, selv om noen deltemaer valgte å dele inn hele strekningen i ulike delstrekninger.

8 8 Figur 1-1: Verdikart for strekningen Døle bru Fardal (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) Obs: I kapittel 6-8 beskrives 3 delstrekninger med hensyn til landskapets ulike karakterer, men for å kunne sammenligne alle KU deltemaene med hverandre ble delstrekning 1 og 2 slått sammen.

9 9 1.5 Konsekvenser i anleggsperioden Ny E39 er et omfattende tiltak som i hele anleggsperioden vil berøre visuelle kvaliteter i landskapet. Spesielt vil anleggene knyttet til kryssområder, konstruksjoner, massefyllinger og masseuttak ha stor betydning. Omfattende terrengbearbeidelse og hogst vil endre terrenget og landskapsbildet. Disse sårene vil i anleggsperioden være mer fremtredende enn i driftsfasen, og vil sammen med visuell støy forårsaket av anleggstrafikken påvirke landskapsbildet negativt. 1.6 Avbøtende tiltak Det må tas hensyn både til opplevelsen av anlegget utenfra og til opplevelsen for den reisende langs den nye vegen. Dette kan i noen tilfeller føre til motstridende interesser og da må de avbøtende tiltakene avveies ut fra en helhetsvurdering. Sentrale momenter i det videre arbeidet med landskapet er å ivareta viktige landskapselementer, tilpasse store tekniske inngrep eller utforme de på en estetisk berikende måte og sikre verdifull vegetasjon. I anleggsperioden er det viktig at det utarbeides en rigg- og marksikringsplan, at riggområder legges til lite eksponerte områder eller til områder med store terrenginngrep, og at det utarbeides massehåndteringsplaner.

10 10 2 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, innkomne merknader til planprogrammet og skisserte veglinjer, ble planprogrammet vedtatt i hhv. Mandal kommune / og Lindesnes kommune Dette danner grunnlaget for konsekvensutredningen. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trase fra Døle bru i øst til Livold i vest. Ny E39 Ny E39 planlegges etter dimensjoneringsklasse H8, basert på skiltet hastighet 110 km/t. Det er lagt vekt på å ikke benytte minimumskurvatur. Kryssutforming og kryssplassering er også tilpasset dette. Samlet vegbredde er 20 m, med kjørefeltbredder på 3,5 m og 2 m midtdeler med rekkverk. Denne dimensjoneringsklassen forutsetter at kryss utformes planskilt, og de bør ha minst 3 km avstand imellom. Avkjørsler tillates ikke. Gang-/sykkeltrafikk skal ikke legges langs en slik veg, men gående/syklende skal ha et tilbud i forbindelse med lokalt vegnett. For kollektivtrafikk tillates ikke busslommer langs hovedvegen, disse skal plasseres i forbindelse med kryss. Det legges også opp til innfartsparkering ved kryssene, for å tilrettelegge for overgang mellom lokal busstransport og ekspressbuss, og mellom bil/sykkel og ekspressbuss. Det legges ikke opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen.

11 11 Det vil bli flere tunneler på strekningen, uansett hvilket alternativ som velges. Tunnelene bygges med to separate løp, etter tunnelklasse E ( 2 x T9,5 ) i henhold til Statens vegvesens håndbok N500. Tilførselsvei fra ny E39 til Mandal øst Det anlegges en helt ny forbindelse mellom Mandal/dagens E39 og fram til kryssene øst for Mandalselva. Denne vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H5, med skiltet hastighet km/t. Samlet vegbredde er 12,5 m, med 1 m midtdeler med rekkverk.kryss etableres som rundkjøring eller T-kryss, det legges ikke opp til planskilte kryss. Avkjørsler tillates ikke på denne vegen. Tilbud til gående/syklende legges langs lokalt vegnett, det vil si i hovedsak langs den eksisterende Holumsveien langs Mandalselva. Omlegging av gammel E39 Dagens E39 opprettholdes i hovedsak som i dag i hele planområdet. På enkelte partier må det imidlertid påregnes at den må legges om for å gi plass til ny E Anleggsfasen Anleggsveier o.l. tenkes i størst mulig grad plassert innenfor framtidig veiareal / berørt sideareal for å begrense tiltakets omfang. For riggområder, midlertidige deponier, massetak, områder for bearbeiding av masser m.m., så ser man for seg å bruke de framtidige kryssområdene. Korridorene som er vist på Figur 2-1 er 200 m (minst) og SVV mener at dette også er dekkende for disse midlertidige inngrepene. Nødvendige avbøtende tiltak som følge av tiltak i anleggsfasen omtales under det respektive fagtema som blir berørt alternativet Alternativ 0 (referansealternativet) innebærer å beholde dagens E39, men med forventet trafikkutvikling fram mot I tillegg til trafikkøkning inngår vedtatte utbygginger som forventes fullført innen Følgende tiltak inngår i 0-alternativet: GSV langs fv. 455 fra Ime mot Holum, ca. 1,6 km Ny E39 90 km/t med midtdeler fra Livold og opp til rundkjøring ved Fardal, inkl. rundkjøring på Livold og bru over Tarvannet (ca. 2 km i alt). Referansesituasjonen har per definisjon konsekvens lik 0.

12 12 3 Innledning 3.1 Utdrag fra planprogrammet I fastsatt planprogram er utredningsbehovet for landskapsbilde definert slik: Avgrensning av temaet Landskapsbilde omhandler de visuelle og estetiske kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Dette inkluderer både naturlandskap og det bebygde landskap. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Dagens situasjon og kunnskapsstatus De viktigste landskapsrommene på strekningen mellom Døle bru og Livold er Aurebekkvannet, Mandalselva, Fasselandsvannet, Trædal og Vigeland. Antatte konsekvenser av alternativene som skal utredes Konsekvenser til tema landskapsbilde vil bli en vurdering av det fysiske omfanget av tiltaket, verdiene i landskapet og hvordan landskapsbildet endres som en følge av tiltaket. Ny E39 planlegges retning øst vest, mens landskapet i hovedtrekk er daldrag inn fra kysten i retning sør nord. Kravet til linjeføring vil kunne medføre store inngrep i landskapet. Ettersom store deler av linjen går i et naturlandskap berøres helheten i landskapet i stor grad. Deler av landskapet er robust og kan til en viss grad absorbere et inngrep av denne størrelsen. Andre deler, som verdifulle landskapsrom, har mindre evne til å absorbere inngrep. Det er likevel knyttet store utfordringer til avbøtende tiltak og god landskapsbehandling. Nærvirkningen for innsyn antas størst der bebyggelsen er konsentrert. Fjernvirkningen antas størst ved Fasselandvannet og i tilknytning til bru ved kryssing av Mandalselva og Audna. I naturlandskapet vil tiltaket bli synlig fra kollene som ligger inntil og standpunkt i terrenget tett inntil linja. Konsekvenser som skal utredes: Vurderingene for landskapsbilde skal ta utgangspunkt i kjente registreringer og verdier fra tidligere arbeider. Hele influensområdet skal inngå i utredningen. Landskapsrommet rundt Aurebekkvannet, Mandalselva, Fasselandsvannet, Trædal og Vigeland skal vektlegges spesielt i forhold til nærvirkning og fjernvirkning. Temaer som vil ha stor betydning for landskapsbilde vil være knyttet til andel og lengde på bruer, tunneler med forskjæringer, omfang av og høyder på skjæringer og fyllinger, støyskjermingstiltak, barrierevirkning, behov for massedeponier og lokalisering av disse. Konsekvenser i anleggsfasen skal omtales. 3D verktøy skal benyttes og realistiske fotoillustrasjoner på viktige utvalgte steder skal utarbeides for å illustrere fjern og nærvirkning. Brukryssinger ved Aurebekkvannet, Mandalselva og Audna skal vurderes i forhold til bruas arkitektoniske utforming.

13 13 Utredningen skal omfatte en vurdering av reiseopplevelse på strekningen i begge retninger. Det skal også gjøres en kortfattet vurdering av dagens reiseopplevelse på strekningen før og etter ny E39 for å se reiseopplevelsen i planområdet i sammenheng. Avbøtende tiltak skal beskrives. 3.2 Influensområdet Den overordnede landskapsvurderingen tar utgangspunkt i landskapet som en større helhet, og det er derfor nødvendig å trekke inn områder som til dels strekker seg langt ut over selve planområdet. For temaet landskapsbilde vil influensområdets avgrensing primært være bestemt av tiltakets synlighet fra omgivelsene. Ny E39 går stort sett gjennom et småkupert landskap med korte siktakser, med unntak av store åpne landskapsrom som Mandalselva, Fasselandsvatnet og Audnadalen. Her vil tiltakene, spesielt bruer, være synlige over en lengre strekning. 3.3 Gjeldende rammer og premisser Det er et overordnet politisk mål å sikre estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger argumentasjonen finnes i: Plan og bygningslovens formålsparagraf ( 1-1) I 2009 ble det iverksatt en ny plan og bygningslov. Det er vedtatt endringer i plan og bygningsloven som tydeliggjør at estetiske hensyn skal vektlegges i all planlegging og byggesaksbehandling. Dette fremgår allerede i formålsparagrafen til lovteksten. Den europeiske landskapskonvensjonen I 2014 ble den europeiske landskapskonvensjon ratifisert i Norge. Den gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Loven gir regler om både bærekraftig bruk og vern av naturen. Målet med loven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. Stortingsproposisjon fra Klima- og miljødepartementet (Prop. 1S, ) Denne stortingsproposisjonen består av fire deler og beskriver hovedutfordringer i miljøpolitikken. For landskap er spesielt de tre nasjonale målene i del III, kapittel 9 av interesse. Her kan spesielt nevnes mål 1.3 "Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar." Statens vegvesens strategi for god arkitektur (arkitekturstrategi) Strategien bygger på regjeringens satsing på god arkitektur for alle statlige organer fra Den definerer arkitektur som alle menneskeskapte omgivelser og understreker statens ansvar ved utførelse av infrastrukturen i det offentlige rommet. Statens vegvesen vil bidra til å skape helhetlige omgivelser som oppleves som varig attraktive, stedstilpassede og bærekraftige.

14 14 4 Metode og datagrunnlag 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for de temaspesifikke verdiene. Konsekvensen er basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. 4.2 Kriterier for verdi I henhold til vegvesenets håndbok V712 skal verdivurderingen for tema landskapsbilde ta utgangspunkt i tre ulike områdetyper: 1. Områder der naturlandskapet er dominerende 2. Områder i spredtbygde strøk 3. Områder i by og tettbygde strøk Landskapet fra Døle bru til Fardal er variert og faller derfor under alle 3 kategorier. For områder der naturlandskapet eller naturpregete landskaper er dominerende, fastsettes verdien ut fra en regional vurdering. Utgangspunkt for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Har området visuelle kvaliteter som er bedre enn det som er vanlig i området, får det stor verdi. Dersom området har lavere visuell opplevelsesverdi enn de omkringliggende områdene, får området liten landskapsverdi. Landskap som er unike i nasjonal sammenheng, vil ha stor verdi. Områder som ikke er vanlige i regionen, men som er vanlige i landet for øvrig, vil vanligvis få middels verdi. For områder med spredt bebyggelse fastsettes verdien på samme måten som beskrevet over. Verdien relateres også til en vurdering av samspillet mellom de bebygde elementene og deres omgivelser. For områder i by og tettbygde strøk er utgangspunktet at et område med vanlige visuelle kvaliteter har middels verdi. Slike områder vil ofte ha en klar overordnet bebyggelsesstruktur, men der innslag av ulike elementer reduserer det visuelle totalinntrykket. Områder med svært gode visuelle kvaliteter har stor verdi. Slike områder vil ofte ha en klar byform/ bebyggelsesstruktur, der elementene spiller sammen med helheten og danner et visuelt harmonisk eller stimulerende helhetsinntrykk. Områder med liten verdi er som regel områder der det bebygde landskapet er visuelt rotete, der elementene står uten sammenheng med hverandre og danner et visuelt dårlig helhetsinntrykk.

15 15 Nasjonalt referansesystem for landskap, NRL (Puschmann, 2005) ligger til grunn for hva som er et typisk landskap i en region. NRL bygger på en romlig visuell inndeling av landskap. Norge er delt inn i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Verdien blir vurdert langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Tabell 4-1: Kriterier for verdivurdering (kilde: Statens vegvesen, HbV712) Figur 4-1 Skala for verdivurdering. (Statens vegvesen, HbV712). 4.3 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Det må begrunnes på hvilken måte tiltaket vil endre landskapsbildet. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. Et tiltak vil endre det visuelle bildet av landskapet avhengig av: Tiltakets lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplan. Tiltakets dimensjon/skala i forhold til områdets dimensjon og skala.

16 16 Tiltakets utforming av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og om utstyr/design er tilpasset omgivelsene. Tiltakets tilpasning med tanke på lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplanet skal vurderes for hvert delområde. Omfanget vil være: lite/intet omfang dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/ stedet negativt dersom et tiltak er dårlig tilpasset linjene i landskapet, ikke er forankret i landskapets/byens former, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform positivt dersom tiltaket framhever typiske trekk ved landformen, for eksempel ved å tydeliggjøre naturlige skiller i landskapet, eller at veglinjen rydder opp i et ustrukturert område. Det skal vurderes hvor godt tiltakets dimensjon er tilpasset områdenes dimensjon/skala. Omfanget vil være: lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/ stedets skala negativt dersom et tiltak har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/ stedet positivt i forbindelse med reparasjonstiltak som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at utflytende kryss strammes opp Det skal vurderes hvor godt tiltakets utforming i form av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og utstyr/design er tilpasset områdene. Omfanget vil være: lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design og/eller lav materialkvalitet, inneholder mange ulike elementer som er dårlig tilpasset hverandre m.m. positivt dersom et vegtiltak er utformet med et visuelt uttrykk som er tilpasset stedet, materialbruken er enhetlig og med god kvalitet, eller at konstruksjonene er godt formgitt og har et uttrykk som er tilpasset omgivelsene. Omfanget begrunnes med utgangspunkt i kriteriene og angis på en trinnløs skala fra positivt omfang til stort negativt omfang. Figur 4-2: Skala for omfangsvurdering. (Statens vegvesen, håndbok V712) 4.4 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører, i forhold til nullalternativet. Konsekvensen for hvert delområde framkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen i henhold til konsekvensviften. Konsekvens angis på en skala fra meget stor positiv ( ) til meget

17 17 stor negativ ( ). Dette er en 9-delt kategoriskala, der det i tillegg er anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel "liten middels negativ". Konsekvensvurderingene er gjort på bakgrunn av generelle overordnede veglinjebetraktninger. Vurderingene er gjort ut fra hvilke områder alternativene går gjennom og på bakgrunn av foreløpig plan for vegen. Det kan derfor fremkomme noe avvik i detaljer som høyde på vegen, fyllinger, skjæringer, bruer (høyde og form) og andre vegkonstruksjoner. Figur 4-3: Konsekvensvifte. Syntese av verdi og omfang gir konsekvensgraden (Statens vegvesen, HbV712).

18 18 Figur 4-4: Prinsippskisse av sammenstilling av delområder og rangering av alternativene Reiseopplevelse inngår som en tilleggsvurdering. Reiseopplevelsen defineres som den reisendes opplevelse av område og veg, sett fra vegen. Reiseopplevelsen skal vurderes i forhold til vegen i nullalternativet og reiseopplevelsen på eksisterende veg skal beskrives. Det skal vurderes om den nye strekningen totalt sett vil gi bedre eller dårligere reiseopplevelse enn avlastet veg, og hvor mye bedre eller dårligere reiseopplevelsen blir samlet sett i forhold til nullalternativet. Reiseopplevelsen skal vurderes etter en skala: positiv lite/intet negativ sammenlignet med reiseopplevelsen i nullalternativet. Ved vurdering av reiseopplevelsen vil fartsgrensen ha stor betydning. Mennesket må se en utsikt i 5 sekunder for å danne seg et klart inntrykk av landskapsbildet. Det tilsvarer en strekning på 152m i 110 km/t. På høyhastighetsveger vil dimensjonene og avstandene oppleves som mindre enn på lavhastighetsveger, og jo lavere fart jo viktigere blir detaljene. Høyhastighetsveger har stiv kurvatur, og trafikantene fanger derfor inn mindre av omgivelsene i synsfeltet. På en svært bred vegbane vil vegbanen dominere den visuelle opplevelsen. 4.5 Avgrensing av temaet En konsekvens skal bare telles én gang i en samfunnsøkonomisk analyse. Av den grunn er det viktig å være bevisst hvilke konsekvenser som skal behandles under de ulike temaene. I følge Den Europeiske landskapskonvensjonen, ELK (2000) er landskap "et område, slik folk oppfatter det, der særpreget er et resultat av påvirkning fra og i samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer".

19 19 Tema landskapsbilde behandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene, og hvordan disse er endret som følge av et samferdselstiltak. Temaet behandler i hovedsak hvordan ulike tiltak griper inn i-, og endrer landskapet. Temaet drøfter også hvordan landskapet blir opplevd sett fra vegen, dvs. reiseopplevelse. Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette finnes bl.a. i Den Europeiske landskapskonvensjonen (ELK, 2000): "Den Europeiske Landskapskonvensjonen har som hovedintensjon å styrke ivaretakingen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging. Dette vil føre til et sterkere fokus på verdiene i landskapet. Transportetatene vil ivareta hensynet til landskapsverdiene gjennom prosjektering, planlegging og forvaltning, både i by- og tettstedslandskapet og det landlige landskapet, i tråd med konvensjonens intensjoner." I følgende tabell er grensesnittet mellom de ulike ikke-prissatte temaene vist. Tabell 4-2: Avgrensning av alle ikke-prissatte temaer (kilde: Statens Vegvesen, V712)

20 20 5 Dagens situasjon 5.1 Dagens landskapsbilde Landskapet i planområdet er analysert gjennom kartstudier, 3d modeller og befaringer i området. Hele parsellen er langt og ble derfor delt inn i 3 delstrekninger (1. Døle bru Mandalselva, 2. Mandalselva Reibakken, 3. Reibakken Livold). På bakgrunn av registreringen er delstrekningene delt inn i mindre delområder (landskapsområder) med sammenfallende karakter. Følgende landskapselementer er registrert: Landform/terrengform (overordnet landskapsrelieff) Vegetasjon (dyrket mark, skog, heier) Vann (vassdrag) Bebyggelse (gårdstun, boliggrender/tettsteder, spredt bebyggelse) Andre elementer (utsiktspunkter, siktakser, landemerker) I følge NIJOS sitt referansesystem for landskap (Puschmann, 2005) ligger planområdet i landskapsregion 1, Skagerakkysten, og landskapsregion 5, Skog- og heibygdene på Sørlandet. Nærmere bestemt er det underregionene 1.2, Sørlandskysten, 5.1, Skog- og heibygder i Vest Agder, og 5.5 Skog og heibygder på Sørlandet og i Telemark. Flekkefjord Kristiansand Mandal 1.2 Planområde Figur 5-1: Oversikt over landskapsregionene i analyseområdet (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

21 21 Landskapet ligger i overgangen mellom Skagerakkysten og skog- og heibygdene. Det generelle landskapsbildet kjennetegnes av skogkledde dalsider med blandingsskog, heier med knauser, voller og lave fjell. Inne blant disse hovedformene finns utallige store og små sprekkedaler, som ofte har et orienteringsmessig kaotisk peg. Mest iøynefallende er utallige bergkoller og åssider som hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lenger enn frem til neste kolle eller dalsving. Det finns likevel noen topper som muliggjør utsikt over litt lengre avstander, som f.eks. Hovåsen, Hålandsheia og Solhellaren. Innimellom er det åpne landskapsområder med jorder, vann og bebyggelse. Ved Skogsfjorden er tilknytningen til sjøen gjenkjennelig med småbåtsmiljøer og bosetting ved fjorden. De to store, stilleflytende elvene, Mandalselva og Audna er karakteristiske nord sørgående landskapsrom. De skjærer gjennom landskapet fra innlandet til kysten med langstrakte daler og brede vannspeil, og er noen av regionens hovedakser og orienteringspunkt. Videre er mange små skogsvann typisk for regionen. Disse ligger ofte avgrenset og stengt mellom lave bergkoller og åsdrag. På strekningen fra Døle bru til Livold er en stor del av bebyggelsen konsentrert i og i nærheten av de store tettstedene Mandal og Vigeland. Utenfor tettstedene er bebyggelsen dominert av mindre byggefelt, spredte eneboliger, småbruk/gårdsbruk med hvite hovedhus og røde låver. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt eller grendvis i små, lukkete landskapsrom. Grasproduksjon dominerer. Nedlegging av gårdsbruk, og fraflytting har vært omfattende gjennom hele 1900 tallet. Selv om kysten, dvs. møtet mellom sjø og land, ofte brukes som et billedlig kjennetegn på regionen, så er avgrensingen vel så mye tuftet på klima, landformer og løsmasser. Store deler av regionen mangler nemlig nærkontakt med sjøen, men mange oppstikkende bergknauser og leiravsetninger viser at skjærgården her har gått på land tidligere. Også det gunstige klimaet er av betydning for avgrensingen, bl.a. pga. et varmekjært planteliv som i Norge kun finnes her. Det gjelder særlig for deler av Sørlandet hvor ulike eike og edelløvskoger i regionens bakland er et særtrekk. Videre nordover øker nedbørsmengden og vegetasjonen forandres til en blanding av myrområder, skogløs hei og barskog. Langs de tettstedsnære deler av kystlinja er det et enormt utbyggingspress, og det meste av strandlinja og nærmeste landarealene er nedbygd. Vegnettet følger ofte hoved- og sprekkedaler, dette gjelder både lokalveger og på E39s opprinnelige parseller. Spesielle kulturmiljøer er eldre trehusbebyggelse, regionens hvite byer. I avgrensing mot tilstøtende regioner, men også på halvøyer og rundt større jordbruksområder, finnes store skogområder. Her vokser samtlige norske treslag, men furu, gran, bjørk, osp og eik dominerer. I slike områder ligger regionens skogsgårder, ofte som spredte enkeltgårder. En stor bygningsmasse viser ofte gårdens tilknytning til skogen.

22 22 Figur 5-2: Høydelagskart (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI)

23 23 Figur 5-3: Kart over arealbruk, obs: alternativ 3 er vist i gul (ill.: D. Fürstenberg, COWI, kilde: Skog og landskap, CORINE Land Cover 2006)

24 24 Analyseområdet er inndelt i 36 delområder med sammenfallende karakter, fordelt på de 3 dominerende kategoriene i analyseområde, nemlig naturpregete områder, spredtbygde områder og tettbygde områder: Figur 5-4: Oversikt over delområder med sammenfallende karakter (ill.: D. Fürstenberg, COWI)

25 25 Tabell 5-1: Oversikt over delområder, fordelt på registreringskategori delstrekning områdenummer områdenavn registreringskategori L1 Døle bru - Skagestadvatnet Spredtbygd område L2 Hovåsen Naturpreget område L3 Skagestad Spredtbygd område L4 Skagestad Aurebekkvatnet Spredtbygd område L5 Skoieveien Spredtbygd område Delstrekning 1 L6 Aurebekkvatnet Naturpreget område L7 Ro Berge Spredtbygd område L8 Imekollen Tettbygd område L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Spredtbygd område L10 Mandalselva ved Holum Spredtbygd område L11 Mandalselva ved Sodland Spredtbygd område L12 Mandalselva ved Sandnes Spredtbygd område L13 Spetteland Spredtbygd område L14 Skadbergvatnet Spredtbygd område Delstrekning 2 L15 Haddelandsveien Spredtbygd område L16 Hålandsheia Naturpreget område L17 Hesland Spredtbygd område L18 Lia Spredtbygd område L19 Lyseheia Naturpreget område

26 26 L20 Vestre Skogsfjord Torsketjønna Spredtbygd område L21 Rægevatnet Spredtbygd område L22 Isungstadvatnet Slåttelona Spredtbygd område L23 Fasselandsvatnet Spredtbygd område L24 Engedalen Audna Naturpreget område L25 Stølevatnet og Haddelandsvatnet Naturpreget område L26 Fasseland og Lian Spredtbygd område Delstrekning 3 L27 Valleheia Naturpreget område L28 Valle Spredtbygd område L29 Vigeland Tettbygd område L30 Nedre Audna Spredtbygd område L31 Hoveheia Naturpreget område L32 Solhellaren Naturpreget område L33 Tarvatnet Spredtbygd område L34 Steinsland Spredtbygd område L35 Vigelandsheia Naturpreget område L36 Rymtelandsheia Naturpreget område Spredtbygde områder dominerer (23 delområder). Det finns 11 naturpregete delområder og 2 tettbygde områder.

27 Dagens reiseopplevelse Bilde 5-1: Dagens reiseopplevelse ved Fasselandsvannet (fotograf: Google streetview) Bilde 5-2: Dagens reiseopplevelse ved Vigeland (fotograf: Google streetview) Dagens E39 fremstår som en til dels godt landskapstilpasset veg. På deler av strekningen ble vegen lagt i strandsonen og man kan oppleve ulike vannflater. Skagestadvatnet/Glupekilen, Mandalselva, Skogsfjorden, Fasselandsvatnet og Tarvatnet oppleves som visuelt viktige element fra vegen. Som den viktigste ferdselsåren i Vest Agder ble E39 oppgradert i flere etapper og går derfor ikke lengre innom de største tettstedene, som Mandal og Vigeland. Den går likevel gjennom mindre tettsteder langs vegen som Berge, Ime og Skagestad. På flere steder er det også landbruk tett inntil vegen, noe som bidrar til å få en variert reiseopplevelse gjennom hele året. Forandring av dagens reiseopplevelse etter åpning av ny E39: Reiseopplevelse langs dagens E39 blir stort sett uforandret når ny E39 blir åpnet, fordi alle alternativene går stort sett i egen trasé, skjermet for innsyn fra dagens E39. Siden mesteparten av trafikken blir flyttet til den nye E39 kan man slappe mer av og nyte landskapet bedre langs dagens veg. Det finnes likevel noen områder hvor reiseopplevelsen blir forandret, dette gjelder de stedene hvor ny E39 eller tilførselsveger kobler seg mot dagens E39. Dette gjelder området ved Ime, Reibakken og

28 28 Livold for alle alternativene og langs Fasselandsvatnet for alternativ 1 og 2. Ved Ime, Reibakken og Livold skal det etableres kryss, som medfører omlegging av dagens E39. Reiseopplevelsen blir litt svekket pga. nye tekniske inngrep i landskapet. Den største forandringen av reiseopplevelsen vil skje langs Fasselandsvatnet. Her blir det store inngrep, som ødelegger den gode reiseopplevelsen som dagens veg byr på. Døle bru Livold Fasselandsvatnet Reibakken Mandal Ime Figur 5-5: Områder hvor reiseopplevelse langs dagens E39 blir forandret (ill.: D. Fürstenberg, COWI) 5.3 Alternativ 0 referansealternativet I vurderingen av 0-alternativet er det tatt utgangspunkt i landskapet, slik det er i dag. Landskapet er i en kontinuerlig forandring, særlig forårsaket av arealbruk og driftsforhold i landbruket, men hovedstrukturen i landskapet vil sannsynligvis ikke endre seg. Siden det er mange usikre faktorer i den langsiktige utviklingen er det valgt å vurdere 0-alternativet etter dagens situasjon.

29 29 6 Alternativ 1 - Rød 6.1 Delstrekning 1 Døle bru - Mandalselva Beskrivelse av området L1 Døle bru Skagestadvatnet Landskapsområdet er spredtbygd og består av gårdsbebyggelse og bolighus. Landskapet er småkupert med skog- og landbruksområder enkelte steder i dalen og barskog med innslag av løvskog og blandingsskog oppover liene. Området omfatter flere mindre vann; Systadvatnet, Mjåvatnet, Hanevatnet, Suvatnet og nordre del av Skagestadvatnet. En høyspentledning går gjennom området og eksisterende E39 går langs Hanavatnet, Suvatnet og Skagestadvatnet. Et nyere parkeringsanlegg er plassert langs E39 ved Hanevatnet. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-1: Hanevatnet med eksisterende E39 på sørøstsiden (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L2 Hovåsen Landskapsområdet er et naturpreget heiområde med skogkledte koller og de høyeste kollene ligger på meter. Det går to dalfører gjennom området i nord-sørgående retning; langs Fjellsveien og langs Djupdalsbekken. Langs dalførene er landskapet småkupert, skogkledt og med mindre landbruksflater med noe gårdsbebyggelse. Mesteparten av området er preget av barskog, men med innslag av løvskog og med noen få åpne flater som blir brukt til beite. Det finnes flere mindre tjern i området. Området har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels

30 30 Bilde 6-2: Utsikt fra Hovåsen mot Skagestadvatnet (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L3 Skagestad Området rundt Skagestadvatnet sør er et spredtbygd jordbrukslandskap med innmarksområder og gårdsbebyggelse, og med skogkledte koller som strekker seg ned mot vannet. Landskapsrommet er orientert mot, og er preget av Skagestadvatnet sin store vannflate. Landskapsrommet er avgrenset av lave, skogkledde koller. Vegetasjonen er dominert av barskog, med partier av løvtrær. Bebyggelsen består av noen gårdshus samt bolighus. Det går flere veger gjennom området og E39 går langs Skagestadvatnet på østsiden. L3 fremstår som helhetlig og harmonisk, med noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels - stor Bilde 6-3: Skagestadvatnet sett fra øst (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

31 31 L4 Skagestad Aurebekkvatnet Området er spredtbygd og består av mindre landbruksområder med enkelte gårder og bolighus, spesielt i sørvest. Området i nord er mer naturpreget med skogkledte koller som ligger på meter. Landskapet er kupert med landbruksflatene i de mindre dalene og barskog med innslag av løvskog og blandingsskog oppover liene. Eksisterende E39 går gjennom området i sørøst og det går flere mindre veger gjennom området, samt en høyspentledning. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-4: Vatnedal (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L5 Skoieveien Bilde 6-5: Landbruksområder langs Skoieveien (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

32 32 Landskapsområdet er et spredtbygd område med et langstrakt daldrag som går fra Skagestadvatnet mellom L2, Hovåsen, og L4, Skagestad Aurebekkvatnet, frem til Mandalselva. Dalen består av landbruksområder med tilhørende gårdsbebyggelse og bolighus. Oppover liene langs dalen er det både løvskog, blandingsskog og innslag av barskog. Landskapet kan karakteriseres som typisk for regionen. Verdi: middels L6 Aurebekkvatnet Området er et naturpreget landskapsrom som er dominert av Aurebekkvatnet og de skogkledde fjellsidene helt ned til vannkanten. Landskapet er preget av uberørt natur og er orientert mot, og preget av Aurebekkvatnet sin langstrakte vannflate i nord sør gående retning. Silhuetten er variert og det er få åpninger i skogen ned mot vannet. Vegetasjonen består for det meste av løvtrær. Det er ingen bebyggelse med direkte kontakt til vannet. En høyspentledning krysser vannet ved Greipstad. Landskapet fremstår som helhetlig og harmonisk og er lite berørt. L6 fremstår med noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Verdi: middels - stor Bilde 6-6: Aurebekkvatnet sett fra nord (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L7 Ro Berge Landskapsområdet er et spredtbygd område som for det meste består av landbruksområder og noen skogområder. Området er forholdsvis flatt og lavere skogkledte koller avgrenser det øst-vestgående daldraget. I området mot øst er det mindre landbruksområder med beitemark, gårdsbebyggelse og bolighus. I vest er det større landbruksområder med fulldyrka mark, spredt jordbruksareal og med tilhørende gårdsbebyggelse. Vegetasjonen består for det meste av løvtrær. Eksisterende E39 går gjennom området. Området har vanlige estetiske og visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Verdi: middels

33 33 Bilde 6-7: Landbruksområder ved Berge (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L8 Imekollen Området er et tettbygd område og består av boligbebyggelse med tilhørende veger og friområder. Bebyggelsen er sammensatt og har forskjellig estetisk uttrykk. Området har ingen spesielle estetiske kvaliteter og de visuelle kvalitetene er ikke veldig typiske for regionen. Verdi: liten middels Bilde 6-8: Imekollen (fotograf: Google Streetview)

34 34 L9 Aurebekkvatnet Mandalselva Området er spredtbygd og består stort sett av skogkledte lavereliggende koller og med mindre landbruksflater og gårdsbebyggelse i dalene mellom kollene. Holumsvegen går gjennom området og boligbebyggelsen er i stor grad lokalisert langs vegen. Landskapet er småkupert og noen få koller ligger på m. Vegetasjon består for det meste av barskog, men med partier av løvskog og blandingsskog. Området har vanlige estetiske kvaliteter. Verdi: middels Bilde 6-9: Landbruksområde langs Holumsvegen (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L10 Mandalselva ved Holum L10 er et spredtbygd område langs Mandalselva, som består av en langstrakt nord sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet og stor vidde. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengende forløp langs elva, med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Det ligger landbruksområder med gårdsbebyggelse på begge sider av Mandalselva, noe som gjør at landskapsrommet virker mer åpent enn landskapsområdene mot sør. L10 fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter enn det som er typisk for regionen. Verdi: stor

35 35 Bilde 6-10: Mandalselva ved Holum (fotograf: D. Fürstenberg, COWI) L11 Mandalselva ved Sodland Landskapsområdet i den midtre delen av Mandalselva er et spredtbygd område. L11 er også en langstrakt nord sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet. Men dette landskapsrommet virker noe smalere enn tilgrensende landskapsområdene i nord og sør fordi de skogkledte fjellsidene flere steder strekker seg helt ned til elvekanten. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengene forløp langs elva med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Landskapsområdet fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter enn det som er typisk for regionen. Verdi: stor Bilde 6-11: Mandalselva ved Sodland (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

36 36 L12 Mandalselva ved Sandnes Landskapsområdet i den sørlige delen av Mandalselva er et spredtbygd område. L12 er også en langstrakt nord sør gående landskapskorridor, tydelig avgrenset av fjellsider bevokste med blandingsskog. Landskapsrommet er dominert av den brede elva, med et stort vannspeil, som tilfører rommet åpenhet og stor vidde. Området fremstår helhetlig i et langstrakt, sammenhengene forløp langs elva, med vannflaten som knytter nord og sør sammen. Bebyggelse langs elva er plassert lavt i terrenget. Det ligger noen mindre landbruksområder og boligbebyggelse langs Mandalselva noe som gjør at landskapsrommet virker noe mer åpent. Det er en del boligbebyggelse i dette området samt en campingplass på Sandnes. I området lengst i sør finner en forretnings-/ og industribebyggelse samt båtopplag for småbåter, og dette området bryter noe med landskapsområdet ellers. Samlet sett fremstår L12 som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter enn det som er typisk for regionen, men den sørlige delen av område trekker noe ned helhetsinntrykket. Verdi: middels - stor Bilde 6-12: Mandalselva ved Sandnes (fotograf: D. Fürstenberg, COWI)

37 Verdivurdering Figur 6-1: Verdikart over delstrekning 1 Døle bru Mandalselva for alternativ 1 - Rød

38 38 Tabell 6-1: Verdivurdering av delstrekning 1 Døle bru Mandalselva Verdivurdering: Influensområde Delområde Verdi Vurdering L1 Døle bru - Skagestadvatnet Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L2 Hovåsen Liten Middels Stor Området er et naturpreget skogkledt område og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L3 Skagestad L4 Skagestad - Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er dominert av Skagestadvatnet sin store vannflate. Landskapet er helhetlig og harmonisk med noe mer en vanlige visuelle kvaliteter for regionen. Området er spredtbygd og småkupert og har vanlige visuelle kvaliteter. L5 Skoievegen Liten Middels Stor Området er en spredtbygd langstrakt dal og kan karakteriseres som typisk for regionen. L6 Aurebekkvatnet Liten Middels Stor Området er naturpreget og dominert av Aurebekkvatnet sin langstrakte vannflate. Landskapet fremstår som helthetlig og harmonisk og er lite berørt. Området har noe mer enn vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L7 Ro - Berge Liten Middels Stor Området er et spredtbygd jordbrukslandskap og fremstår som vanlig for regionen. L8 Imekollen Liten Middels Stor Området er tettbygd med boligbebyggelse og har Liten Middels Stor ingen spesielle estetiske kvaliteter. L9 Aurebekkvatnet - Mandalselva Liten Middels Stor Området er småkupert og spredtbygd og har vanlige visuelle kvaliteter for regionen. L10 Mandalselva ved Holum L11 Mandalselva ved Sodland L12 Mandalselva ved Sandnes Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva og landbruksområdene langs elva. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og elva er et karaktergivende og landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk og byr på mer enn vanlige visuelle kvaliteter i regionen. Området er spredtbygd og er preget av Mandalselva som er et landskapsberikende element. Området fremstår som helhetlig og harmonisk, men den sørlige delen av område trekker noe ned helhetsinntrykket.

39 Omfang og konsekvens L1 Døle bru Skagestadvatnet Ny E39 følger stortsett et daldrag, som er lite eksponert til omgivelsene. Vegen er plassert i midten av daldraget og er godt skjermet til omgivelsene pga. det småkuperte, skogkledde landskapet. Lokalisering og linjeføring Vegen følger landskapsrommets hovedformer ved at den ligger i en svak bue rundt en større kolle. Dimensjon/skala Fra Døle bru ligger vegen i en dobbelskjæring på opptil 10m. Videre vestover ligger den på en stor fylling, som er opptil 20m høy. Likevel fremstår veganlegget som godt landskapstilpasset, fordi den ligger skult i et daldrag. Kollene rundt er høyere og bidrar til å minske veganleggets omfang. Utforming Vegfyllingen skal beplantes med gras, flates ut og tilpasses kollene rundt. Bilde 6-13: Ny E39 mellom Døle bru og Skagestadvatnet (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L2 Hovåsen Traséen krysser landskapsrommet og går på tvers av dalretningene. Vegfyllinger vil noen steder være dominerende og stenge igjen de nord-sør gående dalene. Vegen skjærer ikke gjennom de høyeste kollene og er flere steder skjult bak mindre koller og vil dermed ikke være svært dominerende og skjemmende i landskapet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 er plassert i de høyereliggende, skogkledte og småkuperte områdene, men berører ikke de høyeste kollene i området mot nord. Vegen skjærer gjennom terrenget og lager fjellskjæringer på opptil 30 m samt vegfyllinger på opptil 15 m i dalene langs traseen. Linjeføringen følger til en viss grad landskapets form ved at den går utenom og rundt de høyeste kollene. Vest for Hovåsen krysser ny E39 en dal over en ca. 200 m lang bro og vegen vil dermed ikke stenge igjen den nord-sør gående dalen.

40 40 Dimensjon/skala Veganlegget ligger med fjellskjæringer og vegfyllinger med varierende høyder gjennom store deler av landskapsområdet. Siden de omkringliggende kollene ligger noe høyere er ikke veganlegget svært dominerende i landskapet sett på avstand, men vil oppleves som dominerende på nært hold spesielt sett fra daldragene. Utforming Fjellskjæringene vil være synlige og fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Bilde 6-14: Ny E39 ved Hovåsen (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L3 Skagestad Vegen går ikke gjennom landskapsområdet og omfang blir derfor vurdert til intet. L4 Skagestad Aurebekkvatnet Ny E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg til Mandal går i en kort strekning gjennom landskapsområdet i nordvest. Tilførselsvegen ligger på en større vegfylling i L5 som er ca. 15 m høy og går videre inn i L4, men den blir ikke veldig synlig i landskapsområdet.

41 41 Bilde 6-15: Tilførselsveg til kryss Mandal øst gjennom L4 (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L5 Skoieveien Vegen går gjennom den nordlige delen av landskapsområdet og går videre inn i det øst-vestgående daldraget. Langs de nord-sørgående daldragene vil vegfyllinger stenge igjen daldragene og stenge igjen for innsyn opp dalene. Toplanskryss med tilførselsveger mot Mandal mm. som går både nord og sør ligger i den nordvestlige delen av området, og vil være dominerende i dette landskapsområdet. Lokalisering og linjeføring Ny E39 følger til en viss grad terrenget i den østlige delen av landskapsområdet men mot vest skjærer veganlegget gjennom kollene og vegfyllinger stenger igjen dalene. Tilførselsvegen mot nord følger grensen mellom L5 og L2 og går langs en kolle nedover mot Mandalselva, mens tilførselsvegen mot sør skjærer gjennom en lavere kolle og går videre sørover på en vegfylling nedover dalen og inn i L4. Toplanskrysset ligger i et mindre landskapsrom og er mindre synlig i landskapet sett fra sør men er noe mer synlig sett fra nord. Dimensjon/skala Veganlegget er til en viss grad tilpasset landskapet i den østlige delen men med større inngrep i landskapet i den vestlige delen med toplanskryss og tilførselsveger mot nord og sør. Utforming Fjellskjæringene vil fra noen steder være synlige men fyllingsflatene vil revegeteres med gras og stedegne arter. Inntil liene skal fyllingene flates ut og formes mer naturlig. Terrenget rundt toplanskrysset tilpasses det omkringliggende terrenget.

42 42 Bilde 6-16: Området med toplanskryss Mandal øst med tilførselsveger (illustrasjon: D. Fürstenberg, COWI) L6 Aurebekkvatnet E39 går ikke gjennom landskapsområdet men tilførselsveg til Mandal går tvers over Istjønna over en 260 m lang bru før vegen svinger inn i landskapsområdet L9. Tilførselsvegen og brua vil være synlig sett fra den nordlige delen av Aurebekksvatnet. Bilde 6-17: Tilførselsveg til Mandal gjennom L6, Aurebekkvatnet nederst i midten (ill.: D. Fürstenberg, COWI)