Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012
Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3 Eidsberg - «rik på muligheter»... 3 Forankring i nasjonalt planverk:... 4 Strategiplan for 2012 2016.... 6 Fokusområder 2012 2016... 7 Innledning:. I Eidsbergskolen har vi et mål om at vi skal ha en inkluderende skole med stort mangfold i elevgruppen hvor alle møtes med respekt og med klare forventninger til hva som skal læres. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like. Hver skole har utarbeidet læringssyn, elevsyn, kjerneverdier og pedagogisk plattform. Gjennom dette arbeidet har skolene skapt forpliktelser og forventninger til seg selv. Eidsbergskolen skal gjennom arbeidet med vurdering stimulerer elevenes evne og lyst til å lære. Vi har høye ambisjoner på elevenes vegne og gir dem et læringsmiljø med faglige utfordringer. Elevene skal tilegne seg kunnskap og sosiale ferdigheter. Elevene skal etter endt utdanning bidra til fellesskapet. Eidsbergskolen er i en kontinuerlig utviklingsprosess, der Opplæringsloven, Kunnskapsløftet og God Læring for alle setter premissene. Eidsbergskolen er blitt et definert begrep i Eidsberg kommune, hvor ansatte har et eieforhold til begrepet. God Læring for Alle er etablert som grunnlag for praksis. Underveis i prosessen har det vært ført en dialog lokalt på skolene, mellom skoler og på kommunenivå hvor de ulike aktørene har fått kommet med sine synspunkter. Som skoleeier var det viktig å sette i gang noen prosesser i et høyt tempo for å sikre at vi var godt nok forberedt til Kunnskapsløftet. Forankringen hos elever og foresatte vil skje underveis i prosessen ved den enkelte skole. Der hvor det er riktig og naturlig at brukernes stemme skal være med i utviklingen vil elevråd og FAU involveres. Vårt hovedmål skal hele tiden være god læring for alle! 2
Forankring i kommuneplanen for Eidsberg: Visjon for Eidsberg kommune: Eidsberg - «rik på muligheter» Visjonen uttrykker et ønske om at innbyggerne i Eidsberg skal være med på å opprettholde og videreutvikle lokalsamfunnet vårt i fremtiden, slik at : Eidsberg er et mangfoldig, levende og godt lokalsamfunn I arbeidet med å nå visjonen om det gode lokalsamfunnet er det noen verdier som skal være sentrale og bærende for alle beslutninger i Eidsberg kommune; trygghet, anerkjennelse, respekt, ansvar, tillit, engasjement, glede og nytenking. Dette verdigrunnlaget skal kjennetegne måten vi samhandler på, for å oppnå visjonen. Verdiene skal gi mulighet for refleksjon og være noe å strekke seg etter. For å kunne møte nye krav og forventninger fra innbyggerne og samfunnet for øvrig er det viktig at man gjennom en visjon synliggjør hvilke tanker, verdier og holdninger som skal prege Eidsberg kommune fremover: Rik på muligheter skal identifiseres med modernisering, livskvalitet, trivsel og bærekraftig utvikling. Eidsberg kommune skal være et lokalsamfunn hvor den enkelte har rom til å gjøre sine unike, individuelle valg innen for rammen av fellesskapets beste. Det skal gis muligheter til å velge blant et spekter ulike løsninger som ikke går på bekostning av en bærekraftig utvikling. Eidsberg kommune skal være et levende lokalsamfunn i stadig utvikling, preget av entusiasme og pågangsmot i møtet med en fremtid vi ikke kjenner. Eidsberg kommune er i stand til å leve i konstant endring, er løsningsorientert og tar utfordringene med å lykkes. Eidsberg kommune skal tilrettelegge for et godt samfunn hvor trygghet, anerkjennelse og respekt står sentralt. Men det betyr også at alle innbyggere har et ansvar for å delta aktivt i det å forme en felles fremtid. 3
Forankring i nasjonalt planverk: Opplæringsloven med forskrifter gir bestemmelsene for både formål med skolen og etter hvilke retningslinjer skolen skal drives. Regulering av elever, foresatte og skoleeiers rettigheter og plikter er styrende for all virksomhet som foregår i skolen. Skoleeier er gitt ansvaret for å organisere og utforme et opplæringstilbud som gir de nødvendige muligheter for at alle elever skal være rustet til de krav og forventninger samfunnet setter til ungdom etter endt opplæringsløp i grunnskole og videregående skole. Skolen som arena for viktig samfunnsutvikling kommer tydelig fram i de seneste nasjonale planer som er gitt for skolen. I Kunnskapsløftet, som ble innført fra høsten 2006, har læringsbegrepet fått en sentral plass. Det er satt et klart fokus på at elever i norsk skole skal sikres læring i den betydning at de tilegner seg kunnskap på en grundig måte. Innføring av fem basisferdigheter er et klart signal om betydning av grunnleggende ferdigheter som har allmenn betydning i samtlige fag. Evnen til å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, gode leseferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter skal gjenspeile seg i alle fag. Eidsberg kommune er det utformet gjennomgående fagplaner for alle fag for hele grunnskoleløpet, 1. 10. årstrinn, og disse planene skal være grunnlag for kriterier i vurderingsarbeidet. Utdanningsdirektoratet har beskrevet en lærende organisasjon ved følgende kjennetegn: - være en attraktiv arbeidsplass der dyktige medarbeidere føler de har mulighet til å lære, og tilstrekkelig armslag til å gjøre en god jobb. - ha en tydelig ledelse som gir retning for skolens arbeid; medlemmene av organisasjonen går i samme retning uten å gå i takt. - ha god evne til å vurdere egen praksis, og konvertere analysen til praktisk forbedringsarbeid. - ha fokus på kjerneoppgavene; både hverdagsforberedinger og med omfattende endringsprosesser tar utgangspunkt i elevenes læring og læringsmiljø. Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) hevder at det i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Den peker også på at regelverket ikke har vært klart nok. Oppdragsbrev nr. 6-07 gir i oppdrag å forenkle bestemmelsene om individuell vurdering, samt å vektlegge at individuell vurdering skal bidra til motivasjon og læring. Hovedprinsipper i arbeidet med endring av vurderingsforskriften var et klarere, tydeligere og mer brukervennlig regelverk, som tydeliggjør elevens medvirkning og medansvar i vurderingsarbeidet. Det har gitt et regelverk som støtter opp om en vurderingskultur som bidrar til læring. Forskriften fastslår at elever, lærlinger og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert. Det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse. Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles. Formålet med vurdering er tydeliggjort i 3-2 i opplæringsloven. Den har to formål; den skal fremme læring og uttrykke kompetanse. Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven. Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk. Den skal fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget. Underveisvurderingen kan være skriftlig og/eller 4
muntlig. Det skal være minst en samtale hvert halvår med eleven. Den skal også inneholde egenvurdering og halvårsvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Forskriften om vurdering gir noen prinsipper i arbeidet med Vurdering for Læring: - Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) - Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg - Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling 5
Strategiplan for 2012 2016. Kjerneoppgaven til skolen er å legge til rette for at elevene skal få mulighet til å utvikle seg best mulig ut fra egne forutsetninger og muligheter. Dette krever en god organisering og god bruk av tilgjengelige ressurser for å skape et godt læringsmiljø. I Kunnskapsløftet med tilhørende lokale læreplaner fremkommer klare kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. Tid og erfaring er nødvendig i en prosess der man konkretiserer læreplanen med kriterier og gode rutiner for vurdering. Motivasjon er en viktig forutsetning for å utvikle skolen i ønsket retning med god utvikling og faglig og sosial læring for alle. Dette oppnås gjennom samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, øvrige ansatte, skoleledere og skoleeier. For å nå læringsmålene er det behov for kunnskap og kompetanse om kartlegging og ulike læringsstrategier. Vurderingskunnskap og kompetanse innen alle aktuelle områder er en forutsetning for å legge til rette for god læring for alle. Elevmedvirkning skaper økt motivasjon og setter sterkere fokus på læringen. For at elevene skal ha mulighet til å påvirke sin egen læring, må de også ha kunnskap om seg selv og hvordan de lærer. I forskrift til opplæringsloven 3-4 står det at eleven skal delta i vurderingsarbeidet. Skolen skal altså legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering. Gjennom et slikt samarbeid kan eleven utvikle bedre innsikt i egne læringsprosesser. I Eidsbergskolen har man et årshjul for vurdering. God kompetanse i evaluerings- og vurderingsrutiner vil gi en bedre mulighet til utforming av presise og riktige læringsmål og legge til rette for tilpasset opplæring. Kommunens pedagogisk plattform inneholder hvilket menneskesyn, læringssyn, visjon, verdier og mål det arbeides etter, noe som sammenfaller med Eidsberg kommune verdidokument. Arbeid med dette vil være en kontinuerlig prosess. God læring for alle er målet for lærere og elever i Eidsbergskolen ved utgangen av planperioden. 6
Fokusområder 2012 2016 1. Vurdering av og for læring. Vurderingsforskriften Mål Underveisvurdering 3-11 Egenvurdering 3-12 Halvårsvurdering 3-13 Vurdering i orden og atferd, 3-5 Elevene skal få systematisk underveisvurdering, som grunnlag for tilpasset opplæring. Eleven skal delta aktivt, tilpasset sitt nivå, i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevene og foresatte skal i halvårsvurderingen få informasjon om elevens faglige ståsted i forhold til kompetansemålene og gi veiledning om hvordan øke elevens egen kompetanse. Vurderingen skal inngå som et viktig element i utviklingen av sosial kompetanse og bygging av positive relasjoner mellom elever og mellom lærere og elever. Tiltak Lærerne skal gi systematisk underveisvurdering, knyttet opp mot læringsmål og kriterier, gjennom f. eks: blinken, to stjerner og ett ønske, læringssamtale, observasjon, mapper, prøver, kartlegging og prosjektarbeid. Lærerne skal gjennom variasjon av tilnærmingsmetoder legge til rette for god egenvurdering. Elevsamtaler, fagsamtaler, prøver, kartleggingsprøver og sosial utvikling skal danne grunnlaget for utviklingssamtalene som holdes en gang i halvåret. Det skal i samtalene avtales utviklingsmål for neste periode. Fraværsmodul i Fronter er tatt i bruk. Modulen synliggjør elevenes tilstedeværelse, og gir foresatte også innsyn. Elevmedvirkning Eleven skal vurderes i orden og oppførsel ut fra skolens ordensreglement. Elevene skal aktivt være med i sin egen læringsprosess, tilpasset sitt nivå, i forberedelse, gjennomføring og vurdering. Lærerne skal legge til rette for reell elevmedvirkning i utarbeidelse av kriterier, valg av arbeidsmetoder, læringsstrategier og vurdering. 7
2. Skolebasert vurdering. Hovedmål Delmål Tiltak Eidsbergskolen skal være en lærende organisasjon. Eidsbergskolen har system for vurdering og utvikling av kvalitet i henhold 13-10. Kvalitetsvurderingssystemet utvikles og iverksettes skoleåret 2012/2013. Gjenkjenne skolens pedagogiske plattform i alle skolens plandokumenter og i skolens pedagogiske praksis. Eidsbergskolen ivaretar et godt lærings- og arbeidsmiljø. Skoleeier og skoleledere følger opp årshjulet for kvalitetsvurderingssystemet og avholder Eidsbergskolens årsmøte. Skolens ledelse skal sette av tid til å drøfte visjon, verdier, mål, menneskesyn og læringssyn i henhold til vår praksis. Plangruppa setter opp struktur og bestemmer metodikk og arena for refleksjonene omkring: undervisning generell del i læreplanen prinsipper for opplæringen verdier holdninger læringssyn menneskesyn læringsmiljø arbeidsmiljø 8