Løsningsforslag oppgavesett 7

Like dokumenter
Løsningsforslag oppgavesett 5

Løsningsforslag oppgavesett 18

Løsningsforslag oppgavesett 22

Løsningsforslag oppgavesett 12

Løsningsforslag oppgavesett 9

Løsningsforslag oppgavesett 20

Løsningsforslag oppgavesett 6

Løsningsforslag oppgavesett 15

Løsningsforslag oppgavesett 16

Løsningsforslag oppgavesett 14 OPPGAVE 1

Løsningsforslag oppgavesett 8

Formulering av mål og beskrivelse av prosjekt:

Løsningsforslag oppgavesett 13

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

OPPGAVESETT 20. b) Drøft hvilke fallgruver en prosjektleder som Anders Hove bør forsøke å unngå og som kan gjøre jobben som prosjektleder vanskelig.

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET

Løsningsforslag oppgavesett 2

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Gevinstrealisering Gardermoen april 2013

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

PROSJEKTBESKRIVELSE - SØKNAD STUDIEFONDET BFI. Tittel på prosjektet. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Navn Tittel Arbeidssted

Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet?

Presentasjon av forskningsprosjektet Styring mot gevinst -

Prosjektet «Kompetansekraft» omfatter etablering, gjennomføring og implementering av et prosjekt med interne og eksterne ressurser.

Overordnet planlegging

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase. Prosjektnavn. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Prosjektplan 1

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

Strategitips til språkkommuner

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko

UiO Saksbehandling og arkiv:

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Prosjektmandat Hovedprosjekt

PILOTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI O R G A N I S E R I N G A V P I L O T P R O S J E K T E R S Y E - D I G I T A L I S E R I N G

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER

Toppledelsen prosjektets akilleshæl?

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019.

Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

GEVINSTREALISERING - IT I PRAKSIS. Morten Skodbo Rambøll Management Consulting

Velkommen til møte nettverk for samfunnsøkonomisk analyse

Et nytt perspektiv på prosjektledelse

Prosjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektstyring Prosjektmetodikk kjenneteikn ved prosjekt Skisse til: - Prosjektorganisering - Framdriftsplan

Program for digitale anskaffelser

Del A: Beskrivelse av prosjektet. Prosjektets struktur Prosjektleder: Trine Neset Brødremoen, STU. Samfunnsmål fra Strategi2020

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

Saksnr: Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Hoppsann slik ble det - Hva er et vellykket prosjekt? Torgeir Skyttermoen

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Oppsummering. Prosjektdelen

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier...

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15

Interessentanalyse i prosjekter Ole Christian Albert Agder Energi AS. NFKR Region Sør, 17. november 2015

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Tom Røise 28.Jan 2010

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad

Lanseringsseminar 20. oktober 2010

Hvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken

Etter AMU-møtet i november 2017 ba AMU om at EA:

Digitaliseringsrådet: Hvordan vi jobber og hva vi har sett. Nettverksmøte fellesføringen 23. august Svein Kristensen, leder

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

Hvordan lage et suksessprosjekt Prosjekter i drift, 18 november 2013 Timm Sanders Director Consulting. CGI Group Inc.

PL1 BI Telemark / Vestfold. Handouts Dag 2 17/9. Prosjektbeskrivelse / mandat mulig innhold. Prosjektbeskrivelse / mandat

Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

FIGURER OG VEDLEGG. ID-nummer: ID-nummer: ID-nummer:

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap

Thomas Trier. Prosessoptimalisering og kontinuerlig forbedring. Leder Digitalisering og IT Hovedorganisasjonen Virke 1,5 år

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser

Omorganiseringsprosesser i Ringerike kommune

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

1. NKRF skal maksimere innflytelse knyttet til faglig utvikling og rammevilkår for revisjon av og tilsyn med kommunal sektor

Innhold. Forord Kapittel 1 Innledning... 13

1 Utarbeide. 2 Implementere. 3 Forvalte. Kvalitetssikre. 4 Endringshåndtere

Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Prosjektplan Bacheloroppgave Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

UTKAST. Prosjektmandat. Delprosjekt A3. Kommunikasjon

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring A Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering

Gjelder fra: Godkjent av: Fylkesrådet

Fagartikkel. 12 kriterier for å lykkes med outsurcing

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT

Oslo universitetssykehus HF

Transkript:

Løsningsforslag oppgavesett 7 OPPGAVE 1 a) De viktigste kjennetegn ved et prosjekt: Unik oppgave Tidsavgrenset Drastiske endringsprosesser Kortsiktige mål Temporære ressurser Fleksibilitet Målorientert Oppgavekultur Usikkerhet Det viktigste kjennetegn ved linjeorganisasjonen: Repeterende oppgaver Evigvarende Gradvise endringer Langsiktige mål, visjoner Faste ressurser Stabilitet Kostnadseffektivitet Rollekultur Erfaring, rutine I denne oppgaven bør læringsaspektet komme tydelig frem. Det bør legges vekt på at å beskrive forskjellige systemer og metoder som kan formidle troverdig og nyttig informasjon slik at både brukere og oppdragsgivere har tillit til systemet. Hensikten bør komme frem: samle informasjon for systematisk å lære av erfaringer slik at produktiviteten i prosjekter kan økes. Hovedspørsmålene (hvorfor, hva, hvordan og av hvem og for hvem) kan det godt reflekteres rundt. Spesielt vesentlig at den/de ansvarlige tydeliggjør at det er viktig at det skal læres på bakgrunn av systematisk informasjonshenting. Forskjellige metoder for innsamling og formidling av informasjon, kunnskap og erfaringer for bedre prosjektlæring kan være: Uformelle samtaler Faglige møter, temakvelder, konferanser Erfaringsmeglere og rådgivende organer Status- og oppfølgingsmøter Seksjons- og avdelingsmøter Prosjektdagbok Prosjekthåndbøker og -manualer Prosjektrevisjoner, evalueringer og rapporter Opplæring og etterutdanning Arkiver og databaser 1

c) En analyse kan bestå av følgende trinn: 1. Oppstart av prosessen 2. Identifisering av ene 3. Analyse av ene 4. Vurdere og iverksette strategier og tiltak for håndtering av er 5. Oppfølging og kontroll for å vurdere utviklingen Underveis mens disse trinnene gjennomføres er det viktig å dokumentere og kommunisere arbeidet. Interessentanalyse bør bestå av posisjonsanalyse for å kartlegge hva slags type det er. Der ser man på ens interesse for prosjektet og muligheten for å påvirke det og la disse forholdene være avgjørende for hvordan prosjektet skal forholde seg til en. Følgende matrise kan benyttes: Interessentens mulighet til å påvirke prosjektet Stor Liten Muligheten for samarbeid mellom partene Stor Liten Type 4. Type 1. Blandet Type 3. Type 2. Ikke-støttende Støttende Marginal d) Forhold som det bør legges vekt på for å sikre gevinstrealisering: Identifisere gevinstmuligheter o Intervju og arbeidsmøter med nøkkelaktører o Hovedsakelig 1. ordens effekter o Hvis mulig også 2. ordens effekter o Vurdere også hvor realiserbare gevinstene er Planlegging av gevinstrealisering o Hvor i organisasjonen skal effekten skje o Hvem i organisasjonen blir berørt av effekten o Fordele roller og ansvar for gevinstrealiseringen o Hvilke tiltak kreves for å realisere gevinstene o Tilrettelegge for nødvendige endringsprosesser o Når vil gevinstene bli realisert Oppfølging av gevinstmulighetene o Sammenlign realiseringen av milepæler med gevinstrealiseringsplanen o Vurder om interne eller eksterne endringer har påvirket gevinstmulighetene o Nye gevinstmuligheter kan ha dukket opp Realisering av gevinstmulighetene o Vekt på implementering 2

o Opplæring av brukere o Støtte Måling av gevinstene o Intervju og samtaler o Observasjon o Spørreskjema o Key Performance Indicator (KPI) OPPGAVE 2 a) BAC (Budget at comletion) = 100 000/0,25 = 400 000 Inntjent verdi (BCWP) ved tidspunkt t = 400 000 * 0,28 = 112 000 Virkelige kostnader (ACWP) = 80 000 Planlagte kostnader (BCWS) = 100 000 Kostnadsavvik = BCWP ACWP = 112 000 80 000 = 32 000 Budsjettavvik = BCWS ACWP = 100 000 80 000 = 20 000 Fremdriftsavvik = BCWP BCWS = 112 000 100 000 = 12 000 Produktivitetsindeks (CPI) = BCWP/ACWP = 112 000/80 000 = 1,4 Fremdriftsindeks (SPI) = BCWP/BCWS = 112 000/100 000 = 1,12 Prosjektet går svært bra. Kan vurdere om en nærmere analyse bør utføres, fordi CPI er unormalt høy. Svaret på andre spørsmål er ja. Det er klart større sjanse for å fange inn avvik tidlig i en prosjektprosess enn sent. Ved tidspunkt t+1: BCWS = 200 000 ACWP = 80 000 BCWP = 112 000 CPI = 112 000/80 000 = 1,4 SPI = 112 000/200 000 = 0,56 Tolkning: Som før, brukt relativt lite penger i forhold til det som er gjort, men det går tregt! Merk at opplysningen om antatt avslutningstidspunkt er irrelevant for beregning av avvikene, CPI og SPI. 3

OPPGAVE 3 a) 1 9 H 8 0 1 9 0 1 I 1 0 0 1 1 4 A 3 0 1 4 1 3 4 5 C 1 0 4 5 5 7 G 2 2 7 9 9 9 E 0 0 9 9 9 12 F 3 0 9 12 B 2 1 5 9 2 4 D 4 0 5 9 H < 8 uker Kritisk linje: I A C D E F Total tid = 12 uker c) H > 8 uker Kritisk linje: I H E F Total tid = Aktivitet H + 4 uker d) H = 8 uker Vi har nå to kritiske linjer i nettverket: I H E F og I A C D E F Total tid = 12 uker Slakk (flyt): B = 1 uke, G = 2 uker e) Avhengigheten mellom aktivitetene B og D er unødvendig. Dette skyldes at aktivitet B alltid vil ligge foran D, siden C er foran D og B er foran C. OPPGAVE 4 a) Markedsføring er generelt sett en driftsoppgave. Men siden dette er en markedsføringskampanje for et nytt produkt som er utviklet kan det likevel være aktuelt å opprette et prosjekt for gjennomføringen av markedskampanjen. Prosjektet bør i så fall pågå frem til markedsføringskampanjen er over og linjen overtar den mer permanente markedsføringen av produktet. 4

I besvarelsen bør det drøftes hvorvidt kriteriene (kjennetegnene) til et prosjekt er oppfylt, dvs. - Konkret mål - Begrensede ressurser - Temporært (start og slutt) - Engangsforetak (unikt) - Tverrfaglig Prosjektet må planlegges og organiseres. Prosjektets effektmål og resultatmål må defineres. Det forutsettes at kandidaten gjennomfører en drøfting av hva som kan være effektmålet og resultatmål for dette prosjektet. Effektmålet skal gi svar på hvorfor prosjektet blir gjennomført. Eksempel på svar kan være å gjøre produktet kjent i markedet, økt markedsandeler, økt salg, gjøre DUFT AS bedre kjent i markedet, osv. Resultatmålet skal gi svar på hva prosjektet skal skape av leveranser. Eksempel på svar kan være annonse i aviser, ukeblad, tv-reklame, reklameplakater. Et annet resultatmål kan være en vellykket og suksessfull markedskampanje (budskapet nådde frem til målgruppen, prosjektet holdt budsjettet og tidsplan, osv.). c) Kjennetegn og krav til milepæler: - Milepæler er kontrollstasjoner i prosjektet som gjør at vi kan forsikre oss om at vi er på rett kurs - En milepæl er en beskrivelse av en tilstand som prosjektet bør være i på et visst stadium av prosjektarbeidet - En milepæl beskriver hva vi skal oppnå, ikke hvordan (skal ikke være aktiviteter) - En milepæl skal så langt som mulig være løsningsnøytralt formulert Eksempel på en enkel milepælplan for markedsføringskampanjen (fortløpende milepæler): - Organisering/bemanning av prosjektet avklart - Markedsføringstiltak bestemt - Første markedsføringstiltak gjennomført - Samtlige markedsføringstiltak gjennomført - Effekten av markedsføringstiltakene evaluert Det er viktig at kandidaten ikke beskriver milepælene som aktiviteter eller oppgaver som skal gjøres. Det skal være et mål/en tilstand som skal oppnås. 5

d) Eksempler på usikkerheter kan være: - Manglende tilgang til ressurser - Prosjektleder har liten myndighet - Innblanding i prosjektet fra toppledelsen Studentene bør for hver usikkerhet vurdere: 1) Sannsynlighet for at usikkerheten inntreffer og 2) Konsekvens for prosjektet (kostnad, tid og kvalitet). Deretter plassere usikkerhetene i matrisen under for å illustrere grad av alvorlighet/kritikalitet. Sannsynlighet Høy Middels B K K = Kritisk B = Betydelig N = Neglisjerbar Lav N Lav Middels Høy Konsekvens - Kritisk: når en usikkerhet havner på det kritiske området (rødt) så gir det et signal om at dette er en alvorlig usikkerhet. Dette er en usikkerhet som krever umiddelbar oppfølging ved at tiltak blir iverksatt. - Betydelig: når en usikkerhet havner på det betydelige området (gult) så betyr det at usikkerheten er sånn passe alvorlig. Det er en usikkerhet som krever overvåkning og at man tenker i gjennom tiltak for å håndtere denne usikkerheten, men uten disse trenger å bli iversatt umiddelbart. - Neglisjerbar: når en usikkerhet havner på det neglisjerbare området (grønt) så betyr det at usikkerheten ikke er alvorlig. Prosjektet trenger ikke gjøre noe spesielt i forhold til denne usikkerheten, unntatt å overvåke utviklingen over tid. Det kan hende at usikkerheter i dette området blir mer alvorlige senere i prosjektet. 6