VIRKSOMHETSPLAN/ AKTIVITETSPLAN



Like dokumenter
VIRKSOMHETSPLAN/ AKTIVITETSPLAN

VIRKSOMHETSPLAN/ AKTIVITETSPLAN

VIRKSOMHETSPLAN/AKTIVITETSPLAN ØSTGÅRD SFO 2017/2018

VIRKSOMHETSPLAN/AKTIVITETSPLAN ØSTGÅRD SFO 2018/2019

VIRKSOMHETSPLAN/AKTIVITETSPLAN ØSTGÅRD SFO 2016/2017

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

EKNE BARNEHAGE ÅRSPLAN BLÅ AVDELING 2013/2014

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan SFO 2015/2016

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

SFO - Skolefritidsordningen

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014

PALS Egen palsplan. PALS Egen palsplan PALS. PALS og Mitt valg Egen palsplan. Egen plan. Jobbe hele Sfo-året med ;

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Plan for trafikksikkerhet

Trekanten Åpen Barnehage

Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Årsplan i matematikk - 1. klasse

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

Rev 06/08 ÅRSPLAN SKOLEFRITIDSORDNINGEN RUD SKOLE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

Årsplan for skolefritidsordningen

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010

- et godt sted å være - et godt sted å lære

MATEMATIKK. September

Satsningsområdet i Kilden

MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Progresjonsplan fagområder

TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Sammen om positiv lek og læring

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Årsplan for skolefritidsordningen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Plan for trafikksikkerhet

Årsplan 1. trinn Nypvang skole

Årsplan i matematikk 2. klasse

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Føringer for innhold i SFO

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Årsplan for Maridalen AKS

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Arbeidsplan for Askeladden februar 2014.

AKTIVITETER HELE ÅRET/DELER AV ÅRET:

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Tiedemannsjordet Barnehage

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Slettebakken skolefritidsordning

Hva må naturpiloten kunne?

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Rammeplan for SFO i Enebakk

FERNANDA NISSEN AKTIVITETSSKOLE

Høstbrev fra Regnbuen

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan. For Nordby skolefritidsordning

FEBRUARPLAN FOR SOMMERFUGLEN

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Våren 2012

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Skolefritidsordningen ved Olsvik Skole

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan Avdeling Regnbuebarna

Transkript:

VIRKSOMHETSPLAN/ AKTIVITETSPLAN ØSTGÅRD SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) 2013/2014 SKOLENS VISJON: GLADE BARN I LÆRING OG LEK SOM SER NATUREN OG VERDEN MED HJERTET

HOVEDMÅL FOR SFO (FRA VEDTEKTER NES KOMMUNE): SKAPE GODE OPPVEKSTVILKÅR I LOKALMILJØET DEKKE BARNAS BEHOV FOR TILSYN TILBY MENINGSFYLTE AKTIVITETER INNEHOLDE AKTIVITETER SOM BÅDE TAR VARE PÅ OG VIDREUTVIKLER BARNAS KREATIVITET OG STIMULERER TIL POSITIV PERSONLIGHETSUTVIKLING IVARETA DEN FRIE BARNEKULTUREN OG GI MULIGHETER FOR SPONTAN LEK I ET TRYGT MILJØ. SFO SKAL BYGGE PÅ SKOLENS VERDIGRUNNLAG OG NORMER DET LEGGES VEKT PÅ OPPLÆRING TIL ANSVARLIGHET, SELVSTENDIGHET OG SAMARBEID Vi har i år valgt å satse spesielt på fysisk aktivitet og lek og på regning/tallforståelse i lek, som er et av Nesskolenes fokusområder. Dette er for å få bedre sammenheng mellom skole og SFO. Vi vil presisere at vi ikke er en forlengelse av skoledagen. Vi ser på barnas tid i SFO som deres fritid, og de kan i stor grad velge den aktiviteten de selv ønsker. Fast ansatte : Daglig leder Tone Glader Weng Brun Agnete Gigernes Engasjement: Unni Rønaas Torild Øvrum Heidi Tenold

FOKUSOMRÅDE 1: REGNE-LEK KUNNSKAPSLØFTET (utdrag): Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Menneskene har til alle tider brukt og utviklet matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringer og for å beskrive og forstå sammenhenger i naturen og samfunnet». Hovedområdene er blant annet: «Tall: Det handler om å utvikle tallforståelse og innsikt i hvordan tall inngår i system og mønster. Geometri: Handler blant annet om å analysere egenskaper ved to og tredimensjonale figurer. Måling: Det vil si å sammenligne og oftest knytte et tallstørrelse til et objekt eller en mengde.» BEGRUNNELSE FOR VALG AV FOKUSOMRÅDE: Skolene i Nes vil i år bla satse på regning som fokusområde. Vi ønsker å støtte skolens og hjemmets arbeide på dette område. Barn møter tallord, tallmengder og tallsymboler gjennom lek og hverdagsaktiviteter. MÅL: Gjennom daglig regnelek: Skal barna arbeide med å ordne og telle i lek, spill og praktiske oppgaver. Lære å sortere gjenstander etter egenskaper for å oppdage forskjeller og likheter. Øve på måling og vurdere størrelse. Arbeide med klokken og tid, og med norske mynter og sedler. Få trening i å telle opp og veksle penger. Bruke tallbilder, bruke ord for tall, trene telling gjennom lek og samtaler. Ordne tall i rekkefølge og kytte dem til ordenstall. Lære addisjon og subtraksjon, blant annet gjennom spill, muntlig og skriftlig. Gjennom lek og aktiviteter eksperementere med å lage forskjellige former, figurer og mønstre(sirkler,mangekanter, trekanter, firkanter, terninger, kuler, osv).

TILTAK «Regnelek» Regneperm: Sette ideer inn i perm. Utvides i løpet av hele året. Eksempel: Regnespill Lengde/høyde/breddemålinger Tegne forskjellige former og figurer, og se etter dem i naturen. Veie, mengdeforståelse. Bowling med flasker med tall. Øving på begreper, foran, bak,over, under, osv. Lage drage- og fly. Praktiske regneøvelser. Sudoku Regning på data ANSVAR- LIG ««TIDS- PLAN September til mai «La meg vokse som jeg er og prøv å forstå hvorfor jeg vil vokse som meg selv. Ikke som mamma ønsker jeg skal være, eller som pappa håper jeg skal være, eller som læreren min synes jeg skal være. Kjære prøv å forstå, og hjelp meg å vokse nettopp som meg selv» Andre Bjerke

FOKUSOMRÅDE 2: FYSISK AKTIVITET OG LEK «mann i farta» KUNNSKAPSLØFTET (utdrag): Å være i bevegelse er grunnleggende hos mennesket. Bevegelse i form av lek, idrett, dans og friluftsliv er en del av den felles dannelse og identitetsskapingen i samfunnet. Det er derfor viktig å gi barna forutsetninger for å være med i og utvikle ferdigheter i idrett og andre aktiviteter og å ferdes i naturen. Fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Barna skal oppleve glede, inspirasjon og selvforståelse ved å være i bevegelse og å samhandle med andre. BEGRUNNELSE FOR VALG AV FOKUSOMRÅDE: På Østgård har vi en god tradisjon på å være i bevegelse ute og inne. Vi ser mange gode effekter på barnas mestringsfølelse, deres følelsesmessige og faglige utvikling, skolens sosiale miljø og barnas fysiske form. Undersøkelser viser at gjennom økt fysisk aktivitet kan livsstils-sykdommer forebygges. Vi mener at leken er svært viktig for barns utvikling. Leken er barns dominerende virksomhet der de henter innholdet fra det virkelige liv. De bearbeider inntrykk og problemer de måtte møte i hverdagen. Lek er lystbetont og gir glede for den som deltar. Leken inneholder spenning for barnet. Den er forberedelse til voksenliv og et middel til å bli kjent med seg selv, og å skaffe seg viten. Gjennom leken utvikler barnet seg sosialt, motorisk og psykisk. MÅL: Barna skal: Oppleve glede ved å være i bevegelse og lek. Oppleve positive sosiale samhandlinger. Bli kjent med egne og andres grenser ved å utføre forskjellige aktiviteter og leker. Bli sunnere i kropp og sjel gjennom bevegelse, lek og opphold i naturen.

TILTAK «Fysisk aktivitet og lek (alle mann i farta)» ANSVAR- LIG TIDS- PLAN Lavvo-turer. Uteaktiviteter (spille fotball, hoppe tau, klatre, bruke hinderløypen i skogen, diverse ballspill, sykle, osv). Turer i. Vinteraktiviteter (for eksempel gå på ski og skøyter, ake, ha brytering, lage ting i snøen, osv). Hele Året Aktiviteter i salen (for eksempel ballspill, apparatstasjoner og dans). Gi tid, ro og plass til lek. Gi barna mulighet til uforstyrret lek (frilek) under tilsyn. Bevisste voksne som hjelper barna i å ta kloke valg. Valg i forhold til hva de har lyst å gjøre, og hvem de har lyst å være sammen med. Legge til rette for lek og aktiviteter ute og inne. Vurdering Juni

TEMA OG AKTIVITETER SOM FØLGER ÅRSTIDENE (dette kommer i tillegg til det vi arbeider med i fokusområdene) Måned Tema/aktiviteter Ansvarlig AUGUST Bli kjent med hverandre, skolen og uteområdet. aktiviteter. SEPTEMBER Få venner. Bake eplekake med barna. tiltaksplanen). Vinduspynting høst.. m/barn OKTOBER Lage suppelapskaus med sesongens grønnsaker. fysiske tiltaksplanen). m/barn

NOVEMBER DESEMBER Gaveverksted. tiltaksplanen). Vinduspynting vinter/jul. Mate småfuglene. Bake sandnøtter. Bake Lucekatter. Lage juleting. Julemiddag/lunch Foreldrekaffe hver dag de to siste ukene i desember. Nissemarsj med grøt. tiltaksplanen). Mate småfuglene sammen med barna. m/barn m/barn / JANUAR Uteleker vinter - leke i snøen, gå på ski/skøyter, ake. Mate småfuglene sammen med barna. Sporjakt i snøen. Ta mål av sporene. FEBRUAR Uteaktiviteter vinter leke i snøen, gå på ski/skøyter, ake. Mate småfuglene sammen med barna.

MARS tiltaksplanen) Mate småfuglene sammen med barna. Lage påskepynt. Rydde etter vinteren. APRIL Vinduspynting vår. Påskelunch. tiltaksplanen). Gjøre vår-rent ute, rake, koste, pynte.. MAI 17. mai tegne og pynte, ute og inne. Vår-leker i alle varianter. JUNI Foreldrekaffe, sveler, uteservering Uteleker. Vi koser oss i sommerværet. Vurdering nådde vi målene? hva kan ev gjøres annerledes?

VI VIL OGSÅ BRUKE SALEN TIL AKTIVITETER, SÆRLIG NÅR DET ER DÅRLIG VÆR, UTEN AT VI SETTER OPP FASTE DAGER TIL DETTE. TIDEN PÅ SFO ER BARNAS FRITID, OG VI LEGGER VEKT PÅ AT BARNA HAR MULIGHET TIL Å VELGE HVA DE ØNSKER Å DRIVE MED. DE KAN FOR EKSEMPEL MALE, KLIPPE, LIME, FINGERHEKLE, STRIKKE, HEKLE, PERLE, LESE BØKER, BLI LEST FOR, HØRE PÅ MUSIKK, DANSE, BYGGE LEGO, ANDRE BYGGELEKER, SPILLE SPILL, LEGGE PUSLESPILL, LEKE MED BILER, LEKE MED DUKKER, ROLLELEKER, LEKE I SKOGEN, VÆRE I SALEN, SE FILM (på spesielt kalde og våte dager), BYGGE HYTTE, BRUKE HINDERLØYPEN, MANGE TYPER UTELEKER ETTER ÅRSTIDENE, SYKLE, SPILLE FOTBALL, SNEKRE OG MYE MER. VI HAR MANGE MULIGHETER, OG ALLE BURDE FINNE NOE SOM ENGASJERER.