FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Transkript

1 FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

2 Planen for førskoletilbudet i Rollag kommunale barnehage inneholder hvilke mål vi har med førskolen, hva slags innhold vi har valgt, arbeidsmetoder vi vil bruke og hvordan vi vil evaluere førskoletilbudet. Som utgangspunkt har vi noen rammer og retningslinjer som vi skal følge: - Rammeplan for barnehager (R-11)sier, sitat fra s.59: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. - Veilederen Fra eldst til yngst - samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, utgitt av Kunnskapsdepartementet - Rollag kommunes Plan for overgangen fra barnehagen til skolen Vi har i år ei førskolegruppe med 10 barn, 5 barn i Avd. Veggli og 5 barn i Avd. Rollag De voksne på førskolegruppa er Liv Torunn i Avd. Veggli og Åshild i Avd. Rollag. Vi kommer til å ha førskole 1 gang i uken og felles førskole ca. en gang pr måned - hovedsakelig i Rollag der vi kan benytte oss av samfunnshus/gymsalen, endringer kan forekomme. Målet for førskolen: Å ha det moro sammen og kunne skape et motiverende læringsmiljø. Å styrke barnas konsentrasjonsevne - kunne arbeide i ro både selvstendig og i gruppe. Ha aktiviteter og oppgaver som fremmer interesse for lesing, skriving og regning. Å hjelpe barna til å bli mer bevisst på egne kunnskaper og la de få erfare og formidle hva de kan - muntlig og estetisk Å lære seg å delta på ting som kanskje de ikke er så kjempeiverige på. Å skape positive forventninger og legge til rette for en myk overgang til skolestart bli litt kjent med skolen. Gi barna et mest mulig likt utgangspunkt før skolestart.

3 Innhold og arbeidsmetode: I utgangspunktet vil vi ha førskole 1 dag i uka. Vi kommer til å ha både en teoretisk og en praktisk/fysisk tilnærming til opplegget. På nyåret vil det bli mer samarbeid med skolen. Vi besøker skolen og barna får bli mer kjent med skolens områder og de som går/jobber der. Etter hvert blir de også kjent med fadderne sine (5 kl.), og læreren de skal ha i 1.kl. Vi avslutter førskolen med overnatting i mai/juni. Det blir i hovedsak konsentrasjonsfremmende aktiviteter i fagområdene språk, tekst og kommunikasjon (norsk) og Antall, rom og form (matematikk). Men det vil også bli noen aktiviteter innen andre fagområder, eks. innen kropp, bevegelse og helse og gjøre enkle fysikk- og naturforsøk. Vi vil jobbe med å vente på tur, rekke opp handa når de skal si noe, kunne arbeide selvstendig og i gruppe, kunne ta i mot beskjeder individuelt og felles, og ha enkle hjemmelekser en gang i blant. Innen språk, tekst og kommunikasjon blir det en del samtale, begrepstrening, lydlytting, rim, regler, språkleiker, ord og stavelser, tekstskaping, lydere og lære å kjenne igjen noen bokstaver. Barna vil øve på å kunne skrive noen bokstaver eventuelt hele navnet sitt, og ha et riktig blyantgrep. Innen antall, rom og form blir det en del samtaler om de matematiske grunnbegrepene og vi vil ha noen aktiviteter og oppgaver i hovedområdene; antall/telling (eks. en og flere, par) sortering og gruppering (eks. geometriske figurer og dyrefigurer) rekker (eks. dagsrytmen og rekketelling) størrelser (eks. måling, penger, tid og klokka) rom og form (eks. symmetri) logikk (se sammenheng) og tallsymbolene (0-9) Etter førskoleøktene henger vi opp dagsrapporter om hva vi har gjort.

4 Evaluering: Vi vil sammen med barna samtale om hvordan øktene har vært og eventuelt gjøre noen justeringer underveis (barns medvirkning). Vi ønsker at dere foreldre også gir oss tilbakemeldinger underveis på opplegget. På den måten kan vi hele tiden bedre justere arbeidet og aktivitetene med barna. Noen pedagogiske betraktninger innen språk og matematikk: Språk er hovedsakelig en sosial funksjon som gjør det lettere for oss å formidle informasjon og tanker. Å snakke er bare en av flere måter å uttrykke seg språklig på, og bygger på et samspill mellom noen som snakker, og noen som lytter. Å lære å lese er en av de største utfordringene barna vil møte. Derfor er det viktig å vise barna at lesing er spennende og gøy. Å gjenkjenne bokstavene er det første skrittet på veien til lesing. Viktig å ta utgangspunkt i barnas naturlige nysgjerrighet, entusiasme og lærelyst, og gjøre læringen morsom. Studier trekker ut tre faktorer i hjemmemiljøet som påvirker barn i forhold til å lære å lese; 1. De voksne leser mye selv. 2. Barna blir lest for, mye og fra de er små. 3. De voksne har varm interesse for barna og snakker med dem istedenfor til dem, Barna møter tallord, tallmengder, tallsymboler og mye av det andre som senere i livet kalles matematikk gjennom leik og hverdagsaktiviteter. De triller terninger, teller, sorterer, ordner, er opptatt av alder, størrelser, antall og former. En ser det når barna leiker med dyrefigurer eller leiker med forskjellige gjenstander. Som voksne kan vi gi barna et godt grunnlag og en god start for videre utvikling ved å bli oppmerksomme på, skape rom for og støtte barns interesse og nysgjerrighet ovenfor matematikken. Noen voksne vegrer seg for å engasjere seg fordi de er engstelige for å ikke strekke til, å ikke kunne nok, gjøre feil o.s.v. Erfaringer viser at engasjement fra barnets nære voksenpersoner har positiv effekt på barnets utvikling uansett hvilke matematiske bakgrunn den voksne har. En forutsetning er selvsagt at alt skjer på barnets premisser, og at det oppleves som lystbetont fra de involverte.

5 Vi ønsker at barna dette siste barnehageåret skal få gode og tilstrekkelige utfordringer og kunne oppleve det lille ekstra å være de eldste i barnehagen. Håper førskoleøktene blir spennende og lærerike, og at barna får det moro og kan glede seg til å begynne på skolen med et ønske om å lære mer. Vi ser frem til et spennende år med gruppa og et godt samarbeid med alle involverte parter. Rollag 27. august 2014 Liv Torunn Fløtterud og Åshild Bekkeseth