Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Like dokumenter
Reisevaner mulig å endre!

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Bybanen som byutvikler

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

KVU/Regionpakke Bergen Magnus Natås

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april Bybanen i Bergen - Universell utforming

Innst. S. nr. 45. ( ) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen. St.prp. nr. 76 ( )

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Etat for plan og geodata

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Intro om ATP-modellen

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

NVF-seminar Fornying av veger

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 09/27972

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Tilleggsutredning. Modell - Hordaland, en takstsone. Bergen

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Innfartsparkering, mobilitet og miljø. Christer Tonheim NAF

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Persontransport i by: Etterspørselseffekter på tvers av transportmidlene (Crossmodal) Nils Fearnley,

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

Oslopakke 3 -står den støtt?

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Kollektivtilbudet i Modum. - Møte med Ungdomsrådet i Modum

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Hłringsuttalelse - KVU Bergensomr det

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kvalitetssikring av prosjektet Bybanen i Bergen

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune

Transkript:

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune

kort om historikk bakgrunnen for modellberegningene de viktigste diskusjonene

bybanen i Bergen del av bergensprogrammet bystyrevedtak om bybane 1996 (KPA) st.prp 76 (2001-2002) bergensprogrammet st.prp 75 (2004-2005) finansiering av bybanen anleggstart januar 2008 satt i trafikk sommeren 2010

slaget om bybanen st.prp 75 2004-2005

vilkår for alternativ bruk..tiltak for kollektivtrafikken når det kan dokumenteres at dette vil gi et bedre transporttilbud enn om bevilgningene brukes til utbygging av veg, såkalt alternativ bruk. Fordi alternativ bruk forutsettes å avlaste og redusere behovet for ordinære veginvesteringer, kreves ikke nødvendigvis egenandel ved alternativ bruk av riksvegmidler og bompengeinntekter. Krav til egenandel må vurderes fra sak til sak. Departementet vil imidlertid understreke at det skal dokumenteres at alternativ bruk vil gi et bedre transporttilbud enn investeringer i vegnettet. Slik dokumentasjon skal forelegges departementet.

vilkår for alternativ bruk..tiltak for kollektivtrafikken når det kan dokumenteres at dette vil gi et bedre transporttilbud enn om bevilgningene brukes til utbygging av veg, såkalt alternativ bruk. Fordi alternativ bruk forutsettes å avlaste og redusere behovet for ordinære veginvesteringer, kreves ikke nødvendigvis egenandel ved alternativ bruk av riksvegmidler og bompengeinntekter. Krav til egenandel må vurderes fra sak til sak. Departementet vil imidlertid understreke at det skal dokumenteres at alternativ bruk vil gi et bedre transporttilbud enn investeringer i vegnettet. Slik dokumentasjon skal forelegges departementet.

alternativ bruk av riksvegmidler beskrevet i st.prp 1 (2001-2002) bruk av riksvegmidler og bompenger til investeringer for kollektivtransport må dokumenter at midlene vil gi et bedre transporttilbud enn utbygging av veg alternativ bruk forutsettes å avlaste og redusere behovet for riksveginvesteringer lokalt ansvar å dokumentere

alternativ bruk stort utredningsarbeid i 2003-2004 12 notater + hovedrapport befolkning og bedrifter i bybanekorridoren rutestruktur fortetting og transformasjonspotensiale virkemidler sammenligning med utlandet konkurranseflatene driftskostnader bane/buss bussalternativet transportkapasitet samfunnsøkonomi terminaler

trafikkmodeller det viktige verktøyet Sintef-rapporten (2002) kompletterende beregninger, bestilt av statens vegvesen for å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget. viktigste tema kvalitetssikring av konsekvensutredningen (1999) kvalitetssikre samfunnsøkonomi (nytte/kost) kvalitetssikre passasjergrunnlag dokumentere overgang fra bil til kollektiv kvalitetssikre driftsøkonomi konkurranseflater - vise sammenheng bil / kollektiv med overgangsulemper etc.

forventninger til analysene hvor mange passasjerer får banen? hvor mye biltrafikk forsvinner fra vegen? hva skjer når kapasiteten i vegnettet reduseres? hvor mange bilister tar bybanen i stedet? dette ble også de viktigste stridstema

passasjertall analysen gjelder for 2015 det ble gjort beregninger for alle tre etapper (påstigende pr. yrkesdøgn) 26.000 for første etappe 35.000 for andre etappe 45.000 for bane til Flesland

passasjertall forts. VD mente dette var for høyt, og anslo i 2004 passasjergrunnlaget til å være under 10.000 (brev til SD mai 2004) VD baserte seg på egne vurderinger, og fikk tildels støtte fra TØI mange interessante diskusjoner på epost, i brev, i media, i samferdsel... registrerte passasjertall i dag er ca 27.000

redusert biltrafikk trafikkvolum på bilvegnettet endret seg lite mellom de ulike prognosealternativene. bare en marginal nedgang i antall bilturer

kapasitet på vegnettet selv med redusert vegkapasitet (bybanen la bl.a. beslag på Inndalsveien), var det tilstrekkelig kapasitet men med særskilte tiltak på hovedinnfarten fra sør

hva så med konkurranseforholdet bil vs kollektiv/bane modellen kan sies å modellere konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv på en god måte. men... forskjellen på buss og bane fanges ikke opp en del forutsetninger for kollektivreisen i modellen gir vanskelige konkurranseforhold

kollektivreisen i modellen ventetid ombordstigningstid reisetid overgangstid gangtid

et eksempel fiktiv modell med 5 soner 6 noder alle lenker 1 km hastighet 30 km/t for buss hastighet 60 km/t for bil kollektivtilbud med to linjer og 10 min frekvens

en reise fra sone 1 til sone 2 og 3 Buss fra sone 1 til 2 Ventetid = 5 min vektet med 1,5 Kjøretid = 6 min Ombordstigningstid = 2 min Til sammen 15,5 min + gangtid (20 min) Buss fra sone 1 til sone 3 Ventetid = 10 min x 1,5 Kjøretid = 4 minutter Ombordstigningstid = 4 min Overgangstid = 5 min Totalt 28 min + gangtid (20 min) Bil fra sone 1 til 2 Gangtid = 0 Ventetid = 0 Kjøretid = 5 min Til sammen 5 min Bil fra sone 1 til 3 Kjøretid 4 min

en reise fra sone 1 til sone 2 og 3 Buss fra sone 1 til 2 Ventetid = 5 min vektet med 1,5 Kjøretid = 6 min Ombordstigningstid = 2 min Til sammen 15,5 min + gangtid (20 min) Buss fra sone 1 til sone 3 Ventetid = 10 min x 1,5 Kjøretid = 4 minutter Ombordstigningstid = 4 min Overgangstid = 5 min Totalt 28 min + gangtid (20 min) Bil fra sone 1 til 2 Gangtid = 0 Ventetid = 0 Kjøretid = 5 min Til sammen 5 min Bil fra sone 1 til 3 Kjøretid 4 min selv med lik hastighet kan ikke kollektiv konkurrere

lærdommer still alltid spørsmål ved resultatene å beskrive, og modellere, konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv er komplisert sjekk andre innfallsvinkler særlig når kollektiv er et helt nytt tilbud passasjerberegningene for bybanen i Bergen var likevel ganske gode sjekk resultatene med empiri

departemental begrunnelse for statlig finansiering av bybanen i bergen En aktiv kollektivsatsing, inkludert Bybanen er nødvendig for å etablere gode kollektivalternativer til biltrafikken. Det er først når et kapasitetssterkt kollektivsystem er etablert, at det ligger til rette for en mer restriktiv bilpolitikk, slik at trafikkveksten etter 2015 i større grad kan betjenes med kollektive transportmidler, og store kødannelser på vegsystemet i Bergen kan unngås.

Takk for oppmerksomheten!