Sårbarhet og forebygging



Like dokumenter
Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Revisjon av FylkesROS Nordland

Nasjonalt risikobilde 2013

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Å planlegge for beredskap

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Brannvesenkonferansen

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Nasjonalt risikobilde og øvelser

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Enda bedre brannsamarbeid

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Risikoanalyse av skoleskyting

Hvorfor Sydhavna?

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Nasjonalt risikobilde

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Nasjonalt risikobilde

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Klimatilpasset arealplanlegging

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Oppfølgingsplan ROS Agder,

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Risikostyring på nasjonalt nivå

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Med oppgaver i hele krisespekteret og en tilpasset utdanning

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Beredskapsetaten. Beredskap i Oslo kommune

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

Helhetlig ROS og areal-ros

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Klimatilpasning Norge

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Nasjonal CBRNEstrategi

Helhetlig ROS i kommunene

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

ROS og håndtering av klimarisiko

Den kommunale beredskapenfungerer

Nasjonalt risikobilde

Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Transkript:

Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1

Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier av særlig utsatte områder eks. Sjursøya, Herøya Evalueringer etter hendelser Klimaendringer vil påvirke sårbarhetsbildet 2

Nasjonalt risikobilde et felles plangrunnlag Naturhendelser - Storm i Indre Oslofjord - Flom på Østlandet - Langvarig strømrasjonering - Varslet fjellskred i Åkneset - Kvikkleireskred i by - Pandemi i Norge - 100-års solstorm - Vulkanutbrudd Island - Tre samtidige skogbranner Tilsiktede handlinger - Terrorangrep i by - Strategisk overfall - Cyberangrep på finansiell infrastruktur Store ulykker - Gassutslipp på industrianlegg - Brann på oljeterminal i by - Skipskollisjon på Vestlandskysten - Atomulykke på gjenvinningsanlegg - Offshore-ulykke 3

Sydhavna (Sjursøya) et område med forhøyet risiko. Med utgangspunkt i transport av farlig gods og håndtering av farlig stoff, skal DSB gjennomgå de sikkerhetsmessige forholdene i Sydhavna. påpeke risikoforhold og gi anbefalinger til myndigheter og virksomheter om den videre utviklingen i Sydhavna. Gjennomgangen er basert på dialog med næringsaktører i Sydhavna, Oslo kommune og andre myndigheter. Ser på dokumenter knyttet til planprosesser, risikovurderinger og annen relevant bakgrunnsdokumentasjon Sluttrapport med anbefalinger vil foreligge 25. februar i år Rapportens anbefalinger må følges opp av de enkelte aktører og myndigheter og gjennom øvelsen HarbourEx15. DSB vil følge med på om anbefalingene blir fulgt opp 4

Kunnskap, læring og oppfølging Viktigste tiltak for å redusere sårbarheten: forebygging Viktig grunnlag for forebygging: anvende læring etter hendelser og nesten-hendelser Noen evalueringer og utredninger de siste årene: Evaluering av ekstremværet Hilde Flomevaluering 2013 (og 2011) Sogn og Fjordane 1, 2 og 3 Samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon Beredskapsmessige konsekvenser ved utfasing av fasttelefon Kommunenes beredskap mot bortfall av elektrisk kraft 5

Eksempel: anbefalinger om forebygging etter flomevaluering 2013 Styrket regionalt samarbeid om oppfølging av arealplanleggingen i kommunene (FM) En bred gjennomgang av konsekvenser av ulike inngrep i nedbørfelt (NVE) NVE styrker innsatsen for å sikre flom- og skredutsatt bebyggelse og infrastruktur (OED) Revisjon av naturskadeloven slik at det åpnes for forebyggende tiltak i forbindelse med gjenoppbygging (LMD) 6

Kommunene har et stort ansvar Fylkesmennene er sentrale i oppfølgingen av kommunene Klimautfordringene er krevende Ressurser, kompetanse og risikoerkjennelse Media Kriseledelse Ta hånd om rammede/ Brann og redning pårørende 7

Hva er klimatilpasning? Ta hensyn til: Dagens og morgendagens klima Ekstreme hendelser og gradvise endringer Positive og negative konsekvenser Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene (IPCC 2007)

Internasjonalt samarbeid om forebygging og klimatilpasning 1. Deltakelse i internasjonale fora FN ISDR EU-programmer Nordisk samarbeid 2. Bilateralt samarbeid EØS-samarbeid Latvia Slovakia Ungarn Romania Portugal Samarbeid med UD Cuba og den karibiske regionen 9

Nasjonal sårbarhetsrapport JD har gitt DSB i oppdrag å utarbeide en nasjonal sårbarhetsrapport med første gangs utgivelse i 2014 Systematisk gjennomgang av sårbarheten i noen kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer Planen er å utvide rapporten år for år på samme måte som Nasjonalt risikobilde har blitt utviklet Hensikten er å legge grunnlag for en samordnet politikk på området Samtidig vil en slik rapport bidra til informasjonsutveksling på tvers av sektorgrensene og administrative nivåer 10

Risiko 2040 morgendagens utfordringer NRB beskriver risikobildet på kort sikt. Usikkerhet: Den neste katastrofen kan være noe helt annet og uventet! DSBs prosjekt Risiko2040 benytter metoder fra framtidsforskningen. Avanserte scenarioutviklingsmetoder skal gi oss bedre forståelse av mulige, alvorlige utviklingstrekk, herunder sårbarhet i dagens og fremtidens samfunn. 11