Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Like dokumenter
Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

TOTALFORSVARSPROGRAMMET LITT OM BAKGRUNN, INNHALD, STATUS, FYLKESMANNENS ROLLE OG SBS

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Totalforsvaret for en ny tid

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Trygge lokalsamfunn når strukturane endrar seg

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Program for videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner. Ingunn Moholt

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Det helhetlige utfordringsbildet

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver

Aktiviteter i Helse Sør-Øst fram mot NATO øvelsen Regionalt beredskapsseminar 27. april 2017

Det moderniserte totalforsvarskonseptet

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Utfordringsbildet. Hvordan vi nasjonalt, regionalt og lokalt bør jobbe med samfunnstrygghet og beredskap. 13. februar 2018.

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Totalforsvaret i en ny tid. GeoKlar Per Brekke 8. november 2018

Orkidé. Kristiansund, 16. februar

2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Risikostyring på nasjonalt nivå

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Nasjonal helseberedskap

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET

Brann- og redningsvesen

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Nasjonal CBRNEstrategi

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Nasjonal helseøvelse 2018 Erfaring og evaluering. Erlend Vandvik Beredskapssjef St. Olavs hospital 6. Juni 2019

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

Fylkesmannen som regional beredskapsaktør forventninger jf. ny instruks

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Fylkesberedskapsrådet. 6. April 2017

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Den norske atomberedskapsmodellen

Øvelse som arena for læring

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Sikring mot terror og andre villede handlinger rettet mot de nasjonale transportaktørene (jern- og tunnelbane)

Helsedirektoratet og helseberedskapen

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Risiko og sårbarheterfaringer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

TOTALFORSVARET Beredskap for en ny tid?

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Lov om næringsberedskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Mål for øvelsen del 1 og 2

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Når det virkelig gjelder.

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Fylkesberedskapsråd og -dåd

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Læring for bedre beredskap

Risiko i et trygt samfunn

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Transkript:

Øving i fylkesberedskapsrådet til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Premiss 1 FD er leiardepartement, JD er delegert ansvar for koordinering av sivil sektor Overorda retningslinjer for ressursprioritering vert gjort av Regjeringa beslutningsgrunnlaget skal førebuast av sektorane Fylkesmennene i ikkje-okkuperte område har kontakt med sentrale styresmakter Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjonar i okkupert område er ikkje under norsk kontroll

Premiss 2 Det er knappe ressursar innan mange sektorar, og det gir særleg prioriteringsproblematikk innan: Objektsikring Personelltryggleik Arbeidskraft i sektorar med mykje utanlandsk arbeidkraft (særleg entreprenørar, transport og helse) Transport Drivstoff Politiet

Totalforsvarskonseptet - Totalforsvarskonseptet - Gjensidig støtte mellom Forsvaret og det sivile samfunn - Seven baseline requirements: 1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlege tenester 2. Sikre ei robust kraftforsyning 3. Sikre evna til å handtere ukontrollert flytting av menneske 4. Sikre robust mat- og vassforsyning 5. Sikre evna til å handtere masseskadesituasjonar 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystem 7. Sikre robuste transportsystem

Nasjonalt beredskapssystem - Samleomgrep for BFF og SBS - NCRSM NATO Crisis Respons System Manual - SBS - Krisehandteringsverktøy - Beredskapsprinsippa - Beredskapstiltak

HNS-konseptet (vertslandsstøttekonseptet) til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

HNS-konseptet forts. Planlegging og gjennomføring av vertslandsstøtte er en del av det sivilt-militære samarbeidet og operasjonaliseres ved FOH. Det er Heimevernet som har ansvaret for det daglige lokale samarbeidet med sivile myndigheter og andre relevante aktører innenfor rammen av totalforsvaret. HV skal sammen med fylkesmenn skape regionale arenaer for koordinering av vertslandstøtten i alle faser av operasjonen.

Diskusjonspunkt I Kapittel 5 i SBS (full beredskap) er sett i verk. Kva betyr det for korleis styresmaktene utøver oppgåvene sine på regionalt nivå? Kva rolle har fylkesberedskapsrådet i handteringa? Vil rådet fungere ved i ein slik situasjon? Manglar det mekanismar, mynde (fullmakter) eller avklaringar av rolle og ansvar?

Diskusjonspunkt II Korleis fungerer etablerte prioriteringsmekanismar på regionalt nivå? Fører iverksetjing av full beredskap handlingar som gir negative konsekvensar for handteringa av situasjonen? Korleis vert tiltaka sett i verk i eigen sektor? Korleis er det mogleg å kommunisere på tvers av sektorar regionalt og lokalt? Kva med gradert kommunikasjon? Kva konsekvensar kan det få for samvirke på regionalt nivå at det er ulik tilgang til gradert informasjon?

Beredskapsinstruks for Fylkesmannen Særskilte reglar under væpna konflikt, krigsfare og liknande tilhøve: «Sørge for at fylkets ressurser fordeles og utnyttes på en måte som dekker befolkningens behov best mulig.» «Om nødvendig samordne og prioritere mellom sivile behov og videreformidle ekstra ressurser til kommunen.» «Bidra til fremskaffing, samordning og prioritering av sivil støtte til Forsvaret.» Fullmakt tilsvarende Regjeringa ved isolasjon eller dersom det hastar sterkt (jf. beredskapslova) «Etter fullmakt frå Kongen gi pålegg til forvaltningsorganer og politiet i fylket og ved behov omgjøre deres avgjørelser.»

Problemstillingar (1): Styring og leiing, inkludert rolla til fylkesberedskapsrådet Kommunikasjon og informasjonsdeling

Melding (e-post) frå DSB til Fylkesmannen «Siste trusselbilde indikerer at Sør-Norge kan bli rammet av et hybrid angrep». «Det anbefales å be sektormyndigheter og lokale myndigheter om å være åpne for å se på hendelser i egne sektorer og områder i sammenheng med hendelser andre i sektorer og områder». «Det er viktigere nå enn tidligere å dele informasjon om hendelser innenfor egen sektor og område selv om det umiddelbart ikke fremstår som relevant for andre».

Problemstilling (2): Ressurstilgang/prioriteringsmekanismar

Melding (e-post) frå Helsedirektoratet «Det er p.t. voksende utfordringer innen sivil matforsyning, vann/drikkevann, drivstoff og transport». «Leveranse av legemidler og helsemateriell ut til den utøvende helsetjenesten og sluttbruker er av kritisk karakter». «Det er viktig med en kartlegging av mulig bortfall av, og mangler i, legemiddelforsyningen». «Konsekvensene ved mangel på viktige legemidler kan bli svært alvorlig for de pasientgrupper dette berører»

Situasjonsrapport frå DSB til Fylkesmannen «Det er mangel på drivstoff. Kun 25 % av en kritisk liten drivstoffbeholdning er tilgjengelig for det sivile» «Transportinfrastrukturen er mange steder satt ut av funksjon. Det er ingen alternative transportmuligheter for militære veibaserte kjøretøy og utstyr. Per i dag har Forsvaret prioritet» «Grunnet overfylte sykehus er det behov for transport av pasienter»

Situasjonsrapport frå DSB til Fylkesmannen forts. «Det er p.t. trussel om at strømnettet i Oslo og Akershus vil bli angrepet og at kapasiteten vil bli redusert til 25 prosent». «Kontinuerlig strømforsyning er viktig blant annet for å opprettholde driften av rensesystemene (desinfeksjon) og pumpene som sender vannet ut i ledningsnettet.»

Problemstilling (3): Personellressursar/kontiuitetsplanlegging

Situasjonsrapport frå DSB til Fylkesmannen forts. «I forbindelse med mobiliseringen av relevant frivillig personell ønsker Røde Kors å få avklart i hvilken grad helsepersonell er mobilisert til tjeneste». «De sektorer som har behov for støtte fra HV (vakt/sikring) må anmode om det i egen linje til departementene. Bistandsinstruksen hjemlet i politilov gjelder kun Forsvarets bistand til politiet».

Evaluering til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag