Strategi for samhandling med pårørende

Like dokumenter
Endringer i psykisk helsevernloven 2017

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

OppUt. Oppfølgingsprogram for personer med psykisk utviklingshemning. Habiliteringssenteret

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi

Brukerhåndbok. i regi av - en ide- og kunnskapsbank for alle som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre.

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

EGIL R. KABERUKA-NIELSEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Jubileumskonferanse for vernepleiere desember Fylkesmannens rolle og ansvar knyttet til faglig forsvarlighet

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

RUTINE 1 INFORMASJONSSIKKERHET I APOTEK

MØTEINNKALLING. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom Wiese (Formannskapssalen) Møtedato: Tid: 09:00-12:30

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

RUTINE 1 INFORMASJONSSIKKERHET I APOTEK

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Tema som bør tas opp ved kontakt med dysmeli- og armamputasjonsteamet, for personer med ervervet overekstremitetsamputasjon

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Rapport 2011 TJENESTEUTVIKLINGEN TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MED BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENESTER

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

1 Om forvaltningsrevisjon

Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Værøy kommune

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

Veileder til arbeid med årsplanen

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og ventelister i Namsos kommune.

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

VOLD I NÆRE RELASJONER

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede - søknad

TILTAKSPLAN MOT MOBBING.

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon:

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Hva er samhandlingsreformen? Mitt ønske

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema

Kommunestyret

SAK 6: Handlingsplan for 2014

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

OVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge


Beredskapsplan for Bekkelaget Skoles Musikkorps

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Møteinnkalling. Helse- og sosialutvalget

Skisse prosjekt. Behandlet dato: Prosjekteier: Utarbeidet av: Prosjektskisse Aktivitetshus. Innovasjon skape noe nytt

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Handlingsplan mot mobbing

Norsk forening for farlig avfall

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

Høringsfrist 1. oktober

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

Kommunal bolig - søknad

Jakten på tidstyvene i Asker

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

Reglement for rådet for personer med funksjonsnedsettelse

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Demensplan Fagutvikling og kompetansehevende tiltak

Den skal danne grunnlaget for arbeidet til AV-OG-TIL i 2015 og brukes som utgangspunkt for søknad om tilskudd til aktiviteten fra Helsedirektoratet.

ENGASJERE GENERASJON Y

Forskning ved VID vitenskapelige høgskole , Nettverk for forskning og innovasjonsarbeid, Kommunenes helse og velferdstjeneste i Rogaland

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester /11

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Transkript:

Strategi fr samhandling med pårørende Innhld Innledning... 2 Hvem er pårørende?... 2 Mål... 2 Hvedstrategier... 3 1. Pårørende sm kunnskapskilde... 3 2. Pårørende sm msrgsgiver... 3 3. Pårørende sm pasientens representant... 3 4. Pårørende sm en del av pasientens nærmiljø... 4 5. Barn sm pårørende g søsken... 4 Oppfølging av strategien... 5 Kilder:... 5 Sandnes Kmmune, levekår, desember 2017

Innledning Helse- g velferdstjenestene må frhlde seg til pårørende eller nærpersner til brukere i alle aldersgrupper g innenfr flere tjenestemråder, slik sm rusmestring, psykisk helse, tjenester til persner med nedsatt funksjnsevne, til persner med innvandrerbakgrunn g eldre. I dag er pårørende til eldre den største pårørendegruppen, g den vil øke i årene sm kmmer. Pårørende til tjenestemttakere under 67 år er gså mer enn frdblet de siste ti årene. Familiemsrgen er den usynlige msrgen. Brukernes familie g ssiale nettverk er de viktigste msrgsaktørene ved siden av kmmunen. Frskning anslår at det i dag utføres mlag 100 000 årsverk i den ufrmelle, g i all hvedsak familiebaserte msrgen. Den ffentlige msrgstjenesten utgjør cirka 130 000 årsverk. De fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behv fr bistand. Framtidas helse- g msrgstjenester må samhandle med pårørende slik at de pplever at det er behv fr dem, men uten at de blir utnyttet. Pårørende skal ikke føle seg tvunget inn i en rlle sm msrgspersn eller til å påta seg mfattende msrgsppgaver frdi det ffentlige tjenestetilbudet er utilstrekkelig. Pårørende skal ikke trekkes mer inn i msrgsarbeidet en hva pasienten /brukeren selv til enhver tid ønsker g tillater. Pårørende må møtes individuelt g ut fra den livssituasjnen de er i. Pårørende må tas på alvr g, når pårørende ønsker det, inviteres inn i helse- g msrgsarbeidet sm en viktig samarbeidspartner. Ansatte trenger kmpetanse g veiledning slik at de kan frstå pårørendes ulike behv g kunne møte pårørende på en gd måte. Hvem er pårørende? Pårørende er nærstående persner i livet til pasienten eller brukeren; freldre/fresatte, barn, søsken, bestefreldre, barnebarn, tanter, nkler, venner, m.fl. Det er brukeren/pasienten sm definerer hvem han eller hun anser sm sine pårørende. Dersm pasient/bruker er ute av stand til å ppgi pårørende skal nærmeste pårørende være den sm i størst utstrekning har varig g løpende kntakt med pasient/bruker. Barn sm pårørende vil si barn under 18 år av bruker/pasient med psykiske helseutfrdringer, rusmiddelavhengighet, alvrlig smatisk sykdm eller skade. Begrepet skal frstås uavhengig av frmalisert msrgssituasjn. Barn sm pårørende mfatter pasientens egne barn, stebarn g fsterbarn. Barn kan gså være pårørende av søsken sm mttar helse- g msrgstjenester. Det å ha en søster eller brr med alvrlig eller krnisk sykdm, nedsatt funksjnsevne, psykiske utfringer eller rusmiddelprblemer vil virke inn på hverdagslivet til søsken på ulike måter. Barn sm pårørende kan ha ulike behv fr infrmasjn, ppfølging g støttetiltak. Mål Pårørende pplever å være en verdsatt samarbeidspartner.

Pårørende får dekket sine behv fr infrmasjn, veiledning g støtte. Hvedstrategier Den enkelte pårørende har ulike rller i frhld til pasient/bruker g ansatte. Kunnskap g mtanke skal prege ansatte sitt frhld til pårørende. Målet er at pårørende skal føle seg velkmne sm en viktig støttespiller fr pasient/bruker g ansatte. 1. Pårørende sm kunnskapskilde Det er vanligvis pårørende sm kjenner pasient/bruker best g pårørende har viktig kunnskap m pasient/bruker. Fr at ansatte skal yte gd hjelp, skal pårørende inviteres inn i samarbeid fr å dele sin kunnskap g sine erfaringer. Innhente samtykke fra pasient/bruker til å invlvere pårørende Bidra til at nærmeste pårørende til pasient/bruker uten samtykkekmpetanse får medvirke sammen med ham/henne, herunder bistå med nødvendig infrmasjn. Innhente nødvendige pplysninger fra pårørende ved utredning av hjelpebehv når pasient/bruker ønsker det. Gi pårørende anledning til å medvirke når pasient/bruker med behv fr langvarige g krdinerte helse- g msrgstjenester får utarbeidet individuell plan. Fatte vedtak i samarbeid med pasient/bruker g dens pårørende når pasient/bruker ønsker det. 2. Pårørende sm msrgsgiver Pårørende sm msrgsgiver skal møtes individuelt. Ansatte skal møte pårørende med frståelse, g legge til rette fr at pårørende kan støtte sine nærmeste. Pårørende vil ha ulike behv fr støtte. Ansatte skal i møte med pårørende vurdere deres behv fr støtte g ppfølging, g infrmere pårørende m ulike hjelpetiltak. Gi infrmasjn m sykdm/ funksjnsnedsettelse, behandling g prgnse. Gi infrmasjn m hjelpeapparatet, rettigheter g støtterdninger. Tilby samtaler, individuelt eller i gruppe m tema sm følelser, vanlige reaksjner hs pårørende, ljalitetsknflikter, mestringsstrategier g ivaretakelse av egne behv. Gi veiledning, individuelt eller i gruppe med målsetning m å fremme mestring. Infrmere m kmmunens avlastningsrdninger både til barn, vksne g eldre. Infrmere m møteplasser, kurs g grupper der pårørende kan møte andre sm har pplevd det samme fr å få ny kunnskap, dele erfaringer g finne støtte. 3. Pårørende sm pasientens representant Pårørende har fte en rlle sm representant fr bruker/pasient. Nen ganger er pårørende en representant på vegne av bruker/pasient andre ganger møter de helsetjenesten sammen med bruker/pasient. Pårørende kan bekrefte g stadfeste bruker/pasient sine behv

Rllen sm representant kan følge av at: * freldre representerer sine mindreårige barn. *pårørende er ppnevnt sm verge eller hjelpeverge. * bruker/pasienten ikke har samtykkekmpetanse eller * frhldene tilsier det eller vedkmmende kan ikke ivareta sine interesser. Pårørende har i rllen sm pasientens/brukers representant rett til infrmasjn, rett til å uttale seg m helsehjelp, rett til å påklage vedtak, samt rett til å medvirke ved gjennmføring av helsehjelp. Legge til rette slik at pårørende får nødvendig infrmasjn g mulighet til å ivareta pasientens interesser. Se til at det freligger skriftlig fullmakt fra bruker/ pasienten, der bruker/ pasienten ønsker at pårørende skal representere de. Invlvere pårørende ved tvangstiltak verfr rusmiddelavhengige Invlvere nærmeste pårørende ved tvungent psykisk helsevern Invlvere pårørende ved bruk av tvang g makt verfr persner med utviklingshemming Invlvere pårørende ved helsehjelp til persner uten samtykkekmpetanse sm mtsetter seg helsehjelp. 4. Pårørende sm en del av pasientens nærmiljø Pårørende har fte en viktig rlle sm en del av brukerens/pasientens nærmiljø g ansatte må anerkjenne g støtte pp under dette. Dette vil særlig gjelde når bruker/pasient har lite nettverk g deltar lite i nærmiljøet alene. Avklare frventninger sm bruker/pasient g pårørende kan ha til ansatte g deres rlle g ansattes mulighet til å legge til rette fr at bruker/pasient kan delta i nærmiljøet Oppmuntre g legge til rette fr at pårørende kan være sammen med bruker/pasient i det miljøet bruker/pasient er kjent med g er eller har vært en del av (enten han/hun er hjemmebende eller i institusjn). Kartlegge pårørendes rlle g ønsker m å bidra sm en del av pasientens eller brukerens nærmiljø (fr eksempel i frbindelse med Individuell plan). Når pårørende er et barn, må ansatte skaffe seg versikt ver ressurser i nærmiljøet, sm skle, barnehage, fritidsarenaer, familie g slekt g samarbeide med disse til barns beste. 5. Barn sm pårørende g søsken Når mr eller far har psykisk sykdm, rusmiddelavhengighet eller alvrlig smatisk sykdm/skade har barn rett på infrmasjn g ppfølging hvis det er nødvendig. Dette gjelder gså når søsken har sykdm eller funksjnsnedsettelse. Være kjent med g følge gjeldene rutiner g retningslinjer i Levekår m barn sm pårørende Være særlig ppmerksm på, pparbeide ansattes ferdigheter i g bistå barn g freldre ut fra barns behv fr

Infrmasjn m sykdm/ funksjnsnedsettelse, behandling g prgnse. Samtale m sine tanker g spørsmål når freldre eller søsken er bruker/pasient. Samvær individuelt eller i gruppe med andre barn sm er i samme situasjn. Infrmasjn m nettsider g chattekanaler sm er myntet på barn sm pårørende. Oppfølging av strategien Strategien skal være en veiviser fr rganisasjnen slik at vi jbber i samme retning. Strategien skal følges pp med tiltak på tjenestemrådet levekår g i virksmhetene. Kmmunaldirektør følger pp strategien gjennm system fr helhetlig kvalitetsarbeid i levekår. Kilder: Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester Lv m helsepersnell m.v. Pårørendeveileder. Veileder m pårørende i helse- g msrgstjenesten. IS-2587