Planprogram for Nesna kommunes Samfunnsdel av kommuneplan 2018-2030 1
Innhold Rammer for planarbeidet... 3 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 4 Fylkesplan for Nordland... 4 Arealdelen... 4 Økonomiplanen... 4 Planstrategi... 6 Folkehelse... 6 Forankring og organisering... 6 Formål med planprogrammet... 7 Planprosessen... 8 Medvirkning... 9 Utredninger... 9 2
Samfunnsdelen av kommuneplan Planprogram Innledning Nesna kommune vedtok 24/1-2017 i sin Planstrategi at kommuneplanens samfunnsdel skal utarbeides og vedtas i løpet av 2018. Som følge av plan og bygningsloven i 2008 skal alle kommuner ha en kommuneplan med samfunnsdel med handlingsplan og arealdel. Den har to innretninger Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Planen skal vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig for Nesna er sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, stedsutvikling og næringspolitikk. Den skal videre synliggjøre utfordringer og strategier for kommunen som organisasjon, sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Arbeidet med samfunnsdelen er påbegynt, og Plan og Bygningsloven (2008) krever at det utarbeides et planprogram som skal minimum legges ut til høring i 6 uker. Planprogrammet skal inneholde følgende punkter: Formålet med planprogrammet Planprosessen med frister og deltagere Opplegg for medvirkning Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert Behovet for utredninger Rammer for planarbeidet Innledende om rammer for planarbeidet Nasjonale forventninger og føringer Regionale føringer Planstrategi for Nesna 2016-2019 Lokale føringer og vedtak Miljøverndepartementets veileder for kommuneplanprosessen Miljøverndepartementets veileder for kommunal planstrategi Dokumentet bygger på: Kgl. Res. juni 2015 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkesplan for Nordland Kommuneplanens arealdel Kommunens økonomiplan for perioden 2017 2020 Planstrategi for Nesna kommune 2016-2019 3
Folkehelse, Oversiktsdokument for Folkehelse 2015. Nasjonale forventninger til kommunal planlegging I kongelig resolusjon fra juni 2015, Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, peker regjeringen på oppgaver det er viktig at kommunene tar med i sine planer. Tema er: Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel Fylkesplan for Nordland Fylkesplanen gjelder fra 2013 til 2025. Den fokuserer på livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner, verdiskaping og kompetanse, kjøpesentre og arealpolitikk. Arealdelen Arealdelen i kommuneplan ble vedtatt i 2003. I den kommunale planstrategien er det vedtatt at den skal rulleres i 2017/2018. Nesna kommune bør vurdere å igangsette arbeidet med en ny arealdel av kommuneplan som følge av vedtatt samfunnsdel og innarbeide mål og strategier vedtatt i denne. Økonomiplanen Nesna kommunes økonomiplan for 2018 2021 inneholder en del overordna mål og resultatmål som kan inngå som veivisere i arbeidet med ny samfunnsdel. Nesna kommune har ikke hatt en samfunnsdel av kommuneplan siden strategisk plan utløp i 2011. De politiske prioriteringene verbalisert i økonomiplan kan ses som retningsgivende for hvilke områder som kan prioriteres i ny samfunnsdel av kommuneplan. Det er likevel viktig å understreke at arbeidet med og prioriteringer i ny samfunnsdel av kommuneplan gjøres på selvstendig grunnlag. Fra økonomiplan 2018-2021: Målsetning for Nesna kommune er: - Økt bosetting i Nesna kommune - En god kommune å bo i - Full barnehagedekning - Skoler med høy kvalitet - Næringsutvikling 4
Målsetning for virksomheten Nesna kommune: 1) En effektiv kommunal organisasjon 2) Nærværsfaktor på arbeidsplassen lik 95 % For å oppnå økonomiplanens hovedmålsetting om økt bosetting i Nesna kommune skal administrasjonen prioritere: Å utarbeide og ferdigstille nødvendig planverk, jf. kommunal planstrategi. Særlig viktig er det å ferdigstille kommuneplan. Rask og forsvarlig behandling av søknader fra næringsdrivende. Legge til rette for bedrifts- og næringsutvikling i dialog med næringsaktører. Bistå landbruket bl.a. i generasjonsskifte slik at gårdsbruk i Nesna kommune kan drives videre. Boligbygging for utleie, i regi av private, i samarbeid eller på annen måte. Planlegge og organisere tjenesteytingen i Nesna kommune i et helhetlig perspektiv og sørge for god ressursutnyttelse, kompetanse og arbeidsmiljø i dialog med de tilsatte og brukere. Synliggjøre og markedsføre Nesna kommune samt fremme kommunens omdømme i all virksomhet. Overordna mål: Økt bosetting Økt rekruttering til skoler og universitet Utvikle tjenester og service til innbyggere og næringsliv Bedre identitet og omdømme Bestå som egen kommune Være kultur- og kunnskapskommune på Helgeland Resultatmål: 2000 innbyggere Opprettholde to lærerutdanningsklasser og mastergradsutdanning samt andre interessante og attraktive studietilbud i randsonefag til lærerutdanning som idrett, kroppsøving, pedagogikk, musikk osv. Redusere saksbehandlingstiden på byggesak ol. Styrke Nesna som merkenavn gjennom økt satsing på turisme, arrangementer (f.eks. festival), opplevelser og folkehelse. Arbeide for å få oppmerksomhet om positive utviklingstrekk, satsinger og prosjekter. 20 nye boliger i kommunal regi, 5 nye eneboliger i privat regi. Bestå som egen kommune ved å levere målt og opplevd kvalitet på viktige samfunnsområder. Kunnskapskommunen innen utdanning og gjennom positivt utviklingsarbeid i skole og barnehage. 5
Planstrategi Den vedtatte planstrategien fra 2016 2019 gir en oversikt over hvilke planer som er vedtatt, hvilke som skal rulleres og hvilke som må igangsettes. Planstrategien skal omfatte kommunens strategiske valg knytta til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Oppstarten av kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i planstrategien. Planstrategien inneholder også XXX Folkehelse Oversiktsdokument for folkehelse 2015, er et viktig grunnlagsdokument for utarbeidelsen av samfunnsdelen av kommuneplan. Plan og bygningslovens 3-1 bokstav f sier at kommunesektorens planlegging skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Det er tett kobling til Lov om folkehelse som blant annet inneholder følgende krav til kommunene: Folkehelseloves 4 pålegger kommunene følgende: Å fremme befolkningens helse og trivsel Å fremme gode sosiale og miljømessige forhold Å bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller Å bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen Forankring og organisering Kommunestyret Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens viktigste overordnede plan. Samfunnsdelen må gi en klar retning og tydelige satsningsområder. Planen bør og skal revideres, men innholdet bør tilstrebe en retning hvor en forsøker å nå en ønsket utvikling som er konsistent med de utfordrings- og mulighetsbilder en ser over tid. Kommunestyret bør derav ha klart og bevist forhold til planen. Hvis samfunnsdelen skal revideres bør det skje innen første 18 måneder av kommunestyreperioden. Kommunestyret må påse at handlingsdelen er i tråd med økonomiplan og helst påse at disse to planene er slått sammen til en. Formannskapet Formannskapet er Nesna kommunes planutvalg og gjennom de vedtak gjort av kommunestyret i planprosessen, legge de til grunn for videreføring og/eller revisjon av alle kommunale planer. I løpet av planprosessen bør formannskapet gi retning ved viktige milepæler for planen. Det kan være ved oppstart, ved prioritering av mål, ved utarbeidelse av medvirkningsdesign og endelig ved innstilling til kommunestyret. Formannskapet må påse at det settes av tilstrekkelige ressurser til planarbeidet. 6
Administrativ organisering Rådmannen er ansvarlig for den praktiske utarbeidelse av planen og må avsette tilstrekkelige ressurser til arbeidet med planen. Det bør nedsettes en prosjektgruppe som plangruppa kan spille på, og som kan bidra til å gi innspill til prosessen underveis. Plangruppa kan være bredt sammensatt for å sikre bred kompetanse inn i gruppa, men det bør ikke være en statisk gruppe. Det kan være virksomhetsledere eller andre med relevant ansvar for deler av planen. Samfunnsutvikler er ansvarlig for og leder det daglige arbeidet med planen. Formål med planprogrammet Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet. Formålet med planprogrammet er å utarbeide Nesna kommunes samfunnsdel av kommuneplanen. Den skal vise muligheter og utfordringer for Nesna kommune, både innen samfunnsutviklingsområdet og tjenesteområdet. Det betyr at planen skal beskrive mulige utviklingsakser for kommunen, hvordan en skal søke gode løsninger for en ønsket utvikling innen begge områder. Prosessen med å utvikle gode mål og styringsstrategier for tjenesteområdene er krevende, og for denne planen må ambisjonen være å markere en del overordna mål for tjenesteproduksjonen samla sett og hvilke verdier som skal prege organisasjonen. Kommunestyret har i økonomiplan satt en del mål som gir retning for enkelte tjenester, men det dekker ikke helheten. Ved å utvikle overordna mål, arbeidsformer og verdier, finnes det mange organisasjonsmessige grep og teorier som kan være hensiktsmessig å bruke som verktøy for å nå disse målene. Startskuddet for en slik prosess bør være når planprogrammet blir vedtatt, slik at en samfunnsdelen kan ha tydelige mål og verdier for tjenesteproduksjonen. En slik prosess krever aktiv medvirkning fra alle deler av organisasjonen og kommunesamfunnet. Fokuspunkt kan være: En gjennomgang av folkehelsestatus og en mulig beskrivelse for å bedre folkehelsen i befolkningen og adressering av utfordringer knytta til ulike aspekt av folkehelsen Boligpolitikk - utfordringer, muligheter og kommunal organisering av det boligstrategiske arbeidet. Stedsutvikling hvordan skal Nesna kommune arbeide med stedsutvikling for å skape gode bomiljø, gode oppvekstsvilkår, bedre folkehelse økt trivsel og omdømme. Næring og arbeidsplasser Hvordan skal Nesna kommune arbeide for å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser i kommunen. Hvordan skal kommunene og næringslivet arbeide sammen for å skape gode, trygge og spennende arbeidsplasser Tilflytting, tilhørighet og bolyst En gjennomgang av ulike befolkningsutviklingsscenarier, og strategier for å sikre en ønsket utvikling. Det kan dreie seg om inkludering, tilflytting, bolyst og blilyst. 7
Nesna Kommune Utviklingsakser med særlig fokus på Nesnaøyene og muligheter for en bedret samfunnsutvikling. En gjennomgang av tjenesteområdene, med utvikling av gode styringsverktøy for bedre kvalitet og sunn drift. Gode mål og verdier er sentrale utgangspunkt for et videre organisasjonsarbeid. Planprosessen Dato Utvalg/ansvarlig Tema Medvirkning 31/1 Formannskapet Vedtak planprogram og vedtak om å legge programmet ut på høring 31/1 - Plangruppe Høring planprogram 23/3 Kick- off ledergruppa Forankring i ressursgruppa 23/3-15/4 Plangruppe Utkast til: plan/fokusområder medvirkningsdesign Mål/strategier organisasjon Planverksted i kommunestyret Forankring i ressursgruppa 15/4 15/5 Politiske partier og administrasjon Administrasjon Plangruppe Medvirkningsprosess B/U Bygde-lag Næringsliv Lag og foreninger Folkemøte Private og statlige institusjoner Innbyggere 15/5-6/6 Plangruppe Endelig utkast Administrasjon Forankring i ressursgruppa 6/6 Formannskapet Innstilling K-styret Politiske partier 20/6 Kommunestyret Vedtak om høring Politiske partier Befolkning Regionale myndigheter Nabo-kommuner 1/9 Kommunestyret Endelig vedtak Politiske partier 8
Medvirkning Innbyggerne bør ha alle muligheter til å delta i prosessen med ny samfunnsdel av kommuneplanen. Det finnes mange muligheter for å drive involvering og medvirkning, og kommunen har et særskilt ansvar for å involvere underrepresenterte grupper. En god innbyggerinvolvering er en vesentlig suksessfaktor for å lage en god plan, og har i tillegg mange positive effekter for å utløse både utviklingskapasitet og engasjement som styrker kommunen som helhet. Forslag til innbyggerinvolvering og medvirkning kan være: o Ungdom i Fokus i samarbeid med ungdomsrådet og skolene o Gjestebud for eksempel i samarbeid med eldrerådet o Spesifikt Informasjon og høringsmøte for innvandrere/eøs o Egne møter og prosesser på Nesnaøyene o Gjestebud i samarbeid med næringslivet/næringsforeningen o Folkemøte o Møte for lag og foreninger Verksted. o Sosiale media organiseres som facebookside? Det vil i løpet av høringsperioden for planprogrammet bli lagd et involverings- og medvirkningsdesign. Administrasjonen vil hente inn kunnskap og erfaringer fra andre kommuner. Utredninger Som underlag for beskrivelse av utviklingstrekk vil en bruke offentlig statistikk og data fra regionale/nasjonale myndigheter. Kommunens Sentralforbund og Distriktssenteret har utarbeidet diverse veiledere og nyttig materiale. Hvis en på et senere tidspunkt ikke vurdere det som tilstrekkelig, vil en kunne bestille nye utredninger. Mulige delplaner/handlingsplaner: Boligpolitisk plan Stedsutvikling Tilflytting, inkludering, bolyst Næringsplan 9