Vedlegg til strategiplanen for grunnskolen

Transkript

1 Vedlegg til strategiplanen for grunnskolen Vedlegget gir en analyse av hvor Røykenskolen står innenfor de ulike kompetanseområdene og hvor det er ønskelig å være. 1. Strategi kunnskap Kunnskapsformidling er en kontinuerlig prosess der avklarte mål styrer valg av arbeidsmåter. En kontinuerlig underveisevaluering justerer arbeidet mot målet. Mål: Score over landsgjennomsnitt på eksamen 10.trinn. Lokal læreplan Mål: Sikre en lik tolkning av læreplanen, felles forståelse av oppdraget. I de lokale læreplanene skal: Kompetansemålene relateres til trinn Dybdekunnskap vektlegges. Vurderingen innarbeids både som underveis - og sluttvurdering. Hvem Nåsituasjonen Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer Ikke alle skoler har en felles lokal læreplan i alle fag. Hver skole har i fellesskap utarbeidet en lokal læreplan som brukes aktivt. Planene er ferdige i løpet av Erfaringsdeling/refleksjon i fellesøkter og teamtid som grunnlag for utarbeidelse av planene. Skoleledelsen Skoleledelsen er i gang med implementering av lokale læreplaner i alle fag. Oversikt over alle lokale læreplaner på egen skole. Lokale læreplaner er implementert. Planene kvalitetsikres gjennom erfaringsdeling og tilrettelegging for kontinuerlig vurdering og evaluering. Skolelederne tilrettelegger for utvikling av lokale læreplaner. Skolelederne implementerer planene Skolelederne legger til rette for erfaringsdeling og utvikling. Eleven Ikke alle elever har sin opplæring knyttet til en felles lokal læreplan. Det grunnleggende prinsippet om elevmedvirkning ivaretas i arbeidet med lokale læreplaner. Medvirkning økes i takt med elevenes alder. Elevdeltakelse individuelt og kollektivt Elevsamtaler Logg Trinn- /gruppedrøftinger 1

2 Foreldre Kommuneledelsen Politikere (skoleeier) Varierende kunnskap om nasjonale og lokale læreplaner Mangler detaljert oversikt over hva hver enkelt skole har av lokale læreplaner Varierende kunnskap om nasjonale og lokale læreplaner Har kunnskap om nasjonale og lokale læreplaner. Har oversikt over det lokale læreplanarbeidet i skolene og har et system for kvalitetssikring av planene. Kunnskap om prinsipper for opplæring, læringsplakaten og generelle delen i læreplanen Medvirkning gjennom deltakelse i: Foreldremøter Su-møter Fau-møter KFU-møter Utviklingssamtaler( Foreldrekonferanser) Tilrettelegge for erfaringsutveksling i rektorgruppa. Er en del av ledersamtalene. Informasjon/ drøftinger/ medvirkning via politiske fora. Oppvekstkonferanse Har kunnskap om og forståelse for rammefaktorenes betydning for gjennomføringen av læreplanene. 2

3 2.1 Strategi - grunnleggende ferdigheter Mål: Elevene i Røyken skal være blant de 200 beste kommunene på nasjonale prøver (2009) Lesing Mål: Sikre en systematisk, tilpasset og variert opplæring Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer Elev Mange har god kompetanse på begynneropplæringen. Behov for mer kompetanse i den 2. og 3.leseopplæringen. For liten bevissthet om at dette skal være en del av opplæringen i alle fag. Elevene i skårer for lavt på nasjonale prøver God kunnskap om leseutvikling, også den 2. og 3. leseopplæringen. Lesing er en ferdighet det arbeides med i alle fag Det arbeides systematisk og tilpasset den enkelte elev. Elevene skårer over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Etterutdanning i den 2. og 3. leseopplæringen Skolens leseplan som inkluderer et systematisk kartleggingssystem, implementeres. Elevene følger sin egen utvikling gjennom systematisk kartlegging. Leser mer. Foreldre Mange foreldre støtter barnas begynneropplæring i lesing. Mange leser for barna sine når de er små. Foreldrene følger og støtter elevenes leseutvikling også etter at de har knekt lesekoden. Lesefremmende tiltak er tema i ulike foreldremøter Skoleledelse Skolen har gode planer og rutiner for begynneropplæringen i lesing og for å fange opp elever som strever med å knekke Systematisk tilrettelegging og oppfølging av lesing gjennom hele skoleløpet. Sørge for at skolen har implementert den kommunale leseplanen. 3

4 Kommuneledelse lesekoden. Skolen har manglende planer og rutiner for den videre leseopplæringen. Leseplan for barnehage og skole 1.-4.trinn er ute på høring Planer for det videre skoleløp i foreligger Politikere(skoleeier) Se sammenhengen mellom ressurstildeling og oppnådde resultater Annet PPT har god kompetanse på området. Tilbud om kompetanseheving og veiledning fra PPT for lærere ute på enhetene Planer for hele skoleløpet utarbeides Avklare skolens rammer. Kurs/veiledning av lærere fra PPT på planleggingsdager og i PU-økter Skriving Mål: Elevene er gode tekstskapere Lærer Elev Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Mange har god Skriving er en Kompetanseheving i skriveutvikling og tekstskaping. kompetanse på ferdighet det arbeides Erfaringsdeling. begynneropplæring i med i alle fag. skriving. Avsatt tid til Usikker på om det er erfaringsdeling mellom behov for lærere på egen skole kompetanseheving og mellom skoler i innenfor ulike samme sjangrer. ungdomsskolekrets. For liten bevissthet om ulike skriftlige framstillingsmåter. Mange elever er flinke til tekstskaping. Elevene er lite Elevene har lært å skrive på hensiktsmessige måter. Elevene har en Eleven får tilpasset opplæring ut fra sine behov. Eleven setter større krav til seg selv. 4

5 Foreldre utholdende i bearbeiding av teksten. For mange elever har ei håndskrift som er vanskelig å lese. Elever har for mange feil i rettskriving. Mange foreldre støtter barnas begynneropplæring i skriving. lett lesbar håndskrift og god kompetanse i rettskriving. Foreldrene støtter elevenes utvikling i skriveferdighet. Muntlig Mål: Elevene har god muntlig framstillingsevne Lærer Elev Foreldre Skoleledelse Regning Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærere er generelt Muntlig framføring kan i Heve lærernes kompetanse i å legge til rette for muntlig flinke til å la elevene sterkere grad benyttes til aktivitet i alle fag komme til orde og ha å forsterke elevenes muntlig presentasjoner læringsutbytte. for hverandre. Noen elever har god kompetanse i muntlig språkbruk. Samvær mellom foreldre og barn er preget av tidsklemma, og det kan bli lite rom for samtale. Lite fokus på muntlige ferdigheter. Elevene har god kompetanse i muntlig språkbruk i ulike læringssituasjoner. Tid for alle til jevnlige samtaler med barna sine. Økt fokus på muntlige ferdigheter. Systematisk trening i muntlig språkbruk fra første trinn. Daglige felles gjøremål med samtaler Sette av tid sammen med lærerne til å reflektere rundt hvordan dette kan gjennomføres i elevgruppa. 5

6 Mål: Elevene har god tallforståelse Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer For få lærere på barnetrinnet har videreutdanning i matematikk. For mye formaltrening De fleste lærere som underviser i matematikk har videreutdanning i faget. Rekruttere og videreutdanne flere lærere i faget. Åpne oppgaver og refleksjon preger undervisningen. Elev Elevene skårer for dårlig på nasjonale prøver i forhold til kommunens målsetting. Elevene skårer over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Systematisk trening i regning som grunnleggende ferdighet. Mer arbeid med åpne oppgavetyper. Utholdenhet i læreprosessen Foreldre Foreldrene viser interesse for regning og tar med elevene i praktiske gjøremål der regning er en naturlig del. Skoleledelse Arbeider med å rekruttere lærere med videreutdanning i matematikk og oppfordrer de ansatte til å ta videreutdanning. Skolene har lærere på alle trinn som er godt kvalifiserte til å undervise i matematikk. Kommuneledelse Alle elever i Røyken kommune har gode ferdigheter i regning. Politikere(skoleeier) Annet Har vedtatt at elevene i Røykenskolen skal skåre over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Røykenskolen skårer over landsgjennomsnittet. Rekruttering og oppmuntring til videreutdanning. Innhente resultater og bruke disse til oppfølging på skolene. Bedre ressurstilgangen til skolene, slik at lærertettheten øker og skolene får større tilgang til nye læremidler. 6

7 Digital kompetanse Mål: Eleven mestrer verktøyet og bruker det på en hensiktsmessig måte. Eleven utviser nettvett og kan innhente informasjon fra nettet. Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer Stor variasjon i kompetanse. Må kunne mestre verktøyet for å utføre eget arbeid, og gi elevene opplæring. Elev Variasjon i ferdigheter. Alle elever bruker digitale verktøy der dette er hensiktsmessig for å få økt læringsutbytte. Foreldre Skoleledelse Variasjon på tilgang til utstyr og i ferdigheter. Skolelederne legger til rette for at personalet får delta i nettvettskurs og andre kurs som kommunen gir tilbud om. Foreldrene har innsikt i nettvett; lov og rett, personvern og skikk og bruk. Foreldrene har kontroll på elevenes bruk av digitale verktøy. Nok teknisk support til å drifte det digitale verktøyet i enhetene. Lærere og elever har gode ferdigheter i bruk av digitale verktøy i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Kompetanseheving gjennom kurs og kollegaveiledning. Systematisk opplæring og bruk av digitale verktøy på alle trinn Bruker pedagogisk programvare i læringsarbeidet. Bruker det digitale verktøyet hensiktsmessig. Foreldrene oppdaterer seg på nettvettregler og de områdene som elever bruker og er opptatt av. Foreldrene følger opp egne barn. Sette av tid til kompetanseheving og kollegaveiledning. Kommuneledelse Være et bindeledd mellom enhetene og IKT-avdelingen. Politikere(skoleeier) Sikre nok teknisk support til å drifte det digitale verktøyet. Annet 7

8 2.2 Læringsstrategier bevissthet om egen læring Mål: Øke læringsutbyttet for den enkelte elev Lærer Elev Foreldre Skoleledelse Kommuneledelse Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Store forskjeller i Lærerne har god Ha dialog med enkeltelever om hva som er gode strategier, bevissthet og kompetanse om ulike for eksempel gjennom elevsamtaler og bruk av Santa og kompetanse i læringsstrategier. Engens bok Lære å lære. lærergruppa. Lærerne formidler denne Sette krav til bruk av læringsstrategier i arbeid med Store forskjeller om kunnskapen til elevene, og oppgaver. og hvordan lærere arbeider med å lære snakker med og øver elever ulike Være rollemodell elever i å bruke læringsstrategier. læringsstrategier. Behov for økt kompetanse i Kompetanseheving i læringsstrategier lærergruppa. Liten bevissthet om hva som er gode læringsstrategier. Varierende kunnskap om læringsstrategier. Skoleledelse har ulikt fokus på læringsstrategier. Høy kompetanse og ønske om at læringsstrategier blir fokusområde i skolene. Eleven har lært ulike læringsstrategier og er bevisst på hva som er gode læringsstrategier for den enkelte for å øke eget læringsutbytte. Foreldrene kjenner til ulike læringsstrategier. Økt fokus på læringsstrategier. Kommuneledelsen som pådriver og tilrettelegger i arbeidet. Bruke ulike læringsstrategier. Godt skole hjem samarbeid og evt. foreldrekurs Legge til rette for kompetanseutvikling for personalet. Kompetansetiltak Politikere(skoleeier) Generelt liten Økt forståelse for 8

9 Annet kunnskap om begrepet læringsstrategier. PPT har høy kompetanse på området. Dette kommer blant annet til uttrykk i sakkyndige vurderinger. begrepet. PPT sprer kompetanse om læringsstrategier ute på skolene 9

10 2.3 Arbeidsmåter Mål: Økt læringsutbytte gjennom variasjon av arbeidsmåter. Eksempler på ulike arbeidsmåter: Utforske og prøve Kreative uttrykksformer Praktisk arbeid Lek Kritisk vurdering, kildekritikk Gruppearbeid Prosjektarbeid Storyline Individuelt arbeid Pararbeid Fellesundervisning Arbeidsplaner Stasjonsundervisning Verkstedpedagogikk Temaundervisning Nivådeling Aldersblanding Intensive kurs Lærer Elev Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærerne har et stort Lærerne har i større Erfaringsdeling i bruk av arbeidsmåter. utvalg av grad tatt i bruk ulike Utarbeide lokale planer som gir føringer for bruk av arbeidsmåter som de arbeidsmåter for å gi arbeidsmåter gjennom hele skoleløpet. i ulik grad tar i bruk i bedre tilpasset Større vekt på utforsking og prøving som arbeidsmåte. undervisningen. opplæring for den enkelte elev. Elevene kjenner best til fellesundervisning, individuelt arbeid, pararbeid, gruppearbeid og Elevene opplever større variasjon i bruk av arbeidsmåter. Blir godt kjent med og har medvirkning til valg av En gradvis innføring av ulike arbeidsmåter gjennom hele skoleløpet. 10

11 arbeidsplaner. ulike arbeidsmåter for å nå sine kompetansemål. Foreldre Foreldrene har kjennskap til og forståelse for at det benyttes ulike arbeidsmåter i undervisningen. Skoleledelse God kjennskap til ulike arbeidsmåter og forståelse for at kompetansemål nås ved å bruke ulike metoder. Skoleledelsen har oversikt over at lærere tar i bruk ulike arbeidsmåter. Informasjon fra ledelse og kontaktlærere. Sette av tid til erfaringsdeling om arbeidsmåter i personalet. Kommuneledelse Tilrettelegge for kompetanseheving i ulike arbeidsmåter. 11

12 2.4 Vurdering Mål: Tett oppfølging av læringsprosessen slik at målene nås. Lærer Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Det er stor forskjell Forskning viser at Kompetanseheving i vurdering. Utarbeide klare på kompetansen hos formativ vurdering er kriterier for måloppnåelse. lærerne i barne- og læringsfremmende. Informere foreldre om betydningen av formativ ungdomsskolen. Større forståelse for at vurdering. Barneskolen har formativ vurdering får mer Gi god underveis og sluttvurdering slik at eleven til formativ vurdering, plass både i barne- og en hver tid vet hva som kreves og hva som skal til for ungdomsskolen har ungdomsskolen. å nå målet. både formativ og Lærerne har økt Skriftlig begrunnelse for sluttvurderingen på summativ vurdering. kompetanse i vurdering. ungdomsskolen. Det arbeides mer med vurdering i ungdomskolen enn i barneskolen. Elev Foreldre Elevene er opptatt av lærerens tilbakemelding på produkt og ikke så opptatt av egen rolle og ansvar i prosessen. Generelt opptatt av den summative vurderingen Elevene deltar i arbeidet med å utarbeide kriterier for god måloppnåelse. Økt forståelse for at den formative vurderingen er viktig for læringsprosessen. Elevmedvirkning i utarbeidelse av kriterier for måloppnåelse. Bevissthet om egen læring. Tema på foreldemøte. Skoleledelse Vurdering står sentralt på nasjonalt nivå. Det er behov for oppdatering og kompetanseheving God kompetanse i vurdering som læringsfremmende aktivitet. Oppdatering og kompetanseheving i vurdering. Legge til rette for prosesser i personalet som gjør at de blir profesjonelle på området. Bruke resultater av vurderinger som skoleutviklingsredskap 12

13 blant skolelederne. Kommuneledelse Oppdatert på forskning om vurdering. Politikere(skoleeier) Vektlegger resultatene på nasjonale prøver og ønsker å offentliggjøre dem. Har en forståelse for at resultatene på nasjonale prøver bare gir et begrenset bilde av den enkelte skole. Ser at det er en sammenheng mellom resultater og ressurstilgang i skolen. Legge til rette for felles kommunal kompetanseheving. Tilpasse ressursene slik at skoleledere og lærere får økt kompetanseheving i vurdering. Dette vil på sikt Føre til økt læringsutbytte hos elevene. 13

14 3. Strategi sosial kompetanse Svært få av oss lærer i isolerte rom. Læring skjer i et sosialt fellesskap. Den sosiale kompetansen blir derfor meget viktig både for læring i skolen, men ikke minst for den livslange læringen. Mål: Øke respekt for lærerne, redusere konsentrasjonsproblematikk og uro, øke motivasjon (Sosiale kompetanseområder er hentet fra Utvikling av sosial kompetanse veileder for skolen, Utdanningsdirektoratet 2007) Hvem Nå-situasjon Ønsket situasjon Aktivitet/Tiltak Lærer Varierende klasseledelse mht kompetanse og utøvelse God klasseledelse (jfr Elaine Munthe) Jevnlig og systematisk kompetanseheving og vedlikehold Manglende systematisk arbeid og kollektivt ansvar for alle skolens elever for å skulle bli gagns menneske o o o Inkluderende Relasjonsbyggende God rollemodell innenfor temaet klasseledelse Arbeid med LP-modellen Utarbeide plan i samarbeid med FAU for skolens systematiske arbeid med elevenes sosial kompetanse Varierende grad av kompetanse innenfor skole-hjem-samarbeidet (informasjon vs deltakelse/medvirkning). Lite reelt samarbeid, mest informasjon Varierende kompetanse på gjennomføring av foreldremøter Oppmerksomme på mobbeproblematikk Bedre kompetanse på skole-hjem-samarbeid o Møteledelse o Medvirkning o Utviklingssamtalen Økt bevissthet og kompetanse på håndtering av mobbing Utarbeide plan for kompetanseheving i sosial kompetanse innefor områdene o Møteledelse o Medvirkning o Utviklingssamtalen Hente inn ekstern/intern kompetanse Skolene undersøker elevenes oppfatning av mobbing i den enkelte klasse Elev De aller fleste elever har god sosial kompetanse, men noen viser uønsket språkbruk (elev-elev, At elever: Er interessert i å lære Er selvhevdende og har selvtillit Det må jobbes systematisk med følgende områder: Interessen for å lære 14

15 elev-lærer) har manglende respekt for andre mennesker har manglende respekt for skolens regler I tillegg Uro i klassesituasjonene Noe hærverk og tyveri Forsøpling Viser empati Har samarbeidsferdigheter Viser selvkontroll Viser ansvarlighet o Kritisk sans o Evnen til å stille spørsmål o utholdende Selvhevdelse/Selvtillit o Må være selvhevdende på en positiv måte o Kunne be om hjelp og informasjon o Kunne presentere seg o Reagere på andres handlinger o Ha egne meninger Empati o Evne til å leve seg inn i andres situasjon o Kunne se situasjoner fra andres side o Vise respekt for andres følelser og synspunkter Samarbeidsferdigheter o Bruke tiden fornuftig mens man venter på tur o Dele med andre o Hjelpe andre o Følge regler og beskjeder o Kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere Selvkontroll o Kunne tilpasse seg fellesskapet o Ta hensyn til andre o o Vente på tur Vise sinne og glede på situasjonstilpassede 15

16 Foreldre Ulik oppfatning av betydningen av egen rolle og atferd i f t skole-hjemsamarbeidet. Noen foresatte uteblir fra samarbeidsarenaene, men de fleste deltar En stadig sterkere individfokusering. En utfordring å skape forståelse for felles normer for oppførsel At foreldre medvirker og bidrar At gjensidige forventninger til skolehjem-samarbeid er avklart At foreldre viser åpenhet og tillit til skolen At foreldre har stor innsikt i ansvar i f t fellesskapet måter Ansvarlighet o Vise respekt for andres og egne eiendeler o Kunne utføre oppgaver o Få medbestemmelse og ta konsekvensen av den o Utarbeide en forventningsavtale for skolehjem-samarbeid som bl.a.. inneholder temaer som: o Positiv omtale av skolen Tar vanskelige ting opp på voksennivå ikke gjennom barna eller andre foresatte Klarer å tenke kollektivt at det ikke bare gjelder mitt barn Ha en forståelse for og følge opp de normene skolen må ha for å fremme et godt læringsmiljø Skoleledelse Varierende grad av systematisk arbeid med sosial kompetanse Ulikt system for konsekvenshierarki og bruk av sanksjoner Et system for arbeid med sosial kompetanse En kollektiv forståelse av inkludering, mangfold, egenart på skolen En inkluderende og proaktiv skolekultur Høy bevissthet om det som virker for å oppnå positive relasjoner Har et system for arbeidet med sosial kompetanse på den enkelte skole Fremme en kollektiv forståelse av inkludering, mangfold, egenart på skolen Utvikle en inkluderende og proaktiv skolekultur Øke bevisstheten om det som virker for å oppnå positive relasjoner Kommuneledelse For liten samordning av resultatene fra Er aktive bidragsytere i f t å Bruke elev- og foreldreundersøkelsen 16

17 elev- og foreldreundersøkelsene tolke elev- og foreldreundersøkelsene for Røykenskolen aktivt Løfte aktuelle saker for Røykenskolen ut fra undersøkelsene opp på rektormøter Støtte opp under og være pådriver i satsingsområder basert på undersøkelsene Skape en profil på felles arbeid Ser helhet og definerer satsingsområder Løfte saker til politisk nivå. Politikere Har lett for å danne seg oppfatninger av Røykenskolen gjennom oppslag i media om skolen i Norge generelt Setter mål for skolen uten å øke de økonomiske rammene Aktivitet rundt kommunens resultater i elev- og foreldreundersøkelsene Bruker elev- og foreldreundersøkelsen aktivt for å finne utviklingsområder Gir økonomiske rammer i f t de målene de setter for skolen 17

18 4. Strategi kulturell og estetisk kompetanse Ingen av målene i kommunens handlingsplan for inneholder denne dimensjonen. Vi vil likevel ta en med fordi den er viktig for barns læring og utvikling. 18

19 4.1 Den kulturelle skolesekken Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak - Tilbudet er innarbeidet i årsplaner og periodeplaner - Det er gjennomført pedagogiske vurderinger i forhold til elevenes arbeid med tilbudet. Lærer - Følger forpliktende plan Legger inn DKS i planer på lik linje med andre fagområder. - Er aktiv i forhold til for- og etterarbeid med DKS-aktiviteter - Er en kulturkontakt på hver skole - Er kulturkontakt på hver skole -Kulturkontakten holder seg oppdatert og gjennomfører sin oppgave slik den er definert. Elev Foreldre Skoleledelse -Får kulturelle tilbud gjennom DKS - Forskjeller på hva foreldre får informasjon om i forhold til DKS -Ulik involvering i forhold til DKS - Har kulturelle tilbud gjennom DKS - Er aktivt deltagende i arrangementene og oppleggene - Kulturverter - Foreldrene vet om og gis mulighet til å samtale med egne barn om opplevelsen. -Skoleledelsen er bevisst på, og legger til rette for, gjennomføring. Kommuneledelse Kjenner innholdet i DKS Kommuneledelsen holder seg oppdatert på tilbudet Politikere(skoleeier) Kulturskole Har vedtatt plan for DKS. Uvisst hvor mye mer de vet om tilbudet Kulturskolen utarbeider planen og står for gjennomføring Politikerne har god informasjon om tilbudet slik at de kan fatte gode beslutninger Kulturskolen viderefører og utvikler DKS - Leser informasjonen - Samtaler med eleven - Holder seg oppdatert i DKS-planene - Jevnlig løfter området fram i personalgruppa - Er entusiastisk - Sender / legger ut informasjon slik at foresatte blir informert - Er oppdatert i DKS-planene - Løfter jevnlig fram området i forhold til rektorgruppe, ledergruppe og politikere - Er oppdatert om tilbudet - Sikrer opprettholdelse av tilbudet gjennom økonomi og handlingsplan - Lager planer i samarbeid med representanter for skolen - Følger opp informasjon og rutiner slik som i dag. 19

20 4.2 Ekskursjoner Mål: Som et ledd i å øke elevenes læringsutbytte er det ønskelig å ha en felles minimumsplan for Røyken skolen i forhold til ekskursjoner. 4.3 Produkt- og kvalitetsbevissthet Lærer Skoleledelsen Elev Foreldre Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak - Uvisst hvor produkt- og - At de har økt bevissthet kvalitetsbevisste de er mht om produkt og kvalitet i fysiske omgivelser læringsmiljøet inne og ute generelt og i læringsarenaene spesielt (f eks klasserommet) utstilling av elevarbeider kvaliteten på læringsmateriell - Stiller for få krav til - Har klare krav til elevene i f t det fysiske standard i eget miljøet læringsmiljø - Ulikt hvor mye den enkelte leder vektlegger produkt- og kvalitet i læringsmiljøet - Tar generelt lite ansvar for felles eiendom / læringsarena - Har ulike normer i f t krav knyttet til fysisk miljø, produkt og kvalitet - Uvisst hvor mye de - At skoleledelsen prioriterer fysiske omgivelser, produkt og kvalitet som viktig del av læringsmiljøet - Kompetanseutvikling - Kontinuerlig pedagogisk og estetisk bevisstgjøring om egen rolle i produkt- og kvalitetsarbeidet - Jobber etter en felles standard utarbeidet av skolen - Jobber kontinuerlig med oppdragelse innen fysisk miljø, produkt- og kvalitetsbevissthet blant elevene - Fokuserer på og prioriterer det fysiske læringsmiljøet gjennom f eks at en felles standard utarbeides stille tydelige krav være god modell legge forholdene til rette - Tar kollektivt ansvar - Følger skolens krav og regler for et godt fysisk læringsmiljø - Er lojale mot skolens standarder og krav til fysisk miljø, produkt og kvalitet - Er gjort kjent med skolens standarder - Er med på å drøfte foreldrenes rolle i dette arbeidet 20

21 Kommuneledelse vektlegger respekt for fellesskapets eiendeler i oppdragelsen - Har ulik kjennskap til skolenes fysiske forfatning Politikere/skoleeiere - Har ulik kjennskap til skolenes fysiske forfatning - Viser respekt for og oppdrar barna til å ta ansvar for fellesskapets eiendeler -Har oversikt over skolenes fysiske standard og en plan for vedlikehold og rehabilitering av alle skolene -Har oversikt over skolenes fysiske standard og vedtar en standard for fys. kvalitet -Fremmer en sak for poltikere/skoleeier om standard -Lager en plan for vedlikehold og rehabilitering og sørger for oppfølging -Gjøre seg kjent med og dra på befaring til alle skolene -Behandle å vedta fysisk standard for skolene -Vedta plan for vedlikehold og rehabilitering 21