Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Transkript

1 Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/ Planprogram fastsatt av kommunestyret , sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet , sak 117/09 Offentlig ettersyn, høring Planprogram fastsatt av formannskapet , sak 9/10 nnhold nnledning s. 1 Viktige mål og prinsipper videreføring, nye moment s. 2 Tema, arbeidsoppgaver s. 2 Samlet planforslag, beskrivelse med konsekvensutredning s. 5 Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning s. 5 Framdrift s. 6 nnledning Klæbu kommunes overordnede plansystem består av: - Kommuneplanens langsiktige del, med arealdel vedtas hvert 4. år, siste gang Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett vedtas hvert år, siste gang Årsmelding, med årsberetning og årsregnskap godkjennes hvert år, siste gang Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode tar stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Loven forutsetter ellers bl.a. følgende (se ellers Lovdata - Det skal utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Programmet skal gjøre rede for formålet med arbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, alternativer som vil bli vurdert, behovet for utredninger m.m. ( 4-1). - Alle forslag til planer etter loven skal ha en planbeskrivelse. For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal beskrivelsen gi en særskilt vurdering konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn ( 4-2 og 11-13). - Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål ( 4-3). - Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel, og arealdel ( 11-1). - Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon ( 11-2).

2 - Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ( 11-5). Planprogrammet gjelder revisjon av samfunnsdel og arealdel, tidligere benevnt som langsiktig del, og bygger på programmet som ble vedtatt av kommunestyret i Arbeidet som ble gjort dette året (del 1) skal nå videreføres. Det er gjort noen få endringer og tilpasninger av tema og spørsmål det skal arbeides med. Den nye planen vil ha et tidsperspektiv på 12 år, og gjelde for perioden Handlingsdelen vil fortsatt bli rullert hver høst, med basis i samfunnsdelen og arealdelen. Planarbeidet og nødvendige konsekvensutredninger vil i hovedsak basere seg på eksisterende kunnskap. Viktige mål og prinsipper videreføring, nye moment Langsiktige mål i gjeldende plan vil bli videreutviklet, med fokus på: - Klæbu som attraktiv bo- og næringskommune - Tilhørighet og identitet - Utvikling av offentlig tjenesteyting. Arealdelen vil fortsatt basere seg på en balansert holdning til utbygging og vern, og stor vekt på hensyn til bomiljø og utvikling av offentlige tjenester. Følgende mål og prinsipper vil bli utgangspunkt for arbeidet: - Tilpasning til strategiene i den interkommunale arealplan for Trondheimsregionen (KAP) og interkommunal næringsplan - Kommunen ønsker å ta ansvar for regionens utvikling - Sammenheng mellom vekst og utvikling av tjenestetilbudet - Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig utbygging i andre deler av kommunen - Sikring og utvikling av sentrumsareal, og store næringsareal ved Vassfjellet - Utvikling av gode hovedveger og et godt kollektivtilbud - Vern av urørte naturområder og arealene langs Nidelva, og balansert utnytting av utmarksområder ellers - Sikring av jordbruksområder mot utbygging - Sikring av et godt oppvekstmiljø. Tema, arbeidsoppgaver Nedenfor følger en oversikt over tema og arbeidsoppgaver i planarbeidet. Områder og tiltak som utredes, vil ikke nødvendigvis bli tatt med når den nye arealdelen vedtas. For alle tema er tatt med de viktigste spørsmålene og oppgavene i arbeidet. For arealdelen er det for en del temas vedkommende også tatt med hensyn som det er viktig å vurdere (vist

3 med kursiv). Dette har sammenheng med plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredning av nye forslag til utbygging, se ellers senere avsnitt om dette. SAMFUNNSDEL: NR. TEMA AKTUELLE SPØRSMÅL 1. Visjon, langsiktige mål Gjennomgang av visjon og langsiktige mål. Mer spesifikke mål for ulike sektorer/tema vurderes, men fortsatt i kortfattet form. 2. Samfunnssikkerhet Ny overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. Flom- og skredfarlige områder tillegges særlig vekt. AREALDEL: NR. TEMA AKTUELLE SPØRSMÅL OG VKTGE HENSYN 3. Mål og prinsipper Videreutvikling av mål og prinsipper. 4. Boligbygging - Generelt Vekst, fordeling og rekkefølge for utbygging et overordnet boligbyggingsprogram Boligfelt på Tanem Mulighetene innenfor regulerte boligfelt og Langmo gjennomgås, og eventuelt nye felt avgrenses og prioriteres. Følgende nye areal vurderes, jf. vedlegg 1: 1. Kleiva 2. Del av Tanem Øvre m.m. 3. Langmo Areal for forretnings- og servicevirksomhet på Tanem skal vurderes, se også tema nr. 13. Viktige hensyn: Utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomiljø, tekniske anlegg, økonomi Fortetting Gjeldende retningslinjer gjennomgås, og behovet for endringer vurderes Spredt utbygging Muligheter for en forsiktig spredt utbygging i mindre boliggrupper, i tilknytning til gårdsbruk og spredt for øvrig. Viktige hensyn: Utbyggingsmønster, transport, trafikksikkerhet, landbruk, friluftsliv, forurensning, andre natur- og miljøhensyn, kommuneøkonomi. 8. Grøntstruktur og friluftsliv Grøntplan strategier for bevaring og videreutvikling, avgrensning av viktige grøntareal og adkomster/ korridorer. 9. Langsiktige grenser landbruk-utbygging Strategier og varige grenser mellom utbygging og jordbruk, vurderes ved sentrum og Tanem. Kartfesting av kjerneområder for jordbruk. 10. Sentrum Behov for areal til ulike formål, avgrensning av sentrumsareal og eventuell utvidelse, disponering av arealene, utnyttingsgrad, rekkefølge. Viktige hensyn: Næringsutvikling, utvikling av private og offentlige tjenester, barn og unges behov, tett utnytting, grøntstruktur, landbruk, estetikk. 11. Estetikk Gjeldende estetiske retningslinjer gjennomgås, og behovet for endringer vurderes.

4 NR. TEMA 12. Offentlige bygg og anlegg 13. Områder for aktivitet AKTUELLE SPØRSMÅL OG FORUTSETNNGER Areal til kirke, gravlund, skoler, barnehager, omsorgsfunksjoner behov, struktur og lokalisering. Viktige hensyn: Befolkningsutvikling, kommuneøkonomi, arealmessige hensyn (utbyggingsmønster, transport, landbruk m.m.). Areal, bygg og anlegg til lek og aktivitet behov, struktur og lokalisering. Viktige hensyn: Befolkningsutvikling, kommuneøkonomi, arealhensyn (utbyggingsmønster, transport, landbruk m.m.). 14. Større næringsareal Behov, avgrensning, prioritering, rekkefølge for utbygging. Følgende areal vurderes, jf. næringsareal som utredes i KAP: - Utvidelse av Tulluan næringsområde - Tanem Øvre - Nideng - Skjøla - Områder nord for Gjellan/Trøåsen. Viktige hensyn: Egnethet, attraktivitet, økonomi, arealhensyn (transport, landbruk, miljø m.m.). 15. Nideng for øvrig Muligheter for utnytting til ulike formål, behov, prioritering i forhold til andre områder. Viktige hensyn: Egnethet, økonomi, arealhensyn (transport, landbruk, miljø m.m.). 16. Framtidig hovedvegnett Utbedring og utbygging av hovedvegnettet, avklaring av traseer, prioritering, jf. temakart i vedlegg 2. Samordning med Rv 704-prosjektet. Viktige hensyn: Trafikksikkerhet, økonomi, konsekvenser for arealbruk, landbruk, miljø, andre arealhensyn. 17. Vann og avløp Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp hvor kommunalt nett skal bygges ut. 18. Selbusjøen Behov og muligheter for areal for næringsutvikling, opplevelse, fritidsboliger og friluftsliv. Disponering av arealene. Aktuelt område går fram av vedlegg 3. Viktige hensyn: Næring og landbruk, friluftsliv, forurensning, eksisterende bebyggelse, kommuneøkonomi og utbyggingsmønster. 19. Fritidsboliger/hytter, kolonihager Mulige områder for utvikling av fritidsboliger/hytter og kolonihager. Konkrete arealer for mindre felt eller spredt utbygging vurderes. Viktige hensyn: Næring og landbruk, friluftsliv, natur- og miljøhensyn, kommuneøkonomi og utbyggingsmønster. 20. Motorsport Behov for, og mulig plassering og avgrensning av et lokalt anlegg. Viktige hensyn: Bomiljø, støy, friluftsliv, andre miljøhensyn, muligheter for utvidelse til et regionalt anlegg. Gjeldende kommuneplan, vedtatte reguleringsplaner og de alternative areal og muligheter som er nevnt ovenfor, dekker behovet for boligareal langt utover planperioden. Det samme gjelder større næringsareal.

5 Samlet planforslag, beskrivelse med konsekvensutredning Med bakgrunn i arbeidet med temaene ovenfor skal det utarbeides et samlet forslag til kommuneplan. Planmaterialet vil bestå av følgende: - Samfunnsdel med visjon og langsiktige mål - Arealdel med plankart, bestemmelser og retningslinjer - Beskrivelse med nødvendig konsekvensutredning. Kravet om konsekvensutredning gjelder utbygging som ikke inngår i vedtatte planer (kommuneplan eller reguleringsplaner). Utredningen vil omfatte følgende: - Planforslagets samlede konsekvenser for miljø og samfunn - Mer konkrete utredninger av konsekvensene av de enkelte nye forslag til bebyggelse og anlegg, herunder samferdselsanlegg. Det siste gjelder tema nr. 5, 7, 10, og 18-20, i den grad arbeidet med disse resulterer i konkrete forslag. De hensyn som er nevnt under temaene skal belyses i utredningen. tillegg skal utredningen belyse risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de aktuelle areal er egnet til formålet, og som følger av planlagt utbygging. Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning Kommuneplanen er et verktøy for styring av kommunen, og dermed et viktig politisk dokument. Det forutsettes et aktivt politisk engasjement i arbeidet med planen. Formannskapet skal lede og samordne planarbeidet. Følgende forutsetninger ligger ellers til grunn for gjennomføringen av planarbeidet: - Samfunnsdel og mål og prinsipper i arealdelen (tema 1-3) utarbeides av formannskapet som grunnlag for prosessen for øvrig. Før behandling i formannskapet drøftes forslaget i kommunestyret. - Kommunestyret deles inn i arbeidsgrupper som får som oppgave å utrede de øvrige tema og spørsmål, og legge fram konkrete forslag. Arbeidet fordeles på 3 grupper: 1. Boliger, sentrum (tema 4-11) 2. Offentlige bygg og anlegg, andre fellesanlegg (tema 12, 13, 17) 3. Næring, miljø, samferdsel (tema 14-16, 18-20) - Formannskapet spesifiserer mandat, arbeidsform og tidsrammer for gruppene, samtidig som sammensetning vedtas etter samråd med partigruppene. - Administrasjonen bistår med sekretærarbeid, opplysninger, konsekvensvurderinger, kartarbeid m.m. - Formannskapet og arbeidsgruppene oppretter samarbeid/samhandling med Fylkesmannen, fylkeskommunen og andre offentlige instanser, samt lokale organisasjoner og innbyggere. Formannskapet og gruppene vurderer selv hvem det er naturlig å kontakte. - hovedsak benyttes møter og kommunens hjemmeside på nternett til å informere, og innhente innspill fra berørte. - Møte med berørte statlige og fylkeskommunale etater gjennomføres før det samlede planforslaget behandles og legges ut til offentlig ettersyn. - Det avholdes åpne møter når planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn.

6 Framdrift Følgende framdriftsplan legges til grunn for gjennomføringen av planarbeidet: - Samfunnsdel og mål og prinsipper i arealdelen des feb Arbeid med tema i arbeidsgruppene mars mai Arbeid med samlet forslag juni sep Offentlig ettersyn, høring okt nov Sluttbehandling des jan. 2011

7 Tanm L ,. -- i 7 \ i )/ s \ s. eg q 1/,. : :, NT1NG / SKJLA \, 1 MD Kleiva 1 4 i 7 7 T sf 016 i, lin \,, i R Tanem øvre.d 7ppi,ir g. Langmo

8 Ebisteiende gang- og sykkelveger : -- egg b22500 s _l s Sandmoen. Al 0 skiett Lysklett li ugen - i :L- ( i / S1(aftmyre åsen Tanem Taj - onsa Syrsjen Gullsi erget trøin To bergij na /, åsen Hige4se 1 / 3, i :sområd; Tul MSS. Toluan fl æ.u TEGNF RKLARNG Ha0satdamrpon ubergét LNNSPLL TL FRAMTDG HOVEDVEGNET Torberge HOaej 7500 Stèinslætt åsen Ft$tljøimrny,a Pungtjn Sva åsen,: i9lnym 4- - _q - Ståggåa. v Klæbu kommune Eksisterende veger Framtidige lsovcdveger Framtidige hovedveger - tlsiinel Framtidige gang- og syldcelveger Plendat. er digitaltscrt fra manuskart i M: 1: Knrtgrunateg i M: 1: Ekvidlit... m Kartinålestokk 1:25000 Temakart lnnspill til framtidig hovedvegnett Kommuneplan 2007

9 fr TjE / * - -._. z. e 0.,. v çtr! d4!i 1111 LhJf U w frF OO9LSA z0