Utredning med Scid 2
|
|
- Karen Berge
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utredning med Scid 2
2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer i kollektivistiske kulturer, som Japan og India - som frembyr mer avhnegige trekk? Kvinnelidelse? Oppmuntret til lydighet og passivitet? Lever alene eller er skilt, mer enn en skulle forvente NB Ikke bare avhengig struktur og relasjonell dynamikk, men kontekst (lav utdannelse)
3 Avhengighet av andre mennesker er den del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhnegighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen nødvendig for å sikre overlevelse, og patologiske former for avhnegighet er et utrykk for utrygg tilknytning Se for adaptasjon sunn avhengighet, fungerer bra/dårlig? Moden avhengighet: relasjonssøkende, også for støtte/gjensidig, åpenhet, sensitiv til andres behov, sitiasjonsspesifikk avhnegig atferd Maladaptiv avhengighet: Omfattende (ikke situasjonsspesifikk), rigiditet/lite fleksibel, manglende gjensidighet
4 Het tidligere infantil eller innadekvat. Litt agorafobisk forlate hjemmet Se etter intensiteten i behovene
5 Skiftende definisjoner i DSM systemet DSM 1: Passiv-Avhengighet er en undergruppe av P- A PF, karakterisert ved hjelpesløshet, ubesluttsomhet og klengete atferd DSM 2: P-A personlighet ble rubrisert under andre PF, uten nærmere beskrivelse DSM 3: Definert ved 3 kriterier: Passivitet og manglende uavhengighet, underordning av egne behov og mangel på selvtillit DSM 3 R: Utvidet til 9 kriterier, mangel på selvtillit ble fjernet og erstattet med sensitivtet for kritikk
6 Og inn med kriterier for utrygg tilknytning, som frykt for avisning og separasjon og vanskeligheter med å være alene DSM 4: Få endringer, utover at kriteriet sensitivitet for kritikk ble tatt ut igjen, fordi det ble funnet å kjennetegne mange typer av PF DSM 5: Ute. Bedre med dimensjonal modell, enn terskel? Eller Pers-trekk: 1. Separasjonsangst, 2. Underkastelse, 3. Engstelse
7 Nokså likt: Begge deler manglende beslutningsevne og evne til å ta ansvar for viktige aspekter ved eget liv uten betydelig støtte fra andre, samt ettergivenhet og tendens til å strekke seg langt for å oppnå omsorg, samt initiativløshet og følelsen av hjelpesløshet og inkompetanse. Forskjell: ICD 10 legger noe mer vekt på passivitet og manglende livskraft, og inkl. de 4 undergruppene passiv, astenisk, inadekvat og selvutslettende PF. I DSM 4 er selvutslettende PF, havnet under PF NOS
8 Essens: Avhengig PF inneholder to dimensjoner (Gude, m.fl., 2006) 1. Dysfunksjonell tilknytning behov for kjærlighet, fysisk og følelsesmessig nærhet til en tilknytningsperson, og protest mot og frykt for atskillelse fra denne 2. Selvopplevd inkompetanse lav selvfølelse som skaper avhengighet behov for råd, bekreftelse, støtte, samt underkastelse
9 Definisjon: Vedvarende og overdrevent behov for å bli tatt vare på, og som fører til underdanig klengete atferd, og frykt for atskillelse Minst 5 kriterier av 8
10 1. Har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser, så sant vedkommende ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra andre. Selvbilde som avhengig, hjelpeløs, trengende, sårbar, impotent, svak, inneffektiv, underkastende Fører til Lost in life vansker med å ta dagligdagse avgjørelser (klær, regninger, handle). Konsekvens: Uselvstendighet og Hjelpsøkende atferd. Eks. Passiv avhengighet: Ber om råd, bekreftelse forsikringer, trygghet, hjelp og støtte.
11 2. Trenger andre til å ta ansvaret for de fleste vesentlige områder av livet. NB. Ikke inkl. kun det å få råd fra andre eller en subkulturell forventet atferd Vansker med å klare seg på egenhånd (eks reise) Gjort seg vel avhengige av andre. Økonomi, bosted, transport, barneoppdragelse etc Andre er ansvarlige (for min ensomhet). Få venner
12 3. Vansker med å gi uttrykk for uenighet med andre av frykt for å miste støtte eller aksept. NB. Omfatter ikke relaistisk frykt for negative reaksjoner Sensitivitet er knyttet til prestasjon, frykt for kritikk og avvisning Gir seg, selv om de vet de har rett. Og ikke minst å ta egne valg (beslutninger).
13 4. Har vansker med å sette i gang med prosjekter eller gjøre ting på egen hånd. NB: Skal handle om manglende selvtillit når det gjelder egne vurderinger eller dyktighet, heller enn mangel på motivasjon eller energi Vansker med å kommer i gang på egenhånd (initiativløshet) Jeg får det aldri til
14 5. Går ekstremt langt for å oppnå hjelp og støtte fra andre, enda så langt som til frivillig å gjøre ting som er ubehagelig. NB: Gjelder det å bli likt, ikke andre intensjoner, som f eks. å få en bedre jobb). Konsekvens: Relasjonell underkastelse Fører til overdreven medgjørlighet, pleasing, klenging, passivitet, ettergivelse. Tilbyr seg frivillig å gjøre upopulære ting (spise mat/se filmer de ikke liker). Holdning: Det er ikke så farlig med meg. Så lenge du er fornøyd, er jeg fornøyd.
15 6. Føler seg uvel og hjelpesløs alene pga en overdreven frykt for ikke å være i stand til å ta vare på seg selv Mistrives alene, - hvordan det skal gå med meg. Affekt: Glad når jeg har sikker tilknytning, frykt når jeg er alene
16 7. Søker med stor iver etter et nytt forhold for å få omsorg og støtte når et nært forhold tar slutt Vedvarende og overdrevet behov for å bli tatt vare på. Bilde av andre: Andre er effektive og mektige, og jeg trenger deres omsorg Trygghetssøkende - søker tilfredsstillelse i relasjoner. Fornøyd med livet når de får næring fra støttende relasjoner, og hvor de kan være underkastende. Finner nye.
17 8. Er urealistisk opptatt av frykten for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv Tematisk opptatthet: å hente næring fra støttende relasjoner og holde på/miste relasjoner Redd for å bli igjen alene, da det er ingen til å ta vare på/dra omsorg for vedkommende. Hensikten med all atferd er å oppnå at den andre blir, dvs. unngå atskillelse og å bli forlatt Mange (urealistiske) bekymringer og tro på (magiske) redninger
18 Forsvar: Regresjon og unngåelse Forlegging oppmerksomheten dreies vekk fra pasienten og mot andre nære. Reaksjonsformasjon sinne mot dominerende andre, kan maskeres som bekymring og underkastelse. Idealisering jo mer avhengig en føler seg, jo større er fristelsen til å idealisere.
19 Søker (stadig) oppmerksomhet (for sine plager), forståelse, omsorg og sosial kontakt (ikke like interessert i endring ). Jeg har fått et symptom! Symptomene kommer når det skjærer seg i primære relasjoner.
20 Unnvikende er ofte avhengige, men avhengige har ikke vansker med å bonde med andre, noe unnvikende har. Avhengige driver altså ikke med sosial tilbaketrekning, noe unnvikende gjør. Begge deler lav selvfølelse og sensitivitet for kritikk, men de reagerer forskjellig. De avhengige reagerer med ettergivenhet, de unnvikende trekker seg/unngår relasjoner av frykt for avvisning Når unnvikende er alene føler de seg frie, når de avhengige er alene føler de at de ikke mestrer livet
21 Unnvikende føler seg sosialt mislykket og uattraktive og bekymrer seg for å bli ydmyket og avist, mens avhengige er bekymret for at de ikke får nok omsorg. Unnvikende handler om overdrevent sjenerthet, avhengig handler om overdrevne avhengighetsbehov.
22 Både avhengig og ustabile deler tilknytningsproblemene - eks separasjonsangsten, mens de ustabile reagerer med tomhet, raseri, selvskading, manipulatorisk atferd, vil den avhengige reagere med underkastelse, klamrende atferd og snarlig erstatning av omsorgsfigur Begge deler vanskene med å være alene. De ustabile sliter pga indre tomhet og tap av identitet, mens de avhengige sliter pga forestillingen om hjelpeløshet/inkompetanse (og at ingen er der til å hjelpe dem og gi dem omsorg/støtte).
23 En undergruppe: The help rejecting complainer hører til her den trygge erfaringen ved å mislykkes (samtidig som de kritiserer andre for ikke å stille opp). Denne holdningen må utforskes sinne, skuffelse og skam ligger ofte under
24 En annen undergruppe: Mot-avhengige; avhengig PF maskert som pseudo uavhengighet. Selvfølelsen hviler på benektning av behov for omsorg. Kan droppe ut, når dette vises. Definerer seg som en andre er avhengig av, og henter stolthet av å kunne ta vare på seg selv Ser på egen og andres emosjonelle behov og sårbarhet med hat i blikket Har ofte en skap-avhengighet rus, partner, mentor, ideologi, sykdom.
25 Overbeskyttende foreldre skaper forestillingen om at en ikke kan overleve uten mektige og beskyttende foreldre/andre. Autoritære foreldre lærer barnet å se utover for guiding og dirigering, og å underkaste seg andres ønsker Mye (kronisk) syk som barn Separasjonsangstlidelse som barn Essens: Ikke fått den selvtilliten på at de kan klare seg alene (stimulert autonomi).
26 Psykodynamisk: Problematisk avhengighet skyldes: A) en ubevisst konflikt mellom to ønsker (ønsket om omsorg vs. et ønsket om å konkurrere) B) en impuls - forsvar konflikt (ønske om omsorg vs. forventning til voksen atferd) C) En konflikt mellom behovet for nærhet vs. protest mot/frykt for atskillelse fra denne. Kognitiv teori: Personen har en automatisk tanke om mangel på kompetanse og selv-devaluering. Skjema: Jeg er sårbar, svak og hjelpeløs. Resultat: attribusjon som skaper økt hjelpeløshet og avhengig atferd, som igjen forsterker selvbilde
27 Sosial læringsteori: Passiv/avhengig atferd er belønnet, har blitt belønnet og blir sett av personen som sannsynlig for at vil bli belønnet Vikarierende læring: sett andre bli belønnet for passivitet.
Utredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerDen vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til
Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerNarsissismens psykologi
Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerBedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)
Bedriftspsykologisk Rådgivnings R Tjeneste (BRT) Dr. Gunnar Cramer Psykiater Bygdøy y alle 21 0262 Oslo www.psykoterapi.org Teambygging Ledergrupper Bedriftens miljø Coaching Konfliktløsning Kontaktetablering
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
DetaljerÅ BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE
Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
Detaljer«En mann som har venner, må selv være vennlig.» Ordsp 18,24. «Åndens frukt er saktmodighet Gal 5,23
«En mann som har venner, må selv være vennlig.» Ordsp 18,24 «Åndens frukt er saktmodighet Gal 5,23 Saktmodighet = Styrke under kontroll Ble brukt for å beskrive en vill hest som var temmet. Den temmede
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerDet skambelagte skjules
SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerVi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen
Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
DetaljerHva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.
AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerManual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju
Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse
Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse Ved Kari Skullerud Ugland Lillehammer 20.09.2016 SELVFØLELSE Vi kan ikke gi andre en selvfølelse, men vi kan bidra til dens utvikling, DET
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerMindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle
Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning
Detaljer1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk:
Tider på døgnet som kan føre til rusbruk: Lett Rett etter at jeg våkner Rett etter frokost Formiddag 4 Middag 5 Etter skole/arbeid 6 Kveld 7 Natt Situasjoner som kan føre til rusbruk: Lett Alene Sammen
Detaljer«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv
«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Frivillighetskonferansen» Gardermoen den 30 oktober 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 «Foreldre skal ikke lære barn å
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerNorges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen
Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerManipulasjonens forførende makt. Undervisning av Gerard Oord i Spiren søndag 16. desember 2012.
Manipulasjonens forførende makt Undervisning av Gerard Oord i Spiren søndag 16. desember 2012. Hva er manipulasjon? Manipulator er fra latin, manipulus, som betyr håndfull. I samfunnsvitenskapene brukes
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerDe sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar
Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerNÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14
NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerSORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust
SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås
DetaljerMotiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen
Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon
DetaljerDen Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus
Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,
DetaljerMedfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte
Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerTrenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen
Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010
DetaljerGUD I TERAPIROMMET. Shahram Shaygani
GUD I TERAPIROMMET Shahram Shaygani IRAN TEHERAN SEKULARISMENS SEIER? God is dad! Nietzc he Hitchens Dawkin s THE FOUR HORSEMEN OF NEW ATHEISM THE «REAL» FOUR HORSEMEN OF NEW ATHEISM SEKULARISMENS SEIER
DetaljerEr det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
Detaljer