Mattilsynet orienterer. Gardermoen, 23. oktober 2014 Øygunn Østhagen Mattilsynet, hovedkontoret, tilsynsavdelingen

Transkript

1 Mattilsynet rienterer Gardermen, 23. ktber 2014 Øygunn Østhagen Mattilsynet, hvedkntret, tilsynsavdelingen

2 Oversikt 1. Parallellprduksjn rammer framver Debis rienterer m praksis 2. Status fr øklgiregelverket 3. Endringer i EUs øklgiregelverk 4. Utdrag fra VKM-rapprtene 5. Debi rienterer m beitekrav 6. Heksekst - Mattilsynets frvaltningspraksis

3 Punkt 1 PARALLELLPRODUKSJON - RAMMER FRAMOVER

4 Tilbakeblikk hva dreier saken seg m? Regelverket stiller krav m at srter lett skal kunne skilles fra hverandre dersm de dyrkes knvensjnell g øklgisk på samme virksmhet, dvs i parallellprduksjn Mattilsynet ønsker innstramming av praksis: Ulike srter av samme art vil ikke lenger aksepteres hvis de ikke lett kan skilles fra hverandre. Siden frslaget kunne medføre stre knsekvenser g gså invlverte tilskuddsrdningene, ble LMD invlvert i saken.

5 Grønnsaksprdusenter kan søke m dispensasjn Dispensasjn kan gis til grønnsaksprdusenter i inntil 5 år. Dette gjelder både nye prdusenter g de sm allerede driver parallellprduksjn i dag. Søknadsfristen var 1. ktber. Prdusenter av andre typer vekster enn grønnsaker kan ikke innvilges dispensasjn.

6 Hva har skjedd siden frrige kntaktmøte? 1 Utredning m parallellprduksjn fra NLR Bestilt g finansiert av Regelverksutvalget fr øklgisk prduksjn (RVU) i 2013 (levert i januar 2014) «Mulige knsekvenser g frslag til løsninger ved strengere praktisering av regelverket fr parallellprduksjn ved øklgisk landbruk» Rapprten er brukt sm en del av beslutningsgrunnlaget fr Mattilsynet i frhld til hvrdan den nye praksisen skal gjennmføres.

7 Hvedknklusjner i utredningen - En strengere praksis vil først g fremst ramme grønnsaksprdusenter med stre spesialiserte prduksjner. - Frukt- g bærprduksjnen vil i mindre grad bli rammet. Her vil det i flere tilfeller være mulig å finne srter sm er lette å skille. - Krnprdusenter vil i de fleste tilfeller ha muligheter fr å velge ulike srter krn til øklgiske g knvensjnell prduksjn. - Grvfôravlinger kan skilles dersm man velger ulike frøblandinger eller å legge en indikatrart i en av prduksjnene. - Ptet: mulig å finne praktiske løsninger

8 Hva har skjedd siden frrige kntaktmøte? 2 Mattilsynet har - Vurdert NLRs rapprt - Lagt ut nettmelding m innskjerpet praksis, se - dbruk/mattilsynet_strammer_inn_paa_praktiseringen_av_ klgiregelverket_fr_parallellprduksjn Laget frslag til ny tekst i veilederen - Mulig å gi innspill på teksten i veilederen. Frist 20. nvember

9 Ny tekst i veileder Vekster sm høstes innen tre år (eks krn g eng) Frslag til tekst i nrsk veileder til regelverket: «Kravet m at srtene lett skal kunne skilles fra hverandre gjelder først g fremst det innhøstede prduktet. Årsaken til dette er at det er ved lagring g transprt at risiken fr frveksling mellm knvensjnelle g øklgiske prdukter er størst. Det er virksmhetens ansvar å dkumentere at srtene er lette å skille fra hverandre etter innhøsting.»

10 Eksempler (frslag til tekst i veilederen) Prduksjn av vårhvete g høsthvete vil ikke kunne aksepteres frdi det ferdige prduktet ikke er lett å skille. Det samme gjelder bygg av ulike srter til mdning g brukt i gjenlegg. Grønnsaker av ulike srter med ulik frm g farge etter innhøsting kan være eksempel på hva sm lett kan skilles fra hverandre. Når det gjelder engvekster til høsting, må det gså brukes srter sm er lette å skille. Dette kan i praksis bety innblanding av en annen art sm ikke går ut ver tid.

11 Flerårige vekster (vekstperide 3 år) Fr flerårige vekster (frukt g ribes-vekster) kmmer det en regelverksendring ved implementering av nytt øklgiregelverk. (!) Innfører krav til å kunne skille srter gså her. Nytt regelverk: Ved parallellprduksjn flerårige vekster skal det være ulike srter, men det er tillatt med srter sm ikke lett kan skilles fra hverandre. Frutsatt blant annet en gdkjent plan fr mlegging av arealet innen 5 år, samt adskilthet mellm prduksjnene (jf 889/2008 art. 40)

12 Frslag til tekst i veileder (flerårige vekster) Det er unntak fr bruk av «lett atskillbare» srter ved dyrking av flerårige vekster med en prduksjnsperide på minst 3 år. Her er det tillatt med parallellprduksjn av srter sm ikke er lette å skille, dersm det gdkjennes en 5-årig mleggingsplan. Hele arealet skal ha begynt mleggingen i løpet av 5 år. Det er ikke krav til 5- årig mleggingsplan dersm det dyrkes srter sm er lett å skille fra hverandre.

13 Hva har skjedd siden frrige kntaktmøte? 3 Høring av frskrift m prduksjnstilskudd - Frslag m å ppheve bestemmelsen m felles eierskapsbegrensning. - Både Mattilsynet g Debi har nylig sendt inn høringsinnspill sm støtter frslaget.

14 Oppsummering når det gjelder praksis framver Ettårige vekster: Ny praksis fra 1. januar Mulig å søke m dispensasjn fr grønnsaksprdusenter i inntil 5 år. Søknadsfrist var 1. ktber. Flerårige vekster: Nytt krav m ulike srter kmmer med nytt regelverk. Dersm srtene ikke lett kan skilles må mlegging skje i løpet av 5 år.

15 Debi rienterer m praksis

16 Punkt 2 STATUS FOR ØKOLOGIREGELVERKET

17 Status fr implementering av nytt øklgiregelverk Pågående prsess i EU fr implementering i EØSavtalen. MT har hjemmel i øklgifrskriften til å gi dispensasjn hvis de ikke strider med internasjnale frpliktelser. Utkast til nye veileder øklgisk landbruk lagt ut på høring fr innspill innen 20. nvember, se _mat/hring_ny_regelverksveileder_fr_klgisk_landbruksprd uksjn.16430

18 Punkt 3 ENDRINGER I EUS ØKOLOGIREGELVERK

19 Kmmende endringer i øklgi regelverket Revisjn av liste ver tillatte gjødselvarer (vedlegg I i f. 889/2008) Åpner fr nye biprdukter: Animalske biprdukter til bigassprduksjn («akvatiske prdukter g biprdukter», slakteriavfall (inkl. ville dyr) g egg g eggprdukter) Kategri 3 materiale Ikke fra «industrilandbruk» Hydrlysert prtein (løselig nitrgen fra slakteriavfall) Aktuelt fr veksthus g grønnsaksprduksjn Kitin (plysakkarid fra skjell) Saprpel g lenarditt (rganiske sediment)

20 Kmmende endringer i øklgi regelverket Revisjn av liste ver tillatte plantevernmiddel (vedlegg II i f. 889/2008): Nye prdukter (3 stk) tillates (ingen tillatt etter nasjnalt regelverk i Nrge) Lamarin, kalin/aluminiumsilikat g sauefett Ttal ppdatering i henhld til generelt regelverk Flere prdukter tas ut (7 stykker) Tilbakemelding tyder på at ingen har vært i bruk i Nrge. Vurdert i ekspertgruppen fr øklgisk prduksjn (EGTOP) Nye prdukter må gdkjennes i Nrge etter det nasjnale plantevernmiddelregelverket før det kan tas i bruk.

21 Kmmende endringer i øklgi regelverket Overgang t..m 2014 fr bruk av inntil 5 % knvensjnelle prteinråvarer hvis mangel på tilgang til øklgisk vare Overgang t..m 2014 fr bruk av knvensjnelle livkyllinger Den 31. juli ble det vedtatt ytterligere vergang med tre år t..m 2017 (jf. f. 836/2014) Fôrindustrien må søke m dispensasjn fr å ta i bruk denne muligheten, i påvente av at det blir gjeldende i Nrge

22 Endring i kntrllrdningen fr øklgisk prduksjn Økt krav til vervåking g kntrll Nytt minimumskrav m 5 % stikkprøvetaking av øklgiske prdukter Nytt krav til at Debi gjennmfører minimum 10 % tilleggskntrller g uanmeldte inspeksjner Krav m at Mattilsynet gjennmfører årlig tilsyn med Debi Økt krav til infrmasjnsutveksling mellm invlverte parter m øklgisk status fr virksmheter g avvik fr øklgiske prdukter Krav til å pprette avvikskatalg, g definere tiltak ved ulike avvik

23 Øklgisk veksthus g fjørfe Pågått diskusjner m nytt felles regelverk fr øklgisk veksthus prduksjn Stppet i smmer g utsatt Vanskeligste diskusjn er m dyrking i avgrenset medium skal tillates Diskusjn m revidering av regler fr øklgisk fjørfe (inkl. livkylling) er utsatt til 2015

24 Prsess revidering av øklgiregelverket i EU Utkast nytt regelverk publisert i mars 2014, g er til diskusjn Skal gjelde fra 2017/2018 i EU Reduserer unntakene g fleksibiliteten i regelverket Diskuterer kravet til årlig fysisk inspeksjn av alle virksmheter Vurderer åpning fr gruppesertifisering Debi har utarbeidet rapprt ver knsekvenser av mulige endringer i øklgiregelverket

25 Prsess revidering av øklgiregelverket i EU (frts) Områder sm er gjenstand fr diskusjn er bla. følgende: Bruk av knvensjnelle såvarer, knvensjnelle livdyr Parallellprduksjn Økt krav til egenprdusert fôr Avhrning av dyr Innefôring av kser siste 3 mnd før slakting til diskusjn Innføring av 0,01 mg/kg grense fr innhld av plantevernmiddelrester i øklgiske prdukter

26 Punkt 4 UTDRAG FRA VKM- RAPPORTENE

27 Kunnskapsppsummering øklgisk prduksjn g øklgisk prdusert mat Bestilt av Mattilsynet, publisert 30. april i år Målsetning: Fr første gjøre en samlet vurdering av øklgisk prduksjn g mat i Nrge. Gir Mattilsynet ny versikt ver mrådet, g et bedre grunnlag fr å infrmere g utvikle regelverket fr øklgisk mat g øklgisk prduksjn Påvise hva vi trenger mer kunnskap m «påpeke kunnskapshull» Samlet frskning g kunnskap nasjnalt g internasjnalt fr mrådene planteprduksjn g plantehelse, humanhelse, dyrehelse, dyrevelferd g fôr. Effekt på bærekraft g miljø er ikke vurdert.

28

29

30

31 Planteprduksjn g plantehelse - resultater Nen frskjeller i næringsinnhld Lavere prteininnhld i øklgisk hvete Høyere innhld TS g stivelse, g lavere innhld av nitrat i øk. ptet Høyere innhld at TS, askrbinsyre, antiksidanter i øk. epler Høyere innhld av antiksidanter, enkelte mineraler g sensrisk kvalitet i øk. bær Øk. grønnsaker høyere næringsinnhld enkelte studier, andre ikke frskjell Mer utfrdringer enkelte plantesykdmmer (skurv eple, tørråte ptet) g ugras. Krn små frskjeller. Ikke knkludert med frskjeller i pptak av rganiske miljøgifter eller tungmetaller. Mindre innhld av enkelte muggsppgifter i øk. krn (T2, HT2). DON halvparten ingen frskjell, andre hvedandelen lavere. Nen frsøk viser mer patulin i øklgisk eplejuice Psitiv innvirkning på artsrikdm, pllinerende insekter g naturlige fiender av skadegjørere

32 Viktige fkusmråder Vektlegge viktigheten av rådgiving rundt gd prduksjnspraksis innenfr rammene fr å sikre gd plantehelse. Vekstskifte spesielt uthevet g påpekt sm psitivt. Frebyggende tiltak g resistente srter sentralt i øklgisk prduksjn. Vurdere ppfølging av øklgisk eple- g eplepressing? Nen frsøk viser mer patulin i øklgisk eplejuice høsteteknikk, lagringsfrhld g fremstillingsmetder påvirker

33 Humanhelse hygiene g smittestffer Ikke frskjell i risik fr innhld av sykdmsframkallende bakterier Lav frekmst av sykdmsframkallende bakterier i dyr (tamme g ville) i Nrge. Klimaet ikke gunstig fr vekst g verlevelse av patgener i miljøet. Liten frskjell i antibitikaresistens i dyr g mat i Nrge. Litteraturen viser lavere antibitikaresistens i øklgiske prdukter fra land med generelt høyere antibitikabruk. Imprtert mat har høyere risik fr smitte sammenlignet med nrsk mat. Innhld av sykdmsframkallende bakterier g utbredelsen av antibitikaresistens høyere i de fleste land, både i g utenfr EU.

34 Viktige fkusmråder Riktig prduksjnspraksis viktig fr å sikre trygg mat. Vist til håndtering av husdyrgjødsel g håndtering av utearealet ved utendørs drift. Kmpstering reduserer smittefaren, i tillegg til riktig bruk.

35 Dyrevelferd dyrehelse g fôr Generelt færre sykdmsbehandlinger. Spesielt mastitt hs strfe. Bruk av mindre kraftfôr g mer gras, g lavere prduksjnsintensitet en mulig årsak. Fr strfe gir økt tilgang til uteareal g beite, gruppeppfôring kalv, g økt areal bedre dyrevelferd i øklgisk prduksjn. Påpekt frdeler/ulemper ved diekravet fr kalv. Oppfølging hygiene g sikre at kalven får nk råmelk. Mindre frskjell fr sau g geit. Opptil dbbelt areal fr sau g geit gir mer synkrnisert atferd, mer hviletid g mindre stress. Fr gris gir spesielt tilgang til uteareal g grvfôr bedre dyrevelferd g dyrehelse. Størst mereffekt på dyrevelferd g helse fr øklgisk fjørfe. Effekt av økt areal, bruk av saktevksende raser, bruk av grvfôr g tilgang på naturlig lys.

36 Viktige fkusmråder Bruk av grvfôr Påpekt viktigheten av gd hygiene g kntrll med utearealet Hviletid/beiteskifte/tilstand Parasitter, sykdm g rvdyrangrep Bruk av mineraltilskudd til dyr sm får lite kraftfôr Bruk av egen husdyrgjødsel øker fsfrtilgangen g kan være risik i frhld til melkefeber Tilgang til uteareal gså vinterstid øker dyrevelferden hs sau, geit Sikre at kalven får nk råmelk, g hygiene viktig fr kalvehelsen Påpekt at dbbel tilbakehldelsestid kan være negativ fr dyrehelse Debi har tatt i bruk dyrevelferdssjekkliste i kntrllen av alle øklgiske prdusenter i år fr dkumentasjn g ppfølging av dyrevelferden.

37 Humanhelse næringsstffer g fremmedstffer Ikke tilstrekkelig vitenskapelig litteratur fr å knkludere helseeffekt Indikasjner på psitiv effekt på immunfrsvaret Indikasjner på psitiv effekt på atpisk eksem hs barn Vist til høyere innhld av mega-3 fettsyrer g CLA fettsyrer i øklgiske meieriprdukter. Studier vist at dette verføres fra mr til barn, g ppsummert mulig psitiv effekt på atpisk eksem hs barn. Relevans fr Nrge usikker. Ingen negativ helseeffekt av øklgisk mat Mangler kunnskap m helseeffekt av ne høyere innhld næringsstffer g biaktive frbindelser Lavere innhld av pesticidrester urin hs barn, men ppsummert ikke dkumenterte helseeffekter Mulig lavere myktksin øklgisk krn vil ha mulige psitive helseeffekter g spesielt hs barn

38 Humanhelse plantevernmiddelrester Oppsummert mengde plantevernmiddelrester Nrge EFSA Nrge: Knvensjnell mat (2012): 1,9 % av prøvene er ver MRL g 53 % av prøvene har plantevernmiddelrester. Øklgisk mat ( ): 0,2 % (1 prøve) ver MRL, g 1,8 % hadde plantevernmiddel rester. Lavt innhld plantevernmiddelrester knvensjnelle prdukter inntaksberegninger viser ingen helserisik Freløpig ingen metder fr beregning av kmbinerte effekter. VKM ppsummerer at nivåer funnet i Nrge ikke er frventet å innebære helserisik.

39 Artikler på Matprtalen Er øklgisk mat tryggere enn knvensjnell mat? ggere_enn_knvensjnell_mat Mulige psitive helseeffekter av øklgisk mat eeffekter_av_klgisk_mat Mer plass g bruk av uteareal i øklgisk prduksjn av_uteareal_i_klgisk_husdyrprduksjn

40 Punkt 6 HEKSEKOST MATTILSYNETS FORVALTNINGSPRAKSIS

41 Regelverk Lv m matprduksjn g mattrygghet mv. (matlven) Frskrift m planter g tiltak mt planteskadegjørere (Frskrift m plantehelse)

42 Frskrift m plantehelse «4. Planteskadegjørere sm er frbudt å spre Det er frbudt: a) å spre planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1» Heksekst (Apple prliferatin phytplasma/candidatus Phytplasma mali) er ppført i vedlegg 1.

43 Frskrift m plantehelse Frbud mt å spre heksekstsmitte gjelder alle sm har epletrær, bl.a. Fruktdyrkere Planteskler, kvistbanker, hagesentre, butikker mm Private hageeiere med epletrær i hagen

44 39 Meldeplikt Funn eller mistanke m funn av alvrlige planteskadegjørere skal meldes til Mattilsynet. Hvem har meldeplikt? Virksmheter Eiere av fast eiendm Brukere av fast eiendm, dvs gså de sm låner eller leier en eiendm.

45 Hva skje når Mattilsynet får melding m funn eller mistanke m funn? Inspektør drar på tilsyn g vurderer videre ppfølging fr å hindre smittespredning. Vurderer vedtak m: Frbud mt å msette/avhende/gi brt plantemateriale av eple (pdekvist, kulasjnsøye, grunnstamme mm.) Fjerning av infiserte trær fr å hindre spredning med insektvektr (vil gjelde trær med synlige symptm eller smitte påvist i analyse) (Utvikling mt mer ansvar til fruktdyrkere sjølv fr å ikke spre smitte).

46 Frskrift m plantehelse «5. Særskilte krav fr å hindre spredning av planteskadegjørere Planter g andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 4B kan bare msettes eller på annen måte avhendes dersm de ppfyller kravene i vedlegget.» Vedlegget har krav vedrørende heksekst. Kravene retter seg mt planteskler g kvistbanker, bl. a. testkrav til pphavsmateriale g visuell kntrll med prduksjnsfelt.

47 Endringer regelverk, imprt Pr i dag er det frbudt å imprtere eple- g pæretrær g mange andre vertplanter fr sjukdmmen pærebrann, fra land hvr pærebrann frekmmer (nesten alle land i Eurpa). Fra 2013 ble det adgang fr å kunne søke m dispensasjn På ppdrag fra LMD jbber Mattilsynet nå med å gjøre disprdningen m til gjeldende regelverk, g det vil bli mulig å imprtere eple- g pæretrær fra land hvr pærebrann frekmmer.

48 Hekskst på eple (Candidatus Phytplasma mali) Phytplasma, «veggløs bakterie», ingen kjemiske tiltak Skade/ symptm Små frukt, dårlig smak, heksekster, stre øreblad, rtskudd, misfarging, dårlig rtutvikling Vertsplanter Eple g nen andre Malus arter (++) Infeksjnskilder g spredningsveier Pdekvist, Grunnstammer, Rtkntakt, Vektr Les mer: er_g_fytplasma_i_planter/heksekst/

49

50 Hva sier VKM m risik? Intrduksjn Svært sannsynlig Etablering Svært sannsynlig Gd tilgang på vertsplanter Vektr Klima Liten knkurranse / Få naturlige fiender Eksisterende kulturpraksis g frvaltning er ineffektive fr å hindre etablering

51 Hva sier VKM m risik? Spredning Frukttre g plantemateriale representerer høy risik fr rask spredning av sjukdmmen ver større avstander (hele Nrge) Vektrer g rtkntakt kan representere en risik fr lkal spreiing Øknmisk risik Høy risik fr mfattende øknmisk skade fr nrsk fruktdyrking.

52 Øknmisk skadeptensiale - Eurpa Heksekst pptrer i de fleste Eurpeiske land sm har epleprduksjn Er av øknmisk betydning hvedsakelig i ei sne sm går gjennm det sentrale Eurpa regnes blant de viktigste sjukdmmene i epleprduksjnen Øknmiske knsekvens estimert til å være svært høy % avlingsnedgang pptil 80 % reduksjn i salgbar avling pga dårlig farge g smak (Seemüller et al., 2011).

53 Heksekst på eple i Nrge funn/utbredelse Siste halvdel av 90-tallet - 15 tilfelle med påvising/mistanke Funn på seks eiendmmer

54 Eiendmmer med påvising i periden eiendmmer, inkludert 6 planteskler + 2 (500m) Flere kvistbanker inkl. Sagaplant

55 SLUTT

56 Parallellprduksjn hva sier regelverket Definisjn parallellprduksjn: øklgisk g knvensjnell prduksjn innen samme fretak/virksmhet (samme rgnummer). Dvs ulike fretak/virksmheter ingen parallellprduksjn Hvedregel: Hele virksmheten skal drives i samsvar med reglene fr øklgisk prduksjn. - jf Frrdning 834/2007 Artikkel 11 Dvs parallellprduksjn er i utgangspunktet frbudt, men det finnes nen unntak.

57 Tekst i svensk veileder m adskillelse av srter Krav på lika srter Du får inte dla grödr av samma srt på den eklgiska prduktinsenheten sm på den knventinella prduktinsenheten. Det måste vara srter sm lätt kan särskiljas. Du får heller inte dla snarlika srter på båda prduktinsenheterna, dvs. srter sm är svåra att skilja från varandra. Srterna ska lätt kunna särskiljas, framför allt efter skörd. Huvudprincipen är att vem sm helst lätt ska kunna se skillnad mellan det sm dlas eklgiskt ch det sm dlas knventinellt.

58 Tekst i dansk veileder m adskillelse av srter 5 Du må ikke have parallelavl mellem dine afgrøder Parallelavl er frbudt, frdi frbrugerne skal kunne have tillid til, at ikke-øklgiske afgrøder g øklgiske afgrøder ikke bliver blandet. 5.1 Hvrnår er der parallelavl Hvedreglen er, at du ikke må have samme planteart på ikkeøklgiske marker g på marker, der enten er øklgiske eller under mlægning til øklgi. Du må dg gerne have samme planteart, hvis der er tale m frskellige frøblandinger eller m frskellige srter, der let kan skelnes både under dyrkningen g efter høst. Parallelavl kan ikke frhindres ved at bruge frskellig høstmetde, ved at så et udlæg eller lignende. Du har selv ansvaret fr, at afgrøderne let kan skelnes.