Samferdselsstatistikk Vest-Agder

Transkript

1 2014 Samferdselsstatistikk Vest-Agder Foto: Elisabeth Hording Mathisen Vest-Agder fylkeskommune Samferdselsseksjonen v/ Ann Sherin Skollevold og Elisabeth Hording Mathisen

2 Innhold Sammendrag... 3 Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling... 4 Befolkningsutvikling... 4 Pendling... 5 Rushtidsavgift... 6 Belønningsmidler... 6 Busstilbud... 7 Infrastruktur... 7 Gods-/næringstransport... 8 Elbil... 8 Samferdselsstatistikk Trafikktellinger Bompasseringer Kristiansand Lister Buss Gods-/næringstransport på vei Havn Kristiansand Havn Jernbane Elbil Sykkel Flytrafikk Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Drosje Tabell 1: Befolkningsvekst i Vest Agder... 5 Tabell 2: Befolkningsvekst i Kristiansandsregionen... 5 Tabell 3: Registrerte elbiler... 9 Tabell 4: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Tabell 5: Virkninger av rushtidsavgift Tabell 6: Statistikk for bussruter i Vest-Agder Tabell 7: Gods/Container Tabell 8: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2011 til Tabell 9: Gods - Kristiansand Havn sammenlignet med region og landsbasis Tabell 10: TEU-containere - Kristiansand havn sammenlignet med region og landsbasis Tabell 11: Ferjeterminal Tabell 12: Passasjertrafikk Kjevik Tabell 13: Nøkkeltall fra 2014 for transporttjenesten for funksjonshemmede Tabell 14: Drosjedekningen i kommuner i Vest-Agder Tabell 15: Utviklingen i drosjeløyvedekningen

3 Figur 1: Døgnpasseringer E18 Vesterveien Figur 2: Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv.9 Grim Figur 3: Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik Figur 4: Døgnpasseringer Fv. 456 Vågsbygdporten og Blørstad Figur 5: Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Figur 6: Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Figur 7: Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik Figur 8: Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid Figur 9: Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Figur 10: Bomstasjoner i Kristiansand Figur 11: Bompasseringer i Kristiansand Figur 12: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Figur 13: Bomstasjoner i Lister Figur 14: Bompasseringer i Lister Figur 15: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Figur 16: Bompasseringer i Vest-Agder Figur 17: Bussmetro Figur 18: Andre ruter Kristiansandsområdet Figur 19: Samlet busstrafikk Vest-Agder Figur 20: Tunge kjøretøy Kristiansand Figur 21: Tunge kjøretøy Lister Figur 22: Elbil Kristiansand Figur 23: Elbil Lister Figur 24: Sykkeltrafikk - Vesterveien

4 Sammendrag Rapporten vil presentere statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i fylket. Til sammen gir denne statistikken et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i trafikkbildet i Vest-Agder de siste årene. Jevnt over viser tallene fra både Statens vegvesen og bompengeselskapene at totaltrafikken på vei har økt. Særlig ser vi en økning på E18/E39. Likevel viser statistikken at det internt i Kristiansand ikke har vært vekst i personbiltrafikken. Det kan igjen tyde på at trafikantene i større grad benytter seg av andre transportformer, slik som kollektivtransport, gange og sykkel. En mulig forklaring til økningen i totaltrafikken kan blant annet tillegges næringstrafikk. I tillegg viser statistikken at den 38,3 kilometer lange firefeltsmotorveien fra Grimstad til Kristiansand, som stod klar i 2009, har bidratt til økt innpendling til Kristiansand over fylkesgrensa til Aust-Agder. Dette stemmer overens med at lokale bompasseringer ved Rv. 9 Grim, Fv. 1 Sødal og Presteheia går ned, mens antall passeringer på E18 Bjørndalssletta øker. Der man i Kristiansand ser en nedgang i personbiltrafikken, ser man i andre deler av fylket en økning i samme periode. Mye av veksten i Lister kan tenkes å ha sammenheng med gjennomførte veiinvesteringer som følge av Listerpakken, deriblant på Fv. 465 Gjervollstad. Dette har bidratt til å forkorte reisetiden for innbyggere i Farsund og i større grad lagt til rette for pendling til eksempelvis Kvinesdal og Flekkefjord. Statistikken viser at innføringen av rushtidseffekt i Kristiansand har hatt en effekt på folks reisevaner og holdninger. Dette kommer til syne ved at det er nedgang i antall biler som passerer bommene i regionen i de tidsperiodene hvor det er innført høyere bomavgift. Parallelt med dette ser man også en økning i antall passasjerer som reiser med buss. Mye av denne økningen kan tenkes å være konsekvens av innføringen av rushtidsavgift som igjen har påvirket innbyggerne til å velge grønnere transportalternativ. I andre regioner i fylket finnes det ikke et dekkende kollektivtilbud og det er heller ikke innført lignende restriktive tiltak. Det kan virke inn på innbyggerne som velger bil som transportalternativ. I tillegg preges de samme regionene, utenfor Kristiansandregionen, av å ha spredte arbeidsplasser som gjør det nødvendig for innbyggerne å benytte bil i forbindelse med arbeidsreiser/fritidsreiser. I tillegg kommer innbyggerne som må pendle til arbeidssted i andre omkringliggende kommuner. Trafikktallene kan sees i sammenheng med befolkningsvekst i fylket. Selv om Vest-Agder, og da særlig Kristiansand, har hatt befolkningsvekst, gir ikke dette utslag i rushtrafikken, men stemmer overens med det totale trafikkbildet. Det kan tyde på at reisende i Vest-Agder ikke nødvendigvis bruker personbil mindre totalt sett, men at de har funnet andre fremkomstmidler i rushtiden. Både i Kristiansand og i Lister ser man en stor økning i antall kjøpte elbiler. I tillegg har innføring av sanntidssystemet på buss, samt en økning i frekvens på bussruter i Kristiansandsregionen hatt en stor positiv effekt i antall reisende. Økning i antall togruter og at tidspunktene muliggjør pendling til Kristiansandsregionen kan også tenkes å ha hatt en positiv effekt på nedgangen i personbiltrafikken. En annen positiv utvikling er den økte sykkelandelen i Kristiansand. Denne andelen er nå på 9 %, noe som gjør Kristiansand til den byen med høyest sykkelandel i landet. 3

5 Påvirkningsfaktorer for trafikkutvikling Ifølge tidsskriftet "Samferdsel" (nr. 5 juni 2006) som utgis av Transportøkonomisk institutt, påvirkes trafikkutvikling av flere forskjellige forhold i større eller mindre grad. De viktigste årsakene nevnes i tilfeldig rekkefølge og omfatter: Økonomisk utvikling Tilgjengelighet, tilbud og pris på kollektivtilbudet Tidsforbruk ved reise med privat bil kontra kollektiv, sykkel eller lignende Anleggsarbeid og redusert framkommelighet på veien Generell veistandard Bompengesatser Næringsutbygging Boligutbygging Generelle holdninger til miljø Værforhold Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy Trendforandringer (endringer knyttet til preferanser og teknologi) Forekomsten av kø og køproblemer I tillegg påvirkes trafikkutvikling av følgende forhold: Befolkningsutvikling Pendling Rushtidsavgift Belønningsmidler Busstilbud Infrastruktur Godstrafikk Elbil Befolkningsutvikling Fra 2009 til 2014 har hele fylket hatt en befolkningsøkning på 6,4 % og kommunene med størst vekst er Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen og Lyngdal. I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014, har veksten i fylket vært totalt 1,5 %. 1 Kristiansandsregionen har hatt en befolkningsvekst på 7,8 % i perioden 2009 til Fra 2013 til 2014 var endringen på 1,7 %. Lillesand kommune har hatt den største prosentvise befolkningsøkningen, fra 2009 til 2014, på 9,1 %. Iveland har, for samme perioden, den laveste veksten med 4,7 %. 1 Alle tallene er hentet fra SSB statistikkbank og er beregnet folkemengde 31. desember 4

6 Tabell 1: Befolkningsvekst i Vest Agder Kommune Vekst % Vekst % Kristiansand ,8 % 7,9 % Mandal ,8 % 5,5 % Farsund ,5 % 2,3 % Flekkefjord ,4 % 0,6 % Vennesla % 7,6 % Songdalen ,8 % 6,7 % Søgne ,9 % 6,9 % Marnardal ,2 % 2,1 % Åseral ,4 % 2,4 % Audnedal % 4,7 % Lindesnes % 5 % Lyngdal ,3 % 7 % Hægebostad ,1 % 5,1 % Kvinesdal ,9 % 3,1 % Sirdal % 2,6 % Totalt ,5 % 6,4 % Tabell 2: Befolkningsvekst i Kristiansandsregionen Kommune Vekst % Vekst % Kristiansand ,8 % 7,9 % Vennesla ,0 % 7,6 % Songdalen ,7 % 6,7 % Søgne ,9 % 6,9 % Lillesand ,2 % 9,1 % Birkenes ,0 % 8,2 % Iveland ,5 % 4,7 % Totalt ,7 % 7,8 % Endringer i folketall, bosettingsmønster og arbeidsplasser er noen av de viktigste faktorene som påvirker transportetterspørselen. Pendling Siden 2000 har bevegelsen mellom bosted og arbeidsplass stadig oftere krysset kommunegrensene på Agder og innpendlingen til Kristiansand har økt med 40 %. 2 Kommunene som markerer seg med størst relativ innpendling til Kristiansand er de nærest omkringliggende. Videre har Setesdalskommunene større arbeidsmessig tilknytning til Kristiansand enn til Arendal. Lillesand har 29 % innpendling til Kristiansand og hvert av de siste årene har prosentsatsen steget med rundt 1 %. Til sammenligning er pendlingen fra Lillesand til Arendal kun på 3,6 %. Pendlere fra kommuner lengre øst pendler i hovedsak mot Arendal. Etter at ny E-18 mellom Kristiansand og Grimstad kom på plass, 2 5

7 kan man se en betydelig økning i antall arbeidstakere som pendler mellom byene 3. Disse pendlertallene viser betydningen av gode veier for bo- og arbeidsmarkedsregionen. I desember 2014 ble rutetilbudet på Sørlandsbanen forbedret for å gjøre jernbanen mer attraktiv. Dette bidrar til å gi jobbpendlere en bedre hverdag og for å styrke bo- og arbeidsregioner langs Sørlandsbanen. Forbedringen av togtilbudet gir tilnærmet totimers frekvens mellom Oslo og Stavanger. Antall avganger på hverdager øker fra fem til åtte mellom Oslo og Kristiansand, og fra fire til sju gjennomgående reiser mellom Oslo og Stavanger. Frekvensen øker også noe i helgen. NSB regner med at over flere vil reise med Sørlandsbanen i Til sammenligning var det om lag 1 million reisende i Rushtidsavgift I Kristiansand ble tidsdifferensierte bompengesatser innført 16. september Hovedmålet med innføringen var å redusere trafikken i rushtiden, samtidig som dagens inntektsnivå blir opprettholdt. Rushtid defineres som perioden om morgenen og om ettermiddagen. Det er kun tidsdifferensierte bomsatser på hverdager. Taksten er 21 kroner i rushtiden og 14 kroner utenom rushtiden for lette kjøretøy. Tunge kjøretøy betaler dobbel sats. Det er mulig å få 20 % rabatt på bompassering for trafikanter med brikke og lokal avtale. Med rabatt koster det kr 16,80 å passere en bom, mens det koster kr 11,20 å passere utenom rushtiden. Bilister blir ikke avkrevd for mer enn én bompassering pr. time, og maksimalt 50 bompasseringer pr. måned. Tidsdifferensierte takster er beregnet til å kunne redusere trafikken gjennom bomstasjonene i rushtiden med 5 %. 5 Belønningsmidler Gjennom belønningsavtalen for Kristiansandsregionen har Vest-Agder fylkeskommune forpliktet seg til å gjøre trafikktiltak som bidrar til å redusere personbiltrafikken i rushtiden ved å legge bedre til rette for kollektivtrafikk og myke trafikanter. Målsettingen for gjeldende avtale er en nullvekst i personbiltrafikken. 6 Det innebærer at persontransportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og endringer innen persontransport vil gjenspeile dette. Knyttet til forutsetninger om resultatoppnåelse og igangsetting av tiltak ble de gitt tilsagn på 285 millioner kroner i perioden Tilsvarende tilskudd var også gitt i perioden Som følge av dette, har det vært en stor satsning på kollektivtrafikk med fremkommelighetstiltak og bedre kollektivtilbud for å få flere til å bruke bussen. I 2014 ble det brukt drøyt 47 mill. kr til belønningsprosjekter. Ca. 33 mill. kr av de 80 mill. kr som ble utbetalt for 2014 er ubrukt. Belønningsmidlene i 2014 ble brukt til å 7 : - Opprettholde og videreutvikle busstilbudet i Kristiansandsregionen - Fullfinansiere kollektivfelt E18 Vollevann - Bjørndalsletta - Planlegge sykkelekspressvei - Delfinansiere innfartsparkering ved Erkleivveien i Vennesla - Planlegge to reguleringsplasser for buss Belønningsavtalen er inngått mellom Kristiansandsregionen og Samferdselsdepartementet for en periode fra Belønningsordningen er etablert for å stimulere og bidra til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. 7 ATP - Belønningsmidler rapport 2014 (s. 19) 6

8 Busstilbud Busstrafikken i Kristiansandsregionen økte med 4,1 % i 2014, sammenlignet med Til sammenligning var økningen i 2013 på 4,7 % i sammenlignet med Agder Kollektivtrafikk har mottatt 37 millioner kroner i belønningsmidler for Av disse er 35,5 millioner kroner brukt til bussproduksjon i Kristiansandsregionen, mens 1,5 millioner kroner er brukt for å styrke bussforbindelsen Kristiansand-Arendal. I 2014 har midlene gått til økt produksjon for å møte etterspørselsvekst på allerede etablerte ruter, særlig i rushtrafikk. Noen rutetilbud som ble satt i verk i 2013, fikk først full effekt i Følgene sentral satsing gjelder kollektivtrafikken: På en god del ruter er frekvensen i rushtiden blitt doblet På andre ruter er frekvensen økt i rushtid Det er etablert noen direkteruter gjennom Vågsbygdporten Metrorute 2 (M2) er utvidet for å dekke det nye boligområdet Lauvåsen. Bussatsingen i Kristiansandregionen for 2014 beskrives som vellykket, noe økningen i antall bussreiser dokumenterer. Både i 2013 og i 2014 har det vært en markert vekst i busstrafikken. Bedre rutetilbud, spesielt i rushtid har gitt svært god effekt 8. Infrastruktur Utbygging av infrastruktur er et helt sentralt og langsiktig virkemiddel for å redusere biltrafikk. Ny infrastruktur i form av kollektivfelt, gater, snarveier, samt gang- og sykkelvei har stor effekt på trafikkbildet. I perioden er det bygd drøyt 4 km kollektivfelt/bussgater og ca. 20 km gangog sykkelveier i Kristiansandsregionen. I 2014 ble det asfaltert vei 94 km i Vest-Agder fylke, noe som utgjør en økning fra 86 km i Følgende infrastruktur for buss og sykkel/gange gjennomført i Kristiansandsregionen i : - Kollektivfelt på E18 Vollevannet-Bjørndalsletta ble bygd og satt i drift i midten av Gateterminalen i Tollbodgata (Rådhuskvartalet) ble satt i drift i januar Forbedring av Rona terminal i Kristiansand - Strøm i utvalgte busskur i Kristiansand - Innfartsparkering Erkleivveien i Vennesla ble ferdigstilt høsten Innfartsparkering på Flekkerøy ble ferdigstilt høsten Innfartsparkering på Kjerlingsland i Lillesand ble åpnet høsten Innfartsparkering på Rona i Kristiansand ble satt i drift høsten Fv. 456 ny Vågsbygdvei åpnet juni Sykkelekspressvei E18 Narviksbakken. Ny separert gang- og sykkelvei med støyskjerm ble bygd ferdig våren Sykkelekpressvei langs Vågsbygdveien. Ny parsell fullført på strekningen Fiskå- Blørstad. Finansiert av bompenger 8 ATP - Belønningsmidler rapport 2014 (s. 6) ATP - Belønningsmidler rapport 2014 (s. 8) 7

9 - Gang- og sykkelvei Fv. 402 Møglestu- Storemyr i Lillesand ble satt i drift sommeren Finansiert av bompenger - Fortau Boen-Krageboen Rv. 41 i Kristiansand bygd ferdig høsten Finansiert av bompenger Av store prosjekter utenfor Kristiansand, kan følgende nevnes 11 : - Listerpakken - Fv. 42 Sveindalskrysset - mellom grensen til Aust-Agder og Tveitosen - Fv. 42 Bjørkåstunellen (skal stå ferdig 2016) - Fv. 460 Vigeland bru - Fv. 465 Træland - Fv. 465 Kvinesdal-Farsund (Åpta) - Fv. 455 Øyslebø-Heddeland - Tilskuddsmidler til utbygging av infrastruktur for elbiler i Lister 12 Gods-/næringstransport Gods-/næringstransport er en ytterligere faktor som er med på å påvirke trafikkbildet i Vest-Agder. Omfanget av slik transport vil i stor grad være avhengig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og næringsstruktur. Maritime og petroleumsrelaterte næringer er viktige og produktive næringer som er sterkt representert i både Kristiansand og Stavanger. Disse næringene er i stor grad avhengige av å transportere varer med betydelig volum og verdi, og det er svært kritisk at disse varene vil komme fram til riktig tid. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger er av den grunn en viktig transportåre for verdifulle varer som både skal eksporteres og fraktes ut på norsk sokkel. Økt vekst i økonomisk aktivitet, befolkning og inntekt fører også til økt forbruk som genererer mer godstransport i form av varer transportert inn til regionen. Som en følge av den høye veksten på Sør- Vestlandet har veksten i godstransport mellom Kristiansand og Stavanger vært svært høy de siste årene. Hvordan omfanget av gods-/næringstransport vil utvikle seg framover vil, i likhet med transportomfang for persontransport, påvirke nytten og hensiktsmessig dimensjonering av veien i tillegg til vedlikeholdskostnader. 13 Elbil Den økende populariteten til elbiler påvirker trafikkbildet i Vest-Agder. Kjøp og bruk av elbiler gir følgende fordeler i Norge: Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser. Årsavgift på 435 kroner (2015) Kjøp av elbil er fritatt for engangsavgift og merverdiavgift Gratis lading på de fleste offentlige ladestasjoner 14 Stortinget har garantert at avgiftsfordelene for elbil, som nevnt ovenfor, skal være gjeldende frem til 2018 eller tidligere dersom antallet elbiler på norske veier overstiger De statlige fordelene 11 Årsrapport fylkesveger Vest Agder Ulstein et. al, (2015) Utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av E39 Søgne-Ålgård. MENON-publikasjon nr. 15/

10 med å kjøre elbil er tiltenkt å veie opp for enkelte ulemper som kan oppleves med bruk av elbil, som begrenset rekkevidde og usikker bruktverdi 15. I 2014 ble det solgt 959 elbiler 16 i Vest-Agder, mot 460 elbiler i Økningen utgjør 108,5 %. 17 I Vest-Agder stod salg av person-elbiler for 12,1 % av det totale bilsalget i Vest-Agder 18. Tabellen nedenfor viser antall registrerte elbiler i Vest-Agder som i 2014 lå på Den store forskjellen i andelen solgte og registrerte elbiler skyldes bruktimport fra utlandet. I tillegg til elbiler har det også vært en økning i antall plug-in hybrider i Vest-Agder. Disse er ikke inkludert i tabellen nedenfor, men fra 2012 til 2014 utgjør plug-in hybridene totalt 67 registreringer. Tabell 3: Registrerte elbiler Antall registrerte elbiler i Vest-Agder Antall registrerte elbiler i Norge Prosentandel registrerte i Vest-Agder 3,0 % 3,0 % 2,8 % 2,6 % 3,4 % 3,9 % Disse tallene inkluderer varebiler og MC-"biler" 17 &lang=no_no&flist=

11 Samferdselsstatistikk I denne delen presenteres en rekke grafiske fremstillinger og tabeller som gir en oversikt over trafikkbildet i Vest-Agder. Trafikktellinger Statens vegvesen registrerer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgnstrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager (i begge kjøreretninger). For eksempel vil et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning gi en ÅDT på 1000 (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). Figur 1: Døgnpasseringer E18 Vesterveien Døgnpasseringer E18 Vesterveien Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fra 2009 til 2013 har det vært en nedgang i trafikken på Vesterveien på 7 %. Årsaken til at 2013 er valgt fremfor 2014 er at tellepunktet på Vesterveien har vært nede siden et uhell i 2014 hvor en lastebil kjørte i stykker lysanlegget i tunellen slik at strømtilførselen til tellepunktet ble kuttet. Dette har medført at tallene for 2014 er generert. Selv om det totalt sett har vært en nedgang, var trafikkmengden forholdsvis stabil fra 2012 til 2013, noe som kan tyde på at nedgangen har avtatt noe. En fremtidig trafikkøkning på Vesterveien kan tenkes å ha sammenheng med åpningen av den nye Vågsbygdveien samt tre felt på Vesterveibroa

12 Figur 2: Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv.9 Grim Døgnpasseringer E18 Narvika og Rv. 9 Grim E18 Narvika E18 Narvika E18 Narvika Rv. 9 Grim Rv. 9 Grim Rv. 9 Grim Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Narvika har hatt en trafikkvekst på 10,7 % siden 2009 og 1,4 % siden Det er naturlig å anta at utbygging av Sørlandsenteret og IKEA samlet sett har medført økt trafikk på denne veien. Ny E18 Kristiansand-Grimstad har også medført økt trafikk i form av pendling de siste årene. Økningen på fylkesgrensa er imidlertid mindre enn økningen i Narvika, noe som betyr at også i den senere tid er de «interne forhold» i fylket en medvirkende årsak til denne økningen. På Rv. 9 Grim har det vært en nedgang i trafikken sammenlignet med de foregående årene. Dersom man sammenligner den totale trafikkmengden i 2013 med 2009 har det vært en nedgang på hele 16 %. 20 En årsak til denne store nedgangen kan være utbyggingsprosjekter i området. I tillegg kan det tenkes at innføring av rushtidsavgift, samt bedring av busstilbudet i området har medført en reduksjon i personbiltrafikken. 20 Tellepunktet har kun vært fungerende frem til mai Etter mai er tallene generert. Derfor er 2013 benyttet til sammenligning. 11

13 Figur 3: Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik Døgnpasseringer E39 Hollekleiv og E39 Rekevik E39 Hollekleiv E39 Hollekleiv E39 Hollekleiv E39 Rekevik E39 Rekevik E39 Rekevik Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des På E39 Rekevik har det vært en vekst i personbiltrafikken fra 2013 til 2014 på 1,26 %. I perioden fra 2009 til 2014 vises en økning på hele 15,7 %. Veien har mindre trafikk fra vinter- og høstmånedene. Derimot ser man en kraftig økning i vår- og sommermånedene. E39 Hollekleiv har samme utvikling i forhold til vinter og sommermåneder og har hatt en økning i personbiltrafikken på 7,2 % fra 2010 til I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014, har E39 Hollekleiv hatt en nedgang på 0,64 %. Figur 4: Døgnpasseringer Fv. 456 Vågsbygdporten og Blørstad Fv. 456 Vågsbygdporten og Blørstad Fv. 456 Vågsbygdporten Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Fv. 456 Blørstad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figuren overfor viser hvordan trafikken på Fv. 456 Vågsbygdporten og ved Blørstad har vært fra 2009 til Vågsbygdporten har kun registrert målinger fra 2014, ettersom det var da den nye tunnelen ble åpnet. Før det var det Blørstad som var tellepunktet for denne fylkesveien. Fra 2009 til 2013 ser man at trafikken på Fv. 456 Blørstad går ned. Det kan forklares ut fra arbeidet på Vågsbygdporten 12

14 som startet sommeren Det har naturlig nok blitt mer trafikk på denne veien etter at hele anlegget offisielt ble åpnet i juni Bare i løpet av januar til september 2014 har trafikkmengden ved Fv. 456 Vågsbygdporten økt med 38,7 %. Figur 5: Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Døgnpasseringer Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Fv. 452 Vollevannet Rv. 457 Flekkerøy Rv. 457 Flekkerøy Rv. 457 Flekkerøy Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des På Fv. 452 Vollevannet har trafikken fra 2009 til 2014 økt med 22,7 %. Fra 2013 til 2014 var økningen på 2 %. Trafikken på Rv. 457 Flekkerøy har vært forholdsvis jevn i alle de tre inkluderte årene. Fra 2009 til 2014 har den økt med 5 %. Fra 2013 til 2014 økte trafikken med 2 %. Figur 6: Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Døgnpasseringer Rv. 9 Dalehefte og Fv. 42 Moekra Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Rv. 9 Dalehefte Fv. 42 Moekra Fv. 42 Moekra Fv. 42 Moekra Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 13

15 Det har vært en jevn økning i trafikken ved Rv. 9 Dalehefte i perioden 2009 til Denne økningen har vært på 4,6 %. Tilsvarende økning for Fv. 42 Moekra er på 0,9 %. I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014 har Rv. 9 Dalehefte økt med 0,9 %, mens Fv. 42 Moekra har økt med 4,2 %. Figur 7: Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik 6000 Døgnpasseringer Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik Fv. 456 Langenes Fv. 456 Langenes Fv. 456 Langenes Fv. 43 Havik Fv. 43 Havik Fv. 43 Havik Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des På både Fv. 456 Langenes og Fv. 43 Havik har det vært en økning i personbiltrafikken fra 2010 til Den største økningen har vært på Fv. 456 Langenes med 19,1 %. Tilsvarende andel for Fv. 43 Havik er 7,2 %, hvor økningen skyldes mer trafikk månedene mai til og med juli. I løpet av det siste året, fra 2013 til 2014, har Fv. 456 Langenes økt med 6,3 %, mens Fv. 43 Havik har økt med 8,7 %. Figur 8: Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid 2500 Døgnpasseringer Fv. 303 Aukland og Fv. 401 Spangereid Fv. 303 Aukland Fv. 303 Aukland Fv. 303 Aukland Fv. 401 Spangereid Fv. 401 Spangereid Fv. 401 Spangereid Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Trafikken på Fv. 303 Aukland var 28,5 % høyere i 2014 enn hva den var i Fv. 401 Spangereid har i samme periode økt med 11,2 %. Fv. 303 Aukland har hatt en økning i personbiltrafikken fra 2009 til 2014 på 28,5 %. Tilsvarende økning for Fv. 401 Spangereid er på 13,1 %. Dersom man sammenligner 14

16 trafikken gjennom de forskjellige månedene på de to stedene så ser man et ganske ulikt mønster. I Spangereid så øker trafikkmengden jevnt mot sommermånedene når den topper seg, for så å minke høst og vinter. Dette mønsteret er motsatt for Aukland. Her er det en nedgang midt på sommeren. Unntaket er likevel i 2013, hvor det var mye trafikk i sommermånedene på Fv. 303 Aukland, sammenlignet med 2009 og Figur 9: Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Trafikk i 2014 ved ulike tellepunkter i Vest-Agder Figuren overfor gir en enkel oversikt over de ulike tellepunktene som har vært illustrert i ulike figurer tidligere. Tallene er summen av den månedsdøgnstrafikk for Det må kommenteres at figuren gir et noe unyansert bilde ettersom den inneholder både Europaveier og fylkesveier. Det er totalt sett mye større trafikkmengde på Europaveiene, enn på de forskjellige fylkesveiene. Unntaket er Fv. 456 Vågsbygdporten som er en høyt trafikkert vei. Av de resterende veiene er det Rv. 9, Fv. 452 Vollevannet og Rv. 457 Flekkerøy som har den største trafikkmengden. Det kan også nevnes at det var mer trafikk i 2014 ved tellepunktet ved Fv. 457 Vollevannet enn det faktisk var på E39 Rekevik. Grim har kun tellinger til og med mai 2014 og tallene etter dette er dermed generert. Bompasseringer I Vest-Agder finnes det to bompengeselskap, henholdsvis Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og Lister Bompengeselskap AS. Bompengeselskapene rapporterer tall ut fra antall passeringer i bomstasjonene. Det vil derfor være forskjeller i antall dager dersom man sammenligner ulike måneder og år, og derfor vises også enkelte tall med gjennomsnitt trafikkmengde pr. dag (gjelder både personbiltrafikk og tyngre kjøretøy). 15

17 Kristiansand Figur 10: Bomstasjoner i Kristiansand Statistikken som presenteres nedenfor er hentet fra Nye Kristiansand Bompengeselskap AS og omfatter bomstasjonene på E18 Bjørndalssletta, E39 ved Vesterveien, Rv. 9 Grim, Fv.1 Sødal og Prestheia. Disse bomstasjonene er gjengitt på bildet overfor 21. Figur 11: Bompasseringer i Kristiansand Bompasseringer i Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Samlet Kristiansand 2012 Samlet Kristiansand 2013 Samlet Kristiansand 2014 Figuren ovenfor viser bompasseringer i Kristiansand i tidsperioden og inkluderer all trafikk. Sammenlagt har bomstasjonene i Kristiansand hatt passeringer i løpet av Bildet er hentet fra: 16

18 Den totale trafikken har så vidt har sunket, med 0,6 % fra 2013 til Den grafiske fremstillingen ovenfor viser også at trafikken har sunket med 1,5 % fra , noe som gir oss nedgang i trafikkbildet både i 2013 og I tillegg kan man se en klar nedgang i trafikken i Kristiansand i skolenes ferieuker. Det er naturlig å tro at forklaringen på dette er at bilistene i forbindelse med ferier benytter seg av andre transportmåter og i tillegg er det også naturlig å tro at de kjører ut av regionen. Fra 2013 til 2014 har det vært en økning på både E 18 Bjørndalssletta (med 2,4 %) og E39 Vesterveien (med 0,7 %), mens på Rv. 9 Grim, Prestheia og Sødal har det derimot vært en nedgang. Bomstasjonen på Rv. 9 på Grim har hatt den største nedgangen på hele 10 %, mens Sødal og Presteheia har sunket med henholdsvis 1 % og 2,6 %. Nedgangen på Rv. 9 har vedvart i mange år, men i 2014 det kan være en naturlig sammenheng med anleggsarbeid på strekningen Jørgens Moes gate til Gartnerløkka. Nedgangen kan også ha sammenheng med den nye veien over Tinnheia til E Figur 12: Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand Gjennomsnittlig dagstrafikk Kristiansand For å få et mer helhetlig bilde av trafikken over en lengre tidsperiode, ser man fra figuren ovenfor at passeringene i 2009 lå på passeringer pr. døgn i gjennomsnitt. Deretter daler antallet med like over 1000 passeringer pr. døgn i Videre går antallet passeringer noe opp i Trafikken er fortsatt høyere i 2012 enn i 2010, men i 2013 og 2014 reduseres antall passeringer. Totalt sett viser tallene at trafikken i Kristiansand har holdt seg stabil, uten vekst, siden innføringen av rushtidsavgiften som kom i september ATP - Belønningsmidler rapport 2014 s.13 17

19 Rushtidsavgift 23 Tabell 4: Endringer i personbiltrafikken Kristiansand i rushtid Endring Endring E18 Bjørndalssletta ,4 % -0,1 % E39 Vesterveien ,9 % -1,4 % Fv. 1 Sødal ,3 % -5,0 % Rv. 9 Grim ,2 % -19,2 % Presteheia ,0 % -8,1 % Sum ,1 % -3,4 % Dersom kun personbiltrafikken legges til grunn har det vært en total reduksjon fra 2013 til 2014 på 1,1 % i rushtiden. Bomstasjonen som har opplevd største nedgang er Rv. 9 på Grim, med 19,1 %, fra 2012 til Statistikken viser at nedgangen i rushtiden fortsetter, men at trafikken på E18 og E39 ser ut til å være på vei oppover sammenlignet med Ettersom tallene i tabellen ovenfor kun reflekterer personbiltrafikken og inkluderer ikke tungtransport m.m. vil den prosentvise endringen i denne tabellen avvike noe fra det som er presentert som totaltrafikk, hvor både personbiltrafikken og tungtransporten m.m. er inkludert. Tabell 5: Virkninger av rushtidsavgift Rush Endring 2012 til 2014 % endring Morgen ,1 % Ettermiddag ,7 % Sum ,4 % Statistikk fra tidligere år viser at rushtidsavgiften hadde en betydelig effekt på personbiltrafikk høsten 2013 da den ble innført. Selv om den kun hadde effekt fra medio september og ut året, så gikk rushtrafikken ned med 2,3 % i hele 2013, sammenlignet med hele Denne statistikken viser også at differensierte bomsatser fortsatt ga utslag i Sammenlikner man rushtidstrafikken i 2013 med 2014, så er reduksjonen 1,1 %. Total påvirkning fra 2012 til 2014 er en reduksjon på 3,4 %. Total personbiltrafikk, i perioden fra 1. september 2013 til 1. august 2014, har gått ned med 3,2 %, sammenlignet med samme periode fra 2012 til Disse tallene viser at reduksjonen har ligget ganske stabilt så lenge den nye avgiftsordningen har eksistert. 24 Innføring av tidsdifferensierte bomsatser anses som en viktig årsak til nedgangen i totaltrafikken (1,9 % fra 2012 til 2014) 25. Reduksjon i totaltrafikken kan skyldes årsaker som at flere kjører på andre tidspunkter enn i rushtiden, at flere velger å slå sammen flere ærender i én tur og at flere reiser kollektivt Tallene og tabellene er hentet fra ATPs belønningsmiddelrapport (s. 15)

20 Lister Figur 13: Bomstasjoner i Lister Statistikken som presenteres nedenfor er hentet fra Lister bomselskap AS. Bomselskapet består av tre bomstasjoner; Handeland på E39 mellom Lyngdal og Kvinesdal, Kollevoll på fylkesvei 43 mellom Lyngdal og Farsund og ved Gjervollstad på fylkesvei 465 mellom Farsund og Kvinesdal, hvor det er innkreving alle dager hele døgnet. Bomstasjonene er illustrert på bildet overfor 27. Figur 14: Bompasseringer i Lister Bompasseringer i Lister Samlet Lister 2011 Samlet Lister 2012 Samlet Lister 2013 Samlet Lister Jan Feb mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 27 Bilde er hentet fra: 19

21 Det totale antallet passeringer fra fylkets bomstasjoner i Lister ligger på passeringer for Figuren ovenfor viser at antall passeringer i Lister har økt jevnt siden 2011 og denne veksten ser nå ut til å ha stabilisert seg noe mer enn tidligere år. Alle stasjonene viser vesentlig vekst i sommermånedene juni, juli og august, og forklaringen på denne økningen tillegges skolenes sommerferie. Økt trafikk i sommermånedene knyttes til at Listerregionen holder mange hytter, samtidig som E39 Handeland benyttes til ferdsel mellom Kristiansand og Stavanger. Økningen fra i Lister var på 2,9 %. Tall om hver enkelt stasjon viser at Fv. 465 Gjervollstad har hatt en økning på 6,6 % fra 2013 til Fv. 43 Kollevoll har hatt en økning på 2,5 % fra 2013, men sammenlignet med 2012 har antall passeringer sunket med 0,6 %. E39 Handeland har økt jevnt siden Passeringene har økt med 2,4 % fra 2013 og hele 5,8 % fra Figuren under viser daglig trafikkvekst i gjennomsnitt fra bomstasjonene i Lister per måned fra 2003 til I gjennomsnitt har det vært 255 flere passeringer pr. dag i 2014, enn Noe som utgjør en økning på 2,9 %. Figur 15: Gjennomsnittlig dagstrafikk i Lister Gjennomsnittlig dagstrafikk Lister Den jevne økning vi ser ut fra den gjennomsnittlige dagstrafikken i Listerregionen 29 kan skyldes flere ulike grunner. En forklaringsvariabel er jevn økning av trafikk på E39 fra Kristiansand mot vest. Det foreligger ikke tall på om dette skyldes lokal eller generell økning. En mer nærliggende forklaring på den økte trafikken i Listerregionen er stadige veiforbedringer gjennom Listerpakken. Listerpakken innebærer utbedringer på E39 Lyngdal-Flekkefjord (ferdig 2006), ny E39 Handeland-Feda (ferdig 2006) og Fv. 43 Aunevik-Bukkesteinen (ferdig 2006), som er hovedveiforbindelsen mellom Farsund 28 Det foreligger ikke tall fra tidligere enn oktober Derfor er økningen regnet fra 2013 til Gjelder fv. 43, E39 og fv. 465 (t.o.m. 2014). 20

22 og Lyngdal. I tillegg gjelder det Fv. 43 og Fv. 651 i Farsund sentrum (åpnet i 2010). Det nyeste tilskuddet er Fv. 465 Kjørrefjord Ulland (åpnet i 2012). De største prosjektene i Listerpakken har bidratt til at reisetiden mellom Farsund, Kvinesdal, Lyngdal og Flekkefjord er mindre enn 35 minutter. 30 Figur 16: Bompasseringer i Vest-Agder Bompasseringer i Vest-Agder Totalt Vest-Agder 2011 Totalt Vest-Agder 2012 Totalt Vest-Agder 2013 Totalt Vest-Agder Jan Feb mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabellen ovenfor, som inkluderer passeringene fra både Kristiansand og Lister, viser at passeringene i 2014 totalt sett ligger høyere enn alle tidligere år. Fra 2011 til 2014 har det vært en økning på 0,8 % og fra 2013 til 2013 antall passeringer økt med 0,25 %. Tidligere tabeller viser at det er Lister bomregion som i hovedsak utgjør denne økningen. I Kristiansandsregionen fungerer bomstasjonene som et virkemiddel for å unngå trafikkøkning, mens de i Listerregionen hovedsakelig fungerer som kilde for finansieringsmidler. Dette gjenspeiles i tallene som er presentert ved at Kristiansand har hatt stabil trafikk, uten økning, siden innføringen av rushtidsavgiften som kom i september Lister har på den andre siden hatt jevn økning i trafikken etter forbedringene som er gjort i regionen, som innebærer veiutbedringer, nye tunellgjennomganger og veisikring. Buss Nedenfor presenteres tall fra Agder Kollektivtrafikk AS. Tallene er basert på antall påstigende, uavhengig av betalingsmiddel. Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) har ansvaret for all kollektivtrafikk, inkludert skolebarntransport i Vest-Agder. I 2013 lansert AKT et nytt sanntidssystem på bussene i Vest-Agder, samt to applikasjoner for smarttelefon, én hvor man kan kjøpe billett og én for sanntidsinformasjon (IOS og Android). Sanntid vil si elektriske tavler på holdeplassene som viser hvor mange minutter det er til neste avgang, samt elektriske skjermer i bussene som oppgir neste holdeplass. Samme år ble det også satt inn kortterminal i bussene, som har vært et tiltak for å øke bussenes punktlighet og forenkle billettkjøp for kundene

23 I 2014 gjorde Agder kollektivtrafikk følgende forbedringer av tilbudet: Økte frekvensen på seks bussruter Forlenget to bussruter, slik at enkelte passasjerer slipper å bytte buss for å komme helt frem dit de skal Dublere avganger på fire ruter Innføring en ny arbeidsrute Tilpasset rutetilbud på en av metrorutene, slik at det takstens riktig i forhold til lokalruter Ifølge AKTs årsrapport for 2014 var det totalt passasjerer som reiste med buss i Vest- Agder i Dette utgjør en økning på flere passasjerer fra Av det totale antall reisende for 2014 er skolereiser. Tabell 6: Statistikk for bussruter i Vest-Agder Endring Endring Bussmetro ,7 % 8,5 % Andre ruter Kristiansandsområdet ,3 % 10,3 % Sørlandsruta ,6 % 9,4 % Nettbuss Flekkefjord/Kvinesdal ,4 % -9,0 % AKT/Bygderuta Favoritten ,2 % 36,8 % Totalt ,1 % 9,2 % Tabellen overfor viser at AKT totalt sett har hatt en positiv økning på 9,2 % på to år, fra Bussmetroen har økt med 8,5 %, noe som betyr i overkant av flere reisende. Felleskategorien "andre ruter i Kristiansand" har økt noe mer enn bussmetroen og kan i samme periode vise til en økning på 10,3 %. Sørlandsruta har hatt en økning på 9,4 %. Nettbuss Flekkefjord/Kvinesdal er den eneste av rutene som i samme tidsperiode har opplevd en nedgang på 9 % i andelen passasjerer. AKT/Bygderuta Favoritten har hatt en økning på hele 36,8 %. Skolereiser er ikke inkludert i tabellen ovenfor. 31 Tallene kan avvike noe fra AKTs årsrapport. Dette kan blant annet skyldes at noen ruter ikke er inkludert. Dette gjelder linje 100 som på søndager benyttes til dyreparken, rute 37 Birkeland-Kristiansand og 59 % av trafikken mellom Evje-Kristiansand. 32 M1 (Sørlandsparken Kvadraturen Flekkerøy), M2 (Hånes Kvadraturen Voiebyen) og M3 (Slettheia Kvadraturen Søm) 33 Kristiansandsområdet omfatter her kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Elever i videregående skole som må kjøpe ungdomskort i Kristiansandsregionen inngår i tallet for ordinære passasjerer. 22

24 Figur 17: Bussmetro Bussmetro Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabellen ovenfor viser oss bussmetroens utvikling fra 2012 til Fra 2012 til 2014 ser har det vært en positiv utvikling med 8,5 % flere reisende. Fra 2013 til 2014 har bussmetroen hatt en økning på 3,7 %. Bussmetroen i Kristiansand opplever en tydelig nedgang i passasjer i sommermånedene der skoleelevene har ferie. Her er en naturlig forklaring at metroenes passasjerer reiser vekk fra Kristiansand. Elever i videregående skole som må kjøpe ungdomskort i Kristiansandsregionen inngår i taller for ordinære passasjerer. Figur 18: Andre ruter Kristiansandsområdet Andre ruter Kristiansandsområdet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Dersom vi ser nærmere på andre ruter i Kristiansandsregionen har det fra 2012 til 2014 vært en økning på 9,3 %. Fra 2013 til 2014 var økningen på 4,4 %. Grafen viser, i likhet med bussmetroen, nedgang om sommeren. I likhet med bussmetroen opplever også andre ruter i Kristiansand betydelig nedgang i skolens ferie, noe som særlig slår ut i sommermånedene. Elever i videregående skole som må kjøpe ungdomskort i Kristiansandsregionen inngår i taller for ordinære passasjerer. 23

25 Figur 19: Samlet busstrafikk Vest-Agder Samlet busstrafikk Vest-Agder Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabellen ovenfor viser at antall passasjerer som reiser kollektivt har økt fra 2012 til Den samlede økningen for alle rutene i Vest-Agder ligger på 8,7 %. Økningen for bussmetroen var på 8,5 %, mens andre ruter i Kristiansand økte med 10,3 %. Samlet sett står disse for størst andel av kollektivtrafikken og påvirker i størst grad den grafiske fremstillingen ansees derfor som et godt år for busstrafikk i fylket. Ifølge AKT har enkelte av rutene i Kristiansand hatt en passasjervekst på hele 25 % og eksempelvis ble busstilbudet mellom Suldalen og Universitetet i Agder fordoblet i Dersom vi ser bussmetroen og de andre rutene i Kristiansandregionen over ett, ser vi en total vekst i passasjerer på 4 %, noe som tilsvarer flere reiser. Det innebærer en vekst på 8,5 % på to år. I tabellen samlet busstrafikk i Vest-Agder ovenfor fra er ikke skolereiser inkludert. Veksten i andel bussreiser i Kristiansand kan samlet sett sees som et resultat av forbedret busstilbud samt teknologiske fremskritt som Sanntid og mobilapplikasjoner. AKT opplyser at de har hatt fokus på punktlighet ved avgang, noe som har resultert i færre klager på for tidlige avganger. Rushtidsavgiften på bomstasjonene antas også å ha en effekt på den positive veksten i kollektivtrafikken. Gods-/næringstransport på vei Nedenfor presenteres antall passeringer av tunge kjøretøy i fylkets bomstasjoner. Tunge kjøretøy defineres som kjøretøy med tillatt totalvekt over kg, herunder lastebiler, trekkvogner og busser. Av hensiktsmessige årsaker presenteres antall passeringer i Kristiansand og Lister i to separate figurer også her. 24

26 Figur 20: Tunge kjøretøy Kristiansand Tunge kjøretøy Kristiansand Tunge kjøretøy Kristiansand 2013 Tunge kjøretøy Kristiansand Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Trafikkoversikten for tunge kjøretøy i Kristiansandsregionen viser en svak økning på 4,25 % fra 2013 til I Kristiansand utgjorde tunge kjøretøy 5,4 % av totaltrafikken i 2013, mens i 2014 var andelen tunge kjøretøy økt til 5,6 % av totaltrafikken. Figur 21: Tunge kjøretøy Lister Tunge kjøretøy Lister Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tunge kjøretøy Lister 2013 Tunge kjøretøy Lister 2014 Fra 2013 til 2014 har tunge kjøretøy i Lister økt med 1,7 %. I Lister utgjorde tunge kjøretøy 9,9 % av totaltrafikken i 2013 og 9,7 % av totaltrafikken i Havn Vest-Agder har havnevirksomhet i kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Av disse er det Kristiansand havn som er hovedhavn i Agder for gods- og ferjetrafikk. Kristiansand havn kan plasseres i samme region som Eigersund Havnevesen KF, Stavanger Interkommunale Havn IKS og Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS 34. I løpet av ett 34 Her benyttes samme regioninndeling som Statistisk sentralbyrå. Farsund Havnevesen hører også til denne regionen, men de er utelatt ettersom de ikke har ikke levert tall siden ( 25

27 år trafikkerer ca fots containere Kristiansand Havn. Denne godstransporten betyr svært mye for handels- og næringslivet på Sørlandet 35, da Kristiansand Havn er av avgjørende betydning for de store import- og eksportbedriftene lokalisert i området 36. Kristiansand Havn Kristiansand Havn KF eier og drifter ferjeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt- /tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Kristiansand havn har opplevd et hektisk år i 2014, hvor opp mot TEUs 37 årlig lastes og losses over havna. Dette gjør Kristiansand Havn til en av de største containerhavnene i Norge. I tillegg til godset som transporteres over containerterminalen ( tonn), så er det omtrent like stort volum gods som fraktes over fergeterminalen ( tonn). I 2014 har Kristiansand havn utført ombygging på fergeterminalen, noe som halverte lossetiden på ferjene. I tillegg har de bygget ut en kai på 100 m på Kongsgårdområdet. Tabell 7: Gods/Container Endring fra 2013 til 2014 u/last m/last u/last m/last u/last m/last 20 fots container ,7 % 5,0 % 40 fots container ,0 % 0,8 % 45 fots container ,9 % 1,7 % Omregnet i TEU ,8 % 2,2 % En container, slik det oppgis her, angir standard transportemballasje. I 2014 opplevde Kristiansand Havn tidenes beste resultater i antall TEUs med en total på Totalt ligger økningen i TEUs, sammenlagt, med og uten last, på 0,52 % fra 2013 til Containere uten last, omregnet til TEU har en nedgang på 3,8 %, fra 2013 til 2014 mens containerne med last har hatt en økning på 2,2 % samme periode. Når det gjelder containergods hadde Kristiansand havn bedre resultat i 2014 enn noen gang tidligere med TEU og tonn. Tabell 8: Kristiansand Havn Transportert vekt - tall fra 2011 til Losset Godsmengde i TEU-containere (tonn) Lastet Godsmengde i TEU-containere (tonn) Losset Sum TEU-containere med og uten last (enheter) Lastet Sum TEU-containere med og uten last (enheter) Tabellen ovenfor oppgir last som går gjennom Kristiansand havn. Tallene inkluderer kun Lo/Lo og ikke tallene for Ro/Ro, som er presentert i figur 11. Førstnevnte, Lo/Lo, innebærer at containerne blir lastet og losset ved hjelp av containerkraner og forkortelsen står for "Lift On /Lift Off". Forkortelsen Ro/Ro står for "Roll On/ Roll Off" og betegner last som kjøres om bord med busser, trailere, trucker Twenty-foot equivalent unit (TEU) er basert på volumet til en 20 fots container, som er 6,1 m (20 fot) lange og 2,4 m (8 fot) brede. Høyden er ikke standardisert, og varierer fra 1,3 m (4,25 fot) til 2,9 m (9,5 fot). Vanligste høyde er 2,6 m (8,5 fot). 26