Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna

Transkript

1 Møteinnkalling: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna Dato: kl Sted: Møterom 3003 Til: Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Inge Myrvoll Aslaug Mikkelsen Berit Støre Brinchmann Ann Gøril Hugaas Jan-Oddvar Sørnes Hallstein Hegerholm Marianne Steinmo Sissel Bjørnli Bjørn-Åge Nilsen Hanne Fredrikke Bjørnstad Kristian Sivertsen Vigdis Moe Skarstein styreleder 1

2 Saksliste Vedtakssaker 12/15 Godkjenning av protokoll fra møte 2/15 og 3/15 13/15 SAKS midler fusjon 14/15 Budsjettsatsing /15 Oppfølging av etatsstyringsmøte for UiN og HiNe våren /15 Etablering av nye studier fra studieåret ved dagens 17/15 Endelig studieportefølje for dagens Universitetet i 18/15 Valgreglement Nord universitet 19/15 Innplassering av ansatte ved Høgskolen i Nesna 20/15 Forlengelse åremålskontrakt dekan FSV og FBA u.off. 21/15 Midlertidig tilsetting dekan HHB og dekan PHS u.off. 22/15 Langtidsdagsorden møte 4/15 23/15 Orienteringssaker møte 4/ /15 Eventuelt møte 4/

3 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Eva Helene Skaiaa Saksgang Møtedato GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 2/15 OG 3/15 Forslag til vedtak/innstilling: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna godkjenner protokoll fra møtene 2/15 og 3/15 Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 3

4 MØTEPROTOKOLL Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna Dato: kl. 9: Sted: Scandic Hell, Stjørdal Arkivsak: 15/04173 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Vigdis Moe Skarstein, Paul Birger Torgnes, Bodil Børset, Inge Myrvoll, Berit Støre Brinchmann, Hallstein Hegerholm, Ann Gøril Hugaas, Jan-Oddvar Sørnes, Marianne Steinmo, Sissel Bjørnli, Hanne Fredrikke Bjørnstad, Mats Myrstad, Kristian Sivertsen Mats Myrstad. Vara for Mikkelsen kunne ikke møte. Aslaug Mikkelsen, Bjørn-Åge Nilsen Rektor Pål A. Pedersen, universitetsdirektør Stig Fossum, ass. universitetsdirektør Anita Eriksen Eva Helene Skaiaa Innkallingen ble godkjent. Det ble meldt to tilleggssaker: Sak 12/15 Tilsetting i stilling som rektor ved Universitetet i Nordland og Nord-Trøndelag (unntatt offentlighet) (Det gjøres oppmerksom på at institusjonsnavnet er brukt for å synliggjøre at tilsettingen gjelder den nye institusjonen og at det ikke har noen offisiell status.) Sak 13/15 Tilsetting av prorektor med ansvar for fusjons- og utviklingsprosjektet i det nye universitetet (unntatt offentlighet) 1 4

5 Denne sakslisten ble godkjent: SAKSKART Side Vedtakssaker 8/15 15/ Godkjenning av protokoll fra møte 1/15 2 9/15 15/ Fusjon mellom UiN/HiNE og HiNT 2 10/15 15/ Orienteringssaker møte 2/ /15 15/ Eventuelt møte 2/ /15 15/ /15 15/ Tilsetting i stilling som rektor ved Universitetet i Nordland og Nord-Trøndelag (unntatt offtentlighet) Tilsetting av prorektor med ansvar for fusjons- og utviklingsprosjektet i det nye universitetet (unntatt offentlighet) 4 4 8/15 Godkjenning av protokoll fra møte 1/15 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 Vedtak: Fellesstyret for UiN/HiNe godkjenner protokollen fra møte 1/ /15 Fusjon mellom UiN/HiNE og HiNT Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 Før behandling av denne saken ble det delt ut forhandlingsprotokoll/referat fra drøftingsmøter 25. og 28. september Forslag til vedtak/innstilling: Styret anbefaler fusjon mellom Universitetet i Nordland/ Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag med virkning fra Den fremforhandlede plattformen legges til grunn for det videre arbeid med planlegging og implementering av fusjonen 2 5

6 Styrets vedtak oversendes Kunnskapsdepartementet for videre oppfølging. Møtebehandling Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til nytt pkt i innstillingen: Den vedtatte «Felles plattform for fusjon» mellom Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland legges fortsatt til grunn i det videre arbeidet. Rektor endret sin innstilling i tråd med Hegerholms forslag og det ble enstemmig vedtatt. Votering Votering for rektors opprinnelige forslag til vedtak: Forslaget ble vedtatt med tolv stemmer for og en stemme mot. Følgende stemte for: Skarstein, Torgnes, Børset, Myrvoll, Brinchmann, Sørnes, Hegerholm, Steinmo, Bjørnli, Bjørnstad, Sivertsen, Myrstad Følgende stemte mot: Hugaas Vedtak 1. Styret anbefaler fusjon mellom Universitetet i Nordland/ Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag med virkning fra Den fremforhandlede plattformen legges til grunn for det videre arbeid med planlegging og implementering av fusjonen 2. Den vedtatte «Felles plattform for fusjon» mellom Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland legges fortsatt til grunn i det videre arbeidet Styrets vedtak oversendes Kunnskapsdepartementet for videre oppfølging. Protokolltilførsel fra Hallstein Hegerholm: Side 10 i plattformen gir to ansatterepresentanter til HiNT og tre til UiN/HiNe som sikringsbestemmelse. En av de tre representantene fra UiN/HiNe bør være fra HiNe. Kristian Sivertsen sluttet seg til Hegerholms protokolltilførsel. Protokolltilførsel fra Kristian Sivertsen: Om studentrepresentasjon (tre medlemmer) i UiN styret fra : 3 6

7 Studentene på Nesna foreslår en løsning hvor hver region (tidligere institusjoner) er valgkretser, slik at de tre regionene er representert likt i styret. 10/15 Orienteringssaker møte 2/15 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering: Brev Kunnskapsdepartementet: 1) Kontaktkonferansen 2016 og styreseminar, datert ) Oversendelse av protokoll omstillingsavtale Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, datert /15 Eventuelt møte 2/15 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 Ingen saker ble tatt opp. 12/15 Tilsetting i stilling som rektor ved Universitetet i Nordland og Nord-Trøndelag Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 (Det gjøres oppmerksom på at institusjonsnavnet er brukt for å synliggjøre at tilsettingen gjelder den nye institusjonen og at dette ikke har noen offisiell status.) Vedtak 1. Med bakgrunn i innstillingsutvalgets vurdering av søkerne vedtar styret å tilsette Bjørn Olsen i åremålsstilling som rektor for Universitetet i Nordland og Nord- Trøndelag for perioden Styret gir styreleder fullmakt til å forhandle med Bjørn Olsen om vilkår og lønn. 13/15 Tilsetting av prorektor med ansvar for fusjons- og utviklingsprosjektet i det nye universitetet. Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 4 7

8 Vedtak Styret for Universitetet i Nordland går inn for at rektor Steinar Nebb tilsettes som prorektor ved nytt universitetet i Nordland og Nord-Trøndelag fra og med med ansvar for fusjons- og utviklingsprosjektet, med et spesielt ansvar for å ivareta byggingen av det nye universitetet. Vigdis Moe Skarstein styreleder Pål A. Pedersen rektor 5 8

9 MØTEPROTOKOLL Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna Dato: kl. 10: Sted: Telefonmøte Arkivsak: 15/04173 Tilstede: Vigdis Moe Skarstein, Paul Birger Torgnes, Bodil Børset, Inge Myrvoll, Berit Støre Brinchmann, Hallstein Hegerholm, Ann Gøril Hugaas, Jan-Oddvar Sørnes, Marianne Steinmo, Sissel Bjørnli, Hanne Fredrikke Bjørnstad, Bjørn-Åge Nilsen Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Aslaug Mikkelsen, Kristian Sivertsen Rektor Pål A. Pedersen Protokollfører: Eva Helene Skaiaa Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent: SAKSKART Side Vedtakssaker 14/15 15/ Forslag til medlemmer av universitetsstyret i perioden (unntatt offentlighet) 2 9

10 14/15 Forslag til medlemmer av universitetsstyret i perioden Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna /15 Forslag til vedtak/innstilling: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna fremmer forslag på følgende som eksterne styremedlemmer for perioden : Direktør Bodil Børset, Hamarøy Teknisk sjef Eirin Kjølstad, Narvik Adm. direktør Solfrid Lind, Oslo Professor Aslaug Mikkelsen, Hafrsfjord Seniorrådgiver Vigdis Moe Skarstein, Stockholm Advokat Gislaug Øygarden, Mo i Rana Tidligere redaktør Arne Blix, Trondheim Visekonsernsjef Reidar Bye, Trondheim Direktør Ivar Kristiansen, Bodø Rektor Jens Schollin, Örebro Adm. direktør Paul Birger Torgnes, Brønnøysund Møtebehandling Etter drøftinger i styret ble det enighet om følgende vedtak: Vedtak Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna fremmer forslag på følgende som eksterne styremedlemmer for perioden : Direktør Bodil Børset, Hamarøy (styremedlem UiN, villig til gjenoppnevning) Teknisk sjef Eirin Kjølstad, Narvik (varamedlem til styret UiN, villig til gjenoppnevning) Adm. direktør Solfrid Lind, Oslo (ny) Professor Aslaug Mikkelsen, Hafrsfjord (styremedlem UiN/HiNe, villig til gjenoppnevning) Seniorrådgiver Vigdis Moe Skarstein, Stockholm (styreleder UiN, villig til gjenoppnevning) Advokat Gislaug Øygarden, Mo i Rana (ny) Tidligere redaktør Arne Blix, Trondheim (ny) Visekonsernsjef Reidar Bye, Trondheim (ny) Direktør Ivar Kristiansen, Bodø (ny) Rektor Jens Schollin, Örebro (ny) Adm. direktør Paul Birger Torgnes, Brønnøysund (nestleder i styret ved UiN, villig til gjenoppnevning) Vigdis Moe Skarstein styreleder Pål A. Pedersen rektor 10

11 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 116 Saksbehandler Eva Helene Skaiaa Saksgang Møtedato SAKS MIDLER FUSJON Forslag til vedtak/innstilling: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna slutter seg til de foreslåtte prinsippene for tildeling av SAKS-midler slik det framgår i saksfremlegget, og vedtar å tildele midler til delprosjektene som foreslått. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 11

12 Saksframstilling: Vedlegg: Supplerende tildelingsbrev - Statsbudsjettet kap.260 post 50 - SAKS-midler Brev fra kunnskapsministeren Sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Bakgrunn: Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) har i supplerende tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet fått tildelt 18,5 mill. kroner i SAKS-midler for Midlene skal gå til arbeidet med sammenslåing og omstilling av institusjonene. Departementet legger til grunn at det er særlige omstillingsbehov for virksomheten på Nesna, og at det kan bli aktuelt at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) også ønsker å være med på sammenslåingen. Ved kongelig resolusjon 9. oktober 2015 ble det bestemet at Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna (HiNe) skal organiseres som ett universitet under navnet Nord universitet. I brev fra Kunnskapsdepartementet samme dag slås det fast at vi vil bli tildelt ytterligere 4 mill. kroner til arbeidet med sammenslåingen i Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til denne tildelingen, og vi velger derfor ikke å tildele midler utover 18,5 mill. kroner i denne saken. I styresak 3/15, SAKS-midler fusjon, ble det gitt en grov oversikt over kostnadsbildet i sammenslåingen. Her ble det også presentert prinsipper for tildeling av midler, men ingen midler ble fordelt. Vedtaket i saken ble at styret tar saken til orientering og ber rektor komme tilbake til styret med en sak med konkrete beregninger og prinsipper for tildelinger. Prinsipper for tildeling av SAKS-midler: Arbeidet med sammenslåingen av institusjonene har pågått over lengre tid, og det har vært lagt ned et betydelig planleggingsarbeid som inkluderer kostnadsbudsjetter i de ulike delprosjektene. Kostnadsbudsjettene utgjør grunnlaget for vurdering av tildeling av SAKSmidler. Kostnadsbudsjettene viser så langt at det planlegges fusjonsaktiviteter knyttet til virksomhetskritiske områder og infrastruktur på 27 mill kr i eksterne kostnader i 2015 og En grov beregning på kostnader til faglig utviklingsarbeid viser en kostnad på 18 mill kr i 2015 og De tildelte SAKS-midlene på 18,5 millioner dekker bare deler av våre kostnader knyttet til fusjonen. I tillegg til ytterligere 4 mill kroner i 2015 vil vi sannsynligvis også bli tildelt SAKSmidler i 2016, men vi vet ikke hvor mye som vil bli tildelt vår institusjon. Når vi får eventuelle 2 12

13 nye SAKS-tildelinger anbefales det at vi gjør en fordeling basert på oppdaterte kostnadsbudsjetter fra delprosjektene. Følgende prinsipper foreslås lagt til grunn for tildeling av SAKS-midler: Det legges vekt på å prioritere: o faglig utviklingsarbeid o særskilte omstillingsbehov på Nesna o tillitsvalgte/medbestemmelse o virksomhetskritisk infrastruktur Når det gjelder infrastruktur tildeles det kun midler som skal dekke direkte eksterne kostnader knyttet til kjøp av tjenester, systemer og produkter. Eventuelle kostnader som overstiger tildelte midler dekkes av ordinære budsjetter eller avsetninger. Midlene tildeles over to år 2015 og Ved årsskifte og ved avsluttet aktivitet rapporteres og dokumenteres kostnadsbruken, og eventuelle midler som ikke er brukt/dokumentert tilbakeføres. Reisekostnader, møtekostnader og interne lønnskostnader dekkes i utgangspunktet ikke av SAKS-midlene. Forslag tildeling av midler: 1. Faglig utviklingsarbeid 8,0 mill kr Det faglige utviklingsarbeidet er i startgropen og kostnadsbudsjettene som er laget så langt er grove. Et tidlig anslag på kostnadene i 2015 og 2016 er 18 mill kr. Det foreslås tildelt 8,0 mill kr til faglig utviklingsarbeid. Dette arbeidet vil i stor grad bli rettet mot lærerutdanning og helsefag, men endelig fordeling på fagområder gjøres senere når planleggingen av dette arbeidet er kommet lengre. 2. Særskilte omstillingsbehov for Nesna 3,6 mill kr Det foreslås tildelt 3,6 millioner til særskilte omstillingsbehov for Høgskolen i Nesna. Dette er i all hovedsak knyttet til avviklingen av utenlandsstudiene. 3. Tillitsvalgte/medbestemmelse 1,5 mill kr Medbestemmelse fra de ansatte prioriteres i fusjonsprosessen. Dette krever økt frikjøp av tillitsvalgte og en betydelig reisevirksomhet. Det foreslås tildelt 1,5 mill kr til dette arbeidet. 4. Virksomhetskritisk infrastruktur 5,4 mill kr Det er viktig å sikre normal drift av den nye institusjonen fra Dette krever innsats på mange ulike områder, og virksomhetskritisk infrastruktur må være på plass. Det er identifisert samlede kostnader i overkant av 20 mill kroner på dette 3 13

14 området. Det foreslås tildelt 5,4 mill kr fordelt på følgende delprosjekter: 0,2 mill kr Økonomi/Agresso sammenslåing/konsulentbistand Uninett 1,0 mill kr Lønn/SAP sammenslåing/konsulentbistand DFØ 0,7 mill kr Studieadministrasjon konsulentbistand FSAT 1,0 mill kr IT-drift sammenslåing/konvertering/konsulentbistand 0,5 mill kr IT-drift maskinvare sammenslåing/konvertering 0,5 mill kr Personal Compendia/Jobbnorge/konsulentbistand 0,5 mill kr Marked nytt navn og profil/konsulentbistand 0,5 mill kr Marked markedsmateriell/profilering/kjøp av produkter 0,5 mill kr Arkiv/P360 konvertering konsulentbistand Uninett/SI 4 14

15 Universitetet i Nordland Postboks BODØ Deres ref Vår ref Dato 14/ Supplerende tildelingsbrev - Statsbudsjettet kap.260 post 50 - SAKS-midler Vi viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Ved kongelig resolusjon 19. juni 2015 er det bestemt at Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) fra 1. januar 2016 skal organiseres som ett universitet. Kunnskapsdepartementet tildeler med dette 18,5 mill. kroner til UiN og HiNe for Midlene skal gå til arbeidet med omstilling og sammenslåingen av institusjonene. Departementet legger til grunn at det er særlige omstillingsbehov for virksomheten på Nesna, og at det kan bli aktuelt at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) også ønsker å være med på sammenslåingen. Midlene utbetales til UiNs konto De tildelte midlene kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom de ikke benyttes i samsvar med forutsetningene. Vi ber om at det rapporteres om bruk av midlene i Årsrapport ( ) med frist til departementet 15. mars I rapporteringen skal det gis en beskrivelse av tiltakets resultater og grad av måloppnåelse. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Audun Digerud Berg fung. avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Audun Digerud Berg 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

16 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 16

17 Kopi til: Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Riksrevisjonen Side 3 17

18 Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna Ved kongelig resolusjon 9. oktober 2015 er det bestemet at Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna (HiNe) skal organiseres som ett universitet under navnet Nord universitet, jf. vedlagte kongelige resolusjon. Jeg har høye forventninger til at sammenslåingen skal gi et nytt universitet, som skal bidra til å fremme et bærekraftig og verdiskapende samfunns- og arbeidsliv, styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og bidra til en bedre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling for fremtiden. Institusjonene har lagt til grunn at forskning og utdanning ved universitetet skal kjennetegnes av nærhet mellom universitetet, samfunn, offentlig sektor, næringsliv og studenter. Utvikling av nye og innovative arbeidsformer skal også stå sentralt i universitetets virksomhet. Universitetsstyrets første funksjonsperiode er fra 1. januar 2016 til 31. juli I tråd med anbefalingen fra institusjonene har styret 13 medlemmer i denne perioden. Departementet legger til grunn at styret skal ha ekstern styreleder og ansatt rektor. Departementet vil oppnevne fem medlemmer, inkludert styreleder, og vil komme tilbake til dette. Departementet vil tildele 4 mill. kroner til arbeidet med sammenslåingen i 2015, og kommer tilbake til dette. Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet. Med hilsen Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

19 Torbjørn Røe Isaksen Adresseliste Universitetet i Nordland Postboks BODØ Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Side 2 19

20 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Per Arne Skjelvik Saksgang Møtedato BUDSJETTSATSING 2017 Forslag til vedtak: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for Rektor gis fullmakt til å ferdigstille et felles brev til KD fra UiN, HiNe og HiNT. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 20

21 Vedlegg: Utkast til KD: Budsjett 2017 satsingsforslag Saksframstilling: I denne saken svarer Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna på en spesifikk del av tildelingsbrevet for 2015, der institusjonene blir bedt om å fremme budsjettforslag utenfor rammen for Institusjonene skal beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til tiltaket. Kostnadene skal også tallfestes. I kongelig resolusjon av 9. oktober 2015 ble det besluttet at Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna (HiNe) skal organiseres som ett universitet under navnet Nord universitet fra Sammenslåingen gir en rekke muligheter og utfordringer som vil prege det nye universitetet i budsjettåret UiN, HiNe og HiNT velger derfor å svare samlet på budsjettforslag utenfor rammen i De tre institusjonene har i stor grad sammenfallende profiler. Universitetet i Nordland har i tråd med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning over de siste årene spisset den faglige profilen mot tre profilområder: blå vekst, innovasjon og entreprenørskap, og velferd. Høgskolen i Nord-Trøndelag har oppvekst, helse og næring som profilsatsinger, og Høgskolen i Nesna har profilert seg innen helse, utdanning og IKT. Sammen skaper disse institusjonene noen av landets sterkeste fagmiljøer innen bioøkonomi (blå/grønn vekst), velferd (helse og utdanning), og innovasjon og entreprenørskap (næring). På bakgrunn av innspillene som er kommet fra de tre institusjonene har ledelsen gjort en vurdering og kommet frem til vedlagte tiltak som tar opp i seg bredden av utfordringer og strategiske satsinger og posisjonering for Nord universitet. Innspillene til budsjett 2017 er gruppert slik: Tiltak 1: Kompetanseheving nytt universitet Tiltak 2: Forskningsprosjekter Tiltak 3: Utdanning Tiltak 4: Infrastruktur. I tillegg til innspill til budsjett 2017 inneholder også notatet søknad om endret kategoriinnplassering av følgende utdanningsprogram: Kategori-/kostnadsklasseplassering for Skuespillerutdanningen Kategori-/kostnadsklasseplassering for 2-årig trafikklærerutdanning Tiltakene er nærmere beskrevet i vedlagte utkast til notat. Notatet vil bli ferdigstilt og oversendt KD , da tilpasset behov for endringer etter behandlingen i styremøtet. Vi foreslår at rektor gis fullmakt til å ferdigstille notatet til KD fra UiN, HiNe og HiNT. 2 21

22 Utkast til brev til KD. BUDSJETTFORSLAG SATSINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN I kongelig resolusjon av 9. oktober 2015 ble det besluttet at Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna (HiNe) skal organiseres som ett universitet under navnet Nord universitet fra Sammenslåingen gir en rekke muligheter og utfordringer som vil prege det nye universitetet i budsjettåret UiN, HiNe og HiNT velger derfor å svare samlet på budsjettforslag utenfor rammen i Vi har i «budsjettforslag satsingsforslag utenfor rammen» valgt å samle de tre eksisterende organisasjoners innspill, samordne dem, og oversende et likelydende innspill fra de eksisterende organisasjonene for Nord universitet samlet. De tre institusjonene har i stor grad sammenfallende profiler. Universitetet i Nordland har i tråd med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning over de siste årene spisset den faglige profilen mot tre profilområder: blå vekst, innovasjon og entreprenørskap, og velferd. Høgskolen i Nord-Trøndelag har oppvekst, helse og næring som profilsatsinger, og Høgskolen i Nesna har profilert seg innen helse, utdanning og IKT. Sammen skaper disse institusjonene noen av landets sterkeste fagmiljøer innen bioøkonomi (blå/grønn vekst), velferd (helse og utdanning), og innovasjon og entreprenørskap (næring). I fusjonsplattformen blir følgende kjennetegn ved Nord universitet fremhevet: Et nasjonalt tyngdepunkt innen bioøkonomi, med nærhet til over 40% av Norges kystlinje, og landets største landbruksregion Norges tredje største lærerutdanningsinstitusjon med tett på 3500 studenter Norges fjerde største sykepleierfaglig miljø med tett på 1300 studenter på bachelornivå Et solid profesjonsfaglig utdanning- og forskningsmiljø til og med Ph.d-nivå, som imøtekommer flere av landets største utfordringer i fremtiden Norges tredje største handelshøgskolemiljø, med en tydelig profil innenfor innovasjon og entreprenørskap, nordområdekunnskap og størst på MBA utdanninger i Norge 4 etablerte Ph.d utdanninger Internasjonalt orienterte fagmiljøer med etablerte fellesgrader og forskningssamarbeid med institusjoner blant annet i Russland, Ukraina og Slovakia. Nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innenfor sør- og lulesamisk språk og kultur Nærhet til samfunns- og arbeidsliv, gjennom tilstedeværelse i en flercampusmodell i Nordland og Nord-Trøndelag Ledende på fleksible utdanningstilbud Samlet sett nærmere studenter og ansatte. I prioriteringer av satsninger for 2017 ønsker Nord universitet å posisjonere seg i forhold til det som er unikt for det nye universitetet, kombinert med det som er nasjonale satsninger og prioriteringer. Tiltakene må komme der det er behov for kompetanse i landsdelen, og være knyttet til fremtidig evne til verdiskapning og vekst i regionen. Nord universitet har ambisjoner om en betydelig utvikling både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Universitetet i Nordland har etter mange års målrettet innsats økt andelen akademisk ansatte med førstekompetanse opp på nivå med sammenlignbare institusjoner nasjonalt. I fusjon med to høgskoler 22

23 med en betydelig lavere andel førstekompetente vil Nord universitet umiddelbart få en stor utfordring knyttet til kompetanseheving. I det videre arbeidet med å styrke forskning og utdanning ved Nord universitet vil derfor kompetanseheving være det viktigste tiltaket i flere år fremover. Innspillene til budsjett 2017 grupperes som følger: Tiltak 1: Kompetanseheving nytt universitet Tiltak 2: Forskningsprosjekter Tiltak 3: Utdanning Tiltak 4: Infrastruktur. I tillegg til innspill til budsjett 2017 inneholder også dette brevet søknad om endret kategoriinnplassering av følgende utdanningsprogram: Kategori-/kostnadsklasseplassering for Skuespillerutdanningen Kategori-/kostnadsklasseplassering for 2-årig trafikklærerutdanning 23

24 Tiltak 1: Kompetanseheving nytt universitet Nord universitet vil de første 6-8 årene ha en betydelig lavere andel førstekompetente (52%) enn Universitetet i Nordland hadde før fusjonstidspunktet (68%) og sammenlignbare institusjoner som UiA (68%) og UiS (70%). Det ligger en konkret forventning om å få dekket kostnader utenfor budsjett til å gjenopprette kompetansenivået og gjøre institusjonen i stand til å svare på samfunnsoppdraget som universitet. I tillegg til førstekompetanseløft, vil også andel toppkompetanse måtte heves fra dagens 15,3% til et nivå tilsvarende UiN, UiS eller UiA ved fusjonstidspunktet (UiN 22,7%, UiS 23,5%, UiA 24,5%). Kostnadene kan deles i kostnader til kompetanseheving og økte faste lønns- og driftsutgifter som følge av hevet kompetansenivå. Økning i årlige lønns- og driftskostnader utover dagens tildeling er estimert til 60 millioner NOK etter heving til 68% førstekompetanse. Et kompetansehevingsprogram vil ha en estimert kostnad på 322 millioner kroner fordelt over 6 år. Budsjettkonsekvenser (i MNOK) Kompetansehevingsprogram 44,6 62,6 80,6 62,6 44,6 26,6 0,0 5,4 10,8 16,6 24,8 33,4 42,3 59,9 50,1 73,5 97,3 87,5 78,0 68,9 59,9 Økte lønns- og driftsutgifter Sum A. Lønns og driftsutgifter: Det vil være behov for å heve 126 stillinger til førstestillinger, 55 stillinger til professor/dosentstillinger, samt opprette 44,6 nye undervisningsstillinger for å kompensere for økt forskningstid i hevede stillinger. Årlige merutgifter ved endt førstekompetanseløft (i 1000 NOK) Økt lønn for ansatte med førstekompetanse Nye årsverk universitetslektor grunnet økt forskningstid Sosiale kostnader nye stillinger/økt lønn Økt annum hevede stillinger Annum nye universitetslektorstillinger Kontorplass til nye ansatte Sum Antall Per enhet Kostnad 126, ,5 526, % , , , Årlige merutgifter ved endt toppkompetanseløft (i 1000 NOK) Økt lønn for ansatte med toppkompetanse Nye årsverk universitetslektor grunnet økt forskningstid Sosiale kostnader nye stillinger/økt lønn Økt annum hevede stillinger Annum nye universitetslektorstillinger Kontorplass til nye ansatte Sum Antall Per enhet Kostnad 54, ,1 526, % ,6 6, , B. Kompetansehevingsprogram Førstekompetanse: 40% vil kunne rekrutteres direkte gjennom eksterne utlysninger (50 førstestillinger). 40% av førstestillingsbehovet vil søkes tilført internt ved å tilby 71 faglig tilsatte kvalifiseringsløp over 6 år gjennom 50% FOU-tid. For å kompensere for undervisningsressursen som bortfaller vil det bli behov for 31,5 årsverk undervisningsstillinger i 6 år til en årlig kostnad på 26,6 MNOK. 20% søkes rekruttert gjennom egne Ph.d-programmer. Med en gjennomføringsgrad på 70% og rekruttering av 70% ved endt løp vil det være behov for å utlyse 54 stipendiatstillinger over 3 år til en kostnad på 162 MNOK. Toppkompetanse: Rekrutteringen av toppkompetanse vil fordeles mellom kvalifiseringsløp internt innenfor 50% FOU-tid og ekstern rekruttering. Bortfall av undervisningsressurs estimeres til ,- per faglig ansatt i kvalifiseringsløp. 24

25 Tiltak 2: Forskningsprosjekter Høyprestisjeprosjekt er avgjørende for å posisjonere Nord universitet som en viktig leverandør av forskning og utdanning i Norge og internasjonalt. Fakultetet for biovitenskap og akvakultur har et stort potensial for å lykkes med dette, særlig innen akvakultur/genomikk hvor vi har spisskompetanse innen flere områder. Fakultetet har i sin strategi å få på plass en SFF innen Dette vil kreve en 50 % egeninnsats fra universitetet sin side, og fakultetet estimerer derfor et behov på 12 mill x 5 år. Fakultetet vil sende inn skisse til SFF i november 2015, med forventet avklaring høst Handelshøyskolen har også et mål om å etablere en SFF i nær framtid. Fakultetet vil sende inn en skisse til SFF innen området entreprenørskap. Beregnet egenandel er 8 mill. kr. pr år over en 10-års periode. Fakultetet for biovitenskap og akvakultur har også inne en søknad om ERC-prosjekt godkjent av rektor, og her er universitetets egeninnsats estimert til 8 mill. i forbindelse med utbygging av nødvendig infrastruktur for å gjennomføre prosjektet. Handelshøyskolen har medio oktober sendt inn søknad om et forskningssenter i FORINNPOL-programmet til NFR, Centre for Science-Based Innovation and Entrepreneurship Research (CeSBIER). Dette er også et høyprestisjeprosjekt som krever betydelig egeninnsats på om lag 12 mill. kr pr år over 8 år. 25

26 Tiltak 3: Utdanning Nord universitet vil arbeide løpende med etablering av nye studier og videreutvikling av eksisterende studietilbud. For å skape et tilfredsstillende økonomisk grunnlag for den videre utvikling av fagporteføljen ved Nord universitet er det ønskelig med fullfinansiering av nye studieplasser fra høsten Tematisk vil de nye studieplassene være innenfor prioriterte nasjonale oppgaver og innenfor de fremtidige tematiske satsninger for universitetet. Nye studieplasser anbefales innenfor områder beskrevet under, med tilhørende forslag til studieplasser og finansieringskategori. Vi gjør oppmerksom på at noen av forslagene er beskrevet og argumentert for i avsnittene som følger, mens samtlige forslag kommer i en opplisting til slutt. Bachelor i veterinærmedisin Fakultet for biovitenskap og akvakultur har et mål om en framtidig blå veterinærutdanning. For å lykkes med dette, er første trinn å kunne tilby bachelorgraden i Animal Science over egen kjøl. Planen er at den nåværende fellesgraden utvides slik at studentene også tar de tre siste semestrene ved universitetet, og deretter fortsetter studiene ved UVMP i Kosice (MSc-delen). Neste steg vil være å arbeide for å etablere fellesgrad for masterdelen av studiet, men mål om en egen blå veterinærutdannelse ved universitetet etter Veksten i sjømatproduksjon gir behov for økt veterinærmedisinsk utdanning med mer fokus på marine organismer enn det som tilbys i Norge og Europa per dato. Denne oppbyggingen krever også dedikerte laboratorier, og påfølgende behov for infrastruktur. Denne satsningen krever derfor fullfinansierte studieplasser. Bachelor i dyrepleie Bachelor i dyrepleie er et tilbud som ble startet opp høsten Ved at fakultetet tildeles ressurser for oppbygging til dette, vil man også legge grunnlaget for oppstart av en bachelor i veterinærmedisin vår 2017, da vi vil ha ytterligere veterinærmedisinsk kompetanse ved FBA. Det er et stort søkerantall for disse studiene nasjonalt, og dette studiet hadde høyest etterspørsel ved UiN ved opptak i Studiet er lagt opp slik at studentene kan gå videre på eksisterende masterstudium ved fakultetet. Praksisplasser løses for disse studentene eksternt, men vil være kostnadskrevende. Fakultetet har også tilsatt flere nye fagansatte samt teknisk ansatt for å ivareta studiet, noe som medfører økte kostnader. Bachelor i bioøkonomi Det planlegger et studium på bachelornivå i bioøkonomi. Målet er å starte opp studiet høst Fire europeiske universitet (University of Hohenheim, Tyskland/ Swedish university of Life Sciences/ University of Copehagen/ University of Natural Resources and Life Scinces, Østerrike) innen landbasert bioøkonomi har etablert «the Euroleague for Life Sciences». Tanken er å posisjonere universitetet og vårt studium innen marin bioøkonomi inn i dette nettverket, og være den naturlige marine samarbeidspartneren i dette nettverket. Planlagt start høst Erfaringsbasert master i kystsoneutvikling Ifølge EØS-avtalen må Norge tilpasse seg nye rammedirektiver for kystsonen, noe som også setter nye krav til vilkårene for økt næringsaktivitet både på land og i kystnære områder. Dette utløser et behov for ny kompetanse. FBA har på grunnlag av dette utredet muligheten for et nytt studieprogram «Erfaringsbasert master i kystsoneutvikling». I forbindelse med utredningen er det også gjennomført et markedsstudium. Rekrutteringsgrunnlaget for studiet er i hovedsak fra offentlig sektor inkludert direktorater som har påvirkning for videre utvikling av kystsonen. Planen er å utvikle studiet med tanke på planlagt start høst Studiet vil ha et sterkt tverrfakultært preg, og fordrer tett samarbeid og arbeidsdeling med endre fakultet ved universitetet. 26

27 Master grunnskolelærerutdanning Fra og med studieåret 2017 innføres det 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1-7 og HiNT har tidligere søkt om studieplasser utenfor rammen til dette formålet for å kunne starte master GLU. Det har imidlertid ikke blitt tildelt studieplasser fra KD. Signalet fra KD er at det vil følge finansiering med innføring av master GLU fra Det forutsettes at finansieringen speiler institusjonens måltall, øking fra 240 sp til 300 sp (4 til 5 år), kostnadsklasseendring som følge av omgjøring til masterutdanning, og differensiering mellom GLU 1-7 og For å øke kvaliteten i utdanning og yrke, ønsker Nord universitet å tilby masterpåbygning for studenter som starter GLU høsten 2016, og til studenter som allerede er i GLU-løp. Dersom det ikke planlegges å finansiere mastersatsingen fra 2017, ber Nord universitet om midler til satsing utenfor rammen i 2017, slik det er beskrevet over. Master musikk 120 sp Begrunnelse for å etablere masterstudium i musikk: Styret ved HiNT har i strategisk plan uttrykt at HiNT skal «Styrke bachelorprogrammenes relevans og kvalitet, og øke antall mastergradsprogram innenfor oppvekst, helse og næring. På bakgrunn av dette, er arbeidet med utvikling av master i musikk tatt inn i virksomhetsplanen for Avdeling for lærerutdanning, som ledd i å utvikle avdelingens fagportefølje og faglige profil. Det er et prioritert satsingsområde innenfor nye studietilbud ved avdelingen, og et bidrag i å oppfylle HiNTs samfunnsoppdrag. Avdeling for lærerutdanning har hele oppvekstmiljøet til barn og unge som fokusområde. Dette innebærer at vi skal utdanne godt kvalifiserte lærere som kan rekrutteres inn i hele utdanningsløpet fra barnehage til UH-sektoren, og/ eller de skal kunne gå inn i andre samfunnsfunksjoner som musikk- og kulturskole, frivilling kulturarbeid, næringsliv samt andre oppgaver innen offentlig sektor. Et masterstudium i musikk vil slik sett være et bidrag i å oppfylle Nord universitet sitt samfunnsoppdrag. Nord universitet vil gjennom sin masterutdanning dekke et behov for kompetanse på masternivå i musikk, nasjonalt og regionalt. Masterstudiet kan inngå i GLU og dermed bidra til å sikre masterløp for GLU-studenter ved Nord universitet. Den aktuelle masteren har både et regionalt, nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Med Nord universitet sitt nasjonale ansvar for sørsamisk språk og kultur innen lærerutdanning, inngår samisk musikk (med 30 SP fordypningsemne; Joik og tradisjonsfornyelse) som et sentralt element i masteren. I og med at Nord universitet har et nasjonalt ansvar for Sørsamisk språk og kultur er det viktig at sør-samisk musikk og kultur er synlig i majoriteten av emnene. Nord universitet ønsker med dette å gi joik en nasjonal verdi. Satsingen på joik har på mange måter, både i lærerutdanningene og som eget studium, vært en suksess. Det handler, i våre øyne, om å gi sørsamisk kultur en verdsatt posisjon i møtet med det interkulturelle samfunn. Vi har stor tro på at den sørsamiske musikktradisjonen vil utvikles videre innenfor den nye masteren, men også berike den, både internasjonalt og reelt. Nord universitet har høy og spesiell kompetanse på sørsamisk musikkultur med vekt på joiktradisjon. Gjennom utøvende prosjekter med internasjonal deltakelse, har vi over tid vunnet en posisjon vi er villig til å foredle og formidle. I den sammenheng er også forskningen viktig. Det betyr at vi gjennom denne masteren vil vi arbeide videre med å heve kompetansen på samisk musikk gjennom ulik forskning på emnet i både musikkfaglige, språklige og sosiokulturelle perspektiver. 27

28 Gjennom studiet vil vi utdanne høyt kvalifiserte musikklærere innen grunn- og videregående skole, som også vil kunne fungere som dirigenter for kor og korps, instruktører og rektorer ved kulturskoler, ledere av rockeverksteder, og ledere av annen musikkaktivitet. Opptakstall for studiet er estimert til 18 studenter per år. Det søkes derfor om 36 nye studieplasser i tiltak utenfor rammen. Studieplasser til Bachelorutdanning i Paramedic Prehospitalt arbeid I juni 2014 utga Helsedirektoratet rapporten «Kompetansebehov ambulansefag», utarbeidet av ei bredt sammensatt arbeidsgruppe som hadde fått i oppdrag å utarbeide forslag til ny utdanningsmodell for ambulansepersonell. Rapporten er sendt Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten peker på økte kompetansebehov i framtidas ambulansetjeneste, og anbefaler at kompetansebehovet best løses ved etablering av en bachelorutdanning i ambulansefag. Det er anbefalt å etablere piloter for å prøve ut ulike måter å organisere utdanningen på, og Høgskolen i Oslo og Akershus deltar i pilotprosjektet og har skaffet noe erfaring med å drive en treårig profesjonsutdanning i paramedic prehospitalt arbeid. Det er ennå ikke forskriftsfestet bestemmelser vedrørende denne typen kompetansekrav i prehospitale tjenester, men det ligger forslag om det i Helsedirektoratets rapport. HiNT, avdeling for helsefag har sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos, Helse Nord- Trøndelag v/ Sykehuset Namsos og ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag (også HNT) utredet en videreutvikling av samarbeidet og levert en rapport om «Simulering, akuttmedisin og ambulansefagutdanning et samarbeid i Nord-Trøndelag». Denne rapporten, levert i juni 2015, anbefaler et utvidet samarbeid om simuleringstjenester, noe som kan bli sentralt inn i en framtidig utdanning i paramedic. Samarbeidet med Olav Duun videregående skole, Sykehusets Namsos og simuleringsenheten, Ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag og HiNT vil være en viktig faktor for å kunne tilby en utdanning med god kvalitet og høy relevans, og av stor betydning for framtidas helsetjeneste. I diskusjonene rundt framtidas helsetjenester kommer det fram at stadig mer av avanserte helsetjenester vil flyttes ut i ambulanse. Dette vil medføre et økt kompetansebehov hos de som bemanner ambulansene. Ved Nord universitet ønsker vi å sette sammen en arbeidsgruppe for utredning av muligheter og utfordringer ift å tilby denne bachelorgraden. Gruppen bør settes sammen av aktører fra Nord universitet (sykepleie og farmasi samt evt trafikklærerutdanningen), akuttmottak/amk i Helse Nord- Trøndelag, Olav Duun Videregående skole og Ambulansetjenesten i NT. Dette er pr dato ikke drøftet med aktørene. Rekruttering: HiOA lyste i år ut 60 studieplasser på Samordna opptak. Det var 600 søkere. Så vidt vi har kunnet finnerut, er det kun HiOA som tilbyr denne bachelorgraden pr i dag, og en anser markedet for stort. Nord universitet søker om 30 nye studieplasser for bachelor i paramedic/prehospitale tjenester fra

29 Samlet oversikt nye studieplasser som Nord universitet søker om midler til (se også tabell): Bachelor i offentlig rett campus Bodø - 30 studieplasser - oppstart høsten 2017 (kategori E) Bachelor i offentlig rett campus Helgeland - 30 studieplasser - oppstart høsten 2018 (kategori E) Bachelor i HRM campus Bodø - 30 studieplasser - oppstart høsten 2017 (kategori F) Bachelor i HRM campus Helgeland - 30 studieplasser - oppstart høsten 2018 (kategori F) Master i samfunnsvitenskap - 30 studieplasser oppstart høsten 2017 (kategori D) Master i social science campus Bodø - 30 studieplasser oppstart høsten 2017 (kategori D) Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse - 30 studieplasser løpende opptak høsten 2017 (kategori D ) Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse - 30 studieplasser - løpende opptak (kategori E) MBA i teknologiledelse (30 studieplasser) - opptak annet hvert år ved Campus Helgeland og Campus Bodø (kategori D) Bachelor i veterinærmedisin - 30 studieplasser med årlig opptak fra høsten 2017 (kategori A) Bachelor i dyrepleie - 40 studieplasser startet opp høsten 2015 (kategori E) Bachelor i marin bioøkonomi - 40 studieplasser med opptak høsten 2017 (kategori F) Erfaringsbasert master i kystsoneutvikling - 30 studieplasser med opptak høsten 2017 (kategori D) Master GLU - 50 studieplasser løpende opptak (kategori D ) Master i musikk - 18 studieplasser oppstart høsten 2017 (kategori D) Bachelor i paramedics (ambulansefag) 30 studieplasser campus Nord-Trøndelag, opptak H2017 (kategori D ) Bachelor i fysioterapi - 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Bachelor i ergoterapi - 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Bachelor i paramedics (ambulansefag) 30 studieplasser campus Bodø, opptak H2017 (kategori D ) Master i ortopedisk medisin 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Master i borderologi - 30 studieplasser med opptak annet hvert år, første gang H2017 (kategori D) Master i folkehelse 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) 29

30 Strategisk satsing på fleksible utdanningstilbud Nord universitet er opptatt av at fremtidens studenter skal få studere på et universitet som har klart overgangen fra tradisjonell undervisning til den form for undervisning som kan forventes i fremtiden. For å kunne nå dette målet må det arbeidet som allerede er i gang fortsette med høyt tempo og gjennomføringskraft ved institusjonen. Følgende forhold vil være sentrale for å realisere ambisjonen over: Bruke pilotprosjekter som utgangspunkt for et systematisk arbeid der undervisningskonsepter, forretningsmodeller og kompetansebehov skal gi økt innsikt og kunnskap for gode beslutninger for et fremtidsrettet universitet. Nye arbeids- og samarbeidsformer ved hjelp av teknologi med campus på flere studiesteder. Systematisk arbeid for å øke bruken av ecampus-tjenester og annen infrastruktur i organisasjonen. UiN er en bidragsyter i flere av ecampus-programmet sine tiltak fra oppstarten og vil fortsette å være det i årene fremover Kompetanseheving av fagansatte Innføre digital eksamen der man i starten vil fokusere på digital skoleeksamen, mens man i fortsettelsen vil arbeide aktivt for mer innovative vurderingsformer i bredden av studietilbudet. Redesign av læringsplattform som legger vekt på brukervennlighet, noe som igjen fremhever den pedagogiske bruken av læringsplattformen Kvalitetssikring av nettbaserte og fleksible studieprogram Utnytte erfaringer fra eksisterende utviklingsprosjekt ved å nedsette tverrfaglige arbeidsgrupper i alle pedagogiske utviklingsprosjekt. I tillegg jobbe mer med å evaluere effekten av de tiltak som iverksettes, blant annet se til forskningsgruppen som har hovedfokus på nettpedagogikk og nye undervisningsmetoder i nettbaserte og fleksible utdanninger. Etableringen av Nord universitet innebærer en institusjon med flere adskilte campus. Dette vil øke den strategiske betydningen av å satse sterkt på IKT-støttede fleksible studietilbud som legger til rette for undervisning og læring på tvers av geografiske avstander. Arbeidet som skisseres over med en større satsning på nettbaserte og fleksible studier, gjør at det er behov for ekstra lønnsmidler og investeringer i IKT-utstyr over flere år. For årene 2017, 2018 og 2019 vil det være et samlet ressursbehov på 10 millioner kr pr år i ekstra lønnsmidler til utviklingsarbeid, systematisk kompetanseheving av fagansatte, kvalitetssikring og investering i infrastruktur. 30

31 Tiltak 4: Infrastruktur og investeringer Nord universitet har merket seg KDs brev om å utarbeide helhetlige planer for god og effektiv bruk av campus, bygg og utstyr i samsvar med institusjonens faglige prioriteringer. En helhetlig plan for de 3 institusjonene vil bli utarbeidet som et grunnlagsdokument for Nord universitet. Tre pågående utviklingsprosjekt Bodø, Steinkjer og Stjørdal - står sentralt: Byggetrinn 6 Campus Bodø Høsten 2012 ble arbeidet med utviklingsplan (campusplan) for Campus Bodø ferdigstilt. Arbeidet konkluderte med akutt mangel på areal tilsvarende m2. I fremtidsrettet tenkning rundt infrastrukturen ligger en helhetlig planlegging av både byggetrinn 6A og byggetrinn 6B Byggetrinn 6A (nytt administrasjonsbygg) er startet opp i sommer og vil bli ferdigstilt årsskiftet 2016/2017. Arbeidet med realisering av 6B (Blått bygg marine fag) pågår. I løpet av 2015 er det gjennomført en preprogrammeringsfase med rom- og funksjonsanalyse for bygget, slik at departementet har et bedre beslutningsgrunnlag for finansieringen. Pre-programmeringen viser at det er betydelige utfordringer knyttet til laboratorievirksomheten, og at det er behov for en snarlig realisering av Blått bygg. Fra 2017 søkes det om husleiemidler for 6A, samt videre prosjekteringsmidler for 6B. Vi viser til løpende dialog med Kunnskapsdepartementet i denne saken. Det pågår også et arbeid med utvikling av forskningspark/ innovasjonssenter. Det er vurdert som aktuelt at universitetet vil være delvis leietaker i dette bygget. Næringscampus Steinkjer fremtidsrettet innovativt næringscampus I tråd med næringssatsingen ved Nord universitet er visjonen å utvikle campus Steinkjer til et effektivt og moderne innovasjonsmiljø, slik at campus og byen skal fremstå som et attraktivt sted og miljø for studenter forskere, nyskapende næring, forvaltning, innovasjon og verdiskapning. Målet er å tilrettelegge alle sider av campusområdet inkludert alt av bygninger, infrastruktur, utbyggingsbehov og arbeidsforhold ellers for et tidsmessig og rasjonelt campus for utdanning, forskning, forvaltning og næringsutvikling. Utviklingen har kommet langt med innspill og bidrag både fra DH-eiendom, Statsbygg og SIVA. Nord universitet vil i det nye næringscampuset bli komplettert med en rekke nye samarbeidspartnere definert innenfor innovasjon kreative næringer og utvikling samt et betydelig landbruksmiljø. Her nevnes at anbudet ble lagt ut i september 2015, at prosjekteringsstart er januar 2016, at byggestart vil være januar 2017 og et modernisert og mer effektivt næringscampus vil være ferdigstilt for overtakelse i desember Nord universitet vil da være på plass i det fremtidsrettede innovative næringscampus sammen med et 20 talls andre virksomheter knyttet til nyskaping, innovasjon og kreative næringer, men også statlige utviklingsorganisasjoner som Distriktssenteret og Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO tidligere Bioforsk). Nord universitet anmoder både om økt ramme gjennom basisfinansiert i størrelsesorden 5 millioner kroner, og et investeringsbeløp størrelsesorden 5 millioner kroner i 2017-budsjettet knyttet til modernisering av forskningsutstyr, utdanningsinventar og innredning ved det fremtidsrettede innovative næringscampus. 31

32 Campusutvikling Stjørdal Trafikklærerutdanningen ved Nord universitet har sin lokalisering på Stjørdal, og dagens leieavtaler utgår i Det jobbes tett med Stjørdal kommune for å se på framtidige løsninger for nye og fremtidsrettede lokaler. Dagens lokaler tilfredsstiller ikke behov for arealeffektive og fremtidsrettede areal. Samtidig er det identifisert et behov for økt areal på campus Stjørdal. Man ser er på muligheten til å tilrettelegge for samlokalisering med andre kunnskapsinstitusjoner, som både av faglig og driftsmessig art vil ha fordeler av dette. Høgskolen i Nord-Trøndelag har benyttet campus på Stjørdal til flere EVU-satsninger og man ser at lokalisering nært flyplass har stor positiv påvirkning på rekruttering. Det er derfor et mål om å øke EVU-aktiviteten på campus Stjørdal for Nord universitet. Høgskolen i Nord-Trøndelag leier i dag 4000m2, i tillegg til et forholdsvis stort areal til parkering. For å sikre utvikling av fremtidsrettet og arealeffektive lokaler på Stjørdal, er det være behov for ekstra finansiering for å kunne realisere denne satsingen. Nord universitet ber om både økt ramme gjennom basis på kr. 4 millioner og et investeringsbeløp, størrelsesorden kr. 4 millioner kroner i 2017-budsjettet. Investeringsmidler til forskningsutstyr farmasiutdanningen Nord universitet søker om midler utenfor rammen til et enkelt NMR-instrument: Pulsar NMR spectrometer (Nuclear Magnetic Resonance (Kjernemagnetisk resonans)). Instrumentet er viktig for viderutvikling av fagområdet og mastersatsingen vi står inne i. Forskning innen ulike farmasøytiske fagfelt baserer seg på eksakte kunnskaper om den kjemiske strukturen av virkestoffer og deres biologiske target. NMR-spektroskopi er den metoden som gir den nødvendige informasjonen på enkleste og mest tidsbesparende måte. NMR spektroskopi brukes i stor grad i legemiddelkjemi og analyse. I tillegg til bruk innen forskning mot nye virkestoffer, vil NMR spektroskopi være en naturlig del av pensum i den nye studieplanen som legges i forbindelse med en utvikling av en 3+2 modell for farmasiutdanning. En omlegging til 3+2 vil medføre en økning i antall studiepoeng for kjemiske fag, og for at vi på en best mulig måte skal kunne implementere utdanning og forskning er det nødvendig å også investere i utstyr som kan øke forskningsaktiviteten innenfor kjemiske fag ved utdanningen. Et NMR instrument kan dekke behovet innen forskning mot å utvikle nye farmasøytiske virkestoffer, samt behovet i undervisningen rundt den oppgraderte studieplanen. Antatt pris er 1 million kroner. Forskningsutstyr til fysiologisk laboratorium I forbindelse med HiNTs Master i kroppsøving og idrettsvitenskap, og øvrige studier inne kroppsøving og idrett, er det bygd opp en fysiologisk testlab. i Trønderhallen. For å kunne drive forsking som gir tilstrekkelig valide og reliable resultat for publisering internasjonalt, krever utstyret betydelig fornying og oppgradering. Dette er i første rekke utstyr knyttet til registrering av bevegelse (motorikk og koordinasjon) og for måling av o2- opptak. Spesifikt: Kamera for registrering av bevegelse i alle plan («proreflex») : 1, 5 mill Tredemølle : 0, 5 mill Utstyr for måling av O2-opptak : 1, 0 mill Oppgradering av eksisterende utstyr : 0, 5 mill Sum : 3, 5 mill 32

33 Driftsmidler - vitenskapelig utstyr ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Nord universitet er den eneste institusjonen i sektoren som satser på helhetlig utdanning og forskning innenfor akvakultur og marin økologi. Bodø er fremst i landet innen marin økologi og genomikk, og fagfeltet bioøkonomi er under sterk utvikling. I forhold til Nord-Trøndelag og Nordland som oppdrettsfylker med lang kystlinje er det viktig å styrke infrastrukturplattformen for universitetet sin samlede aktivitet fra bachelornivå til PhD utdanning. Med unntak av tildeling i 2008 er det ikke gitt særskilt finansiering i forhold til det faglige løftet som skjer ved fakultetet. Fakultetet og institusjonen har bygd opp studietilbud fra bachelornivå, til nå å omfatte både masterutdanning og PhD utdanning. Dette har skjedd innenfor egen ramme, og med særskilt finansiering fra eksterne bidragsytere. Universitetet har gjennom ulike løsninger med kombinasjon av intern og ekstern finansiering foretatt betydelig oppbygging av fakultetets forskningsplattform. Investering i disse driftsmidlene må sees i sammenheng med utviklingen av byggetrinn 6B og sikre at byggeprosjektet har tilstrekkelige rammer for moderne vitenskapelig utstyr/innhold. Driftsmidler - vitenskapelig utstyr ved Profesjonshøyskolen sykepleie Samfunnet har stort behov for sykepleiere, og det er et ønske om å øke antall utdannede sykepleiere. Vi utdanner også master i spesialsykepleie innen anestesi-, intensiv-, kreft-, barn- og operasjonssykepleie. Disse skal arbeide i avanserte faglige og tekniske miljø, som er i meget rask endring. To store endringer kun de siste årene er kikkhulls- og robotkirurgi. For å utdanne dyktige fagfolk trenger vi å simulere/øve på avanserte teknikker. Vi har også oppdateringskurs for ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi deltar også i avansert forskningsog utviklingsarbeid. Universitetet trenger nye, moderne lokaler til simuleringslaboratorium, kombinert med rom til forskning. Dette innebærer også nødvendig innredning på rommene og utstyr som avanserte dukker mv. Forskningsfartøy Nord universitet ser behovet for et forskningsfartøy som stort og voksende, noe som er aktualisert gjennom de nasjonale vekstambisjonene mht norsk sjømatproduksjon. Universitetet har utviklet en strategisk profil knytt til Blå vekst tuftet på internasjonalt anerkjent kompetanse innenfor innovasjon og entreprenørskap som skal føre til velferd og verdiskaping. Blå vekst er knyttet til både marin og maritim virksomhet, områder der universitetet forsker og gir utdanningstilbud. Forskningsfartøyet som det skal investeres i kan dekke krav knyttet både til marin og maritim aktivitet, men hovedbruken av dette forskningsfartøyet vil være mot marin aktivitet. Marin næringsaktivitet er definert som turisme, bergverksdrift i sjø, energiproduksjon, akvakultur m.m. En bærekraftig vekst innen marint og maritimt næringsliv er avhengig av forskningsbasert kunnskap. Her vil grunnleggende økologisk kunnskap om bærekraft i kystnære områder være grunnlaget for at det blir starta næringsvirksomhet. For all forskning som skal gjennomføres i og utenfor strandsonen vil et forskningsfartøy være avgjørende for å få gjort slikt grunnleggende studium av områder før næringsvirksomhet starter. På den andre siden vil et slikt fartøy også være avgjørende for både registreringer av fotavtrykkene til næringsvirksomhet som er sett i gang, og forsknings knyttet til hvordan fotavtrykkene kan reduseres. Forskningsfartøyet som det er planlagt investert i skal også brukes i undervisningsvirksomhet. Dette vil styrke tilbudet ved universitetet, og det er mulig å øke relevansen av oppgaver som studentene skal 33

34 skrive dersom de lettere kommer seg ut på tokt og deltar i feltarbeid. Dette styrker også erfaringsbakgrunnen til kandidatene når de kommer ut i arbeidslivet. Driftsmidler - vitenskapelig utstyr maritime studier. Universitetets strategi for blå vekst er motivert ut fra den betydning som marine og maritime aktiviteter har for nærings- og samfunnsliv i regionen, og det næringspotensial som ligger i nordområdene. Det er også knyttet til de behov som eksisterer for sikkerhet og maritim beredskap i havområder der Norge opererer kommersielt og har et internasjonalt ansvar. Samlet sett er maritim næring den tredje største næringen i den nordlige landsdelen, og landsdelen har 20% av landets sjøfolk. Etter initiativ fra den maritime næringen og regionale myndigheter startet UiN i 2013 et videreutdanningsprogram i maritim økonomi og ledelse for sjøoffiserer og ledere i maritim næring. I 2014 ble det etablert en grunnutdanning for dekksoffiserer med fordypning i maritim økonomi, administrasjon og ledelse. Beredskapsledelse har en sentral plass i begge studier. Studiene har hatt stor søkning. Det er også etablert et masterprogram i Samfunnssikkerhet og risikoledelse. Den maritime satsingen innenfor blå vekst-strategien ved UiN skal dekke behov innenfor sjøfart, underleverandører i maritim sektor, petroleumssektoren, offentlig maritim forvaltning og det private og offentlige apparatet innenfor beredskap og sikkerhet. UiN ønsker å styrke tilbudet både når det gjelder, grunnutdanning, videre- og etterutdanning og forskningskapasiteten innen maritim økonomi, innovasjon og beredskapsledelse. Dagens maritime utdanning stiller store krav til laboratoriekapasiteter og simulatorressurser. Innenfor den nautiske grunnutdanningen er det behov for mer avansert simulering av operasjoner i krevende områder. 34

35 Søknad om endret kategoriinnplassering av utdanningsprogram Kategori-/kostnadsklasseplassering for Skuespillerutdanningen ved Nord universitet. Skuespillerutdanningen ved Nord universitet er definisjonsmessig, og ut i fra et internasjonalt og nasjonalt faglig perspektiv, på samme nivå som Kunsthøgskolen i Oslo-Teaterhøgskolen og Scenekunst- Akademiet ved Høgskolen i Østfold. Vi ber derfor om en tilnærmet finansiell likestilling, noe som innebærer oppgradering av Skuespillerutdanningen ved Nord universitet fra kostnadsklasse B til kostnadsklasse A med virkning fra Kort om bakgrunn: Skuespillerutdanningen startet som en BA-Teaterproduksjon og Skuespillerfag i De første studentene ble uteksaminert i 2008, og vi har utdannet 5 kull, totalt 61 skuespillere. 60 av disse gjør yrkeskarriere som skuespillere, spredt over hele landet og internasjonalt. Studiet er omtalt som likestilt med KHIO-Teaterhøgskolen i Oslo, og Høgskolen i Østfold-Akademi for Scenekunst i alle offisielle organisasjoner som Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teater og Orkesterforening, utredninger fra Telemarksforskning: «Utredning om forholdet mellom eksisterende tilbud og kompetansebehov i forhold til høyere utdanning på teaterfeltet» (2011), og i teater og filmmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Skuespillerutdanningen i et internasjonalt perspektiv: I 2008 ble utdanningen tatt inn i NORTEAS, Nordpluss-nettverk for Nordiske og Baltiske offentlige teater og danse-høgskoler. Studiet har en svært aktiv rolle innen student- og lærerutveksling, samt felles kunstneriske utvekslinger. I 2012 deltok Skuespillerutdanningen som eneste ikke-franske skole på den årlige franske teaterhøgskolefestivalen i Paris med forestillingen «Forget Me Not» som i etterkant er på en 3-årig omfattende verdensturne. Skuespillerutdanningen samarbeider med Ernst Busch Academy of Dramatic Arts i Berlin, en av de ledende europeiske teaterhøgskoler. Skuespillerutdanningen i et nasjonalt perspektiv: Studiet utdanner skuespillere som forvalter egne ideer til ferdig teaterproduksjon, eller arbeider i produksjoner ledet av regissør i teater, film eller andre medier. Årlig produseres i alt 8 visninger, 3 fiksjonslaboratoriske filmer, 1 helaftens forestilling. Vi samarbeider med teatre, regionalt og nasjonalt, og er deltagende eller medarrangører på festivaler og andre begivenheter. Foreløpig er 3 av våre tidligere studenter tatt opp på MA-studiet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Skuespillerutdanningen og faglig personale: Staben er rekruttert nasjonalt og internasjonalt fra Europa og Latin-Amerika, med høyest mulige kompetanse relatert til metodikken skolen er fundert på. 40% av stabens nåværende sammensetting har førstekompetanse, og 1. januar ansettes professor i et halvårig engasjement. Engasjementstillinger benyttes også for å innhente sceneinstruktører, dramatikere og annet fagpersonale på høyest mulig kunstneriske nivå. Økonomiske konsekvenser: Resultatkomponenten i finansieringssystemet tilsvarer; Kostnadsklasse A = ,- 35

36 Kostnadsklasse B = ,- Med et internt måltall på 50 studenter fordelt på 3 år, vil en heving av Skuespillerutdanningen fra kostnadsklasse B til A gi en økning rammen til HiNT på kr 1, 75 mill kr, forutsatt gjennomstrømming tilsvarende måltall. Konklusjon: Skuespillerutdanningen ved Nord universitet er definisjonsmessig, og ut i fra et internasjonalt og nasjonalt faglig perspektiv, på samme nivå som Kunsthøgskolen i Oslo-Teaterhøgskolen og Scenekunst- Akademiet ved Høgskolen i Østfold. Vi ber derfor om en tilnærmet finansiell likestilling, noe som innebærer oppgradering av Skuespillerutdanningen ved Nord universitet fra kostnadsklasse B til kostnadsklasse A med virkning fra I ny finansieringsmodell for UH-sektoren er Kategori 4 angitt som «...kunstfag og særskilt dyre fag». Det forventes at Skuespillerutdanningen ved Nord universitet vil plasseres i denne kategorien når ny finansieringsmodell innføres. Kategori-/kostnadsklasseplassering for 2-årig trafikklærerutdanning ved Nord universitet HiNT har ved flere anledninger søkt KD om endret kostnadsklasse fra E til D for 2-årig trafikklærerutdanning uten at dette har resultert i endringer; senest med svar fra KD til HiNT av (deres ref ). Nord universitet har følgende argumentasjon for innmeldingen: Den praktiske undervisningen i trafikklærerstudiet foregår i HiNT trafikkskole, der både fagtilsatte og lærebiler finansieres av høgskolen selv. HiNT trafikkskole er godkjent øvingsarena for reelle førerkortelever etter Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve mm. Praksisundervisningen utgjør til sammen 30 av et totalt omfang på 120 studiepoeng. Lærebilene som benyttes har plass til maksimalt tre studenter, i tillegg til veileder og kjøreelev. Dette medfører at den praktiske undervisningen nødvendigvis må foregå i små grupper. I tillegg kommer kostnader knyttet til kjøretøyparken, som for tiden omfatter 20 lærebiler, 2 motorsykler, 1 buss og 1 vogntog. Enhetskostnaden pr. student blir derfor høyere enn gjeldende kostnadsklasse tilsier. Statens vegvesen Vegdirektoratet, som har sektoransvar for trafikksikkerhet i Norge, fremhever at den praktiske delen er en svært viktig del av utdanningen for å forberede studentene på yrkeslivet. De har gitt uttrykk for at HiNTs organisering av den praktiske undervisningen er en ønsket modell også for framtida. Med dette som bakteppe ber Nord universitet om at kostnadsklassen for trafikklærerutdanningen endres fra kostnadsklasse E til D. 36

37 Oppsummering søknad om endret innplassering av utdanningsprogram Kategori-/kostnadsklasseplassering for Skuespillerutdanningen ved Nord universitet fra kategori B til kategori A. Kategori-/kostnadsklasseplassering for 2-årig trafikklærerutdanning ved Nord universitet fra kategori E til kategori D. Oppsummering satsingsforslag Nord universitets satsingsforslag utenfor rammen i 2017 oppsummeres med tallfestede kostnader i tabellen nedenfor. 37

38 Tiltak Tiltak 1: kompetanseutvikling nytt universitet Kompetansehevingsprogram nytt universitet Økte lønns- og driftsutgifter pga kompetanseheving Tiltak 2: : Særskilte forskningsprosjekter SFF-prosjekt FBA SFF-prosjekt HHB ECR-prosjekt FBA CeSBIER-prosjekt HHB Tiltak 3: Utdanning - studietilbud Bachelor i offentlig rett campus Bodø - 30 studieplasser - oppstart høsten 2017 (kategori E) Bachelor i offentlig rett campus Helgeland - 30 studieplasser - oppstart høsten 2018 (kategori E) Bachelor i HRM campus Bodø - 30 studieplasser - oppstart høsten 2017 (kategori F) Bachelor i HRM campus Helgeland - 30 studieplasser - oppstart høsten 2018 (kategori F) Master i samfunnsvitenskap - 30 studieplasser oppstart høsten 2017 (kategori D) Master i social science campus Bodø - 30 studieplasser oppstart høsten 2017 (kategori D) Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse 30 studieplasser løpende opptak finansiert fra høsten 2017 (kategori D ) Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse - 30 studieplasser - løpende opptak (kategori E) MBA i teknologiledelse (30 studieplasser) - opptak annet hvert år ved Campus Helgeland og Campus Bodø (kategori D) Bachelor i veterinærmedisin - 30 studieplasser med årlig opptak fra høsten 2017 (kategori A) Bachelor i dyrepleie - 40 studieplasser startet opp høsten 2015 (kategori E) Bachelor i marin bioøkonomi - 40 studieplasser med opptak høsten 2017 (kategori F) Erfaringsbasert master i kystsoneutvikling - 30 studieplasser med opptak høsten 2017 (kategori D) Master GLU - 50 studieplasser løpende opptak (kategori D ) Master i musikk - 18 studieplasser oppstart høsten 2017 (kategori D) Bachelor i paramedics (ambulansefag) 30 studieplasser campus Nord-Trøndelag, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D ) Bachelor i fysioterapi - 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Bachelor i ergoterapi - 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Bachelor i paramedics (ambulansefag) 30 studieplasser campus Bodø, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D ) Master i ortopedisk medisin 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Master i borderologi - 30 studieplasser med opptak annet hvert år, første gang H2017 (kategori D) Master i folkehelse 30 studieplasser, løpende opptak fra og med H2017 (kategori D) Strategiske satsning - fleksible utdanningstilbud Tiltak 4: Infrastruktur - bygg og utstyrsmidler Byggetrinn 6A Campus Bodø Byggetrinn 6B Campus Bodø Nye leiearealer Innovasjonspark Bodø Næringscampus Steinkjer Campusutvikling Stjørdal Særskilt behov knyttet til driftsmidler og utstyr - oppgradering, forskningslaber, undervisningslaber, HMS, Fakultet for biovitenskap og akvakultur Forskningsfartøy - kystnært forskningsfartøy Særskilte behov - driftsmidler og utstyr sykepleie Særskilte behov - utstyr farmasi Særskilte behov - utstyr fysiologilab Særskilte behov - driftsmidler og utstyr - maritime studier Totalt for hele Nord universitet

39 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Tor Inge Storvik Saksgang Møtedato OPPFØLGING AV ETATSSTYRINGSMØTE FOR UIN OG HINE VÅREN 2015 Forslag til vedtak/innstilling: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna ber rektor sørge for at føringer som er gitt fra Kunnskapsdepartementet i etatsstyringsmøter til dagens Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna følges opp både i løpende drift og i institusjonsovergripende utviklingsprosesser i 2016 under etableringen av Nord universitet. Pål Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 39

40 Saksframstilling: Bakgrunn I styremøtet fikk styret fremlagt tilbakemelding til hhv Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNE) på avholdte etatsstyringsmøter med Kunnskapsdepartementet (KD) våren Styret ønsket en egen styresak om det oppfølgingsarbeidet som er foretatt etter etatsstyringsmøtene. Denne styresaken gir en oversikt over oppfølgingstiltak som er iverksatt generelt ut fra avleverte årsmeldinger for 2014/2015 og spesielt som følge av den tilbakemelding som er gitt av KD i etatsstyringsmøtene. Drøftingen inndeles etter sektormålene og de øvrige tilbakemeldinger som er gitt i oppsummeringen fra KD. Drøftingen tar særlig tak i kommentarer forbedringspunkter og forslag til tiltak som er kommet fra KD (skrevet i kursiv i teksten). Nord universitets strategier på de ulike sektormålene er nært knyttet til utvalgte utviklingsprosjekter vil bli et mellomår der det i forhold til de langsiktige ambisjonene skal sikres at det jobbes målrettet med utvikling av det nye universitetet. Følgende prosjekter skal være prioritert som institusjonsovergripende prosjekter: 5-årig masterutdanning for lærere fra Kompetanseutviklingsplaner sikre faglige krav som stilles og sikring av faglige spisser Forskningsaktivitet faglige spissede prosjekter og generelt økt aktivitet Internasjonalisering særlig økt antall utreisende studenter Faglig organisering endelig inndeling i fakultet fra Administrativ organisering gjennomgående administrasjonsordning Institusjonsbygging og kulturutvikling Til informasjon for styret vedlegges utdrag fra KDs tilbakemelding til HiNT på bakgrunn av årsrapporten for

41 Drøfting Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning UiN: KD ber styret særlig vurdere avvikling aller alternering av studieprogram som har svak rekruttering. For UiN vurderes studenttallet som jevnt og fastsatte kandidatmål oppnås, men etterspørselen etter studieprogrammene varierer. Det pågår nå et arbeid ved UiN, HiNe og HiNT som ser på utvikling av felles studieportefølje for Nord universitet. De administrative arbeidsgruppene som arbeider med studieplanarbeid, opptak (og rekruttering) har klart innspill om opplegg som bidrar til at en fusjonert institusjon framstår som én institusjon med samlet studietilbud som studentene kan søke på og tas opp på fra tidlig i vårsemesteret. KD oppfordrer også universitetet til å vurdere å utvikle og konkretisere en strategi for å få flere midler til forskning fra EU. Et tiltak på dette området er at UiN deltar - både som partner og kompetanseorgan -i NFR-finansiert Nordland2020 (tid. EU nettverk Nordland), et av kun 10 slike nettverker i Norge, finansiert av NFR. UiN har også fått prosjektfinansiering fra NFK med formål om å bygge opp UiN sin kompetanse rundt internasjonal prosjektsamarbeid og administrasjon. I dette prosjektet ligger også et opphold hos UCL, som er det ledende universitet i Storbritannia med hensyn til å hente inn Horisont 2020-midler. I tillegg er UiN aktiv deltager i nettverk Vision2020, som er et ledende EU-nettverk for RTOs 1 og SMEs 2 som skal samarbeide for å oppnå best mulig H2020-søknader. UiN har hatt større fokus mot å søke prosjektetableringsstøtte til kommende EU-søknader, både gjennom PES-rammebevilgning 3 fra NFR, men også prosjektetableringsstøtte fra Nordland Fylkeskommune. KD ber universitetet bruke erfaringer fra masterprogrammene for å sikre bedre progresjon og gjennomføring i bachelorprogrammene. Fakultetene vurderer tiltak på tvers av bachelor- og masternivå for å styrke progresjonen i studieprogrammene. Det er våren 2015 gjennomført studiekvalitetsmøter mellom det enkelte fakultet og sentral ledelse der tiltak for bedre gjennomføring og hindring av frafall er hovedtema. KD ser at det er ambisiøse mål for forskningsaktiviteten, men at det publiseres lite i forhold til andre det er naturlig å sammenligne seg med. UiN har også lavere uttelling i både EU og Forskningsrådet. Per 29. september er det registrert 129 vitenskapelige publikasjoner, det er noe mer enn tilsvarende periode de to foregående år, men differansen i poeng utgjør knappe 6 poeng sammenlignet med tilsvarende tidsperiode i fjor, men over 30 poeng mer enn tilsvarende periode i Det er tidlig å lage gode prognoser, da hoveddelen av registreringene erfaringsvis gjøres mot slutten av året og i 1 Research and Technology Organisations 2 Small and medium-sized enterprises 3 Prosjektetableringsstøtte rettet mot Horisont

42 forkant av rapporteringsfristen påfølgende år. Tallene antyder likevel at vi kan forvente tilsvarende eller noe økning i forhold til KD har særlige forventninger til strategiarbeid og mobilisering i forhold til Horisont 2020 og mulighetene i ramme-programmet. UiN arbeider med å forberede grunnlag for søknader om SFF (Sentre for fremdragende forskning). Strategi om forskning og styrking når det gjelder tilgang til eksterne finansieringskilder for forskningsprosjekter er et av de viktigste elementene i arbeidet med å utvikle det nye universitetet. Når det gjelder Horisont 2020, vises det til omtale av tiltak ovenfor. Det er satt i gang et større utredningsarbeid om etablering av en innovasjonspark for å styrke samspill mellom universitet, randsone og næringslivet når det gjelder forskning. HiNe: HiNe trekker selv fram at institusjonen er sårbar, og at det er krevende å realisere alle krav og forventninger. Blant annet har høgskolen utfordringer knyttet til rekrutteringen. Høgskolens sårbarhet har i stor grad vært knyttet opp mot varierende opptakstall på en del av studieporteføljen. I år med lave søkertall har høgskolen likevel vært i stand til å gi regionen disse tilbudene, da andre studietilbud har gitt en økonomisk bærekraftig studieportefølje totalt sett. De studietilbudene som i størst grad har bidratt til dette er høgskolens studietilbud i utlandet. Etter har disse studietilbudene nå må legges ned er det igangsatt et arbeid med nye studietilbud for å kompensere for noe av dette. KD ber HiNe være særskilt oppmerksom på lav studiepoengproduksjon og studentgjennomstrømning. En stor del av den lave gjennomstrømningen på bachelornivå skyldes tidligere utlysning av videreutdanninger med mulighet for bachelorgrad. Det er få av disse studentene som har tatt hele bachelorgraden. De fleste har kun tatt fordypningsdelen. Disse studieprogrammene er ikke lenger en del av studieporteføljen, men henger delvis med i statistikken. Av nåværende studieportefølje er det spesielt innenfor bachelor sykepleie at gjennomstrømningen er for lav. Det pågår nå et arbeid med å endre studiemodellen, jf. felles studieplan i nytt universitet. Innenfor grunnskolelærerutdanningen er derimot gjennomstrømningen svært god, med en økning i antall studenter i forhold til opptakstallene. Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling UiN: KD ber styret vurdere hvilken betydning endringer i universitets- og høyskolesektoren kan få for samarbeid og utvikling av satsingsområder. Den vedtatte fusjonen mellom UiN, HiNe og HiNT opprettelsen av Nord universitet bidrar til en videreutvikling av strategiske fagprofiler i forhold til det de enkelte institusjonene tidligere har hatt. Basert på institusjonenes strategiske profiler vil faglige profiler være: - Blå og grønn vekst - Innovasjon og entreprenørskap - Velferd, helse og oppvekst 4 42

43 Arbeidet med visjon og strategi må videreføres etter , med en ambisjon om å ha avklart visjon, mål og strategier fremover mot Dette arbeidet må være ferdigstilt i løpet av første halvår Strategiarbeidet skal være helhetlig for den samlede institusjonen. KD trekker også fram at det er avgjørende at universiteter og høyskoler utvikler en sterkere prestasjonskultur. UiN satser spesielt på forskning og utdanning innenfor sine tre profilområder (blå vekst, innovasjon og entreprenørskap og velferd). Sentrale tiltak her er å utvikle klare forskningsmessige prioriteringer ut fra en nærmere vurdering av fagmiljøenes faglige styrker. Forskningsgrupper skal fungere på tvers av geografi, og skape større faglig tyngde og konkurransekraft i forhold til eksternt finansierte forskningsprosjekter mv. Større fagmiljø vil også være mer attraktive for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Universitetet vil også få bedre forutsetninger for å videreutvikle tverrfaglige/ flerfaglige forskningsmiljøer. I løpet av det siste halve året har det vært innledet dialog og samarbeid mellom fagmiljøene ved HiNT, UiN og HiNE. Basert på denne kontakten er det allerede iverksatt og under iverksettelse konkrete samarbeidstiltak. Eksempler på dette er følgende: Inngått avtale om oppstart av MBA i Nord-Trøndelag fra høsten Tilbudet vil bli gitt av fagpersoner både fra dagens UiN og HiNT. MPA (Master of Public Administration) tilbys i Nordland fra høsten Nordisk master i politiledelse i samarbeid med nordiske politidirektorater Samarbeid mellom trafikklærerutdanning og faggruppen innenfor logistikk og samferdsel prosjekt finansiert av Veidirektoratet NFR søknad er utarbeidet i samarbeid mellom ledelsesmiljøet ved HiNT og Fakultet for Samfunnsvitenskap (FSV) Samarbeid med internasjonale forskings- og utdanningsinstitusjoner vil være en bærebjelke i arbeidet mot å utvikle universitetets faglige kvalitet. Universitetet skal i løpet av en 5 års periode bygge opp og videreutvikle konkurransedyktige fagmiljøer som skal ha fått tilslag på nye prestisjefylte prosjekter som for eksempel fra European Research Council (ERC), Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet Innovasjon (SFI) og Senter for fremragende utdanning (SFU). HiNe: På grunn av manglende kompetanse blant ansatte og sviktende rekruttering er noen studier utsatt eller avviklet. KD stiller imidlertid spørsmål ved om arbeidet har vært offensivt nok med tanke på å avslutte studieprogrammer som det er problematisk å rekruttere studenter til. Høgskolen har det siste året vært gjennom en omstillingsprosess der det er gjort klart at fagmiljøene og studietilbudene innen kulturfagene må reduseres. Den bemanningsmessige reduksjonen i de aktuelle fagmiljøene er etter avtale med UiN ikke effektuert grunnet pågående fusjonsarbeid, da en ønsker å se potensialet for de samlede kulturfagsmiljøene i ny institusjon før en tar endelig stilling til studieportefølje og bemanningsbehov. 5 43

44 Sektormål 3: God tilgang til utdanning UiN: KD mener at UiN har satt i verk hensiktsmessige tiltak for å rekruttere studenter og hindre frafall, eksempelvis utdanningsledelse, veiledning og kvalitetssikring, modulbaserte og fleksible studier, IKT som elektronisk støtte. Det nye universitetet utlyser alle studieprogrammer samlet for høsten For alle parallelle studieprogrammer skal det utvikle felles studieplaner fra høsten Den samlede studieportefølje for universitetet skal være bærekraftig og forvaltes helhetlig i den nye institusjonen fra En felles markedsføringskampanje har som mål å øke rekrutteringen til de utlyste studier. I en langstrakt region må studieporteføljen inneholde fleksible, samlingsbaserte og IKT-støttede tilbud. Fusjonsplattformene mellom UiN og HiNe/HiNT vektlegger betydningen av å satse på fleksibel læring i det nye universitetet. I de siste årene har UiN hatt et fokus på utdanningsledelse gjennom kompetanseutvikling og seminarer om ledelse og forvaltning av utdanning. HiNe: KD er bekymret for rekruttering, gjennomføring og frafall, og mener at omgjøringen av grunnskolelærerutdanningen til femårig masterutdanning blir svært viktig for videre utvikling av aktiviteten på Nesna. Høgskolen har de siste årene slitt med lave søkertall for GLU 5-10, men har til gjengjeld veldig lavt frafall på grunnskolelærerutdanningene. I forhold til femårig grunnskolelærerutdanning har høgskolen nå fått godkjent sin tredje mastergrad. Gjennom fusjon med UiN og HiNT vil studentene på disse utdanningen få et bredere masterfordypningstilbud. Universell utforming - gjelder hele sektoren: Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem UiN: KD mener at UiN har høye ambisjoner med egen målstruktur og styringsparametere, men anbefaler at styret vurderer hva som er realistisk ambisjonsnivå. 6 44

45 Selv om ambisjonsnivået har vært høyt på virksomhetsmålene kan den pågående fusjonsprosessen ha bidratt til noe annerledes prioritering på enkelte områder. Utarbeidelse av fusjonsplattformer og fusjonsforhandlinger har belastet nøkkelpersoner både i administrasjonen og i enkelte faglige stillinger. Utforming av målstruktur og vurdering av ambisjonsnivå vil være sentrale elementer når strategi og handlingsplaner for det nye fusjonerte universitetet skal utarbeides i løpet av HiNe: KD viser til prosessen om avvikling av studier i utlandet i samarbeid med GoStudy, og har dialog med høyskolen om avviklingen. KD har fremforhandlet en avtale om førtidig avvikling av samarbeidet med GoStudy. I henhold til denne avtalen vil høgskolen tilby undervisning på GoStudys destinasjoner i utlandet siste gang våren Avtalen KD har fremforhandlet har medført et erstatningskrav for høgskolen på kr. 3.6 mill. til GoStudy. Budsjettmidler for å dekke omstillingskostnader er overført fra KD via tildelte SAKS-midler. Øvrige tilbakemeldinger: Lærlinger: I tildelingsbrevet for 2015 er det en målsetting at antall lærlinger i statsforvaltningen skal øke med 50 % fra 2014 til Pr oktober 2015 hadde HiNe ingen lærlinger, og UiN hadde 2 lærlinger. Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde 2 lærlinger pr. oktober Dette var over gjennomsnittet i sektoren i forhold til institusjonsstørrelse. Sikkerhet og beredskap: Institusjonene skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser minimum annet hvert år. KD forventer at universitetet (UiN) ferdigstiller analysen i løpet av 2015, og forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet implementeres. 7 45

46 Vedlegg Vedlegg 1: KDs tilbakemelding til HiNT ut fra årsrapporten : KDs tilbakemeldinger til HiNT på sektormål 1 Styret har bl.a. vedtatt ny handlingsplan for utdanningskvalitet og utvelgelse av studieprogrammer som skal gjennomføre intern programevaluering. Departementet imøteser resultater fra dette arbeidet. Departementet forventer at høyskolen kartlegger årsakene til frafall, vurderer eventuelle tiltak som er satt i gang, og iverksetter adekvate tiltak for å redusere det frafallet institusjonen kan gjøre noe med. Høyskolen oppfordres til å delta i Erasmus+ og se hvilke deler av programmet som er mest aktuelt, for eksempel de deler som tilrettelegger for delstudier/praksisopphold i utlandet, fellesgrader og samarbeid med relevante aktører, inkl. arbeidslivet. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at institusjonene utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i Rammeprogrammet. HiNT henter ikke inn midler fra EUs forskningsprogrammer. KDs tilbakemeldinger til HiNT på sektormål 2 Høyskolen har stor oppmerksomhet på sin samfunnsrolle. Dette gjelder fleksibel utdanning for å gi et godt regionalt tilbud og samarbeidsprosjekter hvor Kompass 2030 er et nytt verktøy som iverksettes f.o.m Departementet ser frem til at det rapporteres om resultater fra disse satsingen KDs tilbakemeldinger til HiNT på sektormål 3: Fleksible grunnutdanninger, som også er ett av høyskolens satsingsområder for 2015, er et godt grep særlig med tanke på å oppnå kandidatmåltallene som er satt for flere av høyskolens grunnutdanninger. KDs tilbakemeldinger til HiNT på sektormål 4 Høyskolen viser selv til behovet for å øke kompetansenivået på personalet. Dette gjelder særlig førstestillinger. Høy kompetanse vil være en viktig faktor for å kunne hevde seg i fremtidens uh-sektor. Departementet ser fram til høyskolens arbeid med ytterligere styrking av den samlede kompetansen. Høyskolen må ta tydeligere standpunkt til behovet for tiltak på områder der høyskolen selv vurderer at det foreligger høy risiko. Departementet forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet implementeres og at det rapporteres på dette. 8 46

47 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Anne-Lovise Reiche Saksgang Møtedato ETABLERING AV NYE STUDIER FRA STUDIEÅRET VED DAGENS UNIVERSITETET I NORDLAND Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret for Universitetet i Nordland godkjenner etablering av følgende nye studier fra studieåret : Bachelor i internasjonale relasjoner (180 studiepoeng, FSV) Master i Human Resource Management (HRM) (90/120 studiepoeng, FSV) Master i biologi og akvakultur (120 studiepoeng, FBA) Master i lulesamisk språk (120 studiepoeng, PHS) 2. Det er en forutsetning for endelig etablering at rektors godkjenning av studieplanene for studiene er i tråd med NOKUT s akkrediteringskrav. 3. Det er en forutsetning at kostnadene ved utvikling og igangsetting av studieprogrammene dekkes innenfor fakultetenes egne budsjettrammer. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 47

48 Saksframstilling: Bakgrunn: Styret for Universitetet i Nordland behandlet 17. juni d.å. sak 35/2015 forslag til foreløpig studieportefølje for , der punkt 3 i vedtaket berører etablering av nye studier: 1. Styret legger som hovedregel til grunn at studentopptak og -gjennomstrømming på det enkelte studieprogram skal resultere i en finansiering som minst dekker ressursinnsatsen. 2. Styret ber rektor sørge for at alle fakultetene viderefører arbeidet med tiltak som kan øke rekrutteringen høsten 2016 og våren 2017, herunder vurdere økt opptak til studier som har god rekruttering samt revurdere opptak til eller vurdere nedlegging av studier der det kan forventes få studenter. Fakultet for biovitenskap og akvakultur bes spesielt om å identifisere tiltak som kan øke studenttallet. 3. For etablering av nye studietilbud fra og med høsten 2016 (eller våren 2017), som fakultetene selv ikke har myndighet til å etablere, må det fremmes søknad til styret senest til styremøtet 28. oktober Styret ber rektor sørge for, i den grad det er mulig på nåværende tidspunkt, samordning av studieporteføljen med Høgskolen i Nesna og eventuelt Høgskolen i Nord-Trøndelag, dersom sistnevnte vedtar utredning av fusjon 5. Styret ber rektor sørge for videreutvikling av studieporteføljen og opptaksmål basert på de signaler som er gitt ved styrets behandling av det foreløpige forslaget. I forslag til foreløpig studieportefølje så det ut til at Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Profesjonshøgskolen (PHS) og Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FBA) planla etablering av hvert sitt nye program. Videre arbeid med studieporteføljen har gitt noen endringer; FSV søker etablering av ytterligere ett program, mens FBA søker etablering av annet program enn opprinnelig. Siden juni er det vedtatt fusjon først mellom dagens Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, og nylig også fusjon med dagens Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fusjonen trer i kraft fra 1. januar I vedtatt fusjonsplattform for det nye Nord universitet er profilområder definert slik; Blå og grønn vekst, Innovasjon og entreprenørskap samt Velferd, helse og oppvekt. Det vil være en betydelig utfordring å samordne studieporteføljen i størst mulig grad allerede fra høsten 2016, da dagens institusjoner har en rekke identiske studieprogrammer og programmer som kan framstå som konkurrenter til hverandre. Det kan derfor virke motstridende å vedta etablering av nye studieprogrammer nå, uten at de er vurdert som del av helheten for det nye universitetet. Imidlertid er det ikke gitt restriksjoner fra universitetsledelsen til fakultetene, og mottatte etableringssøknader legges derfor fram i denne sak. Lovgrunnlag og saksbehandling for etablering av nye studier ved universitetet Godkjenningsmyndighet for studier er fastsatt i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Som universitet har UiN i tråd med universitets- og høgskolelovens 3-3 fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for en grad eller en yrkesutdanning fastsatt med grunnlag i 3-2. Det er universitetsstyret som gjør vedtak om etablering av studier over 30 studiepoeng etter forslag fra fakultetsstyrene/dekan ved fakultetet. Godkjenning av detaljert studieplan for disse studiene er delegert til rektor, som gjør vedtak etter rådgiving fra det sentrale Studiekvalitetsutvalget jamfør styrevedtak i sak 95/2007 og rektorvedtak i sak 4A/2008. For studier med inntil 30 studiepoengs 2 48

49 omfang, er det dekan ved det enkelte fakultet som gjør vedtak om etablering av studier og godkjenning av tilhørende studieplan. Rektorvedtaket i sak 4A/2008 gir retningslinjer for behandling av saker om etablering av nye studier opp til og med masternivå. Alle krav i NOKUTs søkerhåndbok skal oppfylles før et studieprogram har endelig godkjenning, men styret kan ta stilling til etablering når søknadene fra fakultetene minst inneholder informasjon om følgende: a) Studiets plass i forhold til fakultetets og universitetets strategi og faglige prioriteringer b) Samarbeid og arbeidsdeling c) Nasjonale og regionale behov for studiet d) Studentrekruttering og e) Finansiering og ressursbruk Søknad om etablering av Bachelor i internasjonale relasjoner (FSV) Fakultet for samfunnsvitenskap opplyser at de vinteren 2015 gjennomførte en prosess innenfor de tre disiplinære fagområdene historie, statsvitenskap og sosiologi med bakgrunn i at årsstudiene og bachelorgradene innenfor disse fagområdene gjennom flere år har rekruttert svakt. Prosessen skulle avdekke muligheter for endring av programmene, slik at de framstår mer attraktive og derigjennom rekrutterer bedre. Høsten 2013 igangsatte fakultetet et nytt Årsstudium i internasjonale relasjoner, som rekrutterer svært godt. Etter forslag fra fagpersoner tilknyttet fagmiljøet innenfor statsvitenskap og internasjonale relasjoner er det utviklet en bachelorgrad i internasjonale relasjoner. Samtidig er det besluttet at Bachelor i statsvitenskap ikke tilbys høsten Det nye programmer vil inneholde Dannelsessemesteret, som øvrige bachelorgrader ved fakultetet, samt aktuelle eksiterende emner innenfor både statsvitenskap og nevnte årsstudium i internasjonale relasjoner. Det er behov for kun 2 nye emner. Foreløpig studiemodell: År 1 År 2 Høst EX130 Dannelsessemester (30 stp) IN120S Internasjonale konflikter og terrorisme (20 stp) PO201S Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk (10 stp) Vår IN107S Globalisering (10 stp) PO216S Sikkerhetspolitikk (10 stp) IN108S Internasjonal utvikling og bistandspolitikk (10 stp) ME118S Samfunnsvitenskapelig metode (10 stp) PO111S Offentlig politikk og administrasjon (10 stp, oppgr. til 200 nivå) PO112S Politisk teori År 3 PO114S Komparativ politikk (10 stp) HI123S Moderne historie (10 stp) PO212S Offentlig teori og organisasjonsteori (10 stp) Nytt emne: Miljø/Nordområde (10 stp) Nytt emne: Radikalisering / Sosialisering (10 stp) Bacheloroppgave (10 stp) 3 49

50 Av søknaden framgår at studenter som har fullført og bestått studieprogrammet, vil kunne søke seg videre på Master i samfunnsvitenskap (hos FSV) alternativt Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (hos Handelshøgskolen). Også andre mastertilbud ved eget universitet eller andre universiteter kan være aktuelle. a) Studiets plass i forhold til fakultetets og universitetets strategi og faglige prioriteringer Dette punkt er ikke nærmere kommentert I søknaden. b) Samarbeid og arbeidsdeling Punktet er ikke nærmere kommentert, men det framgår at eksisterende fagpersoner på fakultetet vil undervise på programmet. c) Nasjonale og regionale behov for studiet Heller ikke dette punkt er nærmere kommentert i søknaden. Av søk blant høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ser det ut til at følgende nærliggende studier tilbys; Universitetet i Oslo har Bachelor i internasjonale studier, Høgskolen i Lillehammer har Bachelor i internasjonale studier med historie, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har Bachelor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Det ser derfor ut til at universitetet vil være alene om akkurat dette studietilbudet, noe som vurderes om positivt rekrutteringsmessig. d) Studentrekruttering Som nevnt innledningsvis har fakultetet i flere år rekruttert svært godt til årsstudiet i internasjonale relasjoner, og påpeker at det er tydelig at dette fagområdet som etterspørres i markedet. Programmet vil ikke konkurrere andre etablerte bachelorprogrammene i klassisk statsvitenskap. Fakultetet mener derfor det nye bachelorprogrammet vil kunne rekruttere mange søkere både regionalt og nasjonalt. e) Finansiering og ressursbruk Heller ikke dette punkt er nærmere kommentert i søknaden. Men fakultetet opplyser at det ikke vil bli gjort opptak til nytt kull høsten 2016 på Bachelor i statsvitenskap, og det er derfor nærliggende å tro at finansiering og ressursbruk ivaretas på bakgrunn av dette. f) Studiets fagmiljø Fakultetet opplyser at siden det ikke blir opptak til Bachelor i statsvitenskap, vil flere av de fagansatte i statsvitenskap inngå som FoU-ressurser i det nye bachelorprogrammet. Videre opplyses at det er under tilsetting ny førsteamanuensis i statsvitenskap, hvor fokus har vært kompetanse i internasjonale relasjoner / internasjonal politikk. Det forventes oppstart kommende vårsemester alternativt studiestart. For øvrig opplyses at alle FoU-ansatte ved fakultetet, som arbeider innenfor statsvitenskap/internasjonale relasjoner, har førstestillingskompetanse. Søknad om etablering av Master i Human Resource Management (HRM) (FSV) Fakultet for samfunnsvitenskap etablerte ny Master i samfunnsvitenskap fra høsten Mastergraden tilbys som både vitenskaplig master (120 stp) og erfaringsbasert mastergrad (90 stp). Fakultetets tidligere mastergrader inngår som faglige fordypinger i den nye mastergraden. Dette er; barnevern, sosialt arbeid, rehabilitering, sosiologi, statsvitenskap, personalledelse og journalistikk. Fagmiljøet i personalledelse/hrm har i det siste studieåret arbeidet og argumenter for å gå tilbake til egen mastergrad innenfor personalledelse. Imidlertid er det avklart at man ikke ønsker å gjenopplive den tidligere etablere mastergraden, men en ny mastergrad i Human Resource Management (HRM). 4 50

51 Etableringen må også ses i sammenheng med at fakultetet inneværende studieår har etablert en bachelor i Human Resource Management (HRM). Dette programmet er et tverrfakultært samarbeid mellom FSV, Profesjonshøgskolen og Handelshøgskolen. Fakultetet har avklart at det er ønskelig at den nye mastergraden både tilbys som erfaringsbasert mastergrad (90 stp) på deltid over 3 år samt en vitenskaplig mastergrad (120 stp) på heltid over 2 år. Sistnevnte variant er viktig for å kunne rekruttere kandidater til stipendiatstillinger tilknyttet fakultetets doktorgrad. Fakultetet viser til at det er interesse for å kunne ta en vitenskaplig master innenfor HMR. På årets kull av Master i samfunnsvitenskap er det 21 studenter på fordyping i personalledelse, og av disse har hele 11 valgt den vitenskapelige varianten. Videre påpeker fakultetet at det allerede er dialog med fagmiljøet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og at man ønsker å vurdere muligheter for å utvikle og søke etablering om en doktorgrad i organisasjon og ledelse. En slik doktorgrad forutsetter at dagens fagmiljø ved FSV, Seksjon for ledelse og sosiologi ved HiNT samt Handelshøgskolen inngår som parter i samarbeidet for å kunne få nok professorer og kompetansegrunnlag til å etablere doktorgraden. Forslag studiemodell Forslag til studiemodell bygger på de emner som i dag inngår i fordypingene personalledelse i Master i samfunnsvitenskap. Det er ikke behov for å utvikle nye emner, verken obligatoriske emner eller valgemner. Den vedtatte fusjonen mellom UiN og HiNT innebærer at på sikt bør fagmiljøene på de to institusjonene vurdere videre utvikling av studiet. Erfaringsbasert master (90 stp, deltid 3 år) Høst År 1 År 2 ME310S Kvalitativ og kvantitativ metode del 1 (10 stp) OR301S Organisasjon og ledelse (10 stp) HR303S Omdømmehåndtering og omdømmeforsvar (10 stp) Vår OR335S Innovasjon i tjenesteyting (10 stp) HR305S Human Resource Management (20 stp) År 3 HR301S Masteroppgave i personalledelse/hrm (30 stp) Vitenskaplig master (120 stp, heltid 2 år) År 1 Høst ME310S Kvalitativ og kvantitativ metode del 1 (10 stp) SO313S Social Science Analysis (10 stp) Valgemne (10 stp) 1 Vår HR305S Human Resource Management (20 stp) OR335S Innovasjon i tjenesteyting (10 stp) År 2 ME311S Kvalitativ og kvantitativ, metode del II (10 stp) SO330S Masteroppgave (50 stp) 1 OR301S Organisasjon og ledelse eller HR303S Omdømmehåndtering og omdømmeforsvar 5 51

52 a) Studiets plass i forhold til fakultetets og universitetets strategi og faglige prioriteringer Dette punkt er ikke nærmere kommentert I søknaden. b) Samarbeid og arbeidsdeling Punktet er ikke nærmere kommentert, men det framgår at eksisterende fagpersoner på fakultetet vil undervise på programmet. c) Nasjonale og regionale behov for studiet Fakultetet opplyser at det er svært få universiteter og/eller høgskoler som tilbyr tilsvarende mastergrad, og mener markedsgrunnlaget vil i stor grad være nasjonalt. d) Studentrekruttering Fakultetet vurderer markedsgrunnlaget for rekruttering til studieprogrammet som gode. Det har vært god rekruttering av studenter som ønsker fordypning i personalledelse/hrm på Master i samfunnsvitenskap, særlig for inneværende studieår. I perioden da fakultetet hadde erfaringsbasert master, var det også god rekruttering. e) Finansiering og ressursbruk Siden det ikke behov for å etablere nye emner, vil studiet ikke medføre noen særlig grad av økte kostnader for fakultetet. Kostnadene og bruk av tid og ressurser vil kun ligge på det å «drifte» studiet som et selvstendig studieprogram, og samtidig vil det medfører at dagens Master i samfunnsvitenskap vil bli mindre komplisert å organisere. f) Studiets fagmiljø Det er et godt faglig ressursgrunnlag blant de FoU-ansatte som vil undervise på det nye programmet. Alle emneansvarlige og øvrige som underviser, har førstestillingskompetanse, og hele 6 av emnene undervises av FoU-ansatte med professorkompetanse. Et framtidig samarbeid med ansatte ved HiNT vil kunne styrke ressursgrunnlaget og komplimentere utdanningen. Søknad om etablering av Master i lulesamisk språk (PHS) Universitetet i Nordland har et særlig ansvar for å bevare og utvikle lulesamisk språk. I den anledning etablerte universitetet verdens første bachelorgrad i lulesamisk, hvor de første studentene ble tatt opp høsten Høsten 2016 etablerer også Profesjonshøgskolen to grunnleggende emner i lulesamisk som rekrutteringstiltak for bachelorgraden. En naturlig videreføring av dette arbeidet er å etablere en mastergrad i lulesamisk språk. På sikt ønsker Profesjonshøgskolen også å etablere en doktorgrad i lulesamisk språk, for å sikre forskningskompetanse, bevare det lulesamiske språket samt ivareta universitetets ansvar. Studiemodell: År 1 Høst Vår ST308L Vitenskapsteori og forskningsmetode (20 stp) ST312L Forskning og aktuell debatt (10 stp) Nytt emne Fonetikk / Fonologi (10 stp) År 2 Nytt emne Morfologi (10 stp) Nytt emne Lulesamisk i praksis - teori og metode (10stp) Nytt emne Syntaks (10 stp) Nytt emne Masteroppgave (50 stp) 6 52

53 a) Studiets plass i forhold til fakultetets og universitetets strategi og faglige prioriteringer Utdanningstilbudet vil ha en naturlig plass i Universitetet i Nordlands fagprofil, siden universitetet har det nasjonale ansvaret for lulesamisk høyere utdanning, og fordi lulesamisk tradisjonelt kun har vært i bruk i Nordland fylke og på norsk side av riksgrensen. Lulesamisk snakkes sannsynligvis av rundt 500 personer i dag. Det er en nasjonal målsetting at lulesamisk skal vitaliseres slik at flere personer lærer lulesamisk og at flere lulesamiske språkarenaer skapes. I denne sammenhengen har en masterutdanning i lulesamisk en viktig plass. En mastergradsutdanning vil dekke noe av det behovet for høyere kompetanse i lulesamisk som er, og i tillegg gir en masterutdanning synergieffekter for terminologiutvikling og styrker lulesamisk språk signifikant. b) Samarbeid og arbeidsdeling Studiet blir kjørt av Profesjonshøgskolen som helhet, men det lulesamiske fagmiljøet samarbeider, og vil behov også leie inn forelesere, fra det samiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø. c) Nasjonale og regionale behov for studiet Lulesamisk er på UNESCOs liste over alvorlig truede språk. For å kunne videreføre språkarven i lulesamisk er det sterkt behov for å øke språkkompetansen og utdanne kandidater som kan videreføre og utvikle denne. d) Studentrekruttering Studenter til master i lulesamisk vil i all hovedsak rekrutteres fra studentmassen til bachelor i lulesamisk. Også studenter fra det lulesamiske miljøet i Umeå (tilbyr ikke bachelorgrad) kan under visse forutsetninger være aktuelle. Det er stor etterspørsel etter lulesamisk språkkompetanse, og en masterutdanning vil sikre at deler av etterspørselen dekkes. Da universitetet etablerte bachelor i lulesamisk var det mange som mente at det ikke ville finnes søkere til et slikt studium. Det ble tatt opp 21 studenter første år, og ytterligere 6-7 året etter. Foreløpig har imidlertid ikke flere enn 3 studenter fullført bacheloren. Studiet har også studenter i aktivt studieløp. Det viser at interessent for høyere utdanningstilbud i lulesamisk er forholdsvis stort om man tar språkets utbredelse i betraktning, og at det nye masterstudiet vil kunne ha forholdsvis høy rekrutteringsevne. e) Finansiering og ressursbruk Profesjonshøgskolen budsjetterer med 10 studieplasser, men det er foreløpig ikke realistisk med mer enn 3-5 kvalifiserte søkere. Selv om studiet ikke krever ressurser utover ordinære forelesninger, veiledning og sensur, vil ikke studiet på det nåværende tidspunkt være økonomisk bærekraftig om det finansieres kun gjennom studiepoengsproduksjon. Det er dermed viktig med ekstern finansiering. Viktige aktører som allerede har bidratt med midler til UiNs samiske satsing har allerede signalisert at de vil gjøre det også for masterutdanninga. UiNs rådgiver i samiske saker vil fortsette arbeidet med å søke ekstern finansiering for gjennomføring av masteren. f) Studiets fagmiljø I de samiske delene av utdanningen vil førsteamanuensis Bruce Moren-Duollja og førstelektor Anders Kintel være sentrale for gjennomføringen, mens professor Jan-Birger Johansen er ansvarlig for emnene Vitenskapsteori og forskningsmetode samt Forskning og aktuell debatt. Det tas også sikte på å engasjere Mikael Svonni som professor II. Fakultetet mener dermed å inneha kompetanse tilsvarende NOKUTS akkrediteringskrav for mastergrader. Øvrige fagpersoner ved lærerutdanningen vil kunne benyttes ved behov på særskilte områder. 7 53

54 Søknad om etablering av Master i biologi og akvakultur (FBA) Fakultetet opplyser at det er flere aspekter som har tvunget frem en revurdering av dagens masterprogrammer (Master i havbruk etablert i 2005, Master i marin økologi etablert i 2010). Blant annet har fakultetsledelsen vektlagt de sterke antydninger fra politisk hold at man i fremtiden vil se på kandidatproduksjon som ett veldig viktig element for å vurdere kvalitet og bærekraft. I Stortingsmelding nr 18 «Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» framkommer at Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det «som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter». På nåværende tidspunkt tilfredsstiller de ovennevnte masterprogrammene ett eventuelt fremtidig krav om kandidatproduksjon på 20 studenter per år. I tillegg vektlegger fakultetet at klasser med få studenter ikke gir det studiemiljøet som er ønskelig, og ressursbruken er heller ikke akseptabel. På denne bakgrunn har en arbeidsgruppe utredet et nytt masterprogram ved fakultetet. Utredningen er drøftet i ledergruppen, fakultetets undervisningsutvalg samt fakultetsstyret, som anbefaler at det nye programmet etableres. Det nye programmet Master i biologi og akvakultur er en sammenslåing av dagens to mastergrader. Studiemodellen innebærer et felles førstesemester og videre 3 ulike studieretninger/profiler; akvakultur, marin økologi og marin genomikk. Sistnevnte fagområde er ikke profilert gjennom dagens mastergrader, og fakultetet ønsker en mulighetene med genomikk i studiet, både knyttet til akvakultur og marin økologi. Fakultetet forutsetter at navn på spesialiseringen framkommer på vitnemålet. Foreløpig studiemodell: Spesialisering Akvakultur: 10sp 10sp 10sp 1. semester Obligatorisk fellesemne: BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Obligatorisk fellesemne: BI317F Evolusjonær genetikk Obligatorisk fellesemne: AK303F Aquaculture practices and principles 2.semester 3.semester Obligatorisk spesialiseringsemne: Akvakultur i produksjonskjeden Obligatorisk spesialiseringsemne: Felasa velferdskurs AK306F Masteroppgave i havbruk (eller VALGEMNER ved 30 sp oppgave i 4. semester) VALG Anbefalte valgemne: Immunologi og fiskehelse BI205F Fiskefysiologi AK306F Masteroppgave VALG Anbefalte emne: Akvakulturernæring og -kvalitet 4.semester BI307F/BI308F Individual curriculum AK306F Masteroppgave AK306F Masteroppgave i akvakultur (60sp) eller AK305F Masteroppgave i akvakultur (30sp) 8 54

55 Spesialisering Marin økologi: 10sp 10sp 10sp 1 semester Obligatorisk fellesemne: BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Obligatorisk fellesemne: BI317F Evolusjonær genetikk Obligatorisk fellesemne: AK303F Aquaculture practices and principles 2.semester Obligatorisk spesialiseringsemne: BI312F Biofysiske interaksjoner VALG Anbefalte emner: BI313F Ecosystem Resilience eller BI315 Selected topics in marine ecology VALG BI309F Masteroppgave i marin økologi 3.semester BI309F Masteroppgave i marin økologi VALG Bi307F/BI308F Individual curriculum BI309F Masteroppgave i marin økologi 4.semester BI309F Masteroppgave i marin økologi (60sp) Spesialisering Genomikk: 10sp 10sp 10sp 1 semester Obligatorisk fellesemne: BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Obligatorisk fellesemne: BI317F Evolusjonær genetikk Obligatorisk fellesemne: AK303F Aquaculture practices and principles 2.semester Obligatorisk spesialiseringsemne: BI311F Aquatic Genomics and Bioinformatics VALG Anbefalte emner: BI3xx RNA-biology eller BI3xx Molekylær økologi VALG BI XXX Masteroppgave i genomikk 3.semester BI XXX Masteroppgave i genomikk VALG Bi307F/BI308F Individual curriculum 4.semester BI XXX Masteroppgave i genomikk (60sp) a) Studiets plass i forhold til fakultetets og universitetets strategi og faglige prioriteringer Studiet har den samme faglige profilen som dagens to masterprogram ved FBA. Det støtter derfor opp både om fakultetets visjon (fra 2016) om å fremme blå kunnskap for en bærekraftig framtid, universitetets satsning på «blå vekst», samt sammenfaller med økt fokus på bioøkonomi i Europa. Nye Nord universitet skal ha et særskilt ansvar for forskning og høyere utdanning i Nordland og Nord- Trøndelag, for å sikre et kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen. Studiet vil utad gi en tydeligere retning innen akvatisk biovitenskap inkludert genomikk, både gjennom utdanningstilbudet og vil gjenspeile fakultetets forskning knyttet til fagområdene. Mastergradens navn og spesialiseringene reflekterer de tre forskningsgruppene som er på fakultetet. De er vurdert som best dekkende og mest hensiktsmessige ut fra forskningen som foregår, kompetansen de fagansatte besitter og undervisningen som tilbys. b) Samarbeid og arbeidsdeling Fakultetet ivaretar ansvaret for studiet og alle tilhørende emner. Studiet vil gå på heltid med muligheter for samlingsbasert undervisning på en av spesialiseringene. Undervisningen vil foregå ved Campus Bodø eller på forskningsstasjonen i Mørkvedbukta. Feltkurs og ekskursjoner til andre steder kan forekomme. 9 55

56 Studenter vil, avhengig av valgt spesialisering, ha muligheter til å ta emner ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som del av graden. Samarbeidet med UNIS er allerede etablert. c) Nasjonale og regionale behov for studiet Fakultetet mener en utdanning innenfor biovitenskap og akvakultur er høyst framtidsrettet; verden trenger stadig mer mat produsert fra havet for å mette den økende populasjonen, hvor oljeprisen og inntektene fra det er høyst ustabil, og hvor klimaendringer bare blir mer og mer synlige og følbare d) Studentrekruttering Dagens to masterprogram ved fakultetet har over tid rekruttert for lavt. Fakultetet håper at en mer strømlinjeformet utdanning, samt utvidet synliggjøring av mulighetene som er til stedet ved fakultetet, vil gi positiv effekt på studenttallet. Spesielt har marin genomikk så langt vært ett mindre synlig fokusområde. Studiets målgruppe er todelt; På den ene siden studenter med bakgrunn i biologi eller tilsvarende fra Norge, herunder UiN, eller andre steder i Europa. Tyskland, England og Nederland er fokusområdene. Strategien er at navneendringen og spesialiseringene tydeligere skal kommunisere muligheten for kandidater med biologisk bakgrunn. Vi viderefører fokus på akvakultur ved å beholde dette i studienavnet, og som egen spesialisering. I tillegg får vi fram genomikk som egen spesialisering, og tanken er å kunne treffe et større publikum og bedre synliggjøre fakultetets utdanningstilbud, kompetanse og forskningsaktiviteter innenfor disse områdene. På den andre siden er studenter med Bachelor i havbruksdrift og ledelse fra UiN potensielle kandidater. Våren 2015 ble det tilrettelagt for at potensielle kandidater fra bachelor kunne ta statistikk-emne for å kvalifisere seg til FBA s masterutdanning. Muligheten for 30 sp masteroppgave er også ment å skulle tiltrekke seg studenter som ønsker seg en master med et mer anvendt fokus. Disse studentene vil kunne ta 30 sp mer valgfag, og kan få en mer tverrfaglig profil på sitt program e) Finansiering og ressursbruk Som det ble påpekt innledningsvis, er studiet i praksis en sammenslåing av eksisterende mastergrader og bygger videre på de eksisterende studienes innhold, fagkompetanse og ressurser. Realfagsutdanninger på høyere nivå er blant kategoriene som gir best økonomisk uttelling i forhold til produserte studiepoeng. Likevel har det historisk vært få studenter, relativt mye tid til veiledning/ forelesning per student, og høye kostnader knyttet til drift og bruk av laboratorier. Til tross for god økonomisk uttelling for realfagsutdanninger på masternivå, vil sannsynligvis resultatet på bunnlinja være negativt. Fagansatte og infrastrukturen er allerede tilstede. Det nye studiet innebærer reduksjon i antall underviste emner, samtidig som en helt ny studieretning kommer tydeligere frem (genomikk). Fakultetet påpeker at endring til ett felles masterprogram ikke har noen negative økonomiske konsekvenser. f) Studiets fagmiljø Studiets fagmiljø er ikke nærmere beskrevet i oversendt søknad, men det er framkommet gjennom samtaler med studieadministrasjonen at fakultetet mener at NOKUTS akkrediteringskrav herunder også krav til fagmiljøets fagkompetanse vil innfris. Vedlegg: Etableringssøknad Bachelor i internasjonale relasjoner Etableringssøknad Master i Human Resource Management (HRM) Etableringssøknad Master i lulesamisk språk Etableringssøknad Master i biologi og akvakultur 10 56

57 SØKNED OM ETABLERING AV BACHELOR I INTERNASJONALE RELASJONER Bakgrunn for saken Bachelor i statsvitenskap har i flere år rekruttert svakt, og i tillegg har det vært dårlig grad av gjennomføring og kandidatproduksjon. Fakultetet for samfunnsvitenskap (FSV) gjennomførte vinteren 2015 en prosess med de tre disiplinære fagområdene ved FSV; statsvitenskap, historie og sosiologi med henblikk på å omarbeide og være nytenkende med hensyn til å gjøre studiene bedre, mer attraktive slik at rekrutteringsgrunnlaget skal bli bedre. Fagmiljøet som er knyttet til statsvitenskap og internasjonale relasjoner har i løpe av våren og sommeren utarbeidet en skisse til et nytte bachelorprogram i internasjonale relasjoner. Skissen har blitt lagt fram i fagmiljøet og for ledelsen ved FSV. Det er også derfor besluttet at bachelor i statsvitenskap utgår i neste års studieportefølje og at FSV søker om å få etablert en ny bachelor i internasjonale relasjoner. Årsstudiet i internasjonale relasjoner (IREK) har vært tilbudt ved FSV de siste studieårene, og det har vært god rekruttering og mange studenter som ønsker seg dette studietilbudet. Ved å kombinere emner fra IREK sammen med statsvitenskapelige og dannelsessemesteret (DS), mener FSV at det danner grunnlag for et godt og attraktivt studietilbud, som passer godt inn i den fagfilosofien som UiN har. I tillegg må det utvikles to nye emner for å gjøre studiemodellen komplett. Disse er plassert i siste studieår (studieåret 2018/2019), slik at det skal være god tid til å utvikle disse to nye emnene. Studiemodell for bachelor i internasjonale relasjoner Som nevnt ovenfor bygger forslaget til studiemodell på følgende tre «byggeklosser»: 1. Dannelsessemesteret (30 studiepoeng) inngår som første semester, på lik linje med våre øvrige bachelorprogram studiepoeng fra fagområde internasjonale relasjoner studiepoeng statsvitenskapelige emner, inklusive metodekurs, bacheloroppgave, moderne historie og to nye emner I tillegg er det planlagt å ta inn emnet Moderne historie (HI123S) og at det utvikles to nye emner innenfor følgende tematiske fagområder: Radikalisering/sosialisering og miljø/ nordområdene. Det har også vært drøftet å ta inn et emne i EUs politikk og organisasjoner, under forutsetning av at dette blir etablert i samarbeid med Nord-Norges EU kontor. To emner som i dag inngår i bachelor i statsvitenskap vil utgå (PO110 og PO113), etablering av en bachelor i internasjonale relasjoner vil derfor ikke øke omfanget av antall emner i studieområde statsvitenskap/internasjonale relasjoner. Studiemodellen er foreløpig ikke endelig utarbeidet og må betraktes som en foreløpig skisse. Den har heller ikke vært behandlet i lokalt studiekvalitetsutvalg (SKU) ved FSV. Dette er en 57

58 prosess som vil foregå medio oktober og fram til at den blir oversendt sentralt SKU i begynnelsen av november Foreløpig studiemodell for bachelor i internasjonale relasjoner 1. Studieår: Høst 2016 Vår2017 DANNELSESSEMESTER EX150S (30 stp) IN 107 S Globalisering (10stp) Nettstøttet. PO 216 S Sikkerhetspolitikk (10stp) IN 108 S Internasjonal utvikling og bistandspolitikk (10stp) 2. Studieår: Høst 2017 Vår 2018 IN 120 S (20 stp) Internasjonale konflikter og terrorisme PO 201 S (10 stp) Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk For de som har årsstudiet fra før, må her ta fagene skissert under tredje studieår eller reise ut/utvekslingssemester Metode, ME118S (10 stp). Offentlig politikk og administrasjon PO111 S (10 sp) OPA oppgraderes til 200-nivå PO112 S Politisk Teori 3. Studieår. Høst: 2018 Vår: Komparativ politikk I (10 stp) PO114S Bacheloroppgave, POxxxS ( 10 stp) PO212 S Offentlig politikk og organisasjonsteori (10 sp) Miljø/nordområdene (10 stp) Nytt emne Radikalisering/sosialisering (10 stp) Nytt emne HI 123 S Moderne historie (10 stp). Utveksling/internasjonalisering I skissen til studiemodell legges det opp til at studentene på studiet kan reise ut på utvekslingssemester i 3. semester (2. studieår). FSV har flere institusjoner som kan være aktuelle, og som vi har avtale med, både innenfor nordområdesamarbeidet og andre institusjoner i Norden og Vest-Europa. Rekrutterings- og markedsgrunnlag FSV har i flere år rekruttert godt på årsstudie i IREK. Det er tydelig at dette er et fagområde som etterspørres i markedet. Vi har hatt mange studenter med bakgrunn fra Forsvaret. Og håper og tror at en ny bachelor, som ikke vil konkurrere med alle de andre etablerte bachelorprogrammene i klassisk statsvitenskap, vil kunne trekke til seg mange søkere både regionalt og nasjonalt. 58

59 Videre studier Studenter som har fullført og bestått en bachelor i internasjonale relasjoner vil kunne søke seg videre på master i samfunnsvitenskap (MASAMF) på FSV. Videre kan det også være aktuelt å gå videre på Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (MASIK), som er et tverrfakultært masterstudie som nå HHB har studieprogramansvaret for, og hvor FSV og PHS er samarbeidspartnere. Også andre mastertilbud ved UiN og andre universitet kan være aktuelle. Faglig ressursgrunnlag og kompetanse for etablering av studiet Ved at bachelor i statsvitenskap utgår som del av studieporteføljen ved FSV, vil flere av de fagansatte i statsvitenskap inngå som FoU-ressurser i det nye bachelorprogrammet i internasjonaler relasjoner. I tillegg er det under tilsetting en ny førsteamanuensis i statsvitenskap hvor fakultetet har hatt fokus på å rekruttere en fagperson som har kompetanse i internasjonale relasjoner/internasjonal politikk. Vi har to gode søkere med førstekompetanse som er aktuelle for stillingen og som vil kunne starte opp i løpet av vårsemesteret 2016, eller senest til studiestart Alle FoU-ansatte ved FSV som arbeider innenfor statsvitenskap/internasjonale relasjoner har førstekompetanse. Økonomiske forhold/ressursgrunnlag I den foreslåtte studiemodellen er det to nye emner som er forslått etablert. Samtidig er det to av dagens emner i bachelor i statsvitenskap som utgår. Emnene har samme omfang og størrelse på 10 studiepoeng. De andre emnene som inngår i studiemodellen er emner som i dag tilbys og gis innenfor studier som det er opptak på og som undervises ved FSV. Det er derfor ikke nødvendig å øke omfang av emner og undervisningsbelastning. Dersom FSV får etablert et samarbeid Nord- Norges EU-kontor om etablering av et 10 sp emne i EU organisasjoner og politikk, vil dette kunne føre til en mindre besparelse av undervisningsressurser. 59

60 SØKNAD OM ETABLERING AV MASTER I HUMAN RESOURCE MANAGEMENT (HRM) VED FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP (FSV) Bakgrunn for saken Ved etableringen av Master i samfunnsvitenskap (MASAMF), som startet opp i studieåret 2014/2015 inngikk den tidligere Master i personalledelse som en del av fordypningene i MASAMF. Fagmiljøet i personalledelse/hrm har i det siste studieåret arbeidet og argumenter for å etablere en egen master i Human Resource Management (HRM). Arbeidet ble konkretisert i løpet av vinteren 2015, og det ble lagte fram et forslag i studiekvalitetsutvalget (SKU) ved FSV i april 2015 (sak 7/ 15) om fristilling og etablering av en master i HRM. Denne etableringen må også ses i sammenheng med at vi i inneværende studieår har etablert en bachelor i HRM, som er et tverrfakultært samarbeid mellom FSV, HHB og PHS. Etter diskusjon og dialog med fagmiljøet, ønsker fakultetet å søke etablering om master i HRM med to varianter. En erfaringsbasert master i HRM på 90 studiepoeng på deltid over 3 studieår. I denne legges det opp til samme studieprogresjon som HHB har på sin MBA. FSV ønsker også å etablere en variant med vitenskapelig master i HRM på 120 studiepoeng, heltid over to studieår. Med hensyn til rekruttering av kandidater til stipendiatstillinger er det viktig å kunne tilby også en vitenskapelig variant som kvalifiserer til opptak på ph.d. Erfaringene fra årets opptak viser også at det er interesse for å kunne ta en vitenskapelig master i HRM. Ved årets opptak til MASAMF er det 21 studenter som har valgt fordypning i HRM/personalledelse, og av disse er det 11 studenter som har valgt den vitenskapelige varianten. FSV har vært i dialog og møter med fagmiljøet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og i de samtalene har det vært satt fram en idé om at det nye fusjonerte universitetet bør se på mulighetene for å utvikle og søke etablering om en doktorgrad (ph.d) i organisasjon og ledelse. En ph.d. i organisasjon og ledelse forutsetter av dagens fagmiljø ved FSV, HiNT (seksjon for ledelse og sosiologi) og HHB inngår som parter i samarbeidet for å kunne få nok professorer og kompetansegrunnlag til å etablere en ph.d. i organisasjon og ledelse. Studiemodell for master i HRM Forslag til studiemodell bygger på de emner som i dag inngår i MASAMF og fordypningen i personalledelse (HRM). Forslaget til studiemodell bygger på etablerte emner uten behov for å utvikle nye emner, verken de obligatoriske eller valgemnene i modellen. Den vedtatte fusjonen mellom UiN og HiNT, og de respektive fagmiljøene, bør på sikt vurdere den videre utviklingen av studiet med hensyn til de emner som inngår og som kan være aktuelle for master i HRM. 60

61 Studiemodell for master i HRM, erfaringsbasert (90 sp) og vitenskapelig variant (120 sp) I studiemodellen for erfaringsbaserte master i HRM på deltid over 3 studieår, legges det opp til en studieprogresjon på 30 sp pr. studieår. I og med at FSV har emner på 10 og 20 sp i våre studiemodeller, medfører dette at det studiepoengbelastningen pr. semester blir noe ulik (se forslag til studiemodell). De to studiemodellene bygger på dagens studiemodell for MASAMF med fordypning i personalledelse/hrm for de studentene som velger de to variantene; erfaringsbasert eller vitenskapelig basert master. Studiemodell for erfaringsbasert master i HRM, 90 studiepoeng deltid over 3 år 1 år år år Høst Vår Høst Vår Høst Vår ME310S- 10 sp Kvalitativ og kvantitativ metode del 1 OR301S - 10 sp Organisasjon og ledelse OR335S - 10 sp Innovasjon i tjenesteyting HR303S - 10 sp Omdømmehåndtering og omdømmeforsvar HR305S - 20 sp Human Resource Management HR301S - 30 sp Masteroppgave i personalledelse/hrm Studiemodell for vitenskapelig master i HRM, 120 sp heltid 1. studieår: studieår: Høstsemester Vårsemester Høstsemester Vårsemester ME310S 10 sp Kvalitativ og kvantitativ metode, del I SO313S 10 sp Social Science Analysis Valgemne 10 sp [i] HR305S - 20 sp Human Resource Management OR335S 10 sp Innovasjon i tjenesteyting ME311S 10 sp Kvalitativ og kvantitativ, metode del II SO330S Masteroppgave 50 sp [1] OR301S Organisasjon og ledelse eller HR303S Omdømmehåndtering og omdømmeforsvar 61

62 Utveksling/internasjonalisering I den foreslåtte studiemodellen legges det opp til mulighet for utveksling i 2. semester for de studentene som velger den vitenskapelige varianten. For studenter på den erfaringsbaserte varianten legges det opp til mulighet for utveksling i vårsemesteret i 2. studieår. Erfaringsvis er det svært få studenter som ønsker utveksling i en erfaringsbasert variant over deltid. Fakultetet har avtaler og faglige kontakt med flere aktuelle utenlandske universiteter som kan være aktuelle for studenter som ønsker å ta et utvekslingssemester som del av sin masterutdanning. Rekrutterings- og markedsgrunnlag FSV vurderer markedsgrunnlaget for rekruttering til master i HRM som gode. Det har vært god rekruttering av studenter som ønsker fordypning i personalledelse/hrm i MASAMF, særlig for inneværende studieår. I studieårene var det også god rekruttering til master i personalledelse da dette studiet ble tilbudt som eget studieprogram ved FSV. Det er i dag svært få universiteter og/eller høgskoler som tilbyr master i HRM, og markedsgrunnlaget vil i stor grad være nasjonalt. Videre studier Med en fullført og bestått vitenskapelig master i HRM vil kandidater kunne søke opptak på ph.d.-studier både nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen vil kvalifisere for opptak til pd.d. i sosiologi og evt. til en framtidig pd.d. i organisasjon og ledelse ved det nye fusjonerte universitetet under forutsetning av at denne blir etablert. Faglig ressursgrunnlag og kompetanse for etablering av studiet Det er et godt faglig ressursgrunnlag blant de FoU-ansatte som vil undervise på master i personalledelse. Alle de som underviser og har emneansvar har i dag førstekompetanse, og 6 av emnene undervises av FoU-ansatte med professorkompetanse (inklusive to professor II ansatte). Et framtidig samarbeid med ansatte ved HiNT vil kunne styrke ressursgrunnlaget og komplimentere utdanningen. Økonomiske forhold/ressursgrunnlag Som tidligere nevnt, er det ikke behov for å etablere nye emner i den foreslåtte studiemodellen med de to variantene; erfaringsbasert og vitenskapelig master i HRM. Derfor vil ikke en etablering av studiet medføre noen særlig grad av kostnader for FSV. Kostnadene og bruk av tid og ressurser vil kun ligge på det å «drifte» studiet som et selvstendig studieprogram. Samtidig som det vil medføre at dagens MASAMF vil bli lettere å mindre komplisert å organisere. 62

63 Søknad om etablering Master i lulesamisk Bakgrunn: Universitetet i Nordland har et særlig ansvar for å bevare og utvikle lulesamisk språk. I den anledning etablerte universitetet verdens første bachelorgrad i lulesamisk, hvor de første studentene ble tatt opp høsten Høsten 2016 etablerer også Profesjonshøgskolen to grunnleggende emner i lulesamisk som rekrutteringstiltak for bachelorgraden. En naturlig videreføring av dette arbeidet er å etablere en mastergrad i lulesamisk, og på sikt er det også ønskelig å etablere en doktorgrad i lulesamisk for å sikre forskningskompetanse som skal kunne bidra til å bevare det lulesamiske språket og ivareta universitetets ansvar i så henseende. I forbindelse med etableringssøknaden av master i lulesamisk vises det til NOKUTs søkerhåndbok, samt reglement for etablering av studier og godkjenning av studieplaner ved Universitetet i Nordland. Etablering av nytt studium skal i henhold til kvalitetshåndboka ved Universitetet i Nordland basere seg på en anbefaling fra fakultetets studiekvalitetsutvalg. Selv om søknad om etablering ikke er behandlet i fakultetets studiekvalitetsutvalg, anses imidlertid saken å være godt forankret i fakultetet. Studiemodell: Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 ST308L - Vitenskapsteori og forskningsmetode (20 stp) ST312L - Forskning og aktuell debatt (10 stp) Ny kode - Fonetikk / fonologi (10 stp) Ny kode - Lulesamisk i praksis - teori og metode (10stp) Ny kode - Mastergradsoppgave (50 stp) Ny kode - Morfologi (10 stp) Ny kode - Syntaks (10 stp) Kommentarer til studiemodellen: Avsluttende eksamen er en mastergradsoppgave på 50 studiepoeng. Forutgående emner i vitenskapsteori og forskningsmetode og forskning og aktuell debatt kjøres sammen med studenter fra blant annet master i tilpassa opplæring. Det opprettes fire nye emner à 10 studiepoeng innen lulesamisk språk på masternivå. Disse bygger videre på emnene fra bachelor i lulesamisk. Informasjon og vurderinger: Alle krav i henhold til NOKUTs søkerhåndbok skal oppfylles før et studieprogram har endelig godkjenning, men styret kan ta stilling til etablering når søknadene fra fakultetene minst inneholder informasjon om følgende: A: Studiets plass i avdelingens og universitetets strategi og faglige prioriteringer B: Samarbeid og arbeidsdeling C: Nasjonale og regionale behov for studiet D: Studentrekruttering E: Finansiering og ressursbruk 63

64 Nedenfor følger informasjon og vurderinger knyttet til disse punktene. En beskrivelse av relevant fagmiljø følger som punkt f og ligger også som vedlegg til søknaden. Øvrig dokumentasjon i henhold til NOKUTs søkerhåndbok legges frem i forbindelse med endelig godkjenning av studieplanen. a) Studiets plass i avdelingens og universitetets strategi og faglige prioriteringer Utdanningstilbudet vil ha en naturlig plass i Universitetet i Nordlands fagprofil siden universitetet har det nasjonale ansvaret for lulesamisk høyere utdanning, og fordi lulesamisk tradisjonelt kun har vært i bruk i Nordland fylke og på norsk side av riksgrensen. Lulesamisk snakkes sannsynligvis av rundt 500 personer i dag. Det er en nasjonal målsetting at lulesamisk skal vitaliseres slik at flere personer lærer lulesamisk og at flere lulesamiske språkarenaer skapes. I denne sammenhengen har en masterutdanning i lulesamisk en viktig plass. En masterutdanning vil dekke noe av det behovet for høyere kompetanse i lulesamisk som er, og i tillegg gir en masterutdanning synergieffekter for terminologiutvikling og styrker lulesamisk språk signifikant. b) Samarbeid og arbeidsdeling Studiet blir kjørt av Profesjonshøgskolen som helhet, men det lulesamiske fagmiljøet samarbeider, og vil behov også leie inn forelesere, fra det samiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø. c) Nasjonale og regionale behov for studiet Lulesamisk er på UNESCOs liste over alvorlig truede språk. For å kunne videreføre språkarven i lulesamisk er det sterkt behov for å øke språkkompetansen og utdanne kandidater som kan videreføre og utvikle denne. d) Studentrekruttering Studenter til master i lulesamisk vil i all hovedsak rekrutteres fra studentmassen til bachelor i lulesamisk. Også studenter fra det lulesamiske miljøet i umeå (tilbyr ikke bachelorgrad) kan under visse forutsetninger være aktuelle. Det er stor etterspørsel etter lulesamisk språkkompetanse og en masterutdanning vil sikre at deler av etterspørselen dekkes. Da universitetet etablerte bachelor i lulesamisk var det mange som mente at det ikke ville finnes søkere til et slikt studium. Det ble tatt opp 21 studenter første år, og ytterligere 6-7 året etter. Foreløpig har imidlertid ikke flere enn 3 studenter fullført bacheloren. Studiet har også studenter i aktivt studieløp. Det viser at interessent for høyere utdanningstilbud i lulesamisk er forholdsvis stort om man tar språkets utbredelse i betraktning, og at det nye masterstudiet vil kunne ha forholdsvis høy rekrutteringsevne. e) Finansiering og ressursbruk Profesjonshøgskolen budsjetterer med 10 studieplasser, men det er foreløpig ikke realistisk med mer enn 3-5 kvalifiserte søkere. Selv om studiet ikke krever ressurser utover ordinære forelesninger, veiledning og sensur, vil ikke studiet på det nåværende tidspunkt være økonomisk bærekraftig om det finansieres kun gjennom studiepoengsproduksjon. Det er dermed viktig med ekstern finansiering. Viktige aktører som allerede har bidratt med midler til UiNs samiske satsing har allerede signalisert at de vil gjøre det også for masterutdanninga. UiNs rådgiver i samiske saker vil fortsette arbeidet med å søke ekstern finansiering for gjennomføring av masteren. 64

65 f) Studiets fagmiljø: I de samiske delene av utdanningen vil førsteamanuensis Bruce Moren-Duollja og førestelektor Anders Kintel være sentrale for gjennomføringen, mens professor Jan-Birger Johansen er ansvarlig for emne i vitenskapsteori og forskningsmetode og forskning og aktuell debatt. Det tas også sikte på å engasjere Mikael Svonni som professor II. Studiet vil dermed kunne sies å oppfylle NOKUTs kompetansekrav til et studium på masternivå. Øvrig personale ved LUKK vil kunne benyttes ved behov på særskilte områder. Sluttkommentar: Master i lulesamisk er en del av studieporteføljen godkjent av fakultetsstyret i møte 22. september. Profesjonshøgskolen ber styret ved Universitetet i Nordland om å etablere studiet Master i lulesamisk med sikte på opptak til høstsemesteret

66 Søknad om etablering av «Master i biologi og akvakultur» fra studieåret 2016/17 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 1 66

67 Innledning Vi viser til reglement for etablering av studier ved UiN, hvor krav til dokumentasjon mht.etablering av nye studier er beskrevet som følger: Grunnlagsdokumentasjon ved etablering av studier skal bestå av en generell del med vurdering av følgende forhold: Studiets plass i forhold til universitetets strategi og faglige prioriteringer Samarbeid og arbeidsdeling Nasjonale og regionale behov for studiet Studentrekruttering Finansiering og ressursbruk Denne søknaden redegjør for grunnlaget for søknad om etableringen av studiet Master i biologi og akvakultur ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) iht. punktene ovenfor. Fakultetet understreker at søknad om etablering av nytt studium i praksis er en er en del av en strukturell endring i fakultetets masterportefølje der eksisterende masterprogram ved FBA slås sammen. Studiet som det her søkes om bygger videre på de eksisterende studienes innhold, fagkompetanse og ressurser. Bakgrunn Det er flere aspekter som har tvunget frem en revurdering av hvordan masterprogrammene skal organiseres på FBA. Det er kommet sterke antydninger fra politisk hold at man i fremtiden vil se på kandidatproduksjon som ett veldig viktig element for å vurdere kvalitet og bærekraft. Nye spesifikke retninger er enda ikke utarbeidet, men i Meld.st.18: «Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» blir det blant annet skrevet: «Det vil variere fra fag til fag hva som er ideelt og mulig, men Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Det skyldes både ønsket om studiemiljøer av en viss størrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse». På nåværende tidspunkt tilfredsstiller ingen av masterprogrammene ved FBA ett eventuelt fremtidig krav om kandidatproduksjon på 20 studenter pr. år. Dette er en av flere grunner til å vurdere hvordan vi organiserer våre programmer. Andre elementer kan være hvordan er studiemiljøet for studentene når klassene blir veldig små, eller hvordan er ressursbruken når fakultetet tilbyr en stor emnerportefølje til få studenter. Fakultetsledelsen har med bakgrunn i KDs signaler, samt Fakultetsstyrets signal om å vurdere masterstudiene ved FBA, satt ned en arbeidsgruppe for utredning av et nytt, sammenslått masterprogram ved FBA. Saken har vært drøftet i ledergruppen som sluttet seg til forslaget. Gruppens arbeid, nedfelt i en rapport, ble vurdert av fakultetets undervisningsutvalg (UVU). Undervisningsutvalgets drøftinger er overlevert dekan som beslutningsgrunnlag for fakultetsledelsens innstilling til styret. Dekanen presenterte fakultetsledelsens anbefaling for fakultetsstyret i møte 1. oktober Fakultetsstyrets innstilling legges fram for Universitetsstyret for behandling i møte 28. oktober. Forutsatt godkjenning i Universitetsstyret og av rektor, vil det sammenslåtte studiet starte opp høst Fakultetsstyret behandlet i møte 1. oktober 2015, sak 15/15 Endring/ nytt masterprogram, og fattet i møtet følgende vedtak: «Fakultetsstyret ved FBA godkjenner framlagt plan for sammenslåing av 2 67

68 eksisterende masterprogram ved FBA, og anbefaler Universitetsstyret å godkjenne det nye studiet». På bakgrunn av dette fremmer dekanen ved FBA forslag om etablering av Master i biologi og akvakultur for Universitetsstyret. Arbeidsprosess Arbeidsgruppen fikk i oppgave å utarbeide et forslag til ny studieplan og nytt navn for et sammenslått studium basert på en sammenslåing av de tre masterprogrammene Master i havbruk (heltid og deltid) og Master i marin økologi. Arbeidsgruppen besto av representanter fra alle tre forskningsgruppene på fakultetet: Marit Bjørnevik (leder), Martin Haugmo Iversen, Jarle Tryti Nordeide, Truls Moum, Henning Reiss, Ketil Eiane og Mats Pedersen (sekretær). Føringer for arbeidet var blant annet at studiet skal ha et felles førstesemester for alle studenter, med min. 20 sp felles emner. Studiet skal videre ha tre profileringer som skal dekke områdene akvakultur, marin økologi og marin genomikk. Sistnevnte område har vært for dårlig kommunisert ut gjennom de to eksisterende programmene og vi mener at en sli profilering kan bidra til synliggjøre mulighetene med genomikk i studiet, både knyttet til akvakultur og marin økologi. Videre var det ønskelig med en relativt fastlagt studieplan for de tre spesialiseringene, dvs. begrense antall valgemner, da dette vil lette planleggingen av undervisning, og bidrar til å sikre at det er tilstrekkelig antall studenter på emnene slik at disse kan gjennomføres. Fakultetet ser det videre som svært viktig å ha en klart definert målgruppe for studiet, hvor et av målene er å øke både intern og ekstern rekruttering av norske studenter, samt målrettet markedsføring av studiet mot utvalgte europeiske land. Per i dag har våre to masterstudier for få studenter, og spesielt Master i marin økologi har ikke klart å tiltrekke nok studenter. Gruppens utredning har også tatt for seg behovet for nye emner i studiet og evt. nedlegging av eksisterende emner, samt en kort analyse av studieprogrammet i forhold til SEFØ-modellen som er et verktøy for analyse av strategisk betydning, etterspørsel, faglig bærekraft og økonomisk bærekraft. Vurderinger og konklusjon Gruppen arbeidet ut fra tre alternative modeller til dagens situasjon. Av de tre modellene, er innstillingen å slå sammen fakultetets tre mastergrader til en felles mastergrad med tre spesialiseringer. En forutsetning er at spesialiseringene framgår av vitnemålet til uteksaminerte kandidater. Studiet navn ble i UVU anbefalt til Master i marinøkolog og akvakultur, og fakultetsstyret hadde ingen innvendinger mot dette. Etter fakultetsstyremøte har arbeidsgruppen fortsatt sitt arbeid og anbefaler dekanen at navnet Master i biologi og akvakultur anvendes. Grunnen til dette er at fakultetet ønsker å legge bedre til rette for rekruttering av bachelorstudenter fra HiNT som UiN nå skal fusjonere med. Det er da viktig at navnet ikke ekskluderer disse studentene som i dag tar bachelorprogram innen bl.a. naturforvaltning og utmarksforvaltning. Vi ser også for oss en mulig utvidelse av spesialiseringene som følge av tettere samarbeid med fagansatte ved HiNT i løpet av årene som kommer. Dekanen anbefaler derfor Universitetsstyret å vedta navnet slik det framgår under: Studiets navn: «Master i biologi og akvakultur» (Master of Science in Biology and Aquacuture) 3 68

69 Spesialiseringsmuligheter: Akvakultur (Aquaculture) Marin økologi (Marine Ecology) Genomikk (Genomics) Studiemodell for Master i biologi og akvakultur Tabellene under viser en oversikt over studieplanen for de tre spesialiseringene med ett felles førstesemester, obligatoriske emner for de tre spesialiseringene, valgemner, samt masteroppgaver. Studieplanen presenteres her med forbehold om endringer, og endelig godkjenning av studieplan ihht. NOKUTS retningslinjer for akkreditering ved rektorvedtak. Spesialisering Marin økologi: 1 semester 2.semester 10sp Obligatorisk fellesemne: BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Obligatorisk spesialiseringsemne: BI312F Biofysiske interaksjoner 10sp Obligatorisk fellesemne: BI317F Evolusjonær genetikk 3.semester VALG Anbefalte emner: BI313F Ecosystem Resilience eller BI315 Selected topics in marine ecology BI309F Masteroppgave i marin økologi 4.semester BI309F Masteroppgave i marin økologi (60sp) 10sp Obligatorisk fellesemne: AK303F Aquaculture practices and principles VALG BI309F Masteroppgave i marin økologi VALG Bi307F/BI308F Individual curriculum BI309F Masteroppgave i marin økologi Spesialisering Genomikk: 3.semester 10sp 10sp Obligatorisk fellesemne: Obligatorisk fellesemne: BI300F Vitenskapelig BI317F Evolusjonær kommunikasjon og genetikk forskningsmetode Obligatorisk VALG spesialiseringsemne: Anbefalte emner: BI311F Aquatic Genomics BI3xx RNA-biology eller and Bioinformatics BI3xx Molekylær økologi BI XXX Masteroppgave i genomikk 4.semester BI XXX Masteroppgave i genomikk (60sp) 1 semester 2.semester 10sp Obligatorisk fellesemne: AK303F Aquaculture practices and principles VALG BI XXX Masteroppgave i genomikk VALG Bi307F/BI308F Individual curriculum 4 69

70 Studiespesialisering Akvakultur 10sp 10sp 10sp Obligatorisk fellesemne: BI317F Evolusjonær genetikk 1. semester Obligatorisk fellesemne: BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode 2.semester Obligatorisk spesialiseringsemne: Akvakultur i produksjonskjeden 3.semester Obligatorisk spesialiseringsemne: Felasa velferdskurs AK306F Masteroppgave i havbruk (eller VALGEMNER ved 30 sp oppgave i 4. semester) Obligatorisk fellesemne: AK303F Aquaculture practices and principles VALG Anbefalte valgemne: Immunologi og fiskehelse BI205F Fiskefysiologi AK306F Masteroppgave VALG Anbefalte emne: Akvakulturernæring og -kvalitet 4.semester BI307F/BI308F Individual curriculum AK306F Masteroppgave AK306F Masteroppgave i akvakultur (60sp) eller AK305F Masteroppgave i akvakultur (30sp) Studiets plass i forhold til universitetets strategi og faglige prioriteringer Studiet har den samme faglige profilen som dagens masterprogram ved FBA. Det støtter derfor opp både om fakultetets visjon (fra 2016) om å fremme blå kunnskap for en bærekraftig framtid, universitetets satsning på «blå vekst», samt sammenfaller med økt fokus på bioøkonomi i Europa. Universitetet i Nordland skal ha et særskilt ansvar for forskning og høyere utdanning i Nordland, for å sikre et kunnskapsbasert samfunns- og næringsliv i regionen. Master i biologi og akvakultur vil utad gi en tydeligere retning innen akvatisk biovitenskap inkludert genomikk, både gjennom utdanningstilbudet og gjenspeile FBAs forskning knyttet til disse fagområdene. Mastergradens navn og spesialiseringene reflekterer de tre forskningsgruppene som er på fakultetet. De er vurdert som best dekkende og mest hensiktsmessige ut fra den forskningen som foregår ved fakultetet, den kompetansen som de fagansatte besitter og den undervisningen vi tilbyr. Samarbeid og arbeidsdeling Studieprogrammet Master i biologi og akvakultur er lagt til FBA. Fakultetet vil ha ansvaret for studiet og alle emnene. Studiet vil gå på heltid med mulighet for samlingsbasert undervisning på en av spesialiseringene, og undervises ved UiNs campus på Mørkved eller på forskningsstasjonen i Mørkvedbukta. Feltkurs og ekskursjoner til andre steder kan forekomme. 5 70

71 Studenter vil, avhengig av valgt spesialisering, ha muligheten til å ta emner ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som del av graden. Samarbeidet med UNIS er allerede etablert. Nasjonale og regionale behov for studiet I en verden som trenger stadig mer mat produsert fra havet for å mette den økende populasjonen, hvor oljeprisen og inntektene fra det er høyst ustabil, og hvor klimaendringer bare blir mer og mer synlige og følbare, er en utdanning innenfor biovitenskap og akvakultur høyst fremtidsrettet. Studentrekruttering Masterprogrammene ved fakultetet har slitt med rekruttering over tid. Håpet er at en mer strømlinjeformet utdanning, samt utvidet synliggjøring av mulighetene som er til stedet ved fakultetet, vil gi positiv effekt på studenttallet. Spesielt har marin genomikk så langt vært ett mindre synlig fokusområde. Vi tror at endringen ikke vil gå ut over studentenes tilfredshet med studiet, og at den gode gjennomføringsprosenten på masternivå vil fortsette også etter omstruktureringene av porteføljen. Målgrupper for studiet Målgruppen for studiet er todelt. På den ene siden er målgruppen for studiet er studenter med bakgrunn i biologi eller tilsvarende fra Norge, herunder UiN, eller andre steder i Europa. Tyskland, England og Nederland er fokusområdene. Strategien er at navneendringen og spesialiseringene tydeligere skal kommunisere muligheten for kandidater med biologisk bakgrunn. Vi viderefører fokus på akvakultur ved å beholde dette i studienavnet, og som egen spesialisering. I tillegg får vi fram genomikk som egen spesialisering, og tanken er å kunne treffe et større publikum og bedre synliggjøre fakultetets utdanningstilbud, kompetanse og forskningsaktiviteter innenfor disse områdene. På den andre siden er studenter med Bachelor i havbruksdrift og ledelse fra UiN potensielle kandidater. Våren 2015 ble det tilrettelagt for at potensielle kandidater fra bachelor kunne ta statistikk-emne for å kvalifisere seg til FBA s masterutdanning. Muligheten for 30 sp masteroppgave er også ment å skulle tiltrekke seg studenter som ønsker seg en master med et mer anvendt fokus. Disse studentene vil kunne ta 30 sp mer valgfag, og kan få en mer tverrfaglig profil på sitt program. Karrieremuligheter En mastergrad i biologi og akvakultur vil kvalifisere til jobber innen både offentlig og privat sektor, for eksempel innen konsulent og utredningsvirksomhet både privat og innen ulike departementer, direktorater, i fylkene og kommunene. Avhengig av mastergradens spesialisering vil en kvalifisere for mange ulike stillinger innenfor molekylærbiologiske laboratorier og virksomheter, miljøkonsulenter, norsk og internasjonal havbruksnæring slik som fôrselskaper, vaksinefirma, oppdrettsselskap med mer. Med ettårig praktisk-pedagogisk tilleggsutdannelse, kvalifiserer ferdige kandidater til å undervise i den videregående skolen. En annen mulighet er videre forskerutdanning, f.eks. 6 71

72 fakultetets eget doktorgradsstudium i akvatisk biovitenskap. Mastergraden åpner også veien til Ph.d- utdanninger ved andre universiteter i Norge eller utenlands. Finansiering og ressursbruk Som det ble påpekt innledningsvis, er studiet i praksis en sammenslåing av tre eksisterende studieprogram. Det må derfor tas med i vurderingen at studiet bygger videre på de eksisterende studienes innhold, fagkompetanse og ressurser. Realfagsutdanninger på høyere nivå er blant kategoriene som gir best økonomisk uttelling i forhold til produserte studiepoeng. Likevel har det historisk vært få studenter, relativt mye tid til veiledning/ forelesning pr. student, og høye kostnader knyttet til drift og bruk av laboratorier. Til tross for god økonomisk uttelling for realfagsutdanninger på masternivå, vil sannsynligvis resultatet på bunnlinja være negativt. Ettersom det nye studiet i realiteten er en strømlinjeforming av eksisterende masterportefølje, er både de faglige og infrastrukturen allerede til stedet. På den positive siden, innebærer forslaget om den nye mastergraden reduksjon i antall underviste emner, samtidig som en helt ny studieretning kommer tydeligere frem (genomikk). Sett i forhold til at fakultetet allerede tilbyr en masterutdanning, og ønsker å fortsette å gjøre det, har omgjøring til ett felles masterprogram ingen negative økonomiske konsekvenser. Emneportefølje Vi anser den faglige bærekraften hos de som underviser som robust. Tabellen under gir en oversikt over uendrede emner, nye eller sammenslåtte emner, samt forslag til emner som bør legges ned. Avhengig av hvilke fordypningsmuligheter vi ønsker å gi våre studenter ser vi for oss en emneportefølje bestående av totalt 115 studiepoeng. 15 av disse er selvstudium gjennom Special curriculum. Det vil si at vi vil gi undervisning i 100 studiepoeng fordelt på 13 emner. Innen akvakultur er fire emner (40 sp) foreslått erstattet av 2 nye (20 sp). I tillegg ønsker vi å tilby et nytt emne innen molekylær økologi på 5 sp. Emne Uendrede emner BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Studiepoeng 10 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet BI317F Evolusjonær genetikk 10 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet BI311F Aquatic Genomics and Bioinformatics 10 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet BI312F Biofysiske interaksjoner 5 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet BI313F Ecosystem Resilience 5 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet BI315 Selected topics in marine ecology 5 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet Bi307F/BI308F Individual curriculum 5/10 Har fagpersonale ved FBA som dekker innholdet Emner som må endres AK303F Aquaculture practices and principles Større endringer. I tillegg til at emnet behandler havbruk på verdensbasis, ønsker vi å få inn en bærekraftig, økologisk, klima og genetisk vinkling i undervisningen. 10 I tillegg til dagens emneansvarlig vil endring bety at fagpersoner fra genomikk og økologi må bidra. 7 72

73 BI303F Akvatisk økofysiologi Vurderer å få immunologi inn her DR436F Principles in Animal Experimentation (Doktorgradskurs i dag) Nye emner Akvakultur i produksjonskjeden Utvalgte deler av: BI320 Fiskemuskelkvalitet og biokjemi AK320 Akvakultur ernæring BI304 Reproduksjonsbiologi og genetikk AK310F Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer Akvakultur ernæring og kvalitet Utvalgte deler av AK320 og BI320 Ny?: Molekylær økologi (Vurdere mulighet for å tilby kurset på 300-nivå) 10 Har fagpersoner ved FBA som dekker innholdet. 10 Har fagpersoner ved FBA som dekker innholdet. 10 Har fagpersoner ved FBA som dekker innholdet. Innen akvakultur tilbys i dag for mange emner, dette emnet er en sammenslåing av noen av disse. Det er viktig her at vi får på plass et godt innhold om mattrygghet. 10 Har fagpersoner ved FBA som dekker innholdet. 5 Har fagpersoner ved FBA som dekker innholdet Emner som legges ned BI320 Fiskemuskelkvalitet og biokjemi 10 AK320 Akvakultur ernæring 10 BI304 Reproduksjonsbiologi og genetikk 10 AK310F Helse hos akvatiske 10 oppdrettsorganismer Konklusjon etter vurdering ved hjelp av SEFØ- modellen Etter en vurdering ved hjelp av SEFØ- modellen faller studiet inn i «gul» kategori. Det som trekker ned er i stor grad knyttet til lave historiske studenttall. Med god markedsføring av det nye programmet og de nye studieretningene kan dette problemet løses. Infrastrukturen og fagkompetansen er allerede til stede, slik at det er få negative aspekter ved sammenslåing. 8 73

74 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Anne-Lovise Reiche Saksgang Møtedato ENDELIG STUDIEPORTEFØLJE FOR DAGENS UNIVERSITETET I NORDLAND OG HØGSKOLEN I NESNA Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret vedtar den samlede studieporteføljen for dagens Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna for studieåret , samt nedlegging av studier i tråd med saksframlegget. Det vil være behov for å vurdere ytterligere samordning av studietilbudet ved Profesjonshøgskolen og dagens Høgskole i Nesna med henblikk på styrket faglig og økonomisk bærekraft. Rektor gis fullmakt til å vurdere og ferdigstille en slik samordning i samråd med rektor ved Høgskolen i Nesna i løpet av november. Om det ikke lykkes å komme fram til en enighet om samordning, legges det fram en egen sak til styret. 2. Styret viser til vedlagt saksframlegg til styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag om studieportefølje Det er behov for ytterligere samordning av den samlede studieporteføljen for det nye fusjonerte universitetet, Nord universitet, og rektor gis fullmakt til å vurdere totaliteten av de to porteføljeforslagene (UiN/HiNe og HiNT). Samordningen bør fortrinnsvis skje i forkant av annonsering for Nasjonalt opptak (NOM) og Lokalt opptak (LOK). Dette kan gjelde identiske studieprogram ved dagens institusjoner, studieprogram som kan framstå som konkurrenter til hverandre, og eventuelt andre tilfeller der blant annet økonomisk bærekraft vurderes som ikke tilfredsstillende. 3. Styrets godkjenning av studieporteføljen forutsetter at styret har godkjent etablering av nye studier over 30 studiepoeng. 4. Styret godkjenner endring av navn på følgende studieprogram; MBA HHB endrer navn til MBA 5. Styret gir rektor fullmakt til å justere mål for opptak, eventuelt å trekke opptak når søkertallene for studieåret er klare. Styret presiserer at minste opptakstall bør være 20 studenter i tråd med departementets tilrådning. 6. Styret understreker nødvendigheten av størst mulig samordning av studieporteføljen allerede fra høsten Styret ber derfor rektor påse at fakultetene evner å frigjøre faglige ressurser, slik at det kan fokuseres på både ny- og videreutvikling av studieprogram, samt kompetanseheving og økt forskningsaktivitet i året som kommer. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 74

75 Saksframstilling: Bakgrunn: Studieporteføljen er oversikt over de studieprogrammer universitetet tilbyr det aktuelle studieåret, og antall studieplasser beregnet på det enkelte program. Det er viktig at fakultetene har gjennomgang av eksisterende studieportefølje og vurderer behov for endringer, blant annet ut fra årets søkertall og opptak. Eventuelle etableringer av nye studieprogram innebærer mange tidkrevende prosesser, blant annet utarbeidelse av god dokumentasjon, som grunnlag for vedtak om etablering av studieprogrammet. Universitetsstyret behandler på sitt junimøte fakultetenes forslag til foreløpig studieportefølje, mens endelig studieportefølje vedtas på oktobermøtet. Denne beslutningen er ett av universitetets viktigste styringsdokument, og er grunnlag for hoveddelen av utdanningsaktiviteten ved universitetet. Fusjon og konsekvenser for studieportefølje Stortingsmelding nr. 18 ( ) «Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitetet- og høgskolesektoren» ble vedtatt i statsråd 27. mars 2015 og presentert med følgende innledning; Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn. De overordne mål for strukturreformen er: Utdanning og forskning av høy kvalitet Robuste fagmiljøer God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet Regional utvikling Verdensledende fagmiljøer Effektiv ressursbruk Med bakgrunn i strukturreformen vedtok styrene ved Universitet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) å utrede fusjon. Beslutning om fusjon mellom institusjonene ble fattet i statsråd 19. juni i år. Fusjonen trer i kraft fra 1. januar 2016, da høgskolen fusjoneres inn i universitetet. Samtidig med utredning og avklaring av fusjon mellom UiN og HiNe, har det pågått en prosess med utredning av fusjon også med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). På felles styremøte 30. september for fellesstyret for UiN/HiNe og styret for HiNT, ble det besluttet å søke fusjon med virkning 1. januar I statsråd den 9. oktober ble fusjon også med HiNT besluttet, og den nye institusjonen har fått navnet Nord universitet. Denne saken omhandler studieporteføljen for kommende studieår for dagens Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna. Høgskolens forslag til endelig studieportefølje legges fram i sin helhet slik den er mottatt, jamfør vedlegg nr 5. Høgskolen i Nord-Trøndelag utarbeider egen sak om studieportefølje for kommende studieår, se vedlagt saksframlegg og nærmere omtale nedenfor. 2 75

76 For studieåret legges i hovedsak fram forslag om videreføring av eksisterende studieportefølje, dog med et lite antall søknader om etablering av nye studier ved dagens UiN. Dagens UiN og HiNe har i stor grad studieprogram innenfor samme fagfelt; sykepleieutdanning, grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, idrettsstudier mv. Det er ønskelig med dialog og avklaring av muligheter om samarbeid om studieportefølje allerede fra høsten 2016, jamfør punkt 1 i forslag til vedtak. Som ny fusjonert institusjon må det i løpet av 2016 foregå en faglig prosess med gjennomgang av eksisterende studieportefølje for samordning og spissing av faglig profil for nye Nord universitet. Dette arbeidet vil tidligst ha konsekvenser for studieporteføljen Alle dagens institusjonene har for øvrig senest høsten 2015 igangsatt flerårige studieprogram (bachelorprogram samt masterprogram på henholdsvis 1,5-2-5 år), som følgelig gir konsekvenser og forpliktelser fram til og med våren Utfordringer, profil og overordnede strategier for nytt universitet Den nye institusjonen vil møte flere utfordringer, deriblant på kort tid å framstå utad som én samlet institusjon, og innad faktisk å virke som én samlet institusjon. Det nye universitetet skal dekke forsknings- og utdanningsområdet mellom Trondheim i sør og Tromsø i nord. I følge vedtatt fusjonsplattform ( ) er følgende kjennetegn ved den nye institusjonen (forkortet versjon): 4 etablerte doktorgrader, og som universitet muligheter for å bygge opp nye doktorgradsområder og nye mastergrader basert på gjeldende nasjonale kvalitetskriterier Nærhet til samfunns- og arbeidsliv gjennom tilstedeværelse i flercampusmodell i Nordland og Nord-Trøndelag Nasjonalt tyngdepunkt innen bioøkonomi, med nærhet til 40% av Norges kystlinje og Norges største landsbruksregion Norges 3.største lærerutdanning (tett på 3500 studenter) Norges 4.største sykepleieutdanning (tett på 1300 studenter) Norges 3. største handelshøgskole med tydelig profil på innovasjon og entreprenørskap samt nordområdekunnskap, dessuten størst i landet på MBA utdanning Nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sør-lulesamisk og lulesamisk språk og kultur Ledende på fleksible utdanningstilbud Internasjonalt orienterte fagmiljøet med etablerte fellesgrader og forskningssamarbeid med institusjoner blant annet i Russland, Ukraina og Slovakia. Videre framgår av fusjonsplattformen at den nye institusjonen har som ambisjon om å bli ledende nasjonalt og internasjonalt på definerte fagområder, og toneangivende innen et bredt spekter av fagfelt med en tydelig regional forankring. Det nye universitetet skal bli en betydelig aktør innen forskning og høyere utdanning. Som øvrige utdanningsinstitusjoner i landet, vil det være en utfordring å kunne tilby attraktive og tidsriktige studietilbud i tråd med samfunnsbehovet. Dagens UiN og HiNe har i tillegg utfordringer knyttet til svak rekruttering og små studentkull for enkelte studieprogrammer. I tillegg er det også utfordringer knyttet til gjennomstrømming og lave kandidattall. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. 1 Dette skyldes både ønsket om studiemiljøer av en viss størrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse. 1 Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til statlige universiteter og høyskoler

77 Elementer som påvirker studieportefølje Arbeidet med studieportefølje påvirkes av en rekke elementer deriblant; Samfunnsoppdraget der Nord universitet skal fylle rommet for forskning og utdanning mellom NTNU i sør og UiT i nord Dagens fire fagsøyler (doktorgradene) Institusjonene definerte profilområder og meldt inn i forbindelse med Stoltenbergregjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning høsten I vedtatt fusjonsplattform er det nye universitetets profilområder definert slik; Blå og grønn vekst, Innovasjon og entreprenørskap samt Velferd, helse og oppvekt. Definerte mål, tiltak og risikoområder (meldt inn for dagens 3 institusjoner via Rapport og planer) Vedtatte strategiplaner Vedtatt fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord- Trøndelag med virkning fra og med 1. januar Universitetets doktorgrader er fagsøylene og danner rammene for universitetets forskningsvirksomhet og forskerutdanning. Doktorgradsområdene innvirker på studieporteføljen ved at det enkelte fakultets bachelorgrader og mastergrader skal kunne gi faglig grunnlag for opptak på fakultets doktorgradsutdanning. HiNT og HiNe bringer ikke med seg doktorgrader, slik at dagens doktorgrader ved UiN blir gjeldende som de eneste også for det nye universitetet; Akvatisk biovitenskap (Fakultet for biovitenskap og akvakultur, FBA) Bedriftsøkonomi (Handelshøgskolen) Sosiologi (Fakultet for samfunnsvitenskap, FSV) Studier av profesjonspraksis (Profesjonshøgskolen, PHS) Samtlige institusjoner har strategiplaner (UiN: Overordnet strategiplan , HiNe: Strategisk plan , HiNT: Strategisk plan ). Det vil naturlig nok være behov for å utvikle en egen ny strategisk plan for det nye universitetet. Nedenfor gjengis likevel fra UiNs overordnede strategiplan det som berører utvikling av studieportefølje; Studieportefølje Studieporteføljen skal videreutvikles slik at attraktive studier kan sikre økende tilgang av kvalifiserte søkere til universitetet og bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for kvalitetsutviklingen ved institusjonen. Blant annet satsing på fellesgrader og erfaringsbaserte mastergrader skal bidra til et attraktivt studietilbud. Universitetet skal utvikle studieportefølje og infrastruktur på en måte som gjør institusjonen til et naturlig valg ved tildeling av nye studieplasser. Samfunnets og regionens behov For å sikre at Universitetet i Nordland utvikler studietilbud som er i samsvar med samfunnets og regionens behov, skal universitetet være åpent for innspill fra samfunns- og arbeidsliv om nye studietilbud og utvikling av studieporteføljen, blant annet gjennom Råd for samarbeid med arbeidslivet og etablering av samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge. Studiestedene UiN Helgeland og UiN Vesterålen UiN Helgeland og UiN Vesterålen skal ha en sentral plass i universitetets satsing i nord- og sørfylket. Utvikling av Universitetet i Nordland Helgeland og Vesterålen skal være basert på regionale behov og etterspørsel. Internasjonalisering Utvikling av internasjonale fellesgrader med attraktive utenlandske samarbeidsinstitusjoner skal være en hovedsatsing for å stimulere til økt faglig kvalitet og styrking av universitetets rekrutteringsgrunnlag. Universitetets fokus på samarbeid med Russland skal videreføres, 4 77

78 samtidig som samarbeidsrelasjoner med læresteder i Nord-Amerika og Europa skal styrkes. Rekruttering av utenlandske studenter til engelskspråklige studier skal økes gjennom 3 målrettet rekrutteringsarbeid internasjonalt, attraktive studietilbud på engelsk og engelskspråklig studieinformasjon av høy kvalitet, bl.a. gjennom ECTS Label. Alle ovennevnte elementer ligger til grunn for fakultetenes arbeid med studieporteføljen. Videre er fakultetene i arbeidet med framtidig studieportefølje, bedt om å vurdere hvert enkelt studieprogram med henblikk på: Plass i forhold til universitetets fagprofil Mål i forhold til samfunnets behov Rekrutteringsevne Internasjonal profil Økonomi Til arbeidet med studieporteføljeutvikling og styring er fakultetene er gitt et verktøy; SEFØ-modellen. Verktøy er opprinnelig utviklet og utprøvd i Storbritannia, og tilpasset norske forhold av egen arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra UiA, UiS, UiN, HiOA og HiB. Fakultetene er kjent med modellen og Profesjonshøgskolen har aktivt tatt den i bruk. Forkortelsen SEFØ står for S = strategi, E = etterspørsel, F = faglig bærekraft, Ø = økonomisk bærekraft. For etablering av nye studier er det verdt å merke seg at Stortingsmelding nr 18 ( , Strukturmeldingen) påpeker at det vil komme økte krav til etablering av master- og doktorgradsprogrammer. Her framkommer at: «Master- og doktorgradsprogrammer bør ha større bredde og forankres i vesentlig sterkere fagmiljøer enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens regler. Regjeringen vil derfor sette i gang en prosess for å skjerpe kravene til opprettelse av master- og doktorgradsprogrammer. Det legges opp til en overgangsordning for eksisterende programmer, slik at institusjonene får tid til å gjennomgå porteføljen og sikre at eksisterende programmer oppfyller nye krav.» 2 Fakultetenes og HiNes forslag for studieåret Fakultetenes forslag til endelig studieportefølje er behandlet i september/oktober i de respektive fakultetsstyrene før de er lagt fram i denne sak. Høgskolen i Nesna behandlet innspill på styremøte 7. oktober. Etter innspillene ser samlet opptaksmål for studieåret slik ut: Fakultet Opptaksmål Opptaksmål Opptaksmål Opptaksmål Heltidsekvivalenter (HE) PHS ,5 Handelshøgskolen FSV FBA UiN ,5 Kilde til tabell: Tidligere styresaker om endelig studieportefølje for UiN samt vedlagt oversikt for fakultetene. I tallene inngår ikke utvekslingsstudenter blant annet Erasmus-studenter, studenter som tar enkeltemner samt oppdragsstudier. 2 Stortingsmelding nr. 18 ( ) punkt

79 Opptaksmålene for viser en liten økning for universitetet samlet, som i hovedsak skyldes etablering av nye studier. Fakultetene ved dagens UiN har oversendt søknad om etablering av tilsammen 4 nye studieprogram; 1 program hver ved PHS og FBA, mens FSV ønsker å etablere 2 program. Det er svært viktig med realistiske opptaksmål; det er grunnlaget for sunn studiepoengsproduksjon og dermed oversiktlige økonomiske rammer for universitetet som helhet og det enkelte fakultet. Profesjonshøgskolen (PHS) Profesjonshøgskolen er største fakultet, og står for en stor andel av universitetets samlede studieportefølje. De fleste studiene går årlig, men flere går også i syklus eksempelvis annen hvert år. Fakultetet planlegger etablering av ett nytt studieprogram (over 30 stp) fra høsten 2016: Master i lulesamisk språk (120 stp) Ett studieprogram legges ned: Bachelor yrkesfaglærer (180 stp) Fakultetets opptaksmål: Opptaksmål Opptaksmål Opptaksmål Nye stud. Opptaksmål HE Fakultet UiN pr 1/ PHS ,5 Opprinnelig var opptaksmål for høst 2014 på 1355 studieplasser, men med etablering av Master i spesialsykepleie (med 62 studieplasser) og Bachelor yrkesfaglærer (med 30 studieplasser) etter universitetsstyrets vedtak av endelig studieportefølje for UiN, økte det faktiske opptaksmålet til 1447 studieplasser. I tabellen inngår også studieprogrammer på 30 studiepoeng eller mindre. Opptaksmål for fakultetets studieprogrammer framkommer i vedlegg 1a, mens vedlegg 1b viser studier uten opptak kommende høst. Fakultetet har en rekke studieprogram på 30 studiepoeng eller mindre. Denne delen av studieporteføljen besluttes av dekanen, og bør før utlysingen for høsten 2016 gjennomgås for vurdering av økonomisk bærekraft og minimumskravet om 20 studenter. Totalt er det meldt inn 520 studieplasser og 259 heltidsekvivalenter for disse studiene. Forslag til endelig studieportefølje for Profesjonshøgskolen innebærer mange av de samme studieprogrammer som Høgskolen i Nesna tilbyr; sykepleieutdanning, grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, idrettsstudier mv. Fra Profesjonshøgskolens side er det ønskelig snarest mulig å samarbeide tett innenfor de aktuelle fagområdene og gi studietilbud i fellesskap. Eksempelvis innenfor sykepleie har fagmiljøene allerede i samarbeid utviklet ny felles studieplan for Bachelor i sykepleie, og det er ønskelig å gjennomføre samlingsbasert deltidsutdanning med ett felles opptak, der studentene søker direkte på praksisområde sør-fylket (Helgeland, med samlinger eksempelvis Sandnessjøen og/eller Mo i Rana), midt-fylket (Salten, med samlinger Bodø), nord-fylket (Lofoten/Vesterålen med samlinger i denne regionen). Det er derfor ønskelig med dialog og avklaring av muligheter om samarbeid om studieportefølje allerede fra høsten 2016, jamfør punkt 1 i forslag til vedtak. Profesjonshøgskolen foretar en viktig endring innenfor sykepleieutdanningen. Ordinær campusbasert utdanning tilbys med start høstsemesteret. I tillegg har fakultetet siden 2010 tilbudt en nyskapende nett- og praksisbasert sykepleieutdanning med start vårsemesteret. Fakultetet ønsker at begge utdanningene har studiestart på høstsemesteret. Ny modell for utdanningen er allerede utarbeidet sammen med Høgskolen i Nesna. 6 79

80 Samlet antall nye studenter registrert pr 1. oktober viser at Profesjonshøgskolen ikke klarer å oppfylle samlet opptaksmål for inneværende studieår. Opptaksmålet for neste studieår øker noe, men dette skyldes i stor grad studieplasser fra Høgskolen i Nesna. Flere studieprogrammer ved dagens UiN får imidlertid økt opptaksmål, deriblant flere studier som har rekruttert lavere enn dagens opptaksmål eksempelvis Bachelor i engelsk, Bachelor i idrett, Årsstudium i friluftsliv samt Visuelle kunstfag, årsstudium. Dette kan tyde på at dimensjoneringen fortsatt ikke er på riktig nivå. Dessverre er det kun et fåtall studieprogrammer som rekrutterer svært godt. Dette er campusbasert sykepleieutdanning på Campus Helgeland (54 studenter på 35 planlagte studieplasser) samt to mindre studieprogram; Hverdagsrehabilitering (30 stp, 50 studenter på 30 planlagte studieplasser) og Ernæring (30 stp, 42 studenter på 20 planlagte studieplasser). Det er bekymringsfullt at fakultetet rekrutterer svakt til en rekke studieprogram, også program som tidligere har rekruttert svært godt eksempelvis Master i tilpassa opplæring (26 studenter på 50 planlagte studieplasser) og de praktisk pedagogiske utdanningene (35 og 33 studenter på henholdsvis utdanning for allmenfaglærer og yrkesfaglærer til 40 planlagte studieplasser). Profesjonshøgskolen er kjent med utfordringene i forhold til studieportefølje, og jobber aktivt med de. Det vil være særlig viktig å bedre rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene, barnehagelærerutdanningene samt mastergradsutdanningene. Handelshøgskolen Fakultetet forslår noen endringer som innebærer at enkelte studieprogrammer ikke har oppstart årlig. I tillegg ønsker fakultetet at ett MBA program årlig tilbys ved enten Campus Vesterålen eller Campus Helgeland. Fakultetet planlegger ikke etablering av nye studieprogram fra høsten Fakultetets opptaksmål: Opptaksmål Opptaksmål Opptaksmål Nye stud. Opptaksmål HE Fakultet pr 1/ HHB Opprinnelig var opptaksmål for høst 2014 på 675 studieplasser, men med etablering av MBA i ledelse (med 30 studieplasser) etter universitetsstyrets vedtak av endelig studieportefølje, økte det faktiske opptaksmålet til 705 studieplasser. Opptaksmål for fakultetets studieprogrammer framkommer i vedlegg 2. Antall heltidsekvivalenter er betydelig lavere enn antall studieplasser. Dette skyldes at alle MBA studiene gjennomføres på deltid, samt også noen studier på Campus Helgeland og Campus Vesterålen. Handelshøgskolen fortsetter utviklingen de senere år, og øker det samlede opptaksmålet på vel 100 studieplasser. Fakultetet er meget bevisst på opptaksmål for det enkelte studieprogram, og opererer med god trygghetsmargin. Hele 9 studieprogrammer får endret opptaksmål, noen får nedjuster og noen oppjustert. Alle endringene framstår som meget solide vurderinger ut fra antall nye studenter startet i høst. Den totale økningen i opptaksmål skyldes i stor grad tre forhold; fra 1. august 2015 har Handelshøgskolen overtatt ansvaret for Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse fra Fakultet for samfunnsvitenskap (40 studieplasser), det ordinære MBA studiet også tilbys ved ett av studiestedene til dagens Høgskolen i Nord-Trøndelag (50 studieplasser), og et lite antall studieprogrammer fra Høgskolen i Nesna inngår (informasjonssystemer/digitale medier, samlet 50 studieplasser). Samlet antall nye studenter registrert per 1. oktober viser at Handelshøgskolen oppfyller opptaksmålet sitt for inneværende studieår med god margin. Noen studieprogrammer rekrutterer 7 80

81 svært godt; Årsstudium i økonomi og ledelse ved Campus Helgeland (41 studenter til 10 planlagte studieplasser) samt Økonomi, markedsføring og ledelse, deltidsprogram ved Campus Vesterålen (40 studenter til 30 planlagte studieplasser). Imidlertid er det grunn til bekymring i forhold til lav rekruttering til flere av fakultetets siviløkonomiutdanninger; den femårige utdanningen (16 studenter til 25 planlagte studieplasser), Master of Science in Energy Management (8 studenter til 15 planlagte studieplasser) samt Master in Science in Sustainable Managment (1 student til 15 planlagte studieplasser). Begge de sistnevnte programmer er internasjonale samarbeidsgrader med universiteter i Russland. Samarbeidsgradene er viktige både for Handelshøgskolen og universitetet, og det er derfor svært viktig at den lave rekrutteringen høsten 2015 opptrer som engangstilfelle og ikke er starten på en trend. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Fakultetet har de senere år gjort en rekke endringer i fakultets studieportefølje, ved etablering av ett nytt masterprogram (Master i samfunnsvitenskap), der de opprinnelige mastergradene i stedet inngår som faglige fordypinger. Dette har samlet gitt økt rekruttering av mastergradsstudenter. I tillegg har fakultetet etablert flere nye studieprogram, som også har rekruttert svært solid (Årsstudium i internasjonale relasjoner, Årsstudium i offentlig rett samt Bachelor i Human Resource Management (HRM)). Samtidig har fakultetet fortsatt store utfordringer med rekruttering til de ordinære disiplinfagene historie, statsvitenskap og sosiologi. Dette er årsaken til at fakultetet ikke ønsker opptak til Bachelor i historie høsten Fakultetet har siden høsten 2013 tilbudt 5-årig lektorutdanning i samfunnsfag. Denne gjennomføres i samarbeid med Profesjonshøgskolen, som ivaretar pedagogikk fagene samt praksis. Fakultetene er enige om nullopptak høsten Begrunnelsen er behov og ønske om å jobbe videre med organisering av samarbeidet om utdanningen, samt se alle lærerutdanningene ved det nye Nord universitet i sammenheng. Fakultetet planlegger etablering av 2 nye studieprogram fra høsten 2016: Bachelor i internasjonale relasjoner (180 stp) Master i Human Resource Management (90 / 120 stp) Fakultetets opptaksmål: Opptaksmål Opptaksmål Opptaksmål Nye stud. Opptaksmål HE Fakultet pr 1/ FSV Opptaksmål for fakultetets studieprogrammer framkommer i vedlegg 3. Antall heltidsekvivalenter er tilnærmet identisk med antall studieplasser. Dette skyldes at fakultetet kun har et lite antall studier med standard studieplan på deltid. I realiteten er det imidlertid svært mange studenter som har individuell studieplan som tilsvarer deltid. Fakultetet reduserer det samlede opptaksmålet betydelig. I reduksjonen inngår at Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse (90 stp, 40 studieplasser) fra 1. august 2015 ble overført til Handelshøgskolen. Det framkommer tydelig at fakultetet jobber for å få en mest mulig bærekraftig studieportefølje; 5 studieprogrammer for endret opptaksmål. Samlet antall nye studenter registrert pr 1. oktober viser at fakultetet oppfyller opptaksmålet sitt for inneværende studieår med svært god margin. Det er flere studieprogrammer som rekrutterer svært godt; Årsstudium i offentlig rett (81 studenter til 20 planlagte studieplasser), Bachelor i nordområdestudier (86 studenter til 30 planlagte studieplasser), Årsstudium i internasjonale relasjoner (61 studenter til 20 planlagte studieplasser). Dessuten rekrutterer Årsstudium i personalledelse og 8 81

82 kompetanse fortsatt svært godt (95 studenter til 30 planlagte studieplasser i Bodø, og 46 studenter til 20 planlagte studieplasser ved Campus Helgeland). Dessverre rekrutterer de tradisjonelle disiplinfagene dårlig (historie, statsvitenskap og delvis også sosiologi). Fakultetsstyret påpeker at disse likevel er svært viktige både for fakultetet og universitetet, og har i den forbindelse etablert en gruppe som skal jobbe med studieporteføljen. Videre blir det formidlet fra fakultetets dekan at studieporteføljen ikke er økonomisk bærekraftig for fakultetet, og at det derfor vil være ønskelig med endringer i forbindelse med fusjon og etablering av nytt universitet. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) Fakultetet har gjennom flere år vært særlig oppfordret av universitetsstyret til å jobbe for økt rekruttering, og har klart det. Høsten 2015 ble nyetablerte Bachelor i dyrepleie igangsatt, og har med sine 30 studieplasser bidratt positivt med god rekruttering. Fakultetet har hele tiden dessverre rekruttert lavt til sine mastergrader; Master i havbruk og Master i marin økologi. Samtidig har fakultetets doktorgrad blitt omdefinert fra Ph.d. i akvakultur til Ph.d. i akvatisk biovitenskap med virkning fra Den samlede situasjonen har bidratt til vurdering av mastergradene, og fakultetet ønsker derfor for kommende studieår å stoppe opptaket på de opprinnelige, og planlegger etablering av en ny mastergrad fra høsten Denne har fått navn tilpasset rekruttering fra bachelorgrader ved dagens UiN og HiNT: Master i biologi og akvakultur (120 stp) Fakultetets opptaksmål: Opptaksmål Opptaksmål Opptaksmål Nye stud. Opptaksmål HE Fakultet pr 1/ FBA Opptaksmål for fakultetets studieprogrammer framkommer i vedlegg 4. Antall heltidsekvivalenter er nesten identisk med antall studieplasser, og skyldes at fakultetet kun får ett studieprogram som gjennomføres på deltid. Fakultetet øker fortsatt det samlede opptaksmålet. Flere studieprogrammer får økt opptaksmål; Grunnstudium (øker fra 45 til 50 studieplasser), Bachelor i havbruksdrift og ledelse (fra 28 til 40 studieplasser), Bachelor i internasjonal markedsføring (fra 28 til 40 studieplasser) samt Bachelor i biologi (fra 25 til 30 studieplasser). Sistnevnte rekrutterer en stor andel internasjonale studenter. Det er svært gledelig å registrere den særdeles gode rekrutteringen til havbruksdrift og ledelse, siden programmet tidligere har hatt betydelig lavere rekruttering. Samlet antall nye studenter registrert pr 1. oktober viser at fakultetet dessverre ikke oppfyller opptaksmålet sitt for inneværende studieår. Fakultetet må derfor fortsatt holde sterk fokus på å rekruttere og beholde studenter. Endringen på mastergradsnivået vil forhåpentligvis slå positivt ut. Innspill fra Høgskolen i Nesna Dette er vedlegg nr 5 på saken. Det meste av den faglige aktiviteten ved Høgskolen i Nesna vil i 2016 være en del av Profesjonshøgskolen. Det vil være behov for å gå igjennom det samlede studietilbudet innenfor sykepleie, BLU, GLU, og andre studietilbud, så som idrettsfag for å legge grunnlag for et godt samordnet og bærekraftig studietilbud ved det fusjonerte profesjonsfakultetet fra studieåret Styret vil be rektor sørge for prosesser som sikrer slik samordning gi ham fullmakt til å vurdere og ferdigstille en slik samordning i samråd med Høgskolens ledelse i løpet av november. Om det ikke lykkes å komme fram til en enighet om samordning, legges det fram en egen sak til styret. 9 82

83 Styresak fra Høgskolen i Nord-Trøndelag Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag behandler sak om studieportefølje på styremøte 29. oktober, se vedlagt saksframlegg. I etterkant av de to styrenes behandling av porteføljesakene kan det være behov for justeringer av den samlede porteføljen for det nye universitetet med henblikk på faglig og økonomisk bærekraft. Rektor får fullmakt til å gjennomgå totaliteten av de to porteføljeinnspillene med henblikk på mulige justeringer. Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvensene av framlegg om studieportefølje behandles av fellesstyret som del av styresaken om nye Nord universitets budsjett for Vedlegg: 1a-1b Profesjonshøgskolens innspill til endelig studieportefølje for studieåret Handelshøgskolens innspill til endelig studieportefølje for studieåret a-3b Fakultet for samfunnsvitenskaps innspill til endelig studieportefølje for studieåret Fakultet for biovitenskap og akvakulturs innspill til endelig studieportefølje for studieåret Høgskolens i Nesnas innspill til endelig studieportefølje Høgskolen i Nord-Trøndelags styresak om endelig studieportefølje for studieåret

84 Vedlegg 1a: Profesjonshøgskolen (PHS) innspill til endelig studieportefølje for Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål Heltidsekvivalenter Kode Studium Sykepleie og helsefag BASY Bachelor i sykepleie (heltid Bodø) 180 H SO BASYM Bachelor i sykeleie (heltid Helgeland) 180 H SO Ny kode Bachelor i sykepleie, 4 årig nett- og samlingsbasert (praksisområder sør-, midt- og nordfylket) 180 D,75 SO MASYK Master i klinisk sykepleie 120 H LOK Master i spesialsykepleie (fordyping i anestesi-, barne-, MASPESYK intensiv-, operasjons-, kreftsykepleie) 120 H LOK Ikke opptak Lærerutdanning, kunst og kulturfag MAGLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 5-årig master 300 H SO MAGLU5-10 Grunnskolelærerutdanning trinn 5-årig master 300 H SO GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn, campusbasert 240 H SO GLU5-10 Grunnskolelærerutdanning trinn, campusbasert 240 H SO GLUN1-7 Grunnskolelærer trinn, samlingsbasert 240 H SO GLUN5-10 Grunnskolelærer trinn, samlingsbasert 240 H SO PPAN Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennlærer, nettbasert 60 D, 50 LOK PP1N Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag, nettbasert 60 D, 50 LOK BLU Bachelor barnehagelærerutdanning 180 H SO BLUS Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 180 H SO BLUV Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen 180 H SO Ikke opptak BAENG Bachelor i engelsk 180 H SO EN Engelsk årsstudium 60 H SO KUN1 Visuelle kunstfag, årsstudium 60 H SO BAIDR Bachelor i idrett 180 H SO GID Idrett, årsstudium 60 H SO PT Personlig trener, årsstudium 60 H SO FRI1 Årsstudium i friluftsliv 60 H SO

85 Fortsettelse vedlegg 1a: Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål Heltidsekvivalenter MASPT Master i tilpassa opplæring 120 H LOK MALOGO Master i logopedi 120 H LOK MAPRO Master i praktisk kunnskap 120 D, 50 LOK Ikke opptak ,5 MALU Master i lulesamisk språk NY 120 D LOK Doktorgradsutdanning: DRGPR Doktorgrad i Studier av profesjonspraksis 180 H SUM ,5 Vedlegg 1b studier uten opptak Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål Kode Studium Sykepleie og helsefag MAFOLK Master i folkehelsearbeid, deltid 120 D, 50 LOK 20, Trukket - Opptak 2017 PSD Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 D, 50 LOK Opptak 2017 Heltidsekvivalenter Lærerutdanning, kunst og kulturfag ABLU Bachelor arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, (4 år, deltid) 180 D, 75 LOK Ikke opptak BALU Bachelor i lulesamisk språk 180 H LOK 10, Trukket - Opptak H17 BFAKI Bachelor - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 180 H SO 15, Trukket - Ikke opptak BAFRI Bachelor i friluftsliv 180 H SO Ikke opptak Ikke opptak MAIDR Master i idrett trener- og lederprofesjonen 120 H LOK 20, Trukket - Opptak H17 MABORD Joint Master degree in borderology 120 D, 50 LOK 10, Trukket H15 tilbys V16 - Ikke opptak 3 I tillegg kommer 520 studieplasser fordelt på studier på 30 studiepoeng eller mindre og 259 heltidsekvivalenter 12 85

86 Vedlegg 2: Handelshøgskolen UiN innspill til endelig studieportefølje Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål Heltidsekvivalenter BED1 Årsstudium i økonomi og ledelse, Bodø 60 H SO BEDM1 Årsstudium i økonomi og ledelse, Helgeland 60 H SO BEDØKBO Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid Bodø 60 D, 50 SO BEDØKVE Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid Vesterålen 60 D, 50 SO BEDØKHE Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid Helgeland 60 D, 50 SO Opptak H17 MARØK Maritim økonomi og ledelse, årsstudium 60 H SO BANAU Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse 180 H SO BAEME Bachelor i eiendomsmegling 180 H SO BAREV Bachelor i regnskap og revisjon 180 H SO BEDOK Bachelor i økonomi og ledelse 180 H SO BEDOM Bachelor i økonomi og ledelse, Helgeland 180 H SO MSB5 Siviløkonom / Master of Science in Business, 3+2 år 300 H SO MABED Siviløkonom / Master of Science in Business 120 H LOK MAENM Siviløkonom / Master of Science in Energy Management 120 H LOK MSSM Siviløkonom / Master of Science in Sustainable Management 120 H LOK MBAE MBA, Bodø endret navn 90 D, 50 LOK MBATO MBA, Tromsø endret navn 90 D, 50 LOK MBAHE MBA, Helgeland endret navn 90 D, 50 LOK Ikke opptak MBAVE MBA, Vesterålen endret navn 90 D, 50 LOK Opptak H17 MBA, Nord-Trøndelag (nytt sted) 90 D; 50 LOK MBALED MBA i ledelse 90 D, 50 LOK MBAL MBA i Luftfartsledelse 90 D, 50 LOK MBAØØ MBA i økologisk økonomi 90 D, 50 LOK 20, Trukket MBATEK MBA i teknologiledelse, Bodø 90 D, 50 LOK MASIK Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse 4 90 D, 75 LOK DRGE Doktorgrad i bedriftsøkonomi 180 H LOK SUM Studieprogrammet ble overtatt fra FSV den 1. august 2015 etter felles ønske fra fakultetene. Studieprogrammet er for øvrig et samarbeid mellom Handelshøgskolen, FSV og PHS

87 Vedlegg 3a: Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) innspill til endelig studieportefølje for Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål Heltidsekvivalenter IREK1 Årsstudium i internasjonale relasjoner 60 H SO NLS Norwegian Language and Society 5 60 H LOK CPS1 Årsstudium - Nordlige studier 60 H LOK OFRE1 Årsstudium i offentlig rett 60 H SO HIS Årsstudium i historie 60 H SO HISN Nettbasert studium i historie 60 D, 66 SO SL1 Årsstudium i sosiologi 60 H SO SV1 Årsstudium i statsvitenskap 60 H SO PK1 Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling 60 H LOK PKM Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling, Helgeland 60 H LOK PKVE Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling, Vesterålen 60 H LOK 20, Trukket BAHRM Bachelor i Human Resource Management (HRM) 180 H SO BAINT Bachelor i internasjonale relasjoner NY 180 H SO BAORG Bachelor i lederskap 180 H SO BAHIS Bachelor i historie 180 H SO BASOS Bachelor i sosiologi 180 H SO BAJOU Bachelor i journalistikk 180 H SO BACPS Bachelor i nordområdestudier 180 H LOK BABEV Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) 180 H SO BASOA Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) 180 H SO MASAMF Master i samfunnsvitenskap 120/90 H/D LOK MASCIENCE Master in social science 120 H LOK MAHRM Master i Human Resource Management (HRM) NY 90/120 H/D LOK DRGS Doktorgrad i sosiologi 300 H LOK SUM Samarbeid med Profesjonshøgskolen 6 Fordyping i rehabilitering trukket for opptak høst Fordyping i West Nordic Studies trukket for opptak høst I dette tallet inngikk 30 studieplasser ved Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse, som er overført fra FVS til Handelshøgskolen fom 1.august

88 Vedlegg 3b studier uten opptak Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål OFRE1H Årsstudium i offentlig rett, Helgeland 60 H SO Kull i løp BASTA Bachelor i statsvitenskap 180 H SO Ikke opptak BABEVV Bachelor i barnevern (barnevernspedagog), Vesterålen 180 D, 75 SO Kull i løp BASOAH Bachelor i sosialt arbeid, deltid, Helgeland 180 D, 75 SO Kull i løp - Kull i løp LESAMF Lektorutdanning i samfunnsfag H SO Ikke opptak Heltidsekvivalenter 15 88

89 Vedlegg 4: Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) innspill til endelig studieportefølje for Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål Nye stud. pr 1.oktober Opptaksmål Heltidsekvivalenter GRUNN Grunnstudium 60 H SO BABII Bachelor i biologi 180 H SO/LOK BAANIMAL Joint Bachelor Degree in Animal Science 180 H SO BADYR Bachelor i dyrepleie 180 H SO BAHBL Bachelor i havbruksdrift og ledelse 180 H SO BAHBY Bachelor i havbruksdrift og ledelse, yrkesveg (Y-vei) 180 H LOK 2 Nedlegges EMMMP Bachelor i internasjonal markedsføring 180 H SO MAMAR Master i havbruk 120 H LOK 12 6 Ikke opptak MAMD Master i havbruk, deltid 120 D LOK 5 3 Ikke opptak MAMAE Master i marin økologi 120 H LOK 12 5 Ikke opptak Master i biologi og akvakultur NY 120 H/D LOK AQUA Semesterpakke Akvakultur og økologi 30 H LOK ENW Semesterpakke Økologi med vekt på nordlig fauna 30 H LOK Semesterpakke Molecular Biosciences NY 30 H LOK 5 5 Semesterpakke Aquaculture and Marine Biosciences NY 30 H LOK 5 5 DRGAK Doktorgrad i akvatisk biovitenskap 180 H LOK SUM Fakultetet opplyser at 10 studieplasser blir annonsert på Samordna opptak, mens 15 blir annonsert på Lokalt opptak, siden disse studieplassene blir rekruttert internasjonalt. 10 Fakultetet opplyser at xx studieplasser blir annonsert på Samordna opptak, mens xx blir annonsert på Lokalt opptak, siden disse studieplassene blir rekruttert internasjonalt

90 Vedlegg 5 Høgskolen i Nesna Studium Varighet Studie Utlysning Studieprogram Organisering Stp Start Slutt plasser SO LOK Kommentar Kode Masterprogrammer Master i profesjonsretta pedagogikk, deltid Samling 120 H16 V19 10 x Master i musikkvitenskap Samling 120 H16 V18 10 x 1084 Master i profesjonsretta naturfag, deltid Samling 120 H16 V19 10 x 1200 Master i profesjonsretta naturfag m/enkeltemner Samling 120 H16 V18 10 x årige studieprogram GLU 1-7 (Nesna, Mo, Mosjøen, Br.sund, S.sjøen, Samling/video 240 H16 V20 25 x Leknes/Stokmarknes) GLU 5-10, Regionbasert Samling/video 240 H16 V20 20 x Bachelorprogrammer BLU, deltid Samling 180 H16 V20 25 x Idrett, bachelor Ordinær 180 H16 V19 10 x Sykepleierutdanning, bachelor, deltid Samling 180 H16 V20 25 x Informasjonssystemer m/enkeltemner Ordinær 180 H16 V19 15 x Årsstudier Digitale medier m/enkeltemner Ordinær 60 H16 V17 20 x Naturfag, m/enkeltemner Samling 60 H16 V17 x 1271 Norsk, m/halvårsenheter og enkeltemner Samling 60 H16 V17 x 1219 Samfunnsfag, m/halvårenheter og enkeltemner Samling 60 H16 V17 x 1273 Engelsk, m/enkeltemner Samling 60 H16 V17 x 1274 Kunst og håndverk, m/enkeltemner Samling 60 H16 V17 x 1275 Matematikk, m/enkeltemner Samling 60 H16 V17 X 1220 Årsstudium idrett, m/halvårsenheter Ordinær 60 H16 V17 15 x Årsstudium Informasjonssystemer Ordinær 60 H16 V17 15 x Årsstudium informasjonssystemer, studiesenter Samling/video 60 H16 V17 25 x 1221 Sjukepleie til akutt, kritisk og kronisk sjuke i kommunehelsetenesta, deltid 60 H16 V18 x Videreutdanninger og kortere studier Gr.studium i pedagogikk - studiesenter.no Samling/video 30 H16 V17 x Første samling campus Nesna 1088 Grunnstudium i pedagogikk Samling 30 H16 V17 x 1038 Spesialpedagogikk 2 Samling 30 H16 V17 x 1039 Spesialpedagogikk 3 - Språk-, lese- og Samling 30 H16 V17 x 1041 skrivevansker Spesialpedagogikk 3 - Samspill og Samling 30 H16 V17 x 1040 samspillsvansker Pedagogisk ledelse i barnehagen Samling 30 H16 V17 x 1036 Rådgivning 1 - studiesenter.no Samling/video 30 H16 V17 x Første samling campus Nesna 1218 Rådgivning 2 - studiesenter.no Samling/video 30 H16 V17 x Første samling campus Nesna 1208 Kroppsøving 1 Samling 30 H16 V17 x 1281 Friluftsliv 1 Samling 30 H16 V17 x 1206 Veiledningspedagogikk Nettbasert 15 H16 V17 x 1257 Musikk i skolen Samling 30 H16 V17 x 1280 Musikk og helse Samling 15 H16 V17 x 1279 Gruppedynamikk idrett Samling 15 H16 V17 x Naturlig trening Samling 15 H16 V17 x Rollespill i LAIV i skole og undervisning 15 H16 H16 x Klasseledelse, formidling og dramaturgi 15 V17 V17 x Lek, kommunikasjon og drama 30 H16 V17 x Nettbaserte studier IKT & læring 1, m/enkeltemner Nettbasert 30 H16 V17 x 1046 IKT & læring 2, m/enkeltemner Nettbasert 30 H16 V17 x 1047 Musikk og identitet Nordkalotten (podcast) Nettbasert 15 H16 H16 x 1011 Kulturforståelse (høst) Nettbasert 10 H16 H16 x 1276 Kulturforståelse (vår) Nettbasert 10 V17 V17 x Ex.phil Nettbasert 10 H16 H16 x Ex.phil Nettbasert 10 V17 V17 x Ex.fac Nettbasert 10 H16 H16 x Ex.fac Nettbasert 10 V17 V17 x Personlig trener Nettbasert 30 H16 H16 x Personlig trener Nettbasert 30 V17 V17 x 90

91 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Arkivsak-dok: Margrethe Mørkved Solli 15/ Arkivkode: Saksgang Møtedato IDF-utvalget sentralt Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag (V) Studieportefølje 2016/2017 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret vedtar å lyse ut studieporteføljen slik den er beskrevet i saksframlegget, punkt 1.5 (nye studier) og del 2. Utlysing av masterstudier forutsetter akkreditering fra NoKUT eller styret i Nord Universitet. 2. Styret viser til vedlagt saksframlegg ved Universitetet i Nordland om studieportefølje Ut fra mulig behov for nærmere samordning av studieporteføljen samlet sett ved en fusjonert institusjon, Nord Universitet, gis rektor fullmakt til å vurdere totaliteten av de to porteføljeforslagene (HiNT og UiN/HiNe), og i samråd med rektor i UiN/HiNe justere den totale studieporteføljen i de tilfeller det er ønskelig. Dette skal fortrinnsvis skje i forkant av innmelding til samordna opptak/nasjonalt opptak (SO/NOM) og Lokalt opptak (LOK). Sammendrag Styrene i UIN og HiNT får gjennom styresakene tilgang til hverandres saksframlegg om studieportefølje for Studieporteføljene for UIN og HiNT er ikke samkjørt før de behandles i de respektive styrene. Innmelding til Samordna opptak skal skje samlet, dvs. at studieporteføljen for meldes inn av Nord universitet. Fristen for innmelding er rundt 1. desember Sammenstilling av studieporteføljen fra de to institusjonene kan medføre at det blir behov for justeringer. Eventuelle budsjettkonsekvenser som følge av nye studier, utredes i sak om budsjettfordeling og behandles i styremøtet 10. desember. UiN/HiNe bruker begrepet NOM (nasjonal opptaks modell) der HiNT bruker SO (samordna opptak). 91

92 Vedlegg: Vedlegg 1; grunnlag for budsjettildeling Vedlegg 2; Kandidatproduksjon på studier i HiNT Vedlegg 3; Studieporteføljen for UIN som behandles i styremøte til UIN den 28.oktober 2015 (ettersendes) Steinar Nebb rektor 92

93 Utredning: Studieportefølje for HiNT 2016/2017 Innholdsfortegnelse STUDIEPORTEFØLJE FOR HINT 2016/ INNLEDNING PROSESSEN SAMKJØRING AV STUDIEPORTEFØLJE MED UIN/HINE FØRINGER FOR STUDIEPORTEFØLJEN 2016/ SAMORDNA OPPTAK (SO) OG LOKALT OPPTAK (LOK) ENDRINGER I STUDIEPORTEFØLJEN KONSEKVENSER AV ENDRINGER AVDELINGENES PRIORITERINGER AVDELING FOR HELSEFAG AVDELING FOR LÆRERUTDANNING AVDELING FOR NÆRING, SAMFUNN OG NATUR AVDELING FOR TRAFIKKLÆRERUTDANNING VEDLEGG...18 Vedlegg 1; Interne måltall, kandidatmål...18 Vedlegg 2; Kandidatproduksjon; ;...19 Vedlegg 3; sak fra UiN

94 1.0 Innledning Saksframlegget omfatter HiNT sitt forslag til studieportefølje for 2016/ Prosessen Arbeidet med studieportefølje og satsingsforslag utenfor rammen følger denne planen: Hva Når Administrasjon setter opp forslag til studieportefølje fordelt på 10. september avdeling, basert på fjorårets versjon. Dette sendes til dekaner for justering. Drøfting i ledermøte 24. september Tilbakemelding fra avdelingene på den avdelingsvise studieporteføljen 5. oktober Gjennomgang av studieportefølje og satsingsforslag utenfor rammen i 8. oktober ledermøtet Styresaken ferdig til utsending 21. oktober Styrebehandling 29. oktober Innsending av satsingsforslag utenfor rammen 1. november Innmelding SO/NOM 1. desember 1.2 Samkjøring av studieportefølje med UIN/HiNe Både UIN og HiNT behandler studieporteføljen i sine styremøter i oktober. UIN og HiNe samkjører denne prosessen. HiNT utarbeider og vedtar sin portefølje som før. Til styresakene vedlegges forslag til Studieportefølje 1 fra begge institusjonene. Det vil bli gjort et arbeid for å samkjøre navn på like studieprogram på ulike studiested i det nye universitetet, slik at vi sikrer tydelighet i markedsføringsprosessen og mulighet for ryddig oppfølging av studieprogrammene i ettertid. Grunnlaget for slike justeringer kan gjelde identiske studieprogram ved dagens institusjoner, studieprogram som kan framstå som konkurrenter til hverandre, og eventuelt andre tilfeller der blant annet økonomisk bærekraft vurderes som ikke tilfredsstillende. Stortingsmelding nr. 18 ( ) «Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitetet- og høgskolesektoren» ble vedtatt i statsråd 27. mars 2015 og presentert med følgende innledning; Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn. De overordne mål for strukturreformen er: Utdanning og forskning av høy kvalitet Robuste fagmiljøer God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet Regional utvikling 1 Studieporteføljen omfatter både studier som skal innmeldes i Samordna Opptak og studier som per dato er kjent og skal gå via Lokalt opptak. 94

95 Verdensledende fagmiljøer Effektiv ressursbruk Denne saken omhandler studieporteføljen for kommende studieår for dagens Høgskolen i Nord-Trøndelag. UiN/HiNE utarbeider egen sak om studieportefølje for kommende studieår, denne legges ved i saken. For studieåret legges i hovedsak fram forslag om videreføring av eksisterende studieportefølje, dog med et lite antall søknader om etablering av nye studier ved dagens HiNT. I løpet av 2016 er det behov for å starte en faglig prosess med gjennomgang av eksisterende studieportefølje for samordning og spissing av faglig profil for Nord universitet. Dette arbeidet vil tidligst ha konsekvenser for studieporteføljen Alle dagens institusjoner har for øvrig senest høsten 2015 igangsatt flerårige studieprogram som gir konsekvenser og forpliktelser fram til og med våren Utfordringer, profil og overordnede strategier for nytt universitet Den nye institusjonen vil møte flere utfordringer, deriblant på kort tid å framstå utad som én samlet institusjon og innad faktisk å virke som én samlet institusjon. Det nye universitetet skal dekke forsknings- og utdanningsområdet mellom Trondheim i sør og Tromsø i nord. I følge vedtatt fusjonsplattform ( ) er følgende kjennetegn ved den nye institusjonen (forkortet versjon): 4 etablerte doktorgrader, og som universitet muligheter for å bygge opp nye doktorgradsområder og nye mastergrader basert på gjeldende nasjonale kvalitetskriterier. Nærhet til samfunns- og arbeidsliv gjennom tilstedeværelse i flercampusmodell i Nordland og Nord-Trøndelag. Nasjonalt tyngdepunkt innen bioøkonomi, med nærhet til 40% av Norges kystlinje og Norges største landsbruksregion. Norges 3.største lærerutdanning (tett på 3500 studenter). Norges 4.største sykepleieutdanning (tett på 1300 studenter). Norges 3. største handelshøgskole med tydelig profil på innovasjon og entreprenørskap samt nordområdekunnskap, dessuten størst i landet på MBA utdanning. Nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sør-lulesamisk og lulesamisk språk og kultur. Ledende på fleksible utdanningstilbud. Internasjonalt orienterte fagmiljøer med etablerte fellesgrader og forskningssamarbeid med institusjoner blant annet i Russland, Ukraina og Slovakia. Videre framgår av fusjonsplattformen at den nye institusjonen har som ambisjon om å bli ledende nasjonalt og internasjonalt på definerte fagområder, og toneangivende innen et bredt spekter av fagfelt med en tydelig regional forankring. Det nye universitetet skal bli en betydelig aktør innen forskning og høyere utdanning. Som for øvrige utdanningsinstitusjoner i landet, vil det være en utfordring å kunne tilby attraktive og tidsriktige studietilbud i tråd med samfunnsbehovet. 95

96 1.3 Føringer for studieporteføljen 2016/2017 Gjeldende studieportefølje ved HINT har vært gjenstand for diskusjoner i flere omganger, både i avdelingene, i ledermøtet og i styret. I tildelingsbrevet fra departementet får HiNT et konkret oppdrag med å produsere et gitt antall kandidater innen sykepleie, vernepleie, farmasi, barnehagelærer, grunnskolelærer 1-7 og 5-10, PPU-Y og faglærerutdanning. I strategisk plan for for HiNT, har vi beskrevet det vi legger i vårt samfunnsoppdrag slik: «HiNT er en regional høgskole med vekt på profesjonsutdanninger innenfor helse, oppvekst og næring. Spydspissene våre er mastergradsutdanninger innenfor ledelsesfag, kroppsøving og psykisk helsearbeid. Folkehelse skal være et overordnet og overbyggende perspektiv, som skal gjenspeiles i HiNTs faglige profil. HiNT har et nasjonalt ansvar for høyere utdanning innenfor sørsamisk språk og kultur. HiNT har også nasjonale oppgaver innen trafikklærer-, natur- og landbruksutdanning.» Departementet legger en rekke kvalitetskriterier til grunn for å drive utdanninger (se NOKUTs studietilsynsforskrift om akkreditering av studier). I tillegg har vi regionale og nasjonale forventninger fra samfunns- og arbeidsliv om hva HiNT skal tilby av studier, og hvordan de skal tilbys. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. 2 Dette skyldes både ønsket om studiemiljøer av en viss størrelse og hensynet til rimelig ressursutnyttelse. Den endelige studieporteføljen er en to-delt prosess. Første del er styrets vedtak om hvilke studier som skal tilbys, neste steg er avklaring om hvilke studier som skal igangsettes (søkergrunnlag). Igangsetting av studier vil avhenge av søkertall og «ja-svar». I tillegg vil det normalt bli etablert studietilbud som ikke står oppført på denne lista. Dette er studier som kommer i stand enten via oppdrag fra eksterne aktører eller som bidrag f.eks. fra departement eller direktorat. I saksframlegget presenterer avdelingene sine forslag til prioriteringer for neste studieår. Avdelingene har i hovedsak vurdert studieporteføljen ut i fra: Nasjonale føringer (f.eks. kandidatmål) Regionale og nasjonale samfunnsbehov Relevans i forhold til HiNTs profil Kvalitet i utdanningen Studentrekruttering Tilgjengelig kompetanse (kapasitet) I tillegg har avdelingene også gjort en vurdering om det er grunnlag for å innføre studieavgift på videreutdanninger. I vedleggene presenteres relevant bakgrunnsdata og det endelige forslaget til studieportefølje for studieåret 2016/ Samordna opptak (SO) og lokalt opptak (LOK) De nasjonale opptakene samordnes via Samordna opptak (SO), dette er et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. I dag koordinerer Samordna opptak opptaket til 43 universiteter og høgskoler. Lokalt opptak gjøres 2 Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til statlige universiteter og høyskoler

97 av hver enkelt institusjon. Studier som håndteres via Lokalt opptak er typisk videreutdanninger (f.eks masterutdanninger og studieprogram under 60 stp). 1.5 Endringer i studieporteføljen Endringer i framlagt studieportefølje for 2016/2017 i forhold til styrebehandlet portefølje for 2015/2016 er følgende: Inn/ut Studieprogram STP Opptaks Avdeling Inn: BA Vernepleierutdanning, desentralisert over 4 år 180 LOK Avdeling for helsefag BA sykepleierutdanning, desentralisert over 4 år 180 LOK Avdeling for helsefag Valgmene 1 og Valgemne 2 (begge 7,5 sp) 15 LOK Avdeling for helsefag BA Idrettsvitenskap 180 SO Avdeling for lærerutdanning Master GLU SO Avdeling for lærerutdanning Master GLU SO Avdeling for lærerutdanning Master i musikk. 120 SO Avdeling for lærerutdanning Master i kunnskapsledelse 90 sp 90 LOK Avdeling for næring, samfunn og natur BA i økonomi og landbruk 180 LOK Avdeling for næring, samfunn og natur Innkjøpsledelse 30sp 30 LOK Avdeling for næring, samfunn og natur BA Multimedieteknologi, Film og TV produksjon 180 SO Avdeling for næring, samfunn og natur BA Multimedieteknologi, 3D og VFX produksjon 180 SO Avdeling for næring, samfunn og natur Ut: Veilednings- og konsultasjonsmetodikk 30sp, 30 Avdeling for helsefag Traumer og traumatisering 30 Avdeling for helsefag Motiverende intervju 30 Avdeling for helsefag Årsenhet kroppsøving 60 Avdeling for lærerutdanning Master i public administration 45 poeng 45 Avdeling for næring, samfunn og natur Ledelse i skolen 30 sp 30 Avdeling for næring, samfunn og natur BA Multimedieteknologi 180 Avdeling for næring, samfunn og natur Til tross for at det tilsynelatende er store endringer er realiteten at flere studier endrer navn (for eksempel multimedia) eller det er studier som starter annethvert år. 1.6 Konsekvenser av endringer HiNT tilbyr flere studieplasser innenfor bevilgningsfinansiert portefølje enn det vi har fullfinansiert fra departementet (ca 800 heltidsekvivalenter). Dette medfører at hver utdanning får mindre ressurser til gjennomføring av undervisning, veiledning, sensur, internasjonalisering, FoU-arbeid mm enn det kostnadsklassen fra departementet skulle tilsi, bortsett fra de utdanningen som har fått tildelt høyere kostnadsklasse i den interne budsjettfordelingsmodellen. Studieporteføljen samsvarer godt med kompetansen til våre fagansatte. Det ligger en kompetanseutfordring for grunnskolelærerutdanningene når kravet om master innføres fra Studieporteføljen for 2016/2017 slik det er framlagt her, vil gi liten endring økonomisk i 2016, men vil gi helårseffekter i Vi antar at det blir noe færre studenter i 2016 og Studiepoengproduksjonen (SPE) i 2014 er trolig et toppår (+ ca 220 ekvivalenter) og vil gi gode rammer i Administrasjonen regner med at SPE reduseres med 120 ekvivalenter i 2015, noe som gir nedgang i rammene fra Vedlegg 2 for utkast til produksjonsmål for 2016, dette gir grunnlag for budsjettarbeidet. Økt behov for støttetjenester (infrastruktur og opplæring) i forbindelse med flere fleksible studier og økt bruk av digitale verktøy i undervisning og forskning. 97

98 Masterstudiene i GLU er satt opp på listen, men det kreves akkreditering i styret for Nord Universitet før disse settes i gang. Masterstudier vil kreve økt satsing på kompetanseutvikling i avdelingene særlig gjelder dette læreravdelingen. For budsjettåret 2016 vil følgende studier måtte vurderes med i forhold til finansiering/budsjettkonsekvenser; Master i musikk (forutsetter akkreditering i NOKUT, forventet november 15). Master i GLU (forutsetter akkreditering i Nord Universitet). BA Vernepleierutdanning, deltid. Master i public administration (MPA) er overført til HiST (NTNU), og det vil derfor være naturlig at MKL overtar de interne måltallene til dette studiet. Det faglige samarbeidet vil foregå på samme måte og nivå som tidligere på begge disse studiene. Ledelse i skolen har et måltall på 12 ekvivalenter. Avdelingen beholder måltallene. 2.0 Avdelingenes prioriteringer 2.1 Avdeling for helsefag Avdelingens forslag til studieportefølje er i stor grad en videreføring av et godt etablert studietilbud som vi mener i stor grad er i tråd med det samfunnet etterspør. Studieporteføljen skal bidra til at vi oppfyller samfunnsoppdraget. I Tildelingsbrev 2015 heter det at utdanningstilbudet skal legge til rette for at det er tilgang på nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Kvalitet og relevans er sentralt i forslaget til studieportefølje. Studiene vi tilbyr skal ha god utdanningskvalitet og være relevante for samfunnets behov. Dette betyr blant annet at vi skal bidra til at kommunale helse og omsorgstjenester samt spesialisthelsetjenesten i Nord- Trøndelag skal ha den nødvendige kompetanse tilgjengelig for å kunne yte helse- og omsorgstjenester i tråd med pasientens/brukerens behov. Avdelingen har mål om å drive praksisnær forskning, og våre definerte satsingsområder for forskning og forskningsbasert undervisning er helse og omsorg, legemiddelbruk og håndtering, folkehelse og psykisk helsearbeid. Undervisning skal være forskningsbasert, og det er fokus på kunnskapsbasert praksis. Videreutdanninger Profesjonsutdanningene på bachelornivå utgjør hoveddelen av utdanningsaktiviteten, og etterog videreutdanningstilbud er knyttet opp mot disse. Masterutdanningen i psykisk helsearbeid er tverrfaglig orientert, og samsvarer godt med det nasjonale fokuset på psykisk helse og på tverrfaglig samarbeid. Vi ønsker å tilby valgemner på masterutdanninga også til andre interesserte, noe som gir økt studiepoengproduksjon. Forrige studieår gjaldt dette emnene «Traumer og traumatisering» og «Motiverende intervju». Vi ønsker å vurdere underveis hva som er det mest relevante emnet å tilby som valgemne i en utdanning i stadig videreutvikling, og benevner derfor disse studiene som Valgemne 1 og Valgemne 2 i forslaget til studieportefølje Fleksible utdanninger 98

99 Fleksibel utdanning er styringsparametret innenfor sektormål 3 i Tildelingsbrev Dette synliggjør viktigheten av at vi også tilbyr profesjonsstudier samlingsbasert og over lengre tid enn heltidsstudiene. Et slikt tilbud rekrutterer fra en annen søkergruppe enn heltid, hvor ungdom dominerer rekrutteringen. På deltid utgjør voksne med erfaring fra arbeidslivet hoveddelen av søkermassen. Forslaget er å fortsette samlingsbaserte, 4-årige løp innenfor både farmasi, vernepleie og sykepleie. Farmasiutdanninga har to deltidskull i gang (ferdig 2016 og 2018), samt 32 studenter på oppdrag fra privat aktør (oppstart 2015, ferdig 2019). Det vil derfor ikke være kapasitet til å igangsette nytt, ordinært deltidskull i farmasi før i Vernepleierutdanninga avslutta to kull på deltid i 2014/2015. Vi foreslår å starte opp nytt kull høsten Sykepleierutdanninga har et deltidskull i gang som er ferdig i Det skal utredes om vi skal starte et nytt deltidskull fra Faktorer som må tas med i vurderingen her er i tillegg til økonomien muligheten for å sikre praksisstudiene for studentene. Den største utfordringen har vært tilgang på praksisplasser i spesialisthelsetjenesten, og det er nødvendig å tilpasse deltidsstudentenes praksis til heltidsstudentenes. Egenbetaling på videreutdanninger Når det gjelder etter- og videreutdanningstilbudet i avdelingen, kan en vurdere om det skal innføres en viss egenbetaling for studenter. En ser at det er mer vanlig i markedet i dag enn det var tidligere. Det er også mulig at det kan forplikte studenten mer i forhold til oppmøte, gjennomføring og eksamen enn når studiet er uten egenbetaling. 99

100 Tabell..: Liste over bevilgningsfinansierte studier som planlegges igangsatt studieåret 2016/2017 fra avd. HEL: Lyses ut ; stp Navn på studium Heltid* SO 180 Sykepleie, Namsos bachelorgradsstudium x SO 180 Sykepleie, Levanger bachelorgradsstudium x Deltid og/ eller fleksibel** Merknad SO 180 Vernepleie, bachelorgradsstudium x x Oppstart 4-årig samlingsbasert utdanning høsten 2016, se tekst SO 180 Farmasi, bachelorgradsstudium x x Oppstart 4-årig samlingsbasert utdanning i 2017? LOK 120 Psykisk helsearbeid, mastergradsstudium x LOK 30 Motiverende intervju x LOK 30 Veiledningspedagogikk 3 x y ( / ) eller vente til neste (17/18). Avhenger av rekruttering LOK 15 Veiledningspedagogikk 1 x Oppstart i Levanger og Namsos LOK 15 Veiledningspedagogikk 2 x LOK 15 Folkehelse og helseatferd x LOK 7,5 Valgemne 1, masterutdanningen MPH x Lyses evt ut når det går som emne i masteren LOK 7,5 Valgemne 2, masterutdanningen MPH x Lyses evt ut når det går som emne i masteren LOK 7,5 Sammen øker vi kompetansen (SØK) x Samarbeid med Helse Nord-Trøndelag * Heltid betyr at studiet er organisert med normal progresjon (60 studiepoeng per år). ** Deltid og/eller fleksibel betyr at studiet i all hovedsak er organisert enten som samlingsbasert eller digitalt (lync og/eller nett). 2.2 Avdeling for lærerutdanning Avdeling for lærarutdanning har ein samfunnsrelevant studieportefølje innan skule, oppvekst og kultur. Avdelingas fundament er utdanning, forsking, formidling og innovasjon innan profesjons- og fagutdanningane; Grunnskulelærarutdanning 1 7 og 5-10, Barnehagelærarutdanning, PPU, Faglærarutdanning i musikk, Faglærarutdanning i kroppsøving og idrettsfag og Skodespelarutdanning. Avdelinga har ansvar for master i kroppsøving og idrettsvitskap, og samarbeider med NTNU om master i spesialpedagogikk. Med dette oppfattar vi å ha ei gjennomgåande og samanhengande studieportefølje, som i stor grad varetek barn og unges totale oppvekstmiljø, frå barnehagealder og ut vidaregåande skule. Avdelingas verksemdplan speglar HiNTs og avdelingas samfunnsoppdrag, HiNT sin strategiske plan, og dei behov som eksisterer i samfunnet knytt til utdanning og forsking/innovasjon innan området skule, oppvekst og kultur på ein framifrå måte. Dette dannar-, og skal danna grunnlag for avdelingas satsingsområde og studieportefølje på kort og lang sikt. Avdelinga har teke eit betydeleg ansvar innan HiNT sitt digitale satsingsområde gjennom mellom anna å ha utvikla og sett i verk fleire fleksible studietilbod basert på digital teknologi. Satsinga skal vidareførast. Kommentarar til særskilte tilhøve ved studieporteføljen; GLU 1-7 (inkl GLD) og 5-10: Rekrutteringa er god og aukande. Det er positivt også nasjonalt, at vi rekrutterer like mange studentar til 1-7 som til

101 For å sikre ei god breidde i tilbodet av skulefag på sikt, og særleg ved innføringa av master frå 2017, skal det arbeidast for at rekrutteringa aukar ytterlegare. Ein reduksjon i tilbodet av skulefag kan redusera kvalitet og attraktivitet i GLU-utdanningane i HiNT. Avdelinga har sett i gang tiltak for å sikra tilstrekkeleg med studentar i dei skulefaga vi tilbyr. Dette er; redusert tilbod i djupna på nokre fag, fleire av faga tilbyds fleksibelt/ digitalt for å sikra betre tilgang for fleire studentar, fleire av faga tilbyds som EVU for lærarar i skulen. Innføring av master GLU frå 2017, medfører auka kompetansekrav. For å imøtekoma dette kravet, vart det i 2015 sett i verk ei strategisk satsing frå HiNT og avdelinga for å bygge kompetanse i faga; norsk, matematikk og engelsk. Konkret; Det er arbeidd med strategiske tilsettingar i dei sentrale skulefaga. Vi har ikkje lukkast med dette, så arbeidet skal vidareførast. Intern kompetanseheving. Utlysing og tilsetting av PHD-stipendiatar i dei prioriterte faga. Intensjonsavtale inngått med NTNU om samarbeid master GLU. Inn i det nye universitetet er det vidare nødvendig med; Langsiktig strategisk satsing på GLU. Prioritering av skulefag som skal tilbyds (antall og djubde) ved GLU. Regjeringas forslag om innføring av karakterkravet 4 i matematikk for opptak til GLU frå 2016, vil med utganspunkt i dagens søkarar gje ein nedgang i studenttalet på ca 15%. Dette er krevjande, sjølv om det ikkje er nokon krise. Kombinert med innføring av master for 2017, krev imidlertid dette særskilte tiltak av strategisk karakter på kort og lang sikt. Master GLU 1-7 og 5-10: Avdelinga har utarbeidd studieplan og søknad om akkreditering av master GLU 1-7 og 5-10 for oversending til NOKUT. Etter vedtaket om fusjon med UiN frå 2016, skal masteren godkjennast internt i det nye universitetet. Avdelinga ynskjer å lyse ut masterpåbygging GLU 1-7 (120 sp) og masterpåbygging GLU 5-10 (120 sp) frå 2016 basert på vår modell og studieplan. Studiet vil bli ei påbygging på dagens 4-årige GLU. Vi oppfattar dette som eit avgjerande strategisk grep for å sikra ei bærekraftig og framtidsretta GLU i Nord-Trøndelag, samt at det gjev studentar som startar på GLU hausten 2016, eller som alt er GLU-studentar ein moglegheit for å ta masterutdanning no. Studiet vil også kunne rekruttera lærarar som er i arbeid. Barnehagelærarutdanning: BLU har relativt stabil rekruttering med ein liten auke i Vi er truleg den tilbydaren av BLU som rekrutterer størst andel gutar til studiet. Vi arbeider for å auka rekrutteringa, og det er grunn til å tru at auken vil koma på sikt ikkje minst ved innføring av master på GLU. Avdelinga vann ein konkurranse utlyst av UDIR om å tilby Arbeidsplassbasert BLU i Studiet er samlingsbasert og nettstøtta, og har særs god rekruttering. 101

102 Sørsamisk språk og kultur: For å sikra rekruttering til sørsamisk 1 og 2 på sikt, er det gjennomført sørsamisk begynnaropplæring 15 sp med god rekruttering. For å styrka grunnlaget for sørsamisk 1 og 2 ytterlegare, ynskjer vi å vidareføra begynnaropplæring i Utover dette skal sørsamisk 1 eller 2 (a 30 sp) og Joik-studiet (15 sp) vidareførast. Etter søknad i 2015, fekk Avdelinga tildelt kr 4,5 mill. frå Forskingsrådet til forsking innan området sørsamisk kultur. Dette er særs gledeleg og noko som gjev oss høve til ei stor satsing som vi også skal knytta ein PhD-stipendiat til. PPU: PPU er under endring, og mellom anna er opptakskriteria betydeleg skjerpa frå Dette gjorde at vi fekk ein svikt i rekrutteringa på om lag 20%. Denne nedgangen er på det næraste tatt inn i Ei anna endring er at vi får svært mange helsefagutdanna søkarar som er kvalifiserte. Utfordringa her er å skaffa praksisplassar til denne gruppa. Løysinga foreløpig er å setta eit tak på kor mange helsefagutdanna søkarar vi kan ta inn. I samband med fusjonen med UiN er det ynskjeleg å kunne tilby 3-årig yrkesfaglærarutdanning i Nord-Trøndelag frå Skodespelarutdanninga: Skodespelarutdanninga har god søking og rekruttering, men det blir vurdert å rekruttera internasjonalt for å styrka grunnlaget. Det er avgjerande at arbeidet med å finansiera studiet med nye studieplassar og heving til kostnadsklasse A blir vidareført. Dette var ein føresetnad for oppstart og vidareføring av studiet. Skodespelarutdanninga er i dialog med bla Ernst Busch (universitet for skuespillerutdanning i Berlin), med sikte på å utvikle og tilby en felles internasjonal master. Faglærarutdanning musikk og kroppsøving og idrettsfag: Faglærarutdanningane i musikk, og kroppsøving og idrettsfag har hatt ein svikt i rekrutteringa på ca 40% etter innføring av karakterkravet 3 i norsk og matematikk for opptak. Dette krev tiltak for å sikra gode utdanningstilbod i innan musikk og kroppsøving/ idrett i kultur- og idrettsfylket Nord-Trøndelag. Begge faglærarutdanningane var for kort tid attende frie bachelorutdanningar. På bakgrunn av dette vart det våren 2015 utvikla ein BA i musikk særleg retta mot kulturskolen. Studiet vart utlyst lokalt og fekk god søking. Studiet blir gjennomført parallelt med faglærarutdanninga utan auka kostnader. Det er no ynskjeleg å ta grep også innan kroppsøving/ idrett: Endring av studieportefølje, kroppsøving, idrett og friluftsliv Det er ynskjeleg å endre studieporteføljen frå og med studieåret 2016/2017. Endringen er ei tilpassing av studietilbodet til avdelingas totale studietilbod, og vil ikkje medføre endringar i studieleiarområdets behov for ressursar til undervisning. Endringar: 1. Kroppsøving årsstudium avviklas. 102

103 2. Det blir oppretta eit bachelorgradstudium i idrettsvitskap Grunngjeving: Kroppsøving årsstudium har vore eit valfag for grunnskulelærarstudentar i 3. og 4. studieår. I dag er kroppsøving inne som val over 3 år - frå 1.studieår for studentar på 5-10-utdanninga. Dette sikrer at lærarstudentar som ynskjer kroppsøving i si fagportefølje får dette. Ut i frå dette er det ikkje lenger tilstrekkeleg grunnlag av lærarstudentar for å oppretthalde kroppsøving årsstudium. For studentar (både 1-7 og 5-10) som fortsatt ynnskjer eit eittårig studium i kroppsøving, kan desse ta første år på faglærarutdanninga og få dette innpassa som del av grunnskulelærarutdanninga. Idrett årsstudium er eit av våre mest populære studium, og mange studentar ynskjer å fortsette med vidare studiar i idrett i HiNT. For årets kull gjeld dette 50% av studentane. Oppretting av bachelor i idrettsvitskap sikrer at disse studentane fortset som HiNT-studentar. Studiet vil også bidra til betre utnytting av undervisningsressursane på studieleiarområdet gjennom samkjøring i fleire emnar med faglærarutdanninga i kroppsøving og idrettsfag (sjå studiemodellen for meir informasjon). Bachelorstudiet vil også sikre auka rekruttering til masterstudiet i kroppsøvings- og idrettsvitskap. Det vil også bidra til ytterlagare å styrke HiNT sin posisjon som ein sterk aktør i idretten i Trøndelag. Det vil også bidra til ein ytterlegare spissing av HiNT si studieportefølje gjennom færre årsstudiar og fleire bachelorstudiar. Bachelor i idrettsvitskap i seg sjølv, eller med påbygning av fleire fag, gjev eit godt utgangspunkt for arbeid innan både offentlig og privat sektor, og då særleg innan områdane oppvekst, skule/ utdanning, helse, idrett og kultur. Økonomi: Endringa medfører ikkje behov for auka ressursar til studieleiarområdet. Det er tilstrekkeleg at de ressursar som blir spara inn ved avvikling av kroppsøving årsstudium, blir nytta til å etablere dei nødvendige nye emnar i bachelorstudiet (samkjøring elers med faglærarutdannig i kroppsøving og årseining i idrett). Studieplanen er på det næraste klar, og vil bli ferdig utvikla for godkjenning av styret under forutsetning av at styret vedtar dei føreslåtte endringar i studieporteføljen. Master musikk Vi har søkt NOKUT om akkreditering av Master i musikk med sikte på oppstart i Søknaden er godkjent administrativt i NOKUT, og er no til vurdering i sakkyndig utval. Oppstart i 2016 forutset tilførsel av nye studieplassar/ økonomi. Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsvitskap ( utdanning) Avdelinga tilbyr i dag Faglærarutdanning i kroppsøving og idrettsfag, og Master i kroppsøving og idrettsvitskap. Ved å kopla desse utdanningane kan dei lysast ut som Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsvitskap, og tilbys utan ekstra kostnader. I fusjonsplattforma mellom UiN og HiNT blir lektorutdanning (8-13) prioritert. NTNU starta ei tilsvarande utdanning i år med stor søking. Under forutsetting av at dette ikkje kjem i konflikt med akkrediteringsregelverket, kan vi lysa ut utdaninga for

104 Internasjonalt semester 30 sp: Studiet har i år 25 studentar, og får gode tilbakemeldingar. Studiet er særs viktig for internasjonaliseringsarbeidet i avdeling og i HiNT. Avdelinga ynskjer å vidareføre satsinga. Anna: Avdelingas studieportefølje er godt tilpassa krav i dagens arbeidsmarknad. Det er eit stort udekt behov for alle typar lærarar i dag, og behovet vil auka betydeleg i framtida. Innafor kultur- og fritidssektoren ser vi den same tendensen, noko som understøtter og legitimerer avdelingas vektlegging av oppvekstmiljøet. Behovet for etter- og vidareutdanning innanfor utdanningssektoren vil også auke - grunna kravet om omstillingskompetanse. Signala frå regjeringa og Kunnskapsdepartementet er tydelege på at EVU er eit satsingsområde i framtida. Vi bidreg til å løysa denne utfordringa mellom anna gjennom; «Kompetanse for kvalitet», «Ungdomstrinnsatsinga» og kompetanseheving i barnehagen. Satsinga skal vidareførast og aukast. For å følga opp intensjonane i Fusjonsplattforma mellom UiN og HiNT om eit Lærarutdanningsfakultet styrt frå Røstad, har avdelinga ambisjonar om å etablera ein PhD innan Utvikling og Læring (arbeidstittel) i løpet av Dette krev strategisk og økonomisk satsing og prioritering i heile universitetet. 104

105 Tabell : Liste over bevilgningsfinansierte studier som planlegges igangsatt studieåret 2016/2017 fra avd. LÆR: Lyses ut; Stp Navn på studium Heltid * Deltid og/ eller fleksib SO 180 Barnehagelærerutdanning, bachelorgradsstudium x SO 240 Grunnskolelærerutdanning for trinn x x SO 240 Grunnskolelærerutdanning for trinn x SO 180 Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium X SO 120 Kroppsøvings- og idrettsvitenskap, mastergradsstudium x SO 180 Musikk - faglærerutdanning, bachelorgradsstudium x SO 180 Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium x SO BA i Musikk - Musikkpedagog og musikkformidler i kulturskolen 180 (styresak 34/15) x SO 180 BA Idrettsvitenskap. Ny. x SO 120 Master GLU 1-7. Ny. x SO 120 Master GLU Ny. x SO 120 Master i musikk. Ny. x SO/LOK/FV Fagvalg i GLU og faglærer musikk Se listen under LOK/FV 30 Internasjonalt semester LOK 60 Friluftsliv årsstudium x LOK 60 Idrett årsstudium x x LOK 60 Bird ID Western Palearctic x LOK 60 Praktisk-pedagogisk utdanning x LOK 30 Fuglekjennskap x LOK 30 Mentor - og veilederutdanning x LOK 30 Uteområde som læringsarena LOK 15 Med joik som utgangspunkt x Valgemner som lyses ut; SO/LOK/FV 60 Engelsk årsstudium Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 60 Kunst og håndverk, 1 og 2 Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 30 Mat og helse Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 30 Matematikk 2 Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 60 Musikk årsstudium Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 60 Naturfag årsstudium Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 30 Norsk 2 Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 30 Religion, livssyn og etikk 1 Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 60 Samfunnsfag årsstudium Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 60 Spesialpedagogikk årsstudium Valgemner i GLU. Tilbys også som VU SO/LOK/FV 30 Sørsamisk 1 eller 2 Valgemner i GLU. Tilbys også som VU LOK/FV 30 Komponering for scene, film og TV Valgemner i faglærer musikk. Tilbys også so LOK/FV 30 Musikkproduksjon Valgemner i faglærer musikk. Tilbys også so * Heltid betyr at studiet er organisert med normal progresjon (60 studiepoeng per år). ** Deltid og /eller fleksibel betyr at studiet i all hovedsak er organisert enten som samlingsbasert eller digitalt (lync og/eller nett) 2.3 Avdeling for næring, samfunn og natur Store deler av studieporteføljen i avdeling NSN er innen fagområder som også UiN/HiNe har. Vi ser derfor for oss at det blir større endringer i løpet av 2016, men at det vil være uhensiktsmessig å endre vesentlig i porteføljen nå før vi får sett studiene i sammenheng i det nye universitet. Noen endringer vil vi likevel gjøre. I en egen sak til styret fremmes bachelor i landbruksøkonomi. Landbruksøkonomikandidater etterspørres til både regnskapskontor, forvaltning og veiledningstjenesten. Avdelingen holder på å utvikle en studieplan som baserer seg på de første 2 årene av bachelor i økonomi og 105

106 administrasjon. Det 3. året brukes landbruksfag fra husdyrstudiet. Det betyr at det er bare 15 stp og bacheloroppgaven som blir unik kun for bachelor i landbruksøkonomi. For avdelingen vil etablering av bachelor i landbruksøkonomi bidra til den grunnmuren som er HiNT sin grønne satsing sammen med den blå satsing i det nye universitet. Kort fortalt: Det er behov i næringslivet, vi har faglig kompetanse til å tilby det, det er lav økonomisk risiko og vi bygger posisjon innen et strategisk område for HiNT i det nye universitet. Bachelor i multimedieteknologi splittet i to nye spissede bachelor i Film og TV produksjon og 3D og VFX produksjon. For å opprettholde årsstudiet som en rekrutteringsmulighet innebærer det to nye helintegrerte årsstudier knyttet til hver sin bachelor. Ellers nevnes at vi nå har Master i kunnskapsledelse akkreditert på egen kjøl. Tabell.: Liste over studier som planlegges igangsatt studieåret 2016/2017 fra avdeling NSN: SO/ Heltid Fleks Stp Navn på studium Nr Merknad LOK * ** SO 180 Husdyrfag - velferd og produksjon, bachelorgradsstudium 1 X Felles med nr. 7 SO 180 Multimedieteknologi, Film og TV produksjon bachelorgradsstudiu2a X Ny, styresak 41/15 SO 180 Multimedieteknologi, 3D og VFX produksjon bachelorgradsstudiu 2b X Ny, styresak 41/15 SO 180 Spill og opplevelsesteknologi, bachelorgradsstudium 4 X Felles med nr. 11 og noe med nr. 2a og 2b SO 180 Utmarksforvaltning, bachelorgradsstudium 5 X Felles med nr. 3, 9 og 10 SO 180 Økonomi og administrasjon, bachelorgradsstudium 18 X Mye felles med nr 19 og 20. SO 180 Revisjon, bachelorgradsstudium 19 X Under vurdering. Mye felles med nr. 18 og 20 SO 180 Regnskap, bachelorgradsstudium 20 X Mye felles med nr. 18 og 19 SO 180 Landbruksøkonomi 32 X Ny, dvs. ønskes gjeninnført! I stor grad felles med nr. 1 og 18. SO 60 Geografi årsstudium 6 X X Samlingsbasert nettstudium SO 60 Husdyrvelferd årsstudium 7 X Felles med nr. 1 SO 60 Utmarksforvaltning, årsstudium 10 X Felles med nr. 3, 5 og 9 SO 60 Bedriftsøkonomi, årsstudium 23 X Felles med nr. 18. SO 60 Kommunal økonomi og ledelse, årsstudium 25 X X SO 60 Sosiologi, årsstudium 27 X LO 180 Naturforvaltning, bachelorgradsstudium 3 X Felles med nr. 5, 9 og 10 LO 90 Kunnskapsledelse, mastergradsstudium 21 X Studiet er nå akkreditert på «egen kjøl» LO 65 Revisjon 24 X Felles med nr. 20 LO 60 Film og TV produksjon, årsstudium 8a X Ny. Felles med nr. 2a LO 60 3D og VFX produksjon, årsstudium 8b X Ny. Felles med nr. 2b LO 60 Naturforvaltning årsstudium 9 X Felles med nr. 3, 5 og 10 LO 60 Spill og opplevelsesteknologi, årsstudium 11 X Utlyses som internasjonalt studium. Felles med nr. 4 LO 60 Natur og kulturminneoppsyn, årsstudium 12 X Samlingsbasert. Felles med nr. 14 LO 60 Offentlig administrasjon og ledelse, årsstudium 26 X X LO 60 Ledelse og personalarbeid 28 X Samlingsbasert LO 40 Geografi fordypning 13 X Under vurdering. Det arbeides med ny modell for studiet. LO 38 Sosiologi fordypning 29 X LO 30 Innkjøpsledelse 33 X Erstatter kontraktsledelse Nytt fom. 15/16. (Tatt inn etter behandling av porteføljesaken i fjor.) LO 30 IKT for lærere 1 15 X LO 30 IKT for lærere 2 16 X LO 30 Geografisk informasjonssystemer 17 X Samlingsbasert nettstudium. Noe felles med nr 3,5,6,9 og 10. LO 30 Ledelse i skolen 31 X Tas ut. LO 15 Basiskurs i naturoppsyn 14 X Felles med nr. 12 * Heltid betyr at studiet er organisert med normal progresjon (60 studiepoeng per år). ** Deltid og/eller fleksibel betyr at studiet i all hovedsak er organisert enten som samlingsbasert eller digitalt (lync og/eller nett). 2.4 Avdeling for trafikklærerutdanning Myndighetene er med Stortingets støtte opptatt av å redusere unge trafikanters ulykkesrisiko. Tiltak innen trafikk og bilføreropplæring vurderes som vesentlig med tanke på å innfri mål om tryggere trafikk. Kvaliteten på føreropplæringen er avhengig av at trafikklærerne har nødvendig kompetanse, og en god offentlig trafikklærerutdanning er derfor en del av myndighetene satsing på økt trafikksikkerhet. Trafikklærerens kompetanse og utdanning må til enhver tid samsvare med målene i føreropplæringen, slik at trafikklæreren blir i stand til å utføre samfunnsoppdraget i tråd med 106

107 Nullvisjonstenkningen i Nasjonal transportplan. Trafikklærerutdanningen på HiNT drives i tråd med denne forståelsen. Gjennom Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve mm. er det en forventning at HiNT skal sette nasjonal standard på føreropplæringen i Norge, gjennom å tilby grunnutdanning og etter og videreutdanning for trafikklærere. HiNT har en sterk posisjon i det nasjonale fagmiljøet, med god dialog og avklarte samarbeidsrelasjoner med vegmyndigheter og bransje om hvilke forventninger som stilles fra samfunns og arbeidsliv. Avdelingens bevilgningsfinansierte portefølje Avdelingens bevilgningsfinansierte portefølje består av den 2 årige trafikklærerutdanningen og et årsstudium i trafikkpedagogikk. Trafikklærerutdanningen er avdelingens primæroppgave og grunnlaget for avdelingens øvrige virksomhet. Et studenttall på 100 studenter årlig anses fornuftig på dette studiet også kommende studieår. Årsstudiet i trafikkpedagogikk gir sammen med den 2-årige trafikklærerutdanningen en integrert bachelor i trafikkpedagogikk. Årsstudiet gjennomføres som et fleksibelt (samlingsbasert og lync) deltidsstudium over to år, med opptak hvert andre år. Eksternfinansiert EVU Avdelingen har i tillegg en omfattende eksternfinansiert virksomhet. Hovedtyngden av dette er eksternt finansierte EVU studier som finansieres gjennom studieavgift eller oppdrag fra Statens vegvesen, trafikkskoler eller kommuner. Studiene er landsdekkende der målgruppen hovedsakelig er trafikklærere, ansatte i Statens vegvesen, lærere som skal undervise innen føreropplæringen, samt ansatte i utrykningsetater og i transportbransjen. EVU markedet har økt de siste årene og HiNT tilbyr som eneste institusjon utdanning innenfor alle kompetansegivende studier i Trafikkopplæringsforskriften. Tabell..Liste over studier som planlegges igangsatt studieåret 2016/2017 fra avd. TLU: Lyses ut; stp Navn på studium Heltid* og/ eller flekmerknad SO 120 Trafikklærer, høgskolekandidatstudium x SO 60 Trafikkpedagogikk, årsstudium x Annethvert år, neste gang H16 * Heltid betyr at studiet er organisert med normal progresjon (60 studiepoeng per år). ** Deltid og/eller fleksibel betyr at studiet i all hovedsak er organisert enten som samlingsbasert eller digitalt (lync og/eller nett). Bjørn Heistad 107

108 3.0 Vedlegg Vedlegg 1; Interne måltall, kandidatmål Vedlegg 1 Studieprogram avd stp Produksjons mål 2016 Kandidat mål sentralt Kandidat mål egne Oppnådd 2014 Videreutdanning helsefag (markedstilpasses) HEL Farmasi HEL Master i tverrfaglig helse- og sosialfag HEL Sykepleie - Levanger HEL Vernepleie HEL Arbeidsrelatert førskolelærerutdanning LÆR Faglærer + Idrett, friluftsliv med mer LÆR Faglærerutdanning musikk LÆR Barnehagelærerutdanning LÆR Grunnskolelærer 1-7 Deltid LÆR Grunnskolelærer 1-7 LÆR Grunnskolelærer 5-10 LÆR Master i kroppsøving LÆR Praktisk-pedagogisk utdanning (deltid) LÆR Skuespiller/-teaterutdanning LÆR Spesialpedagogikk LÆR Sørsamisk LÆR Veiledning nyutdanna lærere GLU/FLU/mentor LÆR Videreutd. Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere LÆR Geografi NSN Husdyrfag NSN IT for lærere del I NSN Kommunal økonomi og ledelse NSN Ledelse og personalarbeid NSN Master i kunnskapsledelse NSN 90 37, Multimedieteknologi Film og TV produksjon NSN Multimedieteknologi 3D og VFX produksjon NSN Natur og kulturminneoppsyn NSN Offentlig administrasjon og ledelse NSN Regnskap NSN Ledelse i skolen NSN Spill NSN Utmarksforvaltning NSN Økonomi og administrasjon NSN Bachelortillegg trafikk TLU Trafikklærerutdanning TLU Andre utdanninger med kandidatprod.: BA geografi BA grønn Næring 0 5 BA revisjon 10 4 BA Sosiologi 10 8 Almmennlærerutdanning 0 17 BA selvvalgt Sum kandidatproduksjon , Kandidater vil være fordelingskriterium fra i ny fordelingsmodell fra Kolonnen egne kandidatmål er med for å synliggjøre studier som kommer inn under gjeldende forskrift. 108

109 Vedlegg 2; Kandidatproduksjon; ; Studiumnavn Allmennlærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn 14 Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn 1 25 Førskolelærerutdanning Faglærerutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning Ingeniørutdanning Helsefag Sykepleierutdanning Reseptarutdanning Vernepleierutdanning Historisk-filosofiske fag Matematisk-naturvitenskapelige fag Samfunnsvitenskap Økonomisk-administrativ utdanning Annet

110 Vedlegg 3; sak fra UiN 110

111 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Arne Brinchmann Elisabeth Boye Okkenhaug Saksgang Møtedato VALGREGLEMENT NORD UNIVERSITET Forslag til vedtak/innstilling: 1. Fellesstyret for Universitetet i Nordlan og Høgskolen i Nesna vedtar vedlagte forslag til valgreglement for Nord universitet 2. Styret oppnevner følgende personer til valgstyret 1. HiNT: Brit Rohnes (leder), vara Heidi Haug Fjone 2. UiN: Terje Fallmyr, vara Thomas Benson 3. HiNe: Gunn Bye, vara Torill Beate Risøy 3. Styret oppnevner følgende personer i et overvalgsstyre 1. UiN: Per Ravna, (leder) vara Jill Beth Otterlei 2. HiNT: Kåre Bye, vara Astrid Saltvik Hammer 3. HiNe: Unn Storheil, vara Unni Mikalsen Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 1 111

112 Vedlegg: Valgreglement Saksframstilling: Bakgrunn I forbindelse med sammenslåingen mellom UiN/HiNe og HiNT til Nord universitet fra har det vært en ambisjon å få etablert et nytt felles styre for den nye institusjonen som skal være operativt som et interimsstyre/fusjonsstyre fra 1. desember 2015 til fusjonstidspunktet , og deretter fungere som institusjons-styre for Nord universitet i den første styreperioden. Det fremgår av universitets- og høgskoleloven 9-4 (1) at styrets medlemmer velges for fire år av gangen, med unntak av midlertidig vitenskapelig ansatte ( 9-4 (2)) og studenter ( 9-4 (3)). Dersom dette skulle legges til grunn ville valgperioden vært fra 1. januar desember I følge kongelig resolusjon skal det nye institusjonsstyret fungere fra t.o.m Valgreglementet er hjemlet i Universitets- og høgskoleloven 9-4 nr. 10 og utarbeidet med bakgrunn i den omforente fusjonsplattformen for fusjonen mellom UiN/HiNe og HiNT. I henhold til plattformen skal styret for den sammenslåtte institusjonen ha 13 medlemmer. Dette er en utvidelse i forhold til lovens hovedregel om 11 styremedlemmer, jfr. UH-loven 9-3 første ledd. Det var i forbindelse med utarbeidelsen av valgreglementet nødvendig å ta hensyn til geografisk tilhørighet i tråd med fusjonsplattformen, for å sikre at styret har medlemmer fra begge de tidligere institusjonene, i tillegg til at kjønnssammensetningen skal tilfredsstille kravene i likestillingsloven 21. For at det nye styret skal være operativt f.o.m 1. desember 2015, forutsettes det at det gjennomføres valg i november. For at dette skal være mulig, må vi ha på plass et nytt valgreglement fastsatt av kompetent organ. I tillegg må man sikre informasjon ut til de stemmeberettigede om gjennomføring av valg og behovet for innspill på kandidater. Samtidig må det sikres etablert en teknisk løsning som muliggjør gjennomføring av valget

113 Ved gjennomgang av HiNTs og og UiNs valgreglement valgte man å ta i bruk UiNs reglement som mal. Leder av valgstyret ved UiN ble i denne forbindelse kontaktet med forespørsel om å initiere arbeidet med å lage et utkast til nytt valgreglement og leder i HiNTs valgstyre ble involvert i det videre arbeidet. Ledelsen ved HiNe ble holdt løpende orientert om prosessen. Teknisk IT-bistand har vært innhentet fra både UiN og HiNT. Det er utformet likelydende styresaker til HiNTs styre og Fellesstyret for UiN/HiNe. Det presiseres at det må fattes likelydende vedtak i de to styrene, dersom valgreglementet skal kunne gjøres gjeldende for Nord universitet. Drøfting Valgreglement Utarbeidelse av nytt valgreglement er gjort i et samarbeid mellom HiNT, UiN/HiNe og studentorganisasjonene, der UiNs valgreglement er brukt som utgangspunkt og modell. I prosessen er det avholdt flere arbeidsmøter mellom institusjonene. Man har i disse møtene sett på hvordan UiNs valgreglement kunne endres og tilpasses, slik at man tilrettelegger for valg av styremedlemmer til det nye institusjonsstyret, basert på føringer som beskrives i den fremforhandlede fusjonsplattformen. Arbeidsgruppen som har utarbeidet det nye valgreglementet har påpekt viktigheten av at alle innvalgte medlemmer både i styret og i valgstyret har personlige varamedlemmer. Dette for å sikre bl.a. regional representasjon i samsvar med fusjonsplattformen. Dette er således skrevet inn i reglementet. Likeledes er det i det nye utkastet til reglement inntatt bestemmelser om suppleringsvalg. Valgstyre og overvalgstyre Det foreslås at det oppnevnes et valgstyre på tre personer, to fra kategorien ansatte i undervisnings- og forskerstilling og en fra teknisk administrative ansatte. Det forutsettes at valgstyret får nødvendig støtte fra administrasjonene ved alle tre virksomhetene til manntallsføring og annen nødvendig administrativ støtte, og at IT-ansatte med erfaring fra tidligere valgprosesser bistår

114 Det opprettes også et overvalgstyre som eventuelt skal avgjøre eventuelle klager på vedtak fattet av valgstyret i første instans. Overvalgstyret skal ha tre medlemmer. Prosess og gjennomføring av valg Valg har vært gjennomført på noe ulike måter ved de tre institusjonene. En har søkt å finne den beste måten å gjennomføre valget på ved å sammenholde reglementene for HiNT og UIN, vurdert opp mot de korte tidsfrister en har. Det er viktig at valget har legitimitet i den nye institusjonen. En legger opp til elektronisk valg. Hver kandidat skal foreslås av tre personer innenfor sin valgkrets. Dette forslaget sendes skriftlig, signert og skannet, eller samme forslag fra tre ulike e-postadresser. Det er en forutsetning at personene er forespurt og har sagt ja. I nytt valgreglement legges det opp til en løsning hvor de stemmeberettigede kan stemme på inntil det antall navn som det er faste plasser til i styret. Dernest blir varaplassene fordelt etter stemmetall. Når styrene har vedtatt reglementet og oppnevnt et valgstyre, vil kunngjøring av valg tidligst kunne skje fredag 30. oktober. Det legges opp til at administrasjonene i fellesskap utarbeider manntallslister som fordeler de ansatte i sine respektive faglige valgkretser så snart som mulig, og senest 30. oktober. Ansatte som mener seg feilplassert eller som ikke er med i manntallet, får fem dager til å melde fra om eventuelle feil. Som det fremkommer over foreslås det for dette valgreglementet en nominasjonsperiode på fem fulle arbeidsdager f.o.m tidspunkt for kunngjøringen av valg, dvs. at en kunngjøring fredag 30. oktober vil forutsette at forslag til kandidater må være innkommet innen utløpet av fredag 6. november. Etter at forslag på alle kandidater er innkommet, vil valgstyret måtte gjøre en gjennomgang av kandidatene for å sikre at disse oppfyller vilkårene for å bli valgt. Dette bør kunne gjøres i løpet av mandag 9. november. Det legges inn to dagers potensiell behandlingstid av kandidatene for å håndtere eventuelle utfordringer knyttet til kandidaturene

115 Fra onsdag 11. november vil det være mulig å sende ut informasjon til de ansatte om hvem som er kandidater i de enkelte kategoriene. For at styret skal være formelt valgt og operativt som et fusjonsstyre f.o.m 1. desember, er det nødvendig med noen dager mellom valgets avslutning og påfølgende utforming og undertegning av valgprotokoll, samt behandling av klager. Valget må derfor være avsluttet senest tirsdag 25. november. For å få en tilfredsstillende valgperiode bør derfor valget foregå i perioden mellom onsdag 18. november kl. 00:01 tom tirsdag 24. november kl. 23:59. Siden valget gjennomføres som et elektronisk valg, vil selve opptellingen være enkel. Det vil således være mulig å presentere et foreløpig resultat onsdag 25. november, f.eks. kl. 12:00. Med to dagers klagefrist fra dette tidspunktet får valgstyret eventuelt siste del av fredag 27. november og hele mandag 30. november til å behandle eventuelle klager. Studentenes gjennomføring av valget skjer etter dagens regler slik studentene fastsetter. Det har vært dialog med studentleder ved UiN og HiNT som opplyser at studentorganisasjonene vil samkjøres i forberedelser og gjennomføring av valg. Den foran beskrevne tidsplanen er forsert i forhold til en ordinær prosess med valg. Det er ikke særlig rom for «feil» i forhold til de enkelte tidspunkter/milepæler, da dette vil medføre forsinkelser som gjør det vanskelig å gjennomføre et forsvarlig valg i henhold til tidsplanen. Dette gjelder både i forhold til tekniske/mareriell feil og i forhold til manglende involvering og demokrati i prosessen. For å motvirke dette er det avgjørende at det legges opp til et godt og målrettet informasjonsarbeid. Nominasjonsprosessen vil ikke kunne utsettes dersom man i utgangspunktet ikke oppnår den nødvendige kjønnsbalansen, men det må jobbes aktivt for å sørge for at både menn og kvinner melder sine kandidaturer. Det forutsettes at dette kvalifiserer som et særlig tilfelle iht. likestillingslovens 13, og at departementet eventuelt kan gi dispensasjon fra kravet om kjønnsrepresentasjon

116 Fremtidige valg Valgreglementet er utarbeidet for å ivareta valg av det første styret til den sammenslåtte institusjonen. For fremtidige valg ved Nord universitet vil nytt valgreglement måtte utarbeides. Valgstyre Når det gjelder valgstyre og overvalgstyre må dette oppnevnes av styret, jfr. valgreglementet 1-2. Styrene vedtar nytt valgstyre samtidig som valgreglementet vedtas. Det er i valgreglementet forslått å sikre at det er representanter fra både UiN/HiNe og HiNT i valgstyret. Personene som foreslås er alle forespurt og har sagt ja. Det presiseres at om leder fra valgstyret må tre ut, trer vara inn og nr. 2 fra valgstyret blir leder

117 Valgreglement for Nord universitet Fastsatt av fusjonsstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna 28. oktober 2015 (jf styresak xx/15) og av styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 29. oktober 2015 (jf styresak xx/15), med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 9-4 (9). Innhold Valgreglement for Nord Universitet Kapittel 1. Generelle bestemmelser Reglementets virkeområde Valgstyret Overvalgstyret Valgstyrets oppgaver Overvalgstyrets oppgaver Stemmerett Valgbarhet Unntak fra valgbarhet... 4 Kapittel 2. Valg av medlemmer til universitetsstyret Størrelse og sammensetning av universitetsstyret Valgperiode (funksjonstid) Permisjon og uttreden fra styret (funksjonstid)... 5 Kapittel 3. Gjennomføring av valg Dato for avholdelse av valg Forslag til kandidater (nominasjon) Elektronisk valg Stemmeregler Rett til å avgi stemme ved tvist om stemmerett Gjennomføring av valgoppgjør Stemmeresultater Likestilling mellom kjønnene Sikring av geografisk representasjon Valgprotokoll... 8 Kapittel 4. Suppleringsvalg Vilkår for suppleringsvalg Gjennomføring av suppleringsvalg... 8 Kapittel 5. Klage Klage over manntallsføring Klagerett ved valg... 8 Kapittel 6. Sluttbestemmelser Ikrafttredelse Overgangsbestemmelser

118 Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Reglementets virkeområde (1) Reglementet gjelder ved valg av medlemmer til universitetsstyret ved Nord Universitet. (2) Studentorganisasjonene ved Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord- Trøndelag gjennomfører valg av styremedlemmer fra studentgruppen i henhold til valgreglementet samt egne fastsatte valgbestemmelser Valgstyret (1) Valgstyret oppnevnes av fusjonsstyret ved Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, og styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. (2) Valgstyret har tre medlemmer, og består av hhv to medlemmer fra ansatte i undervisnings- og forskerstilling, hvorav én skal ha sin bakgrunn fra Universitetet i Nordland/Høgskolen i Nesna og én skal ha sin bakgrunn fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, samt ett medlem fra de teknisk og administrativt ansatte. Alle medlemmene av valgstyret skal ha personlig vararepresentant. (3) Fusjonsstyret ved Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, og styret ved Høgskolen i Nord- Trøndelag utpeker valgstyrets leder. Funksjonsperioden for valgstyret er den samme som for de fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling. (4) Dersom medlem av valgstyret er kandidat ved valg, eller ikke lenger representerer den gruppen de er oppnevnt for, trer vedkommende ut av valgstyret og det skal straks oppnevnes nytt medlem for den gjenværende del av funksjonsperioden. Rektor ved Universitetet i Nordland har fullmakt til å foreta eventuelle supplerende oppnevninger i hele funksjonsperioden Overvalgstyret (1) Overvalgstyret oppnevnes av fusjonsstyret ved Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, og styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. (2) Overvalgstyret har tre medlemmer. Alle medlemmene skal ha personlig vararepresentant. (3) Fusjonsstyret ved Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, og styret ved Høgskolen i Nord- Trøndelag utpeker overvalgstyrets leder. Funksjonsperioden for overvalgstyret den samme som for valgstyret. (4) Dersom medlem av overvalgstyret er kandidat ved valg trer vedkommende ut av overvalgstyret og det skal straks oppnevnes nytt medlem for den gjenværende del av funksjonsperioden. Rektor ved Universitetet i Nordland har fullmakt til å foreta eventuelle supplerende oppnevninger i hele funksjonsperioden

119 1-4. Valgstyrets oppgaver (1) Valgstyret skal forberede og gjennomføre valg i samsvar med det som følger av universitetsog høgskoleloven og dette reglementet, samt vedtak fattet av universitetsstyret og øvrige bestemmelser på området. (2) Valgstyret avgjør saker som oppstår i tilknytning til valg. Valgstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Vedtak gjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende Overvalgstyrets oppgaver (1) Overvalgstyret skal avgjøre klager på vedtak fattet av valgstyret i første instans. Overvalgstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Vedtak gjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende Manntall (1) Manntallet angir hvem som har stemmerett mv. ved valg iht. dette reglementet, herunder hvilken ansattkategori vedkommende kan utøve rettigheter etter. (2) Rektor, eller den han bemyndiger, ved hver av institusjonene er manntallsfører for sin institusjon. (3) Manntallet over de som har stemmerett, skal være klart samtidig som valg utlyses. Manntallet skal straks legges ut til gjennomsyn. (4) Velgere som mener at de er urettmessig utelatt fra manntallet, eventuelt mener at de er oppført i feil ansattkategori, kan klage på dette til rektor, jf Stemmerett (1) Det er et vilkår for stemmerett at vedkommende er ansatt eller engasjert i minst halv stilling ved institusjonen. (2) Stemmerett har likevel ikke den som er ansatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke vedkommende har vært i et sammenhengende tilsettingsforhold ved institusjonen i minst ett år. Stemmerett faller bort for den som har permisjon uten lønn i mer enn halv stilling for å arbeide utenfor universitetet. (3) Ansatte med lønn fra fond, forskningsråd, oppdragsmidler o.l. har stemmerett på lik linje med øvrige ansatte. (4) Avgjørende for stemmerett er om vedkommende oppfyller vilkårene ved dato for kunngjøring av manntallet. Personer som er kvalifisert til å avgi stemme både som ansatt og student, skal kun stemme som ansatt. (5) Rektor ved den ansattes institusjon avgjør spørsmål om en stilling skal regnes som undervisningsog forskerstilling eller som teknisk og administrativ stilling. Klage over slik avgjørelse må fremmes til valgstyret innen 48 timer etter at avgjørelsen er kommet frem til den ansatte

120 (6) Registrerte studenter som har betalt semesteravgift i valgsemesteret har stemmerett Valgbarhet (1) Stemmeberettigede ansatte med tilsettingsforhold i hele styretjenesteperioden for den aktuelle gruppen av ansatte er valgbare. (2) En ansatt som blir valgt har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. (3) Studenter er kun valgbare dersom de har stemmerett. Studenter har ikke plikt til å ta imot valg, og kan kreve seg strøket fra kandidatlisten. Student som aksepterer nominasjonen og stiller til valg, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge han eller hun er valgbar Unntak fra valgbarhet (1) Ingen kan gjenvelges hvis vedkommende allerede har fungert i samme verv i to hele valgperioder. Verv som varamedlem kommer kun i betraktning dersom varamedlemmet har møtt fast i en hel periode. (2) Ansatte som innehar følgende stillinger er unntatt fra valgbarhet, jf. universitets- og høyskoleloven 9-4 (7): Rektor Pro-/viserektor Universitetsdirektør Direktør Assisterende universitetsdirektør Dekan Pro-/visedekan Studieledere Fakultetsdirektør Økonomidirektør Økonomisjef Personal- og organisasjonsdirektør Personal- og organisasjonssjef Studie- og forskningsdirektør Studiesjef Plan- og utviklingsdirektør Kommunikasjonssjef Biblioteksdirektør Markeds- og informasjonssjef It-direktør Kapittel 2. Valg av medlemmer til universitetsstyret 2-1. Størrelse og sammensetning av universitetsstyret (1) Universitetsstyret har tretten medlemmer

121 (2) Styremedlemmene utpekes på følgende vis: - tre medlemmer velges av og blant de fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling - ett medlem velges av og blant de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling - ett medlem velges av og blant de teknisk og administrativt ansatte - tre medlemmer velges av og blant studentene - fem eksterne medlemmer utpekes av departementet. (3) Styremedlemmene skal ha personlige varamedlemmer Valgperiode (funksjonstid) (1) Styremedlemmer fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og varamedlemmer for disse, samt styremedlem fra de ansatte i teknisk og administrativ stilling, og personlig varamedlem for dette medlemmet, velges for perioden 1. desember 2015 tom 31. juli Etter dette velges medlemmene for fire år. (2) Styremedlem fra de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og varamedlem for dette medlemmet, velges første gang for perioden fom 1. desember 2015 tom 31. juli Deretter velges de samme for ett år. (3) Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer for disse velges første gang for perioden fom 1. desember 2015 tom 31. juli Deretter velges de samme for ett år. (4) Eksterne medlemmer, og varamedlemmer for disse, oppnevnes av departementet på fritt grunnlag for perioden 1. desember 2015 tom 31. juli Etter dette velges medlemmene for fire år. (5) For grupperingene etter pkt. 1, 2 og 3 regnes hele universitetet som valgkrets. Valg foretas særskilt for hver av gruppene. Styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, studenter samt eksterne medlemmer, tiltrer universitetsstyret 1. januar 2016 ved første gangs valg, og deretter 1. august i valgåret Permisjon og uttreden fra styret (funksjonstid) (1) Den som har permisjon i valgperioden, fratrer vervet så lenge permisjonen varer. (2) Ansatte som i løpet av styreperioden mister sin valgbarhet, jf 1-6, fratrer styret umiddelbart. Tvist om valgbarhet avgjøres av valgstyret. Klage over vedtak om valgbarhet avgjøres av universitetets klagenemnd. (3) Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Styret avgjør om det foreligger særlige forhold. Kapittel 3. Gjennomføring av valg 3-1. Dato for avholdelse av valg (1) Valgstyret fastsetter tidspunkt for de enkelte valg. Dato for avholdelse av valg skal gjøres kjent senest 18 dager før valget tar til. I kunngjøringen gjøres også kort rede for reglene om stemmerett, nominasjon og valgprosess

122 (2) Valgoppgjøret skal publiseres senest én dag etter at valget er avsluttet Forslag til kandidater (nominasjon) (1) Alle stemmeberettigede kan fremme skriftlige forslag på kandidater fra egen gruppe. Forslagene må være undertegnet av minst tre stemmeberettigede. Kandidater som foreslås, bør være forespurt på forhånd og skal ha sagt seg villig til å påta seg slikt verv. (2) Forslag kan sendes skriftlig eller via e-post til valgstyrets leder. Kandidater som foreslås, bør være forespurt på forhånd og skal ha sagt seg villig til å påta seg slikt verv. (3) Forslagene må være valgstyret i hende senest 10 før valget tar til. Valgstyret kunngjør kandidatene senest én uke før valget finner sted. Valgstyret skal påse at det ikke arrangeres valg før det er mottatt forslag på minst like mange kandidater som det skal velges medlemmer og varamedlemmer. Det bør være tilstrekkelig antall kandidater av begge kjønn, jf (4) Studentorganisasjonene fastsetter hvordan forslag til kandidater skal settes frem Elektronisk valg (1) Valg av styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen foretas ved direkte valg. (2) Valget foregår ved elektronisk valg. Avstemmingsperioden skal være én kalenderuke. (3) Valgstyret skal ved gjennomføringen av valget opprette en egen nettside. Manntallslister og forslag til kandidater publiseres på disse nettsidene. (4) Valgstyret skal legge til rette for at ansatte som ikke har naturlig tilgang til nødvendig stemmeutstyr gis tilgang til dette i tilknytning til sitt arbeidssted. (5) Valgstyret kan fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring av valget. (6) Studentorganisasjonene fastsetter hvilken valgform som skal benyttes ved valg av studentmedlemmer, samt nærmere bestemmelser om gjennomføring av valget Stemmeregler (1) Ansatte i ansattkategoriene teknisk- og administrativt ansatte og midlertidig ansatte i undervisning og forskningsstilling skal stemme på inntil to kandidater i sin kategori. (2) Ansatte i ansattkategorien fast ansatt i undervisnings- og forskerstilling kan stemme på inntil tre kandidater i sin kategori Rett til å avgi stemme ved tvist om stemmerett (1) Den som blir nektet stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere fysisk stemmeseddel. Stemmeseddel oversendes valgstyrets leder. Stemmeseddelen skal oppbevares på betryggende måte med tanke på eventuell klage

123 3-6. Gjennomføring av valgoppgjør (1) Valgstyret avgjør hvorvidt stemmer som ikke er avgitt i henhold til reglementet skal vrakes Stemmeresultater (1) Resultatene telles opp for hver ansattkategori. Kandidatene som får flest stemmer i sin gruppe ansees valgt inntil både faste styreplasser og varaplasser er besatt, med mindre bestemmelsene i 3-8 eller 3-9 medfører at andre kandidater rykker opp. (2) Ved stemmelikhet mellom to kandidater, som ikke kan avgjøres etter bestemmelsene i dette kapitlet for øvrig, avgjøres rangeringen mellom disse ved loddtrekning i valgstyret Likestilling mellom kjønnene (1) Kravene i likestillingsloven 13 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets/gruppering, jf. universitets- og høyskoleloven 9-4 (8). Tilsvarende gjelder for varamedlemmer. Dersom nominasjonsforslagene viser at det ikke er innkommet tilstrekkelig antall kandidater av begge kjønn kan det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene. (2) Dersom det ved opptelling viser seg at et kjønn vil få færre representanter enn hva kravene i likestillingsloven tilsier, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for, opp inntil man har oppnådd slik balanse. Medlemmer og varamedlemmer skal regnes hver for seg. (3) Ved stemmelikhet mellom to kandidater, som ikke kan avgjøres etter bestemmelsene ovenfor, avgjøres rangeringen mellom disse ved loddtrekning i valgstyret Sikring av geografisk representasjon (1) Av styrets medlemmer valgt blant de ansatte skal to medlemmer være ansatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag på valgtidspunktet, mens tre medlemmer skal være ansatt ved Universitetet i Nordland eller Høgskolen i Nesna på valgtidspunktet. (2) Dersom valgresultatet ikke selv gir slik fordeling skal den geografiske representasjonen fordeles på følgende måte: 1) To styremedlemmer med personlig varamedlem i gruppen for fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling skal være ansatt ved enten Universitetet i Nordland eller Høgskolen i Nesna. Ett styremedlem med personlig varamedlem i samme gruppe skal være ansatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. 2) I gruppen for midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling og gruppen for teknisk og administrativt ansatte skal geografisk representasjon avgjøres av hvilken kandidat som fikk størst forholdsmessig oppslutning i sin gruppe. Representanten og varamedlemmet for den andre gruppen skal velges fra den underrepresenterte institusjonen. (3) Den geografiske representasjonen som beskrevet i 3-9 (1) skal ivaretas ved senere valg av styremedlem fra ansattkategorien midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling frem til valg av nye styremedlemmer i alle kategorier

124 3-10. Valgprotokoll (1) Valgresultatet skal føres i en særskilt valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Melding om valgresultatet sendes til rektor og kunngjøres av valgstyret straks. Kapittel 4. Suppleringsvalg 4-1. Vilkår for suppleringsvalg (1) Suppleringsvalg skal gjennomføres dersom et av styremedlemmene valgt iht. dette reglementet fratrer styret, 2-3. Kandidater som velges ved suppleringsvalg tjenestegjør i samme periode som det fratrådte styremedlemmet skulle tjenestegjort. (2) Dersom det er kortere tid enn 6 måneder igjen av det aktuelle medlemmets valgperiode og det finnes varamedlem som kan møte i medlemmets sted, kan styret fatte vedtak om å unnlate å gjennomføre suppleringsvalg Gjennomføring av suppleringsvalg (1) Suppleringsvalg skal gjennomføres på samme måte som ordinært valg i den ansattgruppen/valgkretsen som det fratredende styremedlemmet tilhørte. Reglene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer. Kapittel 5. Klage 5-1. Klage over manntallsføring (1) Klage over manntallsføringen, herunder tvistespørsmål om stemmerett og gruppetilhørighet, rettes til rektor som manntallsfører senest tre virkedager etter at manntallet er kunngjort. (2) Dersom rektor ikke finner grunnlag for å ta klagen til følge skal klagesaken straks oversendes til valgstyret for avgjørelse. Valgstyret skal avgjøre klagesaken før valget finner sted. (3) Valgstyrets vedtak kan ikke påklages Klagerett ved valg (1) Den som har stemmerett ved et valg, kan klage over feil som er begått ved dette. Klagen må være skriftlig framsatt for valgstyret senest 48 timer etter at resultatet av valget er gjort kjent. (2) Valgstyret kan bestemme at det skal holdes ny opptelling eller nytt valgoppgjør, hvor dette er mulig og tilstrekkelig til å rette opp eventuelle feil. Det nye valgoppgjøret kan påklages etter pkt. 1 ovenfor. (3) Finner valgstyret ikke grunnlag for å ta klagen til følge, oversendes denne straks til overvalgstyret. Valgstyret skal avgi uttalelse i forbindelse med oversendelsen, og denne skal gjøres kjent for klager. (4) Mener overvalgstyret at det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling eller nytt valgoppgjør, skal det så snart som mulig holdes nytt valg. Inntil nytt valg har funnet sted, skal styret konstitueres i samsvar med det opprinnelige valgresultatet. (5) Overvalgstyrets vedtak kan ikke påklages

125 Kapittel 6. Sluttbestemmelser 6-1. Ikrafttredelse Reglementet trer i kraft 30. oktober Overgangsbestemmelser «Valgreglement for Universitetet i Nordland», av 6. april 2011, jf. sak 26/11 og «Valg 2015 oppnevning av nye representanter til valgstyret», av 17. mars 2015, jf sak 23/15 og [valgreglement for Nesna] regulerer de respektive institusjonsstyrenes rettigheter mv. frem til 31. desember 2015, og oppheves samlet fra 1. januar

126 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 003 Saksbehandler Anita Eriksen / Arne Brinchmann Saksgang Møtedato INNPLASSERING AV ANSATTE VED HØGSKOLEN I NESNA Forslag til vedtak/innstilling: Fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna ber rektor legge den foreslåtte organisasjonsplanen til grunn for innplassering av de ansatte ved Høgskolen i Nesna i Nord universitet fra

127 Saksframstilling: Bakgrunn: I denne saken blir planlagt prosess knyttet til innplasseringen av de ansatte fra Høgskolen i Nesna (HiNE) i Nord universitet (NORD) nærmere beskrevet. Det blir gitt en beskrivelse av prinsippene som ligger til grunn for innplasseringen og av den konkrete organisasjons-løsningen som foreslås. Det blir også gjort nærmere rede for planlagt prosess for medvirkning og medbestemmelse Sentralt i arbeidet er forholdet til medbestemmelse og medvirkning i prosessen. Avslutningsvis i denne saken presenterer vi en tidsplan for dette arbeidet som skal ivareta både de ansattes rettigheter og sikre en god løsning for den samlede virksomheten. 19. juni 2015 ble det ved kongelig resolusjon fattet vedtak om sammenslåing av Universitetet i Nordland (UiN) og HiNe fra , og det ble opprettet et fellesstyre med myndighet til å fatte beslutninger som vedrørte den nye institusjonen. Til grunn for vedtakene i styrene ved UiN og HiNe var det utarbeidet en fusjonsplattform som la føringer for hvordan fusjonen skulle realiseres. Denne plattformen er også senere bekreftet som grunnlag for fusjonen gjennom styrevedtak i fellesstyret. 9. oktober 2015 ble det fattet vedtak i statsråd om sammenslåing av UiN, HINE og HiNT fra , og også her lå det en omforent fusjonsplattform til grunn. Det foreligger dermed to fusjonsplattformer som legger føringer for arbeidet med å realisere det nye universitetet. UiN og HiNe har gjennom «Felles plattform for fusjon» forpliktet hverandre i forhold til en rekke ulike organisatoriske forhold, og disse forpliktelsene er gjeldende parallelt med forpliktelsene som er etablert gjennom fusjonsplattformen for fusjonen mellom UiN/HiNe og HiNT. Den påbegynte integrasjonsprosessen mellom UiN og HiNe blir ikke satt til side av vedtaket om fusjon mellom UiN/ HiNE og HiNT. I fusjonsplattformen for fusjonen mellom UiN og HiNe er et sentralt prinsipp at UiNs overordnede organisering skal ligge til grunn og at organiseringen skal bygge på et prinsipp om gjennomgående ledelse på alle forvaltningsområdene og i de faglige enhetene. I sum innebærer disse to punktene at fusjonen skal realiseres ved at HiNes ansatte integreres i den etablerte organisasjonen ved UiN. Gjennom vedtak i fusjonsstyret er det fastsatt at denne innordningen skal gjøres gjeldende fra Denne saken gjør kort rede for hvordan denne omorganiseringen er tenkt gjennomført og hvilken prosess arbeidsgiver har planlagt for å ivareta de ansatte som blir berørt av omstillingsarbeidet. Drøfting Organisasjonsløsning Høgskolen på Nesna ledes i dag av rektor i en en-ledermodell. Den faglige virksomheten er organisert med tre faglige institutt ledet av instituttledere og utdanningsledere. Institutt for lærerutdanning to utdanningsledere og ca ansatte, inkl. institutt og utdanningsledere Institutt for sykepleie lokalisert til Sandnessjøen - ca 11 ansatte, inkl. instituttleder Institutt for IKT lokalisert til Mo i Rana ca 10 ansatte, inkl. instituttleder 2 127

128 De administrative funksjonene er organisert i en fellesadministrasjon, og er inndelt i følgende enheter: Direktørens Stab, ca 3 ansatte Bibliotek, 4 ansatte Studieadm, ca 13 ansatte IT- drift, ca 4 ansatte Øk/ pers/ drift/ renhold ca 5 øk/pers, 1 drift, ca 8 renhold I vårt forslag til innplassering av de ansatte ved HiNe i Nord universitet er det tatt utgangspunkt i premissene fra fusjonsplattformen. Det innebærer som nevnt ovenfor at UiNs overordnede organisering skal ligge til grunn, og at organiseringen skal bygge på et prinsipp om gjennomgående ledelse på alle forvaltningsområdene og i de faglige enhetene. De faglige enhetene på Nesna blir foreslått lagt inn under PHS og HHB, og gjennomgående ledelse skal sikres ved at linjeledelsen entydig rapporterer til dekan og visedekan på fakultetene. Som det vil fremgå av organisasjonskartet som presenteres nedenfor, opprettholdes de faglige enhetene ved Institutt for lærerutdanning i dagens HiNe som enheter på studieprogramnivå: BLU-Helgeland, Glu Helgeland og Master EVU-Helgeland. Disse skal ledes av studieledere som rapporterer til visedekan på PHS. Seksjonene på fakultetet tenkes organisert på tvers av geografi med tett integrasjon mellom fagmiljøene ved dagens UiN og HiNe. Institutt for sykepleie foreslås innordnet i Sykepleieutdanning Helgeland. Foreslått modell for faglig organisering kombinerer geografiske og faglige hensyn og legger til rette for opprettholdelsen av lokale utdanningsmiljøer samtidig som styringslinja blir entydig og faglige seksjoner og forskningsgrupper organiseres på tvers av geografi. Det er en forutsetning at dekan og visedekaner får sentrale roller i arbeidet med å sikre koordinert drift, utvikling av utdanningsprogrammene og utvikling av forskningsaktiviteten. Institutt for IKT anbefales lagt inn under HHB, og blir faglig integrert med HHBs IKT-miljø