Lærelyst og leseglede i skulebiblioteket. Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling

Transkript

1 Lærelyst og leseglede i skulebiblioteket Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling 1

2 Innhald Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling 4 Inspirasjon til lesing og læring Sørvik skole (1 10) 6 Levende tekst på digital form Skjelnan skole (1 7) 9 livibiblioteket@gladelesarar.bok Vinje oppvekstsenter (1 7) 15 Informasjonskompetanse i fokus Vågå ungdomsskule (8 10) 20 Leseambassadører Åsheim ungdomsskole (8 10) 26 Gutter og lesing Bjarkøy barne- og ungdomsskole (1 10) 30 Felles løft for leseopplæringa Lye skule (1 7) 34 Utgjevar: Program for skulebibliotekutvikling Universitetet i Agder, Kristiansand Tekst: Siri Ingvaldsen, Anne Kari Slettan og Inger Berg Wilhelmsen i samarbeid med skulane Bilderedaksjon og layout: Inger Berg Wilhelmsen Redaksjonsnemnd: Siri Ingvaldsen, Anne Kari Slettan og Inger Berg Wilhelmsen Program for skulebibliotekutvikling 2012 Design: Bjorvand & Skarpodde / Program for skulebibliotekutvikling Trykk: Bjorvand & Skarpodde Bilderettane høyrer til Program for skulebibliotekutvikling og dei einskilde skulane. Program for skulebibliotekutvikling takkar ressursskulane for tekstbidrag og bilde Biblioteket inne og ute Husabø skole (1 7) 39 Tilpassa opplæring gjennom involvering Kvam ungdomsskule (8 10) 42 Nettskole og vettskole Flåtestad skole (8 10) 46 Biblioteket som kilde for lesing og læring Gjettum skole (8 10) 50 ISBN (Trykt) ISBN (Elektronisk) Framsidebilde: Vinje oppvekstsenter 2 3

3 Ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling Elleve skular fekk i mai 2011 status som ressursskular i Program for skulebibliotekutvikling (ti nye og eitt utsett prosjekt). Ressursskulane får støtte frå programmet over to år, og i det andre året spissar og vidareutviklar dei utviklingsprosjekta sine. På kvar sin måte fungerer dei som modellar på pedagogisk bruk av bibliotek. Ressursskulane : Bjarkøy barne- og ungdomsskole (1 10), Bjarkøy, Troms (utsett prosjekt frå ) Flåtestad skole (8 10), Oppegård, Akershus Gjettum skole (8 10), Bærum, Akershus Husabø skole (1 7), Eigersund, Rogaland Kvam ungdomsskule (8 10), Kvam, Hordaland Lye skule (1 7), Time, Rogaland Skjelnan skole (1 7), Tromsø, Troms Sørvik skole (1 10), Harstad, Troms Vinje oppvekstsenter (1 7), Vinje, Telemark Vågå ungdomsskule (8 10), Vågå, Oppland Åsheim ungdomsskole (8 10), Trondheim, Sør-Trøndelag Åsheim ungdomsskole og Kvam ungdomsskule satsar begge på elevane som ressurs i skulebiblioteket. På Åsheim ungdomsskole har to elevar på kvart klassesteg vore leseambassadørar. Elevane på Kvam ungdomsskule har mellom anna hatt oppdrag som litteraturformidlarar, søkjeekspertar og kulturvertar; biblioteket har fungert som eit verktøy i tilpassa opplæring. Vågå ungdomsskule har lang tradisjon for bruk av skulebibliotek, men har dei siste åra sett behov for meir kunnskap om digitale informasjonskjelder hos både lærarar og elevar. Fleire opplegg for utvikling av informasjonskompetanse er gjennomførte i prosjektåret. Vågå ungdomsskule legg vekt på å knyte lærarane til skulebiblioteket, og alle lærarar i minimum halv stilling har bibliotekvakt éin time i veka. Gjettum skole har styrkt samarbeidet mellom skulebibliotekar og lærarar. Eit eige team med biblioteklærarar har fått ansvar for å integrere biblioteket i undervisninga. I tillegg til ei rekkje tiltak for å styrkje leseopplæringa har skulen gjennomført eit program for å øve opp informasjonskompetanse. Flåtestad skole har satsa særskilt på å få gutane til å lese. Det har òg Bjarkøy barne- og ungdomsskole. Begge skulane har bygt opp samlingar som skal motivere gutane til lesing, og dei har opplegg der gutar les eller fortel om bøker for andre gutar. Skulebiblioteket på Flåtestad skole fungerer som læringssenter, der lærarar og skulebibliotekar saman har ansvar for opplæring i informasjonssøking, nettvett og kjeldekritikk. Ressursskuleprosjektet på Sørvik skole er nært knytt til Harstad kommune sin leseplan. Kommunen satsar sterkt på systematisk omgrepsundervisning og leseopplæring, og på alle skular med barneskulesteg er det tilsett leserettleiar. Lye skule og Vinje oppvekstsenter har teke heile kollegiet med i eit løft for lesinga og har lagt vekt på å byggje opp skulebiblioteket på ein måte som tilgodeser alle elevgruppene. Også på Husabø skole var utgangspunktet for prosjektet at alle lærarar er leselærarar. Skulen har samla fagbøker, læremiddel og konkretiseringsmateriell i biblioteket, og har kategorisert og merkt alt i same system. Skulebiblioteket har òg ei lita avdeling på skulen sitt uteområde. Skjelnan skole har hatt innlesing av tekst som sitt prosjekt. Elevane les inn tekstar dei har skrive sjølve, i tillegg til utdrag frå fagog skjønnlitterære tekstar som vert nytta i undervisninga. Lydopptaka vert lagde inn i skulebiblioteket sitt katalogprogram og gjorde tilgjengelege for elevar, lærarar og foreldre via læringsplattforma. Bibliotekprosjekta er godt forankra i ressursskulane, og arbeidet med å utvikle skulebiblioteket er knytt til generelt utviklingsarbeid på skulane og i kommunane. Særleg tydeleg vert dette der skuleeigaren har vedteke planar som føreset aktiv bruk av skulebiblioteket, som i Vågå og Harstad kommunar. Felles for alle prosjekta er at skulebiblioteket er teke systematisk i bruk i skulen sitt samla arbeid for lesing og læring. 4 5

4 Inspirasjon til lesing og læring SØRVIK SKOLE Sørvik skole vil gjennom prosjektet Systematisk bruk av skolebibliotek for inspirasjon til lesing og læring sikre tidlig innsats for lesing og læring gjennom planmessig arbeid på tvers av fag. Viktige mål er å opprettholde interessen for lesing på mellom- og ungdomstrinnet, med særlig fokus på gutter, og å oppøve kompetanse i funksjonelt informasjonssøk for elever på ungdomstrinnet. Sørvik skole samarbeider med Harstad bibliotek og er dessuten mentorskole for en annen av prosjektskolene i Program for skolebibliotekutvikling, Kanebogen barneskole. Veiledet lesing Harstad kommune har gjennom mange år vært kjent for sin satsing på systematisk begrepsundervisning og leseopplæring. Kommunens leseplan ble tatt i bruk i 2010, og som ledd i oppfølgingen har alle barneskoletrinn en leseveileder med en prosentvis ressurs. For Sørvik skole utgjør denne ressursen 20 %. I prosjektperioden danner den blant annet grunnlag for et tilbud om leseverksted for trinn. Skolebiblioteket er viktig i lesesatsingen, både som en av stasjonene i leseverkstedet og i mellomtrinnets satsing på veiledet lesing av nivåtilpassede bøker. Skolebiblioteket står også sentralt i opplegget som retter seg spesielt mot guttene på mellomtrinnet. Dette opplegget går fra oktober til april, og metoden er repetert lesing, ofte av fagtekster fra naturfag eller samfunnsfag. Tekstene er hentet fra emner som klassen skal ha på planen uken etter. Etter lesingen i gruppen har deltakerne bedre utbytte av fagstoffet når det senere blir presentert i klassen. Elevene blir også mer aktive og engasjerte i samtaler om emnene. Innbakt i denne kursmodellen ligger kartlegging av elevene før og etter kurset. Skolebibliotekprosjektet passer godt inn i skolens øvrige satsingsområder, blant annet VLS (Vurdering, Læring og Skoleutvikling) og PALS (Positiv Adferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen). Som mentorskole samarbeider Sørvik skole tett med Kanebogen skole. Skolene har faste møter med veiledning og erfaringsutveksling. De bistår hverandre gjensidig med oppbygging av fagsamlinger og utveksling av litteratur. Lesing i naturfag Lesing i naturfag, 8. klassetrinn. Tema: verdensrommet. I etterkant av lesingen laget elevene plakatutstilling og presenterte prosjektet for hverandre. Kulturbussen (bokbussen) besøker Sørvik skole. Samarbeid med folkebiblioteket Folkebiblioteket bidrar med litteratur til prosjektet. Fylkesbibliotekets kulturbuss besøker Sørvik skole en gang i måneden. Kulturbussen har registrert stor økning i utlånet etter at prosjektet kom i gang. Skolebibliotekaren ved Sørvik skole kjenner folkebibliotekets samling godt og kan bruke denne som ressurs for skolen. En utfordring i prosjektet har vært å finne gode fagbøker å kjøpe inn til skolebiblioteket. Her har folkebibliotekets bokstamme fungert som referansesamling. Elever ved Sørvik skole var også med på et arrangement om nye barne- og ungdomsbøker på folkebiblioteket og presenterte senere et utvalg av bøkene til sine medelever. Folkebiblioteket og skolen har dessuten samme elektroniske katalogsystem, og folkebiblioteket veileder hvis skolebiblioteket har problemer med systemet. Erfaringsutveksling, blant annet om lesing i alle fag og oppbygging av en 6 7

5 Levende tekst på digital form Elever fra ungdomstrinnet deltar på presentasjon av årets nye bøker på Harstad bibliotek. fagboksamling, har vært tema for fellesmøter mellom skolebibliotekarene og folkebiblioteket i prosjektperioden. Samarbeidet mellom skolen og folkebiblioteket støtter opp om utviklingsprosjektet ved Sørvik skole. Skolens egen evaluering av prosjektet Sørvik skole (1 10), Harstad kommune, Troms 120 elever, 20 lærere, skolebibliotekar 7,5 timer per uke Ressursskole på: Bibliotekprosjekt nært knyttet til Harstad kommunes leseplan. Skolebiblioteket går inn i skolens opplegg for veiledet og repetert lesing. For ledelsen er utfordringen å få ressurser tilknyttet skolebiblioteket og lesing benyttet på en systematisk måte som fremmer læring. Rektor Eli M. Vara slår fast at det har ført til økt læringstrykk og større leselyst og leseglede blant elevene. Det har også bidratt til bedre foreldresamarbeid om leseopplæringen, bredt engasjement i personalet og mer systematikk i planer og opplegg for lesing. SKJELNAN SKOLE Helt siden Skjelnan skole ble grunnlagt i 1976, har bibliotek vært et sterkt prioritert satsingsområde. I 2009 ble skolebiblioteket omorganisert for å styrke dets funksjon som læringsarena. Det ble opprettet en egen sone som muliggjør undervisning med halve grupper på biblioteket. Resten av lokalet ble inndelt slik at det kan brukes av andre elever samtidig, uten at det forstyrrer dem som har undervisning der. Koordinering av bruken og samarbeidet mellom skolebibliotekar og lærere blir planlagt i skolens fellestid, i teamtiden og ved behov på hvert enkelt trinn. Elever leser inn tekster Ressursskoleprosjektet på Skjelnan skole har tittelen Levende tekst på digital form. Prosjektet handler om innlesing av tekst på lydfiler. Elever leser inn tekster som så blir gjort tilgjengelige for andre elever og foreldre via skolebibliotekets katalogprogram. Bibliotekprosjektet ble til etter en erkjennelse av at skolen i stadig større grad implementerer digitale og nettbaserte ressurser i den daglige undervisningen. Lærerne så at dette fører til nye utfordringer for skolen, og de diskuterte hvordan de kunne få elevene, og særlig guttene, til å lese mer. Målet var å skape flere gode lesere på alle trinn. Prosjektet er tredelt: For det første skal elevene skrive egne skjønnlitterære tekster som leses inn som lydbok, blir trykt opp som bok og registrert i skolens katalogprogram. Dette var prøvd ut med elever på 4. trinn i skolens førsteårsprosjekt, med godt resultat. Neste del består av at eldre elever leser inn fagtekster med lydspor for de yngre elevene. Det er 2. og 5. trinn som deltar i denne delen av prosjektet. I det tredje delprosjektet lager 6. trinn en sammensatt tekst som tar for seg historien til bydelen Kroken i Tromsø. Teksten skal leses inn som eget lydspor og trykkes i bokform. Elevene på 7. trinn leser også inn samiske tekster for yngre elever. Et kompetansemål etter 1. trinn er at elevene skal kunne fortelle om samene og sentrale trekk ved samenes kultur, og at de skal kunne gjenfortelle myter og sagn. I samband med bibliotekprosjektet er en profesjonell forteller engasjert for faglig hjelp til fortellerteknikk og stemmebruk. 8 9

6 Livet på småbruk i Kroken Det var tre gårder i Kroken før krigen. Det gikk seint med å gjøre husene ferdig og få innbo, for lånet strakk ikke til. Husene hadde loft og kjeller. Man gikk inn i bislaget. Folket oppholdt seg for det meste i kjøkkenet. Stua ble bare varma opp til spesielle anledninger. Den første tida etter at huset ble bygd, ble den brukt som lagerrom inntil de fikk råd til å innrede den. Tekstutdrag fra Livet på småbruk i Kroken Når læreboka blir for tung Prosjektet skal motivere til økt bruk av digitale læremidler. Det tar utgangspunkt i norskfaget, men legger særlig vekt på overføring til natur- og samfunnsfag. Det dreier seg om veiledet lesing, bevisstgjøring på ulike lesestrategier og muntlig kommunikasjon. Et utgangspunkt er formulert i uttrykket når læreboka blir for tung det handler om å skaffe lesesvake elever lettere tilgjengelige tekster. Samtidig har ressurssterke elever fått større utfordringer, blant annet gjennom oppdraget med å produsere sammensatte tekster på grunnlag av flere kilder. Lydfiler i elektronisk katalog Et interessant aspekt ved bibliotekprosjektet er at de innleste tekstene blir gjort tilgjengelige gjennom Bibben, som er skolebibliotekets katalogprogram. Elever og foreldre har tilgang til katalogen gjennom skolens læringsplattform og kan lytte til tekstene hjemmefra ved å logge seg på denne. Dermed kombineres lesetrening med opplæring i bruk av elektronisk katalog. Sterke og svake lesere Skolebiblioteket er integrert i fagene gjennom lokale læreplaner og knyttet til kompetansemål i LK06. På 3. og 4. trinn skal opplegget bidra til å oppfylle følgende mål: begrunne egne tekstvalg, gi uttrykk for egne tanker, lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde samt lese med flyt, sammenheng og forståelse. Opplegget Elevene skriver tekster selv og presenterer dem for andre elever i biblioteket. Tekstene blir også lest inn og registrert som lydbøker. for trinn knyttes til kompetansemål om å presentere et fagstoff muntlig med tanke på mottakeren, bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen, ta bibliotek og digitale informasjonskilder i bruk på en målrettet måte, lage sammensatte tekster samt bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og tekstproduksjon

7 Emneplan 7. trinn Emne: samiske eventyr Tidsbruk: 4 timer Ferdigheter i bruk: å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne bruke digitale verktøy Læringsstrategier: modellering LK06 Vurderingskriterier Undervisningsmateriell Aktivitet Skolebibliotekaren modellerer for eleven før teksten skal leses inn. Norsk: opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Samfunnsfag: gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag Eleven skal lese teksten med flyt med innlevelse i passende tempo Edderkoppen Gutten som terga sola, månen, stjernene og nordlyset Nordnorsk dikting 1 ISBN Eleven får utdelt teksten. Vi leser gjennom teksten, snakker om vanskelige ord. Vi snakker om flyt, innlevelse og tempo. Læreren leser et avsnitt for å vise hvordan det kan gjøres. Eleven øver på teksten hjemme. Neste time: prøvelese og gjøre opptak dersom eleven er klar. Innøvingsfasen er ferdig, og eleven sier hun er klar til å lese. Etter innlesingen lytter hun til teksten og vurderer om hun skal lese den inn på nytt. Bibliotekprosjektet er knyttet til skolens arbeid med å kartlegge elevenes leseferdigheter, og det blir evaluert etter skolens system for kvalitetsvurdering. En evaluering underveis viser at de elevene som leser alminnelig godt og veldig godt, er blitt enda bedre og mer inspirerte lesere. Samtidig har prosjektet bidratt til å løfte de svakere leserne. Lærerne har erfart at lesesvake elever kan lese inn tekster med svært godt resultat. Å gjøre lydopptak fører til at elevene blir motivert for repetert lesing, det stimulerer til et ønske om å gjøre sitt beste. Arbeidet med innlesingen oppleves som et konkret mål av elevene, og eldre elever er med på å tilrettelegge 12 13

8 fagstoff for de yngre. En viktig erfaring fra prosjektet er at elever som leser for andre, øker sin egen lesekompetanse betydelig gjennom grundig arbeid med stemmebruk, leseflyt og innlevelse. De opparbeider også en positiv kritisk sans gjennom prosessen fram til de er klare for innlesing. Skolen erfarer at elevene foretar en fortløpende selvvurdering. Erfaringene fra et slikt prosjekt kan hjelpe andre til å utvikle gode lesestøttemodeller for bruk på egen skole, for å hjelpe de elevene som er gode lesere til å bli enda bedre, men også for å hjelpe de svake leserne, som får mulighet til å samlese med lydopptaket. Vi oppdaget at vi er i ferd med å forlate den lærebokstyrte undervisninga. Vi har trådløst nett og digitale ressurser og spurte oss sjøl om hvordan vi kunne få elevene til å lese mer. Skolebibliotekar Liv Inger Norum Skjelnan skole (1 7), Tromsø kommune, Troms 258 elever, 22 lærere, skolebibliotekar 4 timer per uke Ressursskole på: Elevene leser inn tekster. Lydopptakene er tilgjengelige for elever, lærere og foreldre gjennom skolebiblioteket sitt katalogprogram og skolens læringsplattform. VINJE OPPVEKSTSENTER Vinje oppvekstsenter har livibiblioteket@ gladelesarar.bok som tittel på ressursskuleprosjektet sitt. Prosjektet femnar om praktisk tilrettelegging for lesing, samlingsoppbygging og systematisk planlegging for pedagogisk bruk av bibliotek. Skulen har sett i gang ei rekkje tiltak for å formidle litteratur til elevane, og det vert òg utvikla ein digital ressursbank i prosjektet. Kassering og kategorisering Utfordringa ved prosjektstart var å få til ein god overgang frå kombinasjonsbibliotek til reint skulebibliotek. Den skulebibliotekansvarlege ynskte å få til meir kontakt med elevane og få meir tid til individuell rettleiing. Lærarane såg behov for ei betre utbygt boksamling og fleire digitale ressursar, særleg for svake lesarar og minoritetsspråklege elevar. Gjennom dei to prosjektåra har Vinje oppvekstsenter lagt eit grunnlag for meir målretta bruk av skulebiblioteket. Boksamlinga er gjennomgått, og mykje gammalt er kassert. Samstundes er det kjøpt inn skjønn- og faglitteratur med tanke på ulike grupper elevar, slik at bokmengda har vorte fornya. Boksamlinga er kategorisert og merkt slik at det er lettare for elevar og lærarar å finne fram, mellom anna med blindbøker for å synleggjere emneinndelinga. Biblioteklokala er ominnreidde og oppussa, og det er gjort ein del grep for å tilretteleggje for meir variert bruk. Til dømes er det sett inn arbeidsbord til gruppearbeid og undervisning og pultar til individuelt arbeid i biblioteket. Ei digital tavle i biblioteket legg til rette for litteraturformidling og undervisning av grupper. Biblioteket i tilpassa opplæring Det er lagt stor vekt på å byggje opp ei samling som imøtekjem ulike elevgruppers behov for litteratur, både lesesvake, lesesterke og minoritetsspråklege. Bibliotekplanen er knytt til språk- og leseopplæringsplanen i Vinje kommune, og skulebiblioteket speler ei 14 15

9 sentral rolle i gjennomføringa av denne planen. Personalet har vorte meir medvetne på å skaffe varierte bøker både med omsyn til vanskegrad, innhald og interesser, og dei ser at dette aukar interessa for lesing. Gutane har fått sin eigen lesekrok med CD-spelar til lydbøker og blad og hefte på veggen. Vinje folkebibliotek har samarbeidsavtale med alle skulane i kommunen, og Vinje oppvekstsenter låner mykje til skulen derifrå. Lærarane legg vekt på å halde seg oppdaterte på materiell som skaffar lesesvake og minoritetsspråklege eit betre læringsgrunnlag med omsyn til ordtilfang og omgrepsforståing, til dømes lettlesne bøker og digitale program som gjev leseinspirasjon. Digital ressursbank Vinje oppvekstsenter har òg lagt vekt på å utvikle det digitale biblioteket. Skulebiblioteket har si eiga side på heimesida til skulen. Her kan elevane leggje ut bokmeldingane sine, og her ligg òg ei samling peikarar til nettbaserte ressursar. Med digital tavle på plass i biblioteket er det meir interessant for lærarane å bruke dette i undervisninga. Nytt i dette prosjektåret er utarbeiding av digitale ressursark med klikkbare lenkjer. Ressursarka ligg lagra i tilknyting til datatavla på biblioteket og til tavlene i klasseromma. Lærarane har dei liggjande på sine datamaskiner, slik at dei kan nytte dei ved førebuing av ulike emne, og dei kan òg leggjast inn i lærarrommet på læringsplattforma. Alle elevane har hyllebok på skulen, og alle les det første kvarteret kvar morgon. I prosjektåret er det utarbeidd ressursark med klikkbare lenkjer. Desse er tilgjengelege på digital tavle på biblioteket og i klasseromma

10 Lærarane og den skulebibliotekansvarlege nyttar mykje appetittlesing ; dei les litt i ei bok for å få elevane til å fatte interesse for teksten. Den skulebibliotekansvarlege har faste undervisningsøkter i skulebiblioteket, der temaet er lesing og informasjonssøking. Eit årleg og populært arrangement er Bokkafeen. Her les elevar og lærarar høgt, elevane legg fram eigne bokmeldingar, den skulebibliotekansvarlege fortel om nye bøker, og det vert laga bli-kjentspørsmål med påfølgjande quiz i biblioteket. Serveringa er i eit klasserom som ligg inntil biblioteket. Meir kunnskap om lesing og skulebibliotek For leiinga ved skulen har det vore eit sentralt mål å auke kunnskapen dei tilsette har om lesing. Som ledd i kompetansehevinga arrangerte skulen ein felles fagdag for heile personalet på oppvekstsenteret våren Temaet var lesing av samansette tekstar, og skulen engasjerte føredragshaldarar frå Universitetet i Agder. I samband med prosjektet er det sett av mykje samarbeidstid, og dette har hatt stor betydning for gjennomføring og resultat. Skulen har heile tida hatt som mål å involvere heile kollegiet ved skulen, elevar og foreldre. Det er viktig å informere både administrasjon og politikarar i kommunen, slik at dei vert kjende med kor mykje eit skulebibliotek betyr. Rektor Knut Krossbakken Vinje oppvekstsenter, Vinje, Telemark 26 elevar, 6 lærarar, skulebibliotekar 4 timar per veke Ressursskule på: Tilrettelegging av skulebiblioteket for leselyst og læring 18 19

11 Informasjonskompetanse i fokus VÅGÅ UNGDOMSSKULE Frå Jutul n og Blessom n til samansette tekster er tittelen på Vågå ungdomsskule sitt ressursskuleprosjekt. Prosjektet tek utgangspunkt i Plan for leselyst og skriveglede , Vågå kommune sin strategi- og handlingsplan for å auke lese- og skrivekompetansen hos barn og unge. Planen femnar om alle barn frå helsestasjon til fullført grunnskule. I planen har biblioteket og skulebibliotekaren fått ei sentral rolle, og Vågå ungdomsskule følgjer opp planen på alle årsstega i dei aktuelle faga. Skulebibliotekaren har om lag 50 % stilling knytt til skulebiblioteket. Ein firedel går til bibliotekadministrative oppgåver; bibliotekaren har mellom anna ansvar for læremiddelsamlinga og lærebøkene ved skulen. Resten av stillingsressursen går direkte til elevretta arbeid. I ressursen ligg éin undervisningstime per klasse per veke til å drive lesestimulering og kurs i studieteknikk og bibliotekbruk. Biblioteket har ope heile skuledagen, og alle lærarar i minimum halv stilling har éin time skrankevakt i veka som del av arbeidsplanen sin. Det digitale skulebiblioteket Utdrag frå Vågå kommune sin Plan for leselyst og skriveglede Vågå u.skule Å skape positiv haldning til og motivasjon for leselyst og skriveglede Mål Eleven viser leselyst og skriveglede. Eleven blir ein funksjonell lesar: beherskar lesing som tolking beherskar lesing som design... Tiltak Lesestimuleringstiltak og studietekniske tiltak gjennom tekstlesing, skriving og bruk av digitale ferdigheiter Bruk av skulebiblioteket: Slik har vi det på biblioteket... Ansvar Faglærar i norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE Skulebibliotek Skulebibliotek Heile planen ligg på skulen si heimeside, Tid Alle trinn Heile skuleåret September/oktober Lærarar i biblioteket Vågå ungdomsskule har lang tradisjon for satsing på skulebiblioteket. Biblioteket er plassert midt i skulebygningen, slik at det er lett å nå frå alle kantar av skulen. Skulen har gjennom mange år arbeidd skulebiblioteket inn i undervisninga. Ved prosjektstart var skulebiblioteket såleis godt forankra i skulen, både fysisk og organisatorisk. Skulen såg likevel at endringar i teknologi og informasjonsflyt gjorde at dei måtte tenkje nytt, òg om skulebiblioteket. Ein ståstadsanalyse som skulen gjennomførte i lærarkollegiet i 2011, synte at skulen var god til å bruke biblioteket aktivt i læringsarbeidet, men at elevane mangla kunnskap og trening i å bruke den informasjonen dei fann digitalt. Arbeidet i ressursskuleprosjektet har difor hatt fokus på informasjonskompetanse og bruk av det digitale skulebiblioteket. Lærarane ynskte å skaffe seg meir innsikt i korleis biblioteket kunne nyttast i fagleg arbeid. Dei hadde òg behov for å utvikle eigen informasjonskompetanse, slik at dei kunne rettleie elevane i informasjonssøk og kjeldekritisk tenking. For leiinga var det viktig å få på plass eit endå meir systematisk og forpliktande samarbeid mellom skulebibliotekar og faglærarar

12 Under Biblioteket på skulen si heimeside finn elevane både Gode hjelparar til skulearbeidet og bokbloggar dei kan skrive bokmeldingar i. Gode hjelparar på nettet I samband med prosjektet har det trådlause nettet ved skulen vorte oppgradert, og det er kjøpt inn berbare PC-ar, slik at skulen no har éin PC for annankvar elev. Fleire klassar har starta opp lesebloggar knytte til skulen si heimeside, og skulen har bygt opp ei lenkjesamling på heimesida organisert etter fag: Gode hjelparar på nettet. Skulebiblioteket har knytt til seg bokambassadørar, to elevar frå kvar klasse som andre kan diskutere bøker og skulebibliotek med. Bokdropp er eit anna tiltak som er sett i gang. Her presenterer skulebibliotekaren ei bok og ein forfattar i matfri for interesserte elevar. Kvart årssteg har sitt matfriminutt på biblioteket ein gong i veka. Faglærarar tingar òg bokprat til sine klassar. Plan for leselyst og skriveglede Den tunge satsinga på Plan for leselyst og skriveglede set skulebiblioteket i sentrum for mykje av arbeidet ved skulen. Ressursskuleprosjektet har ført til at arbeidet med informasjonskompetanse er lagt inn som ein eigen bolk i planen. Alle årsstega gjennomfører prosjektarbeid og nyttar skulebiblioteket aktivt i den samanhengen. Skulebibliotekaren speler ei sentral rolle i prosjektarbeidet, særleg i den innleiande fasen der elevane skal utforme problemstilling og få rettleiing i søk og bruk av ulike kjeldetypar. Det er utarbeidd læringsmål i informasjonskompetanse på alle klassestega. I og med at biblioteket er ope heile skuledagen, vert det ein nyttig og tilgjengeleg ressurs for læraren i klasserommet. Enkeltelevar og små grupper kan sendast til biblioteket med oppgåver og oppdrag, medan læraren kan konsentrere seg om arbeidet med dei andre elevane. På den måten får elevane trening i informasjonsinnhenting som ein del av det daglege læringsarbeidet

13 Skulen har erfaring med ei langvarig og systematisk satsing på skulebibliotek. Det nye dei siste par åra er koplinga til ein gjennomgåande plan for arbeid med lesing og skriving. Vi meiner vi har eit skulebibliotek som fysisk kan vere eit godt eksempel for andre, og drifta er organisert på ein fleksibel og effektiv måte som gjer at vi får store pedagogiske ressursar att for satsinga vår. Rektor Erling Gjul Skulebibliotekarbeidet endrar karakter, naturleg nok. No går elevane i møte med det digitale samfunnet, noko som krev at dei forstår kor viktig det er å kunne stille spørsmål, søkje, vurdere og bearbeide informasjon. Dei må kunne setje ord på og gjere kunnskapen til sin eigen. Gode bibliotekvanar innarbeidde i grunnskulen vil gje elevane våre moglegheiter til å bruke og skape informasjon til nytte og glede som vaksne. Skulebibliotekar Lene Andersen Gott Vågå ungdomsskule (8-10), Vågå, Oppland 152 elevar, 25 lærarar, skulebibliotekar 4,5 timar per veke à 60 min til skulebibliotekarbeid, 5,25 t til elevretta arbeid knytt opp mot leseundervisning Ressursskule på: Opplegg for å utvikle meir kunnskap om digitale informasjonskjelder hos lærarar og elevar. Sterk forankring i kommunal plan. Lærarane har fast arbeidstid på skulebiblioteket

14 Leseambassadører ÅSHEIM UNGDOMSSKOLE Åsheim ungdomsskole var ny i 2005 og har et godt utbygd skolebibliotek. Skolen har fram til sommeren 2012 vært mottaksskole for minoritetsspråklige elever, og skolebiblioteket har drevet samlingsoppbygging og litteraturformidling for en sammensatt elevgruppe. Skolens førsteårsprosjekt hadde fokus på å markedsføre skolebiblioteket blant elever og lærere, med særlig vekt på oppøving av informasjonskompetanse og satsing på lesing i alle fag. Ressursskoleprosjektet er, som prosjekttittelen sier, spisset mot Elever som ressurs i skolebiblioteket. Ved å knytte en gruppe elever tettere til biblioteket får skolen flere elever og lærere til å bruke biblioteket aktivt. Det er gjennomført faste lesetimer, høytlesing, bokprat, klassebibliotek og bokblogg. Mye arbeid er lagt ned i å bygge opp samlinger for alle elevgrupper, med særlig vekt på lesesvake og minoritetsspråklige. I tillegg er det planlagt og gjennomført kurs i informasjonssøking, kildekritikk og læringsstrategier for elever på 8. og 9. trinn. Elever som leseambassadører Ved skolestart ble det utlyst stillinger som leseambassadører. En gruppe på seks elever, to på hvert trinn, har fast tre timer i skolebiblioteket. Elevene blir fulgt opp og veiledet av skolebibliotekaren. De har ansvar for å markedsføre bøker, lesing og skolebiblioteket blant skolens elever og lærere. Leseambassadørene har selv fått være med på å definere de konkrete oppgavene sine i prosjektet. De to jentene på 8. trinn ønsket å lage utstillinger, plakater og å pynte til høytidene. Jentene på 9. trinn har laget bokblogg: De legger ut teasere og prøver å få i gang diskusjon om bøker. Leseambassadørene på 10. trinn er to gutter. De ville satse på tegneserier for å få gutter til å lese mer. Guttene reklamerer for tegneserier på bokdager, med bokprat, på de interaktive tavlene og gjennom utstillinger i skolebiblioteket. Leseambassadørene

15 Ambassadørene går inn som en del av prosjektgruppen sammen med rektoren, skolebibliotekaren og de involverte lærerne, og gruppen har lunsjmøte hver mandag fra 11 til 12. Skolebibliotekaren har innlegg i fellestiden for hele personalet fast én gang per måned med Nytt fra biblioteket. Også trinnmøter og personalmøter blir brukt til erfaringsspredning om prosjektet. Bok- og spilldager Systematisk og mangfoldig markedsføring av biblioteket Skolen oppsummerer at det mest vellykkede i skolebibliotekprosjektet har vært en systematisk og mangfoldig markedsføring av biblioteket gjennom utstillinger, bokprat, bokanbefalinger på elevenes planer, bokblogg og lesekort. Leseambassadørene har spilt en helt sentral rolle i arbeidet. Åsheim skole kartlegger elevenes leseferdigheter, og sammen med utlånsstatistikk fra biblioteket danner dette grunnlag for sentrale deler av utviklingsarbeidet på skolen. Gjennom prosjektperioden har skolen observert økt utlån og besøk i skolebiblioteket. Lærerne har også merket en økt interesse for litteratur, og resultatene på lesetester har blitt bedre i løpet av de to årene bibliotekprosjektet har gått. Alle skolens elever har én lesetime på skolebiblioteket per uke. I tillegg arrangerer skolen bokdager for elever på 8. trinn, én for gutter og én for jenter. Alle elevene har fått bokprat og orientering om biblioteket. Én dag i uken er det spilldag i skolebiblioteket, og i løpet av året er en rekke utstillinger satt opp. Gjennom samlingsutvikling og innkjøp av utstyr er biblioteket i sterkere grad tilrettelagt for ulike grupper lesere. Bruken av biblioteket, lesing og informasjonssøking er satt på periodeplanene i alle fag. Læremidler for minoritetsspråklige Åsheim ungdomsskole har over flere år samarbeidet med Utdanningsdirektoratet og Aschehoug forlag om utvikling av læremidler for minoritetsspråklige elever. Lærebøker har blitt oversatt til tre språk: arabisk, polsk og russisk. I tillegg leses den oversatte teksten inn for at elever som er nye i Norge, skal lære fag raskest og best mulig. På den måten slipper de å vente til de kan norsk godt nok til å forstå læreboka. Åsheim ungdomsskole er også inkludert i et samarbeidsprosjekt med Lesesenteret i Stavanger om revidering og digitalisering av eksisterende temahefter for minoritetsspråklige elever. Det er ikke så lett å måle leseglede og leseferdighet, men utlånet har gått opp, det samme har besøket i skolebiblioteket. Vi merker også en økt interesse for bøker, for eksempel ved at elevene spør mer etter ulik litteratur. Vi måler også leseferdighet gjennom nasjonale prøver og Carlstenprøver, og resultatene har blitt bedret i løpet av tre år for årets 10.-klassinger. Fagleder Anders Moseng Det beste med hele prosjektet har vært at vi har oppdaget hvilken kjemperessurs elevene er i arbeidet med å spre leseglede. Skolebibliotekar Magni Romfo Åsheim ungdomsskole (8-10), Trondheim kommune, Sør-Trøndelag 450 elever, 50 ansatte, skolebibliotekar i 10 % stilling + bibliotekassistent i 80 % stilling Ressursskole på: Elever som leseambassadører. Elever bidrar til tekstformidling og synliggjøring av skolebiblioteket

16 Gutter og lesing Bjarkøy barne- og ungdomsskole Skolebiblioteket ved Bjarkøy barne- og ungdomsskole er et kombinasjonsbibliotek. Biblioteket er samlokalisert med Bjarkøy bibliotek, som er Bjarkøy kommunes hovedbibliotek og eneste bibliotekavdeling. Ved oppstart av bibliotekprosjektet var det behov for oppgradering og modernisering av biblioteket. Skolen ville gjøre det til et innbydende sted å være både for barn og voksne, et bibliotek som kunne tilby aktuelle bøker og andre medier, musikk, brettspill, dataspill og tilgang til Internett. Målet var å bedre både elevenes leseferdigheter, leselyst og leseforståelse, derav prosjekttittelen Lesing uten pesing. Prosjektet skulle særlig støtte opp om, veilede og motivere guttene til økt lesing. Litteraturformidling var en viktig del av prosjektet, og opplæring i bibliotekkunnskap skulle legges inn i en felles plan som var forpliktende for alle lærerne. Å skape et skolebibliotek Arbeidet med å ominnrede og oppgradere biblioteket har vært en arbeids- og tidkrevende prosess. Gamle og uaktuelle bøker er kassert, og faglitteraturen har fått ny inndeling. Troms fylkesbibliotek har bistått i arbeidet med kassering og omorganisering av rom og inventar. Biblioteket er blitt møblert med små rom for egenlesing og et stort og trivelig rom for felleslesing, lesestunder og litteraturformidling. En egen del av lokalet er avsatt til brettspill, der det blant annet er plassert et nytt sjakkbord med store sjakkbrikker. Fagbiblioteket er delt i to avdelinger, én for barn og unge og én generell fagbokavdeling. Fagbokavdelingen for barn og unge er plassert ved siden av PC-ene, slik at trykte og digitale informasjonskilder kan brukes i sammenheng i skolearbeidet. Gutter og lesing Bjarkøy barne- og ungdomsskole har erfart at det er en utfordring å få gutter til å bli glade i å lese. Skolen har derfor gjennomført en spørreundersøkelse om leseinteresser blant guttene på trinn i forbindelse med bibliotekprosjektet. Noe av målet med undersøkelsen var å få guttene til å reflektere over egen lesing og å skape ekstra blest om leseprosjektet. Undersøkelsen er fulgt opp med en egen utstilling av fag- og skjønnlitteratur spesielt rettet mot guttene. Økt leselyst Skolen har registrert at leselysten og interessen for bøker har økt gjennom prosjektet. Den økte interessen har blitt knyttet til at biblioteket er blitt mer oversiktlig for alle, og at det er skapt rom for å stille ut nye og aktuelle bøker med forsiden fram i hyllene. Det har gjort det enklere og mer spennende å gå langs hyllene for å finne en interessant bok. I tillegg driver skolebibliotekaren aktiv formidling av litteratur. Lærerne sender elevene enkeltvis eller i grupper til biblioteket, og skolebibliotekaren legger vekt på å veilede hver enkelt i valg av bøker og informasjonssøk. Barn leser for barn Det er lagt opp til at eldre barn skal lese for litt yngre barn. Med det blir flere mål oppnådd på en gang. Den som skal lese, må forberede seg, velge bok i samråd med lærer eller skolebibliotekar og øve på vanskelige ord. Elevene som blir lest for, får en verdifull opplevelse, og de får kanskje lyst til å 30 31

17 lese boka selv. Samtidig er situasjonen en positiv fellesopplevelse på tvers av alderstrinn. Læreren eller skolebibliotekaren er til stede under leseøktene og veileder enkeltelever under lesingen. Felles planer Bjarkøy barne- og ungdomsskole er i prosjektperioden med i to utviklingsprosjekter som utfyller hverandre, skolebibliotekprosjektet og prosjektet Vurdering, læring og skoleutvikling (VLS). Universitetet i Tromsø leder VLS-prosjektet, som er et regionalt samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Sør-Troms. Begge prosjektene stiller krav til mål og kriterier for skolens læreplanarbeid. Bjarkøy barne- og ungdomsskole har arbeidet bibliotekkunnskap inn i skolens planer, og integrert det i skolens opplegg for underveisvurdering i fagene: Jeg kan-systemet på trinn og system for mappevurdering for ungdomstrinnet. Planarbeidet er en kontinuerlig oppgave der ulike deler må justeres og tilpasses hvert år. Skolen har sett prosjektene i sammenheng, og deler av skolebibliotekprosjektet er tatt opp i VLS-prosjektet. Det som startet som et avgrenset skolebibliotekprosjekt, har på denne måten blitt et prosjekt som handler om skolens kjerneoppgave: læring og vurdering for læring. Skoleeier har erfart at å satse på biblioteket faktisk er med på å forbedre elevenes læringsresultater. Samtidig har det gitt skoleeier entusiastiske lærere. Skoleeier har aktivt gått inn i deler av arbeidet og stilt krav til måloppnåelse. I tillegg har ledelsen premiert klassene som har nådd målene sine. Rektor John-Erik Kristiansen Bjarkøy barne- og ungdomsskole (1 10), Bjarkøy kommune, Troms 45 elever, 12 lærere, 2 assistenter, bibliotekar i 60 % stilling, hvorav vel 30 % på skolebiblioteket Ressursskole på: Gutter og lesing. Barn leser for barn. Biblioteket inn i skolens opplegg for vurdering

18 Felles løft for leseopplæringa LYE SKULE Ressursskuleprosjektet på Lye skule har tittelen Skulebiblioteket og lærarar som pådrivarar for å gi elevane ei god leseutvikling. Skulen satsar på at alle lærarane skal auke kompetansen sin på lesing og bruk av skulebiblioteket. Lye skule observerte etter det første prosjektåret større interesse for å bruke biblioteket både blant lærarar og elevar. Utlånet auka, og skulebiblioteket fekk plass i skulen sin utviklingsplan og i halvårsplanane på trinna. Lærarane følgde opp dei aktivitetane prosjektgruppa la opp til, men det var framleis behov for å auke kompetansen på barnelitteratur og lesing. Skulen ville dessutan finne eigna reiskapar for å kartleggje elevane sitt lesenivå, og hausten 2011 starta skulen opp med å bruke SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) i kartlegginga av elevane sine leseferdigheiter. I tillegg ynskte lærarane å få til ei meir omfattande samhandling med skulebiblioteket, slik at det i sterkare grad kunne fungere som ressurs i skulemiljøet. Lærarane som inspiratorar for lesing Tre lærarar har ansvar for skulebiblioteket. Dei har eit særleg ansvar for å halde seg oppdaterte på nyare litteratur og for å hjelpe lærarar og elevar med å innarbeide gode leseog bibliotekvanar. Det er likevel eit mål for skulen at alle lærarane skal eige prosjektet. Kompetansehevingstiltaka som er sette i gang, har som mål at alle lærarane skal ha gode kunnskapar både om lesing, kartleggingsverktøy og barnelitteratur. I fellestida til lærarane er det sett av fast tid til bokkafé. Til kafeen skal kvar lærar ha lese ei nyare barnebok som han/ ho presenterer for kollegaene. Slik held alle lærarane seg oppdaterte på barnelitteratur. Oppslag om bokkafé for lærarane Bokkafé Måndag 17. januar blir det bokkafé i fellestida. Til den dagen må du lesa ei barnebok som ikkje er eldre enn 3 år, og den skal du presentera på bokkafeen. Ta gjerne ei som passar på det trinnet du er. Skriv på lista her kva du vel, så me unngår kollisjonar. (Boka må ikkje ha blitt presentert tidlegare i måndagstida.) EG SKAL LESA: Kumatpakkene Turi EG SKAL LESA: EG SKAL LESA: 34 35

19 Å motivere for lesing Med innføring av systematiske leseobservasjonar har lærarane fått eit verktøy til å hjelpe elevane på den einskilde sitt nivå. Og med meir kunnskap om fag- og skjønnlitteratur har dei vorte betre leselærarar og rettleiarar i skulebiblioteket. Biblioteket har i prosjektåret vorte ordna slik at både lærarane og elevane lett skal finne fram til den litteraturen dei ynskjer. Skulebibliotekarane legg til rette for ulike lesestimuleringstiltak, og det vert lagt stor vekt på å implementere bruken av skulebiblioteket i planane til ulike fag. Teo i trøbbel Teo i trøbbel er Månadens bok på 1. trinn. Boka handlar om ein gut som er livredd vatn. Då læraren fortel at klassen skal på symjing, klatrar Teo opp i eit tre i skulegarden og nektar å kome ned. Teo har i tillegg sagt til klassen at han kan symje, så han er i ein vanskeleg situasjon. Elevane på 1. trinn har lese boka, og alle har laga eit tankekart der dei både har skrive og teikna noko frå boka. Neste steg er å øve på fire ulike rollespel med det viktigaste av handlinga. Heile gruppa er med anten i rolle eller som forteljar. Resultatet vert vist fram på biblioteksamling for heile skulen. Arbeid og aktivitetar knytte til skulebiblioteket, er ein del av halvårsplanane i norsk på alle trinn. Alle trinna har òg lesesiesta/bibliotektimar fast på timeplanen. På læringsplattforma er faget Skulebibliotek lagt inn som ein idébank. For lærarane er det laga planar, skriv og undervisningsmateriell om bruk av skulebiblioteket. Eit viktig mål for Lye skule har vore at alle lærarane og elevane skal vere omfatta av prosjektet. Det er ein del av skulen sin utviklingsplan og er tema for tre samlingar kvart semester i den felles kompetansehevingstida. Det er prosjektgruppa som har ansvar for desse samlingane. Her vert det informert om ulike emne i prosjektet, og det vert arbeidd med kompetanseheving knytt til visjonen i prosjektet. Fellesopplegg på skulebiblioteket Skulebibliotekarane har organisert fellesopplegg med utgangspunkt i biblioteket: Skulen deltek i den lokale leselystaksjonen med lesekonkurranse. Månadens forfattar vert presentert i skulebiblioteket. Frå bok til film skulebiblioteket inviterer til skulekino. Juletradisjonar og skuletradisjonar: ulike arrangement i skulebiblioteket i adventstida, til dømes quiz, teiknekonkurranse, bokutstillingar og adventssamlingar. Bibliotekkort Lye skule har innført ei ordning med bibliotekkort. På kortet står det litt om kva tema den einskilde eleven er interessert i å lese om, og kva slags bøker han/ho liker å lese, om det er faktabøker, romanar, teikneseriar eller anna. Elevane skriv òg opp på kortet kva som er favorittboka deira akkurat no. Desse opplysningane vert lagde inn på læringsplattforma og oppdaterte to gonger i året. Den som skal hjelpe elevane å finne litteratur, har då ei grei oversikt å gå til. Samstundes må elevane tenkje over si eiga leseutvikling når dei må skrive om leseinteressene sine på bibliotekkortet kvart halvår. Prosessen gjer dei meir medvetne om si eiga leseutvikling

20 Biblioteket inne og ute HUSABØ SKOLE Husabø skole har tre satsingsområder: bibliotek, Den naturlige skolesekken og Vurdering for læring. I skolebibliotekprosjektet, Biblioteket inne og ute, er det fokusert på to av disse satsingsområdene: bibliotek og Den naturlige skolesekken. Alle lærerne er leselærere ute og inne I ein travel skulekvardag ser me at det er svært viktig at skulebibliotekarane får nok tid til å laga planar og opplegg som alle dei andre lærarane vert involverte i. Dersom opplegga er gode, konkrete og tilrettelagde er det lett for kvar enkelt lærar å gjennomføra dei i klassen. Dette trur me er ein viktig faktor til at me har lukkast i å få heile skulen delaktig i prosjektet. Rektor Jone Siqveland Lye skule (1 7), Time kommune, Rogaland 230 elevar, 23 lærarar, skulebibliotekar 3 timar per veke + 3 timar i prosjektperioden Ressursskule på: Felles løft for lesing. Kompetanseheving og tilrettelegging av skulebiblioteket for alle elevgrupper. De siste årene har skolen satset på å tilrettelegge for et utvidet læringsrom som skal være en fast læringsarena for skolens elever. Gjennom Den naturlige skolesekken gjennomfører de prosjektet Ut på Prærien. Prærien er skolens faste uteskoleplass, der undervisningsopplegg gjennomføres utendørs. Skolen har opparbeidet en variert samling av utstyr og læremidler innen naturfagene og har hatt et ønske om å systematisere og oppdatere denne samlingen. Husabø skole samler både fagbøker, ulike typer konkretiseringsmateriell, forskningsutstyr og andre læringsressurser (også digitale) til bruk i naturfag og samfunnsfag i skolebiblioteket. De ulike læremidlene har tidligere vært oppbevart i forskjellige deler av skolen. Biblioteket er omorganisert med lesekrok og plass til utstillinger. Målet er at skolebiblioteket skal fungere som et senter for kreativ utfoldelse og problemløsende aktiviteter. Skolebibliotek på Prærien Natur- og samfunnsfagsutstyr er registrert i Mikromarc og lånes ut til lærere

21 Fra utstillingen etter et naturfagsprosjekt der elevene laget sin egen lampe å finne fram i skolens store samling av bøker. De har derfor valgt å lage et eget oppstillingssystem for faglitteraturen, ved å dele fagbøkene inn i 30 emner og merke og stille opp bøkene i henhold til dette. Økt bibliotekbruk Husabø skole har i løpet av de to prosjektårene opplevd stor økning i bruk av biblioteket. Etter omorganiseringen av biblioteket er det blitt mer innholdsrikt og tiltalende. Elevene leser overalt på skolen både ute og inne. Det er stort utlån både av fag- og skjønnlitterære bøker, og elevene kan komme med bokønsker i en egen forslagskasse. Skolens ansatte er også blitt mer bevisste bibliotekbrukere. Husabø skole har et utvalg av bøker for minoritetsspråklige elever i biblioteket. Husabø skole har innført en ordning med elever som bibliotekassistenter. Elevassistentene har ulike ansvarsområder på biblioteket, og det er stor søkning til jobbene. Skolebiblioteket er åpent hele skoledagen og er dermed mer tilgjengelig enn tidligere. Som en del av prosjektet samler skolen relevante nettressurser til bruk i opplæringen og gjør disse tilgjengelige på nettsiden og i portalen. Det er spesielt naturfag og samfunnsfag det satses på i ressursskoleåret, i sammenheng med at det særlig er læringsressurser i disse fagene som blir samlet og systematisert i biblioteket. Ut på Prærien På Husabø skole legges det vekt på at alle lærerne er leselærere, og lesing er prioritert i alle fag. Skolebiblioteket brukes aktivt i leseopplæringen og har sin naturlige plass i skolens leseplan. Også i uteskolen er lesing en prioritert aktivitet, og som en konsekvens av dette har en avdeling av skolebiblioteket fått plass i skolens lavvo på Prærien. Det desentraliserte uteskolebiblioteket inneholder oppslagsbøker og utstyr for feltarbeid og i tillegg noe skjønnlitteratur. Slik kombineres uteskoleprosjektet og bibliotekprosjektet, med et helt konkret uteskolebibliotek som resultat. Kategorisering og oppstilling Skolebibliotekaren og faglærerne samarbeider om å samle og organisere læremidlene på skolebiblioteket slik at de er lette å finne både for lærere og elever. Den dataansvarlige hjelper til med å gjøre digitale ressurser tilgjengelige. Skolen opplevde at det var vanskelig for elevene Hovedmålet vårt har hele tiden vært at biblioteket skal være en viktig brikke for å nå målene i Kunnskapsløftet både når det gjelder leseopplæring og tilegning av kunnskap i fag. Prosjektet handler om at biblioteket skal være mer enn en boksamling. Samling av konkretiseringsmateriell og diverse utstyr til samfunnsfag og naturfag inngår nå i biblioteket. Det gjør også en enkel boksamling på uteskoleplassen vår. Rektor Svein Ivar Midbrød Husabø skole (1 7), Eigersund kommune, Rogaland 378 elever, 32 lærere, skolebibliotekar 6 timer per uke Ressursskole på: Biblioteket som læringsarena inne og på skolens uteområde. Bøker, læremidler og konkretiseringsmateriell er samlet i biblioteket, alt kategorisert og merket i samme system

22 Tilpassa opplæring gjennom involvering KVAM UNGDOMSSKULE Tilpassa opplæring gjennom involvering er tittelen på Kvam ungdomsskule sitt prosjekt. Det er ei vidareføring av prosjektet Skulebiblioteket som motor for ei stor elevoppgåve på kvart skulesteg, som var skulen sitt førsteårsprosjekt. Eit hovudmål i årets prosjekt er å innarbeide bruken av skulebiblioteket i tilpassa opplæring. Skulen såg behov for meir tid til samarbeid mellom skulebibliotekarane og dei andre lærarane for å kunne gjere god bruk av skulebiblioteket i leseopplæringa og oppøving av informasjonskompetanse. Lærarane ville ha hjelp til å finne god litteratur tilpassa ulike elevgrupper, og dei ville gjerne få betre kjennskap til litteraturen som allereie fanst på skulebiblioteket. Skuleåret vart det lagt mykje arbeid i å integrere biblioteket i fagplanane og i å rullere skulebibliotekplanen. Dette arbeidet var det naturleg å vidareføre i eit nytt prosjektår. Skulen ynskte òg å vidareføre samarbeidet med dei andre skulane i kommunen. Skulebiblioteket som ressurs i tilpassa opplæring Kvam ungdomsskule vil bruke skulebiblioteket aktivt i tilpassa opplæring. Ideen er at elevar skal vere ressurspersonar i skulebiblioteket. Eit godt utval av lettlesne bøker Elevane søkjer om og får tildelt definerte arbeidsoppgåver knytte til lesing, informasjonskompetanse og dagleg drift av biblioteket. Oppgåvene vert utførte i x-timar (timar utan faste fag), og dei er arbeidsøkter med stor grad av elevaktivitet. Gjennom arbeidet får elevane eigarskap til biblioteket spesielt og til skulen og eiga læring generelt. Skulebiblioteket er svært godt eigna til å tilpasse arbeidet til den einskilde eleven sine interesser og faglege ferdigheiter. Skulen har prøvd ut ulike elevretta tiltak gjennom året som ressursskule: Bibliotekassistentar: Elevar kan søkje om å verte assistentar i skulebiblioteket. Søkjeekspertar: Nokre elevar får eit utvida kurs i kjeldearbeid, i tillegg til grunnkurset som alle elevane går gjennom. Bokformidlarar: Elevane på 10. klassesteg får i oppdrag å formidle skjønnlitteratur til yngre elevar. Kulturvertar: Nokre elevar førebur kulturelle besøk, til dømes konsertar og forfattarbesøk. Friminuttsaktivitørar i skulebiblioteket: Elevar er miljøvakter i skulebiblioteket og legg til rette for spel og andre aktivitetar. Skuleavis: Elevar publiserer nyhende frå skulen på heimesida