Muligheter og utfordringer innenfor landskap og miljø

Transkript

1 Kommunedelplan E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Alternative veglinjer Muligheter og utfordringer innenfor landskap og miljø Statens vegvesen for Statens vegvesen Saksnr:

2 Planbeskrivelse Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Statens vegvesen Kommunedelplan E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Konstruksjon av alternative veglinjer Dato: Rev. Dato: Oppdragsnr: Oppdragsleder: Jan Olav Sivertsen Sign.: JOS Saksbehandler: Torunn Spets Storhov Sign.: TSS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ivar Berg Sammendrag: Denne rapporten gir en beskrivelse og vurdering av muligheter og utfordringer innenfor landskap og miljø for ulike alternativer til ny E6 på strekningen Håggåtunnelen Skjerdingstad i Melhus kommune. I kap. 1 og 2 gis det en kort orientering om oppdraget og hva som er vektlagt i vurderingene. I kap. 3. gis det en vurdering av to hovedalternativer; Alt. 1 på østsiden av Gaula og Alt. 2 på vestsiden av Gaula. I tillegg gis det en beskrivelse knyttet til kombinasjoner og varianter over kortere strekninger innenfor de to hovedalternativene. For å kunne følge beskrivelsen i kap. 3 henvises det til oversiktstegning (A3-format) og tegningsvedlegg O1-O6 (målestokk 1:10 000/A3-format)bakerst i denne rapporten.

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV OPPDRAGET VEGTEKNISKE KRAV Dimensjoneringsklasse Krysstyper og kryssplassering Lokalt vegnett Tekniske krav i forhold til jernbane BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET / EKSISTERENDE SITUASJON LANDSKAP OG MILJØ HVA VURDERES MHP LANDSKAP OG MILJØ? LANDSKAPSBILDE Jordbrukslandskapet OMRÅDER MED PRIORITERTE NATURTYPER Vernet Gaulavassdrag ANDRE MILJØHENSYN Kulturminner Kulturlandskap Nasjonal verneplan for veger VURDERINGER AV ULIKE ALTERNATIVER HÅGGÅTUNNELEN - RØSKAFT RØSKAFT - LER LER - SKJERDINGSTAD...18 VEDLEGG: Oversiktskart A3, datert Tegning O1-O6, målestokk 1:10.000, datert

4 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det planlegges å bygge ny E6 på strekningen Håggåtunnelen Skjerdingstad i Melhus kommune. Strekningen er ca 25 km lang. Dagens E6 er en tofelts veg som går gjennom tettsteder og har stedvis nedsatt fartsgrense. Vegen er ulykkesbelastet. Formålet med prosjektet er å redusere reisetiden, bedre forutsigbarheten og redusere ulykkesrisikoen. Alternativer for nye veg er planlagt med 4 kjørefelt. Beregnet trafikkmengde (årsdøgntrafikk) i 2040 er Strekningen forutsettes å få 100 km/t som fartsgrense. Det skal være et sammenhengende lokalt vegnett gjennom planområdet. Statens vegvesen har med utgangspunkt i vedtatt planprogram utarbeidet flere alternativer. 1.2 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET På strekningen Håggåtunnelen-Skjerdingstad er det i planprogrammet angitt flere plankorridorer som veglinjene skal holde seg innenfor. Statens vegvesen har konstruert noen linjer innenfor korridorene. Dette oppdraget går i korthet ut på å bearbeide de aktuelle veglinjene som er konstruert. Det søkes her etter mulige nye trasèer for ny E6 innenfor de angitte korridorene i henhold til planprogrammet. I dette arbeidet er også aktuelle veglinjer som Statens vegvesen har konstruert, vurdert til å være så uaktuelle av ulike årsaker, at de er tatt ut underveis. Det er laget plan- og profiltegninger for alle vegalternativer. Dette er vist på vedlagte tegninger C1-C12. Alternativene er i hovedsak inndelt i to hovedalternativ; Alt. 1 og Alt. 2. I tillegg er det laget forslag til variasjoner og kombinasjoner til disse som er vist på tegningene og som beskrives nærmere i kap. 3. Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) skal gjennomføres på grunnlag av disse vegalternativene. Fotoet viser dagens E6 ved Skjerdingstad der nybygd E6 går over fra 4-felts veg til 2-felts veg videre sørover. Mellom dette området ved Skjerdingstad (lengst nord) og Håggåtunnelen (lengst sør) skal mulige alternativer for ny E6-trasè vurderes. 4

5 Kartet under viser korridorene og det avgrensede planområdet ihht vedtatt planprogram: 5

6 1.3 VEGTEKNISKE KRAV Dimensjoneringsklasse Jfr. Håndbok 017, Veg- og gateutforming, Statens Vegvesen 2008 skal stamveger og andre hovedveger med ÅDT ha fartsgrense 100 km/t. Vegen har motorvegstandard, standardklasse S8. Vegen skal bygges som 4-feltsveg med vegbredde 19m og med 3,5 m brede kjørefelt og 1,5 m brede skuldre. Minimum horisontalkurveradius er 700m. Midtdeleren skal ha en bredde pa minimum 2 m inklusive bredden på indre skuldre, og skal ha midtrekkverk. Velges rekkverkstype som krever større bredde enn 1 m, økes bredden tilsvarende. Figur C.11 fra Håndbok 017: Tverrprofil S8, 19 m vegbredde (mål i m) For om lag hver 1,5 km skal midtdeleren kunne krysses av vedlikeholdsmaskiner og utrykningskjøretøy. Krysningspunktene kan benyttes ved midlertidige trafikkomlegginger, men er normalt avstengt. For å gi vegen bedre terrengtilpasning, kan det være aktuelt å utforme kurvaturen forskjellig for de ulike kjøreretningene. Vegens høyde er lagt slik at man har tatt hensyn til 200-årsflom vannstand. Det er valgt å vise vegskråningene på C-tegningene med helning 1:2. Denne helningsgraden vil kreve rekkverk på deler av strekningen. Helningsgraden og utforming av skråninger og tilpasning til landskap og omgivelser, må vurderes nærmere i en senere fase av vegplanleggingen Krysstyper og kryssplassering Av sikkerhetsmessige årsaker tillates ikke enkeltavkjørsler. Tilknytningen til E6 skal skje via lokalt vegnett og et fåtall kryss. Kryssene skal utformes planskilte. Kryssplassering avhenger av trasé. Det vil være naturlig å anlegge kryss nær Hovin, Lundamo, Ler/Flå og Kvål Lokalt vegnett Det forutsettes et sammenhengende lokalt vegnett gjennom planområdet. Funksjon og standard for lokalvegnettet må avklares gjennom den videre planlegging. Med ny E6 forutsettes nedklassifisering av dagens E6 til fylkeskommunal evt. kommunal veg. Saktegående trafikk og gang-og sykkeltrafikk: Saktegående trafikk og gående/syklende skal benytte lokalt vegnett. Lokalveger er vist i tilknytning til hvert E6-alternativ på vedlagte tegninger

7 1.3.4 Tekniske krav i forhold til jernbane Minste krav til frihøyde dersom vegbru anlegges over jernbanen er 6,45 meter. Minste avstand mellom midtlinje spor og nærmeste vegkant er 9 meter + høydeforskjellen dersom vegen ligger høyere enn sporet. Denne avstanden kan reduseres til 7 meter dersom det anlegges sikringsmur eller rekkverk. 1.4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET / EKSISTERENDE SITUASJON Gauldalen fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad er avgrenset av åssidene på begge sider og elvedalens bredde varierer gjennom planområdet. Høyden på åssidene og tydeligheten av dem varierer gjennom dalen. På langs gjennom dalen renner Gaula som er et nasjonalt verna vassdrag med strenge krav til forvaltning. Samtidig er laksefiske i Gaula en nøkkel til utvikling av reiselivet i kommunen. Gaula er uregulert og sikring mot flom og utrasing er viktig. Gulvet i dalen består ellers av store jordbruksområder og gårdsbruk. I tillegg til eksisterende E6 gjennom dalen går også jernbanen. Dagens E6 ligger på østsiden av Gaula, mens eksisterende jernbanetrasè går på vestsiden lengst sør i det aktuelle planområdet og krysser over på østsiden like nord for Hovin. I planområdet ligger 4 tettsteder fra sør til nord: Hovin, Lundamo, Ler og Kvål. Alle disse ligger i tilknytning til dagens E6 og jernbane på østsiden av Gaula. Jordbruksarealene består av god landbruksjord, i hovedsak på store områder av marine avsetninger med kvikkleire og grus i området langs Gaulavassdraget. Fotoet viser et typisk landskapstrekk i Gauldalen der dalen er på sitt bredeste. Dagens E6 ligger på østsiden av Gaula og på begge sider av vegen er det store, åpne områder med jordbruksarealer. Jernbanelinja bryter opp landbruksarealene på samme måte lengre vest mot elva. 7

8 2. LANDSKAP OG MILJØ 2.1 HVA VURDERES MHP LANDSKAP OG MILJØ? Vurderingene som gjøres gir en beskrivelse av landskap- og miljømessige forhold for 3 ulike delstrekninger. Det er tegnet opp to hovedalternativer til veglinjer: Alt. 1 på østsiden av Gaula og Alt. 2 på vestsiden av elva. Vurderingene er gjort på et mer overordnet nivå enn det som vil bli gjort på Konsekvensutrednings-stadiet. Det gis ingen verdivurdering av de ulike alternativer og det gis heller ingen anbefaling, men det gjøres en kort oppsummering av alternativene for de 3 ulike delstrekningene. Strekningene som blir beskrevet er fra sør til nord: 1. Håggåtunnelen - Røskaft 2. Røskaft Ler 3. Ler - Skjerdingstad Inndelingen i delstrekninger er gjort på bakgrunn av at det ved både Røskaft og Ler er lagt inn naturlige sammenkoblinger mellom alternativene på øst- og vestsiden av elva. Til og fra disse områdene er det derfor åpning for flere kombinasjonsmuligheter for alternative veglinjer. I denne vurderingen av landskap og miljø er det lagt vekt på følgende: Kort beskrivelse av eksisterende forhold, inkl. områdets karakter Kartfesting og vurdering av spesielle landskapsmessige verdier i landskapet Kartfesting og vurdering av spesielle naturverdier i landskapet Kort beskrivelse av omfang og konsekvens for landskapsbildet: Inngrep, synlighet (nær-/fjernvirkning) Avbøtende tiltak eller forhold som må vurderes på mer detaljert nivå. I tillegg til de alternative veglinjene, vil det også være behov for etablering av tilknytningsveger mellom lokalvegnettet og ny E6 på tvers av Gaula. Det planlegges tre bruer med tilhørende vegkryss til dette formål. Dette er ikke spesielt omtalt i denne beskrivelsen, men er inntegnet på plantegningene. 2.2 LANDSKAPSBILDE Landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Det gjøres en kortfattet beskrivelse både av hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse) Jordbrukslandskapet Melhus kommune er den største jordbrukskommunen i Sør-Trøndelag. Mest mulig av dyrkede arealer og jordbrukslandskapet på begge sider av Gaula er i utgangspunktet viktig å bevare. Jordbruksarealene nevnes som en del av landskapsbildet i kap. 3. 8

9 2.3 OMRÅDER MED PRIORITERTE NATURTYPER I planområdet finnes ett område som er vernet etter naturvernloven. Naturverdiene som ligger til grunn for denne statusen, må søkes ivaretatt ved valg av ny E6. I tillegg er det kartfesta områder med prioriterte naturtyper/artsforekomster som er viktig for det biologiske mangfold. De fleste av disse områdene ligger i tilknytning til Gaulavassdraget. Aktuelle områder er avmerket på vedlagte tegninger og det er i kap. 3 omtalt nærmere hvilke verdier som ligger i de forskjellige områdene. Kartfesta data og regitreringer er hentet fra Direktoratet for Naturforvaltnings Naturdatabase og fra Melhus kommune Vernet Gaulavassdrag Ved planlegging av ny trasé for E6 fra Skjerdingstad og sørover må det legges stor vekt på hensynet til verneinteressene i Gaula (Verneplan 3 for verna vassdrag). NVE vil i forbindelse med planleggingen av ny veg vektlegge de generelle hovedmålsettingene i Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag og søke å unngå inngrep som reduserer verneverdiene i denne delen av vassdraget. For Gaula er dette verdier knyttet til landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Reelle verdier som er framhevet i forbindelse med vernet er: vegetasjon og fuglefauna (kantskog), løsmasseavsetninger, laks og sjøørret, varierte og sjeldne naturtyper og økologi tilknyttet vassdrag (vann, kroksjøer, vegetasjon, dyreliv, insekts-og fuglefauna). NVE vil dessuten understreke vassdragets spesielle verdi for friluftsliv, og spesielt vektlegge betydningen av at disse sikres og utvikles i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Kommunedelplan Gaula må hensyntas i planarbeidet. Sone for verna vassdrag er avmerket på vedlagte oversiktskart. Innenfor denne sonen ligger det ulike bestemmelser og retningslinjer som det ikke er gått nærmere inn på i denne beskrivelsen, men de fleste av disse områdene omtales i kap. 3 under Spesiellle naturverdier. Begge fotoene over viser typisk trekk av Gaula: Elva og elveøra med kantvegetasjon langs sidene og og jordbruksområder på begge sider i elvedalen. 2.4 ANDRE MILJØHENSYN I tillegg til landskapet og de spesielle naturtypene vil det innenfor begrepet miljø være flere tema som må vurderes, utredes og ivaretas gjennom planarbeidet. Det er ikke tatt høyde for dette i denne rapporten, men i det følgende beskrives kort litt om kultuminner/kulturmiljø som bl.a er en del av begrepet miljø og som må utredes nærmere i konsekvensutredningen. 9

10 2.4.1 Kulturminner Innenfor planområdet er det registrert svært mange kulturminner med ulik status. Det vil bli for detaljert og arbeidskrevende å gå inn på alle disse kartfesta områdene/enkeltobjektene og deres status i denne sammenheng. Under er det vist et utsnitt av planområdet som viser tettheten av kulturminner rundt Hovinområdet. Her er det både automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner. (Info hentet fra Kulturlandskap Det er registrert noen områder i planområdet med verdifulle kulturlandskap gjennom prosjektet Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag og Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Planlegging av ny E6 skal ta hensyn til og søke å få vist fram kulturlandskapet. Det er ikke tatt spesielle hensyn til aktuelle kulturlandskap i dette oppdraget. Dette må ses nærmere på i konsekvensutredningen Nasjonal verneplan for veger Parsellen Gylland-Røskaft inngår i Nasjonal verneplan for veger (delplan 2). Vegen mellom Gylland og Røskaft ble lagt om i 1984, og den ble opprinnelig foreslått fredet ut fra sin harmoniske linjeføring og gode miljømessige løsninger med hensyn til støy, forbruk av dyrket mark og nærføring til verna vassdrag. Verneplanen ligger for tiden hos Riksantikvaren for behandling. Som alternativ til freding, er det nå foreslått å bruke dokumentasjon som bevaringsmåte for vegparsellen. Planlegging av ny E6 må ta hensyn til vegparsellens status i Nasjonal verneplan. Dette er nevnt i kap

11 Bildet viser eksisterende rasteplass langs E6 ved Gylland. Vegen gjennom dette området er foreslått fredet ut fra sin harmoniske linjeføring og gode miljømessige løsninger. 11

12 3. VURDERINGER AV ULIKE ALTERNATIVER Det vises til vedlagte tegninger: Oversiktstegning B1 / A3-format Tegning O1-O6, LANDSKAP OG MILJØ, målestokk 1: / A3-format 3.1 HÅGGÅTUNNELEN - RØSKAFT ALTERNATIV 1 (Blå linje) Følger i hovedsak eksisterende E6-trasè hele veien, med mindre avvik i kurvatur. Nord for Hage og ved Gylland er det trange partier mellom det bratte terrenget i øst og Gaula i vest. Videre nordover mellom Gylland og Røskaft er eksist E6 foreslått freda ihht Nasjonal verneplan for veger. Nord for Hovin ligger vegen tungt i terrenget i en stor skjæring. Ny lokalveg må etableres parallellt med ny E6 fram til Gylland. Dette vil føre til et stort landskapsinngrep, spesielt der det er trangt mellom elva og bratt terreng på innsiden. Total bredde med ny E6 og lokalveg vil bli ca m. Dette er arealkrevende. Fra Gylland følges dagens lokalveg videre. Dette skaper få nye landskapsinngrep. Like nord for Hovin ligger Gaulfossen som er en strekning på noen hundre meter hvor elva har skåret seg gjennom fast fjell. Området er trangt, og i berget er det utformet flere jettegryter. Gaulfossen er et område som skiller seg fysisk sett så mye fra resten av nedre Gauldalen at området også blir interessant fra et biologisk mangfold-synspunkt. Området er attraktivt som oppholdssted om vinteren for både fossekall og oter. Mellom Gaulfossen og dagens E6 ligger det i tillegg i dette området et friluftsområde med et bygdatun (delt av E6), og flere tur-/trimløyper som brukes om sommeren (Gammellina, kulturstien, folk-i-form-løype). Her er både offentlige og private p-plasser. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. Nærheten og nærføringen til Gaula, spesielt ved Hage, Gylland og Gaulfossen må detaljvurderes. Forholdet til og ivaretakelsen av parsellen som er foreslått freda ihht Nasjonal verneplan. Vurderes nærmere hvor mye landskapet kan tåle av inngrep der det er trangt (nord for Hage og ved Gylland). E6 og lokalveg forbi disse områdene vil kreve inngrep i landskapsformasjonen mot øst og/eller i strandsonen til Gaula. Delstrekninger av gammel E6 som blir liggende igjen og som ikke skal benyttes som lokalveg må tilbakeføres/revegeteres til terreng/jordbrukslandskap. Hensynta naturverdiene som berøres og tilpasse vegen til landskapet på en best mulig måte. 12

13 ALTERNATIV 2 (Rød linje) Når man kommer ut av eksisterende Håggåtunnel vil vegen gå på en fylling gjennom et åpent jordbruksområde knappe m før man kjører inn i en ny tunnel på ca. 2200m (T1). Vegen kommer ut igjen på en fylling forbi Gylland og følger eksist E6-trasè forbi det trange partiet ved elva og videre nordover. Midt ute på dyrka mark før Hovin svinger vegen østover for igjen å gå inn i en ny tunnel på ca. 1600m (T2). Dette sparer eksisterende landskap (og bebyggelse) for større inngrep på denne strekningen hvor det er trange partier langs elva. Kjøreopplevelsen med to tunneler sml med veg i dagen vil naturligvis bli dårligere, men samtidig vil det trolig gi en fin opplevelse å kjøre ut i det åpne rommet mellom tunellene der man får blikk-kontakt med både Gaula og landbruksområdene rundt. Dagens E6 vil i hovedsak bli utnyttet til lokalveg fram til Gylland. Fra Gylland og nordover vil det bli så trangt at vegen må krysse over til østsiden av ny E6 og følge dagens lokalveg videre. Denne må imidlertid utbedres i bredde og kurvatur. Dette skaper mindre landskapsinngrep. Det sørligste tunnelpåhugget for tunnel T1 ligger innenfor et område som er nasjonalt og regionalt viktig: Bratt sørvendt bergside med rik og varmekjær vegetasjon. Ingen spesielle naturverdier vil bli berørt av lokalveg. Plassering og utforming av tunnelpåhugg og tunnelportaler blir viktig både mhp verneverdig vegetasjon i området, samt i forhold til kjøreopplevelse og fjern- og nærvirkning. Fyllinger og forming av vegskråninger mhp utnyttelse til dyrka jord. Hensynta naturverdiene og jordbrukslandskapet som berøres og tilpasse vegen til landskapet på en best mulig måte. Kort oppsummert Håggåtunnelen - Røskaft: Ved å velge Alt. 2 med T1 (tunnel 1) vil en forholdsvis lang og trang strekning med gårdsbruk/bebyggelse mellom Gaula og de høye terrengformasjonene i øst bli liggende som idag ved at eksisterende E6 kan tas i bruk som lokalveg. Dette vil føre til mindre landskapsinngrep på den aktuelle strekningen og trafikkbelastningen (og støy) vil reduseres langs eksisterende E6. T2 vil på samme måte sørge for et mindre landskapsinngrep og trafikkbelastning forbi Hovin, og området langs Gaulfossen vil bli bevart som idag. Alt 2 (T1 + T2) vil gi en dårligere kjøreopplevelse enn Alt 1. Alt 2 (T1) + Alt 1 videre vil gi en bedre kjøreopplevelse pga mindre tunnelkjøring. 13

14 3.2 RØSKAFT - LER ALTERNATIV 1 (Blå linje) Ved Røskaft er det et trangt og vanskelig parti pga kryssing av både jernbane, elv og framføring av lokalveg.veglinja vil krysse jernbanen ved Røskaft og vegen vil føre til flere inngrep i strandsonen langs Gaula. Vegen vil krysse Gaula på to steder, men man vil ikke se fra bru til bru hvis man står under eller ved en av bruene pga kurven på elva akkurat i dette området. Ved Lundamo legges vegen utenom sentrum og føres langs elva Sokna, som er en sideelv til Gaula. Midt mellom Lundamo og Ler går jernbanen svært nær Gaula igjen og det vil ikke være plass for en ny E6 mellom elva og jernbanen i dette området. Det foreslås derfor at jernbanelinja flyttes noe østover i dette området (strekning på ca. 1300m). Dette vil føre til at man unngår flere kryssinger av jernbanen, samtidig som veglinja følger jernbanelinja som allerede er en barriere og et fysisk inngrep i jordbrukslandskapet. Videre nordover avviker veglinja fra jernbanelinja pga krav til kurvatur og vegen bryter opp jordbrukslandskapet som ligger mellom jernbanen og elva i dette området. Dagens E6 vil i sin helhet bli utnyttet til lokalveg med tilkoblinger til E6 ved aktuelle tettsteder. Dette skaper få nye landskapsinngrep i dette området. Ved Lundamo krysser alt.1 utløpet av Sokna ved Måsøra. Området langs Sokna er et frodig sumporeskog-område. Noen mindre dammer i området og klåved-vegetasjon. Rik fauna. Litt lengre nord tangerer alt.1 et område med frodig sump/oreskog, noen mindre dammer, klåvedvegetasjon. Rik fauna. Lokaliteten domineres av gråor-heggeskog i ulike aldre. Eventuelt vern er avhengig av E6-saken. Den gjenværende skogen gjennom åkerlandskapet er en svært viktig viltkorridor. Sør for Ler, i det området der man anbefaler å legge om jernbanelinja, krysser vegalternativet og jernbanen en viktig bekk, Møsta. Mot utløpet i Gaula ved Høysæte renner bekken gjennom en ravine i landskapet. Dette er karakteristisk for området. Langs ravinen vokser det lauvskog med blant annet gråor, hegg, rogn, hassel og bjørk. I området rundt ravinen er det relativt åpent kulturlandskap med dyrkamark. Møsta er regnet som en av de beste gytebekkene for sjøørret i området, og fisken kan gå ca 3 kilometer opp fra samløpet med Gaula. Videre er bekken med tilhørende kantvegetasjon svært viktig som viltkorridor i området, og binder sammen både barskogområder, kulturlandskap med Gaula. Ingen spesielle naturverdier vil bli berørt av lokalveg (eksist E6). Detaljert plassering av veglinja mhp bevaring av kantsonen langs Gaula og samtidig bevaring av mest mulig av eksisterende dyrka mark på innsiden. Løsninger mhp kryssing av jernbane og elv ved Røskaft. Detaljert plassering av veglinja mhp bevaring av kantsonen langs Sokna. Parallellføring med jernbanen; vurdere dette mhp totalinngrepet og om det heller bør være en sone mellom som f.eks kan tilplantes. Brukryssingene over elva ligger tett og vil kreve mer detaljert vurdering spesielt i forhold til landskapstilpasning og estetisk utforming av bru, kjøreopplevelse fra begge retninger og for Gaula i fiske- og friluftssammenheng. 14

15 ALTERNATIV 2 (Rød linje) Alt. 2 krysser over til vestsiden av Gaula ved Røskaft og er det vestlige alternativet gjennom dalen. Veglinja følger foten av åssiden langs indre kant av elvesletta/det åpne landbruksområdet og følger de naturlige landskapsformasjonene over en strekning på ca. 3000m. I området vest for Lundamo går idag fylkesveg (grusveg) langs elva i et meget sidebratt terreng. I dette området (en strekning på ca. 3000m) vil en ny E6 skape et stort og vanskelig landskapsinngrep. Det vil bli en stor skjæring på opptil 25m på innsiden og inngrep i strandsonen langs elva blir vanskelig å unngå. I tillegg vil man få vanskeligheter med å få plass til en lokalveg i tillegg på denne strekningen. Videre nordover åpner landskapet seg og man unngår store skjæringer mot vest og nærføring med Gaula over en strekning på ca. 800m. Videre nordover vil veglinja passere et område der det er trangt mellom elva og åssiden. Vegen vil få nærføring med Gaula og føre til store inngrep i jordbrukslandskapet. Der alternativet krysser over til vestsiden av Gaula kommer vegen såvidt i berøring med et viktig område som omfattes av den siste del av Gaua (sideelv til Gaula) før den når Gaula på vestsida ved Hovin. Her finnes frodig elvekantvegetasjon, både langs Gaua og på Gaula-sida. Oreskog finnes langs elvebreddene. Innenfor utløpet finnes sumpmark som regelmessig oversvømmes av Gaula. Det finnes to sumper i området som går under benevnelsen Gauasumpen. Sumpene ligger i et gammelt deltaområde som for en stor del har blitt fylt opp i løpet av de siste 100 år. Det meste av arealet er oreskog, og store partier er mandelpilkratt. Like nord for Leberg krysser veglinja den nordlige delen av et stort område langs innsiden av Gaula som omfatter ørene mellom Megarden og Nerø berg. Området viser den karakteristiske soneringen for flommarker i distriktet; bred, åpen rullesteinsør med klåvedkratt, gras- og urterik pionerskog, gråor-heggeskog samt flomløp. Nordlige del av den avgrensede lokaliteten er glissent bevokst, men sørlige deler er bevokst med tett gråor-heggeskog. Dagens E6 vil bli utnyttet som lokalveg på østsiden med tilkoblinger til E6 ved aktuelle tettsteder. Dette skaper få nye landskapsinngrep i dette området. På vestsiden må det etableres ny lokalveg og/eller eksist fv utnyttes/oppgraderes.der det er trangest langs Gaula, er det uaktuelt å få etablert en lokalveg langs hele strekningen i tillegg til ny E6. Like vest for Ler tangerer veglinja et område ved Kleivhammaren hvor vegetasjonen består av en liten almebestand helt i nord. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. Hensynta naturverdiene og jordbrukslandskapet som berøres på en best mulig måte. Nærmere detaljvurdering-/planlegging av vegframføring langs det bratteste partiet langs elva. Vurdere tiltak for å minske fjellskjæring mhp nær- og fjernvirkning. KOMBINASJONSALTERNATIV A,B,C og ALTERNATIV T3 (Tunnel 3) Kombinasjonsalternativet gir mulighet for å komme fra både øst- og vestsiden av Gaula (via både alt. 1 og 2). Landskapet i området før man Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. 15

16 kjører inn i tunnelen er åpent og man vil trolig få en flott kjøreopplevelse hvor man kan se elva og sandbankene, samt jordbrukslandskapet på begge sider. På dyrka marka før tunnellen, må det anlegges et planskilt kryss som beslaglegger området. Tunnel T3 er på ca. 4,6 km og vil spare landskapet for store og skjemmende inngrep langs Gaula. Kjøreopplevelsen vil bli kjedeligere og mindre attraktiv. Tunnelløsningen kan velges slik at man krysser Gaula igjen med èn gang via K og L eller man kan velge nordlig løsning som fortsetter langs vestsiden av Gaula (Alt. 2). Eksisterende fv langs Gaula må opprustes til lokalveg og vil trolig kreve en bedre standard enn eksisterende veg, og dermed også et større inngrep i den bratte siden langs elva. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. Plassering og utforming av tunnelpåhugg og tunnelportaler blir viktig i forhold til kjøreopplevelse og fjern- og nærvirkning. KOMBINASJONSALTERNATIV A,B,C og ALTERNATIV T4 (Tunnel 4) Kombinasjonsalternativet gir mulighet for å komme fra både øst- og vestsiden av Gaula (via både alt. 1 og 2). Landskapet i området før man kjører inn i tunnelen er åpent og man vil trolig få en flott kjøreopplevelse hvor man kan se elva og sandbankene, samt jordbrukslandskapet på begge sider. På dyrka marka før tunnellen, må det anlegges et planskilt kryss som beslaglegger området. Tunnel T4 er på ca. 2,2 km og vil spare landskapet for store og skjemmende inngrep i området langs Gaula som er så bratt. Eksisterende fv langs Gaula må opprustes til lokalveg og vil trolig kreve en bedre standard enn eksisterende veg, og dermed også et større inngrep i den bratte siden langs elva. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. Plassering og utforming av tunnelpåhugg og tunnelportaler blir viktig i forhold til kjøreopplevelse og fjern- og nærvirkning. ALTERNATIV T5 (Tunnel 5) 16

17 Vegalternativet, T5, er en mellomløsning mellom alt 2 og T3 eller kan kombineres med T4. Tunnel T5 skjærer inn i fjellet når landskapet langs elva åpner seg igjen og kommer ut på samme plass som T3-G. Tunnelen er på ca. 1,3km. Plassering og utforming av tunnelpåhugg og tunnelportaler blir viktig i forhold til kjøreopplevelse og fjern- og nærvirkning. KOMBINASJONSALTERNATIV J,K og L Vegalternativene vil gi muligheter for kryssing mellom øst- og vestsiden av Gaula like sør for Ler. Alle kryssingene går veldig skrå i forhold til Gaula, men vil gi fine kjøreopplevelser. Alternativene J berører og krysser gjennom et sårbart område av Gaula med åpen rullesteinsør og flommarker med klåvedkratt, gras- og urterik pionerskog, gråor-heggeskog. Plassering og utforming av tunnelpåhugg og tunnelportaler blir viktig i forhold til kjøreopplevelse og fjern- og nærvirkning. Kort oppsummert Røskaft - Ler: Alternativ 1 beslaglegger og gjør betydelige inngrep i jordbrukslandskapet på østsiden av Gaula. Sammen med jernbanelinje og lokalvegsystem vil landskapsinngrepene bli forholdsvis store. Alt. 2, som krysser over til vestsiden, i kombinasjon med langtunnel T3 eller T4, vil spare landskapet og jordbruksarealene gjennom det aktuelle området. Veglinja ligger veldig fint i landskapet og følger foten av åssiden. Kjøreopplevelsen med å velge tunellalternativ T3 (langtunnelen) vil bli dårligere sammenlignet med de andre alternativene. Kjøreopplevelsen vil bli bedre ved å velge T4 + Alt 2 sml med langtunnel T3. Alt T5 går inn i tunnel der landskapsrommet på vestsiden av elva er på det bredeste og der alt 2 med veg i dagen utgjør minst inngrep. Tunnelalternativet (T5) vil heller ikke gi noe særlig kortere veg enn alt. 2 på denne strekningen. Alle tunneler vil spare landskapet for store inngrep langs Gaulavassdraget og boliger og gårdsbruk vil få mindre trafikk- og støybelastning. Kombinasjonsalternativ I gir mulighet til å krysse over fra øst- til vestsiden av Gaula, slik at man unngår nærføring av Gaula og slipper å legge om jernbanen sør for Ler. Dette sparer dermed en vanskelig strekning på østsiden av Gaula. 17

18 3.3 LER - SKJERDINGSTAD ALTERNATIV 1 (Blå linje) Veglinja går gjennom åpent jordbrukslandskap og deler opp arealene. Alternativet berører og krysser over ytre deler av Gammelelva naturreservat. Alternativet berører også Gaula i dette området før det skjærer gjennom et område med dyrka mark og fortsetter videre nordover på vestsiden av Kvål sentrum. Her blir vegen liggende i en forholdsvis stor skjæring mellom bebyggelsen og elva. Videre nordover vil vegen krysse over dyrka mark på utsiden av Øya landbrukskole før den når eksisterende E6 ved Skjerdingstad. Alternativet ligger langs kanten og krysser over ytre deler av den nordligste delen av en gammel elveslynge av Gaula; Fornesevja -Gammelelva naturreservat. Dette er et et av de mest verneverdige flommarksskog-områdene i fylket med meget frodig løvskog omkring. Den største (og en av de yngste) kroksjøene i Gauldalen. En rekke interessante vannplanter finnes her, mandelpil- forekomst, som er den største i landsdelen. I lauvskogbeltet rundt vannet finnes et rikt spurvefuglsamfunn med yngling av en rekke arter. Blant annet hekker sivsanger her. Området inngår som en del av Gammelelva naturreservat. Dagens E6 vil bli utnyttet til lokalveg på østsiden med tilkoblinger til E6 ved aktuelle tettsteder. Dette skaper få nye landskapsinngrep i dette området. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. Bruutforming og plassering ved Gammelelva naturreservat, samt hensynta naturverdiene og jordbrukslandskapet som berøres på en best mulig måte. ALTERNATIV 2 (Rød linje) Veglinja følger ytre kant av kantvegetasjonen langs Gaula på en fylling og mye av de store jordbruksarealene på vestsiden beholdes. Lengst sør ligger en småflyplass, denne vil bli berørt av veganlegget og vil ikke kunne brukes lengre. Ved profil ca vil vegen gå gjennom en rygg og danne en stor skjæring i landskapet. Dette området er også et vanskelig krysningspunkt mhp store avsetninger av kvikkleire og fare for erosjon/ras. Videre nordover vil vegen ødelegge idrettsbane/fotballbane på vestsiden av elva ved Kvål og krysser Gaula like nord for Kvål sentrum. Alternativet går på østsiden av Øya landbruksskole, tilnærmet trasè for dagens E6 og ligger fint gjennom jordbrukslandskapet i dette området. Eksisterende fv må opprustes til lokalveg og vil kreve en bedre standard enn eksisterende veg og dermed også føre til et noe større På vestsiden av Gaula i området like sør for Kvål bru og til Eidsmo, ligger en lokalitet som tidligere er en del av et sammenhengende område med gråor-heggeskog og grusør. Området er i dag fragmentert og består av to ulike naturtyper. Eidsmo er den sørligste naturtypen, og består i dag av flere små flomdammer. Alternativ 2 tangerer vestsiden av det aktuelle området og krysser det lengst i nord. Sør for Kvål bru krysser vegalternativet gjennom den nordre del av et område med høy lokal verdi. Det består av en lavtliggende tange med relativt storvokst gråor-heggeskog. Ingen spesielle konflikter med kartfesta naturverdier. 18

19 landskapsinngrep. Dagens E6 vil bli utnyttet til lokalveg på østsiden med tilkoblinger til E6 ved aktuelle tettsteder. Dette skaper få nye landskapsinngrep i dette området. Kryssing av området med kvikkleire må vurderes nærmere. Her blir det også en stor skjæring hvor god terrengforming av vegsidene blir viktig. Bruutforming og plassering av bru. Hensynta naturverdiene og jordbrukslandskapet som berøres og tilpasning av vegen til landskapet på en best mulig måte. KOMBINASJONSALTERNATIV M Alternativ M gir mulighet til å kombinere alt 1 (øst) og alt 2 (vest) med en skråkryssing over Gaula like sør for Gammelelva naturreservat der elva er på det smaleste. Unngår direkte berøring av Gammelelva/ Fornesevja naturreservat. Sør for Kvål bru krysser vegalternativet gjennom den nordre del av et område med høy lokal verdi. Det består av en lavtliggende tange med relativt storvokst gråorheggeskog. Bruutforming og plassering av bru. Hensynta naturverdiene og jordbrukslandskapet og tilpasning av vegen til landskapet som berøres på en best mulig måte. Kort oppsummert Ler - Skjerdingstad: Både alt. 1 og 2 skjærer gjennom forholdsvis store områder med dyrka mark. Alt. 1 kommer i konflikt med Gammelelva naturreservat og Gaula i dette området. Vegen vil også bli liggende forholdsvis tungt i landskapet på vestsiden av Kvål sentrum og kommer i berøring med boliger og elva. Alt M unngår både naturreservatet og unngår det vanskelige området med leire som alt. 2 går gjennom på vestsiden av Gaula. Alt1 + M i kombinasjon med nordligste strekning av alt 2 (evt N og alt. 1) fører til to brukryssinger over Gaula, men berører ikke naturreservatet ved Fornesevja. 19