Ufgift av Fiskeridirektøren

Transkript

1 Ufgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 3938/84 eer direkte ;:i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 0,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 0,oo pr. år. Øvrige utand kr. 6.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgi(som kide. 7 INNHOLD DETTE NR: 6. FEBRUAR Fiskerioversikt for uken som endte side 4 Norges Råfiskag pr. 8/ {{ Rapport nr. 3 om skreifiske.... <( 45 Utandet,~.... {( ÅRGANG Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov.... (( 50 Beskatningen av fiskebestandene i våre nordige farvann }} 5 Norges utførse av sjøprod., uken som endte / 96 (( 59 G Det var tides dårige driftsforhod angs hee kysten i uken som endte. februar. Under skreifisket og det øvrige fiske i [NordNorge hadde en imidertid minst 3 fue:driftsdøgn og et par devise sjøvær. Det igger derfor adskiig bedre an med skreifisket enn det gjorde i fjor, og det gjeder samtige distrikter. uken begynte også fisket på Hegeand. Fisket etter sei, hå etc. for Møre og Vestandet be sterkere hemmet av været og var mindre enn uken før. Det samme kan sies om fisket i sør!igere områder. Feitsid og småsidfisket er i avtakende, i det ~detakesen fyttes over ti storsidfisket, som ikke er kommet i gang. Været har hindret fåten fra å gå ut. fisk m.v. utenom sid og brising. Finmnark: Det var dårige værforhod. Det be innbrakt 03 tonn fisk og reker mot 00 tonn uken før. Av torsk be det tatt 808 tonn tnot 657 tonn sanne uke i fjor, son også hadde dårige værforhod. I at er det fisket 674 tonn torsk, hvorav hengt 965, sa,tet 73 og iset etc. 336 tonn. I fjor på denne tid var det fisket 4097 tonn torsk i Finnnark. Ukefangsten for r6vrig besto i 0, tonn hyse, 8 tonn sei, 8,5 tonn brosme,,9 tonn kveite, 3, tonn fyndre,,6 tonn steinbit, 6, tonn uer, O, tonn båkveite og 6,7 tonn reker. I fisket detok 4 båter med 7 53 mann. Detakesen inkuderer 4 tråere, smn fisket 57,6 tonn. Troms: Under ukens skreifiske i Trons nedes det mn svart hav for garn i Berg og Torsken og heer stnå garnfangster for Hiesøy og Trmnsøysund, bra garnfangster for norce de av fyket. Linefangstene var ti des gode. Ukens skreifangst be på tis. 478 tonn not 798 tonn uken før. I at er det fisket 59 tonn skrei not 986 tonn i fjor. Det er hengt 3 satet 5 O, iset etc. 46 tonn. U tenmn skrei hadde Trmns 58 tonn annen fisk og reker not 566 tonn uken før. Heri inngår 8 tonn torsk, 3,6 tonn sei, 58,4 tonn brosme, 37,5 tonn hyse,,4 tonn kveite, 33,8 tonn uer,,4 tonn steinbit, itt fyndre og ange sant 43,3 tonn reker. Vesteråenr ttersiden: Det var bra fiske nec ukefangst for Andøya på 0, Øksnes og Langenes 4

2 Nr. 7, 6. februar 96 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. febr. 96 Fiskesort Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse '... Sei... Brosme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at «pr.3/60 << pr.4/59 Anvendt ti Mengde I. IFI kem sm&" og Sating Henging He!Es og frysmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn ; = O O 68 68, Lever 5 75 h, tran 543 h, rogn 844 h, hvorav 440 h satet fersk 404 h. Herav 0 tonn fiet. 47, Bø 8, Giinsøy 6 og Borge 7 tonn. Partiet kmn derm.ed opp i 3684 tonn mot 59 tonn i fjor. Det er bitt hengt 593, satet 30, iset etc. 96 tonn. Detakesen hoder seg fortsatt høyere enn i fjor. Lofoten: Været var dårig og hindret for det neste juksafisket. Fisket var best for Værøy og Røst samt Sørvågen. Ukefangsten be 393 tonn not 00 tonn samne uke i fjor. I at er det fisket 84 tonn not 7 63 tonn i fjor. Det er hengt 77, satet 7 og iset etc. 007 tonn, prod. 8 h_ canptran, satet 55 og iset sant hermetisert 488 h rogn. Detakesen i ijisket utgjorde 654 båter ned 546 mann (i fjor ). Fisken veier 4,5 ti 5 kg. En får h ever pr. 780 ti 860 kg fisk og tranprosenten i everen er 5. Hegeand: Her er det fisket 34 tonn not 3 tonn i fjor. \!Iøre og Romsda: Ukefangsten be 53 tonn og det er :Eisket opp i at 307 tonn, hvorav O tonn er satet og resten brukt fersk. I fjor var utbyttet 8 tonn. Landets samede torshefishe v:ser et pati på tonn mot I 706 tonn i fjor og I 673 tonn i 959. Av årets parti er det hengt 547 tonn, satet 6964, iset etc tonn (hvorav fiet 55), produsert 7 h danptran, satet av rogn 49 h fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. febr. 96 Fiskesort Meng Anvendt ti Henging de Ising og Sa Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Størje Pigghå... Annen... ; 4 tonn tonn Reker I at «pr. 3/60 / «pr. 4/59/ / Herav 77 tonn fiet. Tran 993 h, ever 6 h, rogn 003 h, hvorav satet OS h, fersk 895 h. (derav sukkers. 64), iset etc. 486 h. De sanne ta i fjor (ikke de i parentes) var: Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 34 tonn ev. torsk, ti Bergen 8 tonn, nens et fartøy be anagt for evet+ing 7,5 tonn på Østandet i uken ti 8. februar. Bergen nottok dessuten fra Sogn og Fjordane 8 tonn ev. torsk og fra Hordaand 6 tonn ev. torsk og 3 tonn ev. småsei. Niøre og Romsda: Kristiansund N hadde en de sei fra Hatenbanken i uken sant itt annen ferskfisk og reker. Uketigangen utgjorde 57 tonn, hvorav nevnes 0,3 tonn torsk, 30 tonn sei,,9 tonn ange og brosme, 3 tonn hyse,,~ tonn hå og 4, tonn reker. StunnØre og Ronsda neder at fisket var sterkt uværshindret. Det be innbrakt :i76_.3 tonn fisk, hvorav 9 tonn sei,,7 tonn yr, ~: tonn ange, IR tonn brosme, 9 tonn hyse, 4 tonn hå samt noe kveite og diverse fisk. Sogn og Fjouane: Ukepartiet be på 89 tonn not O 7 tonn uken før. Det be innbrakt, 7 tonn torsk, 4,. tonn sei,., tonn ange, 5,9 tonn brosne, 0,4 tonn hyse, O, tonn kveite og 65 tonn hå. 4

3 Nr. 7, 6. februar 96 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 4. februar 96. Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr t Lange... Båange... Brosnae... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Steinbit... Ska te og rokh Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... Hunanaer... Reker... Krabbe... Herav: I at Nordnaøre... Sunnnaøre og Ronasda]... I at 6/ 960 ««7/ 959 Anvendt ti Mengde Ising Sa Hen~ Her~Fbkomo og_fryting. nae og smg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O I z 560 / Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnnaøre og Ronasda] Fiskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeonasetningen. Onafatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er onaregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten naed 7% Lever 6 h, rogn 39 h, tran h. Hordaand: Ukefangsten inkusive omtate 38 tonn ev. fisk be 55,5 tonn, idet det av søyd fisk be innbrakt 3 tonn torsk, 4 tonn yr, tonn ange og brosne, tonn diverse, 5 tonn hå og,5 tonn reker. Rogaand: Ukefangsten utgjorde 60 tonn fisk, hvorav O tonn ev. fisk, 35 tonn søyd konsumfisk og 5 tonn fisk ti for. uke. Skagerakkysten: Det be brakt nn 50 tonn fise Osofjorden: Fjordfisk hadde 6 tonn fisk siste Håbrann: Ukefangsten be 40 tonn. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 4. februar 96. Fiskesorter I at tonn tonn Av dette ti It' heng~hernae oppising og frysing sa mg ing tikk naaing tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosnae Hyse Kveite... Rødspette.. Skate Pigghå Makrestørje... Hunanaer.. Reker... Krabbe... = Annen fisk 3 3 I at «pr 7/ ««6/ Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasiag Skadyr: Især NordNorge hadde godt med reker siste uke. Finnnark hadde 6,7 tonn, Trmns 43,3 tonn, Kristiansund N 4, tonn, Hordaand,5 tonn, Rogaand O tonn kokte reker og tonn produksjonsreker, SkagerakkySiten 30 tonn kokte og tonn Tå, Osofjorden 5 tonn kokte og 3 tonn rå. Osofjorden (Fjordfisk) hadde av rå kreps,5 tonn, Skagerakkysten av hummer tonn. Sid og brising. Feitsid og småsidfi.sket: NordNorge hadde i uken tisammen h mot h uken før. V æret var gener ende for fisket og mange bruk har søkt ti storsidfetene på \føre. Av ukefangsten be 4800 h tatt i Finnmark, nemig i Varanger 450, Laksefjord 550 h. Troms hadde 5 30 h, hvorav på Kvenangen 430, Usfjord 650, Ersfjord 3650, Basfjord 00, VIaangen 400, Dyrøysundet 70, Grovfjord4950, Kvernsund400, Kasfjord 970, Kvefjord 50 h. Nordand hadde 4870 h, hvorav på Sortandssundet 600, Tysfjord 70 og Hegeandsfetene 400 h. BuhomsråsaStad: Her be det på Sunnmøre fisket og evert ui agn 58 h feitsid og evert ti me og oje 30 h snåsid. 43

4 Nr. 7, 6. februar 96 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8. januar 96. Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark Fersk Råfisk pr. 8/ 96 Sjøtivirket Råfisk fisk pr. 8/6 Frys Heng~ Sat Opp~ I 3/60 Tørr~ Sating mg ing maing at fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn fyke (A) o o o o o o o o o o Hammerfest og Ata sorenskriverier av Finnmark fyke, Lyngen, JVIaangen og Senja sorenskriverier av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (B og IC) o o o. o o o o o o. o o o o Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskriveri (IA, IIB og I) Brønnøy sorenskriveri av Nordand fyke, Trøndeag (IVA og IVB) o o o o o o Nordmøre (V A). o o o o o I at pr. 8/ I~t pr. 3/ , pr. 58! 768 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgaven. 3 6 Fjordsid: He~av hadde Osofjorden 5 tonn. Storsidfisket: Det var dårig vær i uken, tnen gjennom de observasjoner «G. O. Sars» fikk anedning ti å ta ot det ti at S!idestitnene stadig kmn nærmere and. Lørdag be det registrert ned ekkoodd formodete sidestimer 6 Ini av Svinøy, men værforhodene var både da og mandag samt tirsdag 3. og 4. februar så dårige at både tner omfattende undersøkeser og fiskeforsøk ikke kom i stand. Brising: Det er i hvert fa foreøpig sutt på fisket i Osofjord. Tråfisket utfor sørvestkysten: Egersund meder, at to partråag kom inn først i uken med tis kg nordsjøsid, som be sogt ti eksport. Senere var det dårig vær og ingen ~tigang på tråfangster. I samme uke hadde Haugesund et parag med kg sid ti eksport, et ag med 76 h sid ti me og oje, dessuten en de bunntråag med 443 h Øyepå og h fisk ti me. Ti Berg en kom det tre tråere med 500, 850 og 600 ks. nordsjøsid tis. 950 ks, hvorav 00 ks. gikk ti frysiing og 7 50 ks. ti spesia behanding. Summary. The weather concitions during the week ending February th were 'Unstabe and part y bad. The andings of spawning coc are) howevet) excecz:ng those of ast year's) and anwunt now to tons compared with 706 tons ast year and 673 tons in 959 at the same time. Of the andings 547 tons have been sod for drying) 6964 tons for sating and 5888 tons for fresh purjjoses (incuding 55 tons for fieting. Of cod ivet oi 7 hectoit?"es have be en produced. Of ro es 4 9 hectoitres have been sated and 486 hectoitres sod for fresh purposes. Shoas of spawning coc were registered in the Vestfjord ast week. In acdition to cod Finnmark hac iandings of 4 tons of other white fish and shefish. The more important items were O tons of haddock) 6 tons of redfish and 6) tons of prawn. Troms had andings of 58 tons incuding 38 tons of haddock) 58 tons of cusk) 34 tons of Tedfish and 4 3 tons of prawn. In VIØTe og Romsda 53 tons of cod and 633 tons of other white fish wete anced. The most important item was 5 tons of saithe. In Sogn og Fjordane 89 tons of fish incuding 65 tons of cogfish were anded. The andings of fat and sma herring decreasec. North Norway had the on y ancings of imjjottance) amounting to hectoitres cornpared with hectoi!itres the week befare. The shoas of w:intet urring are supposec to arri ue on the ususua grouncs off Aaesund by now) but the weather has hampered the fishing. The traw fishing for North Sea hen ing off the so'uth west coast was aso mosty hampered by the weather. Et Egersund two jhtirs ~andec 40' tons of hen ing for export. Haugesund hac andings of 3 8 tons o fherring for freezing) 7 6 hectoitres of herring and 443 hectoittes of No,rway jjout for Teduction. Three trawers ancec 950 cases (about 8 tons) for freezing and spe cia curing. 44

5 Nr. 7, 6. februar 96 Distrikt Finnmark vinterfiske Rapport nr. J om skreifisket pr. ; 96. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn An Uke Totafangst 00 stk. tonn søyd fisk H ever Tran ta Anta fangst Heng Sating pro fiske mann ing sent fark. tonn tonn tonn Troms / /050 47/ Lofotens opps.d / / Lofoten forøvrig ) Vesteråen... f / /000 50/ Hegeand, Saten 34 80/ NordTrøndeag.. SørTrøndeag.. Møre og Romsda / /000 50/ O Tis o Damp ti Fersk, tran annen Sat Fersk frysing tran ing mm. tonn h h h h År 96 ti / / / 958 8/ 957 9/ 956 / 955 / 954 3f:j / / ~innmark Vinterf. Vårf. Troms = Lofotens opps.d Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten åen forøvrig og Vester Hege and Saten Trønde. Trønde stk. ~~ = Møre og Romsda Tis Nord Sør Henging tonn Anvendese torsk Sating tonn Fersk og frysing tonn År 96 j / / j f / 958 s; 956 / 954 3/ 95 9 / ! Anvendese biprodukter.. o.. :a s r:= ro ro ~< 5 7 ~~:a < Q; C)~~ >~ro ~rot:j :a ~.o ~bi) bi)~ b.oo.o O.< o~ ~;±::: ~... ro.~ C) s r:= bi) bi)~ ~o ::r: C) > ' 4 gfr:= o< r:= ;±::o ro> Cf) !40.0 ~ ~ æ ".s rn o.. :a ::a s r:= ro ro ~;±::: ro...!4a Lofoten Sbgp 00 stk. en O.< < ~ Q;b.O søyd ~< ~o fisk veier < / / / / / / / / / / stk. Kg fisk pr. h ever 780/ / / / / / /900 70/80 750/ /80 Detakese Kjøpe Fiske ' ~ fart. fark. Fiskere ~ ~ Herav ti fiet: Finnmark 489 tonn, Troms 44 tonn, Lofoten for øvrig og Vesteråen 8 tonn, Lofoten 48 tonn. Møre 9 tonn, tisammen 55 tonn. Herav sukkersatet 80 h. 3 Herav ti hermetikk 05 h. 4 Herav 540 garnbåter, 538 inebåter, 566 juksabåter og 0 med snurrevad, hvorav Østofoten henhodsvis , Vestofoten 579. Værøy og Røst Det er fremmøtt 3 andkjøpere. 5 Herav sukkersatet 444 h. 6 Herav ti hermetikk 95 h. 7 Herav ti hermetikk 56 tonn. 8 Herav ti hermetikk 9 h. 45

6 Nr. 7, 6. Jebruar 96 Ross Group.s utbytte opp. andet. Fish Trades Gazette for. januar oppyser at det iføge en foreøpig oppgave, som Ross Group nyig sendte ut, i regnskapsftrct avsutet 30. september 960 be iunvunnet dobbet så stor nettofortjeneste som foregående år, og at totadividenden for året vie bi Økt me pst. i 0 pst. En midertidig dividende på 6 pst. er aerede utbetat, og direksjonen ha r oppyst at.den akter å betae en annen interimsdividende på 7 pst. og suttdividende på 7 pst., begge minus skatt, hviket bringer årsdividenden opp i 0 pst, mot 8 pst. året før. Fortjenesten før skatteberegning var f (mot f i 959) og nettofortjenesten f, (mot :E 37 5). Avsetninger ti skatt utover det nødvendige på f bringer det disponibe beøp ti fordeing opp i f (:E 76 95). Den annen interimsdividende yi bi betat på den pr. 6. februar gjedende ordinære kapita. Den nåværende ordinære kapita utgjør f det på aksjer med påydende 5 sh., hviket inkuderer den utstedese av ordinære aksjer på f , som be foretatt i november 960. Den sammenignbare kapita pr. 30. september 960 var f, Den oppnådde fortjen,este før skatteavsetning på :E sammenikner seg med ansaget på f, , som var basert på midertidige ta. Fortjenesten på f, inkuderer fortjenesten fra nye datterseskaper fra ervervesesdatoen innenfor året. Dersom fortjenesten fra disse seskaper hadde vært inkudert for et fut regnskapsår vie taet på f vært Øket med ca. f Gruppens fortjeneste i inneværende regnskapsår uavhengig av fordeene av inntekten på.t fra den berettigete nyutstedese fo'etatt i november 960 øper på et tifredsstiende nivå sammeniknet med satnme periode foregående år. Spørsmået om å reise ytterigere permanent ånekapita overveies fremdees, Danmarks fiskerier i 960. Dersom Danmarks fiskerier hadde gitt større fangstutbytte 960 enn i 959 vie andet ha kunnet feire et Oårsjubieum for kontinuerig stigende fiske. Sik be det iinider,tid ikke, fremgår det av fumektig S, N. Sørensens beretning på Fiskerirådets årsm.øte i Århus. IfØge «Dansk Fiskeritidende» (nr. 3) refemt be utbyttet i 960 bare tonn ti verdi 363 mi. kroner mot tonn og 370 mi, kroner i 959. Tibakegangen i mengde bir tonn og i verdi 7 mi. kroner. At verdiutbyttet bare gikk ned med pst., mens mengden sank 6 pst., skydes at næringen har agt om i retning fangst av konsumfisk og at den har sakket på fisket etter industrifisk. Dersom 960 danner innedningen ti en niveering av fangsten N. ANTHONI O. ETABL. 868 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. BERGEN Borteier kjøeager for ettsatet sid. TLF Store fryserom. Dypfrysing. av konsumfisk kontra industrifisk bir året å regne som et SKjæringspunkt i dansk fiske, fremhoder fumekttg Sørenseu, sum uessuteu oppyser: aktivt tiske nar det i 960 vært beskjeftiget t) 090 personer, hvorav hadde fiske som eneerverv (i!::5~ 3 70) og 45Z5U som bierverv (~59: 4580). Økningen på ca, 400 må sees i W'bmd.es.e med antaet nybygninger, son ugjorde 90, hvorav '±U må betraktes som erstatninger. Verdien av den nåværende fåte ansås ti 367 ni. kroner eer 77 mi. kroner mer enn i ~5~. Verdien av redskapene beøper seg ti 93 mi. kroner. Om driftsutgiftene oppyses at prisnivået for råoje og petroeum å itt avere enn året før, mens smøreojeprisene rugte den samme oppadgående tendens, som har gjort seg gjedende i fem år, Redskapsprisene viste stigende tendens. For pakketvist steg prisen med ;:,u øre pr. pakke, for forsyn ~O øre og for d.e turskjeige sags tau mea 50 ti 00 øre pr. kg..)om nevnt i innedningen var fangsten i ~ tonn og dens verdi 363 mi. kroner. Herav utgjorde fisk og krepsu.yr tonn, skje og sjøstjerner OUO tonn og uamørret 6000 tonn. I forhod ti året før var det en nedgang på tonn i førstnevnte post, 000 tonn i den annen, mens prdouksjonen av damørret hodt seg omtrent uforandret. Som tifeet har vært i de siste 37 år har danske fiskere fortsatt mej. sine betydeige everanser i britiske havner. I 960 everte de såedes 8500 tonn ti en verdi av 4 mi. kroner, Dette er 4000 tonn og 4 mi. kroner mer enn året før. I perioden 9559 er det i Storbritannia gjennomsnittig evert 8u00 tonn ti 5 mi. kroner pr. år. Dessuten be det evert mindre kvanta i Norge, Sverige, Tyskand og Hoand i 960 antakeig i at ca. 300 ti 500 tonn. Av svenske fiskere be det i danske havner i 960 evert :5 000 tonn, verdi 6 mi. kroner, hviket er tonn og O mi. kroner mindre enn i 959. Ti sammeniming kan oppyses at everansene i 95 utgjorde 5 mi. kg, i mi. Kg. De everte fangster i 960 besto så å si bare av sid og makre. Om prisen på fisk i 960 kan det sies, at gjennomsnittsprisen for fangsten av fisk, ~repsdyr og skje under ett be ca. 65 øre pr kg mot 50 øre i 959 en stigning på 5 øre, som må tiskrives den Økte fangst av konsumfisk og ikke en genere stigning på de enkete sorter. Prisen på rødspette under ett be praktisk tat som året før. En nærmere gjennomgåese viser imidertid at prisen på evende rødspette be ca. 6 øre høyere, mens søyd rødspette oppnådde gjennomsnittig ca. 80 øre eer itt mindre enn året før. Det var imidertid svingninger i prisen på rødspette fra over kroner ned ti kr. pr. kg. Torsk oppnådde 34 øre høyere gjennomsnittspris enn i 959. For sid be gjennomsnittsprisen for totafangsten uforandret 8 øre pr. kg, som i 959. Gjennomsnittsprisen for fisk ti me m. v. vi sannsynigvis bi ca. 8 øre for året 960 mot 3 øre i 959. Det be i 960 fisket i at tonn rødspette, verdi 84 SIMRAD BAS ODD OG BASDIC for ettbåter SIMONSEN RADIO A/S OSLO 46

7 Nr. 7, 6. februar 96 mi. kroner. Fangsten var 7000 tonn større enn i 959 og den største innenfor siste tiårsperiode. I de siste 9 år har gjennomsnittsfangsten utgjort tonn, hvorav 70 pst. er fisket Nordsjøen, 5 ps:t. i Kattegat, 6 pst. på Bethavet, 5 pst. i Skagerak og 4 pst. i andre farvann. Torskefisket utbrakte tonn, verdi 43 mi. koner. Fangsten å om ag 500 tonn tibake for 959, men verdien var omtrent den samme. De siste 9 år utgjør gjennomsnittsfangsten av torsk tonn, hvorav 7 pst. er fisket i Nordsjøen, 8 pst. i den Østige ØstersjØ, 0 pst. på Bethavet og 0 pst. i Kattegat. Det be fisket 000 tonn hvitting, ver:di 5 mi. kroner mot tonn og 9 mi. kroner i 959. Sidefisket utbrakte tonn, verdi 56 mi. kroner, som er tonn og 4 mi. kroner mindre enn i 959. Av nedgangen fat tonn på Nordsjøen og tonn på Skagerak. Av fangsten be en betydeig de benyttet ti. me og oje, men bare ca. 75 pst. mot 90 pst. i 959. Fangsten av konsmnsid be nesten fordobet i 960 sett i forhod ti 959. Utbyttet av brising be tonn, verdi 5 mi. kr. mot 9000 tonn og 4 mi. kr. i 959. Om ag 80 pst. av fangsten be anvendt ti oje og me. Det be fisket 8000 tonn makre, verdi 6 mi kr., som ikke viser vesentig forskje i forhod ti 959. Det be evert atskiig mer makre ti konsum enn i 959. Det ventes at totafangsten av aks i 960 vi bi 900 tonn, verdi 3 mi. kr. Mengden er den samme som i 959, men verdien igger som føge av 5 ti 35 pst. prisstigning i store deer av sesongen, ca. mi. kr. høyere enn i TAKT DIESELMOTORER Luft kjøte 4 /3 6 hk Vannkjøte 830 hk Ae typer everes med koping og vri prope utstyr av anerkjent fabrikat Fangsten av å be 4500 tonn, verdi 3 mi. kroner 300 tonn og 3 mi. kroner mer enn i 959. Ti tross for me og ojeindustriens vansker i 960 har tobisfisket vært drevet meget intenst og det be fisket tonn, verdi 7 mi. kroner, hviket er tonn og mi. kr. mer enn i 959. Ca. 90 pst. av fangsten be fisket i NordsjØen og resten i Skagerak. Fisket var spesiet godt i mai og juni og be stø.rre enn i noe ahnet år. Det i 959 påbegynte fisket etter Øyepå ti me og oje be også drevet i 960, men i mindre omfang. Det be fisket ca tonn mot et tre ganger så stort kvantum i 959. Fisket be drevet i Nordsjøen og Skagerak, som ga henhodsvis 45 og!50 pst. av fangsten. En betydeig de av fiskefangsten er bitt avhendet med eksport for øye. UtfØrseen av fisk og fiskeprodukter i 960 utgjorde tonn, verdien var 400 mi. kroner mot tonn og 44 mi. kroner i 959. En beregning over omsetningen av fisk gjennom den innenandske detajhande gir som nedsående,resutat, at forbruket pr. person er gått ned fra ca. 4 kg i 95 ti kg i 959. Dette gir som resutat, at Danmark er å finne bant de minst fiskespisende nasjoner, og det ti tross for den fine kvaitet som tibys. Hvoredes forbruket har vært i 960, er vanskeig å si, men fo.tifatteren er ikke atfor optimistisk. Han gir uttrykk for at fiskerinæringen kunne avsatt angt mer innenands, dersom den bedre ivaretok saget, og tok opp kampen med andre produkter med de samme mid.. er som fremmer avsetningen av sådanne. Det samete råstoffforbruk av fisk bearbeidet ti spiseprodn{ter be for 960 berej!net ti tonn mot tonn i 959. Ti produksjon av fiet be det av de nevnte tonn brukt 60 tonn. Det er en tibakegang for torsk, men betydeig fremgang for rødspette. Forbruket ti fiet av disse sorter utgjorde og tonn Konservesindustriens forbruk be på tonn, 000 tonn mer enn i 959, idet det be produsert mer av makrehermetikk. Av makre bruk,te hermetikkindustrien 5000 tonn. I Øpet av O år har denne industri Økt sitt råstofforbruk med 40 pst. Ti produksjon av røkete varer be det benyttet knapt 6000 tonn, hvorav 40 pst. sid og 35 pst. makre, resten å og aks. Denne produksjonsgren har vist stadig tibakegang siden 95. Fiskeme OJ! ojefabrikkene har i 960 av fisk og fiskeavfa avtatt meom og tonn, som er 30 pst. mindre enn i 959. Råstoffet er utbrakt ti tonn fiskeme og tonn oje. Produksionen av fiskeme og oje var i og 6000 tonn, i 955 var den tonn og 000 tonn og endeig i 9! tonn og tonn. Av de øvrige forbrukere eer avtakere av fisk og fiskeavfa hør nevnes dambrukene, esiagefabrikkene og pesdyr.farmerne, hvis forbruk er ansått ti henhodsvis tonn, tonn og tonn årig. Dieseaggregater Passende for ae typer av fiskebåter NO,RSK M ARCO N IK OM PA NI A.S 47

8 Nr. 7, 6. februar 96 De nederandske fiskerier. Med bedre fangster og høyere avsetning, fremfor at ti eksport, hadde de nederandske fiskerier i 960 et gunstig driftsår, oppyser «AFZ» den 8. januar. Det be iandbrakt tonn fisk og sid ti en verdi av rundt om 00 mi. gyden. I 959 var utbyttet tonn ti verdi av 9 mi. gyden. Det større fangsthytte tiskrives ubyggingen av fangstfåten og et større utbytte av sidefisket. Dessuten steg tigangen på skje med ca. 4 pst. i forhod ti 959 og utgjorde tonn, hvorav tonn be eksportert. Eksporten steg også, og især ti Frankrike. Nederand utførte i 960 bearbeidete fiskeprodukter ti en verdi av ca. 50 mi. gyden mot 38 mi. gyden i 959. Mens Nederands avsetning innenfor Feesmarkedsandene økte med om ag 0 pst. var utføn;een ti Østeuropeiske and i tibakegang. Nederands fiskefåte besto ved utgangen av beretningsåret i 339 fiskekuttere. Av disse var en tredjede nybygninger fra begge de to siste år. Under bygging befinner det seg fremdees 30 nordsjøkuttere. Den nederandske fiskefåte er i henhod ti beretningen en av de få som greier seg uten nevneverdige statssubvensjoner. Frossenfisk som tysk markedsvare. Frossenfisk i større omfang vi bare a seg innføre på markedet i fobundsrepubikken når den oppfyer ae en merkevares forutsetninger. Dette er meningen i fiskerikretser i Hamburg. Ved siden av tistrekkeige frysemm for fisk i detajhandeen manger det fremfor at på ensartede kvaitets og merkebestemmeser meom produktene. I forbundsrepubikken bir det ved utgangen av 96 forutsatt iandbrakt eksk. nnport tonn frossen fiet og rundfisk ~rig produsert av fabrikkskip, hvorti ytterigere tonn kommer ti av vare produset i and. Newfoundand seger 800 tonn sattorsk ti Spania. IfØge januarutgaven av «Canadian Fisherman» er det sogt 800 tonn sat torsk av Newfoundand Associated Fisih Exporters Ltd. (Nafe) ti Spania. På denne måte har Spania gjort kjent at andet på ny er i nnrkecet etter nyfuncancsk ettsatet fisk i større grad enn tifeet har vært på mange år. De nødvendige beøp, medes eet, er i Spania reservert for kjøp i år av over 5000 tonn ettsatet fisk. White Fish and Herring Industries Bi. Driftssubsidier ti distant water tråere. Ovennevnte ovforsag som be offentiggjort fredag 0. januar setter fiskeriministrene i stand ti å treffe ordninger fo.r utredning av white fishstøtte ti cistant wa.ter vesses (d. v. s. fartøyer over 40 fot) og for turer ti cistant waters. Forsaget setter også ministrene i stand ti å t.reffe bestemmeser vedr, anskaffese av ytterigere mider ti utredning av ferskfisk og sicesubsicier. Lovforsaget erstatter tidigere ovgivning for cenned å gi White Fish Authority adgang ti å fortsette med å gi ån ti ervervese og modernisering av fiskefatøyer samt ti bygging av anegg ti ferskfisktivirking. (Fish Trades Gazette 8. janua,r). Det britiske fiske i januarnovember 960. IfØge offisiee oppgaver brakte britiske fiskere i and tonn fisk utenom skadyr i Engand og \Vaies i tiden januarnovember 960. Av dette var tonn tatt i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbe~gen, tonn ved norskekysten og 4 36 tonn ved Isand. I samme tidsrom i fjor var eet tatt tonn i Barentshavet, 88 9 tonn ved BjØrnØya og Spitsbergen, tonn ved norskekysten og tonn ved Isand. Av torsk be det i tiden januarnovember 960 tatt tonn på disse fet sammeniknet med tonn i samme tidsrom i 959. Den tyske fiskeindustri tifreds. «AFZ" (4. februar) beretter, at den vesttyske fiskeindustri har erkært året 960, som tifredsstiende. Hekonservesindustrien kunne øke sin produksjon med 3 pst. Fra januar ti november 960 be det produsert tonn hekonserves sammeniknet med tonn i samme tidsrom av året fovut. Fremstiingen av preserves i oje på 768 tonn (664) Økte med 9,4 pst. En,8 pst. høyere produksjon kan noteres for finkonservesprocukter som sidesaat og iknende varer av hvike eet be brakt ca tonn ut på markedet i beretningsticen. Fryseincustrien utvidet sin produksjon med,6 pst. ti tonn. Av røykt fisk be det med 570 tonn fremstiet en mntrent ike stor mengde som året før. En produksjonstibakegang TRYGG DERES FARTØY! med ET norske godkjente brannsokningsapparater Spesiatyper for fiskefartøyer K. & J SÆTVEIT A.S... BERGEN Teefonsentra 9 67 Teegramadr. ckitteb Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret Representanter angs hee kysten NORSK SPRINKLER CO.. 4 /s Dronningens gt. 6 OS O Fabrikk: Fossv. 4 48

9 Nr. 7, 6. februar 96 for ma<rinader og at det egges større vekt på hekonserves kan iføge menngen i fagkretser føres tibake på de nye forskrifter i evnetsmiddeoven. Dessuten har den mer arbeidskrevende marinadefremstiing vært påvirket av mangeen på arbeidskraft. Oversikt over isandske skip. Av «Oversikt over isandske skip 96 som nettop er utgitt, fremgå at fåten er Økt med tonn ira tonn ti3 655 tonn sammeniknet med 960. For å gi en oversikt over fåtens sammensetning og tonnasjemessige fremgang gjengis taene for 959 og 960: Anta Passasjer og asteskip Tråere Fiskeskip på over 00 tonn.. 6 J<'iskebåter (dekksbåter) på under 00 tonn Livrednings og vaktskip 6 Ojeskip Sepebåter.... :Mudringsbåter.. Oppmåingsskip Br.tonn Itaias inn og utførse, januarseptember 960. Fett og ojer av fisk Innførse UtfØrse og sjødyr everojer. 00 kg 000 L. 00 kg 000 L. Tota Herav: Norge.. Andre. Tota.. Herav: Norge... Austraia.. Me og jmver av fisk og skadyr. Tota.. Herav: Pmtuga Angoa.. Peru.. Annet (b. a. kjøttme). Tota... Herav: Argentina U. S. A Østerrikes inn og utførse, januarseptember 960 av fett og oje av fisk og havpattedyr. Levertran. Tota Herav: V. Tyskand Danmark Frankrike Isand Nederand Norge Andre varer: Tota Herav: V. Tyskand Innførse UtfØrse 00 kg 000 s. 00 kg 000 s BegiajLuxemburg Frankrike Storbritannia 5 5 Nederand.. Norge Sverige.... 5~ 3 U.S. A Utvid~se av den atviske fiskefåte. «Sovjetskaja Latvija>> meder den 5. f. m. at Den atviske fiskefåte har overtatt to nye middestore tråere, nr. 957 og nr. 958, bygget i Strasund for sovjektisk regning. Farten oppgis ti 0,5 knop, fartøyenes engde er 50 meter, bredde 4 meter og asteevne 300 tonn. I øpet av 960 overtok den atviske fiskefåte «On ag 5 nye middestore tråere" heter det videre i medingen. ndopadfic Fishet"ies Counci hoder møte i Karachi. Den 0. januar hodtes' åpningsmøte i Karachi i IndoPacific Fisheries Counci. Fiskerirådets konferanse be innedet ved en åpningstae av den pakistanske andbruksminis,ter, generaøytnant K. Vf. Shaikh. I sin utredning pekte han på at utbyttet av fiskeriene i Padstan og forbruket av fisk pr. innbygger er overo, dentig ite, samn'!eniknet med and som f. eks. Storbritannia og Japan. Det var av stor betydning å utvike de pakistanske fiskerier, og ministeren pekte på en rekke titak som var under overveiese. I konferansen, som fortsatte ti 3. januar, detok ta 5 3 rike deegasjoner rra Austraia, Ceyon, Maaya, Frankrike, India, Indonesia, Japan, Korea, Nederand, Fiippinene, Thaiand, U.S.A., Storbritannia og Vietnam. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. U tvi det ovbeskyttese for J.Vorges Råfiskag. Ved kg. resousjon av 3. januar 96 er bestem_t at Norges Råfiskags ov beskyttede enerett ti mnsetning av fisk m. v., gitt ved Kronprinsregetens resousjon av 6. desenber 955 i nedhod av i ov 0n omsetning av råfisk av 4. desember 95, er utvidet ti å mnfatte yr og deer samt produkter og biprodukter av sanne. Resousjonen av 3. januar 96 trer i krafit. nars d. å. 49

10 Nr februar 96 PENT A Marin Diesemotor MD 67 er en 4takt, 6 syindret motor med maksima effekt 5 HKE ved 400 o/min. Motoren er trykksmurt. Godkjent smøreoje: TROMAR D330. Sid! sid i masser. Da gjeder det at mo~ toren kan yte sitt aer beste under skiftende og vanskeige forhod. Esso har den rette ojen for ae motorer og det beste i driv~ stoffer. WICHMANN diese skipsmotorer er fuspyte ~taktere som everes med eer uten turboader. 6 syindere, HKE. Godkjente smøreojer: TROMAR HD30, TROMAR D330. angs hee kysten

11 Nr. 7, 6. februar 96 Beskatningen av fiskebestandene våre nordige farvann Norsk og internasjonat arbeid for å motvirke overfiske Av A. Hyen og G. Sætersda FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Innedning I konkurranse tned andre nasjoner som beskatter den arktiske torskebestanden er det norske fisket uhedig stiet, idet vårt viktigste fiske, skreifisket, er basert på et utvag av den største og edste fisken i bestanden, og det er her en først og i sterkest grad vi merke effekten av et overfiske. Ved Havforskningsinstituttet var en tidig oppmerksom på den fare som en overbeskatning i Barentshavet kunne bety for vårt skreifiske. I Instituttets beretning for 9505 be dette spørsmået omtat som føger (s. 35): «Fra andre områder har en erfaring for at torsken meget ve kan beskattes så høyt at det inntrer «overfisking», noe som medfører at gjennomsnittsaderen og størresen av fisken synker sterkt. En kan med sikkerhet si at en sik overfiskin~r i Barentshavet vie få katastrofae føger for skreifisket. Nå ser det ut ti at bestanden tidigere har tåt omtrent samme utbytting som den nåværende. Men en vi føe seg atskiig tryggere når en med grunnag i regemessige Barentshavundersøkeser kan føge med i hva som skjer med torsken i dette området». Det er normat betydeige naturige svingninger i bestandsstørresen hos den arktiske torsken, noe som kompiserer undersøkeser av effekten av fi'ket oå bestanden. Men etter at skreifisket i en rekke år hadde gitt et foruroigende avt utbytte, foretok Havforskningsinstituttet i 957 en anayse av torskebestanden basert hovedsakeig på data fra vårt eget skreifiske. Vi mente i denne undersøkesen å kunne påvise at den betydeige nedgangen som var registrert i skreibestandens tarikhet hovedsakeig måtte være forårsaket av økingen i den totae beskatningen av torsken. En rapport om undersøkesen (The State of the Arctic Cod) be høsten 957 presentert på det 6. møtet i Den permanente kmnmisjon, og på basis av denne rapporten foreso Norge at Kommisjonen snarest skue drøfte g iennomføringen av mer rigorøse regueringstitak for fisket i nordige farvann. I første ongang førte vår annodning bare ti et vedtak om at Engand og Norge skue se nænnere på det vitenskapeige grunnaget for en endring av regueringene. SovjetRussand var på dette tidspunkt ikke med i 946avtaen og såedes ikke medetn av Den permanente kommisjon. På det 7. møtet i Den permanente komtnisjon i Dubin høsten 95 8 frema Norge et forsag om å øke den minste tiatte maskevidden i trå i nordige farvann fra 0 ti 30 mm. Forsa!!et var basert på vår rapport om skreifisket fra det 6. møtet og på resutatet av fisket det siste år. Forsag et be støttet av Storbritannia, mens andre nasioner, deribant SovietRussand som nå var bitt medem av Den permanente komtnisjon, fant at en bredere viter.skapeig utredning om saken var nødvendig. Det be føgeig organisert en «Working Grouo on Arctic Fisheries» bestående av fiskeriforskere fra de fire and som er interessert i området, nemig Engand, Norge, SovietRussand og Tvskand. Denne arbeidsgruppen har i øpet av 959 og 960 hatt tre tnøter (i Berr;ren, København og \oskva). Gruppen har ennå ikke avsuttet arbeidet, men resutatene hitti er beskrevet i to foreøpige rapnorter. Den første av disse be høsten 959 presentert på tnøte i Det internasionae havforskningsråd i Kø~enhavn (Second Progress Report etc.). Den annen be våren 960 framagt på møte i Den permanente kommision i London (Fina Report to Liaison Committee). Vi ska her kort referere de viktigste resutater og konkusjoner arbeidsgruppen har kommet fram ti. Den arktiske torsken F:skets i nnfytese på bestanden Det har vært ntig å fordee de enkete nasjoners fangster i nordige fanrann på de tre statistiske områdene, Barentshavet, Bjørnøya og Svabard, og Norskekysten fra Nordkapp ti \øre. Fig. vtser 5

12 Nr. 7, 6. februar 96 c o o g e BARENTSHAVET 6. NORSKEHAVET x BJORNOYA og SVALBARD o TOTAL Fig.. Arktisk torsk. Totae kvanta iandført fra hvert av de tre statistiske områdene. det totae iandførte kvantum fra disse områdene. I begynnesen av 930årene å totautbyttet på onkring tonn. Fra midten av 930årene økte utbyttet som føge av en ekspansjon i fisket. Det var i denne tida at tråingen for avor tok ti i disse fjerne farvannene. Under krigen var utbyttet svært avt, idet det bare var det norske kystfisket som be oppretthodt. Etter krigen har vi i Barentshavet hatt en øking i utbyttet frain ti På Norskekysten har derimot fangsten avtatt i den sanme periode. Resutatet er at totautbyttet har hodt seg noenunde jevnt på omkring tonn, bortsett fra toppårene da det var oppe i nesten,4 mi. tonn. Påfaende trekk ved kurvene for de viktigste fiskerinasjoners iandførte kvanta torsk (fig. ) er økingen av den sovjetrussiske fangsten, særig i 950årene, og endringene av Norges reative ande ~ av fangsten i årene etter krigen. I midten av 930 ~. 0 <{ årene var vår fangst angt den største, mens v nå bare tar meom V3 og '4 av totafangsten. Økingen av fangstinnsatsen i Barentshavet og ved BjørnøyaSvabard har vært betydeig. I første rekke skydes det økt innsats i Barentshavet (fig. 3). I 957 og 958 be en de av innsatsen skiftet over ti BjørnøyaSvabardmnrådet på grunn av dårige fangstforhod i Barentshavet. Under visse betingeser som vi her nener er oppfyte, er fangst pr. enhet fangstinnsats et utuykk for bestandens tarikhet. Enhetene i fig. 4 er reative, dvs. det er for sammenikningens skyd de årige verdiene det på gjennomsnittet for perioden som er vist. Like etter krigen var bestanden meget tarik. Det er naturig å sette dette i samnenheng med den ave fangstinnsatsen i krigsårene I årene straks etter krigen sank tarikheten raskt, og den har fortsatt å synke nesten kontinuerig fram ti 959. Sanmenikner vi kurvene for bestandens tarikhet og kurvene for fangstinnsatsen (fig. 3) i etterkrigsårene, er det vanskeig å unngå konkusjonen at det er den økende fangstinnsatsen som er hovedårsaken ti nedgangen i bestanden. Siden bestanden angs Norskekysten hovedsakeig er kjønnsmoden fisk, bir rekrutteringen ti dette området infuert av fisket på ungtorsken i BARENTSHAVET NORSKEKYSTEN SVALBARD, c o c o o ENGLAND x TYSKLAND SOVJETRUSSLAND 6. NORGE d " " / " ( Fig.. Arktisk torsk. Totae kvanta iandført av de enkete and. Fig. 3. Arktisk torsk. Tota reativ fangstinnsats (de årige verdier dividert med gjennomsnittet) i engeske enheter (miioner tonntimer). 5

13 Nr 7, 6. februar 96 Barentshavet og ved Bjørnøya og Svabard. Dette ar seg vise ved å berekne overevingen av bestemte årskasser fra umoden ti kjønnsmoden fisk. I fig. 5 er overevingen framstit som forhodene meom tarikhetene av aders gru p pene 8 år angs Norskekysten syd for Nordkapp (no'ske og engeske data) for hvert av årene og tarikhetene av de samme årskassene ved en ader av 47 år i Barentshavet (sovjetrussiske data) for hvert av årene Tarikhetene av årskassene er representert ved fangst pr. enhet fangstinnsats. Da enheten for fangstinnsatsen ikke er den samne i de to områdene, bir den bereknede overevingen proporsjona med den virkeige overevingen av de nevnte adersgrupper. I øpet av perioden 946!950 ti955!959 har den bereknede overevingen iføge fig. 5 avtatt ti ca. Vs. f 930 /) <!> z 4 IL I z UJ... f /) <!> z 4; IL > f 4...J UJ 0:: ' 930 BARENTSHAVET NORSKEKYSTEN BJORNOYA og SVALBARD 940 O Engeske enhefer X Sovjetrussiske enheter o Engeske enheter 950 O Engeske enheter X Sovjetrussiske enheter 950 Fig. 4. Arktisk torsk. Reativ fangst pr. enhet fangstinnsats for hvert av de tre statistiske områdene. På grunnag av uttrykk for bestandens og årskassenes størrese, samt fangstinnsatsen var det muig å berekne den totae dødeigheten og å spate denne i fangstdødeigheten og den naturige dødeigheten. For torsk over 6 år i Barentshavet og angs Norskekysten er etter disse berekningene den totae reduksjonen på det nåværende tidspunkt funnet å være 65 % pr. år og ikke mindre i området BjørnøyaSvabard, hvorav memn s;4 og 4 /5 skydes fisket. Denne høye dødeigheten er en tifredsstiende forkaring på at de gode årskasser og 950 bare førte ti en midertidig Øking av fangsten av den umodne torsk og at disse årskassene bare hadde iten innfytese på tarikheten av skreibestanden i de seinere årene. Den angsiktige virkning av en større maskevidde Det første spørsmå av praktisk betydning for en eventue fiskerireguering som det var gruppens oppgave å besvare, var hvor stor vinning vi kunne vente dersom den yngre fisken fikk anedning ti å vokse ner før den be gjenstand for fangst, hviket i reaiteten vi si bruk av større maskevidde i tråredskapene. Den føgende berekning er foretatt under den forutsetning at de enkete årskasser ikke bir gjenstand for fangst før de har nådd en bestemt ader eer engde, og at de fra denne ader er utsatt for en konstant fangstdødeighet. Ved hjep av denne dødeighet og den naturige dødeighet bereknes det anta fisk smn overever og det anta som fanges. Sumnen av produktene av anta fisk fanget av hver adersgtuppe og deres gjennomsnittsvekter gir oss utbyttet av en årskasse fra den ader årskassen første gang er gjenstand for fangst. I fig. 6 er brukt to verdier for fangstdødeigheten F = 0,8 og,0 med naturig dødeighet VI = 0,. Det totae utbyttet er det i utbyttet fra ungtorskbestanden (8 år og yngre) og fra den kjønnsmodne bestand (9 år og edre). Som en ser av fig. 6 øker utbyttet av den kjønnsmodne bestand dess edre årskassen bir, før beskatningen tar ti. Utbyttet av ungtorskbestanden har derinot et naksimat utbytte når årskassene første gang beskattes ved en ader av 67 år. De forutsetningene som må gjøres i forbindese med denne metoden, er ikke atid oppfyt. Da redskapenes evne ti å vege ut fisken etter størresen ikke er særig skarp, og da det er variasjoner i engden ti individene innen en og samme årskasse, er det ikke nuig å hindre at en årskasse bir gjenstand for fangst før en bestemt ader. Dessuten har 53

14 Nr. 7, 6. februar 96 den mindre fisken en tendens ti å befinne seg i andre områder, hvor fangstinnsatsen er mindre. Konsekvensen av disse forhod bir at de mindre størresesgrupper er utsatt for en avere fangstdødeighet enn de størresesgrupper som er fustendig rekruttert i fisket, og at fangstdødeigheten ikke øker putseig fra O ti den fue verdi når fisken når en bestemt ader. Dette er svært viktig for utbytteberekningene, da det er den minste fisken som bir berørt av en reguering. Guand, en engesk fiskeriforsker, har imidertid utarbeidet en metode hvor en på en ettvint måte kommer utenom denne vanskeigheten. En av fordeene med denne metoden er at en automatisk tar hensyn ti at fangstdødeigheten varierer med størresen av fisken, og at en ikke trenger kjenne fangstdødeigheten for de edre fise Det er nok å vite hvor stor de den utgjør av den totae dødeighet, og denne størresen er i mange tifeer ettere å bestemme enn fangstdødeigheten. En trenger også en verdi for den naturige dødeigheten i tråens seeksionsområde, men en viss un0va ztighet i den naturiqe dødejqheten kan tåe~ uten at det P'år utover berekningenes oåiteiqhet. Sø om fisket drives med fere redskanstvner og z mn tråernes f::jn!yster har forskieige størresessammensetninger. er det ved hien av denne metoden muio: å berekne hvordan utbvttet endrer seg ved endringer i maskevidden. Enkest er det i sike ti t;j fee å berekne bruttogevinsten av a fisk som bir ~ snart ved den større maskevidden, og så fordee ~ denne meom de enkete fiskerier. Nettogevinsten for de enke te fiskerier bereknes deretter ved å subtrahere vekten av det opprinneige tapet i de enkete fiskerier fra bruttog evinsten. Vanskeighe ten en her støter på, igger i måten å fordee nettogevinsten meom de forskieige fiskerier. Det er nemig ti en viss grad nødvendig å forutsi hvordan det en kan kae fisketaktikken vi forandre seg ned forandringen i maskevidden. Det konkrete probemet i vår gruppe var føgende. En de av (!) tråerfåtens fangster er etter engdefordeingene å dømme i betydeig grad dominert av småfisk. Dette skydes åpenbart at en de av tråerne fisker mer intenst i områder hvor småfisken dominerer. Hvis nå maskevidden økes sik at en betydeig de av snåfisken på de typiske snåfiskbankene ikke enger kan fanges med tråen, så nå en anta at den de av fangstinnsatsen som har vært benyttet her, nå bir satt inn på konsentrasjoner av mer storfaen fisk. En sik omegging av fisketaktikken vie bety at en som resutat av en maskeviddeøking i tiegg ti det Økte anta snåfisk som sipper gjennom maskene vie få et mindre intenst fiske på småfiskkonsentrasjonene og dermed en mer effektiv beskyttese av småfisk. Noe må for hvor stor denne tieggseffekten vie bi, kunne gruppen ikke gi på det nåværende tidspunkt, men det er nuig at den kan være ganske betydeig. 3 ~ J 0:: w > o z OVER LE VING SPER ODER Fig 5. Arktisk torsk. Overevingen av ungtorsk ti kjønnsmoden torsk er framstit som forhodet meom tarikheten av bestemte årskasser angs Norskekysten (norske og engeske data) og tarikheten av de samme årskassene fire år tidigere i Barentshavet (sovjetrussiske data). Tabe. Artisk torsk. Effekten av forhøyet maskevidde uten r.omgruppering av fiskerfåten. Prosentvis øking av fangsten Øking av på engre sikt~for: maskevidderi.'d== fra O mm ti : Tråfisket Fisket med Tota andre redskap 0 mm mm mm mm Tabe. Artisk torsk. Effekten av forhøyet maskevidde ved devis omgruppering av fiskerfåten. Prosentvis øking av fangsten Øking av på engre sikt for : maskevidden fra O mm ti : Tråfisket Fisket med Tota andre redskap 0 mm mm mm mm

15 Nr. 7, 6. februar 96 Eventuee endringer i fisketaktikken infuerer smn nevnt på hvordan den bereknete gevinst fra en maskeviddeøking ska fordees på de enkete komponenter ay det totae fisket. Tabe og viser den bereknete totae gevinsten fordet på to forskjeige måter meom trå og andre redskaper, dvs. garn og krok. I første tifee har vi antatt at fisketaktikken forbir uendret og fordet totagevinsten etter den bereknete nye øyebikkeige fangst for hver fiskefåte. I annet tifee har vi antatt at en viss omegging av fisketaktikken vie finne sted, nemig i en sik grad at den totae gevinsten bir å fordee forhodsvis etter vekten av de opprinneige fangstene ti hver av fiskefåtene. Dette gir en noe større øking for trå sammeniknet med andre redskaper. Da det i fisket med andre redskaper ikke forekommer noe tap ved økingen av maskevidden, bir gevinsten her større. Betrakter vi nå totagevinsten, så ser vi at en øking i maskevidden ti 30 mm, som er en foreøpig reaistisk muighet, vi gi en utbytteøking på 0 % Dette er kanskje ikke noe imponerende ta i og for seg, men større vekt får det når en rekner det om ti virkeig fangst. I den siste 5årsperiode har den totae fangsten av arktisk torsk igget på ca tonn pr. år. En 0 % øking vie bety F= o.a M = 0... o o. o.... ',,..0 ~ 0,/ "o / / p ALDER o F=.0 M=0. o "o o ALDER Fig. 6. Arktisk torsk. Utbytte av en årskasse i forhod ti den ader fisken har, når den første gang bir gjenstand for fangst. Opptrukket kurve representerer tota fangst, mens prikket og stipet kurve representerer henhodsvis fangst av umoden og kjønnsmoden torsk. F = fangstdødeighet og M = naturig dødeighet. mnkring tonn. Dette vie en ha fått uten noen annen innsats enn den å Øke naskevidden. Hvorvidt den aktuee varige virkning på utbyttet vi bi som antydet dersom maskevidden økes, avhenger het og hodent av at både fangstinnsatsen og størresen av årskassene forbir konstant. Taene i tabe og viser bare Økingen i avkastningen av en årskasse, god eer dårig, ved bruk av forskjeige større naskevidder og den nåværende fangs tinn sats. Den øyebikkeige vitkning av en øking i mashevidden Innføringen av større maskevidder vi medføre at en større de av den minste fisken sipper gjennom naskene i tråposen, hviket resuterer i et øyebikkeig vekttap. Kjenner vi den seektive virkningen av forskjeige maskevidder, er det muig ut fra kjennskapet ti engdefordeingen i fangstene tatt med den opprinneige maskevidden å berekne engdefordeingen i fangstene ned den nye maskevidden. Sunmen av produktene av anta fisk i hver engdegruppe og gjennomsnittsvekten av fisken innen hver engdegruppe gir oss vekten av fangsten. Vekttapet bir differansen meom vekten av fangstene bereknet på grunnag av engdefordeingene i fangstene tatt ned henhodsvis minste og største maskevidde. Med en Øking av maskevidden fra 030 mm vi det øyebikkeige vekttapet bi fra 0 % avhengig av størresesfordeingen av fiskefåtenes fangster og omfanget av deres utkast av småfisk. Det bereknede tapet er neppe det aktuee tapet, for dette avp.enger av bestandens størrese og størresesfordeing samt faktorer som forbigående kan påvirke utøvesen av sjøve fisket på det tidspunktet Økingen i maskevidden gjennomføres. Disse forc o c 00 g e BARENTSHAVET 6 NORSKEKYSTEN R x BJORNOYA og SVALBARD r \ o TOTAL : \ i \ o_,..o..j' ~ 'o' ' 'o. 'b r 959 Fig. 7. Arktisk hyse. Totae kvanta iandført fra hvert av de tre statistiske områdene. 55

16 Nr. 7, 6. februar o ENGLAND o SOVJETRUSSLAND X TYSKLAND 6 NORGE R / ~ d Fig, 8. Arktisk hyse. Totae kvanta iandført av de enkete and. hod vi sammen kunne forårsake større årige variasjoner i utbyttet enn en Øking av maskevidden fra 030 mm. Berekningen av det øyebikkeige vekttap er foretatt uten hensyn ti en eventue omegging av fisketaktikken son resuterer i at fåten fytter aktiviteten over ti områder ned gjennmngående større fisk. Dette sammen med at tråredskaper med større maskevidder har større effektivitet, vi forårsake at det øyebikkeige tapet bir mindre enn bereknet. Det bereknete tapet refererer seg uteukkende ti den nærmeste tiden etter økingen av maskevidden. Aerede det første året den større maskevidden bir brukt, vi tapet minke, da fisk som sipper igjennom tråhnaskene etter hvert vokser sik at den bir hodt tibake av den nye naskevidden. Neste år vi tapet sannsynigvis avta ti havparten, og tredje året vi det sannsynig være forsvunnet.,, 8 8). I de seinere årene har SovjetRussand's ande av det totae utbyttet avtatt år for år. Et innbikk i variasjonen i bestandens tarikhet får vi ved å studere variasjonene i fangst pr. enhet fangstinnsats. I ae tre områdene var tarikheten av bestanden høy i årene straks etter krigen, nen den har seinere avtatt jevnt (fig. 9). Særig er dette påfaende for områdene angs Norskekysten, hvor bestanden vesentig består av edre fise Siden fangsten pr. enhet fangstinnsats har gått ned, nens fangstinnsatsen i nordige farvann samtidig har øket, er dette i seg sjø en bekreftese på at fisket også har hatt innfytese på hysebestandens tarikhet. Dette viser seg også tydeig i fangstenes engdefordeinger i Barentshavet. I fig. O er engdefordeingene (engeske og tyske data) gruppert i fire perioder. I tidsrommet var fangstinnsatsen reativ iten, og bestanden var sammensatt av reativt mange større fise I perioden var fangstinnsatsen øket en de, og den største fisken forekmn nesten ikke i fangstene. Under krigen var innsat ~ <( z BARENTSHAVET (f) (f) (.!) z 7.5 ~ NORSKEKYSTEN LLJ ~ 5.0 LLJ Den arktiske hysa Utbyttet av den arktiske hysebestanden har variert sterkt (fig. 7). Disse variasjoner skydes devis de store variasjoner i årskassenes størrese son er særig utpreget for denne bestand. Totautbyttet har etter siste krig igget på ca tonn. Det høyeste utbyttet be nådd i 956 (ca tonn), hvorav SovjetRussand tok nesten havparten (fig. BJORNOYA og SVALBARD Fig. 9. Arktisk hyse. Fangst pr. enhet fangstinnsats engeske enheter For Barenthavet og BjørnøyaSvabard er brukt kiojhio tonntimer, mens det for Norskekysten er brukt 00 kiojoo tonntimer. 56

17 \ \ '. \. 70 ' \ ' ' " '... :::..:,.'... ::~.~ cm. Fig. 0. Arktisk hyse. Barentshavet. Len~desammensetningen av tyske (99955) og engeske (956958) iandførte fangster. sen sterkt nedsatt, og engdefordeingen i årene var nær den samme som i første periode. I den siste perioden var igjen den største fisken nesten forsvunnet fra fangstene. Det tigjengeige statistiske bioogiske hysemateriaet er atskiig mindre enn for torsken, men ikeve mener vi å kunne si at effekten av fisket har vært i store trekk som for torsken. Den totae dødeighet er bereknet ti ca. 55 % pr. år, hvorav ca. s;4 skydes fisket. Da vektøkingen av hysa er atskiig mindre enn hos torsken, vi en øking av naskevidden ikke føre ti samne u tbytteøking som for denne arten. Arbeidsgruppens konkusjon var at en Øking av naskevidden ti 530 mm i ae fa ikke vie medføre tap i hyseutbyttet for tråerfåtene, og det vie øke fangsten for de andre redskapene. Framtidig arbeid ~ \ v erfaring fra tidigere iknende saker fra andre o:mråder vet vi at veien ti maskevidderegueringene er ang og møysommeig. Arbeidsgruppens rapport be behandet på et møte i Den permanente Nr. 7, 6. februar 96 komnisjon i London i vår, nen den førte ikke ui noe vedtak om endring av regueringsbestemnesene. Vi har imidertid godt håp om at det i næ'", framtid vi oppnås enighet mn en viss øking av naskevidden. I neomtida fortsetter vi vårt arbeid ned bestandsundersøkesene. Det vi hitti har forsøkt å besvare er spørsm.ået mn effekten av endringer i beskatningsfonnen, idet det er forutsatt at fangstinnsatsen forbir den samme. Det neste viktige spørsnå er hvordan utbyttet vi endre seg med endringer i fangstinnsatsen. Det vi i praksis føre oss inn på endringer av fangstinnsatsen som nidde ti å reguere et fiske. For de store internasjonae fiskerier er dette nok å betrakte son frantidsmusikk, men det er ikeve musikk som vi før eer seinere bir nødt ti å spie, dersom v:i ska oppnå å utnytte våre fiskebestander på en rasjone måte. Litteratur. Beretning 9505 fra Fisker.idirektoratets Havforskningsinstitutt. Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 95, Nr. 6. Second P.r.ogress Report of the ''\TO;king Group on Arctic Fisheries, Copenhagen, September 80ctober 4, 959. Framagt på møte i Det internasjonae havfo.rskningsråd i Kjøbenhavn 959. The State of the Arctic Cod. A Report Based on Some Investigations of the Skrei Fisheries, prepared by The Institute of Maine Research, Fisheries Directorate, Bergen. Side i Innstiing fra Torshefiskeutvaget 957. GjØvik 958. '"Torking Group on Arctic Fisheries. Fina Report to Liaison Committee. Framagt på det 8. møte i Den permanente kommisjon i London 960, 57

18 5C.F TRÅLBLOKKSKIVER Tråbokker ombord på DJS BREISUND FOR NORSKE FISKEBÅTER produserer RD~W nå en ny og kraftigere type tråbokker. Materiaet er seigjern, som varmebehandes ti en hårdhet av ca. 500 Brine. Bokkene er forsynt med RD~W kueager og har en effektiv tetning som består av 3 sett tetningsameer av type Z på hver side av agrene. Vi har evert trå bokker av den nye typen ti b.a. føgende båter i oppgitt anta og størreser (diameter x bredde i mm): M/T THOR IVERSEN stk. 80 X 50 M/S JAN MAYEN 8 stk. 400 x 75 DfS BREISUND 7 stk. 300x35 M/S MELSHORN 8 stk. 400 X 75 D/S DRAGSUND 8 stk. 350 X 35 M/S KVITEGGEN 8 stk. 400 X 75 M/S KVITNES 8 stk. 300 X 35 M/S HALLSTEIN stk. 500x70 M/S HAVFISK stk. 400 x 35 M/S HA VKVERN 4 stk. SOOx 70 NORSK KULELAGER o OSLO Kongens gate Postboks 358 Te. Sentrabord