2. tertial 2014 Vedtatt i kommunestyret 12. november 2014

Transkript

1 2. tertial Vedtatt i kommunestyret 12. november

2 2. tertial 2

3 2. tertial Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Samfunns- og tjenesteutvikling... 6 Organisasjon Enhetssider Rådmannskontoret Organisasjonsenheten enheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole og barnehage Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehabilitering kommunale bygg Løvenstad skole drenering Funksjonsendring kommunale bygg Trivselssenteret parkeringsplass Boligsosial virksomhet Kjøp av utleieboliger til bosetting av nye flyktninger Energieffektivisering Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Demenssenter Rehabilitering Blystadlia skole og ny barnehage Rehabilitering Marikollen bad IKT systemer Øyeren IKT infrastruktur Øyeren IKT Smestad skole og elevtallsutvikling Løvenstad skole påbygg Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Marikollen idrettspark Rusbolig Vann og avløp Veg Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet

4 2. tertial 4

5 2. tertial Innledning Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og er en oppsummering av perioden sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet. I henhold til Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Tertialrapporten har følgende inndeling: Samfunns- og tjenesteutvikling Organisasjon Enhetssider Prosjektsider Samfunns- og tjenesteutvikling Kapittelet beskriver hovedtrekk i kommunens befolkningsutvikling og viser en status på revidering av planer og strategidokumenter i gjeldende planprogram. Organisasjon En presentasjon av sykefraværet, og status på prosjektet «Saman om ein betre kommune». Kapittelet følger opp vedtatt årsbudsjett fra gjeldende handlingsprogram med justeringer. Kapittelet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske stilling og vesentlige budsjettavvik, og danner grunnlag for eventuelle forslag til budsjettjusteringer. Enhetssider Enhetssidene viser status på enhetene oppfølging av kommunens satsingsområder. Sidene beskriver viktige hendelser gjennom perioden, enhetens kjerneoppgaver og status på økonomi med prognoser, og sykefravær. Prosjektsider Prosjektsidene beskriver de aktive investeringsprosjektene. Sidene inneholder en bakgrunnsbeskrivelse, en oppsummering av vedtak og bevilgninger, en økonomisk status, og en status på tiltak som er gjennomført i perioden. De økonomiske tabellene inneholder et ettårig og et akkumulert perspektiv, da mange investeringsprosjekter strekker seg over flere år. Vedlegg Vedlegg til tertialrapporten er finansrapport. 5

6 2. tertial Samfunns- og tjenesteutvikling Befolkningsutvikling Pr 1.7. består Rælingens befolkning av innbyggere. Veksten i 1. halvår har vært på 1,7 %, noe som utgjør 293 innbyggere. På årsbasis vil en framskriving til total vekst bli på 3,4 % i, ved (teoretisk) forutsatt lik vekst i 2. halvår som i 1. halvår. Det er imidlertid en sannsynlighet for at 2. halvår vil kunne ha en lavere vekst enn 1. halvår. Det kan se ut til å kunne være en mulig tendens til at fødsler i noen grad «styres» til 1. halvår (pga barnehageopptaket). I tillegg er det for tiden mange unge og nyetablerte familier som bosetter seg i Rælingen. Tilflyttingen i 1. halvår har vært meget stor. Det er tatt i bruk 115 nye boliger pr 1.7. Estimert boligprogram for hele var i utgangspunktet på 108 boliger. Sammenlignet med de to foregående år er både fødselsoverskuddet og nettoinnflyttingen høyere i år. Samlet er vekstnivået hittil i år meget høyt. Diagram 1a Fødselsoverskudd og nettoinnflytting halvår halvår Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Diagram 1b Befolkningsutvikling pr år, prosent halvår 6

7 2. tertial Planer og strategidokumenter Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan for landbruk Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og fr.liv Kommunedelplan klima og energi Temaplan psykisk helse og rus Skolebruksplan Strategidokument for mottak og inkludering av flyktninger Alkoholpolitisk plan Temaplan for kulturskolen (ny) Demensplan (ny) Strategidokument for skoleeier (ny) Strategidokument velferdsteknologi (ny) Plan mot vold i nære relasjoner Hovedplan vei Hovedplan vann og avløp Hovedplan idrettsanlegg (ny) Kultur- og fritidsenheten Regionkontor landbruk Tabell 1 Oversikt over planer og strategidokumenter til revidering Plan Planansvar Status Fremdrift Kommuneplanens arealdel Utbyggingsservice Kommunalteknikk Kultur- og fritidsenheten Rådmannskontoret Hjemmebaserte tj. Rådmannskontoret Enhet familie og helse Rådmannskontoret Kultur- og fritidsenheten Institusjonstjenester Rådmannskontoret Enhet tilrettel. tjen. Enhet familie og helse Kommunalteknikk Kommunalteknikk Kommunalteknikk Politisk orientering om status og utfordringer i planarbeidet, og befaring til områder nord i kommunen ble utført i 1. tertial. Arealdelen ble lagt ut til offentlig ettersyn i juni. Planprogrammet var ute til offentlig ettersyn tidlig i, og ble endelig fastsatt i juni. Det er engasjert konsulent for å bistå kommunen i arbeidet. Planprogrammet var ute til offentlig ettersyn, og ble endelig fastsatt i desember. Det er engasjert konsulent for å bistå kommunen med arbeidet. Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn i november med høringsfrist feb.. Planprogram er i startfasen. Planprogram til høring des.14. Planprogrammet var ute til offentlig ettersyn høsten, og ble endelig fastsatt i desember. Det planlegges behandling i kommuneplanutvalget oktober og kommunestyret desember. Forventer vedtak 1. halvår Forsinket fremdrift av kapasitetsmessige grunner, samt bytte av konsulent. Forventer vedtak i Forsinkelse av kapasitetsmessige grunner. Forventer vedtak i Oppstart høsten og vedtak i Forsinket fremdrift av kapasitetsmessige grunner og utredningsbehov. Forventer høring tidlig 2015, og vedtak vår/sommer Vedtatt i kommunestyret Forventer oppstart senhøst, vedtak 1. halvår Utkast klart i oktober, til intern høring, forventet vedtak tidlig i Vedtatt i kommunestyret Planarbeid startet i 1. tertial, forventet vedtak 1.halvår Forsinkelse av kapasitetsmessige grunner. Planarbeid startet i 1. tertial, forventet vedtak i /2015. Prosess startet, forventer vedtak 1. halvår Planarbeid i rute, forventer vedtak i 3. tertial. Vedtatt i kommunestyret Planarbeidet er startet opp i 2. tertial. Planarbeidet er startet opp i 2. tertial. Planarbeidet er startet opp i 2. tertial. 7

8 2. tertial Organisasjon Årsverk Det er utarbeidet en rapport i lønnssystemet som gir en oversikt over antall ansatte og antall årsverk summert. I denne oversikten inngår fast ansatte og vikar vakanse, mens vikarer, engasjementer, timelønnede og oppdragstakere ikke er inkludert. I tillegg har vi 62,76 årsverk timelønnede ( ) Diagram 1 - Årsverk Pr : Sum antall årsverk: 850 Sum antall ansatte: Sykefravær Sykefraværet for 2. kvartal var på 8,0 %, hvorav 2,4 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager). Dette er en oppgang på 0,3 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal, men likevel på det jevne sett i lys av historikken for 2. kvartal de siste 4 år. Diagram 2a Sykefravær 2. kvartal, prosent Pleie og omsorg (sykehjemmene, hjemmebaserte tjenester, ETT og tjenestekontoret) har en økning i sykefraværet på 1,2 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal i fjor, som var ganske lavt. Sykefraværet er nå på 10,7 %, hvorav 2,9 % er korttidsfravær. Barnehagene har fortsatt høyt fravær med 9,2 %, men de har en nedgang på 0,8 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal i fjor. I 2012 var sykefraværet for samme periode 9,5 % og i 2011 var det nede i 8,0 %. Korttidsfraværet i barnehagene er på 3,1 %. Skole og SFO hadde 7,8 % sykefravær i 2. kvartal, hvorav skolene hadde 7,2 % og SFO hadde 11,9 %. Tidligere lå de fleste SFO ene lavere enn skolene, men det siste året har nær alle SFO slitt med høyt fravær. Skole og SFO har en økning på 0,9 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal i fjor, som var spesielt bra. Ellers er tallet forholdsvis jevnt med tidligere år. Diagram 2b Sykefravær 2. kvartal pr. sektor, prosent Sykefraværet første halvår for kommunen totalt er ca. 8,7 %. Det er opp 0,4 prosentpoeng fra i fjor, 0,65 bedre enn i 2012, og ganske jevnt med Det er viktig fortsatt å ha stor fokus på nærværsarbeidet. Langsiktig satsning for å øke nærværet gir gevinst på sikt til beste for både arbeidsgiver og arbeidstaker. 8

9 2. tertial Sammen om en bedre kommune Rælingen kommune deltar i det statlige utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune». I Rælingen er det etablert et lokalt prosjekt under navnet «Kompetanse og heltid i fokus». Under prosjektet er det etablert to arbeidsgrupper med to separate mandater utarbeidet av prosjektgruppen og styringsgruppen. Mandatet for kompetansestrategi Hovedleveransen fra prosjektgruppen skal være en overordnet kompetanseutviklingsstrategi for kommunen som helhet. Den skal gi et godt vurderingsgrunnlag for satsing på kompetanseutvikling fremover. Kompetansestrategien skal bygge på vurderinger av forholdet mellom dagens kompetanse og fremtidig kompetansebehov og hvilke satsingsområder som gir størst effekt. Mandatet for heltidskultur Sette sammen arbeidsgrupper for å prøve ut tiltak som reduserer uønsket deltid og øker andel heltidsansatte i kommunen som helhet. Vurdere alternative måter å organisere bemanning på tvers av avdelinger, enheter og sektorer, både faste og vikarer. Dette innenfor et uendret totalt kostnadsbilde hvor hovedleveransen er en skriftlig rapport med en vurdering av de ulike tiltakene i tråd med punktene under beskrivelse i mandatet. Videre skal sluttrapporten også inneholde anbefalinger for videre drift. Fokus er kvalitet i tjenestene. Status pr andre tertial for arbeidsgruppene «Heltidskultur» og «Kompetanse» Det er blitt ny prosjektleder i prosjektet. Endringen skyldes foreldrepermisjon. Ny prosjektleder har gjennomført referansegruppemøte, møte med styringsgruppen og arbeidsgruppene. Spørreundersøkelsen om heltidskultur ble avsluttet 4. september. Svarene fra undersøkelsen analyseres nå for å finne reelt antall ansatte med ufrivillig deltid gitt vår definisjon. Arbeidsgruppen har deltatt på temaverksted i regi av departementet og prosjektet sentralt og fått inspirasjon, tanker og verktøy for utprøving i våre lokale prosjekt. Samtaleverktøyet for å skaffe helhetsblidet innen kompetanseområdet er noe justert og sendt ut enhetsledere, orientert om i enhetsledermøtet og møter i sektorvise nettverk er avtalt. Hensikten med de sektorvise nettverkene er en gjennomgang av utfordringer som gjelder hele sektoren med tanke på kompetanse, både i dag og i fremtiden. Hensikten med kartleggingen og eventuelle avklaringer blir og tema på møtene. Flere tiltak på kort sikt er diskutert i arbeidsgruppen og skal videre kartlegges før en evt. gjennomføring. 9

10 2. tertial Drift Hovedoversikt Driftsbudsjettet består av sentrale poster og enhetsrammer. Sentrale poster er generelle budsjettposter som ikke kan henføres direkte til enhetene. Enhetsrammene budsjetteres i netto og skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Tabell 1a viser regnskapet pr. 2. tertial målt mot periodisert budsjett i samme periode. De største avvikene hittil i år finner vi på skatt og rammetilskudd, og enhetenes rammer. Tabell 1b viser prognosen for målt mot justert årsbudsjett. Den samlede beregnede prognosen viser et merforbruk på ca 8 mill. Det største forventede avviket er på enhetenes rammer, som forventer et merforbruk på 11,5 mill, skatteinntektene forventes å bli 2 mill lavere enn budsjettert, mens på øvrige sentrale poster forventer vi å spare inn ca 5,6 mill. Med et usikkerhetsanslag i prognosene anslås resultatet å bli mellom 0 og 10 mill i underskudd i. Tabell 1a Hovedoversikt drift Regn 2. tert 14 Tabell 1b Hovedoversikt drift, prognose Bud 2. tert 14 Avvik Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Tilskudd ress.kr. tjenester Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Sentrale avsetninger Sentrale kostnader Merforbruk Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Tilskudd ress.kr. tjenester Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Sentrale avsetninger Sentrale kostnader Merforbruk

11 2. tertial Skatt og rammetilskudd Det ble budsjettert med en skatteinngang på 428,8 mill i basert på en forventet vekst på 6,5 % i og 3,3 % i. Beregningene er basert på nasjonale prognoser ved bruk av prognosemodell fra KS. Den reelle skatteveksten i i Rælingen ble 6,2 %. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på inntekts- og formueskatt i kommunesektoren i nedjustert noe. Oppdaterte kriterier i prognosemodellen kombinert med et noe forsiktig anslag i opprinnelig budsjett tilsier at Rælingen kan beholde det opprinnelige anslaget for. Vi registrerer imidlertid en reell skatteinngang pr. måned som ligger noe under budsjett, og håndterer dette som negativ usikkerhet. Et potensielt avvik i størrelsesorden 2 mill er håndterbart og innenfor usikkerhetsmarginen i skatteanslaget. Avvik på rammetilskudd ved 2. tertial skyldes periodisering av inntektsutjevning, og tyder ikke på et forventet avvik ved årets slutt. Den endelige størrelsen på inntektsutjevningen avhenger av skatteinntekter for landet og avregnes helt på slutten av året, derfor har vi ingen forutsetninger for å anslå et eventuelt avvik basert på bokførte tall ved 2. tertial. Tabell 2a Skatt og rammetilskudd Regn 2. tert 14 Tabell 2b Skatt og rammetilskudd, prognose Bud 2. tert 14 Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Prog Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Tabell 2c Skatteinngang pr måned Regn Bud Avvik Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sum Rentekompensasjon Kompenserte kapitalkostnader forventes å bli 4,9 mill. Dette som prognosen ved 1. tertial og 0,2 mill høyere enn i opprinnelig budsjett. Grunnen er at det forventes noe høyere rente enn det som ble lagt til grunn i budsjettet som følge av at marginpåslaget på Husbanklån ble økt med 0,5 % fra 1. mars. Tilskudd ressurskrevende tjenester Krav om tilskudd for er ferdig behandlet og godkjent av staten. Mottatt tilskudd for kostnader påløpt i ble 12,7 mill og er 0,7 mill mer enn det som ble forventet og avsatt i. I 1. tertial ble forventet tilskudd for oppjustert med 3 mill til 14,5 mill. Foreløpige beregninger viser at dette anslaget sannsynligvis vil bli 0,8 mill høyere. Dette avhenger av ressursbruken i 3. tertial, samt en forutsetning om at refusjonsordningen blir uendret fra tidligere år. Samlet forventet positivt avvik 1,5 mill. 11

12 2. tertial Enhetsrammer Enhetsrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det opprettet tre fellesområder som inngår i de samlede enhetsrammene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for en sektor, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 3a viser status på enhetsrammene ved 2. tertial, og tabell 3b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 3c og 3d viser prognoser ved 2. tertial. Støtteenhetene forventer et negativt avvik. Dette skyldes bl.a en opprydning av fordringer ift husleie på eiendomsenheten. Skolesektoren forventer et negativt avvik hovedsakelig knyttet til betydelig merforbruk på Marikollen ungdomsskole. Barnehagesektoren forventer et samlet negativt avvik på omtrent 1,15 mill. Dette skyldes felles barnehage, og utbetaling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Tilskuddssatsen ble noe høyere enn først beregnet, samt at det på våren har vært noen flere barn enn hva som var forventet. Samlet for de kommunale barnehagene, ser det ut til at det går i balanse. Kultur forventes å gå i balanse. Helse og sosial forventer negativt avvik på omtrent 6,5 mill. Avvikene skyldes i hovedsak behov for økte ressurskrevende tjenester som følge av sykere pasienter i institusjonstjenesten, samt forekomst av MRSA-smitte. Utover dette forventes det negativt avvik hos NAV og barnevern. I NAV skyldes dette økte utbetalinger av sosialhjelp, og hos barnevern er det kjøp av dyre enkelttiltak for hjemmeboende barn som er årsaken. Teknisk sektor forventer negativt avvik ift tilskudd til bygging av barneskiheis i Marikollen. Tabell 3a Enhetsrammer Regn 2. tert 14 Bud 2. tert 14 Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 3b Enhetsrammer fordelt Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 3c Enhetsrammer, prognose Prog Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 3d Enhetsrammer fordelt, prognose Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. 12

13 2. tertial Sentral lønn og pensjon Det ble for avsatt 11 mill til dekning av kostnader knyttet til lønnsoppgjøret for. Sentralt oppgjør kapittel 4, lokalt lønnsoppgjør kapittel og kapittel 5 er ferdig forhandlet. Det er også enighet om potten for lokalt lønnsoppgjør kapittel 4, men den er ennå ikke fordelt ut. Noe usikkerhet knyttet til gjenstående forhandlinger av andre kapittel. Foreløpige anslag av kostnadene for viser et beløp tilsvarende avsatt beløp. Vi har i byttet pensjonsleverandør for ordinær tjenestepensjon. Ny leverandør er KLP. Flytteoppgjøret er avsluttet og samlet krav om egenkapitaltilskudd er beregnet. Dette omtales nærmere under sentrale avsetninger. Foreløpig prognose for lønnsavsetningen viser et positivt avvik på omtrent 0,95 mill, hvor 0,5 mill skyldes pensjon, og resterende beløp skyldes lavere kostnader enn forventet knyttet til seniorordninger og personforsikringer. Sentrale driftskostnader Driftstilskuddet til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn bokføres sentralt. Internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur føres også sentralt som en motpost til renter og avdrag. Gebyrinntekter består av fakturagebyr, purregebyr og morarenter. Betalingsgebyrer er bankgebyrer og omkostninger vi betaler til banken for ulike banktjenester. Øvrige kostnader er tilfeldige engangsposter som ikke skal belastes enhetene. Finans Renteinntektene forventes å bli som budsjettert. Renteutgiftene forventes å bli 31,7 mill som er 3,0 mill lavere enn opprinnelig budsjett og 0,4 mill lavere enn prognosen ved 1. tertial. Dette skyldes lavere Nibor-rente enn forventet og at utført rentebinding ble inngått til en lavere rente enn forutsatt. For kommentarer ift renteutviklingen henvises det til vedlagte finansrapport. Avdragene forventes å bli på 35,8 mill som er 0,9 mill høyere enn budsjettert. Grunnen til dette er at gjennomsnittlig levetid på anleggsmidlene er noe lavere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Tabell 4a Sentral lønn og pensjon Tabell 4b Sentral lønn og pensjon, prognose Tabell 5a Sentrale driftskostnader Tabell 5b Sentrale driftskostnader, prognose Tabell 6a Finans Tabell 6b Finans, prognose Regn 2. tert 14 Bud 2. tert 14 Avvik Lønnsavsetning Lønnsperiodisering Pensjonsavsetning Sentral lønn og pensjon Prog Bud Avvik Lønnsavsetning Lønnsperiodisering Pensjonsavsetning Sentral lønn og pensjon Regn 2. tert 14 Bud 2. tert 14 Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd andre trossamfunn Internfakturering Gebyrinntekter Betalingsgebyrer Forliksavtale Øvrige kostnader Sentrale driftskostnader Prog Bud Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd andre trossamfunn Internfakturering Gebyrinntekter Betalingsgebyrer Forliksavtale Øvrige kostnader Sentrale driftskostnader Regn 2. tert 14 Bud 2. tert 14 Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans Prog Bud Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans

14 2. tertial Sentrale avsetninger Avsetninger til disposisjonsfondet kan gjøres både sentralt og fra enhetene. Avsetninger budsjetteres gjennom året, for eksempel ved tertialrapporteringer, mens regnskapsføringen finner sted på slutten av året i forbindelse med regnskapsavslutninger. Avsetninger til disposisjonsfond kan i regnskapet avvike fra budsjettert på grunn av strykningsreglene. Tabell 7 Sentrale avsetninger, prognose Prog Bud Avvik Avsetninger Bruk av avsetninger Overføring til investering Sentrale avsetninger I opprinnelig budsjett er det ikke planlagt sentrale avsetninger til disposisjonsfondet. Det er imidlertid budsjettert med å disponere deler av kompetansefondet til delfinansiering av prosjektstilling og fagutviklingssykepleier ihht HP, samt en planlagt disponering fra det generelle disposisjonsfondet til delfinansiering av egentkapitaltilskudd til KLP. Det er i løpet av året også vedtatt å bruke 9,5 mill av disposisjonsfondet til forliksoppgjør vedr. demenssenter. Som overføring til investeringsregnskapet er det budsjettert med en innbetaling på 14 mill i egenkapitaltilskudd til KLP i forbindelse med bytte av pensjonsleverandør for ordinær pensjonsordning fra DnB Liv til KLP. Endelig flytteoppgjør er klart og andel egenkapitaltilskudd ved flytting utgjorde 13,1 mill, omtrent 0,9 mill lavere enn budsjettert. 14

15 2. tertial Investering Hovedoversikt Investeringsbudsjettet viser anskaffelse av varige eiendeler og påkostning på eksisterende varige driftsmidler og finansieringen av disse, samt kommunens utlånsvirksomhet. Tabell 8a viser hovedelementene i investeringsregnskapet ved 2. tertial. Låneopptak til investeringer følger en annen rytme enn påløpte kostnader gjennom året, derfor er det naturlig med avvik mellom finansieringsbehov og finansiering gjennom året. Budsjettet for investeringer blir dessuten ikke periodisert på samme måte som i drift, derfor blir det også avvik mellom årsbudsjettet og påløpte kostnader ved 2. tertial. Tabell 8b og 8c viser fordelingen innenfor hhv utlån og investeringsprosjekter. Låneopptak til investeringsprosjekter er en del av fellesfinansieringen, mens momskompensasjon, tilskudd etc. som kan henføres til hvert enkelt prosjekt er en del av prosjektoppfølgingen. Tabell 8a Hovedelementer investering Regn 2. tert 14 Tabell 8b Utlån Tabell 8c Investeringsprosjekter Regn 2. tert 14 Bud Disp Utlån Fjorårets underskudd Fellesfinansiering Prosjektoppfølging Udisponert Regn 2. tert 14 Bud Disp Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger og andre inntekter Bruk av lånemidler utlån Mottatte avdrag på utlån Utlån Bud Disp Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Momskompensasjon Refusjoner Andre inntekter, prosjekter Over. fra drift til fin. av enkeltprosj Investeringsprosjekter

16 2. tertial Investeringsprosjekter Tabell 8d viser påløpte kostnader og inntekter som henføres direkte til investeringsprosjektene i. Lånefinansieringen er felles for alle prosjektene og er ikke en del av prosjektoppfølgingen. Det er netto regnskapsført 80,3 mill på investeringsprosjektene ved 2. tertial. Det største prosjektet så langt i år er Rehabilitering av Blystadlia skole, med 23,8 mill påløpt i regnskapet. Den største bevilgningen i er demenssenter. Tabell 8e viser akkumulert status på de samme prosjektene, inkludert historiske bevilgninger og påløpt regnskap tidligere år. Demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole er også de største aktive investeringsprosjektene i et akkumulert perspektiv, sammen med vann og avløp. Kolonnen «akkumulert avvik» representerer restbevilgning som ikke er disponert enda, altså kostnader vi forventer vil påløpe i løpet av året, eventuelt som vil overføres til neste år. For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. Tabell 8d Investeringsprosjekter fordelt Regn 2. tert 14 Bud Disp Rehabilitering kommunale bygg Funksjonsendring kommunale bygg Trivselssenteret - parkeringsplass Boligsosial virksomhet Kjøp av utleieboliger til bosetting av 18 nye 182 flyktninger Energieffektivisering Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Demenssenter Rehabilitering Blystadlia skole og 23 ny 814 barnehage Rehabilitering Marikollen bad IKT-systemer Øyeren IKT Smestad skole og elevutvikling Løvenstad skole påbygg Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Marikollen utvikling Rusbolig Vann og avløp Veg Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Avsluttede prosjekter Sum Tabell 8e Investeringsprosjekter akkumulert Akk regn Akk bud Akk avvik Rehabilitering kommunale bygg Løvenstad skole drenering Funksjonsendring kommunale bygg Trivselssenteret - parkeringsplass Boligsosial virksomhet Kjøp av utleieboliger til bosetting av 18 nye 182 flyktninger Energieffektivisering Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Demenssenter Rehabilitering Blystadlia skole og 89 ny 086 barnehage Rehabilitering Marikollen bad IKT-systemer Øyeren IKT infrastruktur Øyeren IKT Smestad skole og elevutvikling Løvenstad skole påbygg Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Marikollen utvikling Rusbolig Vann og avløp Veg Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Øvrige prosjekter Sum

17 2. tertial Utlån Rælingen kommunes utlånsvirksomhet omfatter i hovedsak to typer utlån: Startlån og sosiale lån. Startlån Startlån, tidligere kalt etableringslån, er en behovsprøvet låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller beholde egen bolig. Kommunene forvalter ordningen gjennom Husbanken, og videreformidler lånene på vegne av staten. Startlån er fremhevet som et viktig virkemiddel i Boligsosial handlingsplan vedtatt i kommunestyret , som et tiltak for en offensiv tilnærming for å få flere inn i egeneide boliger. Tabell 9b og c viser hhv fordringene og gjelden kommunen har knyttet til startlånsordningen. Ved utgangen av 2. tertial har kommunen 100,6 mill i utestående fordringer og en lånegjeld på 100,5 mill. Ubrukte lånemidler på 6 mill fremgår i balansen. Risikoprofilen er 25 %, dvs. et maksimalt tap på ca 25,2 mill. Kommunen har også et tapsfond på ca 1,2 mill. Tabell 9a Utlån samlet 2012 Startlån Sosiale lån Sum utlån Tabell 9b Startlån fordringer Tabell 9c Startlån gjeld Tabell 9d Sosiale lån fordringer 2012 Nye utlån Mottatte ordinære avdrag Mottatte e.o. avdrag Avskrevet Saldo startlånsfordring Nye låneopptak Betalte avdrag Betalte e.o. avdrag Saldo startlånsgjeld Nye utlån Mottatte avdrag Avskrevet Saldo sosiallån I kommunestyret i sak om endring av reglene for startlån ble det vedtatt at søkere må være folkeregistrert i Rælingen kommune og at startlån kan brukes til fullfinansiering av bolig. Boligmarkedet er markant endret til det verre for vanskeligstilte den siste tiden, både i forhold til leie og eie. Alternativet til startlån er økte utgifter til supplerende sosialstønad til boutgifter. Sosiale lån Sosiale lån er en annen type lån kommunen kan gi som alternativ til økonomisk sosialhjelp. Det kan gis i tilfeller der låntaker har økonomiske muligheter og forventes å kunne starte nedbetaling innen rimelig tid. Disse utlånene finansierer kommunen med egne midler (ikke låneopptak) med 100 % risiko. Tabell 9d viser status på sosiale lån. Ved utgangen av 2. tertial har vi totalt utestående fordringer på sosiale lån på 0,65 mill. Det er de siste årene ryddet og avskrevet foreldede lån knyttet til sosiale lån. Sosiale lån vil ikke være et prioritert virkemiddel framover. 17

18 2. tertial Enhetssider 18

19 2. tertial 0010 Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Viktige hendelser Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen ble vedtatt av kommunestyret i juni. Møte i beredskapsrådet. Rådgiver helse og omsorg, samt ny rådgiver skole og barnehage er ansatt. Andel ansatte med barnehagefaglig kompetanse er økt og vedtak om dispensasjoner har gått ned fra 29 % i til 15 % i høsten. Status utviklingsområder Anskaffelse av ekstern leverandør av voksenopplæring er i sluttfasen. Skolene gjennomfører Fylkesmannens egenvurdering, slik den foreligger i felles nasjonalt tilsyn, som et ledd i arbeidet med å utvikle skolenes system for internkontroll. Nye nettsider er lansert 19. juni. Arbeidet med å utvikle måleindikatorer for våre styringsmål pågår. Arbeidet med å utvikle et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid er i startfasen. Arbeidet skal ivareta krav om å ha oversikt over faktorer som kan påvirke folkehelsen. Arbeidet skal integreres med vår plan- og styringssyklus. Arbeidet med å revidere kommunedelplan klima og energi pågår. Planen forventes vedtatt våren Det er fremmet politisk sak om tiltak gjennomført for å gjøre rådhuset mer miljøvennlig. Innledende prosesser for arbeidet med strategidokument skoleeier er i gang. Arbeidet med helhetlig ROS er ikke i gang, men det er gjort flere grep i kommunens beredskapsarbeid så langt i år Kjerneoppgaver Rådmannskontorets hovedoppgave er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas politisk sekretariat med ansvar for valgavvikling, strategisk kommunikasjonsvirksomhet, beredskapsledelse, miljøvernrådgivning, administrativ og strategisk utvikling av IKT, overordnet planlegging, juridisk rådgivning, prosjektansvar for store byggeprosjekt og forvaltning for skole- og barnehageområdet. Samhandlingskontoret er organisatorisk tillagt enheten. (inkl. politisk og samhandlingskontoret) 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % -2,0 % 1,8 % 0,0 % Forventet balanse og overskudd i. Sykefravær 5,6 4,6 4,4 3,5 1 0,9 1,2 1, Korttid Langtid Total Stabilt og tilfredsstillende sykefravær. 19

20 2. tertial 0030 Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal Viktige hendelser I perioden har enheten bistått i løsningen av en rekke vanskelige personalsaker i andre enheter. Disse sakene er svært ressurskrevende for alle involverte. Bidrag til Visma Samhandling Arkiv (VSA), som er elektronisk arkiv med Noark-kjerne for arkivering av barnevernsdokumenter. Oppstart av Hygieneprosjektet 1.4. som involverer alle barnehagene og som skal vare i ett år. Mål: redusere korttidsfraværet. Fokus på: Håndhygiene, mathygiene, renhold, smittevern og vask av leker. Ny kursrekke med fokus på lederutvikling av avdelingsledere er startet opp. Ny IA-avtale signert med NAV. Nye IA-mål er utarbeidet og godkjent i AMU. Det er i perioden jobbet med revisjon og utarbeidelse av nye overordnede dokumenter, herunder ansettelsesreglement, arbeidsreglement og retningslinjer for etisk praksis. Ny lønn etter tariffoppgjøret er lagt inn til september m/etterbetaling på de som ikke var i konflikt. Videre er det brukt mye tid på ny pensjonsordning, med første innrapportering til KLP i mai/juni for 1. kv.. KLP sendte ut informasjonsbrev til alle sine medlemmer, noe som medførte en rekke henvendelser til enheten. Status utviklingsområder Det er utarbeidet et utkast til nytt introduksjonsprogram for nyansatte og nye ledere. Dette skal nå gjennom en høringsprosess før endelig vedtak. Organisasjonsplan for enheten er utarbeidet, og stillingsbeskrivelser er revidert. Arbeidet med ny serviceavtale med øvrige enheter er påbegynt. Det er gjennomført kompetansehevende tiltak innenfor lønns- og personalområdet gjennom besøk i de fleste enheter fra både lønn og personal. I tillegg er det utarbeidet og revidert flere sentrale regelverk, deriblant ansettelsesreglement, retningslinjer for etisk praksis og arbeidsreglement. Disse skal behandles politisk før endelig vedtak. Enheten er for øvrig i rute ihht egen virksomhetsplan. Kjerneoppgaver Enheten er kommunens sentrale lønns- og personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Enheten har systemansvar for kommunens arkiv-, HMS-. kvalitets- og lønnssystemer. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkivtjenester med kommunens post- og kopieringstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlingssystemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 0,1 % 1,0 % -0,8 % Forventet overforbruk knyttes til forskjellen mellom sykelønnsrefusjon og lønn til en langtidssykemeldt. Sykefravær 1,5 5,9 4, ,22,5 4,7 3,9 2,9 6,8 Korttid Langtid Total Langtidsfraværet knyttes til enkeltansatt som har søkt varig ufør, men må fullføre sykepengeåret først. 20

21 2. tertial 0040 enheten sjef Lillian Pedersen Viktige hendelser Fokus i økonomienheten hittil i år har vært implementering av ehandel, revidering av økonomireglementet, dokumentering av internkontroll og utvikling av veiledere og rutinebeskrivelser. I andre tertial har budsjettprosessen startet opp, og det er gjennomført budsjettseminar med kommunestyret og informasjon til enhetsledere og tillitsvalgte om økonomisk status og budsjettprosessen. Status utviklingsområder Innføre et langsiktig økonomisk perspektiv både i planleggingen og rapporteringen, og lage en strategi for å møte utfordringene i fremtiden (O1). Status: Planlegger å innføre et 10 års perspektiv på investeringsbehov i HP , og bruke langsiktige befolkningsprognoser som grunnlag. Innføre ehandel og etablere dette som et godt verktøy i organisasjonen (O1). Status: I rute, forventer at alle enheter er ferdig implementert ved utgangen av året. Økende fokus på løpende drift. Heve kompetanse på økonomi i organisasjonen gjennom videreutvikling av veiledere, verktøy og kursing (O2). Status: I rute, ferdigstilt veiledere innen budsjett, innkjøp og økonomirapportering. Revidere økonomireglementet og tydeliggjøre dokumentets betydning (O3). Status: Vedtatt i kommunestyret september. Kjerneoppgaver enheten fører kommunens regnskap og ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, koordinering av kommunens anskaffelser, innkreving av kommunale avgifter, samt koordinerer budsjettprosess og rapportering til ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten fører regnskap for Kirkelig fellesråd og samarbeider med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi. 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 2,5 % 2,3 % 0,0 % Negativ usikkerhet balanseres av tilsvarende størrelse på positiv usikkerhet. Sykefravær 1,2 1,2 1,7 1,7 1, ,6 6 Korttid Langtid Total Stabilt og lavt korttidsfravær. 21

22 2. tertial 0060 Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge Viktige hendelser Få større enkelthendelser. Fokus på arbeidsmetodikk og forbedring av løsningene i tillegg til ordinær drift. Øyeren IKT befinner seg nå i en mer normalisert situasjon enn tidligere. Status utviklingsområder Forbedre brukeropplevelse (O1) Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Innloggingstider og opplevde tregheter er fjernet. I det store og hele fungerer løsningene nå bra. Ytterligere forbedre robusthet og stabilitet (O1) Stram endringsstyring medfører større stabilitet enn før. Kontinuerlig forbedringsarbeid. Understøttelse av digitalt førstevalg for innbyggere og ekommune konseptet (O1) Det utføres mye arbeid med styring av brukerkonti og løsninger for integrasjon. Velferdsteknologi (O1) Deltakelse i fellesprosjekt og generell informasjonsinnhenting. Kompetanseutvikling av egne medarbeidere og lærlingeutvikling (O2) Full gjennomgang av fagområder og kompetanse. Kompetanseutvikling pågår løpende. Utskifting av kommunikasjonsløsninger (O1) Ligger på is til behovet blir fremmet fra kommunene. Arbeidsflate og arbeidsprosess tilretteleggelse (O1) Arkiv oppslag fra ephorte i Outlook er implementert. Planlegging av oppgradering/skifte av arkivløsning startet opp. Kjerneoppgaver Øyeren IKT er en felles IKT driftsenhet for Enebakk, Fet og Rælingen kommune. Enheten ble opprettet 1. januar 2009 som et vertskommunesamarbeid plassert under Rælingen kommune sitt ansvar. Øyeren IKT består av 15 ansatte som betjener ca sluttbrukere fordelt på 115 lokasjoner. 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 1,7 % -32,3 % 0,0 % Ingen spesielle tiltak er igangsatt. Påløpte kostnader er som forventet så langt. Tilsynelatende avvik skyldes normalt kjøp av utstyr på vegne av kommunene og forskyvninger i når disse blir levert/fakturert samt periodiseringsskjevhet av enkelte kostnader. Sykefravær 1,3 1,3 1,7 1,7 1,1 1, Korttid Langtid Total Sykefraværet er fortsatt lavt. Forbedre intern arbeidsmetodikk, prosesser og rutiner i Øyeren IKT (O1) Stort fokus på dette 2. tertial. Hjelpe skolene til å utvikle og utnytte IKT (O1) Løpende bidrag. Deltakelse på NKUL. 22

23 2. tertial 0070 Eiendomsenheten Eiendomssjef Tor Erik Gundersen Viktige hendelser Plan for kommunens boligsosiale virksomhet er under implementering. Prosjektgruppen som har som oppgave å vurdere hvorledes de ulike fagenhetene skal inngå/ansvarliggjøres i det boligsosiale arbeidet er i rute. Forslag til organisatorisk funksjonsmodell legges frem i løpet av oktober. Det ble vedtatt bosetting av nye flyktninger for. Bosetting av 20 er fullført. Samtidig er det 24 øvrige på venteliste for tildeling av kommunal utleiebolig. Drift- og vedlikeholdsavdelingen har i perioden hatt stor oppdragsmengde, avdelingene funger godt, og utviser stor fleksibilitet. Det jobbes for tiden med en gjennomgang av organisasjonen i forhold til oppgavefordeling, ansvarsfordeling og kompetanse, opp i mot kapasitet for å kunne ivareta driften på en optimal måte. Innføring av den nye 24-timers vaktordning som ble innført tidligere i år har fungert etter intensjonen. Bedre service for formålsbyggene og for de ulike grupper som bruker bygningsmassen. Det har vært noe øking i hærverk i perioden Det er iverksatt tiltak i forhold til kameraovervåkning og lyssetting og det samarbeides med skoler, barnehager og politi for videre forebygging. Stor aktivitet på ombygginger av arealer: sammenslåing helsestasjonene, utvidelse av antall legehjemler, fysioterapeutene til Marikollhallen og diverse ombygginger for tjenestene i Dovrebygget. Status utviklingsområder Energi og klimaplan. Utfasing av oljefyr og el for oppvarming. Utredningsprosjekt startet. Oppfølging av energispareprosjektet EPC inn mot brukerne. Bidrag til holdningsskapende arbeid, igangsettes etter tertialslutt 2. tertial. Videreføre strukturen i nærmiljøanlegg over på barnehager. Definere og utvikle det pedagogiske innhold og standarder i uteområdene i barnehagene (T5). I arbeid. Prosjekter: Igangsetting og oppfølging av reklamasjons- og garantisaker (O1 og O2) er under utvikling. Prosjekter: Gjennomgå rutinene for styring og gjennomføring - initiert av rådmannskontoret. Revidert plan for kommunens boligsosiale virksomhet innarbeides i driften i de berørte fagmiljøer (O1). Prosjektet antas ferdig for presentasjon høsten. Organisasjonsutvikling tilpasset fremtidens behov i de ulike avdelinger (O3). Fremdrift ihht til plan. Tilpasse funksjonsmønsteret i enhetens organisasjonsstruktur (O3). Igangsette og implementere FDV-systemet ISY (O1). Resultatet nærmer seg lansering. Kjerneoppgaver Enheten har ansvar for forvalting, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse samt en rekke bygge- og tilpasningsprosjekter. Enheten inkluderer transport, renhold, drift og vedlikehold av bygningsmassen samt forvaltning og tildeling av kommunale utleieboliger. 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % -0,8 % 1,0 % -1,9 % Skoler utsatt for hærverk. Insolvente leietakere i boligmassen er ført som tap på fordringer/flere gamle saker. Vedlikehold bygg er vanskelig å budsjettere. Vi har bl.a. hatt et arbeidsuhell som medførte omfattende lakkskader på flere biler. Pr. 2. tertial er det et kostnadsmessig overforbruk. Det strammes til med innkjøp slik at avviket ikke skal bli for stort. Det kan være vanskelig å holde budsjett. Kjøp av renhold overskrider budsjett. Lønnskostnader for renhold ligger an til en overskridelse på årsbasis. Dette skyldes bl.a. et forsøk med eget renhold av en barnehage og MRSA-renhold på Løvenstadtunet. Boligkontoret har utfordringer i forhold til slitasje på leiligheter. Leietakere med dårlig boevne. Nye utfordringer i kommunale leiligheter, er vekst i skadedyrsproblematikken som medfører til dels større saneringskostnader. Sykefravær 4,7 3,1 2,9 1,8 1,3 1, ,13,5 6,6 Korttid Langtid Total To langtidssykemeldte driftsteknikere. Ved oppstart etter langtidssykemelding, har de redusert arbeidstid med tilrettelegging. Korttidssykemeldte har hatt en økning. Målet vårt for er 4 %, men ser at langtidssykemeldte med så få ansatte slår kraftig ut på statistikken og gjør at dette målet vil måtte revurderes for inneværende år. 23

24 2. tertial 0200 Blystadlia skole og barnehage Rektor Sissel Berg Viktige hendelser Enheten opptrer nå under nytt navn, Blystadlia skole og barnehage. Forrige skoleår ble avsluttet med et flott 17. mai-arrangemet, og en fin markering av grunnlovsjubileet og. Det ble TV-overført på NRK, og alle elevene deltok i underholdningen som ble vist på TV. Barnehagen åpnet en avdeling 04.08, da var ansatte og de første barna på plass. Det gjenstod en del innkjøp for å ha alt på plass, så dette ble gjort i forbindelse med oppstarten. Barnehagen har fått fine lokaler med gode muligheter til lek og utfoldelse. Den ble enheten offisielt åpnet, og det ble en flott markering med taler, kake og sang fremført av alle elevene på skolen og barna i barnehagen. Flere innbudte gjester deltok, blant annet tidligere ansatte, deltakere fra prosjektet og kommuneadministrasjonen. Ellers er skolen godt etablert i nye lokaler og det meste er på plass slik at alle rom kan tas i bruk. Vi er spesielt stolte av den nyinnkjøpte språklaben, som vi som eneste skole i Norge har tatt i bruk. Lærerne har vært på kurs og målet er at den skal bli et mye brukt verktøy i all språkopplæring og et redskap for å få til tilpasset opplæring. Skoleåret startet med fire planleggingsdager for lærerne, der et heldagskurs med Soufia Aslam og VFL var høydepunktet. Hun skapte entusiasme og motivasjon for videre arbeid med VFL. Status utviklingsområder Utarbeiding av felles plan for samarbeidsområder med eksisterende barnehager er ikke påbegynt. Fristen er flyttet til Nødvendige styringsdokumenter for barnehagen er utarbeidet på mange områder, men arbeidet vil fortsette utover høsten. Plan for arbeid med språk- og leseutvikling for barnehage og skole er ikke påbegynt. Ny frist er En foreløpig plan for samarbeid mellom skole og barnehage er satt opp, denne utprøves inneværende skole/barnehageår. Kulturarena og nærmiljøanlegg åpnet og tatt i bruk. Stillingsbeskrivelser er tatt i bruk for alle ansatte, og det er utarbeidet individuelle utviklingsmål i medarbeidersamtalene. Arbeid med resultater og oppfølging av kartlegginger er implementert etter beskrivelsen i «karlegging i rælingsskolen». Ressurslærere i lesing og regning tar del i gjennomføringen og oppfølgingen sammen med skolens ledelse. Felles skjema for halvårsvurderinger ble tatt i bruk og sendt hjem i juni. Dette sikrer at vurderingsarbeidet er i tråd med intensjonen i læreplanen. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 1,1 % 1,4 % 0,0 % Vi har et overskudd på skole, siden vi ikke fikk ansatt kvalifiserte søkere i en 30 % stilling. Det gjenstår en del innkjøp på barnehage og skole, så resultatet forventes å gå i 0 ved årsslutt. Sykefravær 1,6 1,9 1,6 0, ,9 4,3 1,1 4,2 3,1 Korttid Langtid Total Vi har et lavt korttidsfravær og det er vi svært fornøyde med, siden belastingene på personalet i en lengre periode har vært stor på grunn av flytting og midlertidige løsninger. Det er utarbeidet retningslinjer for et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen, og dette er tenkt som et forebyggende tiltak slik at sykefraværet fortsatt holdes lavt. Langtidsfraværet er i hovedsak knyttet til SFO, og her blir de sykmeldte fulgt opp etter gitte retningslinjer. 24

25 2. tertial 0210 Fjerdingby skole Rektor Inger-Jorunn Andersen Viktige hendelser Oppstart på skoleåret var preget av aktivitetsøkning, vi har 2 klasser og 9 flere ansatte enn vi hadde ved skoleslutt på våren. Ledelsen er utvidet med 1 inspektør og består nå av rektor og 2 inspektører. Videre har vi i tillegg til ressurslærer i lesing også fått ressurslærer i regning og særskilt tilpasset norskopplæring. Elevtallet på 370, som er på nivå med det prognosene tilsa for 2018, gjør at vår romkapasitet er maksimalt utnyttet. Alle spesialrom med unntak av gymsal og mat og helse er tatt i bruk som vanlige klasserom. Status utviklingsområder Prosjekt Rælingskolen er fortsatt vårt viktigste arbeid med å forbedre elevenes læringsutbytte. Vi har før skolestart hatt egen opplæring av nyansatte pedagoger i VFL. Øke og styrke elevenes læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter. (T3, O2) Vi har kvalitetssikret og videreutviklet læringssamtalene med elevene og halvårsvurderingene som blir sendt hjem. Vi har gjennomført kartleggeren med elevene i august. Elevene på 5.-7.trinn har måltimer ukentlig hvor de jobber med mål fra læringssamtalene og med tilpassede oppgaver etter kartleggeren. Forventningsavklaring til roller på arbeidsplassen. (T3, O2,O3) Vi arbeider videre med standarder for de ulike rollene på skolen hos ansatte og elever. På planleggingsdagene før skolestart arbeidet vi med å lage gode standarder for tilsyn og inspeksjon i friminuttene. Med utvidet ledelse er vi i gang må utarbeide en plan for tettere oppfølging av elementene innenfor VFL, klasseledelse og kartleggingsresultater. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 2. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 0,9 % 1,3 % 0,0 % Det er tatt hensyn til aktivitetsøkning fra skolestart med økt antall elever og flere ansatte. Pengene som er satt av vil bli brukt i løpet av siste kvartal. Skolen vil holde seg innenfor oppsatte budsjett. Sykefravær 1,5 8,1 6, ,8 2,7 4,1 1,6 15,6 14 Korttid Langtid Total Korttidsfraværet er lavt. Langtidsfraværet er ikke relatert til forhold på arbeidsplassen. Sykefraværet følges opp etter normen for IA-bedrifter. Vi har samarbeid med bedriftshelsetjenesten og organisasjonsenheten. Ledelsen bidrar i stor grad med tilrettelegging for den enkelte. 25