Behovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel
|
|
- Adrian Aronsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel Anders Lundberg Institutt for geografi Universitetet i Bergen
2 Bruk og skjøtsel har formet norsk natur Hele landet var beitemark: strandenger, naturbeitemark, lynghei, fjord og daler, fjellet med seterregionen
3 Strendene var utmarksbeiter
4 Det meste av landet er eller var beiteland
5 Omfanget av kulturpåvirkningen: større enn vi ofte tror
6 Tradisjonelle skjøtselsmetoder Ekstensivt husdyrbeite Slått, ofte i juli Brenning og rydding Styving og lauving, skaving Plukkhogst Sanking av lav og mose Manuell ugrasluking Gjødsel bare på åkeren
7 Bruken av utmarksressursene endres Mindre utmarksbeite Mindre slått Mindre fôrsanking
8 Behovet for skjøtsel i dag Norsk natur er i endring Vi kan ikke verne alt, langt mindre skjøtte alt Vi må drive skjøtsel i utvalgte naturtyper SNO har en nøkkelrolle
9 Sterkt beitepress i høyfjellet: Fillefjell-Hemsedal-Gol Mellomalpine rabber med tamreinbeite, 5000 dyr Mellomalpin lavrabb uten tamreinbeite
10 Sterkt beite og gjødsling skaper monokultur
11 Skjøtsel og suksesjon
12 Lyngheiskjøtsel: brenning
13 Skjøtsel virker!
14 Slik vil vi ha det!
15 Folk og dyr må til!
16 Eksempelet Lindøy: skogen i 1955
17 Skogen i 1964
18 Skogen i 1978
19 Skogen i 1982
20 Skogen i 1991
21 Skogen i 2002
22 Husdyr ut skogen inn!
23 Rydding av gran, to år etter
24 Frøbanken aktiveres etter hogst
25 Antall individer Respons på uttak av gran hvem vinner? Transekt Ask juv. Bjørnebær juv. Skogfredløs Rutenr.
26 Uten skjøtsel: slåtteng invaderes av ask
27 Hva med hogstavfall? Må fjernes! Hogstavfall hindrer frøbanken i å spire Overskudd av nitrogen må ut av systemet Hovedutfordring etter hogst: overskudd av N, oppblomstring av nitrofile arter (bringebær, bjørnebær, geitrams, tistel, brennenesle, rynkerose, lupiner, )
28 Skjøtsel krever oppfølging Oppslag av rynkerose etter uttak av planteskog i bakdynene på Orre
29 Hystad på Stord Et typisk område på kysten Beiteland i eldre tid Beitet tok slutt åra Hva skjedde med vegetasjonen?
30
31 Pine f orest 4.92 Arable land 2.87 Rocky shore 0.84 Fraxinus f orest 8.83 Moor 0.30 Swamp Calluna heath 1.01 Hay meadow Mixed Alder f orest 0.04 Building 0.02 Road Metres
32 Buildings 5.63 Arable land Pine f orest Mixed deciduous 1.47 Fraxinus f orest 2.45 Moor 1.04 Hay meadow Alder f orest 5.93 Mixed pine/decidu 0.98 Swamp 2.26 Calluna heath 2.95 Rocky shore 2.86 Road Metres
33 1956/94 samanlikna 5.01 Pine f orest 4.92 Arable land 2.87 Rocky shore 0.84 Fraxinus f orest 8.83 Moor 0.30 Swamp Calluna heath 1.01 Hay meadow Mixed Alder f orest 0.04 Building 0.02 Road Metres 0.13 Buildings 5.63 Arable land Pine f orest Mixed deciduous 1.47 Fraxinus f orest 2.45 Moor 1.04 Hay meadow Alder f orest 5.93 Mixed pine/decidu 0.98 Swamp 2.26 Calluna heath 2.95 Rocky shore 2.86 Road Metres
34 Arealkategoriar 1956 og 1994 Rocky shore Buildings Roads Alder forest Fraxinus forest Mixed Pine forest Mixed pine and Calluna heath Swamp Fen Hay meadow Arable land Ha
35 Svartor-askeskogen har ekspandert
36 Endra areal (grå farge)
37 Hektar Stabilitet og endring Over grunnlinja: uendra , under grunnlinja: endra Blandingslauvskog Svartorsumpskog Fulldyrka Furuskog Svartor-askeskog Slåtteng Myr Røsslynghei Myr Røsslynghei Strandberg Furuskog Svartor-askeskog Furublandingsskog Slåtteng Fulldyrka Svartorsumpskog Blandingslauvskog
38 Endra og uendra areal , i % 48,1 Uendra ,9 Endra Vinnaren er svartor
39 Typar som svartorsumpskog har erstatta, Myr Røsslynghei Blandingslauvskog Furuskog Fulldyrka jord
40 Typar som har erstatta myr Svartorsumpskog Fulldyrka jord Blandingslauvskog Furuskog Slåtteng
41 Typar som har erstatta røsslynghei, Furuskog Furublandingsskog Svartorsumpskog Strandberg Blandingslauvskog
42 2007
43 Stabilitet og endring
44 Effekten av skjøtsel, skogdekt areal : storfebeite : nullbeite
45 Erfaringene fra Hystad Hystad er typisk Semi-naturlig vegetasjon påvirket av beite Da beitet tok slutt, overtok skogen Ingen skog i 1900, 81 % skogdekke i 2007 Skogen er ennå ung og i utvikling Skjøtsel bestemmer vegetasjonstypen Opphør av skjøtsel styrer dynamikken >80 år etter
46 Slått som redskap i utviklingen av artsrike enger, Åkrasanden, Karmøy, Rogaland
47 Sanddynene ble beitet Åkrasanden 1938 Fra: Nordhagen (1940)
48 Tilstand Artsrike enger gror igjen Interessante arter forsvinner/går tilbake Uønska arter blir mer tallrike
49 Hva gjør vi da? Finn ut hva som er årsaken til problemene Teste ulike skjøtselsmetoder, om de på sikt virker slik vi ønsker Overvåke effekten av slått blir tilstanden bedre? Bruk kontrollområder som målestokk (overvåke tilstand i områder som ikke slås) Kartlegg/dokumenter alltid tilstand før tiltak
50 Slått som skjøtsel
51 Artsrike bakdyner
52 Arter som trenger skjøtsel: jærsøte og brudespore
53 Ekstensiv skjøtsel gir stort mangfold
54 Effekten av slått Tal artar langs T-1 i 1999 og Rutene 1-7 slås hvert år, 8-10 annethvert år, rutene slås ikke (kontroll)
55 Effekten av slått hvert år Tal artar i rute 1 i T y = 0,7455x ,8 R 2 = 0,
56 Effekten av ingen skjøtsel Tal artar i rute 13 i T y = -0,5182x ,4 R 2 = 0,
57 Bakdynene trenger skjøtsel, jfr. Karmøy I tilbakegang/trua pga. manglende skjøtsel Forsvunnet pga. manglende/feil skjøtsel I framgang Marinøkkel Harekløver Islandsgrønnkurle Skvallerkål Kystsandarve Krabbekløver Hvitkurle Groblad Strandstjerneblom Lodnestorkenebb Myrflangre Raigras Karve Vill-lin Bustsivaks Såpeurt Jærsøte Dverglin Vasskjeks Bakkesøte Tusengyllen Solblom Lodnerublom Sandstemorsblom Smårapp Bakkemynte Hårstarr Bakkeveronika Vårarve Kystengkall Vårrublom Bakkestjerne Trefingersildre Kattefot
58 Feil skjøtsel kan true artsmangfoldet Kloakkledning gravd ca 1980, svartelistearten skvallerkål dominerer 30 år senere
59 Oppsummering Norsk natur trenger skjøtsel Skjøtsel bidrar til variasjon og mangfold Skjøtselen må være langvarig Engangstiltak kan gjøre vondt verre SNO har en nøkkelrolle i viktige, prioriterte naturtyper
Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerHva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerKystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.
Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSlåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet
Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerSamling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing
Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Tiltak for å ta vare på humler og bier Hva gjør Staten vegvesen
DetaljerSLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerSpredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet
Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær
DetaljerHva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
DetaljerNOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS
2013-06-14 Naturmangfold Som del av planarbeidet er det gjennomført en befaring (27.06.2018) for å kartlegge naturmangfold. Reguleringsområdet består av skog, berg, strand og marint område med elementer
DetaljerAksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)
Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL, SØR-AURDAL, SØNDRE LAND OG GRAN KOMMUNER Feltarbeid utført sommeren 2011.
BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL, SØR-AURDAL, SØNDRE LAND OG GRAN KOMMUNER Feltarbeid utført sommeren 2011. Øvergard, Sør Aurdal kommune 10.8.2011. Vill-løk. Foto: Geir Høitomt Kistefos
DetaljerHandlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerBotanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel
1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold
DetaljerBeitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
DetaljerSpread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerKap 13: Sur nedbør (+ litt til )
Kap 13: Sur nedbør (+ litt til ) GEF2210 23. oktober 2012 Tore Flatlandsmo Berglen Oversikt 1) Kjemi, ph, CO 2, nitrogen, svovel, nøytralisering 2) Historien om en suksess 3) Grenseområdene Norge-Russland
DetaljerMetodeutvikling for å bevare trua artar og plantesamfunn under og etter vegbygging
Metodeutvikling for å bevare trua artar og plantesamfunn under og etter vegbygging Vegetasjonsbruk langs ny E6 frå Ringebu sør til Otta prosjekt satt i gang av Statens vegvesen region øst 2009 Kristin
DetaljerSkjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerSkjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Eltornstranda, Hurum kommune Kim Abel BioFokus-notat 2018-72 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslofjorden friluftsråd gitt innspill til skjøtsel i Eltornstranda friområde
DetaljerHagemarkskog nord for Høieelva
Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av
DetaljerBiofokus-rapport 2011-25. Dato
Ekstrakt BioFokus har utarbeidet en skjøtselsplan for gården Øvre Gunleiksrud i Tessungdalen nordvest i Tinn kommune. Gården har flere naturkvaliteter av kulturbetingede naturtyper i aktiv bruk. Dette
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerHusdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I
Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske
DetaljerSkjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSamfinansiering og spleiselag
Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold ved. Vakås i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat
Kartlegging av biologisk mangfold ved Vakås i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-1 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved prosjekt og utbyggingsavdelingen foretatt biologiske
DetaljerREGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP
REGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP Navn på lokalitet: Ligaarden Gnr. 232 Bnr. 1 Kommune: Gjøvik Eier: Lars Ligaarden Beliggenhet: Snertingdalen Adresse: 2838 Snertingdal H.o.h.: 610 Tidligere bruk: Trolig
DetaljerSkjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.
Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerBondens kulturmarksflora for Midt-Norge
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerBruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping
Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping Info: 1.november 2013: ISS Facility services AS selger sine utendørstjenester
DetaljerTRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret
TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerNaturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12
Fylkesmannen i Hedmark Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Bjørn Murvold Innlegg på fagsamling 17.10.2013 1 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte
DetaljerSkjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,
DetaljerUtvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill
Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
DetaljerFaun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune
Vår dato.: 4.8.2014 Dykkar dato: 25.6.2014 Vår ref.: HK Dykkar ref.: Lars Ole Thunold Faun notat 4-2014. Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune Oppdragsgjevar: Skagerrak Kraft AS 1. Konklusjon Det finst
DetaljerKulturlandskap og biologisk mangfald på Haugalandet. Anders Lundberg
Kulturlandskap og biologisk mangfald på Haugalandet Anders Lundberg Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga 2010 Miljørapport Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Postadresse: Kontoradresse:
DetaljerSkjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.
Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og
DetaljerOppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge
VOL. 5 - NO. 27-2019 Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerSkjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap
Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerWorkshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker.
Workshop Kulturmark Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Kommunen som pådriver beiting av lynghei og våtmark i det utvalgte kulturlandskapet Skei med Skeisnesset
DetaljerDRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.O K T O B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:3
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerEFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY
NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY Page 1 of 3 Faculty of Natural Sciences and Technology Department of Biology Subject teacher: Ana Séneca, Bård Pedersen, Terje Thun (73553409) EXAMINATION
DetaljerSkjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerRegistrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
DetaljerSandø natur i endring
Sandø natur i endring Arne Fjellberg Februar 2015 Nordstranda på Sandø (Furustrand) slik den så ut i 1960 og i dag. Buskfuru (den røde linjen) ble plantet ca. 1920 for å hindre nordavinden i å blåse sand
DetaljerSkjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke.
Sørlandet Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Lonene Sauevomma. Foto: Anne Linn Staddeland Lilledrange Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
Detaljeri skjøtsel av kystlynghei er
Skjøtsel av kystlynghei Tekst Maud Grøtta Kystlynghei representerer en viktig del av vår kulturhistorie, den er en viktig ressurs for produksjon av kjøtt og honning, som rekreasjonsområde og som levested
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
Detaljer