Statens vegvesen HANDLINGSPROGRAM

Transkript

1 Statens vegvesen HANDLINGSPROGRAM Januar 2006

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING STRATEGIER HOVEDUTFORDRINGER I REGION NORD (NORD-NORGE) ØKONOMISKE RAMMER HOVEDPRIORITERINGER I REGIONEN Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger Post 30 Riksveginvesteringer Stamveger Øvrig riksvegnett FYLKESVIS FORSLAG TIL RIKSVEGINVESTERINGER Stamveger - ramme Øvrige riksveger - ramme Prosjektprioriteringer stamveger Prosjektprioriteringer øvrige riksveger Post 31 Rassikring Post 32 Tunnelsikring TRAFIKKTILSYN, DRIFT- OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER Trafikant og kjøretøy Drift- og vedlikehold PROSJEKTKART...22

4 1. INNLEDNING Statens vegvesens handlingsprogram skal sikre en effektiv gjennomføring av tiltak i vegsektoren for å oppnå mål fastsatt i Stortingets behandling av St.meld. nr 24 ( ) om Nasjonal transportplan Handlingsprogrammet er vegvesenets gjennomføringsplan for årene , og gir grunnlaget for statsbudsjettene i disse årene. Det vil likevel være de enkelte års budsjetter som endelig fastsetter når og i hvilket tempo tiltakene gjennomføres. For årene er det et program for planlegging og forberedelse til rullering av transportplanen om fire år. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse av handlingsprogrammet for investeringer på stamvegnettet, mens regionvegkontorene har ansvaret for handlingsprogrammet for investeringer på øvrige riksveger, trafikktilsyn, drift og vedlikehold. I samlet program for regionen omtales hovedpunktene for både stamveger og øvrige riksveger. Fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet med handlingsprogrammet og har avgjørende innflytelse på prioriteringer på det øvrige riksvegnettet. Tiltakene i handlingsprogrammet skal være i samsvar med de prioriterte mål i St.meld. nr 24 og Stortingets behandling av denne. Handlingsprogrammet er fastsatt av Vegdirektoratet I skriv av foretok Vegdirektoratet mindre justeringer av programmet som er tatt hensyn til her. Endringer i forbindelse med St.prp. nr 1 for budsjettåret 2006 er ikke innarbeidet. 2. STRATEGIER Hovedmålene for transportpolitikken i Norge er gitt gjennom St.meld. nr 24 ( ) Nasjonal transportplan ; færre drepte og skadde i vegtrafikken, og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer mer miljøvennlig bytransport med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk bedre framkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og dekke næringslivets transportbehov et mer effektivt transportsystem, hvor bl.a. økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål et transportsystem som er tilgjengelig for alle og som gjør det mulig å leve et aktivt liv Viktige nasjonale føringer for utarbeidelsen av handlingsprogrammet: reduksjon av antall trafikkulykker økning i mindre trafikksikkerhetstiltak tiltak på det mest ulykkesbelastede vegnettet økt innsats på kontrolltiltak (spesielt automatisk trafikkontroll) styrking av sykkelens rolle som transportmiddel bevaring av vegkapitalen rasjonell anleggsdrift på investeringsprosjekter samfunnsøkonomisk lønnsomhet 4

5 3. HOVEDUTFORDRINGER I REGION NORD (NORD-NORGE) Næringslivets transportbehov Et bedre vegsystem har vært en forutsetning for effektivisering av næringslivet i regionen. Sentralisering og nedbygging av lagre i varehandelen har økt kravet til effektivitet og regularitet i vegtransporten. Det samme har eksportindustriens krav til varekvalitet og pålitelighet i leveranser til kunder, ofte i utlandet. Det siste gjelder særlig i sjømatnæringene. Ferskfisktransporten går i dag hovedsakelig på bil. Turistnæringen er sterkt voksende i landsdelen og et satsingsområde i fylkesplanene til alle de tre fylkeskommunene. Enkelte strekninger med smal og svingete veg er dårlig egnet for bobiler og campingvogner. De viktigste korridorene for næringstransport på veg er; fra Trøndelag langs E6 via Helgeland/Salten nord til Tysfjord/Vestfjorden fra Lofoten langs E10 via Vesterålen og Sør-Troms til Narvik og Sverige fra Narvik langs E6/E8 til Tromsø og Nord-Troms fra Tromsø langs E8/E6 til Finnmark. Mellomriksvegene har stor betydning for transporten både til/fra utlandet og for transittgods gjennom Sverige/Finland fra Sør-Norge. Etterhvert som markedene i Russland og Øst-Europa får større betydning for eksporten fra landsdelen vil disse vegenes betydning øke. Undersøkelser viser at Narvik og Tromsø er de viktigste knutepunktene for godstransport på veg i regionen. Spesielt er Narvik viktig som terminal mellom jernbane og veg. Alta er et større knutepunkt for omlasting videre til Øst-Finnmark. Næringstransportens problemer er særlig knyttet til aksellastrestriksjoner på noen veger (Nordland og Troms), redusert regularitet vinterstid, og partier med vanskelig veggeometri (stigning, brede, kurvatur). Ujevne vegdekker på grunn av økt belastning og etterslep i vedlikehold fører også til redusert transportstandard (bl.a. skader på gods). Handlingsprogrammet møter disse behovene gjennom flere store utbyggingsprosjekter på stamvegene (Helgeland, Ofoten, Alta), utbedringstiltak på øvrige riksveger og prioriterte tiltak innenfor drift og vedlikehold. Sikring mot skred (alle fylkene) og drivsnø (spesielt i Finnmark) er også tiltak som legger bedre til rette for næringstransporten. Bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner (BAS) Befolkningsutviklingen i landsdelen totalt er nedadgående. Endringen i bosettingsmønsteret med sentralisering inn mot større byer og tettsteder fortsetter. Det er et mål for transportpolitikken å utvikle robuste BAS-regioner, med gode interne transportløsninger. Viktige bidrag til dette i handlingsprogrammet er bompengepakkene på Helgeland, i Salten og evt i Ofoten. Også noen større investeringer på øvrige riksveger har betydning for dette formålet (spesielt i Troms). Det samme gjelder skredsikringstiltak. 5

6 Bevaring av vegkapitalen (investeringene som er lagt ned i vegnettet) Det skjer en stadig forringelse av vegkapitalen ved at vedlikeholdsrammen ikke strekker til nødvendig dekkefornyelse, drenering, bru- og tunnelvedlikehold osv. Over lengre tid fører det til redusert transportstandard både for næringstransport og personbilister. I noen tilfeller kan sikkerhetsstandarden bli dårligere. For å bøte på denne utviklingen vil innsparinger som skyldes konkurranseutsetting av drift og vedlikehold bli prioritert til bevaring av vegkapitalen, samt til trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikkerhet Selv om antallet trafikkulykker går nedover er omfanget av skadde og drepte et alvorlig problem, også i Region nord. I Region nord er i gjennomsnitt personer drept i trafikken hvert år og skadd. Det er særlig utforkjøringer og deretter møteulykker som dominerer ulykkesbildet i regionen. Ulykkene skjer spredt over hele vegnettet. Det er likevel enkelte strekninger, som også har stor trafikk, som skiller seg ut. Disse strekningene prioriteres for investeringer i trafikksikkerhetstiltak. En større satsing på trafikksikkerhet inngår bl.a. i Tromsøpakke 2. Innenfor drift og vedlikehold har tiltak som betyr mye for trafikksikkerheten prioritet og skal skjermes dersom rammen må reduseres. Økt innsats på trafikantrettede tiltak, som bilbeltekontroll og automatisk trafikkovervåking er også prioriterte tiltak for å bedre sikkerheten. Ufordringer med rasutsatte veger Langs vegnettet i Nord-Norge er det mange rasutsatte strekninger og punkt. De mest rasutsatte strekningene ligger i kystområdene fra og med Lofoten nordover til Vest-Finnmark. Ras og rasfare utgjør først og fremst et trygghetsproblem for de vegfarende, men kan også være et fremkommelighetsproblem for næringslivet. Utvikling av riksvegferjetilbudet Sikring og bedring av ferjetilbudet er også viktig både for gode BAS-regioner og for næringstransporten. Konkurranseutsetting av ferjedriften kan gi bedre utnyttelse av midlene og dermed grunnlag for bedre tilbud. Utbedring av dårlige ferjeleier (Troms) er et prioritert virkemiddel for få dette til. Miljø I enkelte byer (spesielt i Tromsø) er svevestøv blitt et forurensningsproblem, som det må settes inn tiltak mot. Også tiltak mot støy er aktuelle i noen tettsteder. For øvrig er sikring av natur- og kulturmiljø en del av planleggingen og gjennomføringen av utbyggings- og utbedringstiltak. Styrke sykkelen som fremkomstmiddel Gjennom Nasjonal sykkelstrategi har Statens vegvesen fått en ny rolle som pådriver i arbeidet med å øke sykkelbruken i byer og tettsteder samt bidra med faglig kunnskap, planlegging og fysisk tilrettelegging i nært samarbeid med kommunene. 6

7 Utfordringer innenfor kollektivtransporten Utfordringene innenfor kollektivtransporten i region nord er begrenset sammenliknet med sentrale strøk og de største byene i landet. Behovet for kollektivtiltak knytter seg hovedsakelig til Tromsø og enkelte av de større byene i regionen. 4. ØKONOMISKE RAMMER Tabellen nedenfor viser de økonomiske planleggingsrammene for Region nord for postene trafikant og kjøretøy, riksveginvesteringer (øvrige riksveger) og rassikring. Det presiseres at riksveginvesteringene er eksklusive midler til stamveginvesteringer i regionen. Økonomiske planleggingsrammer til regionen Post 23 Trafikant og kjøretøy, drift og vedlikehold 4050 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Post 30 Riksveginvesteringer (øvrige riksveger), inkl post Post 31 Rassikring Sum statlige midler Forventet annen finansiering (bompenger/tilskudd/forskudd) Sum HOVEDPRIORITERINGER I REGIONEN 5.1. Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger Tildelinger gis til regionen samlet. Innenfor rammen av den gitte tildelingen prioriteres tiltak i henhold til sentrale overordnede føringer. Fordeling av tildelingene innen regionen har som mål en mest mulig ensartet standard på drift av vegnettet og tjenestetilbud til kundene i hele regionen I overkant av 85 % av tildelingen benyttes til drift- og vedlikehold av riksvegnettet. Her er det utviklet nasjonale standardkrav, som legger føringer for prioriteringene. Det legges særlig vekt på at standarden vinterstid skal følges. For øvrig er det et overordnet mål at vegkapitalen ikke skal forringes. I trafikktilsyn ligger både trafikantrettede og kjøretøyrettede tiltak, som for eksempel tilsyn med kjøreskoler og bilverksteder, holdningsskapende arbeid og kontrollaktivitet. En liten andel av tildelingen (ca 2%) benyttes til overordnet planlegging. 7

8 Fordeling av rammen til post 23 Mill kr Overordnet planlegging Trafikantområdet Kjøretøyområdet Drift og vedlikehold av vegnettet Sum post Post 30 Riksveginvesteringer Stamveger Det er lagt vekt på sammenhengende utbygging av stamvegnettet. På strekninger med lav trafikk legges det hovedsakelig opp til utbedring langs dagens veg. Transportkorridor 7, Stamvegrute 3, Trondheim - Bodø I tillegg til fullføring av igangsatte prosjekter prioriteres utbedring av strekninger på E6 på Helgeland med lav standard. Transportkorridor 8, Stamvegrute 4 og 5, Bodø - Nordkjosbotn - Kirkenes Statens vegvesen prioriterer tiltak på E6 for bedre regularitet og fremkommelighet over fjellpartier som er særlig problematiske vinterstid, samt å utbedre strekninger med dårlig standard Øvrig riksvegnett Strategien er å oppnå en akseptabel minstestandard på eksisterende vegnett. Statens vegvesen foreslår fjerning av flaskehalser og mindre utbedringer for å løse fremkommelighetsproblemer vinterstid og for å stoppe etterslepet i vegkapitalen. Det foreslås også en sterk prioritering av ulike tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Det anbefales å prioritere det vegnettet som er viktigst for næringstransportene, spesielt vegene fra kysten og inn mot stamvegnettet. Det er også lagt vekt på utbedringer av veger som har betydning for transporten mellom byer og omland og bedre trafikkavvikling og sikkerhet i de største byene i landsdelen. 8

9 6. FYLKESVIS FORSLAG TIL RIKSVEGINVESTERINGER Rammene til investeringer i 10-årsperioden er fordelt på ulike poster. Rammene er fastsatt av Stortinget under behandlingen av St.meld. nr 24 ( ) Nasjonal Transportplan Stamveger - ramme Rute 3 omfatter E6 fra Trondheim til Fauske. I Nordland er E12 mellom Mo og Umbukta og RV 80 fra Fauske til Bodø tilknyttet denne ruta. Rute 4 går fra Fauske til Nordkjosbotn i Troms. E8 fra Nordkjosbotn til Tromsø og hele E10, både med mellomriksvegen over Bjørnfjell og strekningen mellom Bjerkvik og Å, er tilknytninger til denne ruta. Rute 5 omfatter E6 fra Nordkjosbotn i Troms til Kirkenes i Finnmark, samt de fire mellomriksvegene E8 fra Skibotn til Galgujavri, E75 over Tanaelva til Utsjoki, RV 92 fra Karasjok til Karigasniemi og RV 93 mellom Alta og Kivilompolo. Som tilknytninger inngår E69 Olderfjord - Nordkapp, E 75 Varangerbotn - Vardø og E105 Kirkenes - Riksgrensen/Russland. For de ulike stamvegrutene er det lagt til grunn følgende planleggingsrammer. Rammene er lagt på bakgrunn av Stortingsmelding nr 24 og behandlingen av denne. Mill 2006-kr Rute Post Rute 3 (inkl. Trøndelag) Rute Rute Sum Øvrige riksveger - ramme Øvrige riksveger er alle andre riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet. Rammene til øvrige riksveger er fylkesfordelt for perioden og er videre fordelt til årlig ramme. Post 30, inkl. post 60 - fylkesvise planleggingsramme til investeringer på øvrige riksveger i perioden Mill 2006-kr Fylke Post Nordland Troms Finnmark Sum

10 Rassikring - ramme For Region nord legges det til grunn en total ramme på 900 mill kr til rassikringstiltak i perioden For første fireårsperiode er regionen tildelt en ramme på 360 mill kr. Den regionale planrammen er videre fylkesfordelt bl.a. på bakgrunn av registreringer av rasutsatte punkt og strekninger. Midlene på post 31 kan benyttes både på riks- og fylkesveger. Post 31 fylkesvis fordeling av planleggingsrammen Fylke Nordland Troms Finnmark Sum Mill kr Tunnelsikring - ramme Innenfor post 30 ble det i St.meld. nr 24 øremerket 1700 mill. kr. Til utbedring av eksisterende tunneler i tiårsperioden Midlene skal benyttes blant annet til utskifting av utstyr i tunnelene. Post 30 tunnelsikring Region nord Sum Mill kr Prosjektprioriteringer stamveger Rute 3, Trondheim - Fauske med tilknytninger Deler av ruta har dårligere standard med hensyn til vegbredde og kurvatur. Det er også dårligere bæreevne med fare for utglidning på enkelte strekninger, særlig på Helgeland. Et annet problem er standardsprang mellom nybygde og eldre strekninger. Videre er det sammenblanding av lokalog gjennomgangstrafikk i byene og tettstedene, med de problemer dette medfører i forhold til frakommelighet, ulykker og utrygghet. Det er også en del randbebyggelse utenom tettstedene. Med dette som utgangspunkt er prosjektene nedenfor prioritert i perioden Aktuelle prosjekter etter 2009 Helgelandspakken Nordland fylkeskommune og kommunene Alstahaug, Hemnes, Vefsn, Leirfjord og Grane har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av en Helgelandspakke. Fylkestinget ønsker tilslutning også fra Rana kommune for å få til en helhetlig utbygging av E6 på Helgeland. I det foreliggende forslaget til Helgelandspakke inngår ikke prosjekter i Rana. Forslaget omfatter strekningsvise investeringstiltak på stamvegnettet og øvrige riksvegnett samt mindre investeringstiltak og midler til planlegging. Den foreløpige kostnadsrammen for Helgelandspakken er om lag 2,3 mrd kroner. Det er anslått et bompengebidrag på om lag 1200 mill. kr. 10

11 Vegpakke Salten Nordland fylkeskommune og Fauske og Bodø kommuner har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av en Vegpakke Salten. Forslaget omfatter strekningsvise investeringstiltak på stamvegnettet og øvrig riksvegnett, samt mindre investeringstiltak og midler til planlegging. Den foreløpige kostnadsrammen for Vegpakke Salten er om lag 1,6 mrd. kr. Det er foreløpig anslått et bompengebidrag på om lag 1200 mill kr. Et av de aktuelle prosjektene i Vegpakke Salten er RV 80 Røvik-Straumsnes. Prosjektet vil innkorte RV 80 med 6,5 km. 11

12 Post 30 Stamveger rute 3, Trondheim - Fauske med tilknytninger Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag Rest Post 30.1 Strekningsvise prosjekt E12 Umskaret (B) E6 i Nordland (Vegpakke Helgeland) RV 80 Fauske - Bodø (Vegpakke Salten) 0/265** Sum Post Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer Mosjøen - Osen (bruer og ulykkespunkt) 22 3/3* 5/4* 2/4* Undergang Setså 8 8 Tunneletterslep Gang- og sykkelveger ,2 Tiltak etter sykkelveginspeksjoner 0,2 0,2 RV 80 Åsen - Vikan (refusjon til Bodø kom.) Trafikksikkerhetstiltak E6 X Laksfors (ombygging avkjørsel) 4 2/2* RV 80 Mjøneskleiva (ulykkesutsatt kurveparti) 8 2/2* 2/2* Strakstiltak etter TS-revisjoner Miljø- og servicetiltak Miljøtiltak (herav til støytiltak Mosjøen, Fauske, Bodø) Kollektivtiltak RV 80 Kollektivtiltak Bodø Særskilte rassikringstiltak Planlegging Uspesifisert Grunnerverv med mer 2 1 Uspesifisert 2 1 Sum mindre investeringer med mer ,2 SUM ,2 * alternativ finansiering ** Rv 80 Røvik-Strømsnes forventes oppstartet i perioden ved hjelp av alternativ finansiering Rute 4, Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger Ruta har variabel vegstandard, særlig med hensyn til vegbredde og kurvatur. I tillegg skaper enkelte stigninger problemer for tungtrafikken, særlig vinterstid. Dette gjelder blant annet Kråkmofjellet, Merkeforrbakkan, Ulvsvågskaret og Skjellesvikskaret i Nordland. De mest ulykkesutsatte strekningene er i Narvik og Bjerkvik, samt kryssene Olsborg og Buktamo i Troms. Med dette som utgangspunkt er prosjektene nedenfor prioritert i perioden Aktuelle prosjekt etter 2009 Strekningen E6 Sommarset-Ulvsvåg (Sørfold og Hamarøy kommuner i Nordland) har flere sterkninger med sterke stigninger og dårlig kurvatur. Prosjektet omfatter bygging av om lag 12 km ny veg inklusive 2,5 km tunnel. For E6 Narvik-Bjerkvik pågår arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning. To alterantiver utredes; ny bru over Rombaksfjorden og ett alternativ langs eksisterende veg med noe omlegging. Kommunedelplanen forventes vedtatt i løpet av Narvik kommune har sluttet seg til prinsippet om delvis bompengefinansiering av utbyggingen av E6 på strekningen Narvik-Bjerkvik og gjennom Narvik sentrum. 12

13 Post 30 Stamveger rute 4, Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag Rest Post 30.1 Strekningsvise prosjekt E10 Lofast (B) Sum Post Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer E6 Utbedring av Bognes ferjekai 4 4 E6 Utbedring av Skarberget ferjekai 3 3 E6 Narvik (Refusjon for vegen ned til DEMAG) 8 8 Etterslep tunnelvedlikehold 3 3 Gang- og sykkelveger E10 Borge - Leknes (G/S-veg, TS tiltak, samleveger) E6 Sætermoen E10 Sortland (G/S veg 2 km) Trafikksikkerhetstiltak E10 Haugen (kurveutbedring ulykkespunkt) 4 4 E6 Sætermoen (kryssutbedring) E6 Narvik (Ankenes- kryssutbedring påkjørings ulykker) 1 1 E10 x RV 820 Kryssutbedring Sortland Alle Tiltak etter TS-revisjoner Miljø- og servicetiltak Alle Miljøtiltak (herav til støy 4 mill) Kollektivtiltak E8 Ramfjorden (etablere nytt busstoppested) 2 2 Alle Diverse kollektivtiltak Særskilte rassikringstiltak E10 Raksebukt i Kvæfjord Planlegging Uspesifisert Grunnerverv med mer Uspesifisert 1 1 Sum mindre investeringer med mer SUM Rute 5, Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger På ruta er det flere strekninger med flaskehalser og framkommelighetsproblemer om vinteren. I tråd med St.meld nr 24 og Stortingets prioritering legges det opp til å starte utbedringen av E6 vest for Alta i første fireårsperiode, med videreføring i siste del av tiårsperioden. I tillegg legges det vekt på trafikksikkerhetstiltak i Alta og Kirkenes. Aktuelle prosjekt etter 2009 I siste del av tiårsperioden videreføres utbedringene av E6 vest for Alta. I tillegg kan det være aktuelt å bygge ny bru på E6 over Tanaelva i Finnmark der eksisterende bru er smal og har dårlig bæreevne. 13

14 Post 30 Stamveger rute 5, Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag Rest Post 30.1 Strekningsvise prosjekt E6 vest for Alta Sum Post Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer Etterslep tunnelvedlikehold 3 3 E6 Utskifting av smale bruer E6 Mindre utbedringstiltak Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak E6 Larsbergtunnelen (tiltak etter TS-revisjon) 3 3 E6 Elvebakken (opprusting i sentrum) E6 Kirkenes sentrum (fortau og kryssutbedring) Oppfølging TS-revisjoner Miljø- og servicetiltak Alle Miljøtiltak (herav til støy 0,5 mill) Kollektivtiltak 1 1 Alle Kollektivtiltak Alta og Tana Særskilte rassikringstiltak EV 6 Nijirrran (Ledevoll) 2 2 EV 6 Storsandnes (bred grøft) Planlegging Uspesifisert Grunnerverv med mer Uspesifisert 1 Sum mindre investeringer med mer SUM Prosjektprioriteringer øvrige riksveger Nordland De foreslåtte prosjekter har en profil som henger sammen med Nordlands hovedutfordringer innen framkommelighet for næringstransporter. Det er en viderføring fra forrige periode når vi i perioden (og videre fram til 2015) foreslår prosjekter som er bundet ved at de er startet opp før perioden, eller at de tidligere har vært prioritert i fylkespolitisk vedtak. Aktuelle prosjekt etter 2009 RV 17 Stokkvågen - Kilboghamn, forsterkning RV 77 Tunnel gjennom Kjernfjell 14

15 Post 30.2 Øvrige riksveger i Nordland Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag Rest 1 Strekningsvise prosjekt RV 81 Oppeid - Skutvik (B) RV 808 Finneidfjord - Åsen (B) 100*/ RV Ferjekai Røst RV 17 Tverrlandet - Godøystraumen 100*/212 30* 37* /50 33* /57 RV 78 Drevja - Leirosen inkl. tilknytn. 200*/944 0* /20 0* /200 37* 160 RV 85 Kåringen - Lødingen Sum Mindre investeringer 2 Mindre utbedringer RV 76 Tosenvegen RV 17 Sjonfjellet 3 3 RV 17 Ferjeleie Forvik RV 73 Fjellbekkmoen 2 2 RV 85 Løding ferjekai 3 3 RV 824 Fjelldalskaret 5 5 Etterslep tunnelvedlikehold Uspesifisert 3 3 Gang- og sykkelveger RV 17 Straumøya RV 17 Berg og Vik 3 3 RV 817 Stamsund Trafikksikkerhetstiltak RV 821 Myre RV 80/834 Stormyra Kirkev - Nordstrandv 4 4 Tiltak etter TS-revisjoner RV 828 Drag - utdyping 1 1 RV 76 Strøm 1 1 RV 815 Fygle - Leknes 2 2 Rekkverk RV 82 Andenes sentrum RV 17 Tverrlandet Miljø- og servicetiltak RV 834 Kvalvika støytiltak 1 1 RV 808 Grustak Leirvika 1 1 RV 17 Skræingan 1 1 Tettstedsnære riksveger - støytiltak Kollektivtiltak Øvrige riksveger Rassikringstiltak Mindre tiltak som følge av klimaendring 3 3 7Lokal kollektivtransport utenfor SVV 8 Planlegging Uspesifisert RV 17 Tverrlandet - Godøystraumen Grunnerverv med mer Uspesifisert 1 1 RV 17 Tverrlandet - Godøystraumen 3 3 Sum mindre investeringer med mer SUM *statlig andel Statlig

16 Troms Trafikksikkerhet er en av de største utfordringene i Troms med bakgrunn i antallet trafikkulykker. Det legges derfor opp til en rekke tiltak både gjennom Tromsøpakke 2 og strekningsvise tiltak som vil ha trafikksikkerhetsgevinst. De foreslåtte tiltakene gir positiv virkning i forhold til reduksjon i skadde og drepte og reduksjon i ulykkesutsatte punkt og strekninger. De gir også positiv effekt i forhold til framkommelighet for næringstransporter. Tromsøpakke 2 Tromsøpakke 2 er videreføring av drivstoffavgiften i Tromsø. I tillegg til drivstoffavgiften er staten, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune med og bidrar i finansieringspakken. Prosjektlisten består av trafikksikkerhetstiltak og tiltak for myke trafikanter på vegnettet i Tromsø by. Aktuelle prosjekt etter 2009 RV 863 Langsundforbindelsen, undersjøisk tunnel mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune. Prosjektet er både fergeavløsingsprosjekt og ferge-innkortingsprosjekt. 16

17 Post 30.2 Øvrige riksveger Troms Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag Rest 1 Strekningsvise prosjekt RV 867 Samamoa - Ervik RV 86 Internveg Torsken **231 RV 858 Ryaforbindelsen (alt. fergekaier) 42/ /22 RA 862 Langnestunnelen (TP2)* 22/79 10/3* 9/21* 3 Sum Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer RV 864 Bergsbotn - Skaland RV 848 Sørrollnes fk RV 869 Lauksundskaret fk Gang- og sykkelveger Tromsøpakke 2, momskompensasjon Trafikksikkerhetstiltak RV 862 Tromsøbrua sikringstiltak 4 4 RV 83 Kanebogen - Byskillet, kryss TS-revisjoner 4 4 Trafikksikkerhetstiltak Tromsøpakke /6* RV 862 Tromsøbrua sikringstiltak 5 Miljø- og servicetiltak Miljø- og servicetiltak Tromsøpakke Kollektivtiltak Øvrige riksveger Kollektivtiltak Tromsøpakke 2 2 2/6* Rassikringstiltak Lokal kollektivtransport utenfor SVV 8 Planlegging Uspesifisert Grunnerverv med mer Sum mindre investeringer med mer SUM * Drivstoffavgiften **inkl. 35 mill fra post 31, rassikringstiltak Finnmark Statens vegvesen anbefaler å fortsette strategien med å utbedre det eksisterende vegnettet fra kysten inn mot stamvegnettet. Dette vil være i tråd med fylkeskommunens ambisjoner og langsiktige strategier for blant annet næringsutvikling i fylket. De foreslåtte prosjektene i Finnmark vil i hovedsak gi positiv effekt i forhold til planlagt leveransetidspunkt for næringstransport, og i forhold til reduksjon i antall drepte eller hardt skadde og reduksjon i antall km ulykkesbelastet riksveg. Aktuelle prosjekt etter 2009 RV 882 Øksfjordvegen RV 888 Ifjord - Lebesby RV 92 Karasjok - X RV 93 17

18 Post 30.2 Øvrige riksveger Finnmark Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag Rest 1 Strekningsvise prosjekt RV 888 Ørretvatn - Torskefjorddalen RV 888 Smielvdalen - Hopseidet RV 888 Bekkarfjord - Ørretvatn RV 98 Ifjordfjellet (punktutbedr.) RV 94 Skjåholmen bru / Kargenes Sum Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer RV 889 Havøysundvegen (punktutbedr) RV 94 Ny Kvalsundelv bru RV 890 Austertana - utbedring 3 3 RV 882 Øksfjordtunnelen - utbedring RV 94 Repparfjord - Skaidi - kulverter Gang- og sykkelveger RV 94 Kvalsund Trafikksikkerhetstiltak RV 891 Båtsfjord (sentrumsutvikling) 3 3 RV 94 Hammerfest (sentrumsutvikling) Oppfølging TS-revisjoner Rekkverk Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak Øvrige riksveger 1 1 Rassikringstiltak Lokal kollektivtransport utenfor SVV 8 Planlegging Uspesifisert Grunnerverv med mer Sum mindre investeringer med mer SUM Post 31 Rassikring Nordland Prosjekt EV 10 Hamnøyfjellet EV 10 Fjøsdalen SUM

19 Troms Prosjekt Statlig Annen Statlig Annen Statlig Annen Statlig Annen Statlig Annen RV 91 Ura FV 294 Isbergan E8 Lavangsdalen E6 Manndalsklubben RV 91 Hov - Breivikeidet FV 347 Arnøy 1.btr FV 15 Dale - Alvestad FV 347 Arnøyhamn fk SUM I Troms er rassikringsprosjektene foreslått som spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og kommuner. Annen finans er her fylkeskommunal og kommunal andel. Finnmark Prosjekt RV 889 Eiterfjorden RV 889 Bakfjorddalen Rv 039 Kløfta EV 69 Ytre Sortevik Mindre prosjekt på fylkesveger SUM Post 32 Tunnelsikring Prosjekt E6 Kobbskaret 9 RV 17 Svartisen 19 RV 835 Steigen 10 RV 69 Nordkapp 4,5 E6 Fagernes 0,5 E8 Tromsøysund 4 E75 Vardø 7 RV 76 Tosen 9 E6 Kvænflåget 4 RV 868 Pollfjellet 7 Sum

20 7. TRAFIKKTILSYN, DRIFT- OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER 7.1. Trafikant og kjøretøy Det er i arbeidet med handlingsprogrammet fastsatt tilstandsmål for trafikksikkerhet innen utvalgte områder: Bruk av bilbelte Brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene Tunge kjøretøy Dagens tilstand Mål for 2010 Prosent som bruker bilbelte i 81,5 92,0 tettbygd strøk Prosent som bruker bilbelte utenfor tettbygd strøk 90,6 94,5 Prosent som overholder døgnhvil 93,0 95,0 Prosent som overholder daglig kjøretid Prosent kjøretøy med godkjente bremser 95,0 95,0 80,7 90,0 Økt bruk av bilbelte er det enkelttiltaket som har desidert størst effekt når det gjelder reduksjon i antall drepte og hardt skadde. For å oppnå økt bruk legges det opp til en økning av antall bilbeltekontroller fra dagens nivå på kontroller til kontroller årlig ved slutten av fireårsperioden. Kontrollvirksomheten følges i tillegg opp med en samordnet satsing på informasjonstiltak vedrørende bruk av bilbelte. Når det gjelder kontrollvirksomheten generelt er det et mål å øke kvaliteten på kontrollene samt å spre de både over uka og døgnet slik at de ikke blir forutsigbare. Det legges opp til en betydelig økning i ressursbruken til trafikksikkerhetsrettet virksomhet innenfor de ulike trafikant og kjøretøyområdene. Økningen framgår av tabellen nedenfor. 1 Budsjett Forventet 2006 (mill 2006-kr) 3 Forventet 2009 Tiltak rettet mot økt kjøretrening før førerprøven 2,4 2,6 3,0 Tiltak rettet mot økt bruk av bilbelte 4,0 5,0 8,1 Tiltak rettet mot trafikksikker bruk av tunge 6,0 6,2 6,9 kjøretøyer Tiltak rettet mot økt overholdelse av kjøre- og 2,7 2,8 3,1 hviletidsbestemmelsene Øvrig trafikksikkerhetsrettet virksomhet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet 10,2 10,6 12,3 Sum 25,3 27,2 33,4 Når det gjelder informasjonskampanjer vil innsatsen bli styrt mot et begrenset antall nasjonale kampanjer. Flg. nasjonale kampnajer er planlagt er planlagt gjennomført i fireprsperioden: Kampanje mot søvnrelaterte ulykker, kampanje for økt bilbeltebruk, innsats for sikrere sykling (hjelm/synlighet) og barn på skoleveg. Et annet viktig satsingsområde er å øke antall strekninger med automatisk trafikkontroll (ATK). Det planlegges etablert nye strekninger med slik fartsovervåkning i løpet av fireårsperioden. Stamvegnettet vil bli prioritert, og om lag halvparten av de nye strekningene vil komme i Nordland hvor det tidligere er satset lite på dette tiltaket. 20

21 7.2. Drift- og vedlikehold Fra 2006 vil samtlige kontrakter som omfatter drift av vegnettet være basert på håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold. Om vinteren skal driften av vegnettet som hovedregel baseres på det som i standarden er kalt Strategi vinterveg. Dette innebærer en normalsituasjon med snø og/eller isdekke. I klima- og værmessige overgangsperioder om våren og om høsten legges det opp til å benytte salt som friksjonsforbedrende tiltak. Drift av vegnettet er regulert gjennom funksjonskontrakter basert på beskrivelser av kvaliteten på driften. Opp i gjennom årene er det enkelte av de driftsmessige arbeidsoppgavene som av økonomiske årsaker er mangelfullt utført. Det har dermed oppstått et driftsmessig etterslep som må dras med over i de enkelte funksjonskontraktene. I enkelte tilfeller kan dette få betydning for selve drifta av vegen samtidig som det gjør oppfølgingen av kontraktene mer komplisert. Det er derfor et mål å få fjernet dette etterslepet snarest mulig. For å ivareta trafikksikkerheten vil det bli lagt opp til en målrettet innsats på områder som siktrydding, tiltak for bedre å vise vegens forløp samt andre tiltak for å ivareta spesielle og lokale forhold. Vedlikeholdsinnsatsen på vegene har de siste årene ikke vært tilstrekkelig til å ivareta vegkapitalen, og i 2003 ble det beregnet et etterslep på 2,5 mrd kr på de nordnorske riksvegene. I handlingsprogrammet legges det derfor opp til en økning av midlene til vedlikehold av vegnettet. Grunnlaget for økt innsats bygger på en forutsetning om at gevinstene ved konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av vegnettet beholdes i Statens vegvesen, og at disse midlene kan brukes til tiltak for å stoppe utviklingen av etterslepet. Vedlikeholdstiltakene er forutsatt prioritert slik at vegkapitalen ikke forringes ytterligere. Statens vegvesen har utarbeidet en langsiktig plan for hvordan vedlikeholdet skal styrkes for å stoppe utviklingen av det vedlikeholdsmessige etterslepet knyttet opp mot tunneler, vegdekker/ vegkropp, vegutstyr, bruer og kaier. Iverksetting av planene må knyttes til arbeidet med de årlige budsjettene og årsplaner. I tillegg til økt vedlikeholdsinnsats over post 23 er det foreslått avsatt midler over post 30 Riksveginvesteringer til mindre utbedringer/forsterkning på det eksisterende vegnettet. Dette er også et bidrag for å begrense den sterkt negative utviklingen i vegkapitalen. Flere mindre utbedringsprosjekter er basert på dels finansiering over 23 og dels over post

22 Tabellen under viser en samlet oversikt over planlagt styrket vedlikeholdsinnsats. Hovedprosesser (hpr.) Dagens nivå* Forbruk i 2002 (2002-kr) Planlagt innsats i 2006 (2006-kr) Planlagt innsats i 2009 (2006-kr) Tunneler (Hpr.3) Vegkropp/vegdekker (inklusive drenering) (Hpr.4/6) Vegutstyr (Hpr.7) Bruer/ferjekaier (Hpr.8) Skiltfornyingsprogram Statens vegvesen har satt i gang et program for fornying av trafikkskilt langs europa- og riksvegnettet. God trafikkskilting er en viktig forutsetning for at veg- og trafikkanleggene skal utnyttes på en mest mulig sikker, effektiv og økonomisk måte. Det foreslås avsatt inntil 8 millioner kr pr år til skiltfornyingsprogrammet i regionen. Med utgangspunkt i en gjennomsnittskostnad på kr pr. km forventes det å kunne iverksette skiltfornying på 320 km. veg pr. år. Med en programperiode over seks år vil ambisjonen være å ha gjennomført skiltrevisjoner og fornying av skiltparken på 1920 km veg, tilsvarende 25% av riks- og stamvegnettet i regionen. Innenfor den økonomiske planrammen vil programmet måtte begrenses til de deler av vegnettet der behovet er størst. Tabell Gjennomføring av skiltfornyingsprogrammet Antall km riksveg der skiltfornyingsprogrammet er gjennomført 1/ / / PROSJEKTKART 22

23 23

24 24