Plan for samisk fjernundervisning

Transkript

1 1 / 22

2 Innhold Bakgrunn for planen 3 Fjernundervisning i sørsamisk i dag 6 Økonomi 6 Hospitering 7 Lulesamisk 7 Samarbeid over grensen 7 Tanker/ønsker for fremtiden 7 Fjernundervisning i lulesamisk i dag 8 Økonomi 8 Læremidler 9 Samarbeid over grensen 9 Tanker/ønsker for fremtiden 9 Fjernundervisning i nordsamisk i dag 9 Økonomi 10 Forskjeller i organisering 10 Samarbeid over grensene 10 Tanker/ønsker for fremtiden 11 Utdanningsdirektoratets oppsummering med vurderinger og anbefalinger 12 Kvalitet 12 Pedagogikk 12 Kompetanseutvikling 13 Læremidler 13 Økonomi 14 Teknisk standardisering 14 Forslag til tiltak 15 Organisering av ordinær drift 15 Digitale læremidler og læringsresurser 15 Kompetanseutvikling og høgskolenes rolle 16 Samarbeid over grensene fra et allsamisk perspektiv 16 Felles teknisk standard 16 Evaluering 16 Vedlegg: Utdrag av Utdanningsdirektoratets rapport fra / 22

3 er utviklet i samarbeid med FM i Nordland og Finnmark. Utdanningsdirektoratet har i tillegg mottatt innspill fra Árran, julevsáme guovdásj/lulesamisk senter. Bakgrunn for planen Retten til opplæring i samisk er sterkt fundamentert i Norge, og fjernundervisning er et viktig hjelpemiddel for å oppfylle samiske elevers rett til undervisning i samisk. Grunnloven 110a gir staten et klart ansvar i forhold til samisk utdanning: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Opplæringsloven gir i 6-1 til 6-4 klare rettigheter til elever i grunnskole og videregående opplæring i forhold til opplæring i og på samisk. I forskrift til opplæringsloven 7-1 om alternative opplæringsformer, er fjernundervisning ett av flere alternativer. ILO-konvensjon nr. 169 gir minoriteter klare rettigheter, og dermed staten klare plikter. Konvensjonen legger stor vekt på involvering av minoritetsmiljøer når beslutninger skal tas, og det stilles klare krav om hensyntaken til kultur, religion, levesett og så videre. Når det gjelder utdanninger, sier konvensjonen: Det skal treffes tiltak for å sikre medlemmer av vedkommende folk minst like god mulighet til å skaffe seg utdanning på alle nivåer som det den øvrige del av nasjonalsamfunnet har (artikkel 26). For fjernundervisningsordningen er også artikkel 27 sentral: Dessuten skal myndighetene anerkjenne disse folks rett til å opprette sine egne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger, forutsatt at disse holder minimumsstandarder som ansvarlig myndighet fastsetter i samråd med disse folk. Rimelige ressurser skal settes av til dette formål. (artikkel 27,3). Artiklene omhandler også utdanning. De legger vekt på opplæring i og på minoritetens eget språk, fremming av det aktuelle språket, formidling av allmenne kunnskaper og informasjon om rettigheter. I Stortingsmelding nr. 28 Samepolitikken står situasjonen for de samiske språkene sentralt, s.122: For regjeringen er det et mål at flere elever velger samiskopplæring. For å oppnå dette må kommuner og fylkeskommuner legge til rette for at de som ønsker det, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Videre er det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins tilstrekkelig lærekrefter med kompetanse til å undervise i samisk. Dette er utfordringer regjeringen aktivt vil arbeide med. Regjeringen sier følgende om opplæring i samisk via fjernundervisning i Stortingsmelding nr. 28( ), s.130: Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning, skal få tilbud om fjernundervisning og at kvaliteten på denne skal være høy, uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter. 3 / 22

4 I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utarbeide en plan for samisk fjernundervisning. Planen skal omhandle bruk av læremidler, kompetanseutvikling og bredbånd. Det er viktig at arbeidet også omfatter forslag til felles retningslinjer for hvordan fjernundervisningstilbudene kan tilrettelegges, slik at det blir større likhet og bedre helhet i de tilbudene som gis, og at det tas hensyn til både skoleeiere og tilbyderskoler. På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene. Regjeringen foreslår i tillegg i Stortingsmelding nr. 23 Språk bygger broer, s.54: Departementet vil legge til rette for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene. I budsjettproposisjonen for 2008 står det følgende: Med grunnlag i erfaringane frå ulike prosjekt om fjernundervisning i samisk vil det bli utarbeidd ein samla plan for fjernundervisning i samisk, mellom anna for å leggje til rette for ordinær drift av fjernundervisning på alle dei tre samiske språka (nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk). Spørsmål om det framleis vil vere bruk for internatskolane skal i den samanheng vurderast, jf. at målsettinga med sørsameprosjektet (sørsamisk opplæring ved heimeskolen) var å utvikle alternativer til sørsamisk grunnskoleopplæring på internatskole (St.prp. nr. 1 ( ). I tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2008 gis direktoratet følgende oppdrag: Gjennomføre samiske tiltak, bl.a. utvikle en plan for fjernundervisning innen 1. august mill. kroner skal stilles til disposisjon for Sametinget til kompetanseutvikling i samisk, jf. resultatmål nr 14 under hovedprosjekt Direktoratet skal ivareta forvaltningsoppgaver overfor statlige skoler som gir opplæring etter opplæringsloven, og som får tildelt midler fra kap Det gjelder Sameskolen i Midt-Norge i Hattfjelldal, med eget styre, og Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, som har felles styre. Styrene rapporterer til direktoratet. (s.9) Etatsstyringen av underliggende virksomheter må følge de bestemmelser som til enhver tid gjelder. Utdanningsdirektoratet må gjennom sin styring på området sørge for at den enkelte virksomhet følger opp de mål og resultatkrav som er angitt i St.prp. nr. 1 ( ) og rapportere om oppnådde resultater. Direktoratet må vidererapportere og gi sin vurdering i årsrapporten til departementet, jf. kap. 5. Når det gjelder de statlige skolene, skal direktoratet bl.a. bistå departementet med å: avklare framtidig tilknytning for de to statlige samiske videregående skolene avklare organisering av det sørsamiske opplæringstilbudet, herunder spørsmål om alternativer til internatskoler (s.24) 4 / 22

5 Punktene i tildelingsbrevet viser også til andre tiltak enn fjernundervisningen. Disse blir ikke berørt i planen. Det er det første punktet som er det sentrale, men også de to andre er aktuelle fordi planen bør ta opp en del spørsmål om struktur og kvalitet som også angår styring og eventuelt tilsyn. Fjernundervisning i sør- og nordsamisk har til nå vært organisert som prosjekter med delvis språkvitalisering som mål. Disse er blitt finansiert over kap 226 og er blitt organisert og administrert av fylkesmennene i Nordland og Finnmark. I tillegg til prosjektmidler gis det tilskudd til samisk i grunnopplæringen over kap 225 post 63. Tilskuddet er et økonomisk bidrag til kommunene som har opplæring i/på samisk. Dette tilskuddet er ikke en fullfinansiering av slik opplæring. Tilskuddssatsen per klokketime er fra kr 406. Tilskuddsordningen er under evaluering og må ses i sammenheng med Evaluering Kap 225 post 63 Tilskudd i samisk i grunnopplæringen. Stortingsmeld nr 28 ( ) beskriver evalueringen av tilskuddsordningen på s. 126: Over Kunnskapsdepartementets budsjett gis det årlig et eget øremerket tilskudd til samiskopplæring for å medvirke til at det blir gitt opplæring i samsvar med 6 2 i opplæringsloven. Midlene nyttes til delvis å kompensere for kommunenes ekstra utgifter for de elevene som velger samisk, og delvis til å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur. Kommunene har plikt til å gi elever i samiske områder undervisning i og på samisk dersom elevene ønsker det. Mange kommuner har overfor departementet gitt uttrykk for at tilskuddet bare dekker en del av utgiftene. Regjeringen er opptatt av at alle elever skal få opplæring i samsvar med sine rettigheter. Utdanningsdirektoratet skal i 2008 evaluere tilskuddsordningen til samisk i grunnskolen. Denne evalueringen vil blant annet kunne si noe om hvorvidt kommunenes økonomi påvirker elevenes opplæringstilbud i samisk. Utdanningsdirektoratets rapport om samisk fjernundervisning fra kommer med flere forslag til utvikling av samisk fjernundervisning. Noen av tiltakene som foreslås går på tilsyn, organisering og kvalitet, mens andre går mer på teknologi. Se utdrag av rapporten i vedlegg. Utstyrssituasjonen for elever som får samisk fjernundervisning på sin hjemmeskole, kan best sammenfattes med at den er svært ulik skolene mellom både når det gjelder tilgang til teknologi i betydningen datamaskiner og programvare, og når det gjelder båndbredde på internettilgangen. Noen skoler tilbyr fjernundervisning kun via toveis videokonferanseutstyr (bildetelefon), mens andre kun bruker datamaskin og webkamera. Det finnes også hjemmeskoler som har og bruker kombinasjonsløsninger datamaskin og videokonferanseutstyr. Når det gjelder tilgangen til Internett, er denne i bedring, men fremdeles for varierende. Det er på bakgrunn av de opplysninger det har vært mulig å få fram, ikke mulig å si noe klart om hvordan utstyrssituasjonen er i stort. Til det har for få hjemmeskoler svart. Likeledes er det umulig å si noe om hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan den oppleves for elevene. Fjernundervisning i samisk skjer etter læreplanene for samisk språk. Læreplanene er særskilte samiske læreplaner fastsatt av Sametinget. De er en del av LK06-S: Samisk som førstespråk og samisk som andrespråk er gjennomgående læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring innenfor Kunnskapsløftet. Læreplaner i samisk som andrespråk legger til rette for to ulike progresjoner gjennom hele grunnopplæringen. Etter ønske fra Sametinget er faget samisk språk og kultur 5 / 22

6 ikke ført videre fra L97 til Kunnskapsløftet Samisk (Stortingsmelding nr. 28, s.131). Fjernundervisning i sørsamisk i dag Fylkesmannen i Nordland har koordineringsansvar for all sørsamisk fjernundervisning. Det er tre tilbydere av sørsamisk fjernundervisning i grunnskolen: Sameskolen i Midt- Norge (Hattfjelldal kommune - statlig skole), Åarjel-saemiej skuvle (Snåsa kommune kommunal skole) og Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros (Røros kommune). Aajege, samisk språk og kompetansesenter i Røros (Sørtrønderlag og Hedmark fylkeskommune sammen med Rorøs kommune), og Grong videregående skole har fjernundervisning i sørsamisk på videregående nivå. Økonomi Ved siste kontroll fra FMNO tilbød de fjernundervisning til henholdsvis 21, 8 og 8 elever. Disse tallene har imidlertid variert noe, også underveis i skoleåret. To av lærerne ved Sameskolen for Midt-Norge har vært lokalisert i Karasjok og Karesuando. FM i Nordland har gitt tilskudd til ambulerende lærere i sørsamisk ved de tre resursskolene. Beløpet er fra og med 2007 differensiert ut i fra aktivitet. Ordningen er finansiert gjennom prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet over kap For 2008 er Fylkesmannen i Nordland tildelt kr Økonomien ved de tre skolene er ulik. Sameskolen for Midt-Norge (Hattfjeldal, statlig skole) mottar signifikant lavere tilskudd enn Åarjel-saemiej skuvle (Snåsa kommune kommunal skole) og har større utfordringer rundt økonomien ved skolen, mens internatet ifølge styret har en tilfredsstillende situasjon. Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros (Røros kommune) mottar ikke overføringer over statsbudsjettet og har heller ikke mottatt ekstra tilskudd etter at de ble sørsamisk ressursskole. Dette kom fram under Fylkesmannen i Nordland sin rundtur til de sørsamiske ressursskolene. Fylkesmannen ser det som naturlig at også Brekken skole mottar overføringer over statsbudsjettet. For kommunene med sørsamiske elever har hospiteringen store økonomiske konsekvenser. Dette blir ikke på noen måte refundert ved refusjon av utgifter til samisk opplæring. Dessuten er timesatsen (nå 406 kroner per ) vesentlig lavere enn de reelle utgiftene til kjøp av fjernundervisning. Kommunene må også investere i utstyr til fjernundervisning, noe som heller ikke blir refundert. Fylkesmannen i Nordland har grunn til å tro at de betydelige merutgiftene det er for kommunene å ha sørsamiske elever, noen ganger fører til at elevene ikke får den sørsamiskopplæringen de har krav på. Løsningen på dette er at timesatsen til refusjon for de som har fjernundervisning økes, samt at det gis eget tilskudd til integrering og innkjøp av teknisk utstyr for fjernundervisning. Fylkesmannen i Nordland har etter oppfordring fra Utdanningsdirektoratet differensiert tilskuddet til ambulerende lærere for de sørsamiske ressursskolene. Tidligere har de mottatt hver pr. år. På grunn av økt aktivitet på det sørsamiske området har dette beløpet blitt redusert, og forrige år ble det tildelt ,- til Sameskolen i Midt- Norge (Hattfjelldal kommune - statlig skole) og ,- til Åarjel-saemiej skuvle (Snåsa kommune kommunal skole) og Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros (Rorøs kommune). 6 / 22

7 Fylkesmannen i Nordland mener beløpet de mottar for sørsamisk fjernundervisning må økes og at det blir et fast tilskudd, ikke prosjektmidler. Uten disse midlene vil ikke Fylkesmannen ha mulighet til å utføre det nødvendige utviklingsarbeidet i sørsameområdet. Hospitering Dagens situasjon er forandret siden rapporten om fjernundervisning kom i januar For eksempel er det nå seks uker hospitering i Sameskolen i Midt-Norge (Hattfjelldal kommune - statlig skole)mot tidligere åtte. Fylkesmannen mener det bør vurderes om seks uker er for mye. Det kan tenkes at foreldre ikke ser det som ønskelig at barna er så mange uker borte fra heimen i løpet av et skoleår og at dette kan føre til at færre ønsker opplæring i samisk. Spesielt kan dette være tilfellet for de yngste elevene. Noen foreldre er også bekymret for at barna får mye fravær fra heimeskolen ved så lange integreringsopphold og at de dermed vil tape faglig på det. Fylkesmannen er kritisk til at det tas inn elever til integrering som ikke mottar opplæring i samisk. Det bør være et krav at man har samisk opplæring for å kunne delta på integreringsuker. I motsatt fall vil det gå ut over kvaliteten og nivået på samiskopplæringen under integreringen. Fylkesmannen mener også at språkperspektivet bør vektlegges sterkere under integreringsukene. Lulesamisk Fylkesmannen i Nordland ser på Árran lulesamisk senter som en viktig aktør innenfor lulesamisk opplæring på kort sikt. Árran har høy kompetanse i fjernundervisning og er en svært viktig aktør for å sikre lulesamiske elever opplæring i lulesamisk i dag. Imidlertid er fylkesmannen kritisk til at en privat stiftelse skal være hovedtilbyder av fjernundervisning for en hel språkgruppe. Fylkesmannen i Nordland mener det er viktig at det blir avklart hvem som har det formelle koordineringsansvaret for lulesamisk opplæring og at det er naturlig at dette ansvaret ligger hos fylkesmannen som en offentlig aktør. Det vil også være viktig at man på sikt styrker samiskkompetansen ved Drag skole slik at de kan utvikle fjernundervisningstilbud. På grunn av urbanisering og endret bosetting også blant samer, er behovet for fjernundervisning økende. Dette gjelder alle språkgrupper. Det kan se ut til at det spesielt er i byer det er en signifikant økning i elevtallet for samisk. Timeprisen for lulesamisk fjernundervisning via Árran julevsáme guovdásj/lulesamisk senter (privat) er fire ganger høyere enn refusjonssatsen. Dette er en økonomisk utfordring for enkelte kommuner. Samarbeid over grensen Selv om Fylkesmannen i Nordland er en institusjon på norsk side, etterstrebes det samarbeid over grensen i samiske spørsmål. Et eksempel er samarbeid med Sameskolstyrelsen i Sverige om sørsamiske språkleire, et treårig prosjekt med en budsjettramme på seks millioner kroner. Hvis fylkesmannen får koordineringsansvaret for lulesamisk opplæring, vil det være naturlig å etablere et samarbeid over grensen også her. Jfr Stortingsmeld 28: Departementet vurderer mulighetene for at fylkesmannen i Nordland skal få i oppgave at koordinere tiltak for lulesamisk opplæring tilsvarende den oppgaven fylkesmannen i dag har med koordinering av sørsamiske tiltak.(s.127) Tanker/ønsker for fremtiden I Nordland finnes alle de tre samiske språkgruppene, noe som medfører en rekke utfordringer rundt samisk opplæring. Dette forsterkes ved en signifikant økning i antall elever med samisk opplæring i fylket (50 % økning i elevtallet på to år). I Nord- Trøndelag finnes også alle tre språkgruppene, men med kun en lulesamisk elev. 7 / 22

8 Det er behov for en vesentlig økning i midler til studiehjemler. Slik situasjonen er i dag, har FM ikke midler til å finansiere en studiehjemmel for hver språkgruppe. FM i Nordland har signalisert overfor Utdanningsdirektoratet at det er behov for dobbelt så mange studiehjemler i Nordland. I sørsamisk er det prekær mangel på lærere med formell samisk kompetanse. Med en vesentlig økning i elevtallet med samisk i Nordland må ekstratiltak settes inn her. Det er også nødvendig med en økning av prosjektmidlene til sørsamisk fjernundervisning, i hvert fall så lenge skolene ikke får en ekstrabevilgning over statsbudsjettet. Sørsamiske lærere blir ofte faglig alene på sin skole. Derfor er det nødvendig å finansiere et nettverk for sørsamiske lærere, noe som kan bidra til pedagogisk samarbeid mellom ressursskolene. Fjernundervisning i lulesamisk i dag Drag skole tilbyr intern fjernundervisning i Tysfjord kommune. Árran julevsáme guovdásj/lulesamisk senter (privat stiftelse) har siden 1999 gitt fjernundervisning til elever i grunn- og videregående skole i lulesamisk via videokonferanse. Etter ca 25 års opplæring i lulesamisk har Árran høstet en del erfaringer som andre aktører kan dra nytte av. Skoleåret 2007/2008 underviser Árran i lulesamisk til 11 ulike skoler (grunnskoler og videregående opplæring) i Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland via videokonferanse. Omfanget av undervisningen for skoleåret er 46 timer pr. uke. Inneværende år tilbyr Árran undervisning til 24 elever i grunnopplæringen. 18 av disse er elever i videregående skole. Fjernundervisningen omfatter elever fra 3. klasse i grunnskolen til vk2 elever i videregående. Det undervises i samisk som førstespråk, samisk som andrespråk (samisk 2 og 3) og samisk som c-språk etter kunnskapsløftet og reform 94. De fleste elever undervises individuelt. Timeplanteknisk er det vanskelig å samkjøre skoler. Noen av timene undervises elever fra flere skoler parallelt (flerpartskonferanse). Dette er mulig dersom elevene befinner seg på samme språknivå. Erfaringsmessig er en slik praksis positiv for eleven. Eleven får en diskusjonspartner, kan i stor grad utvikle det muntlige språket og blir også i større grad motivert til å lese samisk. Elever på barnetrinnet i grunnskolen har med seg en assistent til timene. Assistenten skal bistå eleven i praktiske ting og være et mellomledd mellom lærer og elev. Ved de fleste skoler mottar elevene undervisningen i samisk som enetimer. Dette kan medføre en ekstra belastning for eleven. Mange elever føler at samiskopplæringa er deres private sak. For å unngå dette gjennomfører Árran samtaler med skolens ledelse og gjør dem oppmerksom på disse utfordringene. Árran synes det er viktig at skolen gjennom handlinger og symboler bekrefter elevens identitet og kulturbakgrunn. I begynnelsen av skoleåret inviterer Árran elevene til elevtreff med varighet i 2-3 dager. Målet med treffet er å styrke deres språk, identitet og kultur. Aktivitetene har bestått av temabaserte fjellturer, seminarer, leirskole sammen med elevene ved Musken skole, språkbad m.m. 8 / 22

9 Økonomi Árran yter denne tjenesten i form av ordinær betaling pr. time. Timesatsen utgjør i dag kr 1.350,- pr. reell undervisningstime. Árran mottar ingen ekstern tilleggsstøtte til selve undervisningen. Læremidler Når det gjelder læremidler i lulesamisk, mangler Árran det meste. Spesielt hadde det vært ønskelig med digitale og elektroniske læremidler som kan benyttes i forbindelse med fjernundervisning. Et samarbeid med det lulesamiske miljøet i Sverige om utvikling av digitale læringsressurser, kan være en mulig løsning. Samarbeid over grensen (Sverige) Pr. i dag har Árran intet formelt samarbeid med aktører på svensk side når det gjelder fjernundervisning. For noen år tilbake ble Sámástá utviklet som læremiddel sammen med språkmiljøet på svensk side. Erfaringene på noen områder er ikke udelt positive, bl.a. på grunn av avstand, språklige nyanser og tilgangen på faglige ressurser. Det er muligheter for et bredere samarbeid, men rammebetingelsene må bedres. Dette gjelder i første rekke språklige prioriteringer i begge lands miljøer, økonomi, prioritering av språkressurser og målrettet innsats. Eksempelvis bør salg av samiske bøker fra Norge være tollfritt, noe som var et problem i forbindelse med Sámástá der bøkene ble trykt i Norge. Tanker/ønsker for fremtiden Árran mener at det bør iverksettes en målrettet nasjonal innsats innen fjernundervisning i samisk. Her bør faglig utvikling, metodisk og pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving prioriteres, samt at det utarbeides en felles forståelse og standard for type kommunikasjonsutstyr. Fjernundervisning i nordsamisk i dag Fylkesmannen i Finnmark har valgt en modell der kommunene blir spurt om å være vertskommuner og ta i mot elever som skal ha fjernundervisning, og at kommunen ordner og legger til rette for lærer. Prosessen kan kort beskrives slik: Fylkesmannen i Finnmark sender ut brev til kommunene i Finnmark og fylkesmennene i alle fylker om muligheten for alternativ opplæring i samisk fjernundervisning. Samtidig avklarer FM med kommunene at de fortsatt stiller lærere til disposisjon for fjernundervisning. Det settes en frist for tilbakemelding samtidig som FM orienterer om at det er mulig å søke gjennom hele året. Etter at søknadene er kommet til fylkesmannen, og FM har utarbeidet en oversikt over antall elever, sendes denne til kommunen eleven ønsker tilknytning til med spørsmål om lærer. Kommunene/skolene gir FM en tilbakemelding på om de klarer å framskaffe flere samisklærere. 9 / 22

10 Fylkesmannen i Finnmark orienterer kommunen som har søkt, om at de får samisk fjernundervisning, og hvilken skole eleven knyttes til. I brevet orienterer FM om forpliktelser for de berørte partene. Avtale må gjøres mellom skolene. Opplæringen organiseres slik at eleven får nettbasert opplæring via webkamera. Eleven hospiterer en uke inntil 2 ganger i året. Dette avgjøres i møte med nettlærer, foresatte og skole. Nettlærer besøker elevens hjemskole, helst tidlig på høsten. Det gis opplæring for å bli kjent med elevens faglige og språklige ståsted og for å legge til rette for fjernundervisning. Økonomi Ordningen er finansiert gjennom prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet over kap For 2008 er Fylkesmannen i Finnmark tildelt kr Fylkesmannen har orientert om at vertskommunene ikke skal ha utgifter knyttet til fjernundervisning. De får dermed dekt alle merkostnader knyttet til fjernundervisning. Dette inkluderer blant annet vikarutgifter når lærer er på reise eller kurs, utstyr for å drive opplæring, administrative utgifter og drift av fjernundervisning. Fylkesmannen dekker alle utgifter til reise for lærer som gir fjernundervisning, også reisetid etter egne satser. Med bakgrunn i at det ikke tilbys etterutdanningskurs i bruk av digitale læremidler og nettbasert opplæring, arrangerer Fylkesmannen i Finnmark samling for de lærerne som gir fjernundervisning. Gjennom samlingene får nettlærerne opplæring i bruk av utstyr, de kan drøfte metodikk og didaktikk rundt opplæring og samtidig møte andre nettlærere for gjensidige drøftinger. Fylkesmannen i Finnmark og Nordland planlegger en samling for alle tilbydere av samisk fjernundervisning i Tromsø 28.og 29.august Alle lærerne som har nettelever i sør-, lule- og nordsamisk, inviteres til samlingen. Det er óg tatt initiativ for at Sameskolen i Troms deltar med de lærerne som gir nettopplæring der. Skolemyndighetene i Finland gir også et fjernundervisningstilbud i nordsamisk både på grunnskole- og voksenopplæringsnivå. FM i Finnmark har vært i kontakt med Länsstyrelsen i Lappi län og inviterer representanter fra länsstyrelsen, som står for administrasjon og organisering, samt grunnskoler som tilbyr opplæringen. Árran vil også bli invitert. Fylkesmannen i Finnmark har ikke dekket kostnadene Sameskolen i Troms (kommunal skole i Målselv kommune) har for å kunne gi et tilbud om samisk fjernundervisning. Fylkesmennene i Finnmark og Troms skal sammen drøfte hvem som skal dekke kostnadene for samisk fjernundervisning ved Sameskolen i Troms. Fra gir Utdanningsdirektoratet oppdragsbrev til Snåsa kommune (Sameskolen i Snåsa) og Målselv kommune (Sameskolen i Troms) for kjøp av undervisnings- og internat-tjenester. Tidligere lå dette inne i fullmaktsbrevet til fylkesmennene. Forskjeller i organisering Dette kommer fram i rapporten av 2007, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen vil presisere behovet for å samordne lulesamisk fjernundervisning på grunnskolens område. Det må være et fylkesmannsembete som har hovedansvar for lulesamisk opplæring. Mest naturlig er det at fylkesmannen i Nordland får dette ansvaret. Det bør også vurderes om opplæringa skal legges til og organiseres fra en grunnskole i kommunen etter modell fra det nordsamiske eller sørsamiske. 10 / 22

11 Samarbeid over grensene FM i Finnmark bør etablere et samarbeid med Finland i forhold til nordsamisk fjernundervisning. Det første møtet skal FM i Finnmark ha i august Utover det skal det være et fellesmøte 24.og 25.september mellom fylkesmennene i Nord-Norge, Sametinget i Norge og Finland, Länsstyrelsen i Lappi län og Sameskolstyrelsen i Sverige. Fjernundervisning må løftes opp som tema på dette møtet. Tanker/ ønsker for framtiden Struktur for hvordan tilbudet skal gis - spesielt bruk av timer, fordelt på nettopplæring og hospitering Tilbud om kompetanseheving innen samisk fjernundervisning for nettlærere Vurdere felles normer for utstyr Felles norm for hvilke utgifter som skal dekkes for vertsskoler/kommuner og om mulig få til en felles sats 11 / 22

12 Utdanningsdirektoratets oppsummering med vurderinger og anbefalinger Kvalitet Undervisningstilbudet i samisk for grunnopplæringen vil opplagt variere, både mellom individer, grupper, institusjoner, kommuner og fylker. Likevel skal denne undervisningen holdes innenfor en del bestemte rammer gitt av blant annet opplæringsloven og læreplanverket. Når opplæringen gis som fjernundervisning, gjelder selvsagt disse rammene, men de beskriver ikke organisering og gjennomføring av fjernundervisningen. Den manglende samordning av og de manglende felles retningslinjer for tilbudet slik det framstår i beskrivelsen av dagens situasjon, har gitt som resultat at tilbudet elever som mottar samisk fjernundervisning får, er svært ulikt både pedagogisk og organisatorisk. Det samme kan sies om tilgang til og bruk av teknologi. Når tilbudene blir ulike, blir det også vanskelig å vurdere den relative kvaliteten i dem, altså å vurdere om noen tilbud er bedre enn andre eller om noen rett og slett er for dårlige. Opplæringslovens kapittel seks og læreplanverket sammen med ILO-konvensjon nr. 169 pålegger myndighetene klare forpliktelser i forhold til opplæring i samisk. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen blir hvordan samisk språktrening foregår i et fjernundervisningsperspektiv. For at opplæringen i og på samisk skal gi gode resultater, må viktigheten av språktrening poengteres spesielt overfor skoler som er involvert. Det å få benytte språket i mest mulig naturlige omgivelser bør være et mål. Regjeringen vil nå i samarbeid med Sametinget utvikle en handlingsplan for samisk språk, jfr. Stortingsmelding nr. 28 ( ): Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur. Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk. Målet med en handlingsplan for samisk språk er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag, og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden (s. 196). Det er vanskelig å vurdere midlene(kap. 226) som gis opp mot lærernes betingelser og elevenes læring, og det er vanskelig å gi en samlet økonomisk vurdering av den samiske fjernundervisningen slik den er nå. For å imøtekomme denne problematikken bør det satses på å lage et tydeligere rammeverk for samisk fjernundervisning. For å få et grunnlag å formalisere et slikt rammeverk på bør det være aktuelt å iverksette et forskningsprosjekt for blant annet å lære mer om konsekvensene av de forskjellige organisasjonsformene. Her bør universiteter og høgskoler, deriblant Samisk høgskole involveres. Pedagogikk Samisk fjernundervisning er basert på tre elementer: nettlæring, ambulerende lærer/besøkslærer og hospitering. Rapporten fra 2007 og innspill fra Árran og fylkesmennene i mai 2008 beskriver disse formene godt. Å drive fjernundervisning er krevende rent pedagogisk. De didaktiske rammene er vesentlig begrenset i en fjernundervisningssammenheng. Det er derfor svært viktig at de mulighetene som tross alt er til stede, utnyttes godt. God fjernundervisningspedagogikk er helt sentralt. Lærere som arbeider på denne måten, trenger god kunnskap om undervisningsformen og må også være aktive i utviklingen av denne. De didaktiske rammene endrer seg hele tiden, blant annet på grunn av at den teknologiske utviklingen er med på å skape nye muligheter for kommunikasjon, deling, samhandling og derved forhåpentligvis læring. God nettbasert undervisning må ha fokus på å utnytte de mulighetene som teknologien 12 / 22

13 gir. Lærere som driver fjernundervisning på samisk, bør få tilbud om kompetanseheving i fjernundervisningspedagogikk. Seminarer og nettverk kan være arenaer for kompetanseheving for lærere, gjerne som et felles nordisk initiativ. Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling Levanger, har et særlig ansvar for å gi utdanningstilbud i sørsamisk språk og kultur på høgskolenivå. Høgskolen i Hedmark har også relevante tilbud for det samiske, bla i tospråklighetspedagogikk. Høgskolen i Bodø har tilsvarende ansvar for lulesamisk språk, og Høgskolen i Nesna har i tillegg kompetanse på feltet. Sámi Allaskuvla/ Samisk Høgskole har et særlig ansvar for utviklingen av samisk språk. I tillegg gir Universitet i Tromsø utdanning og driver forskning rettet mot det samiske samfunn. Utdanningsdirektoratet foreslår at det opprettes nettverk for fjernundervisningslærere i samisk der Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nesna samarbeider om ansvaret for sør- og lulesamisk, og at Samisk høgskole i samarbeid med UVET/Universitetet i Tromsø får ansvar for nordsamisk. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er sentralt i en kvalitetsutvikling av samisk fjernundervisning. Det bør settes av midler til etterutdanning av lærere som setter dem i stand til å utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i bruk av IKT og andre digitale medier. Læremidler Læremidler, tradisjonelle og spesielt digitale, bør utvikles fra grunnen av med tanke på fjernundervisning. I tillegg bør eksisterende læremidler som egner seg for denne undervisningsformen, kartlegges og tilpasses. Kompetanse på bruk av læremidler i samisk anvendt i fjernundervisning, bør styrkes. Denne kompetansen er en viktig del av en helhetlig kompetanse på samisk fjernundervisning som igjen er en forutsetning for elevenes læring. Fylkesmannen i Nordland er i ferd med å videreutvikle og oppdatere den sørsamiske kunnskapsbasen. Erfaringer fra dette arbeidet bør videreføres til lule- og nordsamisk område. Utvikling av digitale læremidler må vurderes sammen med Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling: ( g%20_2012.pdf). I denne sammenheng foreslår regjeringen i Stortingsmelding nr. 28, s. 134 følgende: Departementet vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet Samisk. Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler. Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres. Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med Utdanningsportalen å kartlegge og lage en oversikt over trykte og 13 / 22

14 digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på Regjeringen foreslår i tillegg i Stortingsmelding nr. 23 Språk bygger broer ( ): Departementet vil i samråd med Sametinget vurdere å overlate ansvaret for utviklingen av samiske læremidler til Utdanningsdirektoratet (s.54). Økonomi Det trengs en bedre oversikt over økonomien i samisk fjernundervisning. Det er aktuelt både å vurdere kostnadene i forhold til utbyttet i de forskjellige områdene, men spesielt er det viktig å få en bedre oversikt over hvordan fjernundervisningsutgiftene skilles fra internatutgiftene ved internatskolene i Sameskolen i Midt-Norge (Hattfjelldal kommune - statlig skole) og Åarjel-saemiej skuvle (Snåsa kommune kommunal skole). En bedre samordning og harmonisering av tildelingene bør vurderes, samtidig som det er viktig å ivareta lokale hensyn. Lærere som driver fjernundervisning, bør ha like vilkår. Her bør det vurderes en form for standard likeverd. Fjernundervisningen kan by på ekstra byrder som lærere bør få kompensasjon for, og det er viktig at det å drive fjernundervisning oppfattes som attraktivt. Klargjøring av teknisk utstyr og spesiell tilrettelegging av undervisning og materiell er momenter som kan vurderes (uten at dette er en fullstendig oversikt over eventuelle byrder). Under økonomi må også innkjøp og drift av teknisk utstyr tas med. Det må avklares hvem som skal ha hvilket ansvar, og også hvordan finansiering og tildeling skal foregå. Uninett abc kan være et aktuelt miljø for veiledning i teknologispørsmål. Under møtet med de åtte forvaltningskommunene i Tysfjord framkom det at kommunene ser et nært samband mellom tilskuddsordningen (kap 225:63) for opplæring i samisk og prosjektmidler fra fylkesmennene til fjernundervisning. Derfor må Utdanningsdirektoratets evaluering av tilskuddsordning ses i sammenheng med denne planen. Her er det viktig med en samordning mellom kommunene. Teknisk standardisering En teknisk standardisering ble tatt opp i rapporten fra Konklusjonen da var at en slik standardisering ikke var rasjonell, blant annet fordi det eksisterte mye velfungerende utstyr som var basert på forskjellige løsninger. Et annet moment var problematikk knyttet til bredbånd. Regjeringen arbeider nå for at nordområdene skal få full bredbåndsdekning (jfr. Stortingsmelding nr 28, s.130). Utdanningsdirektoratets vurdering er at det likevel bør vurderes felles retningslinjer/standardisering fordi dette vil kunne gi grunnlag for: God erfaringsutveksling mellom miljøene, både på teknisk og pedagogisk plan Mulighet for effektiv veiledningstjeneste Mulighet for å gi kompetansehevingstiltak rettet mot en type utstyr som da kan nå alle miljøer Mulighet for stordriftsfordeler, selv om dette ikke bør overvurderes Uninett abc er et aktuelt miljø som kan få i oppgave å utvikle kompetanse og drive veiledning i forhold til utstyr til fjernundervisning. Valg av tjenesteleverandør må avklares. Det har i denne utredningen vært sett på Microsoft sine løsninger, men Ementor som har gitt veiledning, mener at det finnes alternativer. IBM, Cisco og Marratech (utviklet etter forskning ved Luleå universitet og finnes på nordsamisk) er leverandører som kan vurderes. Det er viktig at løsningen som velges har god funksjonalitet, et fleksibelt og godt brukergrensesnitt, er enkel å administrere og selvsagt 14 / 22

15 at løsningen er robust og skalerbar. Uninett abc bør trekkes inn i kravspesifisering av eventuell anbudsutlysing. Forslag til tiltak Organisering av ordinær drift Det foreslås å legge til rette for fjernundervisning på alle de tre samiske språkene (nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk), med tilskudd over statsbudsjettets kap 225 post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen. Dette medfører at det må utarbeides retningslinjer for samisk fjernundervisning. Elementer som for eksempel mål for ordningen, tilskuddsmottakere, hva tilskuddet kan dekke og rapporteringskrav fra tilskuddsmottakerne må inngå i retningslinjene. En samordning av fordeling av midler til mottakere og utarbeidelse av regionale strategiske planer, bør inngå i en overordnet strategisk plan for alle språk. Dette må gjøres i samarbeid med fylkesmennene i Nordland og Finnmark innen I den overordnede strategiske planen bør bl.a. likeverd for elever og lærere stå i fokus. Dette gjelder eksempelvis hospiteringstilbudet for elevene og lærernes betingelser. Ansvar for fjernundervisning i lulesamisk er foreslått lagt til fylkesmannen i Nordland jfr. St.meld. nr. 28 side 127: Departementet vurderer mulighetene for at Fylkesmannen i Nordland skal få i oppgave å koordinere tiltak for lulesamisk opplæring tilsvarende den oppgaven fylkesmannen i dag har med koordinering av sørsamiske tiltak. Et slikt koordineringsansvar må inkludere tilsyn - også overfor Árran. (tiltak er gjennomført , tildelt i 2008 og i ) Digitale læremidler og læringsressurser Det må utvikles gode læringsressurser som kan benyttes i undervisningen. Det er viktig at ressursene er godt egnet for fjernundervisningsformålet. Rollen for samisk læringsnett må ses på her. Dette bør knyttes til/erstattes av et eget nettsted for samiske læremidler på Stortingsmelding nr. 28, s 134: Departementet vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet Samisk. Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler. Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres. 15 / 22

16 Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med Utdanningsportalen å kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på Kompetanseutvikling og høgskolenes rolle Fylkesmennenes arbeid med nettverk for lærere som gir fjernundervisning bør videreutvikles, og det bør holdes regionale samlinger for lærere i samarbeid med høgskolene. Noen høgskoler bør få en aktiv rolle i kompetanseutvikling av lærere og utvikling av forskningsprosjekt for fjernundervisning i samisk. Det foreslås å opprett et nettverk for lærere som gir fjernundervisning i samisk. Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Nord- Trønderlag, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nesna bør samarbeide om ansvaret for sørog lulesamisk, og Samisk høgskole i samarbeid med UVET/Universitetet i Tromsø bør få ansvar for nordsamisk. Alle lærere (i nord-, lule- og og sørsamisk) som er involvert i fjernundervisning, ble invitert til et første møte i Tromsø i august Et nasjonalt seminar om samisk fjernundervisning skal arrangeres i i samarbeid med fylkesmennene i Nordland og Finnmark, Samisk høgskole og Sametinget. Fjernundervisning kan være et tema for den samiske skolekonferansen. Samarbeid over grensene fra et allsamisk perspektiv Samarbeidet med Sverige og Finland bør videreutvikles og koordineres mellom de samiske språkene, jfr. Stortingsmelding nr. 28, s Her har fylkesmennene et særlig ansvar. Felles teknisk standard Det bør ligge en solid serverløsning som grunnlag for de tekniske løsningene for samisk fjernundervisning. Serverløsningen bør ivareta brukere og ressurser på en sikker og god måte, og sentrale tjenester som kommunikasjon, videokonferanse, lagring, deling og organisering av brukere og innhold bør være tilgjengelig. Løsningen må ha muligheter for å koble til nødvendig utstyr, og det bør kunne stilles noen krav til klientmaskinene. Alle elever som mottar samisk fjernundervisning, utstyres med bærbar pc og et godt web-kamera. Også annet nødvendig datautstyr stilles til disposisjon for eleven. Alle skolene som er involvert i samisk fjernundervisning, må ha bredbåndstilknytning, jfr. Stortingsmelding nr. 28 s Linjehastigheten må være stor nok til at bildekonferanser kan foregå med bra og jevn bildekvalitet og med høy grad av stabilitet. Datatrafikk basert på IP bør erstatte ISDN. Alle ressursskolene som gir fjernundervisning, bør ha et velfungerende og robust utstyr, gjerne i form av videokonferanseutstyr som kommuniserer med de løsningene elevene har. 16 / 22

17 Bruk av digitale læringsplattformer eller lignende bør være en naturlig del av satsingen. Tekniske problemer knyttet til kommunenes brannmurer må løses. Uninett abc bør få rollen som veileder og rådgiver i forhold til standarder og teknologi i forhold til fjernundervisning. Evaluering Tiltakene gjennomføres i En evaluering av tiltakene i denne plan bør derfor skje innen / 22

18 Vedlegg 1 Utdrag av Utdanningsdirektoratets rapport fra 2007 Sørsamisk fjernundervisning Vi har i dag tre ressursskoler i sørsamisk område, en i hver region, som gir opplæringen til hjemstedsskolene. De tre ressursskolene er: Sameskolen for Midt-Norge, Hattfjelldal, Sameskolen i Snåsa og Brekken Oppvekst- og lokalsenter, Brekkebygd, Røros. I tillegg til de tre ressursskolene har Elgå oppvekstsenter i Engerdal mulighet for å gi fjernundervisning. De har skaffet seg videokonferanseutstyr, men har pr. i dag ikke elever som får fjernundervisning derfra. I samarbeid med Brekken Oppvekst- og lokalsenter kan de ha felles samlinger for elevene. Lærerbesøk I sørsamisk fjernundervisning har lærerbesøket omfattet disse oppgavene: Være veileder/rådgiver for hjemstedsskolene Informere og være tydelig på hva som kreves av hjemstedsskolene. Hvilke rettigheter de samiske elevene har i forhold til opplæringsloven. Hjelpe til for å få bedre samordning mellom ressursskolen og hjemstedsskolen Neste skoleårs planer på hjemstedsskolen legges om våren sammen med ressursskolen som også hjelper hjemstedsskolene å organisere opplæringen. Være inspirator og kontaktperson mellom ressurskolen og hjemmeskolen, sørge for God samhandling med klassestyrer/ koordinator ved hjemmeskolen. Hjelpe elever og foreldre til gode rutiner i språkopplæringen. Være med å organisere og gjennomføre integrerings-/tema-ukesamlinger. Fjernundervisningslærer kjenner elevene og vet hvilket språknivå de er på. Det er derfor en trygghet for elevene å komme til noen de kjenner. Rutiner for at ukeplanene er med når fjernundervisningselevene skal på samling. Hospitering / Integrering Det sørsamiske miljøet er spesielt sårbart blant annet fordi sørsamisk språk brukes lite. De fleste av dagens foreldregenerasjon snakker ikke selv sørsamisk. Det er bare et svært lite antall familier som bruker sørsamisk som dagligspråk. Identitetsskaping blir derfor spesielt viktig i de sørsamiske miljøene. Hospiteringsoppholdene har således flere formål enn i det nord- og lulesamiske, hvor relasjonsbygging mellom elev og lærer/lærested er den viktigste hensikten med hospiteringen. Dette er grunnen til at hospiteringen for elever som har sørsamisk ofte er lengre varighet. På Sameskolen i Hattfjelldal har man åtte ukers (i 2008 seks uker) gjesteopphold i løpet av et skoleår. På sameskolen i Snåsa er det fire ukers gjesteopphold per år. På Brekken oppvekstsenter holder man 3 samlinger på 3-4 dager per skoleår med temaene språk og kultur. Foreldrene i det sørsamiske området har i stor grad vært med på planlegginga i skolen fra gammelt av. Sameskolene i Hattfjelldal og i Snåsa var etablert flere titalls år før fjernundervisning ble et aktuelt tema. Da prosjektet for å utvikle sørsamisk fjernundervisning ble satt i gang, var foreldrene deltakere i den debatten som oppsto. De ordningene som de sørsamiske ressurskolene driver etter, er etablert gjennom til dels 18 / 22

19 vanskelige beslutningsprosesser der deltakerne var de sørsamiske foreldrene, de sørsamiske skolene (i Hattfjelldal, Snåsa, Brekken og Elgå), kommunene i det sørsamiske området og fylkesmennene/utdanningsdirektørene (i Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og Nordland). Det er grunn til å legge vekt på at Sørsameprosjektet bare for to år siden godtok den ordningen som gjelder nå. Så lenge arbeidsgruppa ikke hadde kapasitet til å få oversikten over hvordan skoledrift, internatdrift, fjernundervisning og eventuelle andre hensyn er knyttet sammen i sameskolene i Hattfjelldal og Snåsa, så har man ikke grunnlag for å vurdere noen endringer nå. Administrering De tre ressursskolene administrerer selv eget fjernundervisningstilbud. Fylkesmannen i Nordland har gjennom prosjektet bidratt med midler. Fylkesmannen har tildelt midler til skolene i Hattfjelldal, Snåsa og Røros, med like deler på hver. Sørsamisk fjernundervisning står i kontrast til hospiteringen i nordsamisk fjernundervisning. Her kommer elevene til en internatskole i drift. Gjesteeleven går inn i den klassen som de ville ha vært en fast del av dersom de hadde valgt den tradisjonelle skolegangen på internatskole. Lulesamisk fjernundervisning Árran lulesamisk senter, som ikke har noen skole å invitere elevene til, arrangerer elevtreff ved skolestart med ulike temaer på programmet. I lulesamisk område er det bygd opp et sterkt samisk skolemiljø i den ellers norske skolen, Drag skole. Drag skole har ingen fjernundervisningsoppgaver. Arbeidsgruppa har besøkt både Árran og Drag skole. Begge institusjonene uttrykte ønske om å samarbeide om lulesamisk fjernundervisningen. Arbeidsgruppa foreslår for Fylkesmannen i Nordland om å bistå disse to institusjonene med å komme i gang med et samarbeid. Det vil være naturlig å starte med det potensialet som finns på Drag skole for hospitering i en samisk klasse. Som et forarbeid til det er det nødvendig, snarest mulig, å samordne undervisningsplanene i samisk ved Árran og Drag skole. Deretter er det ønskelig å gjøre Drag skole i stand til å ta imot nettelever i et samarbeid mellom de to institusjonene. Arbeidsgruppa foreslår for Utdanningsdirektoratet å skaffe finansiering til å skaffe tekniske utstyr for fjernundervisning ved Drag skole i Nordsamisk fjernundervisning Fjernundervisning i nordsamisk har tre hovedtilbud: nettlæring, ambulerende lærer / besøkslærer og hospitering / integreringsopphold Nettlæring Nettelevene knyttes til en klasse ved den utvalgte ressursskolen, og følger denne klassens samiskopplæring i kommunikasjon med nettlærer via Internett og webkamera 19 / 22

20 Ambulerende lærer besøkslærer Nettlærer reiser på besøk til sin elev (minst?) en gang i året. Dette besøket er en del av fjernundervisningsprosjektet. Når en ny elev skal knyttes opp mot fjernundervisning, er det viktig at læreren som skal ha den nettbaserte opplæringa, besøker elevens skole. Hensikten med besøket er på den ene siden å bli kjent med netteleven(e) og hjemstedsskolens lærere, og på den andre siden, informere og instruere om fjernundervisning. På det første besøket til skolen, er rådgiver fra Fylkesmannen i Finnmark med for å orientere om samisk fjernundervisning. Hospitering I nordsamisk fjernundervisning er det til sammen to ukers hospitering per skoleår. Hospiteringene skal også føre til at elevene får styrket sin identitet og sine kunnskap om samisk kultur. Ved hospitering skal eleven følge klassen/trinnet for å inkluderes i gruppa. Når netteleven besøker sin vertsklasse, vil hun/han også delta i annen opplæring som klassen har. I nordsamisk fjernundervisning er tilbuderskolene vanlige grunnskoler i samiske områder med godt kvalifiserte samisklærere. Det de kan tilby besøkselevene i de to hospiteringsukene, er samiske klasser og, i indre Finnmark, til og med samisk skolemiljø. Ressursskolen som blir valgt til den enkelt nettelev skal helst være på gjesteelevens opphavssted. Innkvarteringen ved hospitering skjer da gjerne hos elevens slektninger. I de nordsamiske miljøer er all samisk opplæring integrert i skolens ordinære virksomhet. Det finnes også skoler der samisk språk og kultur er det dominerende både i klasserommene og i miljøet ute. Ved slike skoler der det samiske miljøet en integrert del av skolens kultur og de samiske elementene ikke framtrer som spesialordninger, er det uproblematisk å lage ensartede ordninger for nettelevenes gjesteopphold. Finansiering Via fylkesmannen får hjemkommunen utbetalt det ordinære statlige timetilskuddet for opplæring i samisk (utgifter til lærerlønn). Satsen for dette tilskuddet fastsettes i statsbudsjettet. For 2007 er satsen kr. 390 per klokketime. De spesielle utgiftene til samisk fjernundervisning blir finansiert gjennom prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet forvaltet av fylkesmannen. Vertskommunene skal ikke ha utgifter av noe slag for å ha påtatt seg oppgaven med nettundervisning. De får refusjon av utgiftene til lærerlønn, inkludert sosiale utgifter, fra elevens hjemstedskommune. Andre utgifter er blitt dekket av ordningen for spesielle utgifter nevnt ovenfor. Fylkesmannen i Finnmark har dekt kostnadene som vertsskolene har hatt for å drive og gjennomføre fjernundervisning på følgende områder: Administrative kostnader omfatter følgende punkter: 1. Tid skoleledelsen/kommunen bruker til å administrere samisk fjernundervisning, planlegging, deltakelse på møter i regi av Fylkesmannen i Finnmark 2. Utgifter til bruk av telefon i forbindelse med oppkobling og bruk av ISDN 3. Dekke kostnader til installasjon av ISDN linje 4. Dekke driftsutgifter knyttet til bruk av ISDN linje 20 / 22