NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

Transkript

1 NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Utvalgsleder Bård Magne Pedersen februar 2017

2 Utvalgets mandat 1. Redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk for samiske språk 2. Vurdere og fremme forslag til endringer

3 Utvalgets forslag Samiske språk som likestilte og likeverdige språk Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Språkområdeordningen Samiskspråklig barnehagetilbud Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole Rett til svar på samiske språk Link til NOU 2016:18 og kortversjon:

4 Utvalgets forslag forts. Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren og justissektoren Samisk i den kommunale forvaltningen Klage, tilsyn og ombud Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur Utvikling og bruk av de samiske språkene Språkutvikling et grenseoverskridende samarbeid Samiske stedsnavn

5 Vitalisering og bevaring av samiske språk Samelovens språkregler må fornyes Urbanisering og sentralisering har konsekvenser Regelverket og tiltakene må tilpasses fremtidens samfunn Språkene trenger ulike tiltak

6 Det samiske språkområdet Summen av alle språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk

7 Det samiske språkområdet - forts. Utvalget foreslår en ny språkområdeinndeling Kommunenes forpliktelser differensieres Utvalget foreslår en ny innlemmelsesprosess Flere kommuner må innlemmes Forutsetter ikke flertallsvedtak i kommunen Både kommunen, Sametinget og staten kan ta initiativ

8 Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Behov for endringer i ansvars- og rollefordelingen Sametinget bør få en større myndighet i saker av stor betydning for samisk språkutvikling, og særlig for barnehage og skole Forskriftshjemmel om tospråklighetsmidler Samiske språkressurssentre Tydeligere skille mellom politikk og forvaltning En overordnet plan for samelovens språkregler 3-17 Kommunal- og fylkeskommunal planlegging Kommuner og fylkeskommuner i det samiske språkområdet skal utarbeide en overordnet plan for hvordan samelovens språkregler og tilhørende forskrifter skal oppfylles.

9 Barn og unge Flere språkbrukere, overføring mellom generasjonene Mangel på reell tospråklighet Språkbad og sterke språkmodeller er helt nødvendig Samisk språktilbud og rett til samiskundervisning gjennom hele utdanningsløpet Minst én profilskole i alle vitaliserings- og storbykommuner Nytt fag: Samisk kultur og historie Samisk som fag - obligatorisk i bevarings-kommunene Foto: Nrk.no

10 Utvalgets vurderinger om barnehagetilbud Barnehagen er viktigste tiltak for utvikling av flere samiske språkbrukere Barnehageloven i dag er uklar og lite forpliktende for samisk språk Utvalget foreslår samiskspråklig barnehagetilbud til alle barn der foreldrene ønsker det Sterk språkmodell og samisk som driftsspråk Kommunenes forpliktelse differensieres Kontinuitet i språkutviklingen gjennom hele utdanningsløpet

11 Utvalgets vurderinger om barnehagetilbud forts. Samiskspråklige ansatte - viktigste språkressurs Sametingets tilskuddsordning Mer grenseoverskridende samarbeid Språkressurssentrene Sørsamisk trenger særlige tiltak

12 Samisk i grunnskolen og videregående skole Opplæring etter sterke språkmodeller Elever som får opplæring i samisk via fjernundervisning, har rett til hospiteringsopphold eller språkbadsamlinger i tillegg til ordinær opplæring Forutsetter gode teknologiske verktøy Det nordiske samarbeidet må styrkes Det må bli lettere å dele samiske læremidler, læremateriell og digitale leksjoner 6-2 skal lyde: 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen I det samiske språkområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor det samiske språkområdet har elevar rett til opplæring i og på samisk dersom det er minst tre elevar i kommunen som ønskjer slik opplæring. Kommunen kan vedta å leggje opplæring i og på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. I språkbevaringskommunar skal alle i grunnskolealder ha opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i språkvitaliseringskommunar skal ha opplæring i samisk. Sametinget og kommunen skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak etter andre punktum. Språkvitaliseringskommunar og storbykommunar med særleg ansvar for samiske språk skal følgje Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk ved minst ein skole. Utanfor det samiske språkområdet har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Kommunen kan vedta å leggje opplæring i samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. Kommunen skal informere foreldra om retten til opplæring i og på samisk.

13 Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole forts. Godkjente friskoler skal tilby samiskopplæring Senter for samisk i opplæringen må bli et nasjonalt senter med ansvar for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk Sikre flere samiske opplæringstilbud på videregående nivå Det må tilrettelegges for et norsk-svensk samarbeid Barn i begge land bør kunne benytte felles sørsamiskspråklige opplæringstilbud, uavhengig av bosted 2-3 første ledd skal lyde: Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolane skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova 2-1 første ledd og 3-4 første ledd. Skolen skal tilby opplæring i samisk for elevar som har krav på slik opplæring i tråd med opplæringslova 6-2 fjerde ledd. Elles har skolen sin undervisningsfridom. I samband med godkjenninga fastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt elevtal på det enkelte tilbodet. Departementet kan stille krav om at skolar i samiske språkbevaringskommunar skal tilby samiske elevar opplæring på samisk.

14 Oppsummering Språket er nå det er nå det gjelder! Det må satses på barn og unge Det må satses mer på det som virker, og avvikle det som ikke virker Utnytte paradigmeskifte; vilje til innsats, optimisme og økt oppmerksomhet Vi har forpliktet oss internasjonalt, og mange følger med oss

15 Gæjhtoe! Gijtto! Giitu! Takk!