Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten

Transkript

1 Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten Ájluokta, 15.mars 2017 Høringsuttalelse til NOU 2016:18 Vájmmogiella - Hjertespråket Samisk foreldrenettverk i Nord-Salten er et partipolitisk uavhengig nettverk for samiske foreldre i Nord-Salten. Vi ble stiftet i 2003 og har som formål å ivareta og styrke samiske barn, unge og familiers interesser i samfunnet. Nord-Salten består av kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy og utgjør det lulesamiske kjerneområdet. Vi ser det som viktig at samiske foreldre med barn i barnehage og grunnskole gis rom til å engasjere seg i samiske barn og unges oppvekstvilkår, og vi takker for muligheten til å få komme med innspill til Hjertespråket. Samisk foreldrenettverk i Nord-Salten er bekymret for dagens språksituasjon i lulesamisk område. Vi synes at lulesamisk er for lite synlig i vårt tokulturelle og tospråklige samfunn, at det stadig er for få lulesamiske språkarenaer og språkbrukere, at barn med flere morsmål ikke får oppfylt sine rettigheter, at samiske elever fortsatt mangler læremidler, og at språket ikke har den status i samfunnet vi mener det fortjener. Vi er derfor veldig glade for denne grundige og målrettede utredningen som setter bevaring og styrking av de samiske språkene i fokus. Vi er glade for at utvalget ser at en av de viktigste faktorene for å sikre bevaring og utvikling av de samiske språkene er samiske barns opplæring i og på samisk og synes det er mange gode, målrettede tiltak som vi ser fram til skal bli iverksatt Vi vil likevel komme med noen kommentarer til utredningen. Kap 9 samiskspråklig barnehagetilbud Vi støtter utvalgets syn på betydningen av samiskspråklige barnehager for å øke antall samiske språkbrukere. Vi er også enige i at samiske barn har rett til samiskspråklig barnehagetilbud uavhengig av bosted, og at det er barnehageeiers plikt til å legge til rette for dette. Vi støtter også opp om utvalgets fremheving av at språkarbeidet i barehagene skal skje etter en sterk språkmodell og en forutsetning for dette er at alle ansatte er samiskspråklige og at det er større voksentetthet. Spesielt i det lulesamiske området, hvor mange i foreldregenerasjonen ikke snakker samisk hjemme, er viktigheten av et godt samiskspråklig barnehagetilbud uvurderlig for barnas språklige utvikling. Den lulesamiske barnehagen Arran

2 har gjennom økt bemanning styrket språkarbeidet i barnehagen, med særdeles gode resultater på forholdsvis kort tid. Erfaringene med økt voksentetthet i språkbarnehager bør gjenspeiles i rammene for grunnbemanning i samiske barnehager, spesielt viktig i vitaliseringsområder for å nå målet med etablering av en sterk språkmodeller i barnehagen. I den lulesamiske barnehagen ved Arran er det ingen fast finansiering av språkarbeiderstillinger, men den kan variere fra år til år. Dette gir foreldrene usikkerhet i forhold til om det språklige tilbudet er tilstrekkelig fra år til år. Det bør etter vår mening være minst en språkarbeider per avdeling utover vanlig bemanningsnorm. Vi ønsker at rammene for språkarbeidet i de samiske barnehagene blir mer forutsigbart slik at barna sikres et godt nok språktilbud. Forslag til tiltak: - Øke bemanningsnormen for samiske barnehager tilstrekkelig med minimum en ansatt per avdeling for å sikre språkarbeid etter sterk språkmodell. kapittel 10 Samiskopplæring i grunnskolen og videregående skole Vi ønsker å styrke lulesamisk språk gjennom obligatorisk undervisning i lulesamisk De fleste av familiene i vårt nettverk har barn med opplæring på eller i lulesamisk i barnehage og skole. I det daglige opplever vi foreldre likevel at våre barn i stadig større grad velger norsk framfor samisk som kommunikasjonsspråk. Dette skjer i de aller fleste sammenhenger, også på eksisterende lulesamiske språkarenaer som barnehage og skole. For unngå denne situasjonen, at norsk vinner over samisk i slike sammenhenger, hadde det vært fint om alle barn i samiske språkområder behersket samisk slik at barna fritt kan veksle mellom de ulike språkene etter behov. Vi ser på dette som naturlig i for eksempel Tysfjord, en tospråklig kommune innenfor dagens samiske forvaltningsområde, midt i det lulesamiske kjerneområdet. I dag har for eksempel om lag 2/3 av elevene ved en av kommunens skoler opplæring med lulesamisk som første eller andre språk. Vi ser på det som et oppnåelig mål at alle elever i det lulesamiske kjerneområdet skal ha lulesamisk språk i fagkretsen i framtiden. Dette vil også være med på å høyne språkets status og vil være en viktig tilgng for de elevene som ikke har samisk tilknytning. Tysfjord kommune er av utvalget foreslått som språkvitaliseringskommune og det er den kommunen med flest lulesamiske innbyggere og flest barn i barnehage og grunnskolesamiske, er det her mye av grunnlaget for utvikling av lulesamisk språk må legges. Opplæring etter sterk språkmodell Vi støtter utvalget i at lulesamisk opplæring må skje etter sterke språkmodeller, både i 1.språk og 2.språks undervisninga. For de elevene som ikke får undervisning av lærer på egen skole er fjernundervisning en mulighet, men disse må ha rett til språkbad og /eller hospitering.

3 Rett til opplæring på flere samiske språk må sikres Mange samiske barn har flere samiske morsmål, som for eksempel lulesamisk og sørsamisk. Disse barna har ifølge folkeretten individuell rett på opplæring i begge sine morsmål. Praksis er derimot at samiske barn med flere morsmål får vanligvis kun opplæring på og i ett av sine morsmål, avhengig av bosted og forståelse i hjemkommunen. Praktisk kan man som oftest løse opplæring i morsmål 2 gjennom fjernundervisning og hospiteringer/språkbad, men rett til opplæring for barn med flere samiske språk vurderes dessverre ulikt fra kommune til kommune. Det er hevet over enhver tvil at det samiske samfunnet mister mange potensielle språkbrukere på grunn av dette. Dette er dessverre ikke en problemstilling som diskuteres nærmere i Hjertespråket. Det er på sin plass å få disse barnas rett til opplæring i og på begge sine samiske morsmål bedre sikret i lovverket, slik at det ikke blir opp til hver enkelt kommuneadministrasjons fortolkning av loven og samiske foreldres pågangsmot for å sikre barna denne retten. Vi foreslår derfor at dette presiseres nærmere i Sameloven og Opplæringsloven. Lulesamiske elevers tilgang på læremidler Det eksisterer for få læremidler på lulesamisk. Samisklærerne lager egne læremidler til bruk i undervisningen, men har ikke avsatt tilstrekkelig tid eller ressurser til det, men bruker av sin fritid. Utviklede læremidler til bruk i den enkelte skole, er dog ikke godkjente læremidler (annet enn i den enkelte skole). Krav om at lærebøker skal finnes på samisk, er ikke tydelig presisert i lovverk og forskrift. Opplæringsloven 9-4 første ledd er tydelig mht nynorsk: «I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. I særlege tilfelle kan departementet gjere unntak frå denne regelen.» I siste ledd i lovteksten står det at dette ikke omhandler samisk. Det er behov for ei presisering i loven, om at det skal finnes lærebøker i lulesamisk. Dette fører til at trass i den lovfestede retten til undervisning i og på samisk, har elevene ikke de samme forutsetninger for å få en fullgod undervisning og læresituasjon, som de elevene som har norsk som opplæringsspråk. Samiskelever får derfor ikke en likeverdig undervisning. Samisk spesialundervisning og spesialpedagogiske hjelpemidler på samisk Samiske barn med behov for spesialundervisning og spesialpedagogiske hjelpemidler har mindre tilgang på slikt materiell på eget språk enn norske elever. Ofte foregår spesialundervisningen på norsk på grunn av manglende samiskspråklig personale og egnede verktøy på samisk, for eksempel er Relemo et lesetreningsprogram mye brukt ved Drag skole som ikke er oversatt til samisk. I tillegg er det ikke oversatte tester på lulesamisk. Mangel på spesialpedagogiske hjelpemidler kunne vært nærmere diskutert i utredningen. For samiske barn og unge er det viktig med en forankring i samisk språk og kultur ved behov for spesiell tilrettelegging, og forståelse for tospråklige barns språkutvikling en grunnleggende forutsetning.

4 Forslag til tiltak: - Oversette spesialpedagogiske hjelpemidler til lulesamisk - Oversette tester for mål av språkutvikling til samisk - Økt rekruttering av samsikspråklige spesialpedagoger Kap 13 Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren Informasjon om språkutvikling og tospråklighet fra helsestasjon/svangerskapskontroller For at foreldre skal kunne gjøre kloke og veloverveide valg for sine barn er det viktig at de gjør dette med tilstrekkelig kunnskap og forståelse om fordeler ved tospråklighet. Vi ser det som naturlig at informasjon om fordeler ved tospråklighet og valg av hjemmespråk kan være tema allerede under svangerskapskontroller og språkutvikling er et naturlig tema for videre oppfølging på helsestasjon. Vi ser også behov for et årlig seminar om tospråklighet rettet mot alle foreldre i barnehage/grunnskole for å øke kunnskapen om tospråklighet hos alle foreldre. Ansvaret for å gi foreldre denne informasjonen ligger på barnehageeier og skoleeier. Det foreligger i dag ingen tester for barns språkutvikling på lulesamisk, som brukes ved 2-års og 4-årskontroll. Vi forelår at man henter inn kompetanse fra samiskspråklige spesialpedagogiske tjenester, statped, til å gjennomføre slike tester der hvor man ikke har tilgjengelig samiskspråklig helsesøster. Vi ser det som helt nødvendig at samiskspråklige barn blilr møtt av personale de kan kommunisere med på helsestasjonen. Det er kommunene spm har ansvar for at Sameloven overholdes for disse barna. Vi foreslår derfor følgende tiltak: - Økt rekruttering av lulesamisktalende helsesøstre - Språkvalg obligatorisk tema på svangerskapskontroller hos lege/jordmor. Informasjon om fordeler med tospråklighet, språkutvikling mm. - Informasjon fra helsestasjon om tospråklighet til foreldre med barn i barnehage/grunnskole - Innhente kompetanse fra SAED til å gjennomføre språktester på lulesamisk ved 2-årsog 4-årskontroll - Oversette språkutviklingstester til lulesamisk Kap. 16 Klage tilsyn og ombud Vi er enige med utvalget med at KMD skal føre tilsyn. Vi savner imidlertid at utvalget foreslår sanksjonsmidler i de tilfeller der ikke loven følges. Utvalget sier videre at det bør vurderes å legge inn en bestemmelse i sameloven om at kommuner og fylkeskommuner skal lage en overordnet plan med beskrivelser av hvordan samelovens språkregler skal

5 oppfylles. Vi mener at en slik plan er et godt verktøy for kommuner og fylkeskommuner og at et slikt krav må inn i sameloven. Kap 17 Rekruttering av samiskspråklig personale med kompetanse i samisk språk og kultur I lulesamisk område har vi over lang tid hatt store utfordringer i forhold til rekruttering av fagpersonell med lulesamisk i fagkretsen, da spesielt pedagogisk personell. (mer her) Det er et kritisk lav tall lærere som underviser i lulesamisk. «Samiske tall forteller 9» sier at det for skoleåret 2015/2016 totalt er 8 lærere i lulesamisk i landet fordelt på 116 elever. For inneværende skoleår er et kun 7 lærere. Til sammenligning er det 116 elever i sørsamisk (2015/2016), mens antallet lærere er 22. Videre sier rapporten at antallet elever pr lærer varierer, noe som igjen kan påvirke kvaliteten på undervisninga: Drag skole har 114 elever i klasse, med samiske klasser fordelt over 1S (1.-4.klasse), 2S (5.-7.klasse) og 3S (8.-10.klasse). For skoleåret 2016/2017 er det 69% av elevene ved Drag skole som har samisk som 1., 2. eller 3. språk. Det er forventet at dette tallet kommer til å holde seg noenlunde stabilt de kommende årene. Det er kun 4 lærere som underviser i og på samisk ved skolen. Det medfører større slitasje på disse lærerne som har den ekstra kompetansen som andre lærere ikke har. Disse må ta all undervisning, og ved sykemeldinger eller andre fravær finnes det ikke vikarer som behersker samisk. Det mangler da også samiskspråklig pedagogisk personell til å ta seg av spesialundervisning til de samiske elevene. Skoleeier er kjent med at det finnes flere samiskspråklige lærere som ikke arbeider som lærere i skolen. En kartlegging av årsakene til dette, samt iverksetting av tiltak som kan bidra til å rekruttering fra disse til undervisningsstillinger, vil kunne avhjelpe situasjonen med kritisk lavt antall samisklærere. For spørsmål, ta kontakt via e-post til samiskforeldrenettverkns@gmail.com Varrudagáj, for Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto/Samisk foreldrenettverk Nord Salten Anja Skjelnes, jådediddje/leder