NOU 2016:18 - Hjertespråket - forslag til lovverk - tiltak og ordninger for de samiske språkene - høring

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 16/ Sak 2016/ Ark 008 Saksbehandler/direkte telefon: Eva Josefsen - NOU 2016:18 - Hjertespråket - forslag til lovverk - tiltak og ordninger for de samiske språkene - høring INNLEDNING Det vises til NOU 2016:18, høringsbrevet av med frist for uttalelse. Fylkesmannen i Finnmark slutter seg til utvalgets prinsipielle forslag om i større grad å knytte samiskspråklige rettigheter til tjeneste og individ enn til geografisk område, organ eller institusjon. Et slikt prinsipp vil ventelig bidra til en økning i bruken av samisk språk. Dette bør særlig ses i sammenheng med samers mobilitet og flyttemønster, og at andelen samer som bruker samisk språk vil øke i områder som ligger utenfor dagens forvaltningsområde for samisk språk. Utredningens hovedfokus synes å være på å øke antallet brukere av samisk språk. Vi er enig i at andelen samiske språkbrukere må økes og at språket må tas aktivt i bruk av flere. Språkbevaring og språkbruk er imidlertid også avhengig av språkrøkt. Dessverre har utredningen i mindre grad vektlagt å drøfte dette behovet. Styrking av samisk språk burde også omfattet målrettede språktiltak i områder der samisk er det dominante språket eller dagligspråket. Det er beklagelig at utredningens mandat ikke har omfattet østsamisk (skoltesamisk) og pitesamisk. I arbeidet med å sikre samiske språks framtid, bør man ikke kun prioritere å arbeide med revitalisering av språkene, men også med reetablering. Østsamisk og pitesamisk snakkes i henholdsvis Finland og Sverige, og selv om det er relativt få språkbærere kunne muligheten til å bygge på disse blitt utredet. Fylkesmannen i Finnmark vil fremme følgende merknader til enkeltkapitler: Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

2 Side 2 av 6 Kapittel 6: Samiske språk som likestilte og likeverdige språk Vi slutter oss til utvalgets forslag om en lovfesting av at det er flere likeverdige samiske språk. Kapittel 7: Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Fylkesmannen støtter utvalgets forslag om å opprette tre samiske språkressurssentre for hvert av de tre språkene. Språkressurssentrene vil ha svært ulike geografiske områder de skal dekke, noe som innebærer at senteret for lulesamisk språk kan ha fokus på et fåtall kommuner, mens tilsvarende senter for nordsamisk skal dekke kommuner i hele Troms og Finnmark, samt nordligste delen av Nordland. Nedenstående merknad relaterer seg derfor særlig til det foreslåtte språkressurssenteret for det nordsamiske området. Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal ha et koordinerende ansvar for fjernundervisning, ha tilbud om tolking, oversetting og informasjonsarbeid, samt en generell rådgivende rolle overfor kommuner og enkeltpersoner. Vi vil anbefale at fjernundervisningstilbudet fortsatt gis fra en skole, det vil si være forankret i et større pedagogisk miljø. Når det gjelder koordinering av fjernundervisningen er det Fylkesmannen i Finnmark som i dag har dette ansvaret for nordsamisk i dag. Etter vår vurdering ivaretas dette ansvaret på en god måte, og vi kan ikke se at utvalget har gjort en annen vurdering. Vi vil derfor anbefale at koordineringsansvaret for nordsamisk videreføres slik det er i dag. Etter vår vurdering er ikke språkressurssentrenes mandat og arbeidsområde klart nok definert. Det er nødvendig at dette avgrenses overfor skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner), fylkesmannen, det foreslåtte Nasjonalt senter for samiske språk og samisk kultur for barnehager og skoler, det foreslåtte samiske språkombudet, og de samiske språksentrene. Det bør eksempelvis kartlegges i hvilken grad utvalgets foreslåtte oppgaver for språkressurssentrene vil kunne tappe dagens språksentre for inntektsbringende aktivitet. Ressurssenterets hovedoppgave bør spisses slik at det primært blir å yte informasjon, bistand og veiledning til kommunene og enkeltpersoner, for eksempel til personer bosatt i kommuner utenfor forvaltningsområdet som har utfordringer med å få språklige rettigheter, herunder elever i grunnskolen som har rett til opplæring i samisk etter opplæringsloven. Utvalgets forslag om at alle kommuner skal utarbeide en plan for samisk språk og kultur vil lette fylkesmannens tilsynsoppgave med hensyn til samiskspråklige tjenester. For å sikre en kobling mot øvrig planstruktur i kommunene bør denne planen ha status som kommunedelplan. Plan- og bygningsloven gir da rammer for den prosessen som skal følges før vedtak blir gjort. Dessuten blir planen en del av det kommunale plansystemet. Det innebærer at behovet for revidering av planen blir vurdert i forbindelse med vedtak om ny planstrategi (innen et år etter nytt kommunestyre har tiltrådt), noe som igjen øker muligheten for at planen blir holdt levende gjennom skiftende politiske konstellasjoner i kommunestyret. I hht Plan og bygningsloven 11-2 skal kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Det sikrer ytterligere at planen aktivt følges opp.

3 Side 3 av 6 Kapittel 8: Språkområdeordningen Forslaget om en ny kategorisering av kommuner i språkbevaringskommuner, språkrevitaliseringskommuner og storbykommuner støttes. Kategoriene språkbevaringskommuner og språkrevitaliseringskommuner er foreslått utfra samiske språks stilling og rammebetingelser. Derimot er forslaget om kategorien storbykommune foreslått med utgangspunkt i at utvalgte storbyer skal ha særskilt ansvar for samiske språk. «Utvalget mener storbykommunene Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo bør ha særlig ansvar knyttet til samiske språk og tjenesteyting. Tromsø for nordsamisk språk, Bodø for lulesamisk språk, Trondheim for sørsamisk språk. I tillegg bør Oslo, i kraft av å være Norges hovedstad og største by, tildeles ansvar knyttet til alle tre samiske språk.» (se NOU 2016:, vedlegg 1, side 318). Det er uklart hvordan utvalget begrunner opprettelsen av en kategori hvor spesifikke byer skal ha særlig ansvar innenfor «sitt» språkområde. Fylkesmannen i Finnmark vil på sin side påpeke at også kategorien «bykommune» bør utgå fra samisk språks situasjon og utviklingspotensiale, og at ordningen derfor bør omfatte flere byer innenfor samme språkområde. Det skjer en stor tilflytting av samer til noen få større steder/byer, noe som medfører andre utfordringer enn de man finner i kommuner med stabil eller fallende bosetting. En stor netto tilflytting av samer vil gi særlige utfordringer med hensyn til å ha tilstrekkelig kapasitet på samiskspråklig barnehagedekning, å gi utdanning både i og på samisk, og en helse- og sosialsektor som har samisk språk- og kulturkompetanse. Behovet for en samiskspråklig eldreomsorg vil eksempelvis øke. Dette er utfordringer som vil være tilstede i flere byer enn de som utvalget har foreslått. Med dette som utgangspunkt bør Alta kommune inkluderes i storbykommunekategorien, og denne kategorien bør døpes om til bykommune. Alta har allerede en stor andel samisk befolkning, og erfarer en netto innflytting av samer fra andre kommuner. Tilflyttingen av samer til Alta vil ventelig øke i de kommende årene, noe som vil øke behovet for å sikre samiskspråklige tjenestetilbud. Kommunen kan sammenlignes med Tromsø, både ved at det i kommunen er en egen samisk barnehage, et samisk språksenter, en samisk klasse som følger Samisk læreplan, og en stor andel elever som har opplæring i samisk. Samiske perspektiver er også nedfelt i kommuneplanen. Det forutsettes at Alta kommune får kompensert for merkostnader i forbindelse med en status som samisk bykommune. Kapittel 9: Samiskspråklig barnehagetilbud Et samiskspråklig barnehagetilbud er nøkkelen til økt bruk av samisk språk, og barnehagene spiller en viktig rolle innenfor den sterke språkmodellen. Fylkesmannen støtter derfor utvalgets forslag om at kommunene skal ha en plikt til å tilby samiskspråklige barnehagetilbud til alle barn der foreldre krever det, og at denne retten lovfestes. Samtidig slutter vi oss til at det må være en fleksibilitet med hensyn til den enkelte kommunes organisering og omfang av tilbudet der det er få barn i kommunen som etterspør et slikt tilbud. Kapittel 10: Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole Retten til samiskopplæring i videregående skole bør utvides, slik utvalget foreslår, til å omfatte alle elever. Retten til opplæring i samisk bør også utvides til å gjelde for alle elever i grunnskolen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, det vil si at retten til samisk språkopplæring gjøres uavhengig av etnisitet. En slik utvidelse av retten til å lære samisk til å omfatte alle elever i det 12-årige utdanningsløpet vil i seg selv kunne øke både status og

4 Side 4 av 6 bruk av samisk ved at flere får anledning til å få opplæring i samisk. Det foreslås derfor at opplæringslovens 6-2, hvor det i dag heter at «Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk», endres slik at det ikke lengre stilles et etnisitetskrav til elever som ønsker å få opplæring i samisk. Ordet samar i denne delen av paragrafen foreslås byttet ut med barn. Forslaget om å innføre et fag for elever i samiske områder som ikke har samisk i fagkretsen støttes. Utredningen foreslår at dette skal gjelde for elever i språkvitaliseringskommuner og storbykommuner som følger kunnskapsløftet Samisk (LK06S). Etter vår oppfatning bør dette forslaget omfatte alle kommuner i landet hvor det gis opplæring i samisk språk etter LK06S. Fylkesmannen i Finnmark har i dag ansvaret for tildeling av årstimer til opplæring i sør-, luleog nordsamisk i henholdsvis Finnmark og utenfor Nord-Norge. Dette ansvaret bør fortsatt bli ivaretatt av dette embetet. Kapittel 11: Oversettelse av regler og informasjonsplikt Fylkesmannen støtter utvalgets forslag om at informasjonsbrosjyrer, skjema og standardiserte brev skal oversettes til samiske språk. Dette er en mangel i vårt informasjonsarbeid overfor samiskspråklige. Kapittel 12: Rett til svar på samiske språk Utvalgets dreining mot at rettigheter i større grad skal være individbasert støttes. Retten til svar på et av de samiske språkene bør gjøres om til en rett som følger individet og ikke avgrenses i henhold til offentlige institusjoners geografiske ansvarsområder. Kapittel 13: Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren Utredningens kapittel om helse- og omsorgssektoren har fokus på deler av helsetjenestene, men drøfter i begrenset grad utfordringer med hensyn til brukere av sosiale tjenester (NAV). Dette gjelder særlig sosialtjenester for barn og unge, eldre, og mennesker med psykiske lidelser og rusrelaterte lidelser. Utredningen mangler også fokus på personer med psykisk utviklingshemming som på grunn av sin kognitive funksjonsnedsettelse har særlige utfordringer. Med økt samfunnsmobilitet vil større tettsteder og byer få et økt antall samiskspråklige brukere. Innenfor disse tjenestene er det særlig viktig at brukere har mulighet til å kommunisere på eget språk, og at tjenesteutøvere både har en språklig og en kulturell forståelse av det som blir kommunisert. Det innebærer at kommunene, både innenfor og utenfor dagens forvaltningsområde for samisk språk, må sikre at det finnes et minimum av samiskspråklig kompetanse blant ansatte. Et kurs i sentrale samiske begreper og samiske frasebøker bør være en del av introduksjonspakken for ikke-samiskspråklige nyansatte i pleie- og omsorgssektoren. Statlige tilsyn i helse- og omsorgstjenestene omfatter tjenester som ytes til den samiske befolkningen. Statlige tilsynsmyndigheter har i dag ikke tilfredsstillende kompetanse verken i samisk språk og kultur. Det er eksempelvis en utfordring ved bruk av tolk at den kulturelle konteksten ikke nødvendigvis er kjent for tilsynsutøvere. Dette er en problemstilling som utredningen ikke berører i særlig grad. Vi vil derfor påpeke behovet for opplæringstilbud i

5 Side 5 av 6 samisk kulturforståelse for offentlig ansatte som har behov for å bruke tolk i kontakt med brukere og pasienter. Utredningen har et hovedfokus på språkopplæring i barnehage, grunnskole og i videregående skole. Det er imidlertid like viktig at høyere utdanningstilbud inkluderer innføring i samisk språk og kultur. Profesjonsutdanninger bør gjøre framtidige arbeidstakere i stand til å betjene samer og samiskspråklige slik at tjenesteytingen blir likeverdig, det vil si at disse utdanningene må integrere språk og kultur i studiene på en slik måte slik at alle studenter (uavhengig av etnisitet) får en opplæring innen språk og kultur som gjør dem kompetent til å jobbe med samiske brukere. Et økt språklig fokus i profesjonsutdanningene vil også bidra til terminologiutvikling innenfor fagområdene. Kapittel 14: Samisk språkbruk i justissektoren Vi støtter og understreker viktigheten av å at nødsentralene har gode løsninger for samisktalende innringere og en bemanning som har kunnskap om samisk språk, og samiske natur- og stedsnavn. Kapittel 15: Samisk språkbruk i den kommunale forvaltningen Utredningen har ikke kartlagt mulige tilskuddsordninger som kan være aktuell for å styrke samisk språk i kommunene. Vi vil vise til at fylkesmannen blant annet forvalter skjønnsmidler og prosjektskjønnsmidler til kommunale innovasjons- og utviklingsprosjekter hvor samisk språk kan inkluderes. Kapittel 16: Klage, tilsyn og ombud Fylkesmannen er i dag klageorgan for samelovens språkregler. Dette bør videreføres. Vi slutter oss til utvalgets forslag om å innføre en tilsynsordning for samelovens språkregler, og støtter utvalgets forslag om at dette ansvaret før legges til departementet og delegeres til fylkesmannen. Halvparten av kommunene som omfattes av dagens forvaltningsområde for samisk språk, ligger i Finnmark. Tilsyn av samelovens språkregler innenfor det nordsamiske språkområdet bør derfor delegeres til Fylkesmannen i Finnmark. Kapittel 17: Rekruttering av personale med kompetanse i samisk språk og samisk kultur En gjennomføring av de tiltakene som utredningene foreslår, vil øke behovet for samiskspråklig ansatte i offentlig sektor, også hos Fylkesmannen i Finnmark. Det vil også kunne forventes at antall henvendelser på samisk vil øke. Det vil derfor være naturlig at offentlige organer etablerer en mulighet for samiskspråklige henvendelser til å bli besvart på samisk. Det bør tilføres nok ressurser slik at målet om tospråklighet ved henvendelser både skriftlig og muntlig kan oppnås hos offentlige organer. Kapittel 18: Utvikling og bruk av de samiske språkene Vi vil understreke viktigheten av at det innføres nye digitale verktøy i offentlig sektor som kan håndtere samiske bokstaver og som er tilpasset samiske navn og samiske tekster. Det bør vurderes å innføre en form for autorisasjon av samiske oversettere på lik linje med samiske tolker.

6 Side 6 av 6 Kapittel 19: Språkutvikling - et grenseoverskridende arbeid NOU 2016:18 vektlegger i hovedsak samisk språkrevitalisering - det vil si å øke bruken av samisk - gjennom institusjonelle ordninger og rettigheter for enkeltindivider. Dette er viktig for at andelen samiskspråklige igjen skal øke og at samisk i framtiden skal være et levende språk. Det hadde imidlertid vært ønskelig om utvalget også hadde fokusert mer på nødvendigheten av språkrøkt og bevaring av samisk språk. Utvalget er inne på dette i forslaget om opprettelse av et språkorgan; Samisk språkråd og i sin drøfting av terminologiarbeid og medias rolle. I tillegg burde det vært en bredere drøfting knyttet til at samiske begreper er i ferd med å forsvinne og erstattes med særlig norske ord, og i hvilken grad dette er en utfordring. Et eksempel kan være innenfor jordbruk, fiskeri og reindrift hvor man ser en utvikling hvor samisk fagterminologi er i ferd med å gå ut av aktivt bruk. Språkrøkt handler både om terminologiutvikling, og om et målrettet lokalt fokus for å unngå at samiske ord byttes ut med norske og engelske. Dette er særlig aktuelt i de deler av kommuner hvor samisk er et hverdagsspråk, og i språkbevaringskommunene. Tiltak må her settes inn på hverdagsarenaer, eksempelvis i organiserte fritidstilbud. Kapittel 20: Samiske stedsnavn I dag dokumenteres samiske stedsnavn ulikt fra kommune til kommune, og fra region til region. Ofte skjer dette på frivillig basis og som dugnadsarbeid. Arbeidet med å samle inn og synliggjøre eksisterende samiske stedsnavn bør intensiveres. Fylkesmannen ser på dette som et nasjonalt ansvar som bør sikres gode økonomiske rammebetingelser. Det er videre nødvendig å revidere eldre kart slik at samiske natur- og stedsnavn blir synliggjort, både fordi stedsnavn har betydning for samisk identitet, er kulturminner, og fordi det er med på å sikre gode betingelser for beredskap og sikkerhet. Utvalgets forslag om at reinbeitedistriktenes grenser inkluderes i offentlige informasjonsskilt langs hovedveinett og i kartverk støttes. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Ingvild Aleksandersen fylkesmann Eva Josefsen seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.