Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk.

Transkript

1 RØROS KOMMUNE Bergmannsgata Røros Dato: Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk. Sterke språkbyggingsarenaer er viktig i både språkvitaliserings- og språkbevaringsområdene (begreper fra NOU Hjertespråket). Kommunikasjon både muntlig, skriftlig og visuelt må styrkes. Hjemmet og familien er den sterkeste språkbyggingsarenaen for små barn der samisk er hovedspråket. Samfunnsutviklingen har gjort at små barn oppholder seg mindre med familien. Barnehagene og skolene må derfor bygges opp til sterke språkbyggingsarenaer. Gjennom barnehage og skole skal det nære, videre det abstrakte og det akademiske språket bygges opp og utvikles. En sterk språkbyggingsarena vil være en arena der samisk brukes i alle situasjoner. Den viktigste språkbyggingen skjer i nærområdet og gjennom basistjenestene. Dette gjør at de samiskspråklige familiene og barna i Rørosområdet må få en samiskspråklig basistjeneste. Det blir da viktig å utvikle språkbarnehagene og skolene til sterke språkbyggingsarenaer. Tilbudet Røros kommune driver i dag er kommet som krav fra foreldre, som ønsker en god opplæring i og på samisk. Opplæringsloven, 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kort historie om Brekken Oppvekst- og Lokalsenter som samisk ressursskole. Brekken skole, i dag Brekken Oppvekst- og Lokalsenter, har gitt tilbud om undervisning i samisk som 2. språk siden 1980 til faste elever og elever ved Røros grunnskole. Dette var i starten et sporadisk tilbud til elever i kommunen. Det ble også sporadisk gitt fjernundervisning til andre skoler på 1990-tallet. Det var vanskelig å finne samisklærere og mange foreldre brukte Sameskolen i Snåsa for sine barn. Etter at L-97 ble innført og seksåringene kom inn i skolen, ble det vanligst å bruke hjemmeskolene som skoler. Dette førte til en større elevgruppe i Røros kommune som krevde samisk som 1. og 2. språk til sine barn. Etter dette har det samiske miljøet og foreldregrupper i Rørosområdet kjempet frem et bedre og helhetlig skoleløp for de samiske elevene i Rørosområdet, slik som delvis fag etter Samisk læreplan på samisk for elever ved ressursskolen og språksamlinger for alle samiskelevene vi betjente fra skoleåret 2002/03. Fra skoleåret 2015/16 har ressursskolen tilbudt undervisning på samisk i enkelte fag til de samiske elevene i Røros kommune. Et samarbeid mellom foreldre, grunnskole og videregående skole førte til prosjektet Rørossamisk opplæringsprogram ( ). Prosjektet ble avsluttet ved å søke om å opprette Aajege språk- og kompetansesenter. Aajege er i dag en naturlig samarbeidspartner for Brekken Oppvekst- og Lokalsenter, spesielt når det gjelder språk- og kultursamlingene, og de er videre med å sikre at grunnskoleelevene kan fortsette med samisk gjennom videregående skole. Videre besitter Aajege en bredere fagkompetanse som kan bli nyttig for oss når vi tenker fag på samisk. Gjennom prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen», med samarbeidspartner Fylkesmannen i Nordland, har vi jobbet oss frem til å bli mer helhetlig i vårt tilbud. I løpet av den prosjektperioden har vi utviklet en opplæringsmodell for elever som ikke er ved ressursskolen, som blir kalt for: «Helhetlig alternativ opplæring».

2 Opplæringen består av: - Fjernundervisning (synkron undervisning ved hjelp av IKT) - Språk- og kultursamlinger (alle elever vi gir opplæring til får dette tilbudet) - Ambulerende lærer (lærer kjører til skoler i Røros kommune og nærliggende kommuner) Språk- og kultursamlinger Språk- og kultursamlingene har vært og er en viktig del av den helhetlige opplæringen. I tillegg til at vi har stort fokus på språket, har det vært viktig å ha en arena der en får være majoritet og skape et fellesskap, og at samlingene kan være identitetsbekreftende. Her er det viktig at barna får komme på samlinger ved ressursskoler de har tilhørighet til gjennom f.eks. slekt, ved at de har bodd i området som ressurskolen er osv. Hvordan skape en god opplæring for sørsamiske barn. Det sørsamiske bosetningsområdet i dag er 90 mil fra sør til nord. Det blir derfor viktig å opprette flere språkmiljøer enn det som finnes i dag. Organisering av samiskspråklige barnehager og skoler må sees i en sammenheng. Dette ved at flere ressurspersoner som er samiskspråklig, vil skape bedre språkmiljøer som styrker språket. «Samiske tall forteller 9», s. 85: Sørsamisk opplæring i Norge tilbys i hovedsak fra seks skoler: Sameskolen for Midt-Norge, Sameskolen i Snåsa, Brekken oppvekst- og lokalsenter, Røyrvik skole, Røros videregående skole (Aajege) og Grong videregående skole. De fleste har både stedlig opplæring, fjernundervisning, språksamlinger og ambulerende lærer. Ut over dette har to skoler stedlige lærere i sørsamisk. Videre når det gjelder lærerressurser, s. 85: På grunnskolenivå gir 22 lærere samisk språkopplæring. 16 av disse har pedagogisk utdanning, og samme antall, altså 16, har videreutdanning i samisk. Ut over disse tallene er det tre sørsamisktalende personer som har lærerutdanning, men som ikke arbeider som lærere i dag. Snittalderen for sørsamiske lærere i grunnskolen er 44 år. «NOU Hjertespråket», s : Utvalget mener det opprettes en sørsamisk sameskole/ressursskole i Rørosområdet, og at det må øremerkes midler til drift av denne. «Samiske tall forteller 9», s. 96: Refusjonssatsen for samiskopplæring bør økes til et nivå som gjenspeiler de reelle utgiftene til opplæringa. Da vil kommuner i større grad kunne planlegge langsiktig og sjøl ta grep for utdanning av samisklærere til kommunen. Brekken Oppvekst- og Lokalsenter og Røros kommune har lenge kjempet for utvidete økonomiske rammer og mulighet for en samiskspråklig og faglig utvikling. Vi mener regjeringene og fylkesmennene har sviktet når det gjelder tildeling av ressurser til Brekken Oppvekst og Lokalsenter. Vi har fungert som samisk ressursskole siden før prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen», Vi krever en formalisering av en samisk avdeling ved Brekken Oppvekst og Lokalsenter som en samisk ressursskole og en trygg grunnfinansiering. Mål: -oppfylle retten til opplæring etter Opplæringsloven. Mål: -oppfylle retten til samisk opplæring etter 6 i Opplæringsloven.

3 Mål: -oppfylle «Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet samisk» Mål: -oppfylle samisk læringsplakat, der første kulepunkt presiserer - legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, ILO-konvensjon nr.169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 30, Grunnlovens 110a, Oppl.l. 1-2 og kap. 6, og læreplanverkets generelle del) Hva gjør arbeidet utfordrende? Mangel på kartlegging av antall elever som har krav på språkundervisning. Dette fører til at det er uforutsigbart hvor mange lærere man trenger fra år til år. Hvor mange elever man skal undervis bør være kjent i løpet av vårhalvåret, og klart innen oppstart av nytt skoleår. Dette løses ved at alle kommuner pålegges å lage rutiner for informasjon til foresatte og registrering av elever som krever samisk. Flerspråklige samiske barn. Etter dagens regelverk får kommunen støtte til språkundervisning til et samisk språk. I dagens samfunn er det flere barn som snakker flere samiske språk og de foresatte ønsker at de skal få undervisning i begge «morsmål». Her bør regelverket endres slik at enkeltindivider kjenner på forskjellsbehandling. Å ha to opplæringsspråk i samisk vil føre til utvidet rammetimetall, men dette er noe de foresatte vil gjøres kjent med. Rekruttering av pedagogisk personell. Vi trenger flere utdannede lærere for å gi et solid opplæringstilbud. Vi kan ikke se at lærerutdanningene rundt om i Norge har tatt tak i dette. Det er de samiske elevene som får lide for dette. Fleksible og desentraliserte samiske lærerutdanninger må opprettes og samisk må regnes som kompetanse og undervisningsfag i en PPU. Å innarbeide solide opplæringsarenaer/ modeller. Det er noe vi etterstreber. De samisktalende lærerne er de viktigste språkdomenene på enhver skole. De bør snakke samisk hele tiden. Dersom det er mulig å ha et tolærersystem, kan en av lærerne bare bruke samisk i timene, og den andre alternere mellom begge språkene. Tilgang til læremidler. Viktig at det blir prioritert å utarbeide flere læremidler, som vil gjøre undervisningssituasjonen lettere. Gode læremidler vil gjøre undervisningen mindre personavhengig. Kravet om 10 elever i gruppe for å få opplæring på samisk gjør mange områder sårbar. Vi støtter forslaget om at antall elever endres til 3 i gruppe. Språksamlinger må være en rettighet for alle, både for elever med stedlig lærer og fjernundervisningselever. Sør-samisk område er stort og Norge er stort. Mange elever opplever å være den eneste eleven på sitt trinn som skal ha språkopplæring. Vi mener derfor at denne retten må tilfalle alle elever for at de skal kunne oppleve å være i majoritet. Det betyr også mye for å kunne knytte relasjoner til andre samiske barn og være identitetsbekreftende. Økonomisk uforutsigbarhet. Som ressursskole ønsker vi en bedre forutsigbarhet, noe som er påpekt i: «NOU Hjertespråket», s : Utvalget mener det opprettes en sørsamisk sameskole/ressursskole i Rørosområdet, og at det må øremerkes midler til drift av denne. Samiske språkressurssentre Utvalget foreslår at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget. Vi mener at for språkene sørsamisk og nordsamisk som brukes i tradisjonelt store geografiske områder, vil dette føre til en begrensing og en tilbakegang av språkutviklingen. For sørsamisk område er det naturlig å ha tre samiske språkressurssentre, med tyngdepunkt Røros, Snåsa og Hattfjelldal. Alle disse tyngdepunktene har lenge drevet med opplæring til samiske barn, gjennom stedlig opplæring og

4 fjernundervisning. Vi foreslår videre at de blir underlagt Fylkesmannen. Dette begrunnes med at ansvaret for elevene lett kan pulveriseres. Det vil da være mulighet for klagegang først til Fylkesmannen og videre en klageinstans som opprettes i foreslåtte «Nasjonalt senter for samiske språk og kultur» i barnehage og skole, underlagt Sametinget. Når det gjelder private skoler er vi enig med utvalget. At samiske barn i realiteten har mindre valgfrihet enn øvrige barn, er problematisk både for den enkelte og for bevaringen av samiske språk. Av denne grunn mener utvalget at private skoler som mottar offentlige tilskudd, må ha en plikt til å tilby samiske elever opplæring i samisk. Videre har Norge som stat en forpliktelse her. Vedlagt førende deler i «Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet samisk» og første kulepunkt i «Samisk læringsplakat» Med hilsen ansatte ved Brekken oppvekst- og lokalsenter. V/ virksomhetsleder Ingvild Prøsch-Moen.

5 Vedlegg 1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og urfolksrettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av samisk skole og lærebedrift. Den samiske skolen1 skal med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes2 bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal styrke og utvikle elevenes identitet ved å ivareta elevenes språklige og kulturelle bakgrunn og behov, og fremme deres allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærere og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, ILO-konvensjon nr.169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, Grunnlovens 110a og Læreplanverkets generelle del) Samisk læringsplakat Den samiske skolen og lærebedriften skal: - legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, ILO-konvensjon nr.169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 30, Grunnlovens 110a, Oppl.l. 1-2 og kap. 6, og læreplanverkets generelle del) t/samiske/prinsipper_for_opplaringen_samisk.pdf