RAPPORT. Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse 2014/07. Haakon Vennemo og Kristine von Simson

Transkript

1 RAPPORT 2014/07 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Haakon Vennemo og Krsne von Smson

2 Rapporel Dokumendealer Vsa Analyse AS Rappor nummer 2014/07 Rapporel Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse ISBN Forfaer Haakon Vennemo og Krsne von Smson Dao for ferdgsllng 31. anuar 2014 Prosekleder Kvalesskrer Oppdragsgver Tlgengelghe Publser Nøkkelord Haakon Vennemo Annegree Bruvoll Sane Pdf Samfunnsøkonomsk analyse, krafne

3 Rapporel Forord Under arbede med Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 2013 ble de avdekke behov for å gå dypere ned uvalge emner. Denne rapporen samler beenknngsnoaer om fre emner. Tanken er a hovedpunker fra noaene as nn Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse. Haakon Vennemo Prosekleder Vsa Analyse AS Vsa Analyse 1

4

5 Rapporel Innhold Forord... 1 Hovedpunker Neap Prnspper Praksk gennomførng Renvesernger Innlednng Kosnadseffekvesanalyser Nye-kosnadsanalyse Renveserng versus ubyggngsalernav Praksk lnærmng Analyseperode, leved og resverd Analyseperode og leved Leved og resverd Modeller for praksk beregnng av resverder Praksk lnærmng Skaekosnad Prnspper Prsfølsomheen eerspørselen eer elekrse Praksk lnærmng Referanser Vedlegg Formell urednng av effekvesap per skaekrone Tabeller: Tabell 3.1 Økonomsk leved for vkge anleggskaegorer Sanes proseker Tabell 4.1 Elasseer slubrukermarkede Tabell 4.2 Elasseer spomarkede Fgurer: Fgur 1.1 Samfunnsøkonomsk effek av ap nee... 7 Fgur 2.1 Renveserng for å oppreholde dagens kapase Fgur 2.2 Rangerng av neonye Vsa Analyse 3

6 Rapporel Fgur 4.1 Effekvesape ved å øke avgfen på en vare eller enese Fgur 4.2 Effekvesape ved bra versus slak eerspørselskurve Vsa Analyse

7 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Hovedpunker I lknynng l arbede med å revdere Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse dskuerer v denne rapporen fre emner: behandlngen av neap samfunnsøkonomsk analyse, behandlngen av renvesernger, spørsmåle om e proseks leved og resverd, og spørsmåle om de for Sanes proseker bør regnes e effekvesap knye l fnanserngen av prosekene, a la skaekosnaden for offenlge nvesernger. V redegør her for de rådene v gr om praksk gennomførng. Begrunnelsen for de prakske rådene fnnes enkelkaplene rapporen. Neap Kvanfserng av ap Tap beregnes auomask alle smulernger med Samlas og Samne. I forhold l nveserngsanalyser har Sane o modeller som egner seg spesel for apsberegnnger, Samlas og PSS/E. De må beregnngene sklles mellom apsendrnger Norge og resen av Norden. De er hovedsak Norge som er den samfunnsøkonomske analysens neressefel. Verdseng av ap Ved apsberegnnger Samlas eller en av de andre modellene brukes krafprsene fra modellen. Øk proveny fra elavgf og øk nnek fra påslag for grønne serfkaer legges l nyen. (Reduksoner rekkes fra). Se den prnspelle analysen over og dskusonen håndboka avsn 5.7. Ved bruk av PSS/E brukes Sanes anslag på langskge krafprser, f håndboka avsn 3.4. Man bør mnmum sklle mellom sommer og vner. Renvesernger Renvesernger oppsår når komponener en opprnnelg nveserng oppnår sn forvenede leved og må byes u for å kunne oppreholde eller vdereføre enesesrømmen. V skller mellom 3 ulke scenaroer: 1. Renvesernger for å oppreholde dagens suason/unngå srømbrudd, og nyeeffekene ulke renveserngsalernaver er av lk ype. I dee lfelle er neo nye a pror posv og de er hensksmessg å gøre en kosnadsmnmerngsanalyse eller kosnadseffekvesanalyse. Kosnadene for de ulke lakene beregnes, og de lake som har laves kosnader blr valg. Alernave er kke å gøre noen ng, de vl s beholde dagens suason uen å renvesere. 2. Renvesernger der nyevrknngene ulke renveserngsalernaver er av forskellg ype. Dersom dee er vesenlg må nyesden nkluderes og verdsees en nyekosnadsanalyse. De ulke alernavene rangeres eer neonye, og alernave med høyes neonye velges. 3. Renvesernger der e av alernavene er å bygge ny. Her må analysen foregå segvs, og de sklles mellom o lfeller: ) renveserng gr høyere nye enn å beholde dagens suason uen renveserng. I dee lfelle sammenlknes nese seg ubyggngsalernavene med renveserngsalernave, som har olknng som nullalernav. ) renveserng gr lavere nye enn å beholde dagens suason uen Vsa Analyse 5

8 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse renveserng. I dee lfelle sammenlknes nese seg ubyggngsalernavene med dagens suason uen renveserng. Leved og resverd For å beregne resverd anbefaler v hovedsak følgende meode: ) Ana renveserng frem l passende avslunng av leveden. ) Vurderng av markedsverden av prosekes eendeler dereer. Resverden ved analyseperodens slu beregnes som nye mnus kosnad, pluss resverd ved levedens slu. Eer 60 år skal ransformaorer skfes u og de kan være naurlg a leveden l e prosek som nneholder mye ransformaor, avslues der. Eer 70 skal lednng sålmas skfes og de er naurlg a e prosek som nneholder mye av dee, men kke ransformaor, avslues der. Proseker som kke nneholder mye av noe av dee, kan vanlgvs avslues dlgere. Resverden ved levedens slu av omer og bygnnger sees u fra markedsberaknnger. For omer pressområder regnes vanlgvs realprssgnng på om. For bygnnger må de as hensyn l elde, men bygnnger har ellers annenhåndsverd markede. For andre kapalgensander regnes vanlgvs kke resverd. Skaekosnad De bør legges l grunn a Sanes nvesernger medfører e fnanserngsmessg effekvesap (skaefnanserngskosnad, MCF) på 20%, på lne med offenlge nvesernger. Grunnlage for effekvesape er prosekes beregnede vrknng på nelee under hensyn l vrknngen på Sanes øvrge nneksklder, mnus evenuell øknng av offenlge nneker. Uen annen nformason kan man regne med a vrknngen på Sanes øvrge nneksklder er null og a 45 prosen av verdskapngen prva sekor som følger av proseke, lfaller de offenlge. Dersom proseke øker eerspørselen eer elekrse forhold l nullalernave, bør man også regne nn øk elavgf. Formelen for de fnanserngsmessge effekvesape (skaekosnaden) ser da slk u: Skaekosnad = 0,2 x (prosekkosnad 0,45 x prva sekor verdskapng øk elavgfsproveny) Alle sørrelsene er summer og neddskoner over prosekes analyseperode. Skaekosnad knye l resverd beregnes på lsvarende måe, men forenkle om nødvendg. 6 Vsa Analyse

9 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 1. Neap Tanken er a de mese av dee kaple danner håndbokas avsn Prnspper Ved all omformng eller overførng av energ vl en del av energen gå ap prosessen. Prnspel sklles mellom overførngsap, ap ved lke-/vekselreng og ap som følge av spennng, blan anne omgangsap. Hydrologske ap kan også være akuelle. Overførngsape er de sørse og vkgse. Den samfunnsøkonomske effeken av e ap nee kan urykkes en prnsppsksse (Fgur 1.1). Fgur 1.1 Samfunnsøkonomsk effek av ap nee J I G E H D C K F L M A B V anar a de mellom o områder er bygge en lednng som er så sor a prsforskellen mellom områdene er elmner. Samle lbud l slubrukerne var hele lnesykke B før lednngen ble bygge. Avsn 5.3 håndboka vser hvordan man beregner samfunnsøkonomsk nye av en lednng mellom o områder, uen å a hensyn l overførngsap. Med lednngen følger de mdlerd overførngsap, som reduserer samle lbud l lnesykke A. Overførngsape er dermed lnesykke AB. Overførngsape fører l a samle lbud av kraf går noe ned, og markedsprsen noe opp, forhold l om man kke ok hensyn l ape. Kosnaden ved ape er g ved areale ABCD, som er ap mengde vurder l ny markedsprs, pluss areale KFH. De er gre å forså a areale ABCD er e ap for samfunne. Dee er ap salgsnnek og e ap produsenoverskudd. (I avsne under vurderer v komplserende momener som kan ls å bruke en annen prs enn markedsprs). Hva med areale KFH? Overførngsap fører l a områdeprsen øker forhold l om ape kke var der, noe som gr en overførng fra konsumener l produsener. De vl mdlerd også oppså e ap konsumenoverskudd som følge av a konsumenene konsumerer mndre. Dee er represener ved areale KFH og kommer l på følgende måe: V skal ugangpunke vurdere areale avgrense av JHI mo areale avgrense av JFG. De er ganske mye felles, men ved å sudere fguren kan man se a areale HFEI bare opprer når man ar hensyn l ap, og Vsa Analyse 7

10 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse LMGE bare opprer når man kke ar hensyn l ap. Nå er mdlerd rekanene KLI og FMG hel lke den ene er bare en parallellforskyvnng av den andre. De beyr a område KFEI er hel lk som LMGE, og a gevnsen HFEI er mndre enn ape LMGE. Forskellen er KFH. Jf. også avsn 5.7 håndboka, som omhandler ny produkson, de mosae av øke overførngsap. Dersom overførngsape er le forhold l markede, beveger prsen seg le og område KFH er le. Som andel av oalkosnad ved ap er mdlerd kke KFH nødvendgvs mndre når ape selv er le. E le ap fører o l a område ABCD også er le. I enkele lfeller kan de enkes a øk prs (som følge av neap) uløser øk produkson. De er lfelle dersom de fnnes nveserngsproseker der beslunngen vpper fra «kke bygg u» l «bygg u». Eller de kan enkes en polsk syr prosess med formål å skerme forbrukerne fra prsøknng som følge av neap. Dersom en kenner l a ny produkson skal ersae den som går ap overførng, kan en rekke nn dee momene analysen. Areale KFH forsvnner dermed (eller blr mndre, eller forandrer l og med foregn dersom prsen går ned) og areale ABCD ersaes av kosnaden ved å bygge u ny produkson. I sørre analyser vl en se på hele syseme, hvor de eksserer ap både før og eer nveserngen lednng. Da må man selvsag vurdere endrngen ap. Dersom apsvolume er skevfordel over åre eller over døgne, bør ap på e dspunk prses med prsen (med evenuelle llegg, se under) som gelder på samme dspunk, og verden av apene summeres over alle dspunker med og uen proseke. De samme gelder dersom verden av apene påvrkes av sokasske fakorer. Dee er parallel med hvordan for eksempel flaskehalskosnader bør beregnes. I llegg l ap ganger prs kommer alså ape knye l høyere markedsprs, svarende l KFH fguren. Dee vl også varere med underlggende forhold. En god modellanalyse fanger opp slk varason og sørger for den nødvendge summerngen. Resonnemenene dee avsne gelder også når prsen de o endene av lednngen som forårsaker overførngsape kke er uevne, men man må da beregne e gennomsn av prsene hver ende. Dersom proseke påvrker ap ved lke-/vekselreng, eller ap som følge av spennng, verdsees ape l markedsprs eller markedsprs med llegg, se nese avsn. Evenuell endrng markedsprsen som følge av øk reel lbud kan slke lfeller vanlgvs ses bor fra. Bør ap verdsees l noe anne enn markedsprsen? Fgur 1.1 og eksen over la l grunn a ap verdsees l markedsprsen område. I følge økonomsk eor er v egenlg ue eer å verdsee ap bealngsvllghe. I e dealser marked er markedsprsen for kraf lk den margnale bealngsvllgheen for kraf. Indreke verdsees dermed overførngsape l bealngsvllgheen. I vrkelgheens verden må v llegg l markedsprsen a hensyn l avgfer når v skal fnne margnal bealngsvllghe. Svare på spørsmåle overskrfen er derfor vanlgvs a. Tape bør verdsees l markedsprs med llegg av relevane avgfer. Som kommener eksen over kan margnalkosnad ved ny produkson brukes sedenfor prs/margnal bealngsvllghe, men bare dersom de kan knyes en dreke sammenheng mellom øk neap og beslunngen om ny produkson. 8 Vsa Analyse

11 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Enkele kunder bealer almnnelg elavgf. I prnsppe bør endrng elavgfsproveny som følge av øk neap ( forhold l hva dee provenye vlle vær eer nenveserng, men uen neap) beregnes. Reduser proveny som følge av neape legges l kosnaden ved neap. Øk proveny legges l nyen. Jf også avsn 5.7 håndboka. Kunder som bealer almnnelg elavgf, må også beale e påslag som dekker kosnaden knye l grønne serfkaer. Innl vdere er dee påslage le forhold l elavgfen, underkan av o øre per kwh , f. håndbokas avsn 5.3. Lov om elserfkaer regner kke neap som såkal beregnngsrelevan forbruk. De beyr a lak som øker neape, al anne lke, reduserer nnekene fra påslage for grønne serfkaer. Dee represenerer ap bealngsvllghe og legges l kosnaden ved neap. Evenuelle øke nneker fra påslag for grønne serfkaer legges l nyen. Ved reduser neap vl lbude av serfkaplkg kraf øke. Markede for serfkaplkg kraf kan ha elemener av renprof, f. håndbokas avsn 5.7. De faller lkevel uenfor rammen for analysen av neap å dskuere hvorvd de er lfelle for de lbude som kommer l. I llegg l grønne serfkaer kan de slles spørsmål ved om norsk krafprodukson bør ha en eksraverd ford produksonen er uen CO 2 -vrknnger. På den annen sde har den europeske krafprsen gennom kvoemarkede nnslag av en prs for CO 2 -uslpp. Denne prsen slår nn nye-kosnadsanalysen gennom vurderngen av nneker og ugfer knye l endre neap. Avsn 7.3 håndboka drøfer problemsllngen og argumenerer for a CO 2 -uslpp krafmarkede hånderes bes gennom anslag for krafprsen. Prosekes forrengnng av CO 2 - uslpp krafmarkede hånderes på samme måe bes va nnek eller kosnad fra reduser eller øk neap. 1.2 Praksk gennomførng Kvanfserng av ap Tap beregnes auomask alle smulernger med Samlas og Samne. I forhold l nveserngsanalyser har Sane o modeller som egner seg spesel for apsberegnnger, Samlas og PSS/E. De må beregnngene sklles mellom apsendrnger Norge og resen av Norden. De er hovedsak Norge som er den samfunnsøkonomske analysens neressefel. Verdseng av ap Ved apsberegnnger Samlas eller en av de andre modellene brukes krafprsene fra modellen. Øk proveny fra elavgf og øk nnek fra påslag for grønne serfkaer legges l nyen. Reduser proveny og nnek fra påslag for grønne serfkaer rekkes fra. Se den prnspelle analysen over og dskusonen håndboka avsn 5.7. Ved bruk av PSS/E brukes Sanes anslag på langskge krafprser, f håndboka avsn Man bør mnmum sklle mellom sommer og vner. Vsa Analyse 9

12 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 2. Renvesernger Renvesernger er per nå kke e ege kapel eller ema håndboka. V foreslår å uvde håndboka med e avsn om emae. De mese av eksen kaple her kan as nn. Renvesernger oppsår når komponener en opprnnelg nveserng har nådd forvene levealder og må skfes u for å kunne oppreholde enesesrømmen. Man ersaer alså en eksserende gensand med en ny som har samme kapase. Dee mosenng l vedlkehold, som defneres som handlnger knye l å genvnne eller oppreholde en gensands lsand slk a den kan oppfylle krevd funkson. 2.1 Innlednng I prnsppe skal renvesernger med korere leved enn analysehorsonen nngå som en del av de opprnnelge ubyggngsalernave. For eksempel er eknsk leved på helpeanlegg og konrollanlegg gennomsnlg 20 år, f Tabell 3.1 under og håndbokas vedlegg 3. De må da legges nn nødvendge renvesernger ubyggngsalernave hvs analyseperoden overgår 20 år. Dsse kosnadene legges nn på de dspunke de forvenes å oppså, og neddskoneres på almnnelg måe. Renvesernger kan også berakes som e ege alernav som rer kraf eer a økonomsk/eknsk leved er ugå. Sore deler av de norske krafnee ble bygge fra alle og fram l 1980-alle. Flere av neanleggene nærmer seg forvene økonomsk/eknsk leved. For å kunne oppreholde forsynngsskkerheen og dagens krafprodukson de eksserende nee, er de derfor nødvendg å skfe u aldrende usyr med ny. Nye skkerhesforskrfer kan også kreve renvesernger. Nullalernave vl dsse lfellene s å kke renvesere, noe som medfører a anlegge over d kke lenger kan benyes. De er denne ype renvesernger som er ema for dee kaple. 2.2 Kosnadseffekvesanalyser I mange lfeller vl renveserngene være av en slk ar a de er lsrekkelg eller hensksmessg å gøre en kosnadseffekvesanalyse. I en kosnadseffekvesanalyse sammenlgner man kosnad og effek for o eller flere alernave lak. De ulke lakene er ree mo å nå e g mål, og lakenes nyeeffeker kan måles samme enhe. La oss enke oss e anlegg der manglende renvesernger gør a de kke lenger er mulg å overføre srøm, slk a konsekvensen blr srømbrudd. Måle med renveserngen vl være å skre forsynngen av srøm nee. La oss ana a de fnnes alernave renveserngslak for å nå dee måle. Nullalernave er å beholde eksserende suason uen å renvesere, de vl s å gøre ngenng. Formåle med kosnadseffekvesanalysen vl da være å fnne frem l de lake, eller den sammensenngen av lak, som skrer overførng av srøm l laves mulg samfunnsøkonomsk kosnad. Suasonen beskreve ovenfor er llusrer Fgur 2.1. Dagens kapase er beegne ved k*. Ved = 1 er eknsk leved for komponenen uløp, og de er kke lenger mulg å overføre srøm. Den splee lnen vser overførngskapase eer nødvendg renveserng. 10 Vsa Analyse

13 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Fgur 2.1 Renveserng for å oppreholde dagens kapase Kapase k* 1 Td Ulk syrke på nyen langs samme dmenson I sn enklese form medfører kosnadseffekvesanalyse en sammenlgnng av o eller flere alernaver med densk effek, slk a man bare behøver å måle kosnader (kosnadsmnmerngsanalyse). I de flese lfeller kan ulke renveserngsalernaver mdlerd ha noe ulk nye. Denne nyen kan mdlerd ofe måles langs en felles sammenlgnbar effekskala. I slke lfeller er de kke nødvendg å verdsee nye kroner. Dermo kan de være nyg å beregne kosnadseffekvesraen, defner som kosnader per vunne effek. osnadseffekvesrae oale kosnader nheer av effekmåle På denne måen kan lak med ulk nye normalseres med hensyn l nyens sørrelse, og rangeres kun eer kosnader. Som e slser eksempel på kosnadseffekvesanalyse kan v enke oss e anlegg der leveden for en komponen uløper, og de er nødvendg å renvesere for å skre forsa forsynng av srøm. De er o ulke komponener å velge mellom. De o komponenene er hel denske med hensyn l kapase og kvale, men skller seg fra hverandre når de gelder lengden på forsynngsskkerheen. Dee reflekeres også prsen. Komponen 1: Leved 40 år, prs 120 MNOK Komponen 2: Leved 20 år, prs 70 MNOK For å sammenlgne kosnadene forbunde med de o komponenene, regner v u kosnadseffekvesraen. Komponen 1 har en kosnadseffekvesrao på 3, mens komponen 2 har en kosnadseffekvesrao på 3,5. Komponen 1 er dermed mer kosnadseffekv enn komponen 2, l ross for en høyere oalkosnad. Renvesernger før forvene leved er nådd I noen lfeller kan de være hensksmessg å gøre renvesernger før eknsk leved er nådd. Al ne er for eksempel kke lke geografsk lgengelg, og de kan påløpe eksra kosnader Vsa Analyse 11

14 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse knye l frak av usyr og personell. Når man førs skfer u komponener e område som lgger vanskelg l, kan de dermed være økonomsk fordelakg å skfe u andre komponener samdg. De kan også være synergeffeker med andre proseker, som bdrar l å fremskynde renveserngen. Dsse fordelene ugør nyesden av å skfe en komponen før da. Å bye u en komponen før leveden er ugå, påfører på den annen sde samfunne ap form av fremskyndee kosnader. For å denfsere merkosnaden av å fremskynde en fremdg renveserng, må man a hensyn l a man ved å skfe u komponenen dag unngår man å måe skfe den u fremden. Nåverden av å fremskynde en fremdg renveserng beregnes ved å neddskonere renveserngskosnaden med kalkulasonsrenen. Lknngen under vser merkosnaden som påløper ved å fremskynde en renveserng, og er uryk ved forskellen mellom kosnaden ved å renvesere dag og den neddskonere kosnaden av å renvesere når eknsk leved er nådd: Merkosnad = ( ) ( ( ) ) der RI = renveserngskosnader, r = kalkulasonsrene og T = resleved på komponenen. Lknngen over vser a merkosnaden ved å fremskynde renveserngen avhenger av o varable sørrelser: nvåe på kalkulasonsrena og resleveden l komponenen. Jo høyere kalkulasonsrene eller o lenger resleved på komponenen som skfes u, deso høyere blr merkosnaden ved å fremskynde renveserngen. Hvs komponenen som skfes u for dlg har en resleved som kan benyes andre seder nee eller selges, bør resverden av komponenen (defner som alernavverden markede) nkluderes på nyesden analysen. I den endelge vurderngen balanseres mndrekosnaden (eller nyen) ved å skfe u en komponen sammen med andre, mo merkosnaden eer salgsnnek ved å fremskynde uskfng av en komponen. Nyen forusees å være den samme begge alernaver, slk a v gennomfører en kosnadsmnmerngsanalyse. Dersom komponenene blr bedre over d, vl venealernave g høyere nye og man bør bruke kosnadseffekvesanalyse på de o alernavene. De samme prnsppene gelder når man vurderer flere enn o alernaver. 2.3 Nye-kosnadsanalyse I noen lfeller kan ulke renveserngslak ha nyeeffeker langs flere dmensoner. For eksempel kan de være slk a noen av renveserngslakene nnebærer oppgradernger eller kapasesuvdelser som llegg l å øke forsynngsskkerheen også har andre nyevrknnger knye l for eksempel neap, mlø, øk produkve osv. I slke lfeller bør nyesden nkluderes den samfunnsøkonomske analysen. Man kan så rangere ulke alernaver eer neonye. Sammenlknngsgrunnlage er å gøre ngenng, som prnspel også kan g en vss nye. Fgur 2.2 llusrerer suasonen. 12 Vsa Analyse

15 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Fgur 2.2 Rangerng av neonye Neonye Nullalernav Al. 1 Al. 2 Al. 3 I Fgur 2.2 gr alernav 3 høyese neonye, både sammenlgne med nullalernave og de andre alernavene. Når skal nyesden nkluderes? Om nyesden skal verdsees og nkluderes analysen avhenger av flere forhold. Hvs renveserngslakene har vesenlge nyevrknnger én renng og de er klar a nyen åpenbar er sørre enn kosnaden, kan de være rkg å gøre en kosnadseffekvesanalyse. E lak som hovedsakelg bare skrer mo srømbrudd kan for eksempel ofe behandles kosnadseffekvesanalyse, se over. E lak som har nyevrknnger flere rennger og de kke er a pror klar om nyen er sørre enn kosnadene, bør behandles nyekosnadsanalyse. Selv suasoner der nyevrknngen hovedsakelg går én renng bør man lkevel beskrve alle relevane nyevrknnger med ord, slk a beslunngsaker får e ufyllende beslunngsgrunnlag. Noen ganger har forskellge alernaver klare nyevrknnger som varerer mellom de ulke lakene, men de er kke mulg å verdsee nyevrknngene kroner. I slke lfeller kan man gøre de som kalles en kosnads-vrknngsanalyse, f. håndbokas kapel 3. I llegg l kosnadsberegnnger gs en kvalav beskrvelse av nyevrknngene som legges l grunn vurderngene av lakene. Realopsoner Av og l kan valge så mellom å renvesere hele sasonen på en gang, der også deler som kke nødvendgvs renger å skfes u ersaes, eller å usee hele eller deler av renveserngen l man ser om de er sreng nødvendg. Ssnevne lfelle er de som håndboka kalles realopsoner (se avsn 5.11 håndboka). På den ene sden reduseres kosnadene dersom renveserngen usees l e senere dspunk. Samdg vl realopsoner ofe føre l useelser som har kosnader form av ap nye de førse årene. De henvses l håndboka for en nøyere urednng om realopsoner. Vsa Analyse 13

16 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 2.4 Renveserng versus ubyggngsalernav Noen ganger kan de være akuel å sammenlgne renveserngsalernave med e ubyggngsalernav. For eksempel kan de være akuel å legge ned eksserende sason og heller føre lasen over nye lner sede for å renvesere. Renveserngsalernav bør sammenlknes med å gøre ngenng. Samdg har v e ubyggngsalernav som følge håndboka bør sammenlknes med e nullalernav hvor de blan anne nngår renvesernger, f. håndbokas kapel 4.3. Hvordan skal v kunne sammenlkne o alernaver som hver for seg skal sammenlknes med ulke grunnlag? Sammenlknngen gøres o seg. Førs beregnes neo nye av renveserngsalernave forhold l å gøre ngenng. Hvs neo nye av dee er posv, beregnes nyen av å gennomføre ubyggngsalernave forhold l renveserngsalernave. Renveserngsalernave er da e nullalernav. Dersom ubyggngsalernave har posv neo nye forhold l renveserng, forerekkes dee alernave. I mosa fall forerekkes nullalernave/renveserngsalernave. La oss også undersøke den mulgheen a renveserngsalernave har negav nye forhold l å gøre ngenng. I dee lfelle vl de nese omgang være naurlg å sammenlkne ubyggngsalernave med å gøre ngenng. I de lfelle fravker v alså den generelle regelen å sammenlkne ubyggngsalernave med nullalernav. Dersom ubyggngsalernave har høyere nye enn å gøre ngenng (samdg som renveserngsalernave har lavere nye enn å gøre ngenng) forerekkes ubyggngsalernave. Hvs kke, er de bese alernave å gøre ngenng. Som e slser eksempel kan v enke oss en suason der dagens anlegg nærmer seg eknsk leved, og de må gøres beydelge renvesernger for å oppreholde forsynngsskkerheen. De vurderes som opplag a dee har posv neo nye. Eksserende anlegg lgger mdlerd senerende l nauren, og de vurderes derfor å bygge ny sason på e bedre egne sed som lfredssller samme kapaseskrav og forsynngsskkerhe. I alernave lgger også kosnader l fernng av eksserende anlegg. Alernav 0: Renvesere eksserende sason. Esmer nåverd av nveserngskosnad: 100 MNOK. Esmer neo nye f å gøre ngenng: Posv Alernav 1: Bygge ny sason, rve eksserende anlegg. Esmer nåverd av nveserngskosnad, nkluder fernng av eksserende anlegg: 250 MNOK Hvorvd alernav 1 er en bedre løsnng enn alernav 0 kommer an på verdseelsen av mløgevnsen knye l alernav 1. Forskellen kosnader mellom alernav 0 og 1 er 150 MNOK. Dersom samfunne har en bealngsvllghe for fernng av eksserende anlegg som oversger dfferansen nveserngskosnaden, vl alernav 1 være den bese løsnngen baser på en samfunnsøkonomsk oalvurderng. 2.5 Praksk lnærmng Renvesernger oppsår når komponener en opprnnelg nveserng oppnår sn forvenede leved og må byes u for å kunne oppreholde eller vdereføre enesesrømmen. V skller mellom 3 ulke scenaroer: 14 Vsa Analyse

17 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 1. Renvesernger for å oppreholde dagens suason/unngå srømbrudd, med nyeeffeker som kan måles samme enhe. I dee lfelle er neo nye a pror posv og de er hensksmessg å gøre en kosnadsmnmerngsanalyse eller kosnadseffekvesanalyse. Kosnadene for de ulke lakene beregnes, og de lake som har laves kosnader blr valg. Alernave er kke å gøre noen ng, de vl s beholde dagens suason uen å renvesere. 2. Renvesernger der nyevrknngene ulke renveserngsalernaver er av forskellg ype. Dersom dee er vesenlg må nyesden må nkluderes og verdsees en nyekosnadsanalyse. De ulke alernavene rangeres eer neonye, og alernave med høyes neonye velges. 3. Renvesernger der e av alernavene er å bygge ny. Her må analysen foregå segvs, og de sklles mellom o lfeller: ) renveserng gr høyere nye enn å beholde dagens suason uen renveserng. I dee lfelle sammenlknes nese seg ubyggngsalernavene med renveserngsalernave, som har olknng som nullalernav. ) renveserng gr lavere nye enn å beholde dagens suason uen renveserng. I dee lfelle sammenlknes nese seg ubyggngsalernavene med dagens suason uen renveserng. Vsa Analyse 15

18 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 3. Analyseperode, leved og resverd Tanken er å see de sse avsne, Praksk lnærmng, nn håndboka som avsn Analyseperode og leved De er vanlg å sklle mellom analyseperode og leved. Leveden er den da proseke gr nye og genererer kosnader. Analyseperoden er den da som regnes med når man beregner nye og kosnader. Dersom analyseperoden er korere enn leveden, vl proseke ha en resverd ved sluen av analyseperoden. I følge Ole- og energdeparemene (2013) skal analyseperoden for e alernav lsvare neanlegges økonomske leved. I Tabell 3.1 under (hene fra håndbokas vedlegg 3) vser v økonomsk leved for vkge anleggskaegorer Sanes proseker. Denne bygger bl.a. på Sane (2013). Som de framkommer av abellen, vl økonomsk leved varere mye for ulke anleggskaegorer. V forholder oss derfor l beslunngsnoae «Endrng av kalkulasonsrene» daer 4. mars 2013, som fasseer a analyseperoden på 40 år oppreholdes. Selv om analyseperoden er 40 år, må analysen beskrve vrknnger som varer lenger, på en lke omhyggelg måe som om de vare 40 år. De gelder for eksempel rreversble mløvrknnger. 3.2 Leved og resverd Prnspel om leved Hvs prosekes nye er a, kosnader er b og dskonerngsrenen er r, sammenlknes prosekes nye med prosekes kosnader ved help av nåverdformelen NV a 0 b 0 T 1 a b (1 r) NV er nåverd. Mens proseke bygges, dvs de førse perodene vl nyen a ypsk være null og kosnaden b sor pga nveserngsugfene. I senere peroder vl de være omvend, nyen a vl være sørre enn kosnaden b. a og b med foskrf vser l dsperoder, a 0 er nnek perode 0 osv. I nåverdformelen er leveden T besem av dsusreknngen l a og b. De vl s a så lenge proseke genererer a eller b forskellg fra null, forseer T å løpe. Dee ses enkel ved å ana de mosae. Ana for eksempel a man sedenfor å la T dekke alle a og b velger å avslue på dspunk τ, som befnner seg e anall år før T. Man velger da å beregne en sørrelse v kaller NV, en avkore nåverd: 16 Vsa Analyse

19 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse N V a 0 b 0 1 a b (1 r) Den reelle NV vl kunne skrves a b NV a0 b0 1 r) a b T T NV 1 ( 1 (1 r) 1 a b (1 r) Ved å avslue analysen før da aper man nye og kosnad represener med sørrelsen T a b. Denne sørrelsen kan være len dersom a og b går mo null eller r er sor, men (1 r 1 ) prnspel blr de fel å kke a med seg all nye og kosnad. Derfor konkluderer blan anne Hagenuvalge (NOU 2012:16, s 80) a «for å fange opp alle relevane nye- og kosnadsvrknnger bør analyseperoden ugangspunke sammenfalle med lakes leved». OED (2013) ser a «analyseperoden for e alernav skal lsvare neanlegges økonomske leved». Med økonomsk leved menes så lenge a og eller b er forskellg fra null. Ofe er økonomsk leved lk eknsk leved når lake kke fungerer lenger, gr de kke mer nye. I prnsppe er de mdlerd mulg a a og b er null selv om den eknske leveden kke er over. De kan ske dersom proseke kke lenger genererer økonomsk relevan nye eller kosnader. E ITprosek kan være eksempel. De er også mulg a den eknske leveden er slu, men a og/eller b forseer å være forskellg fra null. Dee kan for eksempel ske dersom e prosek har langskge mløvrknnger uover den eknske leveden l selve proseke. Den økonomske leveden kan alså være både korere og lengre enn den eknske leveden. Prnspel om resverd Se nå a man velger å avslue analyseperoden på e dlg dspunk som v har kal dspunk τ, men man legger l en resverd. De urykke man beregner er kke NV som ble vs foran, men en sørrelse v kaller NV. NV nkluderer resverd (kal R) og ser sånn u: NV NV R a 0 b 0 1 a b (1 r) R Hvs v sammenlkner NV med den rkge NV, ser v a NV er lk NV ved T a b R (1 r 1 ) Resverden skal alså være lk den neddskonere verden av fremdge nye og kosnader fra analyseperodens slu l den økonomske levedens uløp. Dee følger Hagenuvalge (NOU 2012:16, s. 86): «Dersom analyseperoden er korere enn lakes leved, må de beregnes en resverd som er e anslag på den samlede samfunnsøkonomske neo nåverd som man regner med a proseke vl g eer uløpe av analyseperoden og u prosekes leved.» Vsa Analyse 17

20 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse T 1 a b Resverden v her har defner, kan skrves R. De hender resverd (1 r) 1 (1 r) a b defneres som R, og så lfelle må man dskonere med 1 (1 r) før man T 1 (1 r) beregner resverden nåverden. Opprydnngskosnader er prnspel forskellg fra resverden. Opprydnngskosnader påløper ved sluen av leveden. I formlene vl opprydnngskosnader urykkes som øke b T,mens skrapverd øker a T. De er enkele sammenhenger bl foreslå a resverden skal beregnes som en andel av nveserngskosnaden, nærmere besem nveserngskosnad mulplser med forholdsalle «genværende eknsk leved ved sluen av analyseperoden del på oal eknsk leved». Denne beregnngsmeoden ar ugangspunk kosnadssden av proseke, mens de rkge alså er å a ugangspunk nyesden. V har dessuen neopp se a økonomsk leved kan være forskellg fra eknsk leved. Den nevne beregnngsmeoden anbefales derfor kke. Resverd som begrunnelse for å beregne nye og kosnad på forenkle måe En neressan sde ved den korreke resverden er a den lsynelaende gør valge av analyseperode rrelevan. I formelen NV kan τ ana alle verder. Dersom τ er len, dvs. analyseperoden er kor, kompenserer R med å begynne lsvarende dlg, osv. De paradoksale er a med en rkg beregne resverd lfører de kke analysen noe å operere med sørrelsen resverd! Man må uanse beregne nye- og kosnadssrømmer gennom hele den økonomske leveden. De krave kommer man kke uenom. Unnake er hvs effekene er veldg små, men da er de effekenes ubeydelghe som gør a man kke ar dem med, kke seg selv de forholde a de nnreffer lang u d. Hagenuvalge legger vek på a nye og kosnader kan beregnes på en forenkle måe resverdperoden. Dermed deler begrepe resverd analysen nn o peroder: ) I analyseperoden beregnes nye og kosnader så god de lar seg gøre. ) Eer analyseperoden beregnes nye og kosnader på forenkle måe, ved help av resverd. Resverdbegrepes egenlge funkson er eer dee å see e sklle mellom den dsperoden man beregner nøye, og den peroden man kke beregner så nøye. Problemaserng av begrepe leved Før v går nn på de ulke forslagene l å beregne resverd prakss, er de nyg å problemasere begrepe leved. Leveden l e prosek defnerer yergrensen for resverden. Hovedkomponenene Sanes nveserngsproseker har ulke a pror leveder, f. Tabell 3.1, som er hene fra håndbokas Vedlegg 3. Tabell 3.1 Økonomsk leved for vkge anleggskaegorer Sanes proseker Type anlegg Økonomsk leved Type anlegg Økonomsk leved Luflednng, sålmas 70 år Krafransformaorer 60 år Luflednng, remas 50 år Øvrge prmæranlegg 40 år Kabler 50 år HVDC prmæranlegg 40 år Bygg 50 år Konrollanlegg konvensonelle år 18 Vsa Analyse

21 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Konrollanlegg daamasknbasere 20 år Tomer Evg Helpeanlegg 20 år Klde: Bygger bl.a. på Langdsplan for renvesernger og sørre vedlkeholds- og beredskapslak for Sanes eksserende sasons-, lednngs- og kabelanlegg for peroden Leveden spenner fra 20 år (helpeanlegg og daamasknbasere konrollanlegg) l Evg (omer). Borse fra omer er luflednng sålmas den lengslevende komponenen, med 70 år. Se nå a v analyserer e prosek som besår av prmæranlegg og luflednnger med sålmas. Eer 40 år er prmæranlegges leved over. Én mulghe er å s a da er prosekes leved også over. På den annen sde er leveden l lednngene lang fra over. En annen mulghe er derfor å renvesere prmæranlegg, som vl øke prosekes leved l 70 år. Men eer 70 år kan man renvesere nye lednnger osv. Slk kan man holde på å forlenge prosekes leved, prnsppe l uendelg. Med uendelg leved kan resverden bl en hel anne enn om leveden er for eksempel 70 år. Hva skal man så gøre? De eoresk rkge vl være å beregne opmal leved. Opmal leved er den leveden som gr sørs nye oal se. Dersom analyseperoden er korere enn alle akuelle leveder, kan man beregne dee ved help av resverder. Den opmale leveden er den som gr høyes resverd. For eksempel man kan med ugangspunk en analyseperode på 40 år vurdere leved på 40 og 70 år. Leved på 40 år gr resverd av lednngene og sålmasene som har 30 år gen. Leved på 70 år gr resverd lk nye 30 år mnus renveserng prmæranlegg, pluss resverden av prmæranlegg som har år gen. På samme måe kan man beregne alle mulge andre alernaver. Isedenfor på forhånd å vurdere om 40 eller 70 år (eller noe anne) er den opmale leveden, kan man berake beslunngen som e sekvensel valg av opsoner. Eer 40 år har man for eksempel opsonen l å forsee med en renveserng, dersom de vrker fornufg, eller man kan legge ned. Da mser man mdlerd opsonen l å forsee eer 70 år, osv. De ser seg selv a å beregne opmal leved kan være en ganske ung opmerngsprosess. E alernav er å besemme seg for en leved som er slk a genværende leved på de yngse nveserngskomponenene er forholds kor. For eksempel kan de være bedre å ana leved på 70 enn 40 år, ford de eer 70 år bare sår gen år på prmæranlegge. Eer 40 år sår de forsa gen 30 år av den presumv yngre nveserngen lednngen. De spller også nn a ved 4 prosen rene er en krone om 70 år verd 6 øre dag. En krone om 40 år er verd 21 øre, som er en del mer. 1 I prakske beregnnger av resverd kan de være nyg å ana uendelg leved, se under. De represenerer også en besemmelse om leved. 1 Resonnemene er a dersom man seer 6 øre banken dag l 4 prosen rene, vl beløpe ha voks l 1 krone eer 70 år. 6 øre dag og 1 krone om 70 år er derfor lkeverdge sørrelser. Tlsvarende for 21 øre og 1 krone eer 40 år. Se Håndbokas kapel 6 for mer om dee. Vsa Analyse 19

22 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 3.3 Modeller for praksk beregnng av resverder V drøfer fre alernave beregnngsmeoder: - Markedsverd for kapalusyr ved levedens slu - Lneær nedrappng av neo nyesrøm l levedens slu - Konsan veksak eller reduksonsak neo nyesrøm l uendelg - Renveserng fram l levedens slu, konservav resverd dereer Meodene kan også supplere hverandre på den måen a man bruker ulke meoder på de ulke effekene. Markedsverd for kapalusyr ved levedens slu Nesen uanse hvordan man velger leved, vl de alså ved levedens slu være gen kapalusyr med genværende bruksd. Dersom dee kan selges markede, vl salgsverden være e god anslag for resverden. Typsk vl omen kunne selges for en god verd, og dersom ngen vl køpe l noen prs, er de rolg e egn på a resverden kke er særlg sor. Bygnnger vl ofe også kunne selges på ro. Imdlerd kan de ofe være vanskelg å fnne køpere som vl beale mer enn skrapverden for maser og lednnger. De kan reflekere høye kosnader ved å demonere usyre, og see de opp gen e anne sed. Men de kan også reflekere e yn og svkende marked. Ofe kan man oppleve a verden av spesalser og fasbole kapalusyr er sørre ved forsa drf enn om man legger ned. Dee er av beydnng for valg av leved, f. dskusonen over. G en besem leved er de rrelevan om usyre kunne ha en verd dersom man hadde forsa drfen. De er usyres verd alernav anvendelse som eller. Lneær nedrappng av neo nyesrøm l levedens slu Nyesrømmen fra e prosek er en eller annen sørrelse når analyseperoden ar slu, og den er null når leveden ar slu. En mulg hypoese kan være a neonyen faller lneær mellom de o dspunkene. Hypoesen bak dee er a kapalusyre som genererer nye, depreseres lneær over d. Hagenuvalge (NOU 2012:16) drøfer denne mulgheen og argumenerer for a resverden så fall kan skrves R a ( T ) 2 a τ er neo nye ved analyseperodens slu, er leveden og τ er analyseperoden. er de v kan se har Hagenuvalge her neglser a neo nye må dskoneres også peroden fra analyseperodens slu l levedens slu. Man kan redde resonnemene hvs man anar a de er neddskoner nye som faller lneær over d. Men de lser en depreserngsprofl av kapalusyre som er kke-lneær akkura en slk grad a de movrker effeken av depreserng. I llegg må urykke som sår over dskoneres ned l perode null. E anne forhold er a formelen ar ugangspunk en konsan neo nye per år. Dee passer kke dersom man vurderer resverden av en lne, for eksempel, som gr nye så lenge komponenene rund lever, men kke lenger. Man kunne enke seg a formelen beskrev suasonen eer renveserng, men de blr o heller kke rkg. Eer renveserng har anlegge full kraf nnl nese komponen dør. På de dspunk oppsår samme problem gen. De generelle poenge her er a den vanlge enknngen omkrng proseker går u på a 20 Vsa Analyse

23 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse kapalusyr har full nyegenererende evne nnl de pluselg dør. Formelen over foruseer en annerledes depreserngsprofl, en lneær avappng av nyen ak med depreserng. Selv om de er mange suasoner den kke passer, kan formelen l Hagenuvalge passe god suasoner der kapalusyre sles langsom ned. En ve som kke vedlkeholdes full u kan kanske være e eksempel, eller e bygg som kke vedlkeholdes full u. Den kan også passe på effeker, for eksempel mløeffeker, som depreseres nauren over d. Konsan veksak eller reduksonsak neo nyesrøm l uendelg d Som v har vær nne på, er de mange ganger vanskelg å s når leveden l e prosek avslues. Enkele ganger kan de faksk være forenklende å ana a leveden er uendelg. Ana som over a a τ er neo nye ved analyseperodens slu. Sørrelsen g er endrngsaken neo nye. Endrngen neo nye kan være posv dersom bealngsvlen er sgende, og negav dersom kapalen som gr grunnlag for nye, depreseres med en konsan sas. V ser da på konsan geomersk depreserng, sedenfor konsan lneær depreserng som Hagenuvalge bruke. Dessuen brnger v nn dskonerngsrena, sørrelsen r. Resverden blr nå (regne perode τ, sørrelsen må alså neddskoneres før den nngår nåverdformelen) R 1 a (1 g) (1 r) a (1 g) r g For å anvende denne formelen på resverden av hele proseke må man enke seg kapalkosnadene nklusve renvesernger omgor l en årlg brukerprs på kapal, en annue. De blr de samme som å a renveserngene nn vedlkeholde som en årlg kosnad, sedenfor en sprangvs kosnad. Med denne forusenngen gr de menng å ana a neo nye a τ (egenlg a τ - b τ ) følger en konsan veks- eller reduksonsbane. Ved help av perodske renvesernger fnanser av årlge avsennger sørger man for a proseke faksk har mulghe l å leve evg. Noen synes dee al al blr en urealssk modell av vrkelgheen sden proseke garaner kke vl funksonere l evg d. Andre vl legge vek på a de mese av nyen blr realser løpe av de førse årene og a den felen man gør uover d er l å leve med. De går også an å bruke formelen for enkeleffeker e prosek. E eksempel kan være rreversbel mløskade. I lfelle rreversbel mløskade er de ngen depreserng av den fysske effeken, men de kan være «verdsgnng». Renveserng frem l levedens slu En pragmask lnærmng kan være å se an de enkele prosek. Dersom proseke ved sluen av analyseperoden har gen mye kapal med gensående leved, men med len alernav anvendelse, bør man for analyske formål ana en renveserng. Man gør så en ny vurderng når nese komponen dør osv. Resverden vl da være lk nyen over leveden eer analyseperoden, pluss resverd ved levedens slu, mnus kosnaden l renvesernger over leveden eer analyseperoden. På grunn av dskonerngen er de mndre og mndre å hene på å forlenge leveden o lenger u d man går. Eer 60 år er en g verd ca 10 prosen av samme verd dag. Eer 70 år er alså verden 6 prosen. De beyr a når de blr d for å skfe ransformaorsason (eer 60 år) og lednng og maser (eer 70 år), som ofe er unge nveserngskomponener, så er de grunn l å avslue leveden. Vsa Analyse 21

24 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Leveden bør vurderes fra prosek l prosek u fra hva som er vesenlg. Leveden bør vanlgvs sees l 60 år dersom ransformaorsasoner er vesenlge, og 70 år dersom lednnger og maser (men kke ransformaorsasoner) er vesenlge. Når leveden er over, bør resverd av hver genlevende komponen sees lk alernavverden. For omer og bygnnger kan resverden være en vesenlg andel av den opprnnelge nveserngen, men for anne usyr vl resverden mange lfeller være null. 3.4 Praksk lnærmng For å beregne resverd anbefaler v hovedsak den sse meoden som er sksser: Renveserng frem l passende avslunng av leveden. Vurderng av markedsverden av prosekes eendeler dereer. Resverden ved analyseperodens slu beregnes som nye mnus kosnad, pluss resverd ved levedens slu. Eer 60 år skal ransformaorer skfes u og de kan være naurlg a leveden l e prosek som nneholder mye ransformaor avslues der. Eer 70 skal lednng sålmas skfes og de er naurlg a e prosek som nneholder mye av dee, men kke ransformaor, avslues der. Proseker som kke nneholder mye av noe av dee, kan vanlgvs avslues dlgere. Resverden ved levedens slu av omer og bygnnger sees u fra markedsberaknnger. For omer pressområder regnes vanlgvs realprssgnng på om. For bygnnger må de as hensyn l elde, men bygnnger har ellers annenhåndsverd markede. For andre kapalgensander regnes vanlgvs kke resverd. 22 Vsa Analyse

25 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 4. Skaekosnad Planen er å see en forkore ugave av dee kapele nn håndbokas delkapel om Skaekosnad. Den prnspelle delen forkores, den prakske kke. 4.1 Prnspper Skaer og avgfer som kke korrgerer for negave ekserne effeker, medfører forskeller mellom samfunnsøkonomsk og prvaøkonomsk lønnsomhe og bdrar l a samfunnes ressurser syres bor fra den samfunnsøkonomsk bese lpasnngen. Eksempelvs kan nneksskaen medføre a samfunnsøkonomsk lønnsom arbed kke gennomføres, ford bedrfens lønnskosnad avvker for mye fra lønnsmoakerens nnek eer ska. Effekvesape kan llusreres med e eksempel, hene fra Fnansdeparemenes veleder samfunnsøkonomske analyser (Fnansdeparemene, 2005): Dersom person A er vllg l å uføre en enese for person B for 100 kroner og B synes enesen er verd 110 kroner, er de l begges fordel a enesen blr ufør. Dersom A har en margnalska på 50 ps., moar han mdlerd bare 55 av de 110 kronene B er vllg l å beale. Tenesen blr derfor kke ufør, og den poenselle gevnsen på 10 kroner blr kke realser. Effekvesape, sammen med de (margnale) admnsrave kosnadene knye l skaennkrevngen, gør a offenlg fnanserng av proseker har en samfunnsøkonomsk kosnad. For almnnelge offenlge proseker som dreke eller ndreke fnanseres av øke skaer og avgfer, anbefaler Fnansdeparemene (2005) a effekvesape per krone sees l 20%. Effekvesape ugør en eksrakosnad almnnelge offenlge proseker. Dee kaple dskuerer om effekvesape per krone Sanes proseker bør være 0%, 20% eller e anne all. Kaple dskuerer også hvor sore beløp som omfaes av effekvesapssasen. Effekvesap per skaekrone De er alså nyg å sklle mellom effekvesap per krone som proseke må rese form av eksra skaennek, og selve sørrelsen på beløpe som må reses. Effekvesape er produke av dsse o. V dskuerer førs effekvesap per krone. I nese avsn ser v på beløpe. Sanes nvesernger fnanseres av brukerne av senralnee. Inveserngene gr derfor ngen umddelbare budsevrknnger for de offenlge. Lkevel oppsår de markede en ype effekvesap som er sammenlknbar med effekvesape fra skaefnansere proseker. Al anne lke vl en øknng Sanes nveserngsugfer over d slå u øk nelee. 1 Regonale neselskaper ulkner neleen på srømforbruke, og den møer forbrukeren som 1 De skal nevnes a NVE for den ( ) vurderer syseme for nneksregulerngen av Sane, slk a denne sammenhengen kan endres. hp:// Vsa Analyse 23

26 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse en fas sas per kwh. 1 En øknng sasen vl oppmunre forbrukeren l å bruke mndre srøm, men dee har kke noe mosykke a margnalkosnaden ved å frembrnge srøm har øk. Suasonen er sammenlknbar med skaefnanserng. De kan vses (se vedlegge) a de margnale effekvesape økonomen knye l å øke avgfen på en vare eller enese (på engelsk ken som Margnal Cos of Funds) er lk Effekvesape ved å øke avgfen på en vare/enese nr = 1 e e I urykke er τ skaen (avgfen) som andel av slubrukerprs, mens e er den dreke prselasseen og e er kryssprselasseene (de prosenvse uslage forbruk av vare når prsen på vare øker en prosen). Kryssprselasseene må vekes med budseandelene forbruke av hver vare. α urykker budseandelen for vare. Fgur 4.1 Effekvesape ved å øke avgfen på en vare eller enese 1 I Fgur 4.1 er eerspørselen eer elekrse marker horsonal langs x-aksen. Prs på elekrse nklusve nelee er marker horsonal. Symbole p markerer prs uenom nelee. Som følge av proseke sger neleen noe. Her har v ana a den sger fra null l. p+ er alså prsen med nelee. Som fguren vser, er provenye fra øk nelee lk område A (kvanum som omfaes av nelee ved prsen p+, mulplser med neleen ). Tape konsumenoverskudd som følge av a neleen sger fra null l, er mdlerd A+B. De er da nødvendg a proseke gr en nye lk A+B for a de skal være lønnsom. 1 Hafslund beskrver for eksempel syseme på følgende måe: «Myndgheene ldeler hver neselskap en ramme for hvor sore nneker de kan ha (nneksrammen). Nvåe på neleen regnes u re rnn: 1. Myndgheene fasseer nneksrammen for e neselskap. 2. Selskape anslår hvor mange kwh kundene deres vl bruke åre som kommer. 3. U fra de regner man u hvor sor neleen blr per kwh.» hp:// 24 Vsa Analyse

27 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Ana a prosekes kosnad er A slk a proseke er fullfnanser av øk nelee. V kan da kke lenger anvende regelen «akseper proseke dersom nye > kosnad» sden de vlle medfør å sammenlkne nyen med sørrelsen A. I sede må v forlange «akseper proseke dersom nye > A(1+B/A)». Sørrelsen B/A er de margnale effekvesape per krone. Helnngen på eerspørselskurven er av sor beydnng for de margnale effekvesape. I Fgur 4.2 vser v vrknngen av en braere eerspørselskurve. De er opplag a areale B og dermed effekvesape går ned o braere eerspørselskurven er. De er de samme forholde som den maemaske formelen beskrver. Fgur 4.2 Effekvesape ved bra versus slak eerspørselskurve I lknynng l Fgur 4.2 kan de verd å merke seg a dersom eerspørselselasseen er mndre enn én allverd vl eerspørrerne bruke mer penger på elekrse når prsen/neleen går opp. De blr da mndre gen l andre varer og eneser, slk a eerspørselen eer dsse evn over går ned. Mange av kryssprselasseene e er alså dee lfelle negave. Al anne lke vl de bdra l de margnale effekvesape. De man vnner på lavere dreke eerspørselselasse kan noen grad bl oppved av øke uslag andre markeder. Vrknnger på Sanes øvrge nneker De er ngen opplag sak hvlke beløp som må reses for å fnansere en nenveserng. E vkg konrollspørsmål er om de som følge av proseke oppsår endrnger Sanes nneker uenom neleen, for eksempel flaskehalsnnek eller nnek fra salg over uenlandsforbndelsene. Dersom Sanes nneker uenom neleen reduseres som følge av proseke, vl de øke behove for øk nelee. De å redusere flaskehalser er en vkg begrunnelse for Sanes nvesernger. Redusere flaskehalser gr søe l lavere flaskehalsnneker og dermed øk behov for nelee. De er mdlerd bare én av effekene. Vrknngene for Sanes øvrge nneker bør vurderes konkre sørre proseker. I mndre proseker, og som ugangspunk for sørre proseker, kan man ana a Sanes øvrge nneker kke endrer seg som følge av proseke. Vsa Analyse 25

28 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Vrknnger på offenlge budseer I llegg l vrknnger for neleen vl Sanes nvesernger påvrke almnnelge offenlge budseer. De sker va endrnger slubrukernes skaennbealnger. Mer konkre påvrker Sanes proseker offenlge budseer va: Endrnger saens nneker fra elavgf Endrnger produsenoverskudd for nærngskunder Merverdavgf og arbedsgveravgf påvrkes kke, eersom øk omsenng av srøm og bruk av arbedskraf forusees å forrenge henholdsvs anne forbruk eller alernav bruk av arbedskrafen med samme avgfssaser. Endrnger saens nneker fra elavgf oppsår som følge av endrnger avgfsbelag produkson eller forbruk. Å regne på nnek fra elavgfen vl førse rekke være relevan for proseker som legger l ree for øk srømforbruk, dvs suasoner hvor nullalernave uen proseke nnebærer lavere nasonal srømforbruk enn alernave eller alernavene med proseke. Endre produsenoverskudd for nærngskunder forusees å g seg uslag endre skabar overskudd bedrfene. Dee fører l øke skaenneker og øk ubye. NOU 1997:27 anbefaler a man «som hovedregel anar a 45 ps av øk verdskapng lfaller offenlg sekor form av øke skaenneker.» De kan være vl om dsromme som beløpene bør regnes over. De rkge vl normal være å regne alle beløp, og de kosnader og nneker som lgger bak dem, neddskoner gennom prosekes analyseperode. Dersom de er sore verder proseke eer analyseperoden og dermed høy resverd, bør resverden deles øke nneker med 45 prosen offenlg andel, og kosnader med 100 prosen nelee. Den vdere sraegen dee kaple er å undersøke hvor bra eerspørselskurven eer elekrse er prakss. V måler dee ved eerspørselselasseer. På grunnlag av anslag for eerspørselselasseen ulke delmarkeder vl vurdere om MCF for nelee er sgnfkan forskellg fra 0,2. Dereer vl v foreslå en praksk lnærmng. 4.2 Prsfølsomheen eerspørselen eer elekrse Hvor prsfølsom eerspørselen eer elekrse er, avhenger av en rekke fakorer. For eksempel anar man gerne a eerspørselskurven eer elekrse er slakere på lang sk enn på kor sk, ford man på lengre sk har sørre fleksble og flere subsusonsmulgheer. Elasseene er heller kke konsane over eerspørselskurven, men avhenger av hvor prsbanen man befnner seg. Ofe enker man seg a eerspørselen eer elekrse blr mer og mer uelassk eer som prsen øker, ford man ved høye prser allerede har gennomfør de mes lønnsomme endrngene forbruke og dermed har mndre mulghe l å subsuere seg bor fra elekrsesbruk når prsene sger enda mer. Prsfølsomheen eerspørselen eer elekrse vl normal også varere mellom mkro- (ndvd) og makronvå (aggreger), mellom ulke forbrukergrupper og mellom sekorer. 26 Vsa Analyse

29 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Sassk senralbyrås forsknngsavdelng har gennom flere suder analyser prsfølsomheen elekrsesforbruke. De flese analysene ar ugangspunk husholdnngsforbruke, men de er også gennomfør suder som gelder andre deler av almnnelg forsynng. 1 Mye av denne forsknngen er oppsummer Halvorsen (2012), og v vl gå gennom en del av dsse sudene under, sam andre norske suder. Hovedfokuse vl være på nyere suder fra 2000-alle, og oversken er kke ufyllende. V deler sudene nn eer om de ser på slubrukermarkede eller spomarkede. Prsfølsomhe slubrukermarkede De flese sudene som ser på prsfølsomheen slubrukermarkede ar ugangspunk husholdnngssekoren. Husholdnngene ugør rund en rededel av oal eerspørsel, og vl derfor være en vkg kundegruppe. Sden de forsa er forholdsvs få husholdnnger som fakureres for sanndsforbruk (AMS), er de den langskge prsfølsomheen som er mes relevan de vl s elasseer beregne på årsdaa. Tabell 4.1 Elasseer slubrukermarkede Fokus Referanse Daa Prselasse Perode Husholdnnger Husholdnnger Husholdnnger, ndusr Husholdnnger og ndusr OECD Husholdnnger Halvorsen mfl (2005) Thler (2008) Enova Årsdaa -0,65 Kryssprs: Ole -0,067 Parafn 0,003 Ved 0,011 Årsdaa -0,63 Barnefamler: -0,54 Enpersonshush. -0,81 Flerpersonshush. u/barn: -0,62 Lav nnek: -0,82 Høy nnek: -0,54 Baserer seg på beregnnger fra SSB Husholdnnger: -0,235 Treforedlng: -0,772 Kemske råvarer: -1,868 Ikke-ernholdge mealler: - 0,843 Mealler ellers: -0,646 Annen ndusr: -0,388 Gang (2004) Årsdaa Husholdnnger: -0,157 Indusr: -0,044 Nesbakken (1999) Årsdaa -0,50 Lav nnek: -0,33 Høy nnek: -0, Sen 1990 og dlg Almnnelg forsynng besår av al forbruk uenom krafnensv ndusr (dvs husholdnnger, eneseyende sekor, annen ndusr, noe forbruk nnen ordbruk, skogbruk og fske sam bygg- og anleggsvrksomhe Vsa Analyse 27

30 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Halvorsen mfl (2005) analyserer hvordan husholdnnger reagerer på endrnger energprser. Suden baserer seg på årsdaa fra e uvalg husholdnnger fra forbruksundersøkelsene peroden Både dreke prselasseer og kryssprselasseer (ole, parafn og ved) beregnes rapporen. Forfaerne fnner a hvs gennomsnlg slubrukerprs på elekrse gennom åre øker med én prosen, reduseres forbruke av elekrse husholdnngene med 0,65 prosen; de vl s en dreke prselasse på -0,65. Kryssprselasseene for effeken av ole-, parafn- og vedprs er henholdsvs -0,067, 0,003 og 0,011. Resulaene er sammenfallende med nernasonale funn esmer på samme ype daa. Thler (2008) bruker samme daa og ser på samme perode ( ) som Halvorsen mfl (2005), men beregner elasseer for ulke husholdnngsgrupper, som en- og flerpersonshusholdnnger, høy- og lavnnekshusholdnnger og hvor lande husholdnngene holder l. Thler fnner a barnefamler er mndre følsomme for prsendrnger enn enpersonsog flerpersonshusholdnnger uen barn; de dreke prselasseene er henholdsvs -0,54, - 0,81 og -0,62. Husholdnnger med lav nnek (defner som under kr) responderer mer på endrnger elekrsesprsen enn husholdnnger med høyere nnek (-0,82 versus -0,54), mens de kke er sore forskeller mellom ulke regoners prsfølsomhe (spenner fra -0,58 l - 0,69). Gang (2004) har beregne gennomsnlge prselasseer for ndusren og husholdnnger europeske OECD-land peroden For husholdnnger fnner Gang en korskg prselasse på -0,03, mens den langskge prsfølsomheen er beregne l å være -0,157. For ndusren er de lsvarende elasseer henholdsvs -0,013 og -0,044. Rapporen Baselne energforbruk l 2020 uarbede av nova 1, benyer prselasseer sne framskrvnnger. Prselasseene har forfaerne av rapporen delvs hene u fra konsumblokken SSBs generelle lkeveksmodell MSG-6 og delvs regne u selv. For husholdnnger benyer rapporen en dreke prselasse på -0,235. Denne elasseen er en del lavere ( absoluverd) enn elasseen funne f.eks. Halvorsen mfl (2005). Noe av årsaken skyldes anakelgvs a den førsnevne elasseen er beregne på makrodaa, mens Halvorsen mfl. bruker mkrodaa sne beregnnger. For ndusren benyer Enova-rapporen upublsere beregnnger fra SSB ufør på paneldaa fra ndusrsaskken for dsperoden Følgende prselasseer for de ulke ndusrene benyes rapporen: Treforedlng: -0,772 Kemske råvarer: -1,868 Ikke-ernholdge mealler: -0,843 Mealler ellers: -0,646 Annen ndusr: -0,388 1 Se: hp://www2.enova.no/publkasonsoversk/publcaondeals.aspx?publcaonid= Vsa Analyse

31 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Dee ndkerer l dels beydelg sørre prsfølsomhe ndusren. I en analyse fra SSB (Nesbakken, 1999) vses de fram e spenn fra -0,3 l -0,6 for husholdnnger, avhengg av nneksnvå. Fnansdeparemene på sn sde har bruk en prselasse på -0,2 sne beregnnger av effeken av elavgfen (fr Fnansdeparemenes sak 06/4655) 1. Prsfølsomhe spomarkede Krafprsen ugør omren en rededel av slubrukerprsen forbrukeren møer markede. De beyr a hvs krafprsen øker med seks prosen, vl dee øke slubrukerprsen med rund o prosen (så lenge nelee og andre avgfer holdes konsan). Forbrukes prosenvse uslag som følge av en prosens øknng spoprsen bør av denne grunn mulplseres med om lag 3 for å være sammenlknbar med prselasseene slubrukermarkede. Suder som ar for seg prsfølsomhe spomarkede baserer seg ofe på me-, døgn- eller ukedaa, og ser dermed på den korskge responsen eerspørselen på varasoner prsen. Dee bdrar l a elasseene har lave allverder. De fnnes mdlerd noen unnak, som suden l Holsad og Peersen (2011) som baserer seg på månedsdaa. Tabell 4.2 Elasseer spomarkede Fokus Referanse Daa Prselasse Perode Almnnelg forsynng Hele spomarkede Almnnelg forsynng Johnsen og Lndh (2001) Bye og Hansen (2008) Holsad og Peersen( 2011) Ukesdaa -0, Tmesdaa Vner: -0,14 Sommer: -0, Månedsdaa -0, Hele spomarkede Vsa (2011) Analyse Tmesdaa -0,4-0,0 Desember 2010 Aprl 2011 Johnsen og Lndh (2001) undersøker hvordan forbruke av elekrse faller når spoprsene øker. De modellerer den norske krafeerspørselen for re forbrukergrupper: vanlge forbrukere (husholdnnger, eneseyng og mndre ndusr), elekrokeler og krafnensv ndusr. Elasseene er baser på e ukenlg gennomsn av døgnmarkedsprsen spomarkede. Forfaerne fnner en elasse på -0,02 l -0,03 for almnnelg forsynng på kor sk. På lang sk (eer 16 uker), når øknngen døgnmarkedsprsen har slå gennom øk slubrukerprs l husholdnngene er elasseen nær -0,05. Selv om man mulplserer med re er o dee ganske lave elasseer sammenlkne med undersøkelsene v referere over. Bye og Hansen (2008) har esmer både korskg og langskg prsfølsomhe eerspørselen på spomarkede. Analysen er baser på mesdaa for peroden , og omfaer aggreger eerspørsel hele spomarkede kke bare almnnelg forsynng. Forfaerne vser a eerspørselen eer elekrse er klar prsfølsom, spesel om vneren. På kor sk (me 1 hp:// Vsa Analyse 29

32 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse l me) er den dreke spoprselasseen -0,02 om vneren og null på sommeren. På lengre sk (13 l 26 uker) er elasseene berakelg høyere: -0,14 om vneren og -0,04 om sommeren. Holsad og Peersen (2011) ser på hvordan srømforbruke almnnelg forsynng lpasser seg endrnger spoprsen på kraf. Suden er baser på månedsdaa for peroden Analysen fnner a hvs krafprsen øker med én prosen, reduseres eerspørselen eer kraf med 0,05 prosen fra en måned l den nese. Vsa Analyse (2011) undersøker hvordan eerspørselen Norden reagere på de perodevs høye prsene som oppso spomarkede gennom vneren Man fnner elasseer fra -0,4 l 0,0 avhengg av område. I Md-Norge var for eksempel elasseen - 0,02. Konsekvenser for effekvesape per krone Prselasseene for elekrse Norge ser u l å være under én allverd. På grunnlag av den nformasonen som da forelå, bruke Fnansdeparemene 2006 en elasse på -0,2. Enova har bruk -0,235 for husholdnnger og en god del høyere for ndusren. Nesbakkens suder fnner noe høyere all for husholdnnger, men kke mer enn -0,65. Suder av den korskge elasseen baser på spomarkedsdaa fnner gennomgående noe lavere elasseer. Samle se lgger dsse prselasseene eer vår vurderng samme område som mange andre prselasseer Norge, de vl s «rund mnus 0,5». Kanske er de lavere. Når v også ar hensyn l behove for enkelhe og samordnng med Fnansdeparemenes renngslner, aler empren eer vår syn for a man også Sanes vrksomhe bør legge l grunn e effekvesap per krone på 20%. 4.3 Praksk lnærmng De bør legges l grunn a Sanes nvesernger medfører e fnanserngsmessg effekvesap (skaefnanserngskosnad, MCF) på 20%, på lne med offenlge nvesernger. Grunnlage for effekvesape er prosekes beregnede vrknng på nelee under hensyn l vrknngen på Sanes øvrge nneksklder, mnus evenuell øknng av offenlge nneker. Uen annen nformason kan man regne med a vrknngen på Sanes øvrge nneksklder er null og a 45 prosen av verdskapngen prva sekor som følger av proseke, lfaller de offenlge. Dersom proseke øker eerspørselen eer elekrse forhold l nullalernave, bør man også regne nn øk elavgf. Formelen for de fnanserngsmessge effekvesape (skaekosnaden) ser da slk u: Skaekosnad = 0,2 x (prosekkosnad 0,45 x prva sekor verdskapng øk elavgfsproveny) Alle sørrelsene er summer og neddskoner over prosekes analyseperode. Skaekosnad knye l resverd beregnes på lsvarende måe, men forenkle om nødvendg. 30 Vsa Analyse

33 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Referanser Bye, T. og P.V. Hansen (2008), How do spo prces affec aggregae elecrcy demand? Dscusson Papers No. 527, Sassk senralbyrå Fnansdeparemene (2005), Veleder samfunnsøkonomske analyser. Fnansdeparemene. Gang, L. (2004), Esmang Energy Demand Elasces for OECD Counres, A Dynamc Panel Daa Approach. Dscusson Papers No. 373, Sassk Senralbyrå Halvorsen, B. (2012), Uvklngen srømforbruke, prsfølsomheen og srømmarked. Rapporer 2/2012, Sassk senralbyrå Halvorsen, B., B.M. Larsen og R. Nesbakken (2005), Prs- og nneksfølsomhe ulke husholdnngers eerspørsel eer elekrse, fyrngsoler og ved. Rapporer 2005/08, Sassk senralbyrå. Holsad, M. og F.E.L. Peersen (2011), Hvordan reagerer srømforbruke almnnelg forsynng på endrnger spoprs? Økonomske analyser 2/2011. Johnsen, T.A. og C. Lndh (2001), Økende knapphe krafmarkede. Økonomske analyser 6/2001, Sassk senralbyrå. Nesbakken, R. (1999), Prce Sensvy of Resdenal Energy Consumpon n Norway. Energy Economcs 21. NOU (1997:27), Nye-kosnadsanalyser. NOU (2012:16), Leved, analyseperode og resverd. Kapel 6 NOU (2012:16) Samfunnsøkonomske analyser. Ole- og energdeparemene (2013), Veleder Konsepvalgurednnger og eksern kvalesskrng av sore kraflednngssaker. Sane (2013), Langdsplan for renvesernger og sørre vedlkeholds- og beredskapslak for Sanes eksserende sasons-, lednngs- og kabelanlegg for peroden , ma Thler, K. (2008), Husholdnngsgruppers respons på en elavgfsendrng. Rapporer 2008/06, Sassk senralbyrå. Vsa Analyse (2011), Krafeerspørselens korskge prsrespons vneren 2009/2010. Rappor 2011/07. Av Tyra Ekhaugen, Senar Srøm og Karn Ibenhol. Vsa Analyse 31

34 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Vedlegg Formell urednng av effekvesap per skaekrone Ugangspunke er a konsumenprsen P l forbruker på vare (for eksempel srøm) besår av en produsenprs p og e addv avgfsledd (for eksempel nelee). Alså P p. For enkelhes skyld anar v a de andre konsumenprsene kan beskrves på samme måe. V kaller forbrukernes forbruk av vare for c. c er på vanlg måe en funkson av prser og nnek. 1 Den ndreke nyefunksonen for befolknngen er V(P 1 P N ;y). V lar den være normer slk a V 1. Normerngen beyr ngenng for resulaene. De er N+1 y forbruksgoder økonomen (og N relave prser). De offenlges nnekskrav kaller v R. Samfunnsplanleggerens problem er å nnree avgfene slk a nyen blr høyes mulg samdg som de offenlge oppnår s nnekskrav R. Probleme kan løses ved å danne Lagrangefunksonen V (... p...; y) ( c R) For å fnne margnalkosnaden av offenlge ugfer knye l å øke avgfen på vare derveres Lagrangefunksonen med hensyn på denne avgfen. c ( c c ) 0 1 Opplegge kan enkel generalseres l å nkludere arbedslbud. 32 Vsa Analyse

35 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Vsa Analyse 33 Vdere regnng på dee urykke gr e e e y Pc y P c P e P e Pc P c P e P P c c P Pc P c P P c c P P c c c I de sse urykke er τ skaen (avgfen) på gode prosen av slubrukerprsen. α er budseandelen for vare. e er den prosenvse endrngen eerspørselen eer vare ved en prosens endrng konsumprsen P. Enkele kan være van l å se skaeformler beskreve ved kompensere eerspørselskurver. Urykke blr da y c 1 1 I dee urykke er ε den kompensere eerspørselselasseen for vare mhp prs.

36 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse 34 Vsa Analyse