NEMO en ny makromodell for prognoser og pengepolitisk analyse

Transkript

1 NEMO en ny akroode for prognos og pengeposk anayse Lef Brubakk og Toy Sveen, Økonosk avdeng, Norges Bank* Makroøkonoske ode e av fe vkøy so brukes anays av norsk økono og pengepokken. I denne arkkeen beskrv v en ny akroøkonosk ode ka NEMO so uvke Norges Bank. NEMO har en senra pass uforngen av renebanen. I egg å beskrve odeens oppbygnng, afesng og vrkeåe fokus v på bakgrunnen for vag av ode og hvke egenskap so kreves av den. T su gr v eksep på anvendes av odeen. Innednng NEMO («Noregan Econoy Mode») en ny akroode for ansag og pengeposk anayse Norges Bank. Modeen bas på nnasjona forsknng og odeuvkng de sse 5 årene og har ange feesrekk ed svarende ode andre senrabank. 2 NEMO har vær und uvkng sden høsen 24 og har dge vær benye å anayse spesfkke probesng knye uvkngen norsk økono. NEMO bygg på a Norge ed egen vaua kan besee s ege nvå på nfasjonen ov d. E krav odeen dfor a pengepokken forankr nfasjonsforvennngene. Dee nnebær a pengepokken avgjørende for å brnge nfasjonen bake på åe. I odeen egges de grunn a akørene, so hushodnng og foreak, s freov når de fa besunng o pengepassng, forbruk og nvesng, ønnng og prs. De egges også grunn a dsse akørene ar hensyn den økonoske pokken kke bare sk den dag, en også sk de forven a den v være orgen og ovorgen. Modeen refek vde farngen fra 97- og 98-årene o a en kke kan reduse arbedsedgheen på varg bass ved å aksepe høye nfasjon. Ford prs og ønnng pass seg reg, kan keve pengepokken påvrke espørseen og ded produksjonen og syssesengen på kor eoang sk. Afden de uke akørene odees NEMO eksps, bas på kroøkonosk eor. E konssen eoresk raevk gjør de e å oke saenheng og ekans odeen ys av økonosk eor. En forde a v kan anayse effeken av srukuree endrng økonoen. I NEMO kan uvkngen norsk økono ban anne føres bake endrng bedrfenes eknoog, konkurranseforhod produk- og arbedsarkede, hushodnngenes prefans eo konsu og frd og pengepokken. Den srukuree raen gjør de ug å g en saenhengende og deaj økonosk begrunnese for de øpende ansagene for norsk økono so Norges Bank uarbed. Dee sk NEMO fra ren sasske ode, so en grad gr ro for økonoske oknng. NEMO kan beegnes so en ny-keynesansk DSGEode (dynask, sokassk gene keveksode). Denne odekassen kjenneegnes ved a den bygg bro eo den kassske eorrenngen (hvor akørene har rasjonee forvennng og aks nye og prof ov d) og den keynesanske eorrenngen (hvor ufukoen konkurranse og nonee svhe før reg pasnng prs og ønnng). So resua får odeen kassske egenskap på ang sk (budssdebese produksjon) og keynesanske egenskap på kor eoang sk (espørsesbese produksjon). I uvkngen av NEMO de ag særg vek på a odeen ska være e nyg besunngsvkøy pengepokken. Modeen dfor age ed anke på a den ska være ovskg og håndbar. Produksjonssden, prssengen, ønnsdannesen og ae de vkgse espørseskoponenene ode, og de skes eo nnenandsk gen og por nfasjon. De dd også vkg a odeen kan forkare de vkgse uvkngsrekkene norsk økono, sk de freko daa. En veseng de av odeuvkngen har dfor beså eprsk evaung av NEMO på norske daa. Modeen es so e syse ed ugangspunk en bayesansk 3 nærng. Prognoseegenskapene NEMO saengne ed anave ode so ndre grad bygg på økonosk eor. Hovedkonkusjonen a NEMO reav reffskk saenkne ed konkurrende ode. 2 Nære o odeen NEMO hør kassen av odne dynaske, sokasske genee keveksode so en vdeførng av den såkae reakonjunkureoren 4. A odeen dynask beyr a den spesfs e dsforøp for ae endogene varabe odeen. Uvkngen de uke varabene v dd avhenge av fredge fedge e sokasske forsyrres so kke kjen på de dspunk akørene egg sne pan. De nnebær prnsppe a fredge reasasjon av varabene kan beskrves ed en sannsynghesfordeng, 33 * Takk Kjs-Gro Lndus, Ben Vae, Anne B Chrsansen, Kåre Hageund, Kje Osen, Bjørn Naug og Junor Mah for nyge koenar og nnsp. Se Brubakk e a. (2) for en deaj beskrvese av odeen. 2 Se for eksepe Adofsson e a. (25a,b), Bank of Engand (24), Coenen e a. (27) og Fenon og Murchnson (2). 3 Se for eksepe Koop e a. (27) for en nnførng de vkgse eodene Bayesansk økono. 4 Se Kng og Rebeo (999) for en ovsk ov denne eorrenngen. P e n g e r o g K r e d / 2 8 ( å r g. 3 ) 3 3-4

2 dvs. de endogene varabene odeen v også være sokasske. Med gene kevek en v a arkedsekansene, enhv d, bdrar å baanse bud og espørse ae arkedene odeen. NEMO gr keve en ss beskrvese av økonoen, og de dfor en rekke arked so kke represen, for eksepe bogarkede. Fgur NEMO fugepspekv Fgur : NEMO fugepspekv Hovedrekk I NEMO odees vdensøkonoen so o and: hjeande, so represen Norge, og uande, so bakes synony ed våre handesparne. Borse fra sørresen, behandes de o andene ugangspunke he sysk. V egg grunn a Norge, so en en økono, har en argna nnvrknng på uande. Ded bak v uenandske varabe so eksogen besee, dvs. a nnenandske varabe kke påvrk de uenandske. V v dfor de føgende konsenre fresngen o hjeande (Norge). Fgur gr e ovsksbde av odeen. Økonoen besår av bedrf, hushodnng og en offeng sekor so også nkud senrabanken. De én produksjonssekor hjeande so produs var. Hjeeproduse var (Y) kan både ekspores (M*) 5 og benyes nnenands (Q), saen ed por (M), å age en fdgvare (A) so kan brukes å dekke espørseen e konsu (C), nvesng (I) 7 og offenge ugf (G). Produksjonssekoren besår av bedrf so beny arbedskraf (L) og kapa 8 (K) å produse dffense produk, so osees arked kjenneegne ved onopossk konkurranse. De beyr a hv enke bedrf har en vss grad av arkedsak og se prs so e påsag ov argnakosnadene. V anar vde a de kosnad forbunde ed å endre prsene. 9 So en konsekvens kan prsdannesen beskrves ved en Phpskurve hvor prsene gradvs endr seg ak ed endrng produksjonskosnadene. Hushodnngene beny kapaarkedene å fordee konsu opa ov d. Hv enke hushodnng byr sn arbedskraf bedrfene og bese sev ønnen g bedrfenes espørse. Når de gjed ønnsdannesen føg v a hovedsak K (2). V anar a ønnsake har arkedsak og ded veg e ønnsnvå so gg ov frkonkurranseønnen. Dessuen anar v a de kosnad forbunde ed å endre ønnngene, og a ønnsakne ar hensyn dee. Offenge ugf fnanses ed en koppska. I dee avsne går v nære nn på enkee nøkkereasjon odeen. NEMO ugangspunke kke- Konsu Arbedsarked Invesng Lønn Margn neær varabene. H presen v dd en ogneær nærng av odeen rund en g kevek. De nnebær a ae varabe odeen kan okes 2 so prosenvs avvk fra angskg kevek. For vousørresene odeen keveken å reav en undggende veksbane, so drves av eksogene eknoogske freskr og befoknngsveks. Hushodnngene Hushodnngene aks en en nyefunksjon nyefunksjon g g en budsjebengese en budsjebengese. hushodnng 2 gr dee For føgende represenav saenheng hushodnng for konsu 2 ov d: gr dee føgende saenheng for konsu ov d: () Fgur 2: De uke kanaene ranssjonsekansen c Transsjonsekansen Senrabanken syr e e nfasjonså og bese de kore nonee renene. Pengepokken odees enen ved en enke rege kursen (f.eks prsveks Tayor-regeen) Vaua- Ipor e ved nng av en apsfunksjon. Senrabankens syrngs- forvennng 2.2 Noen rene senrae gnng Markedsren Infasjons- = ( ) + Εc+ 2 c rr + z hvor og 2 posve konsan 3 og E forvenngsopaoren hvor sk a E c + forvene konsu og 2 posve konsan 3 og E forvenngsopaoren s pode +, g nforasjonen på dspunk. Vde konsu rr kore pode rearen, +, g nforasjonen so besees på dspunk av Fshsaenhengen, besees av Fsh-saenhengen, rr = r E +, d rr r nonee. Vde rr ko = r E +, d r none ren og + å øknngen konsuprsene (KPI) eo å øknngen pode konsuprsene og pode +. (KPI) T eo su beegn pode c z og pode + sjokk konsuespørseen. sjokk konsuespørseen. c Infasjon 5 Uenandske varabe ke ed sjne. M* represen dfor uenandsk por (av norskproduse var), dvs. vår ekspor. Ren eknsk odees dee so en egen produksjonssekor, so beny de uke produksjonsvarene so nnsasfakor. 7 I odeen skes ojenvesngene u so egen espørseskoponen. Grunnen a NEMO en ode for fasandsøkonoen. 8 Kapaen bedrfsspesfkk, en unyesesgraden kan endres ov d. 9 Ren eknsk føg v Roebg (982) og anar a bedrfene sår ovfor kvadraske pasnngskosnad. De beyr a de ønnso for bedrfene å forea en g prsjusng ov fe pod. En ug oknng a bedrfen rsk å se kund dso prsene endres for rask opp e ny nvå. V bruk så boksav for å beegne prosenvs avvk fra angskg kevek, dvs. x = n(x ) n (X) d X represen den angskge keveken nvåvarabeen X. Gene bruk v begrepe «eksogen» o forhod bese uenfor odeen. 2 De anas a de ekss e sor ana hushodnng og bedrf. V anar dd a de har sae prefans og eknoog. De aggrege reasjonene odeen v dfor ha nøyakg sae funksjonsfor og parae so svarende adfdsreasjon for den enkee akør. 3 V v for enkehes skyd a beegne bruokoeffsen odeen. Dsse gjen funksjon av de srukuree paraene odeen. Peng og Kred /28 Konsue avheng ded av rearenen. Dee en egenskap ved den gnngen» for opa konsufordeng eo uke pod. Øk rea ønnso å spare, og ded br de ønnso å usee konsue sen ave rearene gjed de osae. Hushodnngene ønsk å fordee k dee gjenspees a forvene konsu nngår so forkarngsvarabe fo podes konsu.

3 Konsue avheng ded av rearenen. Dee okes so pressndkaor, ens forhode eo en egenskap ved den såkae «Eu-gnngen» for arbedsprodukve og argnakosnad s noe o opa konsufordeng eo uke pod. Øk ønnsevnen. Anav kan dfor ønnsuvkngen rearene gjør de ønnso å spare, og ded br Hushodnngene bakes so ufae av en forhandngsode, d de ønnso å usee konsue sene pod. Ved hushodnngenes Hushodnngene har fr har gang ønnskrav fr gang nnasjonae bese nnasjonae obgasjonsarked. av presse obgasjonsarked. For ån Fu ave rearene gjed de osae. Hushodnngene påøp økonoen, dd ens pree bedrfenes uov renekosnaden, ønnsbud bese avheng hushodnngenes påøp dd pree uov renekosnaden, bese av av hushodnn ønsk å fordee konsue ov d, og dee gjenspees neofordrngspossjon. ønnsevnen. Opa neofordrngspossjon. pasnng obgasjonsarkedene gr opphav Opa pasnng obgasjonsarkedene gr a forvene konsu nngår so forkarngsvarabe for odfse Hushodnngene vsjon av har udekke har fr fr gang renepare gang nnasjonae (UIP): obgasjonsarked. obgasjonsarked. odfse vsjon For av udekke ån uande renepare påøp (UIP): F nneværende podes konsu. påøp dd pree uov renekosnaden, dd bese av hushodnn Konsuespørseen avheng vde av espørseen poden før, og so ofes knyes dee vanegenes neofordrngspossjon. pree uov renekosnaden, bese av hushodnn- neofordrngspossjon. Opa s (5) s pasnng Opa pasnng obgasjonsarkedene gr = Es+ rr + rr 4b + z s dannes konsue. Ideen ko opprnneg fra obgasjonsarkedene odfse (5) s = vsjon Es+ av rr udekke + gr rr opphav renepare 4b + zføgende (UIP): odfse vsjon av udekke renepare (UIP): fnanseoren og nevnes ofe so én ug forkarng på a forskjeene avkasnng eo rskabe og rsko-hvofre akva så sore. 4 s reavauakursen, rr uenandske rearen, b beegn hushodn s Effeken av vanedannese a (5) hvor s s reavauakursen, = Es rr + rr rr + buenandske + z rearen, b 4 beegn h s de gr hushodnngene nsenv å jevne u konsu-behodnnuvkngen, og aggreg konsu br gae. hvor behodnng s reavauakursen, av uenandske obgasjon rr* uenandske e neofordrngspossjon, rearen, og av uenandske obgasjon e neofordrngspossjon, og z en rskopree. * Iføge Lgnng gnng Lgnng () (2) kan (2) avheng øses ska være: freov konsue benge dag kke på reneforvennngene, noe so gr: obgasjon e neofordrngspossjon, og zs en 35 bare av dagens b beegn renenvå, hushodnngenes en også av behodnng av uenandske rskopree. hvor s reavauakursen, rr uenandske rearen, b beegn h forvennngen fredge ren, dvs. hee renebanen. avheng dagens Bedrfene eksogen behodnng renenvå, rskopree. av en uenandske også av obgasjon e neofordrngspossjon, og c (2) c = 3 c + 4 Σ E rr z I vareproduksjonen Bedrfene brukes arbed og kapa so nnsasfakor. På og-neær f = Bedrfene rskopree. produkfunksjonen I vareproduksjonen for en brukes represenav arbed bedrf og kapa urykkes so so nnsasfakor. føg: På og Iføge gnng (2) avheng konsue dag kke bare av vareproduksjonen brukes arbed og kapa so nnsasfakor. produkfunksjonen dagens Arbedsarkede renenvå, Lgnng (9) en NEMO ska også være: av kjenneegne forvennngen ved onopossk fredge ren, dvs. hee renebanen. konkurranse. På De og-neær beyr for en a represenav hv for kan produkfunksjonen bedrf urykkes so føg: Bedrfene Arbedsarkede enke hushodnng for represenav bedrf urykkes so føg: NEMO har vss kjenneegne arkedsak ved fasseesen onopossk av konkurranse. ønnen. Bedrfene De beyr veg a hv så NEMO kjenneegne Arbedsarkede ved = onopossk NEMO 2 konkurranse. 22 Ekjenneegne ( p + c De + ved ) + beyr ono- possk enke hvor ange hushodnng arbeds 23z a () hv y = 5k + ( 5) + ( 5) z I vareproduksjonen brukes arbed og kapa so nnsasfakor. På og konkurranse. har De en de = vss ønsk, beyr arkedsak g ønnen. a hv enke fasseesen Dee ed hushodnng hvor ønnsveksen, av ønnen. føgende Bedrfene gnng for veg så g har en vss arkedsak fasseesen av ønnen. Bedrfene veg så () produkfunksjonen y = 5k + for ( en 5 represenav ) + ( 5) bedrf z urykkes so føg: ds de ønsk, g ange har en arbeds vss arkedsak ønsk, fasseesen g ønnen. Dee av ønnen. Bedrfene Lgnng ed føgende gnng for ønnen. () Dee : veg ska ed så være: føgende gnng for hvor y beegn sae produksjon, k kapajenes, urykk ana arbe hvor ange arbeds de hvor y beegn sae produksjon, k kapajenes, ønsk, ønnsveksen, g ønnen. : : Dee ed føgende gnng for ønnsveksen, = 2 z urykk ana arbeds og z () hvor e ddg y beegn y e ddg = produkvessjokk. ksae 5 + ( produksjon, 5) + (I odeen k 5 ) z kapajenes, v aså arbedsprodukve urykk a : (3) produkvessjokk. I odeen v aså arbedsprodukveen = ( ) + Ε 27E [ + ( p ( s + ) c ) + z + ] +, av 28 kapajenesene z z ddg p arbedse avhenge av produkvessjokk. og de eksogene kapajenesene I p odeen fakorprodukvessjokke arbedse v aså arbedsprod = (3) = ( ) + Ε ( ) + z, og de eksogene fakorprodukvessjokke. ) + Ε ( ) + z, av hvor kapajenesene y beegn sae p produksjon, arbedse og k de kapajenes, eksogene fakorprodukve urykk a Lønnsveksen en g pode avheng aså både av dge På kor På og sk forvene kor den sk fysske fradg kapaengden fysske kapaengden g. Bedrfene kan g. keve vare n Lønnsveksen en g pode avheng aså både av Bedrfene kan keve vare nnsasen av kapajenes og «ønske på dge Lønnsveksen ønnsveks. og I egg forvene g drves pode fradg ønnsveksen avheng ønnsveks. aså av dffansen både I egg av dge eo kapajenes z e ddg forvene på kor ønn», kor fradg sk 5 sk produkvessjokk. ved ved, og å endre den kapasesunyesen. I odeen v Ov aså d arbedsprod besee g pode avheng aså både av dge og forvene fradg På kor sk den fysske kapaengden endre kapasesunyesen. g. Bedrfene kan keve v drves ønnsveksen av dffansen eo «ønske den Ov av fysske kapajenesene d kapaengden, besees p uvkngen arbedse den fysske kapaengden, kapajenes k, på på vang kor sk åe ved av å depresngs- endre kapasesunyesen. og nves- Ov d b g drves ønnsveksen ønnsveks. fakske ønn» 5 ønnskopensasjonen, I egg drves ønnsveksen av dffansen eo «ønske ønn», 5 k, på vang åe og de av eksogene depresngs- fakorprodukve og nvesng, av *. Dee edde kan okes so fekorreksjonsekanse;, og den, dffansen og den fakske eo ønnskopensasjonen, «ønske ønn», 5, og. den I og-neær for, kan nvesngsraen ( pensasjonen, Dee når fakske de edde oppsår ønnskopensasjonen, kan e avvk okes eo so en ønske fekorreksjonsekanse; når de oppsår e avvk eo ønske og fak- ( ngsraen. På og-neær for, kan ) urykkes nvesngsraen so føg:. Dee og edde faksk kan ønn, okes v de so fnne en fekorreksjonsekanse; sed en. Dee edde kan okes so en fekorreksjonsekanse; den fysske kapaengden, k På ) kor urykkes sk so den fysske føg: kapaengden, på K vang åe av depresngs- og n I g. Bedrfene kan keve v ønnngene. K sk når de ønn, oppsår Renngen v de fnne avvk av sed eo korreksjonen en korreksjon ønske og besees faksk ønnngene. ønn, av foregne v de fnne på avvke. avvk eo ønske og faksk ønn, v de fnne sed en korreksjon sed korreksjon I kapajenes og-neær for, på kan kor nvesngsraen sk ved å endre ( kapasesunyesen. ) urykkes so føg: Ov d b ngen av korreksjonen Renngen ønnngene. besees av Renngen korreksjonen av foregne av korreksjonen besees på avvke. besees av foregne av foregne på (7) K k (7) på avvke. k = E ( + k ) + 7 ( k2 ) rr + 8Er + + z den fysske kapaengden, k, på vang åe av depresngs- og n avvke. Lønnsgnngen kan anav skrves på føgende for: k Lønnsgnngen kan anav skrves på føgende hvor beegn nvesngene, r brukprsen I og-neær for, kan nvesngsraen ( ) urykkes so på føg: k an anav for: skrves Lønnsgnngen på føgende kan for: anav skrves på føgende for: kapa (7) og k z = e ddg E ( + k ) + sjokk 7 ( K nvesngene. k2 ) rr + Er + z 8 + Dee kan okes so en endogen rskopree. Reneargnen nnenandske akør bea fo avheng Invesngsraen av den saede gjeden besees ovfor uande. av rearenen Høy gjed nnebær og forven- høye rsko og ded (4) = ( ) + Ε + c + c + e brukprs ( y ) på kapa, c pree z egg bakeda og k forvene nvå på nvesngsraen. De o ssnevne (4) Pressndkaor (7) Lønnsevne k = E ( = ( ) + Ε + c + c + eddene ( yrefek ) c + k ) + 7 ( k2 ) rr + 8Er + + z + ( 8 9 ) 2 3 en anakese z + Ε + c + c + y ) c Dee kan okes so en endogen rskopree. Reneargnen nnenandske akøre z o a de kosnad avheng av den saede gjeden ovfor uande. 7 Høy gjed nnebær høye rsko Pressndkaor Lønnsevne Pressndkaor forbunde pree. Lønnsevne ed å endre nvesngsraen. En øknng Lønnsveksen drves aså egg egg egendynakken egendynakken av konsunvåe, endrng konsue, sysse- avkasnng Dee kan okes so endogen rskopree. Reneargnen nnenandske akøre av konsunvåe, forvene brukprs endrng beyr konsue, so se høye forvene på kapaen, ens høye rearene, ved sengsnvåe Lønnsveksen syssesengsnvåe drves, arbedsprodukveen aså, arbedsprodukveen egg egendynakken (y ) og (y og av argnakosnadene konsunvåe, avheng av å reduse den endrng saede (c ). neddskone gjeden konsue, De re ovfor uande. Høy 7gjed nnebær høye rsko ves aså egg egendynakken av konsunvåe, endrng konsue, pree. vden av fredg argnakosnadene syssesengsnvåe førse eddene kan okes,(c arbedsprodukveen so ). De pressndkaor, re førse eddene (yens ) og kan forhode argnakosnadene avkasnng, eo arbedsprodukve e, arbedsprodukveen (y ) og argnakosnadene (c ). De re rekk (c ). osa De re renng. førse og argnakosnad eddene kan okes s so noe pressndkaor, o ønnsevnen. Anav ens forhode kan dfor eo ønnsuvkngen okes so pressndkaor, ens forhode eo arbedsprodukve arbedsprodukve 7 ad s noe o ønnsevnen. Anav kan dfor ønnsuvkngen e av en forhandngsode, d hushodnngenes ønnskrav bese av en, ens bedrfenes ønnsbud avheng av ønnsevnen. 4 Grunnen a ed høy grad av vanedannese konsue, øk hushodnngenes ovje o varasjon konsue. Ded krev de høy avkasnng for å se ed rskabe akva. og bakes 5 argnakosnad so ufae av s en noe forhandngsode, o ønnsevnen. Anav d hushodnngenes kan dfor ønnsuvkngen ønnskrav bese av Med ønske ønn en v de ønnsnvåe so ve b reas dso ønnngene var fu u feksbe. Dee ønnsnvåe svar den argnae subsusjonsraen eo konsu og frd og å hushodnngenes nyeap, å konsuenhe, ved å jobbe én e eksra. Hushodnngenes uvje o å jobbe v sn ur avhenge bakes presse økonoen, so ufae ens av bedrfenes forhandngsode, ønnsbud d avheng hushodnngenes av ønnsevnen. ønnskrav bese av av hvor ye de jobb og konsu ugangspunke. presse Dee kan økonoen, okes so endogen ens rskopree. bedrfenes Reneargnen ønnsbud nnenandske avheng akør bea av ønnsevnen. for ån uande, avheng av den saede gjeden ovfor uande. Høy gjed nnebær høye rsko og ded en høye pree. 5 Med ønske ønn en v de ønnsnvåe so ve b reas dso ønnngene var fu u feksbe. Peng og Kred /28 Dee ønnsnvåe svar den argnae subsusjonsraen eo konsu og frd og å hushodnngenes nyeap, 5 Med ønske å ønn konsuenhe, en v de ved ønnsnvåe å jobbe én so e ve eksra. b reas Hushodnngenes dso ønnngene uvje o var å jobbe fu u feksbe. v sn ur

4 3 høye rearene, ved å reduse den neddskone vden av por fredg nfasjon. por nfasjon. avkasnng, rekk osa renng. De dffense hjeeproduse varene sees saen e aggrega De dffense hjeeproduse varene sees saen e aggrega Bedrfene Bedrfene har har en vss en vss onopoak onopoak prsngen prsngen av sne av produk. hjeeproduse saen De v dfor var, e aggrega see prsene so gjen kobnes ed e aggrega av dff hjeeproduse var, so av gjen hjeeproduse kobnes ed var, e aggrega av dff so sne e produk. påsag på De argnakosandene. v dfor see prsene V anar so a e bedrfene påsag forear so var gjen for vss kobnes su grad å g av en ed aggreg e aggrega fdgvare. av dffense Denne aggrege varen b var for su g en aggreg fdgvare. Denne aggrege varen på argnakosandene. V anar a bedrfene forear pore var for su å g en aggreg fdgvare. prsdskrnng eo hjee- og eksporarkede, bese konsu av espørsesforhodene og offeng forbruk. V kan dfor skrve aggreg nnenands en vss grad av prsdskrnng eo hjee- og Denne konsu aggrege og offeng varen forbruk. benyes V kan nvesng, dfor skrve konsu aggreg nnenands eksporarkede, o arkedene. Tsvarende bese av so espørsesforhodene ønnngene egg v føg: og føg: grunn offeng a prsene forbruk. endres V gradvs kan dfor skrve aggreg so de o føge arkedene. av pasnngskosnad. Tsvarende so Opa for ønnngene pasnng egg v grunn a prsene endres gradvs so føge av gr føgende nnenandsk Phps-kurve espørse for so føg: (2) a = c + + g nnenandskgen pasnngskosnad. nfasjon, Opa pasnng : gr føgende (2) hvor varabene a, c, og g represen hhv. sae nnenandsk ee Phps-kurve for nnenandskgen nfasjon, : nvesng og offeng espørse. Legg ke a a beegn sa hvor varabene, c, og g represen hhv. sae hvor (8) = (9 ) + 9Ε + ( p c ) + z nnenandsk ded varabene nkud a, c espørse, både, og nnenandsproduse g represen hhv. konsu, nvesng og sae pore nnenandsk offeng nvesng var. e Gen 2 på espørse. sn sde og beskrv offeng Legg sae ke espørse. espørse a Legg a beegn e ke nnenandsproduse sae a a beegn sae var hvor c ref argnakosnadene, ens p espørse ded og ded nkud både nnenandsproduse 9 beegn reaprsen på var produs og anvend rea nkud og a både nnenandsproduse og pore var. Gene pore so føg: hvor c ref argnakosnadene, ens p var. Genabudsjegnngen beegn reaprsen på var produs og nnenands. Ledde (p c ) kan okes so e urykk på på sn sn sde sde beskrv beskrv sae sae espørse espørse e e nnenandsproduse nnenandsproduse rea for bedrfens a so var føg: profargn vare anvend for bedrfens nnenands. profargn Ledde ( e p c nnjenng ) kan okes og fung so e urykk og jenes, og rea a so en fekorreksjonsekanse. Når argnene so (3) føg: y = a + sp p e nnjenng og fung so en fekorreksjonsekanse. Når argnene høye reav høye reav norasuasjonen (>), v de oppså e press norasuasjonen renng av ave (>), v prs. de oppså Mosa e press v bedrfene renng av ave prs. Mosa (3) y v ønske å øke prsene dso argnene ave (<). hvor y = a + s p * * p nnenandske var og jenes, so bedrfene ønske å øke prsene dso argnene ave (<). Sden de kosnad Sden de kosnad forbunde ed å endre prsene, hvor y sae produksjon av nnenandske espørse a var og forbunde v kke ed være å endre opa prsene, for bedrfene v de kke å være endre opa prsene for jenes, bedrfene so å endre, korrg for neoeksporen sp å være prsene k sae ak p. Dso v hvor y sae produksjon av nnenandske espørse var a, og korrg for neoeksporen bedrfene s v p * p. Dso v se jenes, so å * ed ak endrng ed endrng argnakosnadene. argnakosnadene. En føge av En dee føge a nnjenngen av dee a nnjenngen bedrfene v vare ov nn espørse for a fra a, gnngen korrg for ov, neoeksporen får v dfor spgenabud- sjegnngen p. Dso v s vare konjunkurene. ov Lgnng konjunkurene. (2) ska være: Hvorvd argnene Hvorvd argnene ed- e edo- e osykske også vkg sk avheng å egge ke v vangvs av de a NEMO gr en konssen beskrvese van å se den. De eksogene sykske avheng drvkrefene. av de 7 eksogene drvkrefene. 7 gnngen også behodnngssørres. ov, får v dfor vkg å egge ke Endrng genabudsjegnngen a NEMO kapaengden gr konssen kan sk dfor v vangvs knyes e De dd kke bare nnjenngen c nneværende beskrvese også vkg av å egge srønngs- ke og a NEMO behodnngssørres. gr en konssen beskrvese a c = c 3 4Εrr + + 5z kapase. Tsvarende de en eksps saenheng eo endr pode so beseende = for prsveksen. Dee s Endrng kapaengden kan dfor knyes nvesngene De v ee dd ved å kke øse bare gnng nnjenngen (8) freov, nneværende benge pode på uenandsforuen so beseende og kapase. og drfsbaansen for Tsvarende ovfor de en uande eksps (neoekspor a prsveksen. argnene: Dee s v ee ved å øse gnng (8) freov, saenheng benge på argnene: eo endrng uenandsforuen Lgnng (9) ska være: sønadsbaansen). (9) = E ( p+ c+ ) + z og drfsbaansen ovfor uande (neoekspor ag = (9) rene- og sønadsbaansen). 7 = Gene v espørsessjokk 2 22E ( p + c + ) + 23z g en negav korreasjon eo profargn og produksjonsgape, ens budssdesjokk før en posv = korreasjon. E senra press for dee resuae anagesen o sve d prs. gjen E posv -ene represen espørsessjokk bruokoeffsen. v for eksepe ede V s høye av V (9) s a produksjon bedrfene Myndgheene og se øke produksjonskosnad. sne prs på Sden av bakgrunn (9) v anar a Lgnng av a forvene bedrfene () ska se nnjenng. begrense være: sne grad prs kan endre på bakgrunn prsene på kor av sk, Offenge v bedrfene ugf kke ha ughe bese uenfor fu odeen og fnanses Offenge av en ugf koppska. bese Dee uenfor sevsag odeen en grov og forenk- fnanses av en ko u forvene å vee kosnadsøknngen nnjenng. ov prsene. Ded fa argnene. Både ekspor og porprsene ode svarende ekspor- so = og (). porprsene H v 2 ng. sevsag Senrabanken grov forenkng. syr e Senrabanken e nfasjonså syr og e se nfasjonså Både dd 27ode E [( pogså + svarende reavauakursen s + ) c 8 so + ] + (). 28H zsyrngsrenen v dd også råd ed en nære spesfs rege. Lgnng (2) ska være: syrngsrenen råd ed en nære spesfs rege. H kan v vege reavauakursen ha beydnng. ha Veksen beydnng. = porprsene, Veksen porprsene,, kan dfor H kan v vege eo enke reg, so for eksepe, kan dfor urykkes so føg: urykkes so føg: en so Tayor-rege, for eksepe e en Tayor-rege, genee reg, e so genee freko nng ved nng av senrabankens av senrabankens apsfunksjon. apsfunksjon. E eksepe E reg, so fre c c = c 3 4Εrr + + 5z på en enke re () = ( ) = + Ε p s c + z eksepe på en enke rege v være føgende: () [( ) ] d c Lgnng * urykk (9) ska være: uenandske bedrfs argnakosnad, c (4) r = λ r + ( λ)( y ) + ε urykk s uenandske reavauakursen, bedrfs argnakosnad, p beegn nvåe s reavauakursen, p på porprsene = 2 og z22 E ( p en + eksogen c + ) + forsyrrese 23z d ε represen en eksogen forsyrrese pengepokken. d ε I henhod denne regeen v aså renen beegn nvåe på porprsene = og z en eksogen forsyrrese porprsene. Benge porprsene. Benge på uvkngen de uenandske represen en eksogen forsyrrese pengepokken. I henho bedrfenes nnjenng, (p s ) c*, kan v skrve gnng () so: pode, aså renen sae en nfasjon g pode og produksjon. være bese av nvåe på renen forrge g av uvkngen Lgnng () de uenandske ska være: bedrfenes nnjenng, ( p pode være bese av nvåe på renen forrge s ) c, kan v skrve gnng () so: Pengepokkens roe odeen å forankre nfasjonsforvennngene. De beyr a senrabanken å see renen nfasjon og produksjon. () = 2 27E [( p + s + ) c + ] + 28z sk a nfasjonsforvennngene ov d råd ed nfasjonsåe. Pengepokkens Dee egg roe enkee odeen resrksjon å forankre på renege- nfasjonsforvennngen () Ipor = nfasjon 25 = v 24Easå [( p+ avhenge s+ ) cav + ] + uenandske 2z = bedrfs forvenede nnjenng (å uenandsk vaua). Sae nfasjon odeen g so en veke srekkeg suasjon d nfasjonen avvk fra nfasjonsen. Ban anne å renegeen skre a renen endres - senrabanken å see renen sk a nfasjonsforvennngene ov d Ipor su av nfasjon nnenandsk v aså og avhenge por av nfasjon. uenandske bedrfs forvenede åe. nnjenng Typsk nnebær (å de a renen ov d endres enn uenandsk De dffense vaua). Sae hjeeproduse nfasjon odeen varene g so sees en veke endrngen su av nnenandsk nfasjonen, og dvs. a 29 > gnng (4). por nfasjon. 7 Gene v espørsessjokk g en negav korreasjon eo profargn og produksjonsgape, ens budssdesjokk før en posv korreasjon. E senra press for dee resuae anakesen o sve prs. E posv espørsessjokk v for eksepe ede høye produksjon og øke produksjonskosnad. Sden v anar a bedrfene begrense grad kan endre prsene på kor sk, v bedrfene kke ha ughe fu u å vee kosnadsøknngen ov prsene. Ded fa argnene. De Peng dffense og Kred hjeeproduse /28 varene sees saen e aggrega av hjeeproduse var, so gjen kobnes ed e aggrega av dffense pore

5 2.3 Tafesng Modeen es på daa for poden V har bruk kvarasvse a for BNP, konsu, nvesng, sysseseng, reaønn, nfasjon, por nfasjon, reavauakursen og none rene. For de uenandske varabene odeen har v benye handesvekede daa for BNP, nfasjon, none rene og ønnskosnad. Dee gr a 3 obsvbare varabe. V har bruk e reav sor ana varabe for å kunne ese e sørs ug ana parae. Lkeve de enkee parae odeen so kke ar seg ese, g nforasjonssee. Dsse paraene kabr ed ugangspunk resua fra nnasjonae sud og egne vurdng av ranssjonsekansen. V har benye en bayesansk nærng for å besee paraene odeen. Dee nnebær grov sag a v oppda våre nae ansag på paraene odeen bas på hva daa fore oss. Vår nae syn, e vår a pror oppfanng o sannsynghesfordengen paraene, bygg på dge vurdng og farng o økonoens vrkeåe. Suproduke en sannsynghesfordeng ov paraene, benge på de daa v obsv. De bayesanske raevke gr e ugangspunk for ban anne å afese prognoseuskkheen odeen, so ban anne kan anvendes å age uskkhesbånd rund ansagene. Fgur : NEMO fugepspekv 2.4 Transsjonsekansen I en en åpen økono so den norske vrk pengepokken hovedsak gjenno fe kana 8 : () Den dreke vauakurskanaen nfasjon, (2) rearenekanaen sae espørse, (3) vauakurskanaen sae espørse, (4) espørseskanaen nfasjon, og (5) forvennngskanaen nfasjon. 9 Fgur 2 gr en ovsk ov ranssjonsekansen. La oss se på effeken av a Norges Bank øk syrngsrenen. Dee gr øk korskg (none) pengearkedsrene, og so føge av sve prs og ønnng øk også rearenen. For e g eksogen nvå på uenandske rearen øk rearenedffansen. V får dfor en reaappresng av den norske kronen. Den dreke vauakurskanaen nfasjon besår a appresngen gjør pore var bge å norske kron. Ded fa også nfasjonen. Vrknngen på nfasjonen v avhenge av hvor rask og hvor ye porprsene br jus so føge av en endrng vauakursen (vauakursgjennosage). Vde påvrk både øk rearene og reaappresng sae espørse: øk rearene redus konsu- og nvesngsespørseen, og en reaappresng dep espørseen e hjeeproduse var og jenes ved a uenandske produk br reav bge. Dee hhv rearenekanaen og vauakurskanaen sae espørse. Lave espørse v nese ogang reduse prsveksen. Dee kaes espørseskanaen nfasjonen. I NEMO sp forvennng den fredge uvkngen senrae akroøkonoske varabe, kke ns renen, en vkg roe. 2 Sden senrabankens reaksjonsøns ode eksps NEMO, de ug for akørene økonoen å gjøre kvafse gjenng o den fredge reneuvkngen. Dee nnebær sn ur a pengepokken v påvrke dagens nvå på nfasjon, produksjon og sysseseng også ndreke gjenno forvennngsdannesen. Dee ka v gjne forvennngskanaen nfasjonen. I fgur 3 har v vs vrknngen ov d på e uvag varabe av en uvene forsyrrese nonee ren. Ina v en øknng de nonee renene so nevn ede høye rearen so føge av a prsene anas å være sve på kor sk. Høye rearen v reduse espørseen e både konsu- og nvesngsvar. Når bedrfene oppev e fa espørseen e sne produk, v de so se ønske å reduse produksjonen av var. Dee ed sn ur a espørseen e både arbedskraf og kapa fa. Ded v de oppså e press renng av ave reaønn og ave brukprs på kapa. Bge nnsasfakor v g e fa argnakosnadene, og de nnenandske bedrfene v reduse prsene på sne produk, både på hjee- og eksporarkedene. Prsendrngene v dd skje 37 Fgur 2: De uke kanaene ranssjonsekansen Fgur 2 De uke kanaene ranssjonsekansen Transsjonsekansen Fgur 3 Vrknng på uke varabe av e pengeposk sjokk Fgur 3: Vrknng på uke varabe av e pengeposk sjokk Vauakursen Ipor prsveks Senrabankens syrngsrene Markedsren Infasjonsforvennng Infasjon Konsu Invesng Arbedsarked Lønn Margn 2 8 Med kana en v ekans norsk økono so pengepokken vrk gjenno. 9 En yge kana den såkae kredkanaen for pengepokken. Ugangspunke h ekssensen av pfeke kredarked, so kan bdra å forske vrknngene av pengepokken. I den nåværende vsjonen av NEMO s v bor fra dee aspeke. V har dd også en vsjon av odeen und uvkng, d en ande av hushodnngene anas å være kredrasjone. 2 Se for eksepe gnng (2), so vs hvordan dagens konsunvå avheng av forvene uvkng fredge rearen. Peng og Kred /28

6 Av (5) føg de a bdrage fra de srukuree forsyrresene uvk varabene odeen g ved: 38 gradvs so en føge av a v NEMO anar a de kosnad forbunde ed å juse prsene. En uvene øknng renen v også rekke renng av ske kronekurs. Iporprsene v fae og forske nedgangen sae nfasjon. Lkeve avar porespørseen, so føge av redus nnenandsk espørse. Endrng vauakursen påvrk også eksporprsene. En ske krone v NEMO so se føre høye eksporprs, å freed vaua. Dee bdrar å depe uandes espørse e norske produk. A a før en uvene øknng nonee ren en forvrng av handesbaansen. V får ded en enydg nedgang produksjonen. V har så ang fokus på de korskge vrknngene av en uvene forsyrrese renen. E hv so akørene økonoen pass nonee sørres nye ønskede nvå, v økonoen gradvs vende bake sn opprnnege kevek. Denne keveken ban anne kjenneegne ved a ae reavarabe uendre (reav den undggende veksbanen). 3 Anvendes Modeen brukes både å avdekke de undggende drvkrefene økonoen og prognoseforå. Dee heng nær saen. Idenfsng av eksogene drvkref avgjørende for å kunne g gode ansag. Modeen v også være nyg forbndese ed eprøvng av de pubse ansagene. Ikke ns gjør de srukuree raevke de ug å dekopone de reave bdrage fra uke forsyrres prognosefe uke varabe. 3. Idenfsng av drvkref En av fordeene ed NEMO a eksogene forsyrres odeen g en srukure oknng. De beyr a v kan bruke odeen å denfse srukuree forhod so drv konjunkuruvkngen. NEMO kan for eksepe hjepe oss å forså hvorfor nfasjonen har vær så av de sene årene. Løsnngen av NEMO kan på kopak for urykkes so føg: (5) Y = AY + Bε d Y en vekor av endogene varabe og ε en vekor d av Y srukuree en vekor av sjokk. endogene Eeenene varabe ogε ε oppsu en vekor av srukuree sjokk. Eeenene varasjon forhod bese uenfor odeen, rea ε oppsu for eksepe varasjon produkve, forhod konkurransesuasjonen bese uenfor odeen, rea for eksepe produkve, produk- og konkurransesuasjonen arbedsarkedene e produk- fnanspokken. og arbedsarkedene e fnanspokken. og koeffsenars so funksjon av de - A og B koeffsenars so funksjon av de srukuree paraene Forhod på prssden odeen. srukuree paraene odeen. Produkve Av (5) føg de a bdrage fra de srukuree forsyrresene Av (5) føg de uvkngen a bdrage fra de de endogene srukuree varabene forsyrresene Forhod på ønnssden -2 uvkngen de endogene odeen g ved: varabene odeen g ved: () Bε = Y AY Lgnng () s a predksjonsfeen, (Y AY - ), k bdrage fra vekoren av srukuree sjokk, (Βε ). Når v kjenn Lgnng prognosefeen () s a predksjonsfeen, for en g varabe, ( Y AY v v ), kunne k bdrage fra ve bruke sjokk, gnng ( Bε () å regne u bdrage fra de uke eksogene drvkrefene. De vkg å undsreke a drvkref- ). Når v kjenn prognosefeen for en g varabe, v v ku ene () v denfs, å regne u bdrage v være fra benge de uke av eksogene odeen. drvkrefene. De vk drvkrefene V har bruk v denfs, NEMO å v denfse være benge eksogene av odeen. drvkref bak nfasjonsuvkngen sden 2. Resuaene presen fgur 4. I førse de av poden synes prsuvkngen V har bruk ang NEMO på ve å å denfse være syr eksogene av eksogene drvkref fakor knye vauakursen og porprsene. De dre bak nfasjon seg 2. h Resuaene førse rekke presen o endrng fgur uenandske 4. I førse de ren av poden synes p og på ve rskopreen, å være syr av sa eksogene porvrdnngseffek fakor knye vauakursen so og po føge av særg sk veks handeen ed avkosnadsand. De sene årene de dd nnenandske seg h førse rekke o endrng uenandske ren og rskopree budssdeforhod porvrdnngseffek so so hovedsak føge av forkar særg sk nedgangen veks handeen ed sene nfasjonen. årene de dd nnenandske budssdeforhod so hov En dekoponng av bdragene fra uke budssdesjokk nedgangen nfasjonen. vs fgur 5. V s a beydnngen av de uke budssdefakorene har var ov poden. Avdepngen prsveksen 23 og 24 var føge <Fgur 4: Dekoponng av drvkref bak nfasjonsuvkngen 2 NEMO ang på ve e resua av øk konkurranse produkarkedene. Dee sasvar ed dge vurdng En dekoponng g Norges av bdragene Banks fra nfasjonsrappor. uke budssdesjokk Fra vs fgur beydnngen av de uke budssdefakorene har var ov poden. prsveksen Fgur 4 Hvorfor 23 har nfasjonen og 24 fa? var Bdrag føge fra uke NEMO sjokk ang på ve e resua av nfasjonen. Prosenpoeng produkarkedene. Dee sasvar ed dge vurdng g N nfasjonsrappor. Fra 24 de særg øk konkurranse arbedsar - -2 Espørsessden Vauakurs Tbudssden Uande Fgur 5 Hvorfor har nfasjonen fa? Bdrag fra budssdesjokk. Prosenpoeng () Bε = Y AY Peng og Kred /28 Lgnng () s a predksjonsfeen, ( Y AY ), k bdrage fra vekoren av srukuree

7 Fgur Løpende ansag bas på rekursv esng. kr kr. 27 Fgur : Løpende ansag bas på rekursv esng Fgur 7 Saenknng av prognosefe eo uke horson og Fgur7: ode Saengnng av prognosefe eo uke horson og ode 24 de særg øk konkurranse arbedsarkede og øk produkve so forkar den ave veksen konsuprsene. Ban anne var de denne poden en sk øknng arbedsnnvandrngen fra nye EU-and, førse rekke Poen. 3.2 Prognos Fgur 8 En saenknng av veke prognosefe for uke konkurrenene. For nfasjonen bde snudd på hode. Fgur8: ode En H og saengnng horson NEMO av ndre veke prognosefe reffskk for på uke ode og horson ang sk. Ansagene for none rene på nje konkurrenene. ed både VAR- For og nfasjonen BVAR-odeen. bde T snudd på hode. H NEMO ndre reff su s v a NEMO reav reffskk på reavauakursansagene ang sk. Ansagene for for de none engse rene på nje ed både VAR- og BVAR-ode su s v a NEMO reav reffskk på reavauakursansagene for de engse horsonene. I fgur vses kvarasvse ansag fra NEMO for uke horson ov poden horsonene. 4. kvara kvara 2 for fre nøkkevarabene. På hv dspunk denne poden ages ansag for de åe påføgende kvaraene. Modeene eses rekursv, sk a v prnsppe kke beny nforasjon esngen enn de so ve vær gjengeg på 23de dspunke prognosene ages. 2 Ae varabene å so avvk fra sne respekve gjennosn. Prognosene for BNP-veksen yd på a NEMO ang på ve reff den undggende sk. uvkngen. Modeen har dd probe ed å reffe de korskge bevegesene. Vde s v a NEMO en grad ve hjupe oss ed å foruse nedgangen nfasjonen fra 22. Reneansagene synes gjennogående å være råd ed den fakske 4 Konkudende uvkngen. Modeen knad synes også å fange opp hoveduvkngen reavauakursen. Roo Mean Suared Error (RMSE) for uke horson og ode <Fgur 7: Saengnng av prognosefe eo uke horson og ode> <Fgur 7: Saengnng av prognosefe eo uke horson og ode> For å g e fore saennrykk av prognoseegenskapene de uke odeene, har v også begne o uke uvarae å bas på en For saenvekng å g e fore av reffskkheen saennrykk av prognoseegenskapene de uke odeen 24 for hv varabe. 24 Resuaene for de fre nøkkevarabene også begne vs o fgur uke 8. uvarae Begge åene å bas på en saenvekng av reffskkh ndk a NEMO sae se gr ave prognosefe hv enn varabe. de anave 24 Resuaene odeene for de på fre ang nøkkevarabene vs fgur 8. Begge å ndk a NEMO sae se gr ave prognosefe enn de anave odeene sk. <Fgur 8: Saengnng av veke prognosefe for uke ode og horson> Øvre de av panee vs n MSE M (h), en nedre de ref r ( MSE M (h)) <Fgur 8: Saengnng av veke prognosefe for uke ode og horson> synes dd odeen å g noe sørre prognosefe enn 4 Konkudende konkurrenene. For knad nfasjonen bde snudd på V har denne arkkeen g en presenasjon av Norges Banks nye akroode for norsk For å vurde prognoseegenskapene har v saenkne ansagene fra NEMO ed ansagene fra e uvag Ansagene for none rene på nje ed både VAR- hode. H NEMO ndre reffskk på ang sk. økono. Modeen nnehod de vkgse kanaene V har for saenhengen denne arkkeen eo g en presenasjon av Norges Banks nye akroode fo pengepokken og akroøkonoske nøkkevarabe. økono. De har Modeen vær e nnehod ua å å de baanse vkgse kanaene for saenhengen eo anave ode so foreså auren: En og BVAR-odeen. T su s v a NEMO reav VAR(2) uen paraeresrksjon, hensyne ovskghe en BVAR(2) ed rease og e uforngen pengepokken reffskk av odeen. og på reavauakursansagene Dee akroøkonoske nnebær a v nøkkevarabe. på De har vær e ua å å b for de engse se av unvarae AR(2)-ode. enkee oråd 22 har Modeenes forea en grove reff-forenkngskkhe for en g fnanspokken varabe og horson og fnansarkedene. å ved Lkeve synes For enkee hensyne horsonene. ban anne ovskghe odengen ed rease av uforngen av odeen. Dee nnebære odeen å g oråd e ang har på fore forea ve å g en en saennrykk de grove forenkng, av prognoseegenskapene den ban anne odengen a «Roo Mean Suared fredssende Error» 23 (RMSE). beskrvese Fgur av hovedrekkene 7 vs fnanspokken økonoske uvkngen de og fnansarkedene. uke sk odeene, Lkeve har v synes også odeen begne ang på ve å g en RMSE for e uvag av de nnenandske varabene ov o uke uvarae å bas på en saenvekng freko daa. V v dd kke undså fredssende a de en de beskrvese probe ed av hovedrekkene å ese den økonoske uvkngen sk de uke horson. Hovednnrykke a NEMO på av reffskkheen for hv varabe. 24 Resuaene for odeen på daa fra pod ed uke pengeposke freko reg. daa. De ese V v dd paraene kke å undså a de en de probe ed å nje ed de konkurrende odeene v s på h. Når de fre nøkkevarabene vs fgur 8. Begge åene odeen på daa fra pod ed 25 de gjed ansagene dfor BNP okes ed NEMO varsohe. ag T på syvende nje og ss ndk v dd a NEMO odeens sae suksess se vurdes uke pengeposke gr u reg. De ese para ave prognosefe ed de anave odeene fra hvor nyg på den ang sk. for Norges dfor okes ed varsohe. T syvende og ss v dd odeens suksess v På kor Bank sk uforngen enn de av anave pengepokken. odeene på ang sk. fra hvor nyg den for Norges Bank uforngen av pengepokken. 2 V s dd bor fra readsaspeke knye revsjon daa. 22 Vekorauoregressve ode, både uen paraeresrksjon (VAR) og ed a pror paraefordeng (BVAR), rene sasske ode so beskrv uvkngen e se av varabe so uvarae auoregressve prosess. En AR-ode en unvara auoregressv prosess. Særg BVAR-ode har vs seg å ha svær gode prognoseegenskap. 24 Begge åene bas på den gjennosnge, kvadre prognosefeen (MSE) defn 23 Dee e å på pressjonen prognosene so begne T+ Nhved å a kvadraroen av 24 Begge åene bas på den gjennosnge, kvadre prognosefeen (MSE) defn gjennosne ae kvadre prognosefe so: for en g varabe (og( horson). ) ( ) MSE M (h) = Y + h Yˆ + h Ω Y + h Yˆ + h, hvor ( Y h Y ˆ + h T) + N prognosefeen h for en 24 N + Begge åene bas på den gjennosnge, kvadre prognosefeen (MSE) defn so: ( ) Ω ( ) h = T MSE M (h) = Y + h Yˆ + h Y + h Yˆ + h, hvor ( Y h Y ˆ + h ) prognose N + = T prognosefeen for en g horson g horson h, N h angr h, N ana h angr prognos ana prognos ed horson ed h ens horson Ω h ens Ω en skangsarse. h V s på hhv. skangsarse. V s på hhv. n MSE (h) g horson h, N h angr ana prognos ed horson h ens Ω en skangsarse. V s p M (og-denan) og r ( MSE M (h)) (race). n MSE (h) M (og-denan) og r ( MSE M (h)) (race). Peng og Kred /28 39

8 4 4 Konkudende knad V har denne arkkeen g en presenasjon av Norges Banks nye akroode for norsk økono. Modeen nnehod de vkgse kanaene for saenhengen eo pengepokken og akroøkonoske nøkkevarabe. De har vær e ua å å baanse hensyne ovskghe ed rease uforngen av odeen. Dee nnebær a v på enkee oråd har forea en de grove forenkng, ban anne odengen av fnanspokken og fnansarkedene. Lkeve synes odeen ang på ve å g en fredssende beskrvese av hovedrekkene den økonoske uvkngen sk de freko daa. V v dd kke undså a de en de probe ed å ese odeen på daa fra pod ed uke pengeposke reg. De ese paraene å dfor okes ed varsohe. T syvende og ss v dd odeens suksess vurdes u fra hvor nyg den for Norges Bank uforngen av pengepokken. NEMO én av fe ode so benyes uøvesen av pengepokken. For å skaffe e bedre bde av den dagsakuee suasjonen og av uvkngen de nærese kvaraene, brukes usrak grad uke kordsode. Ske ode kan fange opp dsseegenskapene daa og savarasjon so ange fe v kunne g brukbar reffskkhe uen a odeens saenheng føg dreke fra økonosk eor. For å age prognos på engre sk v dd avhengg av å forså hvke kref so svng og hvordan de vrk økonoen. H v kke sasske prognoseode være særg hjep. For å kunne snakke o årsak og vrknng å v ha e sødg ugangspunk økonosk eor. Syrken NEMO a den uggjør en konssen og økonosk okbar beskrvese av saenhengen eo pengepokken og konjunkuruvkngen. Modeen foras ang på ve Norges Banks syn på de ovordnede saenhengene norsk økono. Sk se bdrar den e foren raevk so srukur den nne dskusjonen og kounkasjonen eksn. Mode nnebær dd ad forenkng og v adr kunne g en uøende beskrvese av vrkegheen, en en god akroøkonosk ode kan og bør være e bakeppe so hod orden på resonneenene. På den åen kan odeen spe en vkg roe grunnage for renesengen. Sadg de vkg å nne o a v uøvesen av pengepokken ad å suppe resuaene fra ode ed skjønnsessge vurdng. Refans Adofson, M., S. Laséen, J. Lndé og M. Van (25a): «The Roe of Scky Prces n an Open Econoy DSGE Mode: A Bayesan Invesgaon», Journa of he European Econoc Assocaon, vo. 3, pp Adofson, M., S. Laséen, J. Lndé og M. Van (25b): «Evauang an Esaed Sa Open Econoy Mode», Workng Pap 23, Svges Rksbank Bank of Engand (24): «The ne Bank of Engand Quary Mode», Quary Buen 2, Bank of Engand. Brubakk, L., T. A. Husebø, J. Mah, K. Osen og M. Øsnor (2): «Fndng NEMO: Docuenaon of he Noregan econoy ode», Saff Meo 2/, Norges Bank Coenen, G., P. McAda og R. Sraub (27): «Tax Refor and Labour Marke Pforance n he Euro Area: A Suaon-Based Anayss Usng he Ne Area-Wde Mode», Workng Pap 747, Den europeske senrabanken Fenon, P. og S. Murchson (2): «ToTEM: The Bank of Canada s Ne Projecon and Pocy-Anayss ode», Bank of Canada Reve, vo. 3, 2 IMF (27): «GEM: A Ne Innaona Macroeconoc Mode». Occasona pap 239, IMF K J. (2): «Consrucng and Esang a Reasc Opzng Mode of Moneary Pocy», Journa of Moneary Econocs, 45(2) Kng R. G. og S. Rebeo (999): «Resuscang he Rea Busness Cyce», Handbook of Macroeconocs, vo. b Koop, G., D. J. Por og J. L. Tobas (27): Bayesan Econoc Mehods, Cabrdge Unvsy Press Roebg, J. J. (982): «Scky Prces n he Uned Saes», Journa of Poca Econoy, 9 () Peng og Kred /28