PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN

Transkript

1 Marnardal kommune Marnardal rådhus - Avdeling for Service og utvikling 4534 Marnardal Telefon E-post: Service@marnardal.kommune.no PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN MARNARDAL Vår visjon Høringsfrist 9. april 2013

2 2 Planprogram Innhold Bakgrunn... 3 Om planprogram og kommuneplan... 3 Rammer for planarbeidet... 4 Nasjonale føringer... 4 Regionale føringer... 4 Lokale føringer... 4 Mulighetsstudier... 5 Formålet med planarbeidet... 5 Utvikling... 5 Omdømme... 6 Levekår... 6 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid... 6 Mål for planarbeidet... 7 Behovet for utredninger... 7 Bosetting... 7 Rasfarlige områder... 7 Trafikksikkerhet... 8 ROS-analyse... 8 Levekår... 8 Konsekvensutredninger... 8 Organisering... 8 Planprosessen... 8 Fremdrift... 9 Utviklingstrekk Opplegg for medvirkning Medvirkningsaktører Medvirkningarenaer Medvirkning krav og frister... 15

3 Kommuneplan Marnardal kommune Bakgrunn Gjeldende kommuneplan i Marnardal ble vedtatt i 2002 og rullert i I forbindelse med prosjektet SPENST 2012 besluttet kommunestyret at det var behov for å utarbeide nye plandokumenter for flere områder, også kommuneplan. Da det nye kommunestyret ble konstituert var det naturlig å ta opp igjen dette i forbindelse med utarbeidelse av planstrategi, et nytt begrep i plansammenheng. Planstrategien har som formål å fokusere på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Revisjon av kommuneplanen ble formelt besluttet i planstrategi for Marnardal kommune som ble vedtatt den I planstrategien står følgende: I løpet av kommende periode vil mye dreie seg om å utarbeide og vedta en ny kommuneplan. Vi vil både utarbeide en ny samfunnsdel og revidere arealdelen. Sentralt i dette arbeidet blir det å få de to delene til å henge logisk sammen sånn at arealdelen blir en konsekvens av samfunnsdelen slik lovgivers intensjon er. Om planprogram og kommuneplan I henhold til Plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal bestå av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Dette er nærmere beskrevet i plan- og bygningslovens 11-1: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Et viktig prinsipp i ny plan- og bygningslov er at det skal være en sterkere kobling mellom samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal gi føringer for kommuneplanens arealdel. De arealdisponeringer en foretar bør altså være forankret i kommunens overordnede mål og strategier slik de kommer til uttrykk i samfunnsdelen. I handlingsdelen skal det angis hvordan de overordnede målene i samfunnsdelen skal følges opp de nærmeste fire årene. Det understrekes også at en bør sørge for at planprosessen ikke blir for omfattende, og at bør prioritere både i satsingsområder og utfordringer.

4 4 Planprogram Rammer for planarbeidet Nasjonale føringer Kommuneplanen skal utformes innenfor de rammer som gis gjennom lovgivning og Stortingets og regjeringens føringer. Blant de mest sentrale er plan- og bygningsloven, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging. I tillegg kommer en rekke stortingsmeldinger innenfor relevante tema, rundskriv, retningslinjer og andre relevante lovverk som kommuneloven, kulturminnelov med mer. I plan og bygningslovens formålsparagraf er noe av essensen i dette oppsummert Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Regionale føringer De regionaliserte forventningene til kommunal og regional planlegging samt Regionplan Agder og regionplan Lindesnes utgjør de sentrale regionale føringene for kommunens planlegging. I de regionaliserte forventningene er hovedgrepet en kobling av de nasjonale forventningene til regionplan Agder. Målene i regionplan Agder korresponderer derfor i stor grad med de regionaliserte forventningene til regional og kommunal planlegging. Regionplan Agder har fem hovedsatsningsområder med tilhørende mål, disse er Klima: Høye mål lave utslipp, det gode livet: Agder for alle. utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap, kommunikasjon: De viktige veivalgene og kultur: opplevelser for livet. Forvaltningsplan for vannregion Agder , regionalplan for idrett, friluftsliv og folkehelse samt en regionalplan for samferdsel er alle under utarbeidelse og vil bli sentrale regionale styringsdokumenter. I regionplan Lindesnes er det overordnede målet å bidra til at flere velger å leve og arbeide i regionen, og å utvikle livsmiljø, næringsliv og kulturliv. Deretter skisseres mål for Menneskene, Naturressursene, Infrastrukturen og Det skal vi skape. Lokale føringer Marnardal kommune har utarbeidet en planstrategi for perioden I denne angis følgende fire utfordringsområder: Utvikling, Omdømme, Levekår, Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. I tillegg legger planstrategien opp til at en del planer skal gjøres overflødig ved ny kommuneplan. Dette gjelder Plan for landbrukets kulturlandskap i Marnardal kommune, Landbruksplan, Viltområder i Marnardal kommune, Kartlegging av biologisk mangfold og Forslag til kulturplan for Marnardal kommune. Det er utarbeidet tre kommunedelplaner. Kommunedelplan Øyslebø (arealplan), kommunedelplan oppvekst og kommunedelplan helse og omsorg. Kommunedelplanene skal bestå, men aktuelle temaer som ikke er tatt opp i forbindelse med kommunedelplanene, vil bli tatt opp i kommuneplanprosessen. Kommunedelplanene blir revidert i henhold til tidsangivelsene i planstrategien og vil da bli tilpasset de nye målsetningene i kommuneplanen. Kommuneplanen kan gi retningslinjer for hvordan disse skal rulleres.

5 Kommuneplan Marnardal kommune Politiske vedtak Kommunestyret har siden arbeidet med planstrategi ble påbegynt fattet et vedtak som innebærer at følgende forhold kan vurderes i kommuneplansammenheng: Sak PS 55/12 Kommunestyret bestiller en plan for mottak av flyktninger i Marnardal. Målet skal være god bosetting og integrering. Planen kan tas inn som del av kommuneplanen. Mulighetsstudier I området Øyslebø-Laudal har en nylig gjennomført en mulighetsstudie i samarbeid med Vest-Agder Fylkeskommune. En tilsvarende mulighetsstudie gjennomføres første halvår 2013 for Bjellandsområdet. Mulighetsstudiene gjennomføres av Rambøll og munner ut i en rapport der alternative utviklingsmuligheter blir skissert. Områdene de to nevnte mulighetsstudiene konsentrerer seg om blir sentrale i denne revisjonen av kommuneplanens arealdel. Mulighetsstudiene er viktige innspill i kommuneplanprosessen og skal legges til grunn for det videre arbeidet. Mulighetsstudiet Heddeland-Laudal som kan hentes på kommunens nettsider eller i papirversjon på rådhuset. Når mulighetsstudiet for Bjelland foreligger vil også dette bli gjort tilgengelig på samme måte. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommuneplan for Marnardal kommune. Kommuneplanen skal bestå av flere deler. Det skal utarbeides en samfunnsdel med tilhørende handlingsdel og en arealdel med kart og nærmere beskrivelse av områdene. I utarbeidelsen av de enkelte delene vil en utnytte administrative ressurser. Arbeidsgruppen vil derfor involvere kommunalsjefene, leder av teknisk enhet og andre ansatte ved behov. Planen skal være forankret i planstrategien som peker på følgende fire utfordringsområder for Marnardal som samfunn og organisasjon: Utvikling Marnardal kommune har potensial for fremtidig vekst og utvikling. I planstrategien ble området rundt Marnardal stasjon framhevet som sentral i utviklingen av kommunen. Mulighetene for å utvikle stasjonsområdet på en målrettet måte, slik at det kan bli et sentrum for kommunen med samling av kommunale tjenester, attraktive boområder og utvikling av et lokalt næringsliv, ble særlig vektlagt. Noe av dette er allerede i ferd med å bli realisert gjennom kommunedelplan helse og omsorg Mulighetsstudien for området Heddeland Laudal som ble gjennomført i 2012 beskriver flere fremtidige muligheter for utvikling i det samme området. SSBs framskrivninger viser en relativt stor vekst i folketallet i planperioden. Dette vil blant annet skape behov for å utvikle attraktive boområder og se på om boligtilbudet er tilstrekkelig tilpasset befolkningens ulike behov. Kunnskap om hvor de gode boområdene finnes må skaffes. Se for øvrig avsnittet der behovet for utredninger beskrives. Regionplan Agder har som målsetning at regionen skal ha en sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet.

6 6 Planprogram Omdømme Kommunens omdømme er av stor betydning for kommunen. Både i forhold til egne innbyggere og andre. Innbyggerundersøkelsen avdekket at innbyggerne i hele kommunen har et godt inntrykk av Marnardal kommune, både som samfunn og som organisasjon. Innbyggerne i den sørlige delen av kommunen har best inntrykk av kommunen. Mulighetsstudien som gjennomføres våren 2013 vil kunne gi innspill til tiltak som kan bidra til at omdømmet blir like godt i hele kommunen. Levekår Levekår er et annet område som blir særlig framhevet som et område med utfordringer. En overordnet målsetning her er at skal være godt å vokse opp og leve i Marnardal. Derfor vil en se på de levekårsutfordringene som finnes og finne løsninger på disse. Det er blant annet overhyppighet av noen kreftformer, lav målt likestilling og noen flere unge uføre enn gjennomsnittet. Det skal formuleres konkrete mål for utviklingen på disse områdene. Levekår er sentrale temaer både i regionplan Agder og i Regionplan Lindesnes. De regionale målsetningene vurdert når en skal lage lokale målsetninger. Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Som liten innlandskommune er Marnardal kommune avhengig av godt samarbeid med omliggende kommuner for å ivareta en tjenesteproduksjon som er kostnadseffektiv og av høy kvalitet. Forventningene til hvilke tjenester kommunen skal levere endres også over tid. Et eksempel på det er samhandlingsreformen som gir flere oppgaver til kommunene. I dag samarbeider Marnardal kommune med andre om en rekke tjenester. Eksempler er barnevern, skatteoppkrever, legevakt, brannvesen, jordbrukskontor med mer. I tillegg samarbeides det om støttefunksjoner som IKT. Kommunen har satt seg som mål å være en konstruktiv interkommunal samarbeidspartner, og bidra aktivt med egen kompetanse på områder der en har særlige forutsetninger. I kommuneplanen vil en derfor vurdere eksisterende og nye mulige samarbeidsområder. Eksempelvis har Lindesnesrådet flere ganger diskutert muligheten for et felles jordbrukskontor.

7 Kommuneplan Marnardal kommune Mål for planarbeidet Strategiske mål De strategiske målene er de overordnede målene kommunen vil arbeide mot, og skal sees i et lengre perspektiv enn den revisjonen kommunen er inne i nå. Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens politiske og administrative ledelse. Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen på lang sikt. De strategiske målene skal være forankret i en visjon. Prosessmål Prosessmålene beskriver ønsket effekt av revisjonsprosessen. Kommuneplanen er godt forankret i kommunens administrative og politiske organisasjon. Kommuneplanen er resultat av samarbeid på tvers av fag og sektor. Tema som er avhengig av samhandling på tvers av sektorer har blitt ivaretatt på en helhetlig måte. Kommunen har lagt til rette for aktiv medvirkning fra innbyggere, organisasjoner og andre relevante aktører. Resultatmål Resultatmålene skal beskrive det endelige produktet, kommuneplanen. - Kommuneplanen er et tydelig styringsdokument som gir forutsigbarhet i forhold til kommende planer, tiltak og vedtak. - De arealmessige utfordringene i forhold til bruk og vern som trekkes opp i samfunnsdelen er ivaretatt i arealdelen Behovet for utredninger Bosetting Utredning av bosettingsmønster og identifisering av gode mulige utviklingsområder blir som nevnt et sentralt tema. Det vil være behov for kartanalyse og en analyse av dagens boligmønster. Et kart der begge deler visualiseres på en god måte vil være nyttig som grunnlag for en mer overordnet diskusjon om hvordan eller hvorvidt kommunens bosettingsmønster bør styres i bestemte retninger. I tillegg kan analysen gå et steg videre. En kan ta utgangspunkt i veinettet i kommunen og sammenholde det med kunnskap om hvor de som bruker skolebuss eller mottar tjenester i hjemmet bor. Dette vil en kunne bruke som underlag for å prioritere utviklingsområder ikke bare i de eksisterende sentrumsområdene, men også på heiområdene langs øst- og vestsiden av dalbunnen. Rasfarlige områder Når kommuneplanen skal revideres vil en del områder bli vurdert for utvikling. Bolig, næring eller andre aktiviteter bør etableres i trygge områder. En kartlegging av rasfarlige områder i kommunen basert på blant annet NGU raskart vil avdekke områder der det er nødvendig med rassikring, eller krav til nærmere undersøkelser før en kan igangsette arbeid.

8 8 Planprogram Trafikksikkerhet I innbyggerundersøkelsen Marnardal kommune gjennomførte høsten 2012 pekte mange respondenter på behovet for å ivareta trafikksikkerhet for trafikantene i kommunen. Særlig myke trafikanter. Det finnes gode data som sammenholdt med kart kan gi en oversikt over trafikkfarlige områder i kommunen og hvorvidt disse bør sikres bedre. I tillegg kan disse brukes som underlag til en mer generell diskusjon knyttet til trafikkavvikling i kommunen. ROS-analyse Kommunens ROS-analyse må gjennomgås og oppdateres. I Pbl. 3.1 listes en rekke hensyn i planleggingen opp. Herunder at planen skal fremme samfunnssikkerhet. I Pbl. 4-3 er kravet om ROS-analyse et krav i forbindelse med endringer i arealdelen. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Det er nødvendig å gjennomgå den kommunale ROS-analysen samt gjennomføre egne analyser for de områder i arealplanen hvor en legger opp til utbygging. Levekår Det er behov for oppdatert kunnskap om levekårsutfordringene i kommunen. Utgangspunktet er utfordringsområdet levekår fra planstrategien som trekker frem noen områder hvor en vet at en har utfordringer. En slik oppdatering av kunnskap vil gjøre prioritering av tiltak og utforming av mål lettere. Konsekvensutredninger Jf. Plan og bygningslovens 4-2 andre ledd skal planen inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Organisering Planarbeidet organiseres i en arbeidsgruppe med formannskapet som styringsgruppe. Arbeidsgruppen består av ordfører, rådmann, kommunestyrerepresentant Hans Svindland og en fra administrasjonen (pt. ommuneplanlegger). Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen. Planprosessen Plan- og bygningsloven gir rammer for planprosessen. I korthet dreier det seg om å legge til rette for en god og forutsigbar planprosess der en først gjennomfører en prosess knyttet til avgrensing av tema /organisering av planarbeidet. Planprogrammet utarbeides og legges ut på høring, dersom en ønsker endring/tilføyelser til plantema eller lignende er det her man skal uttale seg om dette. Deretter starter selve planarbeidet. Planprogrammet brukes da som rettesnor for arbeidet med planen. En vil deretter starte arbeidet med informasjonsinnhenting, kartlegginger og utredninger. Siden både samfunns- og arealdel skal revideres vil en parallelt med dette utforme konkrete målsetninger og strategier for planperioden. Her blir det viktig å sikre at arealdel og handlingsdel blir en konsekvens av samfunnsdel. Et planutkast utarbeides deretter og sendes på høring før det fremlegges formannskap og kommunestyre for endelig vedtak.

9 Kommuneplan Marnardal kommune Høring planprogram Innsamling/analysefase Vedtatt plan Justert planprogram vedtak Høring planforslag Fremdrift Planperioden strekker seg fra oppstartsmelding gis til vedtatt plan. Februar Melding om oppstart og planprogram på høring. 13. februar 2013 Åpen plandag på rådhuset torsdag 14. februar 15:00-18:30 Presentasjon av planprogram i regionalt planforum torsdag 28. februar 12:00-14:30 April Frist for høringsinnspill planprogram tirsdag 9. april Åpen plandag på rådhuset torsdag 18. april 15:00-19:00 Formannskapsmøte 30. april behandling av planprogram

10 10 Planprogram Mai Fastsettelse av planprogram kommunestyret 7. mai Åpen plandag på rådhuset torsdag 9. mai 15:00-19:00 Fremtidsverksted i samarbeid med fylkeskommunen uke 20 Fremtidsverksted med tematisk avgrensning uke ( mai) August Åpen plandag på rådhuset torsdag 29. august 15:00-19:00 September Formannskapsmøte 10. september. Informasjon fra arbeidsgruppen - tilbakemeldinger. Fremtidsverksted 11. september medvirkning plan Åpen plandag på rådhuset torsdag 19. september 15:00-19:00 Oktober Formannskapsbehandling planutkast 8. oktober Planutkast på høring 8. oktober Åpen plandag på rådhuset torsdag 31. oktober 15:00-19:00 November Frist for høringsinnspill planutkast 20. november Desember Kommunestyrebehandling og vedtak av kommuneplan

11 Kommuneplan Marnardal kommune Utviklingstrekk Marnardal kommunes viktigste ressurs er innbyggerne. Befolkningen har de siste ti årene holdt seg relativt stabilt på mellom 2150 og 2300 personer med en bunn i 4. kvartal 2006 på 2146 innbyggere og en foreløpig topp i 3. kvartal 2012 på Tendensen de siste årene er svakt positiv. Sammenholdt med befolkningsutviklingen for landet for øvrig ser man at Marnardal har hatt en litt lavere vekst i antall innbyggere enn landet, særlig i perioden Befolkningsutvikling 100 Indeks = K1 2003K2 2004K3 2005K4 2007K1 2008K2 2009K3 2010K4 2012K1 Marnardal 2001K1 = 2184 personer Norge 2001K1 = personer Tabell 1 - Befolkningsutvikling nasjonalt og i Marnardal. I framskrivningene fra SSB er det beregnet en vekst i folketallet i Marnardal Framskrevet folkemengde Marnardal Tabell 2 - Befolkningsframskrivning Marnardal

12 12 Planprogram Kommunens innbyggere bor relativt spredt med en konsentrasjon i områdene Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland. Dette kjennetegner også tjenestestrukturen på de fleste felt ettersom man har satset på å bygge ut tilbudene i distriktene. Utvikling og lokalisering av bolig og næringsarealer har også for en stor del skjedd i tilknytning til disse områdene. De aller fleste er bosatt i eneboliger, men liten økning i mindre enheter har det vært senere år. Befolkningen i Marnardal har en sammensetning som er typisk for flere andre innlandskommuner med en relativt lav andel personer i alderen år og færre kvinner enn menn totalt sett. På områder der Marnardal kommune skiller seg ut kan levekår og likestilling trekkes frem. Dette er også et trekk ved regionen. Kommunen ligger over gjennomsnittet på andel uføre, arbeidsledige og barn med barnevernstiltak og under gjennomsnittet på inntekt. På SSBs likestillingsindeks publisert i 2009 er Marnardal kommune rangert som blant de med lavest målt likestilling. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet befolkningsframskrivninger basert på ulike fremtidsscenarier. Disse er til dels ganske ulike, så en må gjøre en lokal vurdering på hvilke fremtidsscenarier som synes mest realistiske. I de senere årene har Marnardal hatt en positiv befolkningsutvikling der også antallet barn og unge har økt noe. Utviklingen vil i noen grad styres av forhold som er vanskelig å forutse, det vil si nyetableringer med tilhørende innflytting av familier med barn, valg knyttet til familiestørrelse i enkeltfamilier og andre mer eller mindre tilfeldige hendelser som det er vanskelig å forutse. Å beskrive de forventede demografiske utviklingstrekkene en ser for seg i planperioden er en vesentlig side ved planarbeidet. Dette fordi det kommunale tjenestetilbudet hele tiden må tilpasses befolkningens størrelse og sammensetning. En slik kontinuerlig tilpasning krever vilje og evne til å utvikle kommuneorganisasjonen.

13 Kommuneplan Marnardal kommune Opplegg for medvirkning Alle som utarbeider og fremmer planforslag har plikt til å legge til rette for aktiv medvirkning (pbl 5-1). Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I tillegg trekkes andre grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte frem. God og aktiv medvirkning forutsetter at aktørene har god kjennskap til hva som skal skje, når det skal skje og hvordan de kan ytre seg. Medvirkningsaktører Allmennheten vil i stor grad kunne medvirke ved hjelp av lokale medier, kommunens nettsider og deltakelse på de folkemøter det legges opp til. Samtidig må en erkjenner at dette ikke alene er nok til å sikre god medvirkning ettersom ikke alle er fortrolige med nettløsninger og en ikke kan forvente at alle som kunne være interessert i planarbeidet fanger opp denne muligheten. En vil derfor opprette et antall møtepunkter der noen personer inviteres særskilt. Dette vil være folkemøter med en inndeling som gjenspeiler de tema som blir viktige i dette arbeidet. Arbeidsgruppen får ansvar for å invitere til disse møtene. Det skal også arrangeres et eget framtidsverksted der Vest-Agder fylkeskommune bidrar i gjennomføringen. Eksterne foredragsholdere vil bidra. Dette vil bli avholdt i mai Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om medvirkning innebærer en plikt for kommunen til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkningen og på mest mulig like vilkår. Ettersom en legger opp til for en stor del skriftlige kilder og kanaler inn for innspill er det viktig å sørge for at personer som ikke kan benytte de ordinære kanalene også får kommet til orde. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan oppvekst ble elevrådene i skolene i Marnardal besøkt og det ble utformet et opplegg der hovedgrepene i planen ble brutt ned til lett forståelige spørsmål som elevrådene tok stilling til og svarte på. Kommunen har meget gode erfaringer med en denne formen for medvirkning og det er naturlig å både ta opp tråden fra den gang og også utvide tema slik at det tilpasses kommuneplanen. Det skal også etableres gode opplegg for medvirkning opp mot andre grupper som trenger spesiell tilrettelegging som fremmedspråklige og eldre. Medvirkningarenaer Nettmedier Plandokumenter, egne utredninger og andre ressursdokumenter skal så langt det er mulig gjøres løpende tilgjengelig for allmennheten på kommunens nettsider En egen kommuneplanside er opprettet for dette formålet under fanen Aktuelt. Siden skal foruten nevnte dokumenter legge til rette for mottak av forslag i en egen forslagskasse. Alle inviteres til å komme forslag og innspill til kommuneplanen og de dokumenter som publiseres på nettsidene

14 14 Planprogram Aviser Alle høringer annonseres i Lindesnes avis. Avisen inviteres til å skrive om viktige milepæler i prosjektet og overordnede plangrep for å skape oppmerksomhet rundt planarbeidet. Annonsene skal utformes på en slik måte at de både tilfredsstiller lovkrav og er lett å forstå. Marnarposten, kommunens informasjonsavis, benyttes aktivt som informasjonsorgan for kommuneplanprosessen. Rådhuset Dokumenter gjøres skriftlig tilgjengelige på rådhuset og kan etterspørres der (epost service@marnardal.kommune.no telefon ). Det arrangeres åpne plandager på ettermiddagstid hvor folk kan henvende seg til arbeidsgruppen. De åpne plandagene annonseres på nett og i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid i avis. Datoene fremgår av avsnittet «fremdrift» på sidene 9 og 10. Politiske råd og utvalg De aktuelle råd og utvalg er foruten formannskap og kommunestyre FLM (forvaltning landbruk og miljøutvalget) råd for eldre og funksjonshemmede ogungdomsrådet. Ungdomsrådet vitaliseres og får fremlagt relevante saker i forbindelse med kommuneplanprosessen. Framtidsverksted Det gjennomføres framtidsverksted som deles opp tematisk slik at en i tillegg til å drøfte overordnede plangrep også skaper rom for dialog om særskilte tema i kommuneplanen. Framtidsverkstedene skal kobles til de fire utfordringsområdene som er førende for planarbeidet. Til alle framtidsverkstedene vil noen bli invitert særskilt, men alle med interesse for temaene som tas opp er velkomne. Innspillene vil bli samlet inn og sammenholdt med den kunnskap en har tilegnet seg i utredningsarbeidet. Nytt felles framtidsverksted blir avhold der tema er hvordan disse innspillene kan være en del av overordnede målsetninger for utviklingen av Marnardal frem mot En del av framtidsverkstedet blir også viet presentasjon av kunnskapen utredningsarbeidet har gitt. De åpne plandagene skal også være en arena for informasjon der noe av tiden settes av til informasjon om forskjellige tema. Dette annonnseres i forkant.

15 Kommuneplan Marnardal kommune Medvirkning krav og frister. Planprogrammet legges ut på høringen i perioden 13. februar 9. april 2013 Oppstartsmeldinger og høringer skal annonseres i Lindesnes avis og på kommunens nettsider og facebook-profil samt omtales i kommunens avis Marnarposten når utgivelsen av denne sammenfaller i tid med datoer for høringer. Det legges opp til en full revisjon av kommuneplanen, både arealdel og samfunnsdel. Arealene i kommunedelplan Øyslebø blir ikke tema i denne revisjonen. Videre vil de tema som ikke ble vurdert i forbindelse med oppvekstplan og helse og omsorgsplan tas opp i forbindelse med kommuneplanarbeidet og disse temaene gis det anledning til å komme med innspill til. Innspill som ønskes vurdert i forbindelse med planarbeidet må meldes til kommunen i forbindelse med høring av planprogrammet. Merk at høringsfristen er 9 april. Innspill som kommer etter at høringsfristen er utløpt, kan man ikke forvente at blir tatt opp i forbindelse med denne planprosessen. Når høringen er gjennomført og ett ferdig forslag til kommuneplan foreligger vil arbeidsgruppen legge dette frem for formannskapet som avgjør om planforslaget skal sendes ut på høring. Når høringen er gjennomført skal arbeidsgruppen behandle innkomne merknader og lage innstilling i saken til formannskap og kommunestyret. Merknader og innspill til dette planprogrammet sendes til: Marnardal kommune v/ kommuneplanlegger, 4534 Marnardal E-post: service@marnardal.kommune.no Telefon:

16 16 Planprogram Vedlegg - Skisse over planhierarkiet i Marnardal kommune (fra vedtatt planstrategi) Kommunal planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVIDERES I PLANPERIODEN AVKLART I PLANSTRATEGI Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL ÅRLIG RULLERING KOMMUNEDELPLAN HELSE OG OMSORG KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett KOMMUNEDELPLAN ØYSLEBØ KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV Tema og sektor(fag)planer Strategisk næringsplan Omdømmestrategi Trafikksikkerhetsplan Årsmelding Regnskap Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer som arkiveres/avsluttes Tema og sektor(fag)planer som tas inn i overordnet/annen plan Tema og sektor(fag)planer som videreføres administrativt