Plansamordning «Fylkesmannens time» Plannettverkssamling Sunnmøre

Transkript

1 Plansamordning «Fylkesmannens time» Plannettverkssamling Sunnmøre Sveinung Dimmen og Jon Ivar Eikeland: Forsøk med samordning av statleg motsegn til kommunale planar Naustføresegner og strandsone i kommunale planar Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Fylkesmannens rolle i kommunal planlegging - nye signal i embetsoppdrag og tildelingsbrev

2 Forsøk om samordning av statleg motsegn Utviding av forsøk om samordning av statleg motsegn til kommunale planar Forsøk med oppstart 2013 i 6 FM-embete Fase 2 utvida forsøk frå i 6 nye embete; jf. FMMR søknad om deltaking Formål meir effektiv og målretta behandling av plansaker betre samarbeid mellom kommunene og statlege myndigheter styrke kvaliteten på og gjennomførbarheten av kommunale arealplanar Fylkesmannen får eit utvida samordningsansvar felles overordna ramme, men regionale tilpassingar; jf. erfaringsutveksling/nettverksmøte Rammer for forsøket tidleg fase; oppstart og utforming av planutkast høyringsfase; offentleg ettersyn Bearbeiding av planen etter høyring; samråd, kommunens vedtak og event mekling

3 Innsigelsesforsøket Forsøk med samordning av statleg motsegn til kommunale planar Kommunen skal forholde seg til éi stemme Tidleg dialog skal betre samarbeidet mellom kommunane og statlege myndigheiter Fylkesmannen er gitt fullmakt til å avskjere motsegner 3

4 Forsøk med samordning av statlige motsegner Frå hausten 2013: Vestfold Aust-Agder Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Nordland Frå våren 2015: Oppland Buskerud Telemark Vest-Agder Møre og Romsdal Troms

5 Målsetting Få til betre dialog i plansaker Sørge for at motsegnene er tilstrekkeleg grunngjeve i vesentleg regionale eller nasjonale interesser Samordne ved motstrid Gjere kommunane betre i å avvege lokale, regionale og nasjonale interesser Enklare å mekle for Fylkesmannen

6

7 Reguleringsplan 2014 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Annet 11% Utbyggingsmønster inkl RPR areal og transport 10% Reindrift 1% Folkehelse 1% Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet 6% Jord- og skogbruk 5% Transport 16% (vei, bane, sjø, luft) Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap 12% Kraftutbygging, ledninger 0% Massetak, andre næringsinteresser 0% Barn og unges oppvekstforhold 8% Universell utforming 0% Forurensing, støy 10% Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur 9% Strandsone 4% Vann og vassdrag 5% Kilde: Kostra, SSB 7

8 Oversendingssaker til KMD

9 Utfall av oversendingssaker til KMD

10 FMMR forsøksprosjekt samordning av statlege motsegner Møre og Romsdal fylke - oppstart slike saker til no (pr ): Avinor, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket og NVE har fremma motsegner Har «avskore» ei sak til no. Statens vegvesen.

11 Høyringsfristane som før. Høyringsfasen Statsetatane må sende over sine motsegner til Fylkesmannen 14 dager før fristen. Fylkesmannen samordnar høyringsuttalane. Sender felles brev til den aktuelle kommunen med oversikt over motsegnene. Fylkesmannen kan avvise motsegner frå ein statsetat, men berre etter at dette er grundig drøfta med den det gjeld.(ei sak) Samordna brev berre i dei tilfellene at det er motsegn fra andre statsetatar enn Fylkesmannen.

12 Etter høyringsfristen Fylkesmannen må sørge for at det blir ein god dialog med kommunen for å finne løysingar Meklarrolla er uendra Det er eit mål med prosjektet at fleire saker blir løyst før mekling Oversending til departementet vil følge vanlege rutinar Gjere det enklare for Fylkesmannen å mekle i saker mellom statsetatar og kommunen Få til ein meir lik måte å utforme motsegner på (ulik praksis i dag)

13 Forsøk samordning av statlege motsegner (1) Regulerings- og kommuneplanar Varsle mogleg konflikt frå statsetatar FM: vurdere mogleg samordningsbehov Varsel om oppstart FM sjekker at alle statsetatar har fått varsel Fråsegn frå statsetatar med kopi til FM Offentleg ettersyn Ingen merknad/fag lege råd

14 Forsøk samordning av statlege motsegner (2) Regulerings- og kommuneplanar Evt. møte med kommunen Evt. drøftingsmøte med kommunen Motsegn statsetat(ar) Sendast FM innan 4 uker frå mottatt plan FM kallar inn til drøftingsmøte. Vurderer om motsegn skal fremjast. FM sender felles brev md motsegnene innan høyringsfrist Evt. mekling Offentleg ettersyn Ingen motsegn Statsetatane sender eigne brev med faglege merknader

15 Samordning statlege motsegner Erfaringar så langt Godt samarbeidsklima mellom FM og SVV! Statens vegvesen seint ute med fråsegnene Ber ofte om utsatt frist Hektisk å få sluttført breva og få dei godkjend innan fristen Flest motsegner frå Statens vegvesen og NVE Har halde 5 arbeidsmøte for å løyse konfliktar i samordningsforsøket, sist med Ålesund 30.11

16 Fungerer det? Samordna fråsegner er ønska av kommunane, men les kommunane berre motsegnspunkta og ikkje dei faglege råda? Til no har det ikkje vore mogleg å få tid til drøftingar (evt avskjering av motsegn) før fråsegnene må ut Meir arbeid blir overført til fasen etter at motsegnene er fremja Håper på enklare meklingar framover

17 KMD: Evaluering av samordningsforsøket Konkurranse utlyst på Doffin Økonomisk ramme: ,- Innhold: Sammenstilling av erfaringer i alle fylkene Vurdering av erfaringene og beskrivelse av suksesskriterier/best practice Utkast til rapport i år Tittel på presentasjon 17

18 Naust kva er det? Naust er eit uisolert uthus for oppbevaring av båt, båtutstyr og fiskereiskap.

19 Avgjerd i KMD om naust i Herøy Departementet legg vekt på at Herøy kommune har lite press på strandsoneareala. Ut frå dette vil storleiken på naust ikkje ha vesentlege negative følgjer for friluftsliv, landskap, eller bygningsmiljø. Det er lagt vekt på at kommunen har tydelege føresegner for naustområda. Det er lagt stor vekt på lokale tilhøve i Herøy (værhard kyst og fiskerikommune)

20 Viktige moment i KMD si avgjerd Nauststorleik på 60 m 2 gjeld berre for areal avsett til naustføremål med KU Det er utarbeidd gode og presise føresegner Nauststorleiken på 60 m 2 gjeld ikkje for dispensasjonar

21 Kvifor 40 m 2? Samarbeid mellom kystsonettverka langs kysten om nauststorleik. Våre interne retningsliner er henta frå praksisen i Hordaland der erfaringane er svært positive. Erfaringar frå Hordaland og Rogaland viser at dersom storleiken på nausta overstig m 2, blir ofte 2. etasje innreia. Naustbygging er ein eksklusiv bruk av strandsona. Ofte landskapsmessig uheldig med store, høge naust.

22

23 Er det riktig arealbruk å bygge nausta etter båtstorleiken? Store båtar må enten ligge ute i småbåthamner heile året, eller lagrast på land ute eller i «båthotell»/lagerhaller.

24

25 Båtgarasjar Som eit alternativ til at mange skal ha naust for vinterlagring av store båtar kan ein satse meir på «båthotell», dvs store lagerbygg. Trekke «naustgarasjar» unna strandsona med felles opptrekk, der ein set båten inn for lagring om vinteren på båtvogna. Medfører at fleire får adgang til slike. Mindre nedbygging av strandsona.

26

27 Praktisering Fylkesmannen held fast på naustråda med 40 m 2 store naust som det generelle. Vedtaket i KMD i Herøysaka skaper ikkje presedens, men er med å legge føringar for kva moment som skal vektleggast. Ønsker ein kommune andre løysingar må ein gjennomføre eit minimum av kartleggingar og faktagrunnlag for dette.

28 Press på areala? Aktuelle moment % tilgjengeleg strandsoneareal att i kommunen? Restkapasitet i gjeldande k-plan? Tal på og storleik på eksisterande naust? Plassering av eksisterande naust i meir urøyrde område eller tett utbygde område? Kvifor har ein behov for større naust enn 40m 2

29 Plantypar og planoppgåver etter plannivå Nivå Retningsgivende planer Midlertidig båndlegging Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Bindende arealplaner Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Inngår i bindende planer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan

30 Planlegging etter pbl nye utfordringar Planlegging etter ny plan- og bygningslov (pbl) medfører m.a. større vekt på tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming vertikal og horisontal samordning langsiktig og strategisk planlegging; jf. krav til kommunal og regional planstrategi (pbl 10.1) samfunnsperspektivet i planlegginga; jf. kommuneplanens samfunnsdel (pbl 11.1) samhandling og samarbeid gjennom deltaking og medverknad; jf. planlegging som erfaringsutveksling og læring, partnerskap og nettverksorganisering og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (pbl 3.2)

31 Fylkesmannens rolle i kommunal planlegging formidle nasjonal politikk innanfor viktige fagområde, der arealpolitikk og miljøvern, landbruk, helse, oppvekst og samfunnstryggleik står sentralt sjå til at nasjonale og regionale omsyn blir ivaretatt i planarbeidet, og elles også sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk ansvar for behandling av klager på kommunale vedtak i plan- og byggesaker meklar i plansaker der det ligg føre motsegn

32 Organisasjonskart FMMR

33 Plan inn Arkiv Brev/ fråsegn Plansamordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Behandling plansaker FMMR Fylkesmann Hovudsaksbehandlar - plansak PBL Planfagleg Natur og miljøvern Landbruk Samfunnstryggleik Universell utforming Folkehelse Barn og unge

34

35 Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, naturmangfald, grønstruktur Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse, klima Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Folkehelse; levekår, nærmiljø

36 Barn og unge i kommunal planlegging FMMR har sett barn og unge på dagsorden gjennom satsinga Betre oppvekst for barn og unge i Møre og Romsdal FMMR og MRfk saman om Kommunekartlegging i alle kommunane i M&R med utg.pkt. i fire strategimål: Sikre medverknad Betre det fysiske oppveksmiljøet Betre det psykososiale oppvekstmiljøet Redusere negative konsekvensar av sosiale skilnader

37 Plansaker og dispensasjonssaker etter pbl hos FMMR Reguleringsplan 385 Kommune(del)plan 39 Kommunal planstrategi Regionale planar 4 Plansaker samla 428 Dispensasjonssaker samla 638 Sum planar og disp x Motsegner (tal planar) 66 Meklingsmøte 3 Planar sendt departementet 0 Klager - dispensasjonsøknader 8

38 Om nasjonale planoppgåver i pbl Jf. plan- og bygningslova (pbl) del II Nasjonale planoppgaver Pbl Kap. 6. Statlige planretningslinjer og planvedtak 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 6-2. Statlige planretningslinjer 6-3. Statlige planbestemmelser 6-4. Statlig arealplan

39 Statlege planretningslinjer (SPR/RPR) - eksempel SPR for samordnet bolig-, transport- og arealplanlegging SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene RPR forå styrke barn og unges interesser i planleggingen RPR for vernede vassdrag

40 Nye Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (H-4327) Med søkelys på Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive by- og tettstadområde Erstattar NF (T-1497): Klima og energi By- og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

41 Innhald: Gode og effektive planprosessar Enklare regelverk og betre samarbeid Målretta planlegging Auka bruk av IKT i planlegginga Forventningar frå regjeringa

42 Gode og effektive planprosessar Viktige signal / meir vekt på: forenklingar i pbl skal gi raskare og enklare prosessar kunnskapsbasert planlegging rettleiing, dialog aktivt bruk av regionalt planforum samarbeid og tidleg kontakt omsyn til lokaldemokratiet motsegn skal berre fremjast når det er nødvendig for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser og når tidleg dialog ikkje har ført fram planfaglege krav til kommunane om kunnskapsbasert planlegging; prioritering av ressursar, sørge for gode prosessar, tidleg og tydelege krav til kvalitet, utgreiingsbehov og dokumentasjon, bruk av digitalt planregister.

43 Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Innhald: Eit klimavennleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av naturog kulturverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Forventningar frå regjeringa

44 Attraktive og klimavennlege by- og tettstadområde Innhald: Samordna bustad-, arealog transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Levande by- og tettstadsentra Helse og trivsel Forventningar frå regjeringa

45 Oppsummering/vurdering NF rettar søkelys på/er tydeleg m.o.t. Plansystemet, roller og oppgåver, krav og forventningar, ulike aktørar Vekt på gode planprosessar; dialog og tidleg kontakt Vekt på kunnskapsbasert planlegging; kartlegging, utgreiing Forenkling og effektivisering Tverrfagleg tilnærming Samordning; både horisontalt og vertikalt Utvalde tema: Samferdsel og infrastruktur By- og tettstadutvikling Klima; både reduksjon av klimagassutslepp og klimatilpassing Verdiskaping og næringsutvikling

46 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Med søkelys på Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive by- og tettstadområde Legg viktige rammer og føringar for arbeidet med regionale og kommunale planstratergiar

47 Kommunal planstrategi Pbl 10-1: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Alle dei 36 kommunar ei MR har utarbeidd kommunal planstrategi for perioden Nyttig oversikt over status og planbehov Sterkare søkelys mot ei meir systematisk, tverrsektoriell og langsiktig planlegging Omfattar plan/oversikt for rullering av kommuneplan med samfunnsog arealdel

48

49 Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel Kommune FMMR sak Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart (evt. under arbeid) Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel Aukra 12/ Aure 12/ Averøy 12/ Eide 12/ Fræna 12/ Giske 12/ Gjemnes 13/ Halsa 12/ Haram 12/ Hareid 12/ Herøy 12/ Kristiansund 12/ Midsund 13/ Molde 12/ Nesset 12/ Norddal 12/ Rauma 11/ Rindal 13/

50 Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel; Del 1 Kommune FMMR sak nr Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart (evt. under arbeid) Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel Sande 12/ Sandøy manglar 2011?? 2012 Skodje 12/ Smøla 12/ Stordal 12/3581 manglar ? Stranda 12/2999 manglar Sula 12/ Sunndal 12/ *Surnadal? Sykkylven 12/ Tingvoll 12/ Ulstein 13/ Vanylven 12/ ? 2012 Vestnes 12/ Volda 10/ Ørskog 12/ Ørsta 11/ Ålesund 12/ MR fylkeskom 11/4815 Fylkesplan 2012 Fylkesplan 2016

51 FMMR plansamordning kommuneplansaker 2015 Saknr ephorte Kommune Samfdel Areal-del Felles S + A Oppstart planpr. Høyring Merknad 11/4649 Herøy x x + mekling,kmd 11/9029 Sandøy x x naust 12/4721 Sula x x + mekling x2 naust 13/183 Vestnes x x naust 11/1866 Sande x x + mekling naust 15/1611 Ulstein x x Sandøy x x 2.g. 14/6119 Rindal x x 13/855 Tingvoll x x 2.g. 15/2866 Volda x x 13/4390 Ålesund x x 12/5061 Aukra x x 15/4136 Gjemnes x X 13/4390 Ålesund x x 10/8499 Sykkylven x x Rev. føresegner naust 15/5151 Halsa x x 14/1073 Molde x x 13/7457 Skodje x x

52 Ny runde med regional og kommunal planstrategi Kva er status i planstrategiarbeidet for ? MR fylkeskommune har utarbeidd viktig kunnskapsgrunnlag med rapporten Utviklingstrekk i Møre og Romsdal andre kjelder: RISS, SPOR, TEMP, Fylkesstatistikk har utarbeidd utkast til Regional planstrategi og lagt ut denne til høyring (frist: 1. feb. 2016) Kva med kommunane? regionale og nasjonale rammer og føringar viktig med kopling til kommunereformarbeidet

53 Kommunal planstrategi og kommunereforma Arbeidet med ny kommunereform har som eitt av fleire hovudmål styrking av samordna lokal og regional utvikling i alle deler av landet. Det skal gjerast utgreiingar på regionalt og lokalt nivå Arbeidet med kommunale planstrategiar vil her kunne vere eit nyttig verktøy Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i brev av til kommunane, fylkeskommunane og fylkesmennene gjort nærare greie for koplingane mellom nasjonale forventningar, regional og kommunal planstrategi og kommunereforma; sjå

54

55 Kommunereform mål Gode og likeverdig tenester Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

56 Nasjonal framdriftsplan

57 Verktøy

58 Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FMMR) Kommuneretta samordning Om opplegg for utarbeiding av Kommunebilde og gjennomføring av kommunebesøk

59 Fylkesmannen si målsetting med kommunebesøka: Gjennomføre dialogmøte med alle kommunane i Møre og Romsdal før kommunevalet 2015 Lage «Kommunebilde» til kvar kommune formidle kunnskap og forventningar fra statleg hald betre koordinering og kjennskap internt hos Fylkesmannen Legge til rette for dialog Vekt på Fylkesmannen si rolle som medspelar for kommunane i Møre og Romsdal Bakteppe: Forankring i embetsoppdraget Om Fylkesmannen rolle og funksjon Fylkesmannnens inntrykk av kommunen på overordna nivå Søkelys på handlingsrom og utviklingspotensial Ikkje eit uttømande bilde

60 Kommunebilde innhald og struktur dokument Kap 1: Innleiing Fylkesmannens rolle og funksjon Kap 2: Lokal samfunnsutvikling og kommunesamordning Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet Kommuneplanlegging som politisk og administrativt styringsverktøy Folkehelse Betre oppvekst felles innsats for barn og unge Kommuneøkonomi og økonomistyring Kommunereforma Kap 3: Justis og beredskap Kap 4: Miljøvern og arealforvaltning Kap 5: Landbruk Kap 6: Oppvekst og utdanning Kap 7: Helse og sosial Kap 8: Oppsummering

61 Kommunebesøk Tema: Kommunal planlegging Oppsummering vidare dialog og samarbeid Fylkesmannen er ein viktig medspelar i kommunale planprosessar: Kommunal planstrategi (KPS) nyttig utg.pkt for vidare dialog og samarbeid rundt kommunale plan- og utviklingsoppgåver KPS opnar for ei meir systematisk, tverrsektoriell og langsiktig planleggingstenking med utgangspunkt i planstatus og oversikt over rullering av Kommuneplanens samfunns- og arealdel Korleis arbeider kommunen med KPS inn mot neste kommunestyreperiode? Kommuneplanen som styringsverktøy Viktig å ha eit oppdatert planverk som styringsverktøy for kommunens vidare utvikling. Fylkesmannen ser fram til tett dialog om kommuneplanarbeidet. Dette omfattar både samfunns- og arealdelen. Nettstaden og inneheld rettleiing for kommunane på planområdet. Nyttar kommunen desse nettstadene aktivt? Korleis vurderer kommunen status og utfordringar i forhold til eigen kompetanse og kapasitet på planområdet?

62 FM embetsoppdrag og førebels tildelingsbrev 2016 FMs oppgåver på planområdet er gitt av fleire departement: KMD, KLD, LMD, BLD, KD, JD og HOD Dette viser at FM har ei omfattande oppgåveportefølgje på planområdet FM-embeta er organisert ulikt Fleire av FM sine fagavdelingar er involvert Stiller krav om samordning; både internt og eksternt

63 FMMR tildelingsbrev 2016 utdrag Kap 2 Overordnede utfordringer og prioriteringer Kommunal- og moderniseringsdept: Fylkesmannen skal bidra til en bærekraftig, trygg og fremtidsrettet samfunnsutvikling og å bygge landet gjennom tiltak for mer effektive planprosesser, bedre plankvalitet og redusert bruk av innsigelser. Implementering av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging, og satsingsområdene i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal bidra til dette.

64 3.1 Tverrsektorielle delmål En bærekraftig, trygg og fremtidsrettet samfunnsutvikling og arealbruk Styringsparameter Formidling og tidlig dialog for å bidra til at planleggingen ivaretar nasjonale og viktige regionale hensyn. Kommuner, fylkeskommuner og staten legger statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging til grunn for sin planlegging. Fylkesmannens bidrag til gode og effektive planprosesser gjennom god samordning av nasjonale interesser. Vurdering av konsekvenser av klimaendringer i planer. Forvaltning av landbrukets og reindriftens arealressurser. Forvaltning av landbrukets og reindriftens arealressurser. Resultatmål FM har hatt dialog med og formidlet nasjonale og regionale hensyn til alle kommuner i fylket. Alle relevante regionale og kommunale planer har innarbeidet prinsippene i statlige planretningslinjer. Andel relevante kommunale og regionale planer med tidlig medvirkning: 100% Mekling i planer med uløste innsigelser: 100%. Alle planer etter plan- og bygningsloven er vurdert med hensyn til klimaendringer. Landbrukets arealressurser er ivaretatt i alle planprosesser. Reduksjon i omdisponering av dyrket mark sammenlignet med 2014.

65 3.1 Tverrsektorielle delmål En bærekraftig, trygg og fremtidsrettet samfunnsutvikling og arealbruk Oppdrag Fylkesmannen skal i dialog med kommunene om planarbeid, integrering, folkehelse, barn- og unges oppvekstsvilkår, universell utforming og sosiale tjenester, etterspørre og oppfordre kommunene til og å ta opp boligsosiale hensyn. Fylkesmannen skal i samarbeid med Kartverket motivere gjenstående kommuner til å etablere lovpålagt elektronisk planregister og en effektiv elektronisk plandialog med innbyggerne. Fylkesmannen skal bidra til gode og effektive planprosesser gjennom god samordning av nasjonale interesser. Innsigelser til kommunale planer begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter Følge opp forsøk med samordning av statlige innsigelser, jf. brev av og til fylkesmannsembetene.

66 Styringsparameter Tiltak for å redusere klimagassutslipp. 3.2 Tverrsektorielle delmål Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer Resultatmål Oppfølging av kommunenes integrering av klimahensyn i ordinær drift og i klimaog energiplaner. Oppfølging av kommunenes integrering av klimahensyn i ordinær drift og i klima- og energiplaner. Oppfølging av kommunenes integrering av klimahensyn i ordinær drift og i klima- og energiplaner. Klimahensyn skal i større grad enn i 2015 være ivaretatt i kommunenes arbeid, jf. ny veiledning på miljøkommune.no. Samfunnet er bedre tilpasset klimaendringene sammenliknet med Oppdrag: Gi innspill til kommunenes arbeid med planstrategi slik at hensyn til klimaendringer ivaretas i planene.

67 3.2.1 Tverrsektorielle delmål Helhetlig og samordnet arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket Styringsparameter Tilsyn og veiledning med kommunenes etterlevelse av kommunal beredskapsplikt. Resultatmål Gjennomført tilsyn i ¼ av kommunene. Forberedt og øvet kriseorganisasjon. Det er gjennomført minst en årlig øvelse av kriseorganisasjonen i embetet med grunnlag i ny samfunnssikkerhetsinstruks. Oppdrag: Implementere ny samfunnssikkerhetsinstruks: Regionalt samarbeid innen øvelser, risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser er gjennomført Beredskapsplaner er revidert Revisjon av underliggende planverk i regionen knyttet til nasjonale beredskapstiltak. Det er etablert ordninger i embetet for raskt å kunne motta varsel og viderevarsle informasjon om uønskede hendelser og evt. Beredskapsmeldinger

68 3.1 Tverrsektorielle delmål Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvalitet og innovasjonsevne i helse- og omsorgssektoren og i folkehelsearbeidet. Styringsparameter Antall kommuner som har lagt planer for å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet Resultatmål Alle kommuner har utarbeidet lokale helse- og omsorgsplaner som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet Oppdrag: Fylkesmannen skal følge opp kommuner som har kommet særlig kort i arbeidet med å etablere et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Fylkesmannen skal informere alle kommuner og fylkeskommunen om folkehelsepolitikken og målet om at psykisk helse, helsevennlige valg og aktiv aldring skal få større plass i folkehelsearbeidet, jf. Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter (Meld.St. 19, ).

69 Oppsummering nokre viktige oppgåver og utfordringar for FMMRs medverknad til regional og kommunal planlegging i 2016 Formidling av nye nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Vekt på tidleg medverknad og betre samordning; jf. planfagleg oppfølging med kommunar og private utbyggarar Samarbeid, rettleiing og erfaringsutveksling gjennom planforum og plannettverk Konfliktspørsmål knytt til strandsone, jordvern, senterstruktur Vekt på samfunnstryggleik og klimatilpassing Søkelys på folkehelse, universell utforming og bustadsosialt arbeid Synleggjering av barn og unge sine interesser i planlegginga Oppfølging av nye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, arealog transportplanlegging Implementering av system for samordning av statlege motsegner