Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Transkript

1 Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal

2 Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og svært allsidige forvaltningsoppgåver for staten (dei ulike departementa) Oppgåvene er grovt sett tredelte: å setje i verk Regjeringa/Stortinget sin politikk ute i kommunane/fylkeskommunen å samordne Staten sin politikk/verksemd mot kommunane å passe på at innbyggjarane får den rettstryggleiken dei har krav på

3 Viktige oppgåver og funksjonar Fylkesmannen har oppgåver innanfor fleire fag- og forvaltningsområde miljø landbruk oppvekst og utdanning helse og sosial planlegging og byggesak kommunal organisering og tenesteyting Fylkesmannen sine funksjoner er m.a. knytt til: kontroll og tilsyn klagehandsaming dialog og rettleiing kurs og opplæring tilskotsforvaltning samordning

4 Heimel for fylkesmannens samordningsansvar Fylkesmannsinstruksen slår m.a. fast at Fylkesmannen skal: medverke til samordning, forenkling og effektivisering av den statlege verksemda i fylket arbeide for best muleg samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunen og den lokale statsforvaltninga bistå statlege etatar med behandlinga av spørsmål som blir tatt opp med kommunane eller fylkeskommunen Fylkesmannens samordningsansvar gjeld tverrsektoriell samordning av statlege styringssignal retta mot kommunesektoren, og omfattar samordning mellom sektorar og mellom forvaltningsnivå Samordningsansvaret gjeld også i forhold til statlege etatar i fylket som er plassert utanfor fylkesmannsembetet, og som har eit oppfølgingsansvar overfor kommunesektoren

5 Kva seier lova? Med Plan- og bygningslova 2008 som utgangspunkt 1-1 Lovens formål (utdrag) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene

6 Om utvikling, planlegging og samordning etter planog bygningslova 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (utdrag) Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.

7 Planlegging og samordning - planleggingstema og planleggingsnivå Fysisk planlegging Økonomisk planlegging Sosial planlegging Kulturell planlegging Stat / nasjon Landsdel Fylke ABS-Region Kommune Lokalsamfunn Individ/ hushald

8 Om kommunen som planstyresmakt Det meste av praktisk planlegging etter PBL foregår i kommunane Kommunane sitt planansvar inneber også at dei i tillegg til eigne interesser knytt til kommunen som samfunn og organisasjon, skal ivareta nasjonale og viktige regionale interesser i planlegginga Etter dette er det kommunen som bestemmer korleis areala innafor eigne grenser skal brukast Eit vilkår er at planlegginga skjer i tråd med nasjonal politikk

9 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Utarbeiding av eit eige forventningsdokument kvart 4. år; jf. PBL 6.1 Utvalde tema : Klima og energi By- og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

10 Regionale og kommunale planstrategier Pbl 2008 innførte krav om utarbeiding av regionale og kommunale planstrategiar. Alle fylkeskommunar og kommunar skal ha fastsett sin planstrategi seinast innan eitt år etter konstituering av nye fylkesting og kommunestyre etter valet hausten Ei viktig oppgåve for fylkesmannen vil vere å formidle nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, samt å koordinere regional stats medvirkning i arbeidet med planstrategiane.

11 Kommuneplanlegging etter PBL 2008

12

13 Fylkesmannens rolle i kommunal planlegging Fylkesmannen har to sentrale oppgåver i høve kommunal planlegging etter PBL Som fagmyndigheit innan landbruk helse miljøvern samfunnstryggleik sjå til at nasjonale interesser blir ivaretatt Sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk

14 Meir om om Fylkesmannens rolle i kommunale plansaker Fylkesmannen skal sikre at nasjonale og regionale mål blir ivaretatt og vere ein pådrivar for at planarbeid innanfor prioriterte tema blir sett i gang medverke i planprosessane og delta i regionalt planforum prioritere å delta i planarbeidet frå ein tidleg fase og varsle om eventuelle konflikter så tidleg som mulig Motsegn skal om nødvendig brukast for å sikre at kommunane ikkje vedtar planar i strid med nasjonale og regionale interesser og for å få fram gode løysingar Motsegn skal grunngjevast ut frå nasjonale mål uttrykt m.a. i stortingsmeldingar, statlege planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer og bestemmelsar, regionale planar, kommuneplanar, mv.

15 Strandsoneforvaltning Nye planretningslinjer tydeleggjer nasjonal politikk i 100- metersbeltet langs sjøen Mål: ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen Møre og Romsdal er omfatta av den middels strenge og den minst strenge sona

16 FOR nr 742: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Ikraft: Kjøpesenter Formål: Større regional samordning Styrke eksisterande by- og tettstadsenter Effektiv arealbruk Meir miljøvennleg transportval

17 Andre forhold som staten ønsker prioritert i planlegginga: Omsynet til barn- og unge Rikspolitisk retningslinje Samordning av areal- og transport Rikspolitisk retningslinje Landbruk jordvern Nasjonal målsetting: redusere eller stanse nedbygging av dyrket eller dyrkbar jord. Samfunnssikkerhet Forurensing/støy Natur/miljø/klima Universell utforming Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

18 Kommuneplansystemet etter pbl Kommunal planstrategi Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel Kommunedelplanar Reguleringsplanar Områderegulering Detaljregulering Dispensasjon

19 Prosessen i plansaker etter pbl Beslutningsgrunnlaget: Oppstart av planarbeidet Offentleg ettersyn Generelle utgreiingskrav jfr pbl. kap. 4 Planprogram Planbeskrivelse Konsekvensutgreiing Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Naturmangfaldlova

20 Planprosessen, forts Tilfredsstillande beslutningsgrunnlag? Eigengodkjenning av plan Klage (frå personar med rettsleg klageinteresse) går til fylkesmannen Resultat: stadfester eller opphever Er det reist motsegn til planen? Kommunen har ikkje lenger myndigheit til å eigengodkjenne planen Mekling forsøk på å kome til einigheit Miljøverndepartementet avgjer saka

21 Organisasjonskart FMMR

22 Planbehandling og plansamordning hos FMMR Fagsaksbehandlarar - knytt til FM sine fagavdelingar; Miljøvern, Landbruk, Kommunal og beredskap, Oppvekst og utdanning, Helse og sosial - ivaretar ulike fag- og sektorinteresser Hovedsaksbehandlarar (4) - plassert i Miljøvernavdelinga - tett fagleg kopling til plansamordnar - heilskapsansvar for kommunar - samordnings- og fagfunksjonar Samordnar - direkte underlagt fylkesmann/ass.fylkesmann - ansvar for avsluttande samordning/samanstilling av plansaker - motsegn (klage) - mekling - saker til departementet

23 Brev/ fråsegn Plan inn Arkiv Plansamordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Behandling plansaker FM Landbruk Samfunnstryggleik Forureining/støy Planjuss (KP) Fylkesmann Hovudsaksbehandlar - Naturvern og miljø - Friluftsliv - Planfagleg Barn og unge Andre

24

25 Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, viltinteresser, vegetasjon Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Helse; levekår, nærmiljø

26 FMMR planstatistikk Reguleringsplan Kommune(del)plan Sum planar Dispensasjonar Sum planar og dispensasjonar Motsegner (tal planar) Meklingsmøte 4 7 Planar sendt departementet 2 0 Klager dispensasjonssøknader 18 19

27 FMMR motsegner 2011 etter tema Tema for motsegn Tal enkeltmotsegner Beredskap/samfunnstryggleik/ROS-analyse 18 Strandsone/friluftsliv 19 Natur/miljø/landskap 18 Landbruk/jordvern 8 Barn-unge 12 RPB/kjøpesenter 6 Støy 7 RPR/areal-transport 0 Samla tal enkeltmotsegner 88

28 Utfordringar 2012 Arbeid med kommunale planstrategiar; aktiv pådrivar- og rettleiarrolle Planfagleg oppfølging; tidleg kontakt med kommune og private utbyggarar Samarbeid, rettleiing og erfaringsutveksling gjennom planforum og plannettverk ROS-analyse; vekt på samfunnstryggleik og beredskap Konflikt knytt til strandsoneforvaltning og kjøpesenteretablering Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø; Jf. samhandlingsreformen, FMMR prosjekt barn og unge

29 Kort oppsummering Kommunen står sjølv nærast til å vurdere ønska arealbruk og utvikling i kommunen Statlege omsyn legg likevel viktige føringar Nasjonale forventninger til kommunal planlegging signaliserer kva tema det er forventa at kommunane tar særleg omsyn til i planlegginga Statlege føringer bør oppfattast som ei hjelp til god planlegging heller enn ubegrunna restriksjonar Fylkesmannen vil her vere ein viktig medspelar

30 Om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Heimeside Tema: Planlegging