Plansamordning hos Fylkesmannen - «Fylkesmannens time»

Transkript

1 Plansamordning hos Fylkesmannen - «Fylkesmannens time» Plannettverkssamling v-2015 Jon Ivar Eikeland Sveinung Dimmen Sveinung Dimmen

2 Innhald Årsrapport FMMR plansak 2014 status og utfordringar på bakgrunn av statistikk plan- og dispsaker, motsegner, meklingar, oversendingssaker til KMD FMMR kommuneretta samordning kommunebilde og kommunebesøk med særleg søkelys på kommunal planlegging og kommunereform Fylkesmannens embetsoppdrag for 2015 på planområdet faste oppdrag og særskilde fokusområde FMMR deltaking i utvida forsøk med statleg samordning av kommunale planar formål, innhald, opplegg for gjennomføring. Event.

3 Fylkesmannens rolle i kommunal planlegging formidle nasjonal politikk innanfor viktige fagområde, der arealpolitikk og miljøvern, landbruk, helse, oppvekst og samfunnstryggleik står sentralt sjå til at nasjonale og regionale omsyn blir ivaretatt i planarbeidet, og elles også sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk ansvar for behandling av klager på kommunale vedtak i plan- og byggesaker meklar i plansaker der det ligg føre motsegn

4 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging jf. pbl 6.1 Utarbeiding av eit eige forventningsdokument kvart 4. år Utvalde tema *: Klima og energi By- og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø *Merk: Nye Nasjonale forventningar i 2015 for perioden FM pålagt ansvar for oppfølging av kommunale og fylkeskommunale planar

5

6 Planlegging etter pbl nye utfordringar Planlegging etter ny plan- og bygningslov (pbl) medfører m.a. større vekt på tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming vertikal og horisontal samordning langsiktig og strategisk planlegging; jf. krav til kommunal og regional planstrategi (pbl 10.1) samfunnsperspektivet i planlegginga; jf. kommuneplanens samfunnsdel (pbl 11.1) samhandling og samarbeid gjennom deltaking og medverknad; jf. planlegging som erfaringsutveksling og læring, partnerskap og nettverksorganisering og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (pbl 3.2)

7 Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, naturmangfald, grønstruktur Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse, klima Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Folkehelse; levekår, nærmiljø

8 Organisasjonskart FMMR

9 Plan inn Arkiv Brev/ fråsegn Plansamordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Behandling plansaker FMMR Fylkesmann Hovudsaksbehandlar - plansak PBL Planfagleg Natur og miljøvern Landbruk Samfunnstryggleik Universell utforming Folkehelse Barn og unge

10

11 Plansaker og dispensasjonssaker etter pbl hos FMMR Reguleringsplan Kommune(del)plan Kommunal planstrategi x x 31 5 x Regionale planar Plansaker samla Dispensasjonssaker samla Sum planar og disp Motsegner (tal planar) Meklingsmøte Planar sendt departementet Klager - dispensasjonsøknader

12 Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel Kommune FMMR sak Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart (evt. under arbeid) Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel Aukra 12/ Aure 12/ Averøy 12/ Eide 12/ Fræna 12/ Giske 12/ Gjemnes 13/ Halsa 12/ Haram 12/ Hareid 12/ Herøy 12/ Kristiansund 12/ Midsund 13/ Molde 12/ Nesset 12/ Norddal 12/ Rauma 11/ Rindal 13/

13 Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel; Del 1 Kommune FMMR sak nr Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart (evt. under arbeid) Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel Sande 12/ Sandøy manglar 2011?? 2012 Skodje 12/ Smøla 12/ Stordal 12/3581 manglar ? Stranda 12/2999 manglar Sula 12/ Sunndal 12/ *Surnadal? Sykkylven 12/ Tingvoll 12/ Ulstein 13/ Vanylven 12/ ? 2012 Vestnes 12/ Volda 10/ Ørskog 12/ Ørsta 11/ Ålesund 12/ MR fylkeskom 11/4815 Fylkesplan 2012 Fylkesplan 2016

14 Plan- og dispensasjonssaker store variasjonar kommunane i mellom

15 Reguleringsplansaker og dispensasjonssøknader frå K- og R-plan kommuneoversikt 2014

16 Motsegner samla KP + RP fordelt på plantema Tema for motsegn K-plan arealdel og K delplanar Reguleringsplan Motsegnstema samla til Kp + Rp Planfagleg/KU Naturmangfald Landskap Friluftsliv Grønstruktur Strandsone Vassdrag Barn og unge Landbruk ROS Støy Forureining Klima Kjøpesenter Samla tal motsegnstema

17 Saker til mekling Sak Kommune Plantype/planområde Motsegnspart Tema til mekling 11/2014 Vanylven KP arealdel FMMR Natur og miljøvern; Landbruk 13/4204 Fræna KP arealdel FMMR, MRfk Natur og miljøvern, Landbruk, Kulturminne, RPR kjøpesenter 11/4679 Herøy KP arealdel FMMR Natur og miljøvern, Landbruk, Naustforskrifter

18 Oversendingssaker til KMD 2014 Sak Kommune Plantype /planomr. Motsegnspart 10/3519 Rindal K-plan Reindriftsforvaltninga 10/8293 Rauma RP Måsvatnet MRfk og FMMR Natur, miljøvern, landskap Tema til mekling Oversend KMD Møte/synfaring og deltkarar Tamrein Rindal k; KMD, LMD, FMST, FMMR Rauma kommune; KMD, Klima- og miljødep, Miljødir, FMMR, MRfk 11/4679 Herøy K-plan FMMR Naust-storleik Herøy k; KMD, KLD, Mildir, FMMR

19 FMMR Kommuneretta samordning Om opplegg for utarbeiding av Kommunebilde og gjennomføring av kommunebesøk

20 Fylkesmannen si målsetting med kommunebesøka: Gjennomføre dialogmøte med alle kommunane i Møre og Romsdal før kommunevalet 2015 Lage «Kommunebilde» til kvar kommune formidle kunnskap og forventningar fra statleg hald betre koordinering og kjennskap internt hos Fylkesmannen Legge til rette for dialog Vekt på Fylkesmannen si rolle som medspelar for kommunane i Møre og Romsdal Bakteppe: Forankring i embetsoppdraget Om Fylkesmannen rolle og funksjon Fylkesmannnens inntrykk av kommunen på overordna nivå Søkelys på handlingsrom og utviklingspotensial Ikkje eit uttømande bilde

21 Kommunebilde innhald og struktur dokument Kap 1: Innleiing Fylkesmannens rolle og funksjon Kap 2: Lokal samfunnsutvikling og kommunesamordning Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet Kommuneplanlegging som politisk og administrativt styringsverktøy Folkehelse Betre oppvekst felles innsats for barn og unge Kommuneøkonomi og økonomistyring Kommunereforma Kap 3: Justis og beredskap Kap 4: Miljøvern og arealforvaltning Kap 5: Landbruk Kap 6: Oppvekst og utdanning Kap 7: Helse og sosial Kap 8: Oppsummering

22 Kommunebesøk Tema: Kommunal planlegging Oppsummering vidare dialog og samarbeid Fylkesmannen er ein viktig medspelar i kommunale planprosessar: Kommunal planstrategi (KPS) nyttig utg.pkt for vidare dialog og samarbeid rundt kommunale plan- og utviklingsoppgåver KPS opnar for ei meir systematisk, tverrsektoriell og langsiktig planleggingstenking med utgangspunkt i planstatus og oversikt over rullering av Kommuneplanens samfunns- og arealdel Korleis arbeider kommunen med KPS inn mot neste kommunestyreperiode? Kommuneplanen som styringsverktøy Viktig å ha eit oppdatert planverk som styringsverktøy for kommunens vidare utvikling. Fylkesmannen ser fram til tett dialog om kommuneplanarbeidet. Dette omfattar både samfunns- og arealdelen. Nettstaden og inneheld rettleiing for kommunane på planområdet. Nyttar kommunen desse nettstadene aktivt? Korleis vurderer kommunen status og utfordringar i forhold til eigen kompetanse og kapasitet på planområdet?

23 Kommunereforma Om kommunereforma og Fylkesmannens rolle Dagens kommunestruktur generalistkommunar med nye oppgåver og nye behov Kvifor kommunereform? Sentrale rammer og føringer for reformarbeidet Nasjonale og regionale framdriftsplanar Oppstart av lokale prosessar; krav og forventningar til kommunane Fylkesmannen som prosessrettleiar KMD med verktøy og støtteordningar Vegen videre for kommunane For meir om kommunereforma; sjå

24 Mål for kommunereformen Kommunene har innenfor rammen av nasjonale mål et bredt spekter av funksjoner knyttet til (jf. generalistkommuneprinsippet): Tjenesteproduksjon Demokrati Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Regjeringens mål for reformen: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Trygg framtid for folk og natur

25 Nasjonal framdriftsplan Trygg framtid for folk og natur 25

26 Lokal framdriftsplan i Møre og Romsdal Fase 1 Oppstartsfase Alle 36 kommunene i Møre og Romsdal legger fram ei sak til sitt K-styre om hvordan de ønsker å jobbe med kommune-reformen i sin kommune for å komme i mål våren Stikord: Gode lokale prosesser! Her kan det tas utgangspunkt i en felles mal som fylkesmannen utarbeider Frist for innsending av vedtak til FM Fase 2 Utredningsfase FØR valget, dvs våren 2015 skal det arbeides med lokale prosesser, info, fakta formidling og utredninger for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag ETTER valget: Folkevalgtopplæring med spesiell vekt på kommunereform og framtidsutfordringer Fase 3 Beslutningsfase I løpet av 1.tertial 2016 skal det til alle k-styrer fremmes en sak hvor man kommer med forslag til framtidig kommunestruktur. Da det kan bli behov for flere runder i k- styret er det viktig at det er noe tid å gå på fram til juni Frist for innsending av vedtak til Fylkesmannen: Trygg framtid for folk og natur

27 FM embetsoppdrag og tildelingsbrev 2015 FMs oppgåver på planområdet er gitt av fleire departement: KMD, KLD, LMD, BLD, KD, JD og HOD Dette viser at FM har ei omfattande oppgåveportefølgje på planområdet FM-embeta er organisert ulikt Fleire av FM sine fagavdelingar er involvert Stiller krav om samordning

28 Meir om FM sine oppgåver på planområdet Fylkesmannen skal medverke til berekraftig utvikling og arealdisponering som ivaretar omsyn til miljø og samfunn deltaking, dialog og samordning av statlege myndigheiter og samarbeid med kommunar og fylkeskommunar tidleg i planprosessen avklaring av arealdisponering på overordna nivå fremjing av motsegn berre der nasjonale og viktige regionale interesser blir berørt særleg vekt på å sikre lokalt handlingsrom

29 Andre signal og føringar Utvida forsøksordning om samordning av statleg motsegn jf. FMMR ny deltakar Nye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal og transportplanlegging Ta vare på god matjord Vektlegge klimatilpassing og samfunnssikkerheit Folkehelsearbeid tilpassa prosessreglane i pbl Barn og unge sine interesser skal ivaretakast i all planlegging

30 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppsummering viktige utfordringar for FMMRs medverknad til regional og kommunal planlegging i 2015 Formidling av nye nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Vekt på tidleg medverknad og betre samordning; jf. planfagleg oppfølging med kommunar og private utbyggarar Samarbeid, rettleiing og erfaringsutveksling gjennom planforum og plannettverk Konfliktspørsmål knytt til strandsone og kjøpesenteretablering Vekt på samfunnstryggleik og klimatilpassing Oppfølging av nye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Synleggjering av barn og unge sine interesser i planlegginga Implementering av system for samordning av statlege motsegner

31 Nye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Ny SPRBATP avløyser gml RPRATP (rundskriv T-5/93) Vekt på horisontal samordning; klima, transport, bustad og arealforvaltning Vertikal samordning; tett og godt samspel mellom nasjonalt, regionalt, lokalt nivå Sikre god tettstads- og byutvikling Omfattar planlegging etter pbl i heile landet og på alle nivå Praktisering av retningslinjene må tilpassast regionale og lokale forhold; tidleg samordning og avklaring målkonflikter Opnar til ei viss grad for «skjønnsmessige vurderingar»; jf. bruk av formuleringar som kan og bør vs. må og skal

32 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planlegge for fremtiden med kompakte byer, klimavennlige løsninger og raskere planprosesser Hovedtrekk fra tidligere retningslinjer er videreført, men vekt på: - By- og tettstedsplanlegging - Tilpasses lokale og regionale utfordringer - Effektive planprosesser, tidlige innspill og samordning, vekt på lokaldemokratiet 32 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

33 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme kompakte byer og tettsteder Rammer bør fastsettes i regionale planer I by- og tettstedsområder og ved kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon Fortettingspotensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder ta i bruk Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder Ta vare på god matjord, men må balanseres mot storsamfunnets behov Kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen, og det skal legges til rette for å sykle og gå 33 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

34 Barn og unge i kommunal planlegging FMMR har sett barn og unge på dagsorden gjennom satsinga Betre oppvekst for barn og unge i Møre og Romsdal

35 Kommunekartlegging Fellesprosjekt mellom FMMR og MRfk for kartlegging av barn og unge sine oppvekstvikår; jf. samarbeidsavtale Kommunevis kartlegging og analyse; oppstart mai 2015 Viktig ramme/bakteppe: FNs barnekonvensjon FM Troms m.fl. Sjumilssteget FMMR Betre oppvekst MRfk Fylkesplan

36 Fylkesmannen sine «leikeplassråd»: Eigna areal til leikeplass(ar) må vere sikra i plankart og føresegner (jf. krav i RPR) Opparbeiding av leikeareal må vere sikra gjennom rekkefølge- og funksjonskrav i føresegnene.

37 Nærleikeplass Leikeareal skal vere opparbeidd innan første bustad kan takast i bruk. Funksjonskrav i føresegnene: Nærleikeplass L1 skal opparbeidast med minimum sandkasse, benk og eit leikeapparat.

38 Storleik i mindre kommunar? I nye bustadområde: minimum 50 m 2 pr bueining til leikeplass og andre friområde. Innen 50 meter frå alle bueingar skal det vere ein nærleikeplass på minimum 200 m 2. Maks 20 bueiningar pr. nærleikeplass. Innen 150 meter frå alle bueiningar skal det vere ein områdeleikeplass/kvartalsleikeplass på minimum 1500 m 2.

39 Storleik leikeplassar forts. Sentral leikeplass/balløkke(ikkje eksempel i T- 2/08. Giske i sin kommuneplan: Minimum storleik 1200 Minimum 25 m 2 pr bueining Dimensjonert for minimum 50 bueiningar. Skal vere i sykkelavstand for alle og gangavstand for mange.

40 Innsigelsesrundskrivet Nytt Rundskriv H-2/14 Gir føringer for effektiv behandling av kommunale planer Tidlig medvirkning og dialog Innsigelse kun dersom nødvendig og begrunnes Samordning og effektivitet 40 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

41 Innsigelsesforsøket Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunen forholder seg til én stemme Tidlig dialog skal bedre samarbeidet mellom kommunene og statlige myndigheter FM gitt fullmakt til å avskjære innsigelser 41 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

42 Forsøk om samordning av statleg motsegn Utviding av forsøk om samordning av statleg motsegn til kommunale planar Forsøk med oppstart 2013 i 6 FM-embete Fase 2 utvida forsøk frå i 6 nye embete; jf. FMMR søknad om deltaking Formål meir effektiv og målretta behandling av plansaker betre samarbeid mellom kommunene og statlege myndigheter styrke kvaliteten på og gjennomførbarheten av kommunale arealplanar Fylkesmannen får eit utvida samordningsansvar felles overordna ramme, men regionale tilpassingar; jf. erfaringsutveksling/nettverksmøte Rammer for forsøket tidleg fase; oppstart og utforming av planutkast høyringsfase; offentleg ettersyn Bearbeiding av planen etter høyring; samråd, kommunens vedtak og event mekling

43 Rammer Tidlegfase skal vektleggast sterkare enn tidlegare. Fylkesmannen skal bidra til at statsetatane gir innspel til planoppstart/planprogrram. Bidra til at statsetatane er aktive medspelarar undervegs i arbeidet med utarbeiding av planutkast. Bidra til at planforum blir brukt aktivt. FM ingen samordningsrolle i tidleg fase.

44 Høyringsfristane som før. Høyringsfasen Statsetatane må sende over sine motsegner til fylkesmannen 14 dager før fristen. Fylkesmannen samordnar høyringsuttalane. Sender felles brev ti den aktuelle kommunen med oversikt over motsegnene. Fylkesmannen kan avvise motsegner frå ein statsetat, men berre etter at dette er grundig drøfta med den det gjeld. Samordna brev berre i dei tilfellene at det er motsegn fra andre statsetatar enn fylkesmannen.

45 Etter høyringsfristen Fylkesmannen må sørge for at det blir ein god dialog med kommunen for å finne løysingar. Meklarrolla er uendra. Det er eit mål med prosjektet at fleire saker blir løyst før mekling. Oversending til departementet vil følge vanlege rutinar.

46 Framdrift Orientere leiarmøte Informasjonsbrev ut til statsetatane, kommunane og fylkeskommunen Internt informasjonsmøte Ny kommunefordeling raskast råd Informasjon på plannettverskmøta, Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Eige møte med dei statsetatane som skal delta i prosjektet. Oppstart 1 april. Lage malar for fellesbrev. Lage rutinar for saksflyten. Møte med arkivet for korleis ein skal handtere dokumentflyten.

47 Forsøk samordning av statlege motsegner Regulerings- og kommuneplanar Varsle mogleg konflikt frå statsetatar FM: vurdere mogleg samordningsbehov Varsel om oppstart FM sjekker at alle statsetatar har fått varsel Fråsegn frå statsetatar med kopi til FM Offentleg ettersyn Ingen merknad/fag lege råd

48 Forsøk samordning av statlege motsegner Regulerings- og kommuneplanar Evt. møte med kommunen Evt. drøftingsmøte med kommunen Motsegn statsetat(ar) Sendast FM innan 4 uker frå mottatt plan FM kallar inn til drøftingsmøte. Vurderer om motsegn skal fremjast. FM sender felles brev md motsegnene innan høyringsfrist Evt. mekling Offentleg ettersyn Ingen motsegn Statsetatane sender eigne brev med faglege merknader