Helse i plan plansystem, planstrategi og plandata

Transkript

1 Helse i plan plansystem, planstrategi og plandata Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Plankonferanse Molde

2 Kommunal planlegging Alle kommunar skal ha ein kommuneplan (jf. Plan- og bygningslova 11-1) Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursane Kommuneplanen omfattar ein samfunnsdel med handlingsprogram og ein arealdel Kommuneplanens samfunnsdel omfattar langsiktige og overordna mål og visjonar for kommunen som samfunn og som organisasjon, med søkelys på tverrsektorielle og heilskaplege vurderingar og prioriteringar.

3 Folkehelse som satsingsområde/gjennomgåande perspektiv Erfaringar å bygge vidare på: levekår, helse og velferd som del av lokalt plan- og utviklingsarbeid territorielle og tverrsektorielle tilnærmingar krav om heilskapleg planlegging utfordrar sektortenking og fagprofesjonar oppvekstmiljø og nærmiljø på dagsorden søkelys på det gode livet og den gode staden søkelys på barn og unge sine interesser fysiske og materielle strukturar som ramme om nærmiljø og kvardagsliv krav om universell utforming og tilgjengelighet for alle

4 Planlegging og samordning - planleggingstema og planleggingsnivå Fysisk planlegging Økonomisk planlegging Sosial planlegging Kulturell planlegging Stat / nasjon Landsdel Fylke ABS-Region Kommune Lokalsamfunn Individ/ hushald

5 Kva seier lova? Med Plan- og bygningslova 2008 som utgangspunkt 1-1 Lovens formål (utdrag) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene

6 Om utvikling, planlegging og samordning etter plan- og bygningslova 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (utdrag) Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.

7 Planlegging etter pbl nye utfordringar Planlegging etter ny plan- og bygningslov (pbl) medfører m.a. større vekt på tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming vertikal og horisontal samordning langsiktig og strategisk planlegging; jf. krav til kommunal og regional planstrategi (pbl 10.1) samfunnsperspektivet i planlegginga; jf. kommuneplanens samfunnsdel (pbl 11.1) samhandling og samarbeid gjennom deltaking og medverknad; jf. planlegging som erfaringsutveksling og læring, partnerskap og nettverksorganisering og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (pbl 3.2)

8

9 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Utarbeiding av eit eige forventningsdokument kvart 4. år; jf. PBL 6.1 Utvalde tema : Klima og energi By- og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

10

11 Folkehelse Helsedirektoratet: Folkehelse som satsingsområde; sjå Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Forebygge sykdommer og skader

12

13 Folkehelse samspel og samhandling mellom ulike faktorar og ulike aktørar Aktørar Faktorar Helse Sosial Skole NAV Kultur Plan Arbeidsmiljø Bumiljø Møteplassar Sosialt nettverk Fysisk infrastruktur

14 Med søkelys på folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø som satsingsområde i kommunal planlegging Nokre sentrale tema/omgrep Helse i plan Universell utforming Levekår og livskvalitet Friluftsliv og grønstruktur Nærmiljø, oppvekstmiljø Trafikksikring; gang- og sykkelvegar Kriminalitetsførebygging (NB! tette samanhengar og koplingar på tvers )

15 Kommunedelplanar/temaplanar Levekårsplan Barne- og ungdomsplan Boligsosial plan Helse og omsorg Trafikktryggingsplan Fysisk utforming Idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet Skulebruksplan Kultur- og frivilligplan Psykiatriplan/Psykisk helsearbeid Ruspolitisk handlingsplan

16 Helse i plan; helsefremmande tiltak Korleis fremme fremme god (folke-)helse? Omfattar eit breitt spekter av ulike tiltak; gjerne i kombinasjon: fysisk aktivitet sunnere kosthold trygge lokalsamfunn tilrettelegging for universell utforming rusmisbruk osv. også tiltak for å fremme psykisk helse: møteplassar nettverksskapande tiltak osv.

17 Erfaringar og tilnærmingar Folkehelse i kommunalt planarbeid vil kunne bygge vidare på erfaringar med Universell utforming i plan Barn og unge i plan Jf. nasjonale, regionale og lokale plan- og utviklingsprosjekt Nyttig tilnærming: Søkelys på Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i planlegginga meir enn plantema

18 Barn og unge i kommunal planlegging FMMR har sett barn og unge på dagsorden gjennom satsinga Betre oppvekst for barn og unge i Møre og Romsdal

19 Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, viltinteresser, vegetasjon Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Folkehelse; levekår, nærmiljø

20 Fylkesmannen med landsomfattande tilsyn med folkehelse i kommunane Bakgrunn: Kommunens oversikt over folkehelsa ein føresetnad for alt folkehelsearbeid Tema for tilsynet: Tilsyn med kommunane sitt arbeid med løpande oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar Todelt tilsyn: Lovlighetskontroll Vurdering av status i kommunane som kan medverke til vidareutvikling av folkehelsearbeidet; Kor langt har kommunen kome i det løpande oversiktsarbeidet

21 Hvorfor folkehelse? Ny folkehelselov i januar 2012 bygger på 5 gjennomgående prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning

22 Sterkare verkemiddel i folkehelsepolitikken Kapittel 7 i folkehelsemeldingen Regjeringen mener tilsyn med folkehelseloven skal ta høyde for behovet for langsiktighet i forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, og bidra til å støtte kommunesektorens egne aktiviteter for å ivareta folkehelse gjennom kommunens/ fylkeskommunens plan- og styringssystem. Tilsynet bør innrettes mot kommunens fireårige plansykluser

23 Kommunens oversikt er utgangspunktet for det lokalt forankra, kunnskapsbaserte og systematiske folkehelsearbeidet:

24 Statens helsetilsyn har følgjande målsetting for dette første landsomfattande tilsynet: Tilsynet skal påse at kommuner som ikke har satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med dette. Tilsynet skal bidra til at kommuner som har startet opp det løpende oversiktsarbeidet, videreutvikler dette

25 Tilsyn hvem, hva og hvordan? Varselbrev Forberedelse Evt.formøte Hvilken kunnskap har vi om virksomheten fra tidligere? Gjennomgang av tilsendt dok Tilsynsdagene Åpningsmøte Intervjuer Rapport Sluttmøte oppfølging

26 Folkehelsearbeid samla innsats Oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og ressurser, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak Helse og omsorg barnehage Skole Kultur Frivillig arbeid NAV transport

27 Utfordringar for kommunane Korleis kan ulike folkehelsemål realiserast gjennom forankring i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og ulike typar temaplanar? PBL som ramme og med kommuneplanen som verktøy Sentrale spørsmål her er knytt til mobilisering organisering forankring

28 Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i kommuneplanarbeidet Viktige nasjonale og regionale føringar: Nasjonale forventningar Regional delplan for folkehelse Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Reguleringsplan Kommunedelplanar Tema Sektor Område

29 Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel Kommune FMMR sak nr Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart (evt. under arbeid) Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel Aukra 12/ Aure 12/ Averøy 12/ Eide 12/ Fræna 12/ Giske 12/ Gjemnes 13/ Halsa 12/ Haram 12/ Hareid 12/ Herøy 12/ Kristiansund 12/ Midsund 13/ Molde 12/ Nesset 12/ Norddal 12/ Rauma 11/ Rindal 13/

30 Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel; Del 1 Kommune FMMR sak nr Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart (evt. under arbeid) Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel Sande 12/ Sandøy manglar 2011?? 2012 Skodje 12/ Smøla 12/ Stordal 12/3581 manglar ? Stranda 12/2999 manglar Sula 12/ Sunndal 12/ *Surnadal? Sykkylven 12/ Tingvoll 12/ Ulstein 13/ Vanylven 12/ ? 2012 Vestnes 12/ Volda 10/ Ørskog 12/ Ørsta 11/ Ålesund 12/ MR fylkeskom 11/4815 Fylkesplan 2012 Fylkesplan 2016

31 Fylkesmannen som medspelar Kommunen står sjølv nærast til å vurdere utfordringar og ønska utvikling i kommunen Statlege omsyn legg likevel viktige føringar Nasjonale forventninger til kommunal planlegging signaliserer kva tema det er forventa at kommunane tar særleg omsyn til i planlegginga Statlege føringer bør oppfattast som ei hjelp til god planlegging heller enn ubegrunna restriksjonar Fylkesmannen vil her vere ein viktig medspelar NB! tett samarbeid med fylkeskommunen både i plansaker og på tema folkehelse

32 Fylkesmannen med kommunebilde og kommunedialog Med søkelys på folkehelse i eigen organisasjon og i forhold til eksterne roller og oppgåver OU-prosess med samordningsstab Satsingsområde i strategiplanarbeidet Tema i kommunale planar på høyring Tema i kommunebilde og i dialogmøte med kommunane

33 Oppsummering (1) Planlegging etter ny plan- og bygningslov medfører m.a. større vekt på tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming vertikal og horisontal samordning langsiktig og strategisk planlegging; jf. krav til kommunal og regional planstrategi (PBL 10.1) samfunnsperspektivet i planlegginga; jf. kommuneplanens samfunnsdel (PBL 11.1) samhandling og samarbeid gjennom deltaking og medverknad; jf. planlegging som erfaringsutveksling og læring, partnerskap og nettverksorganisering og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (PBL 3.2) Folkehelsearbeid vil slik kunne inngå som eit viktig og naturleg tema/gjennomgåande perspektiv i samfunnsplanlegginga både nasjonalt, regionalt og lokalt

34 Oppsummering (2) Nye utfordringar knytt til samhandlingsreforma Ny folkehelselov har som mål å styrke kommunane sitt ansvar for helseforebyggande og helsefremmande arbeid i alle samfunnssektorar Viktig med tett kopling til plan- og bygningslova Jf. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø som prioritert satsingsområde i Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging regionale og kommunale planstrategiar i regi av fylkeskommunen og kommunane må fange opp utfordringar knytt til folkehelsearbeidet eigne regionale og kommunale delplanar for folkehelse Jf. MR fylkeskommune: Regional delplan for folkehelse

35 Helse i plan frå prat til praksis Kommunal- og moderniseringsdepartementet; Planlegging etter pbl Helsedirektoratet: Om folkehelsekommune veivisere i lokalt folkehelsearbeid Helsedirektoratet: Moment- og tipsliste for kommunal planlegging KS; Helse og omsorg i plan Møre og Romsdal fylkeskommune; Regional delplan for folkehelse

36 Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Heimeside Fylkesmannen i Møre og Romsdal

37 Folkehelse omfattar også viktige ikkje-målbare verdiar

38 Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i jakta på det gode liv - eit verdival både for individ og samfunn