Økonomirapportering 1. tertial 2012

Transkript

1 Til: Formannskapet og Kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 1. tertial 2012 Dato: 14.juni 2011 Økonomirapportering 1. tertial 2012 Behandles i formannskapet og i kommunestyret Innholdsfortegnelse: INNLEDNING 2 1. RÅDMANNENS STYRINGSKART 3 2. FELLESINNTEKTER OG FELLESUTGIFTER SKATTEINNGANG RAMMETILSKUDD SKJØNNSTILSKUDD TILSKUDD TIL RESSURSKREVENDE BRUKERE LØNN OG PENSJON RENTER AVKASTNING PÅ KOMMUNENS FINANSFORVALTNING UTBYTTE FRA SELSKAPER MOMSKOMPENSASJON INVESTERING INTEGRERINGSTILSKUDD AMORTISERINGSTILSKUDD OPPSUMMERING DEL 2: 9 3. DRIFTSUTGIFTENE PR. 2. TERTIAL BEVILGNINGSOMRÅDENES ØKONOMISKE SITUASJON PR. 1. TERTIAL TILTAK DRIFTSOMRÅDER OPPSUMMERING FINANS RAPPORTERING - LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL RAPPORTERING - LANGSIKTIG PLASSERING RAPPORTERING GJELDSFORVALTNING RISIKOVURDERING INKLUDERT STRESSTEST: VURDERING PORTEFØLJENS STØRRELSE: BEVILGNINGER INVESTERING REBUDSJETTERING GJENVÆRENDE BEVILGNINGER FRA NYE FORVALTNINGSLÅN PR : 33

2 Innledning 1.tertialrapporten gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr I og med at den økonomiske situasjonen er presset har rådmannen i tillegg valgt å beskrive en rekke tiltak som er igangsatt eller starter nå. Dette for å gi kommunestyret en oversikt og et helhetsbilde. Lillehammer kommune må i neste økonomiplanperiode arbeide for å få en bærekraftig økonomi. Et årsresultat på mellom 2,5 og 3 % vil nok være et riktig anslag for å holde kontroll og for å kunne takle framtidige utfordringer som økte renteutgifter, investeringsbehov, et generelt økt kostnadsbilde samt økt omfang av oppgavene en kommune skal løse. Den gjeldende strategi -og økonomiplan beskriver det økonomiske utfordringsbildet på en oversiktlig og god måte. Lillehammer kommune har et potensiale når det gjelder innovasjon, nyskapning og effektivisering. Det må derfor arbeides systematisk med organisasjonskulturen for å ta ut effekter ved å gjøre oppgaver på nye måter. Det må videreutvikles en kultur som tør å gå nye veier og som tør å ta valg som er litt annerledes nettopp for å skape det handlingsrommet som er nødvendig for at innbyggerne skal få det beste av oss. Dette innebærer bl.a. at Lean bør videreutvikles, ny innovativ satsing på ledelse prioriteres. Videre vil samordning, samlokalisering, endringsprosesser, effektivisering og omstrukturering bli viktig i årene som kommer. Lillehammer kommune går inn i spennende tider hvor dialog og samarbeid mellom det politiske nivå og rådmannen vil bli viktig for et godt resultat. Kommunen som tjenesteyter og leverandør på den ene siden og som samfunnsutvikler på den andre siden skal optimaliseres. Ny samfunnsutvikler kommer på plass tidlig på høsten. Det stilles store forventninger til en ny og spennende stilling. Ungdoms OL og OL 2022 er inne i spennende prosesser. Det blir viktig for kommunen å være tett på begge disse prosessene for å nå vår visjon som Europas ledende destinasjon for vintersport og opplevelser. Lillehammer kommune var hardt rammet av streiken i offentlig sektor. Pr i dag har vi ikke oversikt over de økonomiske konsekvensene av dette. I et økonomisk perspektiv hører ikke dette til 1.tertial og rådmannen vil derfor komme tilbake til dette i neste tertialmelding. 2/33

3 1. Rådmannens styringskart Rådmannens årlige styringskart for 2012 er utarbeidet med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel og strategi- og økonomiplanen for Kartet reflekterer hvilke driftsmessige utfordringer rådmannen mener det er behov for å ha et særskilt fokus på i Kortversjon rådmannens styringskart 1. tertial 2012 Måleindikator Sist målt Mål Barnevern: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 1) 1,5 % 0 % Arbeidsledige år (andel av aldersgruppen) 1,8 % Maks 2,2 % Sykehusdøgn kommunen betaler for Medfinansiering 2) kr kr Utskrivningsklare 3) _ 0 Budsjettavvik (estimert ved årets slutt) etter kompensasjon -5,1 mill. kr. 0 Sykefravær hittil i år 9,5 % Maks 7,5 % Brudd på arbeidstidbestemmelser i pleie- og omsorgsvirksomhetene (pr mnd) 4) ) I særlige tilfelle kan saksbehandlingstiden være 6 måneder uten at det foreligger fristbrudd (foreløpige tall per 20. mai verifisert tall foreligger 30. juni). 2) NB! Foreløpige tall for perioden jan-april (oppdatert ). Datakilde: Norsk pasientregister/ Helsedirektoratets nettside. Mål= Akonto-beløp. 3) Tallgrunnlag mangler, da kommunen ikke har mottatt faktura fra Innlandet Sykehus HF p.t. 4) Gjennomsnitt årets fire første måneder En del av måleindikatorene i styringskartet er kun tilgjengelig ved utløpet av året og kan derfor ikke brukes som en del av den løpende rapporteringen gjennom året. Ovenstående styringskart er derfor en kortversjon av rådmannens styringskart. For fullstendig styringskart, se: Lillehammer kommune - Kommunestyrets vedtatte budsjett 2012, vedtatt (side 8). 3/33

4 Sykefraværet er noe lavere enn tidligere år i januar og april, men høyere enn både 2010 og 2011 i februar og mars. Gjennomsnittlig sykefravær årets fire første måneder er 9,5 %. 4/33

5 2. Fellesinntekter og fellesutgifter 2.1. Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 577,0 mill. kroner. Bokført skatteinngang i 1. tertial 2012 er 170,7 mill. kr, mot periodisert budsjett 171,8 mill. kroner. Et negativt avvik på 1,1 mill. kroner. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 20,2 millioner kroner for Hittil i år er inntektsutjevningen 1,7 mill. kroner høyere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av den generelle skatteinngangen sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er ca. 0,6 mill. kroner bedre enn budsjett. Rådmann foreslår at budsjett på skatteinngang og inntektsutjevning blir stående uforandret Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2012 er 57,9 millioner kroner. Etter 1. tertial er det regnskapsført 29,4 millioner kroner. Dette er 0,4 mill. kroner høyere enn budsjett. Prognose på Eiendomsskatt 2012 er 0,8 millioner kroner høyere enn budsjett. Rådmannen foreslår å øke budsjettert eiendomsskatt med 0,8 mill. kroner, og derav øke årets reserve med 0,8 mill. kroner Rammetilskudd For 2012 er det budsjettert med rammetilskudd fra staten på 541,9 millioner kroner. Pr 1. tertial har det kommet inn 216,8 millioner kroner, som er lik periodisert budsjett. Prognose rammetilskudd er lik budsjett Skjønnstilskudd For 2012 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 11,2 mill. kroner. Hittil er det bokført 4,5 mill kroner, på samme nivå som budsjett. Prognose skjønnstilskudd er lik budsjett Tilskudd til ressurskrevende brukere Budsjett for 2012 er 41,2 millioner kroner. I regnskap 2011 ble det inntektsført tilskudd ressurskrevende brukere som gjaldt 2011 på totalt kr 44,5 mill. kroner. Den virkelige inntekten ble 39,8 mill. kroner. Differansen på 4,7 mill. kroner utgiftsføres i Det har vært en volumøkning i 2012 tilknyttet ressurskrevende brukere innenfor Bofellesskap. Tilskuddet på årsbasis er vurdert økt med 1 mill. kroner. 5/33

6 Rådmann foreslår at budsjett på tilskudd til ressurskrevende brukere reduseres med 3,7 mill. kroner, og trekkes fra årets reserve Lønn og pensjon Budsjett 2012 har avsatt lønnsmidler til dekning av lønnsoppgjør på 4 % jf. statsbudsjett Det er nå kjent at lønnsoppgjør i kommunal sektor ble 4,07 %. Teoretisk sett har Lillehammer kommune avsatt litt lite til dekning av årets lønnsoppgjør. Lønnsendringen inntrer imidlertid noe senere enn antatt, og de avsatte lønnsmidlene i årets budsjett forventes derfor å være tilstrekkelig. Rådmann foreslår å holde budsjettert lønnsavsetning uendret Renter Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr er 42 % av lånene knyttet til flytende lån, mens 58 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2012 er det lagt til grunn en rente på 3,25 % for flytende og nye lån, og 1,75 % på innskudd. Budsjetterte netto rentekostnader for 2012 er 47 mill. kroner Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist en reduksjon på effektiv 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) fra ca 3,0 % til 2,4 %, med et snitt på ca. 2,6 %. Renteutgifter på kommunens låneportefølje pr er ca. 1,8 mill. kroner lavere enn budsjett. Hvis rentenivået holder seg på nivå rundt 2,5 % resten av året, vil endelige renteutgifter være 5-6 mill. kroner lavere enn budsjett. Som en kan lese ut av stresstest i kapittel 4, er Lillehammer kommunes økonomi p.t. lite rentesensitiv, da en endring i renteutgifter blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til VAR-sektoren. Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, det vil si at det forventes ikke store endringer på netto renteutgifter i 2012 i forhold til budsjett Avdrag Avdrag er budsjettert med 53, 1 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimumsavdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf kommunelovens 50 nr. 7. Minimumsavdrag beregnes slik: Årets avskrivninger * Lånegjeld 1.1. Bokført verdi 1.1. En foreløpig beregning av årets minimumsavdrag gir et minimumsavdrag i 6/33

7 størrelsesorden 0,5 millioner kroner høyere enn budsjettert Konklusjon/budsjettvurdering Renten er pr ,9 % - poeng lavere enn budsjettert nivå. Gjennomsnittlig rentenivå hittil i år er ca. 0,7 % - poeng lavere enn budsjett. P.t. er Lillehammer kommune lite påvirket av rentesvingninger på kort sikt. Rådmann foreslår å beholde rentebudsjett på samme nivå som eksisterende budsjett. Rådmannen foreslår å beholde avdragsbudsjett på eksisterende nivå Avkastning på kommunens finansforvaltning Budsjettert avkastning på finansforvaltningen er 2,6 mill. kroner i 2012 (dette er inkludert i netto renteutgifter i budsjettoversikten). Realisert og urealisert gevinst på kortsiktig og langsiktig plassering er til sammen ca. 2 mill. kr pr Endringene i markedsverdi i Lillehammer kommunes finansportefølje er ikke bokført i kommunens regnskap siden , og vil først bli det pr Det vises for øvrig til finansrapportering senere i denne rapporten. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå Utbytte fra selskaper I 2012 er det budsjettert med 36 millioner kroner i utbytte fra LGE holding. Av det budsjetterte utbyttet på 36 millioner kroner erstattes 13,6 mill. av inngående renter på nytt ansvarlig lån, jf. avtale med Eidsiva Energi / LGE Holding. Jf. samme avtale, forventes et ytterligere utbytte på 101 mill.kr. Dette er ikke budsjettert og kan ikke budsjettreguleres inn før det formelt sett er vedtatt i LGE Holding. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå, men omdisponerer 13,6 mill. kroner fra utbytte til renteinntekter Momskompensasjon investering Deler av merverdiavgiften ved investeringskjøp, er tillatt kompensert i driftsregnskapet. Dette er en ordning som ila fem år skal avvikles. I 2012 er det tillatt å inntektsføre 40 % av merverdiavgiften på investeringer i driftsregnskapet. Momskompensasjonen er budsjettert med 5 mill. kroner for Pr 1. tertial er det inntektsført på nivå med budsjett. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå Integreringstilskudd For 2012 er det budsjettert med 28,9 millioner kroner i integreringstilskudd, herav 0,8 mill. kr til Bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger. Det er alltid knyttet usikkerhet til integreringstilskuddet pga. usikkerhet med antall bosatte flyktninger i gjeldende år. Rådmann foreslår å beholde budsjettert verdi på integreringstilskuddet frem mot 2.tertialrapport Amortiseringstilskudd Amortiseringstilskuddet viser et budsjettert beløp på 11,0 mill. kroner for 7/33

8 2012. Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember. Rådmannen foreslår å opprettholde inntektsanslaget for /33

9 2.12. Oppsummering del 2: Rådmann foreslår følgende budsjettendringer tilknyttet fellesinntekter og fellesutgifter: Eiendomsskatt øke budsjetterte inntekter med 0,8 mill. kroner. Tilskudd ressurskrevende brukere redusere budsjetterte inntekter med 3,7 millioner kroner. Anslag fond pr etter bruk av reserven vises etter del 3. 9/33

10 3. Driftsutgiftene pr. 2. tertial I del 3.1 er tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. Det har vært arbeidet betydelig med å søke å oppnå så riktig periodisering som mulig i budsjettet. Det kan imidlertid forekomme noe avvik som skyldes feilperiodisering. Dette er forklart under det enkelte tjenesteområdes avviksanalyse. I del 3.2. beskrives tiltak for å oppnå budsjettbalanse. I del 3.3. oppsummeres kapittel 3, det foreslås budsjettjusteringer og viser forventet fondsutvikling. 10/33

11 3.1. Bevilgningsområdenes økonomiske situasjon pr. 1. tertial Tjenesteområdene: Areal og miljø Avviket knytter seg i hovedsak til at anslaget på gebyrinntekter for 2012 er budsjettert for høyt. I tillegg ligger det en forventning om inntekt på interkommunalt samarbeid på byggetilsyn som ikke blir realisert. Det samarbeidet Lillehammer kommune tok initiativ til vedrørende byggetilsyn var ikke interessant for de kommuner vi henvendte oss til. Forøvrig er det periodiseringsavvik. Rådmannen foreslår å kompensere tjenesten med 1,5 mill. kroner. Avlastning Avvik pr ,85 %. Det har i perioden januar til mai 2012 vært volumvekst og -reduksjon. Vurdert årsprognose i balanse er avhengig av volumendringer og kompensasjon for ressurskrevende brukere. Foreløpige anslag tilsier at tjenesten vil få en økt utfordring innenfor avlastningstjenester, støttekontakt og omfanget av barneboligplasser. Tjenesten kompenseres i hovedsak gjennom ressurser for særlig ressurskrevende brukere. Volumendringene skyldes i hovedsak barn med svært omfattende og sammensatte behov som er plassert etter vedtak, bl.a. av Barnevernet. Det er grunn til å varsle om at det ligger et antall omfattende saker til vurdering som kan øke tjenestens netto økonomiske behov. Dette vil rådmannen komme tilbake til gjennom økonomirapporteringer til formannskapet og 2.tertial. Barnehageforvaltning og kommmunale barnehager Barnehageforvaltningen har et negativt avvik på 1,9 mill. kroner. Avviket skyldes økte utbetalinger til de ikkekommunale barnehagene etter tellinger av barn første og andre kvartal. Avsatt reserve til disse tellingene forventes å dekke avviket. Når det gjelder styrkning til førskolebarn melder tjenesten at dette nå er i balanse, etter flere år med overforbruk. Totalt sett for de kommunale barnehagene er resultatet kroner pr 1.tertial. Det forventes at barnehageforvaltningen og de kommunale barnehagene går i balanse ved årets slutt. Barnevern Barneverntjenesten og Busmoen bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger framstår totalt sett med et positivt avvik på kr pr 1. tertial 2012 Ansvar 2431 Barneverntjenesten: kr Ansvar 2432 Busmoen bofellesskap: kr Barneverntjenesten: Avviket skyldes i hovedsak manglende midler til dekning av utgifter til barn i fosterhjem. For 2011 økte kostnader til barn i fosterhjem med kr. 1,3 mill., helårsvirkning for 2012 er 1,8 mill. Dette beløpet er 11/33

12 ikke hensyntatt i budsjett for I avviket på kr pr 1.tertial 2012 er det forutsatt kompensasjon for økte utgifter i 2011 som har helårsvirkning med kr. 1,8 mill. i Busmoen bofelleskap: Busmoen bofellesskap framstår med et positivt avvik på kr Busmoen bofellesskap forventes å gå i null. Et evt. overskudd skal avsettes til flyktningefond, jf. kommunestyrets vedtak. Rådmannen foreslår å kompensere barnevern med kr. 1,8 mill. Det innebærer at rådmannen avventer eventuell volumøkning på årsbasis i Bofellesskap I budsjett 2012 har tjenesten forutsatt at volumøkning i forhold til enkeltbrukere blir kompensert. Ved inngangen av 2012 var det noen kjente volumøkninger som ikke var lagt inn i budsjettrammen for I 2011 hadde Bofellesskap en netto tilvekst på 54 brukere. Økningen er størst innenfor psykisk helse og rusomsorg med 37 nye brukere. Dette har Bofellesskap i stor grad tatt innenfor eksisterende rammer gjennom å etablere og tenke mer fleksibilitet i tjenesten. Det ser ut til å være en tendens til en endring i brukergruppa som Bofellesskap får, både i form av sammensetning og kompleksitet. Det er et økende behov for boliger, både i form av varig tilrettelagt botilbud, akuttplassering og treningsboliger. I tillegg trenger kommunen en ambulerende og mer fleksibel tjeneste med målrettet miljøarbeid som hovedfokus (Miljøarbeiderteam). Avvik pr.1.tertial: -2,8 mill. kr Avviket skyldes nye brukere og endring i bistandsbehovet til eksisterende brukere som det ikke er gitt ressurser til i budsjett Tjenesten har også stor uro i personalgruppa i noen bofellesskap som har medført et høyt sykefravær. Dette genererer økte utgifter til opplæring og økt bruk av overtid. I tillegg er innsparingstiltak i budsjett 2012 ikke effektuert i tilstrekkelig grad fordi nye turnuser ikke er startet opp fra 1.1. først fra mars-juni. Årsprognose: Forutsatt drift som i dag uten kompensasjon for kjente volumøkninger og tiltak vil prognose for 2012 bli i størrelsesorden 7,2 mill. Av dette er 3,8 mill. kroner volumøkninger knyttet til enkeltbrukere som kom i 3.tertial 2011, hvorav 1 mill. kroner dekkes over tilskudd ressurskrevende brukere. 1,7 mill. kroner er knyttet til volumendringer/ tilskudd ressurskrevende brukere for 2011 som ikke er tilført budsjettrammen til Bofellesskap. Tjenesten har planlagt tiltak i størrelsesorden 2 mill. kroner for å dekke merforbruk på overtid/ ekstrahjelp. Noen tiltak er å redusere møtevirksomhet og opplæring. Ytterligere og mer langsiktige tiltak er under planlegging. Det er 53 kjente brukere som venter på bistand fra TO bofellesskap de neste 5 årene. Halvparten er PU og resten er brukere med sammensatt diagnostikk, grensetilfeller letter PU/ psykiatri, Asberger, ADHD med mer. Bistandsbehovet varierer. Noen er Prosjekt Pluss kandidater og resten defineres som «utebrukere» og vil trenge bistand fra ambulerende tjeneste. I tillegg kommer brukere med psykiske helseplager og rusproblematikk. Rådmannen foreslår å kompensere virksomheten med 5,2 mill. kroner, hvorav 1 mill kr forventet dekket av tilskudd ressurskrevende brukere. 12/33

13 Gitt denne forutsetningen, så vil tjenesteområdet gå i balanse, men det varsles om betydelig usikkerhet mht. fremtidige volumendringer (jfr. avsnitt over). Byggservice Byggservice har et avvik på kr etter første tertial. Tjenesteområdeleder varsler balanse ved årets slutt gitt noen forutsetninger og tiltak. Avviket er sammensatt, men vi ser at det bl.a. er et overforbruk på vikarlønn, spesielt på renhold, noe på driftskostnader samt andre mindre områder. I tillegg ligger det inne noe feilperiodisering på vikarlønn. Tiltak for å bringe tjenesten i balanse: Det er iverksatt tiltak ved å øke perioden før innleie av vikar fra tre til fem dager. Det jobbes også svært aktivt med ledelse og kommunikasjon generelt i enheten. Det er TO-leders og områdeledernes ansvar å se til at dialogen mellom ansatte blir bedret som et av tiltakene for å øke trivsel og gjennom dette bidra til å redusere sykefraværet. En stilling er frosset og vil ikke bli erstattet inntil videre. Denne stillingen søkes endret ved en omfordeling av oppgaver. Det arbeides med å redusere driftskostnader bl.a. gjennom forsøk på reforhandling av avtaler på lisenser. Inntekter: Inntektene er noe lavere enn budsjettert og det antas at dette skyldes avvik i periodiseringen. Byggservice har klare intensjoner om å øke inntektene. Det er hittil i år inngått to nye avtaler om renhold. Tjenesteområdeleder har fortsatt et klart mål om å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Eiendom Regnskapet pr. 1. tertial viser et overskudd på 1,4 mill. kroner sammenlignet med periodisert budsjett. Det positive avviket skyldes avvik fra periodiseringen, og er ikke et reelt overskudd. Regnskapet forventes å gå i balanse ved årets slutt. Overskuddet består av både merinntekter og reduserte kostnader. Blant annet har sykefravær medført reduserte lønnskostnader. Lillehammer Læringssenter Lillehammer læringssenter (ansvar 3212) har et positivt avvik på ca. 0,6 mill. kroner, noe som i stor grad skyldes periodiseringsavvik. Inntektssiden er noe uforutsigbar mht. periodisering. Utgifter til introduksjonsstønad er lavere enn forventet, og må sees i sammenheng med høyere utbetalinger på ventestønad. Det ser ut til å bli noe høyere utgifter knyttet til bosetting av flyktninger og drift av introduksjonsprogrammet enn forventet. Dette søkes dekt ved høyere statstilskudd og noe mer salg av tjenester enn forutsatt i budsjettet. Tjenesteområdet forventes å gå i balanse ved årets slutt. Grunnskole To-Grunnskole fremkommer med et negativt resultat etter første tertial på ca. en million kroner. Korrigert resultat er beregnet til et negativt avvik på 2 mill. kroner. Dette skyldes manglende bokført fakturaer for skoleskyss og strøm, samt volumendringer for elever i andre kommuner og spes.ped.-tiltak. Videre er følgende nye forhold avdekket: Økte driftsutgifter, ny arbeidstidsavtale lærere og løsning av en tvistesak med annen kommune. Total årsvirkning på dette er beregnet til 3,2 mill. kroner. 13/33

14 Av dette er ,- kroner påløpt i første tertial. I de 800` er ikke avviket vedrørende elever i andre kommuner tatt med, da nettoeffekten ikke er kjent før til høsten. Uten tiltak og kompensasjon for disse endringene settes årsprognose til minus 3,2 millioner kroner. Prognosen er imidlertid usikker da relativt små utslag på volum, refusjoner og vedtak på særskilte behov kan gi relativt store utslag. Rådmannen foreslår å kompensere tjenesten for kr Hjemmetjenesten Tjenesten har etablert et tilbud til yngre dement bruker ved et av bo- og servicesentrene. Tjenesten innebærer 1-1 bemanning. Deler av kostnadene dekkes av statlige tilskudd knyttet til ressurskrevende brukere og den kommunale andelen vil i 2012 utgjøre kr 1,4 mill. I forbindelse med samhandlingsreformen skrives det ut betydelig mer behandlings- og pleietrengende pasienter. Heldøgnsomsorgstilbudet ved Skårsetlia bo- og servicesenter er økt med 6 nye leiligheter og er et viktig tilbud for å håndtere økte oppgaver og tettere oppfølging. For å sikre et forsvarlig tilbud i Skårsetlia har det vært nødvendig å styrke bemanningen med en nattevakt. Kostnadene ved dette tiltaket utgjør kr 1,1 mill. kroner i Rådmannen foreslår å kompensere tjenesten med kr 2,5 mill. kroner som kan forklares i dokumenterte volumendringer. Kultur og fritid Regnskapet for kultur og fritid pr. 1. tertial viser et positivt avvik på kr Dette skyldes i hovedsak periodiseringsavvik og forsinkelse i utbetaling av tilskudd til lag/foreninger som skjer først etter 17. mai. Avtalefestet økning i tilskudd til Lillehammer kunstmuseum på kr ligger ikke inne i budsjett for kultur og fritid i Rådmannen foreslår å kompensere kultur og fritid med kr til økning i avtalefestet tilskudd til Lillehammer kunstmuseum. Kulturhuset Banken Tjenesteområdet varslet allerede i detaljbudsjetteringen for 2012 en utfordring på kr som følge av effektiviseringskravet i 2012-budsjettet. Utgiftspostene er budsjettert på et minimum, og høyere inntektsforventninger vil være urealistisk. Rådmannen foreslår å kompensere tjenesten med tilsvarende beløp. Lillehammer Bibliotek Lillehammer bibliotek regner med å gå i balanse ved årets slutt, men ser at vi har noen utfordringer knyttet til at 75 % av arbeidsstokken er 60 + i alder (ekstra ferieuke). Lillehammer Helsestasjon Tjenesteområdet har iverksatt en rekke tiltak for å oppnå balanse ved årets slutt: Fra 1.januar 2012 ble prisene for konsultasjoner for barn og voksne samt priser på vaksiner satt opp. Det blir i større grad sendt ut fakturaer for "ikke møtt-konsultasjoner" ved salg av reisevaksiner. Avtale med Øyer kommune om samarbeid ved salg av reisevaksiner er forlenget til ut året 2012, noe som gir en ekstra inntjening.. Kursbudsjettet er redusert med % legestilling er redusert og 15 % stilling i familieteamet er inndratt fra 1.januar. 14/33

15 Det var videre planlagt reduksjon av 40 % helsesøsterstilling fra 1.august, hvor konsekvensen er at det ikke blir skolehelsetjeneste på flere barneskoler. Etter rådmannens vurdering må tjenesten styrkes pga. økt bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger. Det forutsettes derfor at 40 % helsesøsterstilling som er planlagt redusert opprettholdes ved at tjenesteområdet får tilbakeført det denne stillingen koster, kr. Økningen knyttes til integreringstilskudd. 50 % psykiatrisk sykepleier i flyktningehelsetjenesten finansieres av IMDI midler og forutsetter en inntjening ut fra antall brukere som trenger denne tjenesten. Det er også en usikkerhet vedrørende inntjening av reisevaksiner og refusjon fra svangerskapsomsorg. Rådmannen anbefaler å styrke området med kroner. Lillehammer Kino Lillehammer kino har et negativt avvik i 1.tertial på kr Det er for tidlig å gi noen prognoser for året totalt. Billettinntektene for første halvår er lavere enn forventet. Dette skyldes filmtilfanget. Filmtilfanget ser ut til å bli bedre fra juli og utover høsten. Lillehammer Kulturskole Tjenesteområdet har et positivt avvik på 0,6 mill. kr pr 1.tertial, noe som i hovedsak skyldes periodiseringsavvik. Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Lillehammer Helsehus Tjenesteområdet varsler et negativt avvik på ca. 11 mill. kroner ved årsslutt, dersom det ikke iverksettes tiltak. Dette kan i hovedsak forklares på følgende måte: -Manglende nedtak av personell for å tilpasse aktivitet til budsjett, 3,2 mill.kr -Ikke gjennomført budsjettnedtak knyttet til aktiv omsorg 1,1 mill. kr -Dokumentert volumøkning knyttet til ressurskrevende enkeltbrukere, som trenger 1-1 oppfølging deler av døgnet, utgjør ca. 1,4 mill. kroner. Utgifter knyttet til etablering av intermediærtilbudet: -Utvidet legetjeneste, ca. 2,9 mill. kroner (dekker også øyeblikkelig-hjelp senger) -Økt bemanning intermediær/ forberedelse til øyeblikkelig-hjelp senger, utgjør ca. 2,1 mill. kroner. Tiltak: Manglende nedtak av personell 3,2 mill. kroner gjennomføres som forutsatt. Rådmannen anbefaler ikke å gjennomføre budsjettnedtak knyttet til aktiv omsorg, da konsekvensen er at de fleste kulturelle og sosiale aktiviteter opphører. Dokumenterte merutgifter til enkeltbruker kommer ikke under refusjonsordning for ressurskrevende brukere pga. alder. Rådmannen foreslår derfor å kompensere tjenesteområdet med 2,5 mill. kroner. Merutgifter knyttet til intermediærenhet/ oppbygging av ø-hjelp senger (LKs andel) foreslås dekt via utviklingsfond (jf. avsnitt om Samhandlingsreformen). NAV Nav viser et negativt avvik ved 1. tertial på kr Dette skyldes i hovedsak avregning på husleie til staten for 2011 på kr /33

16 Når det gjelder økonomisk sosialhjelp er det hittil i år et merforbruk på kr Prognosen for året er på 1,7 mill. kroner. Årsprognose knyttet til kvalifiseringsprogrammet, KVP, er et mindreforbruk på 1,7 mill. kroner. Det skyldes at det rekrutteres færre til KVP enn antatt. Nav foreslår å ansette en medarbeider ekstra med hovedoppgave i å rekruttere personer til KVP, noe som vil kunne redusere antall søkere til sosialhjelp og på sikt være selvfinansierende. Dette vurderes for budsjett Nav har en innsparing på tilskudd til Jobben med kr pga. høyere tilskudd fra Helsedirektoratet enn antatt. Dette går til reduksjon på Lillehammer kommune sitt tilskudd. På denne bakgrunn forventes det at tjenesten går i balanse. Rehabilitering Det meldes om positivt avvik på 244'. Det forventes balanse ved årets slutt forutsatt videreføring av dagens volum og omfang. Økt behov for kortidslån av hjelpemidler til syke og sterkt pleietrengende gjorde det nødvendig å supplere ift. mottak av utskrivningsklare pasienter. Det er derfor nødvendig å avsette kr for å supplere lager for tekniske hjelpemidler (jf. Kap.5) 5). Virksomheten er generelt presset på kapasitet, særlig knyttet til oppgaver ved raske utskrivelser. Disse prioriteres og ventetiden på oppgaver knyttet til kartlegging/ vurdering, forebyggende tiltak og koordinering reduseres. Det er bekymring knyttet til reduserte ressurser i 2012 sett opp mot oppgaver Rehabilitering skal løse fra fødsel til død. ASA 4303 (gjeldende fra 1.juli 2011) er endret. Ansvaret for bassengleie eller stille basseng til disposisjon ift.bassengbehandling ligger hos kommunen. Det er ønskelig å opprettholde bassengtilbudet til førskolegruppa, økonomisk forutsetter det en bevilgning på kr i året. Sysselsetting Positivt avvik ved 1. tertial på kr Positivt avvik skyldes i hovedsak økte inntekter på Gjenbruket hittil i år med kr og høyere sykelønnsrefusjon enn forventet. Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Kommunalteknikk og utemiljø Totalt positivt avvik på ca. 0,250 mill. kroner pr 1.tertial, prognose ved årsslutt er negativt avvik på ca. 1,7 mill. kroner. Prognose er før korrigerende tiltak. Avgiftsparkering: Positivt avvik på ca. 0,1 mill. kroner. Avgiftsparkering forventes å gå i balanse ved årsavslutningen. Park og idrett: Positivt avvik på ca. 0,6 mill. kroner som primært skyldes periodiseringsfeil. Park og idrett forventes å gå i balanse ved årsavslutning. Vei og trafikk: Negativt avvik på ca. 0,5 mill. kroner. Det forventes et negativt avvik ved årsavslutningen på ca. 1,7 mill. kroner. Avviket er knyttet til større kostnader ved drift og vedlikehold av kommunale veger, herunder beredskapskostnader og kjøp av tjenester fra private (1,0 mill. kroner). Videre er det reduserte driftsinntekter knytte til investeringsoppdrag hvor grunnarbeid i forbindelse med asfaltering er i mindre omfang enn budsjettert (0,5 mill. kroner). Gjennomføring av kommunestyrets vedtak om redusert brennetid gatelys i sommerhalvåret har en utkob- 16/33

17 lingskostnad som er større enn besparelsen (0,2 mill. kroner) og vil ta betydelig lengre tid enn tidligere antatt og igangsettes ikke. Hvis det ikke iverksettes korrigerende tiltak vil området ha en underdekning ved årsslutt på ca. 1,7 mill. kroner. Kommunalteknikk og utemiljø vil iverksette tiltak som på årsbasis kan redusere avviket til kr Dette er i hovedsak innsparing ved vakanser i stillinger. Tildelingsenheten Prosjekter knyttet til Trust er utgiftsført med `kr og har annen finansiering. I tillegg kommer IKT Trust 142`, oppfølging handlingsplan omsorg -284` og dagtilbud Søre Jørstad -160`. Samlede driftsutgifter for prosjekter med annen finansiering `kr. Støttekontakt har et overforbruk på 35`kr. Omsorgslønn har et overforbruk nå på 327`kr. Ut fra dagens nivå er det et forventet overforbruk på 550`kr. Det ble en vekst i antall tildelinger 2.halvår 2011 pga. svært krevende omsorgssituasjoner. Av dette er det 2 omgjøringer av Bpa tjenester til omsorgslønn som utgjør 220`. Det er ved flere revurderinger i 2012 foretatt avslutninger som gjør at nivået reduseres. Frivilligsentralen - kommunen har gjennom tidligere avtale forpliktet seg til å dekke husleie, strøm og felleskostnader i dagens lokaler. Disse kostnadene har økt mer enn budsjettert. Det er behov for å dekke avregning fellesutgifter/strøm 2011 og økning 2012 med kr Økt husleie ved flytting til nye lokaler vil utgjøre kr for Samlet behov for økt bevilgning til Frivilligsentralen kr. Viser til tidligere vedtak i Formannskapet. Vann og avløp Totalt positivt avvik Vann, avløp og renovasjon på ca. 4,8 mill.kr Renovasjon: Balanse (positivt avvik 1 tertial på totalt 3.602,-) Vann og avløp: Positivt avvik på ca.4,8 mill.kr. Hovedandelen av avviket skyldes: - merinntekter iht. periodisert budsjett på ca. 2 mill.kr - lavere aktivitet enn budsjettert/planlagt drift vedlikehold tekniske anlegg og ledningsnett, ca. 2 mill.kr. Dette skyldes for lav bemanning og får dermed ikke utført pålagte oppgaver iht. lover/forskrifter, spesielt viktig med tanke på drikkevann og sikkerhet. Det forutsettes at budsjettet går i balanse ved årsavslutning, inklusive avsetninger til fond. Dette forutsetter imidlertid at kalkulatoriske renter og avskrivninger er iht. vedtatt budsjett. Fagenhetene: Strategi og utvikling Fagenheten har et ubetydelig avvik som skyldes periodisering. Enheten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Personal Lillehammer kommunes forsikringsmekler (Aon Grieg AS) har orientert om at premien for personalforsikringene i 2012 vil bli kr I budsjettet er det satt av kr Det er derfor behov for en tilleggsbevilgning på kr Rådmannen foreslår å styrke området med kr /33

18 Informasjon og service Negativt avvik på kr skyldes i hovedsak ikke overførte bevilgede boligtilskudd til videretildeling. Årsprognose for 2012 viser et merforbruk kr Kr er knyttet til netto lønnsutgifter, hvorav deler gjelder budsjettsak som ble utsatt til 1.tertial 2012, merutgifter til innleide hjelpeverger, og utsatt gevinstrealisering pga. forsinket framdrift i prosjekter "Papirløse politikere", samt ikke gjennomført bemanningsreduksjon pga. varig økning i saksvolum. Omfatter i hovedsak Sekretariatet. Kr gjelder økte driftsutgifter, hvorav kr gjelder økt avtalefestet andel til Interkommunalt arkivsamarbeid (OFK vertskommune), kr i anslått økte utgifter som følge av nye retningslinjer for skjenke -og serveringsbevilling og -oppfølging, samt flere ikke budsjetterte pålagte kostnader (omfatter Hovedarkivet og Sekretariatet). Rådmannen anbefaler å styrke området med kroner. Innkjøp Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Andre bevilgningsområder: Økonomi Positivt avvik på kr gjelder periodiseringer, vakanser/ refusjon sykelønn og mindreforbruk overtid. Det forventes budsjettbalanse ved årsslutt. Samhandlingsreformen I forbindelse med budsjett 2012 ble ansvarsområdet "samhandlingsreformen" etablert. På det tidspunktet budsjettet ble utarbeidet og vedtatt hadde vi meget begrenset kunnskap om hvordan økonomien i samhandlingsreformen ville slå inn. Det som var sikkert var at det ikke var avsatt statlige midler til å etablere nye tiltak som ville gi ønskede resultater. Man måtte derfor få resultater av de tiltakene som er iverksatt fra dag en, for å redusere kostnader til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Det ble derfor antydet at man måtte bruke i størrelsesorden kr mill. av "reserven" for å finansiere nye tiltak knyttet til reformen. I følge tall publisert på Helsedirektoratets nettside, så har Lillehammer kommune en beregnet kostnad på 11,8 mill. kroner pr 1.tertial, noe som er ca. 1,2 mill. kr høyere enn a-konto beløpet. Det er viktig å presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til tallgrunnlaget for medfinansiering da tallene er foreløpige. Selv om det fortsatt er knyttet usikkerhet til hvordan kommunal medfinansiering kommer til å falle ut, så har staten nå avklart finansiering av øyeblikkelig hjelp-sengene. Dette vil mest sannsynlig være det viktigste enkelttiltaket for å redusere kostnadene til kommunal medfinansiering, som vil kunne styrke budsjettet med inntil 12 mill. kroner neste år jf. egen sak). Etableringen av det intermediære tilbudet ved Lillehammer helsehus er synliggjort med en kostnadssprekk på 5 mill. kroner, som vil være en forskuttering av midler som fra 2013 vil kunne bli dekket av staten. Statlig finansiering forutsetter at tilbudet er etablert. Gjennom oppbygging av det intermediære tilbudet så langt har vi erfart at det er tidkrevende å bygge opp kompetanse. Slik sett må kommunene være innstilt på å bære " pukkel " kostnader i en oppbyggings periode. 18/33

19 Det foreslås derfor å etablere et utviklingsfond for å håndtere utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. I tidsperspektivet 2012/13 er det behov for i størrelsesorden 12 mill. kroner for å bygge opp kompetanse og tjenester. Det forutsettes at midlene skal brukes til å etablere tiltak, som etter etablering vil kunne gi statlig finansiering eller redusere kommunale kostnader, slik at nivået som er gitt i 2012-budsjettet kan videreføres. Rådmannen anbefaler å opprette et uviklingsfond knyttet til Samhandlingsreformen på 12 mill. kroner ved å redusere disposisjonsfondet tilsvarende. Kommuneoverlegens områder (legevakt m.m.) Kommuneoverlegen varsler en årsprognose på ca. -1,3 mill. kroner ift. budsjett. Avviket er i hovedsak knyttet til økte lønnssutgifter/ økt personell i 2012 etter inngåelse av ny legevaktavtale. Dette utgjør ca. 0,9-1,1 mil. kroner for Lillehammer kommune. Det er foreløpig ikke avklart hvilket tidspunkt avtalen gjelder fra (dato). I tillegg er det en økt avtalekostnad ift. overgrepsmottak på ca. kr Det er også varslet om noe økte helseutgifter for behandling i utland (kr ), og ekstra utgifter ved etablering av psykososialt kriseteam (kr ). Rådmannen anbefaler å avvente eventuell budsjettjustering til 2. tertial, da behovet er uavklart p.t. IKT Negativt avvik er relatert til ikke budsjetterte avtalefestede fellesutgifter til IKT, lønn og telefoni. Årsprognose: negativt avvik på 1,8 mill. kr. Tiltak: gjennomgang avtaler ift. kortsiktig og/eller langsiktig tiltak/effekt. Rådhusforvaltning Negativt avvik på kr er knyttet til kantinedrift. Årsprognose er merforbruk på kr , uten korrigerende tiltak. Forutsatt korrigerende tiltak i kantinedrift og ingen vesentlig økning i kostnader til strøm/brensel, samt et fortsatt minimumsnivå på innvendig vedlikehold i rådhuset og Dagningengården, er prognosen budsjettbalanse. Bevilgning Sigrid Undset-plass: Viser til tidligere vedtak i formannskap. Kr til realisering av kommunale elementer (henholdsvis m/ kommunevåpen, byplanen 1827 og flaggstenger) må budsjett kompenseres Rådhusforvaltningen. Rådmannsfunksjon Negativt avvik på kr pr. 1.tertial skyldes ordinære svingninger. Årsprognose er budsjettbalanse. Politisk virksomhet Positivt avvik på kr , noe somi all hovedsak skyldes periodiseringer. Årsprognose er budsjettbalanse, forutsatt at det ikke forekommer etterslep på krav om variabel godtgjøring/tjenestefrikjøp for Revisjon og kontrollutvalg Negativt avvik kr , skyldes periodiseringsavvik. Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Kirkelig fellesråd Lillehammer kirkelig fellesråd varsler en usikkerhet ift. den økonomiske situasjonen for Dette er i hovedsak knyttet til lavere festeavgifter enn forutsatt i budsjettet. 19/33

20 3.2 Tiltak driftsområder Kortsiktige tiltak Driftsområdene rapporterer om et avvik før tiltak på 31,3 mill. kroner. Driftsområdene beskriver tiltak på 10,7 mill. kroner, nærmere omtalt i tabellen under. Prognose etter tiltak er -20,6 mill. kroner. Av dette er det foreslått å kompensere områdene med 15,5 mill. kroner ved å redusere årets reserve. Tabellen under synliggjør en rekke tiltak for å redusere overforbruk. Rådmannen vil i den sammenhengen også påpeke at flere driftsområder gjør tiltak for å oppnå budsjettbalanse, selv om det ikke er beskrevet i tabellen under/ i rapporten for øvrig. Det er tiltak som i stor grad handler om å ta volumøkninger innenfor ordinær ramme. For flere av tjenestene utgjør dette en betydelig utfordring. Stram budsjettstyring er i fokus med tett oppfølging mellom kommunalsjef / TO-leder og månedlig rapportering til formannskapet. (tall i tusen kr) Bevomr(T) Avvik prognose før tiltak og komp Tiltak (innrapportert ved 1.tertial) Avvik prognose etter tiltak,før anbefalt komp. Kommentarer til tilak Tjenesteområder: AREAL OG MILJØ AVLASTNING 0-0 BARNEVERNSTJENESTEN BOFELLESSKAP 2) Redusere møtevirksomhet, opplæring - samordning av turnus BYGGSERVICE Redusere vikarbruk, fokus på ledelse og ansvarliggjøring EIENDOM 0-0 GRUNNSKOLE Generell innsparing HJEMMETJENESTEN Redusere vikarbruk, stram øk.styring KULTUR OG FRITID KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER HELSESTASJON Flere tiltak iverksatt, ikke tallfestet LILLEHAMMER BIBLIOTEK 0-0 LILLEHAMMER KINO 0-0 LILLEHAMMER HELSEHUS Nedtak personell som forutsatt i budsjettet. LILLEHAMMER KULTURSKOLE Generell innsparing NAV 0-0 LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER 0-0 REHABILITERING 0-0 SYSSELSETTING 0-0 TILDELINGSENHETEN KOMMUNALTEKNIKK OG UTEMILJØ Vakanser, ikke tilsette i ledige stillinger KOMMUNALE BARNEHAGER 0-0 BARNEHAGEFORVALTNING 0-0 Fagenheter: STRATEGI OG UTVIKLING 0-0 PERSONAL INFORMASJON OG SERVICE Ikke erstatte v sykefravær/ vakanser ØKONOMI 0-0 INNKJØP 0-0 Andre bevilgningsområder: KOMMUNEOVERLEGENS OMRÅDER Forhandler om avtalens oppstartsdato SAMHANDLINGSREFORMEN 1) Etablere utviklingsfond som vil gi innsparingseffekt på sikt IT Skal gjøres en gjennomgang av området RÅDMANNSFUNKSJON 0-0 RÅDHUSFORVALTNING Tiltak økt omsetning kantine/ red.utgifter LILLEHAMMER KIRKELIGE FELLESRÅD 0-0 Politisk virksomhet 0-0 Revisjon og kontrollutvalg 0-0 Omplasseringsutvalg / overtallige 0-0 Brann- og feiervesen 0-0 Lilleh.kommunes andel felles funk )Samhandlingsreformen er ikke inkludert i tabellen over, da det forutsettes å opprette et utviklingsfond knyttet til dette formålet på 12 mill. kroner. Gitt denne forutset- 20/33

21 ningen så er det estimert med en årsprognose lik null. Det er som nevnt tidligere knyttet stor usikkerhet til tallene for kommunal medfinansiering. 2) Spesifikasjon av kortsiktige tiltak i TO Bofellesskap (2 mill. kr i 2012): Samordnet turnus med dagtilbudet (TO Sysselsetting), effekt 2012 kr (årseffekt er beregnet til 2,5-3 mill. kroner) Planlagte kompetansehevende tiltak fryses for 2012, kr Planlagte personalmøter for alle ansatte 1 gang i året i hver enhet avlyses, kr Bremse overtidsvakter ved å gå underbemannet ved enkelte vakter, kr Deltakelse på ansvarsgruppemøter begrenses til leder og fagansvarlig, kr Langsiktige tiltak prosess/ status Det er påbegynt et arbeid med å se på mer langsiktige tiltak for organisasjonen mai arbeidet rådmann, kommunalsjefer, skolesjef og økonomikontor systematisk med alle kommunens virksomhetsområder og fellesfunksjoner. Konsulentfirmaet Sonat har innleid for å bistå med prosessveiledning. Det er pekt på en rekke områder/ delprosjekter som kan jobbes videre med, noe som igjen krever ressurser til disposisjon. Videre prosess og involvering av TO-ledere har blitt noe forsinket, først og fremst grunnet streiken, men også siden utredning/ gjennomføring av tiltakene vil være ressurskrevende. Rådmannen vil starte nødvendige prosesser umiddelbart. Dette er et langsiktig arbeid som har til hensikt å skape varig endring. De fleste tiltakene vil derfor ha effekt først i 2013, noen i 2014 og Arbeidet med omorganisering og omstrukturering av kommunen har pågått i flere måneder og arbeidsgruppene som har jobbet med de ulike oppdragene er i ferd med å avslutte sitt arbeid. Det fremstår allerede nå et potensiale både for å skape bedre tjenester og bedre økonomi. Rådmannen legger derfor til grunn at omorganiseringen bør ha et mål om å effektivisere driften med mellom 5 og 10 millioner i Andre mer langsiktige tiltak vil være en grundig gjennomgang av ressursbruken knyttet til arbeid som utføres om natten. Rådmannen vil i august starte en kartlegging av de ulike områdene som har nattevakt, og i budsjettprosessen komme med forslag på en omstrukturering av nattevaktene i kommunen. Et eksakt beløp for innsparing her vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med budsjett Rådmannen vil også starte en prosess der det blir gjort en kritisk gjennomgang av eiendomsmassen til kommunen. Det være seg leiligheter, kommunale bygg, hvilke tjenester som skal være hvor m.m. Det er naturlig at dette blir knyttet opp i mot omorganiseringsarbeidet som allerede er i gang. Rådmannen er av den oppfatning av at mange av de utviklingsprosjekter som Lillehammer kommune initierer er svært kostnadskrevende. Det vil være viktig å være nøk- 21/33

22 terne i framtidige utviklingsprosjekter. I tillegg er rådmannen av den formening at det skal utarbeides en gevinstrealiseringsanalyse før nye prosjekter blir igangsatt. Fellesenhet for innkjøp vil starte et innkjøpsprosjekt på telefoni og kopi/print. Det er et mål om å spare betydelige beløp på dette arbeidet da dette markedet er i utvikling. En mulig effekt vil først kunne hentes ut i 2013/2014. Etablering av Øyeblikkelig hjelp senger på helsehuset høsten 2012 vil på sikt kunne gi en innsparing mht. kommunal medfinansiering, ved at det kan redusere antall innleggelser på sykehus. Det søkes om statlig tilskudd f.o.m. i år, noe som kan bedre resultatet allerede i Sykehuset innlandet ønsker å avvikle samlokaliseringen rundt legevakten. Ved å flytte legevakten til Helsehuset, hvor det da vil være sykehjem, intermediær avdeling, øyeblikkelig hjelp avdeling og legevakt samlokalisert, kan gi en positiv økonomisk effekt for Lillehammer kommune. Dette utredningsarbeidet vil, som skissert i formannskapssak 56/12 om øyeblikkelig hjelp, starte tidlig høsten Det er mange forhold som tilsier at utredningen må være grundig som vist i saken. Rådmannen vil i Strategi og økonomiplanen legge fram et grunnlag for en ny modell for budsjettering. Rådmannen har som hovedintensjon om i stor grad å bevege seg vekk fra en sentral reserve til fordel for at tjenesteområdene avsetter en reserve av netto driftsresultat. Dette bl.a. som et tiltak for å i større grad ansvarliggjøre tjenesteområdene for eget budsjett og vurderinger knyttet til volumendringer. I tillegg vil rådmannen fremme forslag til en ny modell for håndtering av over- og underskudd i tjenestene. Et annet tiltak som blir viktig i årene framover vil være å satse på ledelse. Rådmannen ønsker å skreddersy coaching (både individuelt og i grupper) og opplæringspakker som er tilpasset til den enkelte leder. Betydningen av god ledelse er helt sentralt både når det gjelder tjenestekvalitet, systemtenkning, arbeidsmiljø og trivsel og i forhold til nærvær, administrativ oppfølging og fokus på hovedoppdraget til virksomheten. Kommunen går inn i krevende omstillingsfaser og det er viktig at vi bygger lederne våre slik at de blir i stand til å være den gode nære lederen som ser den enkelte på sin arbeidsplass. Det arbeides med at KS utviklingsfond skal dekke store deler av slike kostnader. I tillegg er det mulig å søke eksterne midler både gjennom andre instanser som KLP og fylkesmannen. Rådmannen vil komme tilbake til en finansieringsmodell for dette tiltaket. 22/33

23 3.3 Oppsummering Aggregert avviksprognose ved årets slutt (tall i tusen kr) Bevomr(T) Årsprognose Totalt i år (etter tiltak, før komp.) Årsbudsjett (justert) Avvik prognose etter tiltak,før komp. Anbefalt kompensasjon Avvik prognose etter tiltak og komp. Tjenesteområder: AREAL OG MILJØ AVLASTNING BARNEVERNSTJENESTEN BOFELLESSKAP 3) BYGGSERVICE EIENDOM GRUNNSKOLE HJEMMETJENESTEN KULTUR OG FRITID KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER HELSESTASJON LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KINO LILLEHAMMER HELSEHUS LILLEHAMMER KULTURSKOLE NAV LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER REHABILITERING SYSSELSETTING TILDELINGSENHETEN KOMMUNALTEKNIKK OG UTEMILJØ KOMMUNALE BARNEHAGER BARNEHAGEFORVALTNING Fagenheter: STRATEGI OG UTVIKLING PERSONAL INFORMASJON OG SERVICE ØKONOMI INNKJØP Andre bevilgningsområder: KOMMUNEOVERLEGENS OMRÅDER 1) SAMHANDLINGSREFORMEN 2) IT RÅDMANNSFUNKSJON RÅDHUSFORVALTNING LILLEHAMMER KIRKELIGE FELLESRÅD Politisk virksomhet Revisjon og kontrollutvalg Omplasseringsutvalg / overtallige Brann- og feiervesen Lilleh.kommunes andel felles funk Sum bevilgningsområder eks VA og LØB ) Årsbudsjett og årsprognose ligger under Personal i regnskapssystemet. Er splittet i tabellen over. 2) Samhandlingsreformen: forutsetter balanse, gitt opprettelse av et Utviklingsfond på 12 mill. kroner (jfr. Tekstdel om Samhandlingsreformen/ Lillehammer helsehus). 3) Av den foreslåtte kompensasjonen, dekkes 1 million kroner av økning i tilskudd for ressurskrevende brukere. 23/33

24 3.2.2 Budsjettendringer (Tall i 1000-kr) Bevilgningsområde Endringer i kommunal felleskasse Rammeendring Type ramme-endring Eiendomsskatt Tilskudd ressurskrevende brukere 800 Inntektsøkning Inntektsreduksjon Sum felleskasse Inntektsreduksjon Endringer i driftsrammene Areal og Miljø Barneverntjenesten Bofellesskap Grunnskole Hjemmetjenesten Kultur og Fritid Kulturhuset Banken Lillehammer helsestasjon Lillehammer helsehus Tildelingsenheten Personal Informasjon og Service Rådhusforvaltning Utgiftsøkning Utgiftsøkning Utgiftsøkning 960 Utgiftsøkning Utgiftsøkning 38 Utgiftsøkning 100 Utgiftsøkning 280 Utgiftsøkning Utgiftsøkning 132 Utgiftsøkning 230 Utgiftsøkning 170 Utgiftsøkning 90 Utgiftsøkning Sum endring driftsrammer Utgiftsøkning SUM NETTO påvirkning av reserve Netto merforbruk I tillegg: 12 mill. kroner flyttes fra disposisjonsfond til utviklingsfond knyttet til samhandlingsreformen. Det er usikkert hvor mye av dette som blir benyttet i Etter kompensasjon i 1. tertial rapport, vil det stå igjen 12,2 millioner kroner på årets reserve. 24/33