Økonomirapportering 1. tertial 2013

Transkript

1 Til: Formannskapet og Kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 1. tertial 2013 Dato: 16.mai 2013 Økonomirapportering 1. tertial 2013 Behandles i Formannskapet23.05 og i kommunestyret Innholdsfortegnelse: INNLEDNING 2 1. RÅDMANNENS STYRINGSARK 3 2. FELLESINNTEKTER OG FELLESUTGIFTER SKATTEINNGANG RAMMETILSKUDD SKJØNNSTILSKUDD REFUSJON RESSURSKREVENDE BRUKERE LØNN OG PENSJON RENTER AVKASTNING PÅ KOMMUNENS FINANSFORVALTNING UTBYTTE FRA SELSKAPER MOMSKOMPENSASJON INVESTERING INTEGRERINGSTILSKUDD AMORTISERINGSTILSKUDD OPPSUMMERING DEL 2: 9 3. DRIFTSUTGIFTENE PR. 1. TERTIAL ØKONOMISK STATUS SEKTOR FOR BY- OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKTOR FOR HELSE OG VELFERD SEKTOR FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR OMRÅDER UTENFOR SEKTORENE OPPSUMMERING REBUDSJETTERING GJENVÆRENDE BEVILGNINGER FRA

2 Innledning 1.tertialrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Som beskrevet i innledningen av budsjettdokument 2013 har kommunestyret vedtatt et offensivt budsjett der det stilles strenge krav til budsjettstyring og budsjettkontroll. Rådmannen og kommunalsjefene har intensiv oppfølging av alle tjenesteområder. Det er et stort fokus på tiltak for å holde budsjett og levere resultat i henhold til vedtatte rammer. Det arbeides systematisk på både kort og lang sikt for å sikre et framtidig handlingsrom for kommuneøkonomien. Fase to og fase tre av omstillingen er ferdig og det er vedtatt strukturendringer i alle sektorer. Innenfor administrasjonen er det gjort et nedtrekk på 19,7 årsverk. Dette tilsvarer 10 millioner i Dette utgjør nesten 10 % av den totale administrasjonsressursen på rådhuset. Fokus på ny oppgavefordeling og effektivisering er viktig og vi har kontinuerlig fokus på forbedre både rutiner, planer og servicenivå. Ny budsjettmodell krever at tjenesteområdene i mye større grad tar ansvar for volumøkninger og uforutsette driftsøkninger. Tjenesteområdene får beholde inntil 2 % av budsjettrammen ved eventuelle overskudd og må dekke inn 2 % av et eventuelt underskudd. Rådmannen mener dette vil gi større fleksibilitet og at tjenesteområdene skal oppleve en reel styring av økonomien over tid. Denne tertialmeldingen vil vise at de ulike tjenesteområdene i stor grad leverer i henhold til vedtatt budsjettramme. Der det så langt meldes om avvik vil rådmannen arbeide med tiltak før budsjettjustering gjøres. Rådmannen mener at de aller fleste områdene nå har realistiske budsjettrammer og at det må være en forventning til alle tjenestenivå at budsjett holdes. I tertialmeldingen vil vi se at utfordringene er størst innenfor tilskudd til private barnehager og innenfor hjemmetjenesten. Det er satt i gang omfattende tiltak innenfor sektor helse og velferd som vil bedre situasjonen. Rådmannen og kommunalsjefene følger disse områdene spesielt tett og vil rapportere om virkningen av tiltak månedlig til formannskapet. Se under kapittel helse og velferd og oppvekst, utdanning og kultur for detaljer. Det er i 2013 igangsatt store og omfattende prosjekt som vil bedre kommunens handlingsrom i årene framover. Først og fremst er dette knyttet til velferdsteknologi og digitale løsninger som både vil bedre kvaliteten og fleksibiliteten til brukere og ansatte. 22. april tok kommunen i bruk nybygget på helsehuset. Alt ligger til rette for økt kvalitet og bedre vilkår for beboerne på helsehuset etter denne store påbyggingen. Arbeid med Lillehammer Olympic Legacy sport center er i full gang. En arbeidsgruppe jobber ut i fra et mandat og vi vil innen kort tid komme til formannskapet med nærmere orientering om dette prosjektet. Opparbeiding av nye tjenesteområder innenfor sektor for by- og samfunnsutvikling står også sentralt i arbeidet fremover. Rådmannen vil særlig trekke fram arbeidet med ny planavdeling. Rådmannen ønsker at denne avdelingen skal være et satsingsområde for kommunen de nærmeste årene slik at vi kan imøtekomme de forventninger næringslivet, samarbeidspartnere og innbyggerne har til en utviklingsorientert planavdeling med fokus på de gode løsningene for alle. Det har vært jobbet aktivt med flere sentrale næringsaktører i kommunen og rådmannen mener det har resultert i gode løsninger for flere av næringsaktørerene i kommunen. Totale driftsområder rapporterer om en prognose på -10,8 mill. kroner etter bruk av reserve og igangsatte tiltak. Ubrukte reserver tilknyttet Sektor helse og velferd og sektor oppvekst, utdanning og kultur har totalt gjenværende reserver på 9,6 mill. kroner. Den sentrale reserven på 6 mill. kroner er ikke fordelt. Total prognose for Lillehammer kommune er pr 1. tertial Det styres fortsatt mot et resultat på 20 mill. kroner for /23

3 Sektor for by- og samfunnsutvikling Felles for Lillehammer kommune 1. Rådmannens styringsark Mål 2013 Måles ved I dag/sist målt Ambisjon 2013 Status 1. tertial 2013 Nærvær, ansatte skal trives og ha lyst til å komme på jobb Sykefravær hittil i år Medarbeiderundersøkelsen Gjennomført medarbeidersamtale 8,5% 4,6 82 % 7,5% Min 4,6 95 % 9,1% (30/3) 3. tertial Helhetlig fokus på HMS Andel «grønne» scenarier i risikomodulen Min 80 % 80 % Dyktig ledelse Budsjettavvik Sørge for god forvaltning av kommunal bygningskapital og kommunal infrastruktur Medarbeiderundersøkelsen, nærmeste leder Prognose 2013 totalt for Lillehammer kommune målt mot budsjett Utført vedlikehold i henhold til vedtatt vedlikeholdsstrategi og i henhold til budsjett og oppsatt vedlikeholdsprogram 4,7 Min 4,8 3. tertial Etterslep Avvik = 0 Avvik = 0 Etterslep opprettholdt Ingen endring Uavsluttede saker innenfor byggesaksbehandling skal ikke være eldre enn byggetillatelse (3 år) Prosjekt AJOUR/Byggesak foretar statusoppdatering 400 saker 200 saker Ingen endring Svevestøv (PM10), redusere antall døgnoverskridelser Antall overskridelser skal ikke overstige grenseverdiene (<25 døgn) 22 <25 7 (Bankplassen) 1 Overholde rensekrav avløpsvann Prøvetaking/analyse Ingen avvik Ingen avvik Ingen avvik Overholde drikkevannforskriftens krav til drikkevannkvalitet Prøvetaking/analyse Ingen avvik Ingen avvik Ingen avvik tertial 2012: 19 døgnoverskridelser 2 Konsentrasjon av mangan i drikkevannet i LVV Korgen er overskredet. Dispensasjon er gitt til Ikke helsefarlig, men bidrar til misfarging av vannet. 3/23

4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Sektor helse og velferd Mål 2013 Måles ved I dag/ sist målt Ambisjon 2013 Status 1. tertial 2013 Sikre tilgjengelighet til fast plass i sykehjem Venteliste 6 Tilnærmet 0 4 Redusere behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten Flere unge på aktive tiltak gjennom NAV Redusere uønsket deltid i PLO Behov behandlingsplasser psykiatri Undervisning med god faglig kvalitet Flere elever skal inkluderes i den ordinære undervisning Alle som søker bhg-plass ved hovedopptaket skal få plass medfinansie- Kommunal ring -5 %. Tilsv. kr 1,7 mill Ajour pr. 1. tertial. 3 Andel unge år på sosialhjelp 3,2 % Maks. 4 % Ca 4,5 % Samordnet vikarbruk Alle ansatte Under arbeid Gjennomføre tiltak, 3- har en stillingsstørrelse 4 part-samarbeid Samordnet turnus som er ønsket. sysselsetting/bofellessk. Konsekvensutredning Ikke startet i forbindelse med samhandlingsreformen og omlegging i spesialisthelsetjenestene Grunnskolepoeng 41,4 41 Ikke målt enda Andel elever i grunnskolen 6,5 % 6 % 3. tertial med 2013 spes.undervisning Barnehagedekning andel 100 % 100 % 100% søkere hovedopptak Gi tilbud om hjemmebesøk til nyfødte iht loven Antall tilbud om hjemmebesøk til nyfødte innen to uker etter hjemkomst >100 % Under arbeid Samordnet tjenestetilbud barn og unge taksteam Felles inn- Under arbeid barn/unge etablert Rådmannens styringsark for 2013 ble vedtatt i Kommunestyret via sak 24/13, og reflekterer hvilke driftsmessige utfordringer rådmannen mener det er behov for å ha et særskilt fokus på i Foreløpige tall. Pr i dag positivt avvik på 0,3 mill.kr. 4 Rapport ferdigstilles 28/ /23

5 Sykefraværet i mars 2013 var 9,1 %. Dette er sist tilgjengelige informasjon. Gjennomsnittlig sykefravær årets tre første måneder er 9,6 % som er 0,3 % -poeng lavere enn samme periode 2012, men 0,7 % høyere enn de tre første månedene i Totalt sykefravær i 2012 var 8,43 %. 5/23

6 2. Fellesinntekter og fellesutgifter 2.1. Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 605,6 mill. kroner. Bokført skatteinngang i 1. tertial 2013 er 186,0 mill. kr, mot periodisert budsjett 184,7 mill. kroner. Et positivt avvik på 1,3 mill. kroner. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 32,1 millioner kroner for Hittil i år er inntektsutjevningen 0,8 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av den generelle skatteinngangen sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er ca. 0,5 mill. kroner bedre enn budsjett. Rådmann foreslår at budsjett på skatteinngang og inntektsutjevning blir stående uforandret Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2013 er 61,8 millioner kroner. Etter 1. tertial er det regnskapsført 30,7 millioner kroner, som er på budsjettert nivå. Prognose eiendomsskatt er lik budsjett Rammetilskudd For 2013 er det budsjettert med rammetilskudd fra staten på 557,3 millioner kroner. Pr 1. tertial har det kommet inn 222,9 millioner kroner, som er lik periodisert budsjett. Prognose rammetilskudd er lik budsjett Skjønnstilskudd For 2013 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 7,9 mill. kroner. Hittil er det bokført 3,2 mill. kroner, på samme nivå som budsjett. Prognose skjønnstilskudd er lik budsjett Refusjon ressurskrevende brukere Budsjett for 2013 er 49,6 millioner kroner. Det er knyttet usikkerhet til den totale størrelsen på refusjonen. Flere brukere har falt ut av ordningen første halvår som følge av død eller fylte 67 år. Lillehammer kommune bærer fortsatt utgiftene tilknyttet brukere som har fylt 67 år. 6/23

7 Rådmann foreslår at budsjett på tilskudd til ressurskrevende brukere blir stående uforandret og ny vurdering gjøres ved 2. tertial rapport. Avregningen på refusjonen for 2012, beregnet i mars 2013 stemte med avsetningen gjort i regnskap 2012, og påvirker således ikke regnskapet for Lønn og pensjon Budsjett 2013 har avsatt lønnsmidler til dekning av lønnsoppgjør på 4 % jf. statsbudsjett Det er nå kjent at lønnsoppgjør i kommunal sektor ble 3,5 %. Det forventes at avsetningen til Lillehammer kommune er tilstrekkelig. Fordelingen av lønnsoppgjøret kan imidlertid slå slik ut at lønnsavsetningen er knapp. Dersom lønnsavsetningen avsatt i budsjett 2013 er for liten, vil dette bli rapportert i 2. tertial rapport. Rådmann foreslår å holde budsjettert lønnsavsetning uendret Renter Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr er ca 50 % av lånene knyttet til flytende lån, mens ca 50 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2013 er det lagt til grunn en rente på 2,9 % for flytende og nye lån, og 2,75 % på innskudd. Budsjetterte netto rentekostnader for 2013 er 32,1 mill. kroner Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist en effektiv 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 1,8 % til 1,9 %, med et snitt på ca. 1,9 %. Renteutgifter på kommunens låneportefølje pr er ca. 2 mill. kroner lavere enn budsjett. Hvis rentenivået holder seg på nivå rundt 1,9 % resten av året, vil endelige renteutgifter på løpende lån være 5-6 mill. kroner lavere enn budsjett. Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi p.t. lite rentesensitiv, da en endring i renteutgifter blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til VAR-sektoren. 7/23

8 Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, det vil si at det forventes ikke store endringer på netto renteutgifter i 2013 i forhold til budsjett Avdrag Avdrag er budsjettert med 53, 5 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimumsavdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf kommunelovens 50 nr. 7. En foreløpig beregning av årets minimumsavdrag gir et minimumsavdrag i størrelsesorden 1,0 millioner kroner høyere enn budsjettert Konklusjon/budsjettvurdering Renten er pr ,0 % - poeng lavere enn budsjettert nivå. Gjennomsnittlig rentenivå hittil i år er ca. 1,0 % -poeng lavere enn budsjett. P.t. er Lillehammer kommune lite påvirket av rentesvingninger på kort sikt. Rådmann foreslår å beholde rentebudsjett på samme nivå som eksisterende budsjett. Rådmannen foreslår å beholde avdragsbudsjett på eksisterende nivå Avkastning på kommunens finansforvaltning Budsjettert avkastning på finansforvaltningen er 2,6 mill. kroner i 2013 (dette er inkludert i netto renteutgifter i budsjettoversikten). Realisert og urealisert gevinst på kortsiktig og langsiktig plassering er til sammen ca. 1,3 mill. kr pr Endringene i markedsverdi i Lillehammer kommunes finansportefølje er ikke bokført i kommunens regnskap siden , og vil først bli det pr Det vises for øvrig til finansrapportering pr som kommer til behandling i juni. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå Utbytte fra selskaper I 2013 er det budsjettert med 27,5 millioner kroner i ordinært utbytte fra LGE holding. Budsjettet opprettholdes Momskompensasjon investering Deler av merverdiavgiften ved investeringskjøp, er tillatt kompensert i driftsregnskapet. Dette er en ordning som ila fem år skal avvikles. I 2013 er det tillatt å inntektsføre 20 % av merverdiavgiften på investeringer i driftsregnskapet. 8/23

9 Momskompensasjonen er budsjettert med 2,5 mill. kroner for Etter rebudsjettering av investeringer senere i denne rapporten samt vurdering av moms på bruttonivå, forventes denne inntekten å øke med 2 til 4 millioner kroner. Beløpet er imidlertid usikkert. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå, og kommer tilbake med nye beregninger ved 2. tertial rapport Integreringstilskudd For 2013 er det budsjettert med 34,5 millioner kroner i integreringstilskudd. Det er alltid knyttet usikkerhet til integreringstilskuddet pga. usikkerhet med antall bosatte flyktninger i gjeldende år. Rådmann foreslår å beholde budsjettert verdi på integreringstilskuddet Amortiseringstilskudd Amortiseringstilskuddet viser et budsjettert beløp på 8,6 mill. kroner for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i 2013 Rådmannen foreslår å opprettholde inntektsanslaget for Oppsummering del 2: Det er knyttet usikkerhet til flere av postene, og rådmannen foreslår ikke budsjettjusteringer innenfor området fellesinntekter og fellesutgifter. Total årsprognose vurderes pr 1. tertial å være lik budsjett, men det er negativ risiko knyttet til refusjon ressurskrevende brukere, positiv risiko knyttet til momskompensasjon fra investeringsregnskapet og generell risiko knyttet til skatt, inntektsutjevning og integreringstilskudd. Den sentrale reserven på 8 mill. kroner består av 6 mill. kroner til å ta høyde for risiko spesielt knyttet til elementene innenfor fellesinntekter og fellesutgiter. Formannskapet kan disponere 2 mill. kroner av disse gjennom året jamfør budsjettvedtak. Hittil i 2013 har formannskapet disponert kr. Anslag fond pr etter bruk av reserven vises etter del 3. 9/23

10 3. Driftsutgiftene pr. 1. tertial økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. Det har vært arbeidet betydelig med å søke å oppnå så riktig periodisering som mulig i budsjettet. Det kan imidlertid forekomme noe avvik som skyldes feilperiodisering. Dette er forklart under det enkelte tjenesteområdes avviksanalyse. I del 3.5. oppsummeres kapittel 3, det foreslås budsjettjusteringer og viser forventet fondsutvikling ut fra kjente hendelser og vedtak p.t. Rådmann foreslår tiltak knyttet til fysisk arbeidsmiljø og trivsel gjennom mindre vedlikehold av bygninger og inventar. Flere av kommunens arbeidsplasser har behov for vedlikehold av inventar og bygningsmasse, som er i kategorien små/mindre tiltak. Dette kan være forhold som; behov for innvendig overflatebehandling av vegg, tak eller gulv behov for bedre belysning enkle tiltak fasade vedlikehold port/gjerde uterom Denne type vedlikehold er forhold som ikke nødvendigvis er dekket opp av de ordinære større vedlikeholdsoppgavene som følges opp av TO Eiendom, eller knyttet til større planlagte investeringsprosjekter. Samtidig er dette tiltak som har betydning for det fysiske arbeidsmiljøet og trivsel på de arbeidsplassene dette gjelder. Tiltakene er av en slik karakter at disse kan gjennomføres ved egeninnsats på arbeidsplassen og/eller ved bistand fra TO Byggservice. Rådmannen er av den oppfatning at slike tiltak bør prioriteres ved å sette av kroner i budsjettet for 2.halvår 2013, og med en intensjon om tilsvarende satsing for Rådmannen foreslår å finansiere dette fra disposisjonsfond i Fordeling av midlene foretas etter søknad. 10/23

11 3.1. Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor for By- og samfunnsutvikling har i tillegg til ordinære plan og driftsoppgaver innenfor sektoren vært preget av omstillingsarbeid 1. tertial. Resultatet av omstillingen er at sektoren vil bestå av syv tjenesteområder og disse vil ved 2. tertial rapportere på egne rammer. Det er foreløpig ikke tiltrådt ledere innenfor alle tjenesteområder, men dette er prioritert å få gjennomført. Innenfor sektor By- og samfunnsutvikling er det totalt rapportert om et samlet årsavvik på 1,5 mill.kr ved bruk av reserve (eks. tiltak). Avvikene inkl. bruk av reserven er tilknyttet tjenesteområdene Areal og Miljø og Byggservice. Tjenesteområdene Eiendom og Kommunalteknikk og Utemiljø (inkl. VAR) rapporterer om balanse ved årsavslutning. Areal og miljø Regnskapsmessig avvik pr. 1 tertial er på 2.3 mill.kr, justert for periodiseringsfeil og andre avvik, viser tjenesteområdet et negativt årsavvik på ca. 1,0 mill.kr. Årsavviket skyldes hovedsakelig manglende gebyrinntekter tilknyttet byggesak. Gebyrinntektene er budsjettert til dels for høyt i kombinasjon med usikkerheten vedrørende antall store byggesaker til behandling. Tjenesteområdets avsatte reserve benyttes nå som tiltak for å redusere årsavviket til 0,5 mill.kr. Det er i tillegg vurdert vakanse i ledig stilling som tiltak for å redusere årsavviket ytterligere. Dette anbefales ikke å gjennomføre på nåværende tidspunkt da dette vil redusere tjenesteproduksjon som igjen gir større etterslep med tilhørende reduserte gebyrinntekter for budsjettåret. Byggservice Regnskapsmessig avvik pr. 1 tertial er på 1.3 mill.kr, justert for periodiseringsfeil og andre avvik, viser tjenesteområdet et negativt årsavvik på ca. 1,5 mill.kr. Årsavviket skyldes hovedsakelig lavere inntekter enn budsjettert. Tjenesteområdets avsatte reserve på 0,5 mill.kr benyttes nå som tiltak for å redusere årsavviket. I tillegg benyttes vakanse i ledig stilling f.o.m. 2 halvår som tiltak for å redusere årsavviket ytterligere med 0,25 mill.kr. Det er vurdert ytterligere vakanse i ledig stilling f.o.m. 2 halvår, men dette anbefales ikke å gjennomføre på nåværende tidspunkt da dette vil redusere tjenesteproduksjon og kvalitet på tjenesten. Ytterligere vakanse i lediges tillinger og bruk av vikarer vil bli vurdert fortløpende. Med de tiltak som er synliggjort vil årsavviket være 0,75 mill.kr ved bruk av reserven. Eiendom Regnskapsmessig avvik pr. 1 tertial er på 1.5 mill.kr, justert for periodiseringsfeil og andre avvik, viser tjenesteområdet balanse ved årsavslutning. 11/23

12 Kommunalteknikk og utemiljø Regnskapsmessig avvik pr. 1 tertial er på 0.85 mill.kr, justert for periodiseringsfeil og andre avvik, viser tjenesteområdet balanse ved årsavslutning. Vann og avløp Regnskapsmessig avvik pr. 1 tertial er på 1.7 mill.kr, justert for periodiseringsfeil og andre avvik, viser tjenesteområdet balanse ved årsavslutning, inklusive avsetninger til fond. Dette forutsetter imidlertid at kalkulatoriske renter og avskrivninger er i henhold til vedtatt budsjett Sektor for helse og velferd Totalt for sektoren Budsjett 2013 gir et samlet krav om nedtak på 11,5 mill.kr for å innfri sektorens ramme. Budsjettforslagene er knyttet til nedtak som følge av omstillingsprosessen, samordningseffekter og samordnet turnus Bofelleskap-Sysselsetting. Det er igangsatt et omfattende omstillingsarbeid innen sektoren for å følge opp budsjettforutsetningene. Totalt er det initiert 38 tiltak, noen med betydelige omstillingspotensialer. Prosjekter knyttet til velferdsteknologi og tilbud til hjemmeboende demente er etablert. Trepartssamarbeid, jf FS-sak 78/12, knyttet til uønsket deltid leverer sin rapport medio mai, hvor blant annet etablering av vikarpool og nye arbeidstidsordninger er viktige tiltak. En av hovedutfordringene er at disse omstillingsprosessene først vil gi uttelling i Det har derfor også vært nødvendig med et kortsiktig perspektiv, for å komme opp med tiltak som kan gi gevinst allerede inneværende år. I tråd med budsjettforutsetningene, har det vært lagt til grunn at tiltakene i minst mulig grad skal medføre reduksjon av kapasitet og kvalitet på tjenestene. Selv om sektoren nå foreslår tiltak på samlet 11,7 mill.kr, og på den måten tilpasses vedtatt budsjett 2013, er hovedutfordringen volumøkninger i de ulike tjenestene. Det er samlet avsatt 10 mill. kr i reserve for sektoren. Kjente volumendringer pr 1.tertial tilsier en bruk av reserven på 4,2 mill.kr. Pr 1. tertial rapporterer de fleste tjenesteområder om en prognose i balanse ved årets slutt. Unntaket er hjemmetjenesten og NAV. Disse områdene utfordrer sektorens avsatte reserver og det er helt avgjørende at det raskt settes inn tiltak for å bedre deres årsprognoser. Kommentarer pr bevilgningsområde: Hjemmetjenesten Tjenesten rapporterer en prognose på -5 mill.kr. Hovedårsaken til avviket skyldes et for høyt aktivitetsnivå inn i 2013 ( avvik kr 3,2 mill. kr. i 2012). Det er derfor satt i gang et arbeid innen hjemmetjenesten med krav om tiltak for å tilpasse seg årets budsjettramme. Tjenesteområdet har fått i oppdrag å komme med tiltak for å tilpasse seg årets budsjettramme. Tiltakene vil foreligge medio mai. Det er knyttet stor usikkerhet om tjenesten vil klare denne omstillingen på så kort tid uten for store konsekvenser for tjenestetilbudet. 12/23

13 NAV NAV rapporterer om en negativ årsprognose på 2,5 mill.kr. Hovedforklaringen er knyttet til ca 40% økning i økonomisk sosialhjelp i gruppen år. Dette er en bekymringsfull utvikling og det er derfor igangsatt en egen gjennomgang for å finne årsaken til utviklingen for å sette inn målrette tiltak for å snu denne utviklingen. Sysselsetting Avvik årsprognose -0,45 mill. kroner er i hovedsak knyttet til økt driftstilskudd til LIPRO og volumøkning. Lillehammer helsehus Gjennom 2012 er det gjennomført et solid arbeid for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Resultatet av denne innsatsen er at tjenesteområdet nå melder en prognose i balanse ved årets slutt. Det nye bygget ved Helsehuset ble tatt i bruk 22. april. Dette innebærer en omstrukturering ved at det nå kommer to nye avdelinger i drift samtidig som antall pasienter pr avdeling reduseres fra 33 til 20 og 22. Dette vil i seg selv bidra til økt opplevd kvalitetsheving. Den planlagte strukturendringen har en økt kostnad på kr 2,4 mill. kroner inneværende år og rådmannen foreslår at dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Bofellesskap Tjenesteområdet framstår med god økonomisk kontroll. Psykisk helse og rus Nytt TO fra 1.mai Tjenesteområdet lå tidligere under Bofellesskap/Sysselsetting. Det er meldt et behov for å styrke nattjenesten. Eventuell bruk av reserve avventes til 2. tertial. Tjenesteområdene Rehabilitering, Tildelingsenheten, Legehelsetjenester samt Fag-og utviklingsavdelingen (nytt TO) forutsetter å gå i balanse, gitt noe kompensasjon fra sektorens reserve (se egen tabell). Kommunal medfinansiering Det er foreslått å redusere kommunal medfinansiering ved innleggelser i spesialist helsetjenesten med 5 % tilsvarende kr 1,7 mill. kroner. Så langt ser det ut til at dette målet nås, men det er knyttet stor usikkerhet til videre utvikling. 13/23

14 TILTAK UTTREKK BUDSJETTRAMMER 2013 Budsjett krav Omorganisering Samordnet turnus Samordningseffekter Omorganisering natt sum Bevilgningsområde Uttrekk i tusen kr Beskrivelse Budsjettkrav Rehabilitering 720 Rehab - TO-leder, inkl sosiale Helsehuset, merkantil enhet årsverk merkantil enhet, inkl sosiale Samhandlingsreformen årsverk fagutvikling Tildeling 480 Gerica- trekkes ut fra 1. april. Samhandlingsreformen 250 Samhandlingsreform Uttrekk feb Gjenstående Samhandlingsreformen Kutter reserve Bofellesskap Generelle kutt Hjemmetjenesten Yngre dementavd. - senere oppstart enn forutsatt Legehelsetjenester Ny fordelingsnøkkel- legevakt Helsehuset legeårsverk i 2013 Bofellesskap 200 Samordnet turnus - oppstart 1 bofellesskap Hjemmetjenesten/Helsehuset 800 Red. uønsket deltid (Trepartssamarbeid -tiltakspakker) Fagavd. 400 Prosjektfinansiering Tildeling 300 Økte sykelønnsref.+ noe ledighet i 1 stilling Hjemmetjenesten 200 Kompetansemidler - erstattes av fondsmidler Sysselsetting 200 Samlokalisere Aktivitetssenteret og Kløverbakken Sysselsetting 165 Red. 60% stilling Kløverbakken pga samlokalisering Sysselsetting 100 Lørdagsåpent Gjenbruket Uttrekk 1.tertial Tilføres reserven /23

15 SEKTORENS RESERVE PR 1.TERTIAL Opprinnelig budsjett 2013 (tall i tusen kr) Forklaring: Samhandlingsreformen Kutter reserve medfinansiering/innsparing Hjemmetjenesten Ny ressurskrevende bruker- egenandel (7mnds effekt)- 1,3 mill.kr brutto Bofellesskap 280 Volumendring - brutto kr 850' Legehelsetjenester 450 Økt basistilskudd Fag- og utv.enhet 300 Folkehelsekoordinator 50% Rehabilitering 130 Lønnsforskjell fung. TO-leder Bruk av reserve 1.tertial Tilføres reserven (jfr. tiltak) 265 Reserve pr 1.tertial Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Omstilling og ny organisering har hatt stort fokus i 1. tertial. Nå er i hovedsak inndeling i tjenesteområder avklart. Det blir opprettet ett nytt tjenesteområde ved å samle barnehagene. Sektoren har i prosessen i gangsatt tiltak for å redusere utgiftene med 3 millioner, slik det var forutsatt. Et mål med sektoriseringen er at vi skal få en bedre koordinert og helhetlig innsats mot barn og unge som gruppe og individer. For å nå dette målet må det jobbes videre med samhandlingsarenaer og rutiner. Det er et uttalt mål at organiseringen skal ivareta tverrfagligheten, men også enfagligheten. Det er fortsatt tjenester som er avhengige av fleksibilitet og samarbeid på tvers av sektorene. Dette må også ivaretas på en god måte. Kulturfeltet er avhengig av god samhandling innenfor egne tjenesteområder, innenfor sektoren og på tvers av sektorer og da særlig mot sektor for samfunn og byutvikling. Tjenesteområdene har god styring innenfor sine rammer. Barnehageområdet er den store økonomiske utfordringen. Samlet har sektoren en årsprognose på 9,825 millioner kroner i negativt avvik før tiltak og 5 millioner kroner etter tiltak. Avviket etter tiltak er knytter til barnehage. Det knytter seg stor usikkerhet til barnehage og delvis til barnevern. I sektoren er det avsatt en reserve på 3 millioner kroner på TO-Grunnskole og 0,5 millioner kroner på To-Avlastning. Reserven er foreløpig ubrukt. Kommentarer pr bevilgningsområde: Avlastning: Tjenesten har et negativt avvik på kr per 1. tertial. Erfaringsmessig vil tjenesten ha en volumvekst i begynnelsen av kalenderåret. Dette skyldes nye vedtak. Tjenesten har også hatt større utgifter til kurs og opplæring en gjennomsnittet vil være gjennom året. Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Grunnskole: To-Grunnskole fremkommer med et negativt resultat på 2,5 mill. kroner. Korrigert for periodiseringsfeil, er det reelle avviket kr ,- Avviket skyldes lønnsutgifter og at IKT kostnadene er høyere enn budsjettert. Tjenesten har et innsparingskrav i budsjett 2013 på kr. 4 mill. Det blir satt i gang ytterligere tiltak fra nytt skoleår for å komme i balanse ved årets slutt. 15/23

16 Tjenesten iverksetter i tillegg vedtatte innsparingstiltak på 2,2 millioner kroner og forventer å gå i balanse ved årets slutt Kultur og fritid: Tjenesteområdet har en utfordring på ca kr ,- på årsbasis for å komme i balanse ved årets slutt. Dette skyldes økte utgifter til andre livs- og trossamfunn, helårsdrift av ny fritidsklubb, og kommunens andel til friby ordningen til forfulgte forfattere. En forutsetter at tjensteområdet er i balanse ved årets slutt. Dette skal nås gjennom ulike sparetiltak samt å utnytte vakanser i kortere og lengre perioder. Kulturhuset banken har registrert en svikt i billettinntekter og overføringer fra andre. Uten tiltak vil dette medføre en prognose for året på minus ,-kroner. Tjenesten vil sette i verk en rekke tiltak for å søke å løse dette. Målsettingen er å holde seg innenfor vedtatte budsjettramme. Lillehammer helsestasjon: Helsestasjon har et negativt avvik på kr i 1. tertial. Dette skyldes delvis manglede refusjoner fra andre kommuner, tjenester m.m.. I tillegg er det påløpt økte utgifter til husleie m.m. Dette dekkes inn via prosjektmidler til ulike prosjekt. Det er i tillegg alltid en usikkerhet vedrørende. Inntjening ved salg av reisevaksiner og refusjon ved svangerskapskontrollene. Dette er avhengig av etterspørselen etter tjenesten. Så langt i år har det vært en nedgang. Årsprognosen er usikker, men det forventes at tjenesten kommer i balanse ved årets slutt. Lillehammer bibliotek: Lillehammer bibliotek har et positivt avvik på ,- kroner. Dette skyldes i hovedsak at innkjøp av bøker/andre media gjøres litt ulikt gjennom året og at det er kommet inn mer i sykelønnsrefusjon enn budsjettert. Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Lillehammer kino: Tjenesten fremkommer med et negativt avvik på ,-kroner. Dette skyldes periodiseringfeil. Korrigert avvik er kr ,- Billiettinntektene er helt avhengig av filmtilfanget og vil derfor variere gjennom året. Billettinntekter for første tertial har vært lavere enn budsjettert, men det forventes en positiv utvikling i besøket fra mai. Tjenesten vurderes til å gå i balanse ved årets slutt. Lillehammer kulturskole: Tjenesten har et positivt avvik på ,-. Mye av dette skyldes feil i periodiseringen av budsjettet. Tjenesten vil gå i balanse ved årets slutt. Lillehammer læringssenter: Tjenesten rapporterer et positivt avvik på ca 2,1 millioner kroner. Dette skyldes periodiseringsavvik vedrørende inntekter fra staten. I realiteten har LLS noen utfordringer da det er tilkommet flere flyktninger som har utløst en økt utbetaling av introduksjonsstønad på en million kroner. I tillegg går LLS med en noe høy bemanning. Planlagte tiltak vil bli iverksatt. Tjenesteområdet forventes å gå i balanse ved årets slutt. Barnehage/barnehageforvaltningen: 16/23

17 Barnehage er et uforutsigbart område. Med ny finansieringsordning har kommunene fått en ramme til barnehageområdet gjennom statsbudsjettet uavhengig av barnehagedekning. I rammeoverføringen er det beregnet at ikke-kommunale barnehager skal få tilskudd tilsvarende 94 % av kostnadsnivået i kommunale barnehager. Dette trappes opp år for år. Retten til barnehageplass omfatter alle barn født før 1.9. året før opptak. Lillehammer kommune gir 100 % tilskudd til ikke-kommunale barnehager og plass til alle barn uansett alder. I 2012 fikk 36 barn født etter plass. I 2013 er tallet 42 barn. Dette gir oss en kostnadsmessig utfordring. Før ny finansieringsordning fikk kommunene statstilskudd per barn i kommunale og i ikke kommunale barnehager. Kommunen kan ikke redusere antall plasser i ikke-kommunale barnehager. Alle ikke kommunale barnehager i Lillehammer, inklusiv den nye Idrettsbarnehagen,er godkjent før Det har vært noe ledig kapasitet i barnehagene begynnelsen av året. Samtidig viser prognosene for befolkningsutvikling at barnekullene og behovet for barnehageplasser vil øke de nærmeste årene. I budsjett 2013 er det vedtatt et innsparingskrav på 3 millioner kroner. Det ble gjort følgende vedtak i kommunestyresak 94/12 Budsjett 2013:: «Kommunestyret ber rådmann om å gjennomgå organiseringen av barnehagetilbudet med vekt på vurderingen av driften, organiseringen, fordelingen av barn mellom barnehager, hensiktsmessighet og risikovurdering. Forslag til eventuelle strukturelle endringer skal forelegges formannskapet». Strukturelle endringer som innebærer nedleggelse av kommunale avdelinger eller barnehager vil medføre en reduksjon i antall kommunale plasser i forhold til ikkekommunale plasser. I budsjettbehandlingen ble det gitt politiske føringer på at en slik utvikling ikke er ønsket. Kommunen har ikke myndighet til å redusere antall plasser i ikke-kommunale barnehager. Foreløpig tilskuddssatser innebærer en økning utover lønns og prisstigning. Satsen påvirkes bl.a. av alderssammensetningen av barn i kommunale barnehager og hvordan kapasiteten utnyttes.. Jfr. Kommunestyresak 11/13. Endelig sats vil være klar i forbindelse med avregningen i februar Per i dag er årsprognosen for barnehageområdet et negativt avvik på ca kr. 8 millioner. Følgende tiltak er planlagt/igangsatt for å redusere avviket. Innsparing på kr , per avdeling i kommunale barnehager inklusive tilsvarende virkning for ikke-kommunale. Vakanse i støttepedagogstilling ut 2013 Revidert nasjonalbudsjett- Økning fra 94-96% likebehandling Barn fra andre kommuner i ikke-kommunale barnehager Redusere med 5 plasser (små barn) og 2 assistenter i kommunale barnehager. SUM TILTAK Kr. 1,00 mill Kr. 0,25 mill Kr. 1,00 mill Kr. 0,80 mill Kr. 0,50 mill Kr. 3,55 mill Dette gir en foreløpig og høyst usikker årsprognose på ca -5 millioner kroner. Barneverntjenesten: 17/23

18 Barnevernstjenesten har en årsprognose før tiltak på minus 1,2 millioner kroner. Dette skyldes økning i omsorgstiltak knyttet til 15 nye barn i fosterhjem. Behovet for hjelpetiltak og omsorgstiltak endrer seg gjennom året. Det er derfor stor usikkerhet i forhold til årsprognosen. Tjenesteområdet avvikler bruk av konsulenter til hjelp i saksbehandlingen. Dette gir en innsparing på kroner. Ytterligere tiltak kan være reduksjon i antall hjelpetiltak. Disse er imidlertid allerede underlagt en nøye vurdering. Målet er fortsatt balanse ved årets slutt, men det er stor usikkerhet knyttet til dette Områder utenfor sektorene HR Reelt avvik pr 1. tertial er på 0,8 mill.kr. 0,55 mil.kr av dette skyldes økning i premie for gruppelivs- og personalforsikringer fra 2012 til Resten av avvik skyldes merutgifter lønn for tillitsvalgte. Negativ årsprognose på 1 mill.kr forutsetter at man opprettholder vakanser ved evt. langtidsfravær. For å oppnå budsjettbalanse er eneste mulige tiltak å definere to ansatte overtallige umiddelbart, og omplassering til annen stilling i kommunen. Andre områder forventer balanse ved årets slutt. 18/23

19 3.5 Oppsummering Aggregert avviksprognose ved årets slutt Bevilgningsområder Årsbudsjett 2013 Årsprognose før tiltak (etter reservebruk) Tiltak Årsprognose etter tiltak SEKTOR BY-OG SAMFUNNSUTVIKLING AREAL OG MILJØ BYGGSERVICE EIENDOM KOMMUNALTEKNIKK OG UTEMILJØ VANN OG AVLØP SEKTOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR AVLASTNING BARNEVERNSTJENESTEN GRUNNSKOLE KULTUR OG FRITID KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER HELSESTASJON LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KINO LILLEHAMMER KULTURSKOLE LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER BARNEHAGEOMRÅDET SEKTOR HELSE OG VELFERD PSYKISK HELSE OG RUS BOFELLESSKAP LILLEHAMMER HELSEHUS HJEMMETJENESTEN NAV REHABILITERING SYSSELSETTING TILDELINGSENHETEN SAMHANDLINGSREFORMEN LEGEHELSETJENESTER FAGAVDELING HELSE OG VELFERD 0 0 ØVRIGE OMRÅDER RÅDMANNSFUNKSJON STRATEGI OG UTVIKLING HR INFORMASJON OG SERVICE ØKONOMI IT RÅDHUSFORVALTNING INNKJØP ØKONOMISK PLANLEGGING OG ANALYSE LILLEHAMME KIRKELIGE FELLESRÅD POLITISK VIRKSOMHET REVISJON OG KONTROLLUTVALG OMPLASSERINGSUTVALG/OVERTALLIGE LK-ANDEL BRANN LK- ANDEL FELLESFUNKSJONER SUM DRIFTSOMRÅDER * * Årsbudsjett 2013 totalt sett for driftsområdene er redusert fra opprinnelig budsjett med 5,5 mill. kroner som skyldes nedtak i forbindelse med omorganiseringen. Total årsprognose på driftsområdene for 2013 forventes å ligge på i størrelsesorden 10,8 mill. kroner. Gjenværende reserve innenfor områdene er 9,6 mill. kroner. I henhold til ny budsjettmodell foreslås det ikke å kompensere virksomhetene. 19/23

20 3.5.2 Fondsoversikt (Tall i mill. kr) Driftsfond Saldo Budsjettert brukt 2013 Overskudd 2012 Brukt 1. tertial ikke bud Prognose 2013 Ubundne driftsfond 107,1-14,35 10, ,15 Disposisjonsfond 26,2-3,4 10,4 33,2 Kommunalt utviklingsfond 77,6-10,95 66,65 Forsikringsfond 0,9 0,9 Flyktningefond 0,8 0,8 Sum andre ubundne driftsfond 1,6 1,6 Bundne driftsfond 64,4-0, ,1 Næringsfond 0,8-0,3 0,5 Vannfond 8,5 8,5 Avløpsfond Kulturfond 2 2 Sum gaver og minnefond 2,7 2,7 Sum andre bundne driftsfond 17,4 17,4 Investeringsfond Ubundne investeringsfond 10, ,3 Kapitalfond 0,4 0,4 Utviklingsfond kraftfusjon 4,7 4,7 Sum andre ubundne investeringsfond 5,2 5,2 Bundne investeringsfond 15, ,9 Frikjøpsfond 1,3 1,3 Forvaltningslånefond 5,3 5,3 Idrettsfond 3,1 3,1 Sum andre bundne investeringsfond 6,2 6,2 Sum fond 197,7-14,65 10, ,45 Total fondsbeholdning ved inngangen til 2013 var 197,7 mill. kroner. Med budsjettert bruk av fond og tilføring fra resultat 2012, er prognose fond pr ,45 mill. kroner. 20/23

21 5. Rebudsjettering gjenværende investeringsbevilgninger fra 2012 Jamfør Regnskap og Årsmelding 2012, hadde Lillehammer kommune ubrukte budsjetterte investeringsbevilgninger finansiert ved bruk av lån (netto bevilgning) pr på 8,7millioner kroner. I tillegg hadde Lillehammer kommune ubrukte investeringsbevilgninger knyttet til leasing på 3,7 millioner kroner. Til sammen 12,4 millioner kroner. På totalnivå, foreslås det å rebudsjettere netto 8,7 millioner kroner til 2013 av de ubrukte lånemidlene. Videre foreslås det å rebudsjettere 2 millioner kroner av de ubrukte investeringsmidlene knyttet til fornying av leasingavtaler på biler. Pr bevilgningsområdet foreslås rebudsjettert ubrukte lånemider etter oppsett nedenfor: Ubrukte midler Rebudsjettering Bevomr(T) Endring BOFELLESSKAP EIENDOM HJEMMETJENESTEN KULTUR OG FRITID LILLEHAMMER HELSEHUS LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER REHABILITERING VANN OG AVLØP TILDELINGSENHETEN KOMMUNALTEKNIKK OG UTEMILJØ LILLEHAMME KIRKELIGE FELLESRÅD RÅDMANNSFUNKSJON IT RÅDHUSFORVALTNING FELLESOMRÅDET Pr bevilgningsområde foreslås rebudsjettert finansiell leasing, eventuelt kjøp med lånefinansiering: Ubrukte midler Rebudsjettering Bevomr(T) Endring BYGGSERVICE HJEMMETJENESTEN Rebudsjettering ubrukte investeringsbevilgninger finansiert ved lån: Bofellesskap: 0,2 millioner kroner budsjettert til inventar i 2012 ble tatt over drift da utgiften ble mindre enn først antatt. Eiendom: 21/23

22 Det foreslås å øke bevilgningen med 13,6 mill. kroner. Hovedsakelig gjelder dette: Oppløsing av Vangen Borettslag jamfør KS-sak 50/12 overføring av lån til Lillehammer kommune 3 mill. kroner Forsprosjekt utbygging Lillehammer kino 0,3 mill. kroner. Rehabilitering bygninger 3 mill. kroner Rehabilitering kommunestyresalen og møterom inkludert ventilasjonsanlegg 4 mill. kroner Hammartun skole 0,5 mill. kroner til ombygging for å etablere ett klasserom til. Vingar barnehage 0,5 mill. kroner til bygningsmessig tilpasning. Kultur og Fritid: Det foreslås å redusere bevilgningen fra Investeringsbudsjett gjaldt utgifter til oppstart nytt barne- og ungdomstilbud i Nordre Ål. Utgiftenes type og størrelse gjorde at disse midlene i stedet ble belastet over drift. Skal derfor ikke videreføres. Vann og Avløp: Bevilgningen økes med 1,36 mill. kroner. Kommunalteknikk og utemiljø: Det foreslås å overføre 1,8 mill. kroner, som er 2,4 mill. kroner mer enn gjenværende bevilgning fra Hovedsakelig er dette: Asfaltarbeider 1 mill. kroner Overforbruk fra 2012 overføres ikke. Lillehammer kirkelige fellesråd: Det foreslås å overføre av gjenværende bevilgning fra er knyttet til Rehabilitering av kommunens kirkebygninger jf opprinnelig budsjett kr foreslås bevilget til jordvarmeanlegg. Fellesområdet: Det positive avviket fra 2012 skyldtes salg av Hafjell-aksjer samt avvikling KUF-fond. Rebudsjetteringen på -2,7 mill. kroner er knyttet til rebudsjettering av forvaltningslån. Konkusjon: Det foreslås å rebudsjettere ubrukte investeringsbevilgninger som finansieres via ubrukte lånemidler for netto 8,7 millioner kroner Rebudsjettering ubrukte investeringsbevilgninger knyttet til finansiell leasing: Byggservice har sju biler hvor leasingavtale løper ut i Gjeninngåelse av avtaler er vurdert til 2 mill. kroner. Det anbefales å bevilge inntil 2 mill. kroner for inngåelse av nye leasingavtaler eventuelt kjøp av biler. Behovet vurderes løpende pr bil. Hjemmetjenesten hadde i 2012 investeringsbevilgning knyttet til leasing av ny bilflåte innenfor området. Bilene ble rimeligere enn først antatt og kunne behandles som operasjonell leasing og derav uten investeringsbevilgning. 22/23

23 Konklusjon: Det foreslås å rebudsjettere ubrukte investeringsmidler via finansiell leasing eventuelt kjøp på totalt 2 mill. kroner. Som beskrevet i punkt 2.9 momskompensasjon, kreves det for 2013 at 80 % av momskompensasjon opptjent i investeringsregnskapet skal tilgodeses investeringsregnskapet. Denne momskompensasjonen føres løpende i drift. 80 % av momskompensasjonen må derfor overføres fra drift til kapital. Denne overføringen bør budsjetteres. Rådmannen kommer tilbake med ytterligere beregninger på dette i 2. tertial rapport. 23/23