Økonomirapport for 2. tertial 2013

Transkript

1 Økonomirapport for 2. tertial 2013 Til: Formannskapet og Kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 2. tertial 2013 Dato: 19. september 2013 Behandles i Formannskapet og i kommunestyret Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 Rådmannens styringsark Fellesinntekter og fellesutgifter Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnstilskudd Refusjon ressurskrevende brukere Lønn og pensjon Renter og avdrag Avkastning på kommunens finansforvaltning Utbytte fra selskaper Momskompensasjon investering Integreringstilskudd Amortiseringstilskudd Oppsummering del 2: Driftsutgiftene pr. 2. tertial økonomisk status Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor for helse og velferd Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Områder utenfor sektorene Oppsummering Investeringsbudsjett Rapportering finansforvaltning Side 1 av 29

2 1. Innledning 2.tertialrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Budsjettmodellen som ble vedtatt for 2013 stiller strenge krav til økonomistyring på så vel tjenesteområdenivå og rådmannsnivå. Virksomhetene har totalansvaret for tildelt budsjett og krav til reserve er lagt til tjenesteområdenivå. Det er totalt satt av 15 millioner kroner til reserve for Det viser seg at dette tallet er lavere enn behovet. Spesielt gjelder dette for sektor helse og velferd. Som vist i 1. tertial og gjennom økonomirapporteringer til formannskapet har det derfor vært nødvendig med effektivisering og økonomiske tilpasninger utover kravet som lå i det opprinnelige 2013 budsjettet. Som en del av den vedtatte budsjettomleggingen vil virksomhetene nå få beholde inntil 2 % av budsjettrammen ved eventuelle overskudd, og må dekke inn 2 % av budsjettrammen ved eventuelle underskudd. Rådmannen er derfor noe mer forsiktig med å justere budsjettavvik i 2. tertial. Ved eventuelle avvik må tjenesteområdene gjøre tiltak, slik at en oppnår balanse og tilpasser aktiviteten til økonomien. Dette er spesielt viktig å ha fokus på i siste del av året slik at «inngangsfarten» til 2014 ikke blir større enn de økonomiske rammene tilsier. Omstillingsarbeidet vedtatt av kommunestyret september 2012 er gjennomført. Store omlegginger og omstruktureringer har vært både krevende, men også nødvendig. Innenfor administrasjonen er det gjort et nedtrekk på 19,7 årsverk. Dette tilsvarer 10 millioner i 2013 som igjen utgjør nesten 10 % av den totale administrasjonsressursen på rådhuset. Rådmannen vil fremover ha fokus på ny oppgavefordeling. Mye av dette kan gjøres ved å ha fokus på forbedring på struktur. Rådmannen vil også framover rette stor innsats på arbeid med rutiner, gode planer og servicenivå. Omstillingsarbeidet har hatt følgende mål: Å fortsette en struktur som fremstår som best mulig for å ivareta brukernes behov Å etablere en struktur for videreutvikle behovet for effektiv drift Å tilrettelegge for en struktur som på en bedre måte enn tidligere tilrettelegger for tverrfaglighet og samhandling Å etablere en struktur so på en enda bedre måte bistår tjenestene med administrativ oppfølging og kompetanse Å videreutvikle en struktur som på en enkel måte ivaretar forholdet til den enkeltes myndighet, ansvar og krav til resultater Å bearbeide dagens struktur slik at den i seg selv ikke er kostnadsdrivende gjennom for mange ledd eller fragmentert organisering. I budsjett 2013 gis rådmannen et oppdrag om å rapportere på disse målene i tertialmeldingen. Det største tiltaket for å tilrettelegge for en struktur som ivaretar brukernes behov -og tilrettelegge for en struktur som sikrer effektiv drift, har vært omlegging fra generalistmodell til spesialistmodell. Arbeidet med å sektorisere tjenestene er gjennomført og tilbakemeldingene fra tjenesteområdelederne er at så godt som alle er fornøyde med omleggingen. De tillitsvalgte har også støttet dette. Tverrfaglighet og samhandling er nødvendig for å få optimal tjenestekvalitet. Rådmannen arbeider kontinuerlig med dette og kommunalsjefene har ansvar for å sørge for at det etableres strukturer på tvers av sektorene som er hensiktsmessige. Noen av tverrfaglige strukturer er etablert, og noen Side 2 av 29

3 gjenstår. Felles inntaksteam ( èn dør inn) for tildeling, tilrettelegging og oppfølging av tjenestene (Ppt, Barnevern, Helsestasjon m.fl.) er på plass. Utviklings og oppfølgingsoppgaver på tvers av sektorene gjennom ledermøter og tverrfaglige møter er etablert. Samarbeidsfora mellom fagavdelingene i sektor er etablert, og HR enheten og økonomienhetens ansvar for å gi oppfølging på tvers av sektorene er godt i gang. Rådmannen mener at de aller fleste områdene har realistiske budsjettrammer og at det må være en forventning til alle tjenestenivå at budsjett holdes. I tertialmeldingen vil vi se at utfordringene er størst innenfor tilskudd til ikke kommunale barnehager, innenfor Hjemmetjenesten, Nav, Byggservice, Barnevern og arbeidet med flom. Det er satt i gang omfattende tiltak innenfor sektor helse og velferd som vil bedre situasjonen. Rådmannen og kommunalsjefene følger disse områdene spesielt tett og vil rapportere om virkningen av tiltak månedlig til formannskapet. Mer detaljer omkring utfordringsbildet belyses under kapitlene for hver sektor. Det er i 2013 igangsatt store og omfattende prosjekt som vil bedre kommunens handlingsrom i årene framover. Først og fremst er dette knyttet til velferdsteknologi og digitale løsninger som både vil bedre kvaliteten og fleksibiliteten til brukere og ansatte. Staten ved Helsedirektoratet har lyst ut midler innenfor dette området. Lillehammer kommune har søkt om prosjektmidler for å finansiere opp et allerede startet prosjekt om velferdsteknologi. 22. april tok kommunen i bruk nybygget på helsehuset. Alt ligger til rette for økt kvalitet og bedre vilkår for beboerne på helsehuset etter denne store påbyggingen. Oppussingsarbeidet av «gamledelen» av bygget er i full gang og forventes ferdigstilt i god tid før nyttår. Lillehammer kommune bruker forholdsvis mer ressurser på institusjonsplassering av eldre enn kommuner vi sammenligner oss med i kommunegruppe 13. Rådmannen har derfor startet opp et arbeid som vurderer ressursbruk, kompetanse, organisering, struktur og arbeidsmåter opp imot kostnad pr plass. Gjennom 2. tertial rapport synliggjøres en prognose for Lillehammer kommune i 2013 med overskudd (mindreforbruk) på millioner kroner, som er 4-6 millioner kroner lavere enn budsjett. Rådmannen fastholder å styre mot det budsjetterte målet på 20 mill. kroner. Side 3 av 29

4 Sektor for by- og samfunnsutvikling Felles for Lillehammer kommune Rådmannens styringsark Mål 2013 Måles ved Status 1. tertial 2013 Status 2. tertial 2013 Ambisjon 2013 Nærvær, ansatte skal trives og ha lyst til å komme på jobb Sykefravær hittil i år Medarbeiderundersøkelsen Gjennomført medarbeidersamtale 9,1 % (30/3) 3. tertial 8,1 % (31/7) 3. tertial Helhetlig fokus på HMS Andel «grønne» scenarier i risikomodulen 80 % 80 % Min 80 % 7,5% Min 4,6 95 % Dyktig ledelse Medarbeiderundersøkelsen, nærmeste leder 3. tertial 3. tertial Min 4,8 Budsjettavvik Sørge for god forvaltning av kommunal bygningskapital og kommunal infrastruktur Uavsluttede saker innenfor byggesaksbehandling skal ikke være eldre enn byggetillatelse (3 år) Prognose 2013 totalt for Lillehammer kommune målt mot budsjett Utført vedlikehold i henhold til vedtatt vedlikeholdsstrategi og i henhold til budsjett og oppsatt vedlikeholdsprogram Avvik = 0 Avvik = 0 Ingen endring Ingen endring ift budsjettering og oppsatt vedlikeholdsprogram. Etterslep på vedlikehold ift vedtatt vedlikeholdsstrategi. Prosjekt AJOUR/Byggesak foretar statusoppdatering Ingen endring Prosjekt AJOUR redusert til 420 saker Etterslep opprettholdt 200 saker Svevestøv (PM10), redusere antall døgnoverskridelser Antall overskridelser skal ikke overstige 7 (Bank-plassen) 1 Ingen endring <25 grenseverdiene (<25 døgn) Overholde rensekrav avløpsvann Prøvetaking/analyse Ingen avvik Ingen avvik Ingen avvik Overholde drikkevannforskriftens krav til drikkevannkvalitet Prøvetaking/analyse Ingen avvik 2 To avvik. Tiltak iverksatt, avvik lukket. Ingen avvik 1 1. tertial 2012: 19 døgnoverskridelser 2 Konsentrasjon av mangan i drikkevannet i LVV Korgen er overskredet. Dispensasjon er gitt til Ikke helsefarlig, men bidrar til misfarging av vannet. Side 4 av 29

5 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Sektor helse og velferd Mål 2013 Måles ved Status 1. tertial 2013 Status 2. tertial 2013 Ambisjon 2013 Sikre tilgjengelighet til fast plass i sykehjem Venteliste Tilnærmet 0 Redusere behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten Kommunal medfinansiering Ajour pr. 1. tertial. 4 Ajour pr 2. tertial 5-5 %. Tilsv. kr 1,7 mill Flere unge på aktive tiltak gjennom NAV Andel unge år på sosialhjelp Ca 3,8 % 6 4,22 % Maks. 4 % Redusere uønsket deltid i PLO Samordnet vikarbruk Under arbeid 7 Vedtatt 3-partssamarbeid Alle ansatte har en Gjennomføre tiltak, 3-part-samarbeid KS-sak 54/13 stillingsstørrelse som er Samordnet turnus sysselsetting/bofellessk. ønsket. Behov behandlingsplasser psykiatri Ikke startet Avklares høst 2103 Konsekvensutredning i forbindelse med samhandlingsreformen og omlegging i spesialisthelsetjenestene Undervisning med god faglig kvalitet Grunnskolepoeng Ikke målt enda 40,6 41 Flere elever skal inkluderes i den ordinære Andel elever i grunnskolen med spes.undervisning 3. tertial 2013 Måltall kommer 3. tertial 6 % undervisning Alle som søker bhg-plass ved hovedopptaket skal få plass Barnehagedekning andel søkere hovedopptak 100% 100 % 100 % Gi tilbud om hjemmebesøk til nyfødte iht loven Antall tilbud om hjemmebesøk til nyfødte innen to uker etter hjemkomst Under arbeid 100 % >100 % Samordnet tjenestetilbud barn og unge Under arbeid Er etablert. Felles inntaksteam barn/unge etablert Rådmannens styringsark for 2013 ble vedtatt i Kommunestyret via sak 24/13, og reflekterer hvilke drifts-messige utfordringer rådmannen mener det er behov for å ha et særskilt fokus på i Bokollektiv kommer i tillegg med 6 på venteliste. 4 Foreløpige tall. Pr i dag positivt avvik på 300 kr. 5 Foreløpige tall. Pr i dag negativt avvik på 66 kr 6 Tall for 1. tertial justert for riktig folketall. 7 Rapport ferdigstilles 28/ Side 5 av 29

6 SYKEFRAVÆR jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Sykefraværet i juli 2013 var 4,8 %. Gjennomsnittlig sykefravær årets sju første måneder er 8,1 % som er 0,2 % -poeng lavere enn samme periode 2012, men 0,1 %-poeng høyere enn de sju første månedene i Totalt sykefravær i 2012 var 8,43 %. Målsettingen for 2013 er på sykefravær på maks 7,5%. Utviklingen innenfor de største områdene varierer fra svak positivt til svak negativt utvikling. Samlet sett er endringen ikke så stor som ønsket, og prognose 2013 er i overkant av 8%. For å styrke arbeidet med redusert sykefravør og økt nærvær er HR-enheten nå inne på fast basis på enkelte av tjenesteområdene, og det er fra september måned etablert månedlig samarbeidsarena mellom NAV Arbeidslivssenter, BHT og kommunen. Dette for bedre å kunne målrette aktiviteter og tiltak ytterligere. I tillegg til dette har rådmannen etablert rapporteringsrutiner månedlig på både status og tiltak som gjøres på det enkelte tjenesteområdenivå for å redusere sykefraværet. På denne måten vil det bli mer fokus og anledning til å følge arbeidet enda tettere enn før. Bakgrunnen for sykefravær er komplekst. Dette stiller stor krev til ledere, og kunnskap om hva som bidrar til å nærværet på en arbeidsplass. Det omfattende lederutviklingsporgrammet som er i gangsatt er et av flere tiltak, for å utviklte og styrke ledere i LK. Side 6 av 29

7 2. Fellesinntekter og fellesutgifter 2.1. Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 605,6 mill. kroner i Bokført skatteinngang i 1. og 2. tertial er 383,6 mill. kr, mot periodisert budsjett 379,9 mill. kroner. Et positivt avvik på 3,7 mill. kroner. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 32,1 millioner kroner for Hittil i år er inntektsutjevningen 0,6 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av den generelle skatteinngangen sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er ca. 3,1 mill. kroner bedre enn budsjett. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til det totale skatteoppgjøret for spesielt utfallet av marginoppgjøret og fordelingsoppgjørene for 2012 har stor innvirkning på hvordan skatteinngangen blir totalt for Rådmann foreslår at budsjett på skatteinngang og inntektsutjevning blir stående uforandret Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2013 er 61,8 millioner kroner. Etter 2. tertial er det regnskapsført 46,2 millioner kroner, som er noe lavere enn budsjettert nivå. Prognose Eiendomsskatt er ca 0,25 mill. kroner lavere enn budsjett. Rådmann foreslår å redusere budsjettert eiendomsskatt med 0,25 mill. kroner til 61,6 mill. kroner Rammetilskudd For 2013 er det budsjettert med rammetilskudd fra staten på 557,3 millioner kroner. Pr 2. tertial har det kommet inn 390,4 millioner kroner, som er 0,3 mill. kroner mer enn periodisert budsjett. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2013 vedtok Stortinget å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 96 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager. Endringen gjelder fra 1. august 2013 og utgjorde 0,3 mill. kroner for Lillehammer kommune. Rådmannen foreslår å øke budsjettert rammetilskudd med 0,3 mill. kroner til 557,6 millioner kroner Skjønnstilskudd For 2013 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 7,9 mill. kroner. Hittil er det bokført 5,6 mill. kroner, på samme nivå som budsjett. Prognose skjønnstilskudd er lik budsjett Refusjon ressurskrevende brukere Budsjett for 2013 er 49,6 millioner kroner. Side 7 av 29

8 Det er knyttet usikkerhet til den totale størrelsen på refusjonen. Antallet brukere og behovet pr bruker endres løpende gjennom året. Rådmann foreslår at budsjett på tilskudd til ressurskrevende brukere blir stående uforandret og ny vurdering gjøres ved økonomisk rapportering i desember. Avregningen på refusjonen for 2012, beregnet i mars 2013 var på nivå med avsetningen gjort i regnskap 2012, og påvirker således ikke regnskapet for Lønn og pensjon Budsjett 2013 har avsatt lønnsmidler til dekning av lønnsoppgjør på 4 % jf. statsbudsjett Det er nå kjent at lønnsoppgjør i kommunal sektor ble 3,54 %. Det forventes at avsetningen til Lillehammer kommune er tilstrekkelig. Imidlertid kan fordelingen av lønnsoppgjøret slå slik ut at lønnsavsetningen er knapp. Dersom lønnsavsetningen avsatt i budsjett 2013 er for liten, vil dette bli rapportert ved budsjettjusteringssak i desember. Angående pensjon, slår arbeidsretten i sin dom datert 21. juni fast at den tariffavtalte nedre grense på 14 timer for medlemskap i tjenestepensjonsordningen er ugyldig. Alle ansatte må derfor meldes inn i ordningen uavhengig av stillingsstørrelse. Det forventes at dette vil øke pensjonsutgiften til Lillehammer kommune med i størrelsesorden fire millioner kroner på årsbasis. For 2013 utgjør dette ca 2 millioner kroner. Premieprognoser fra KLP pr 12. september viser en forventet utgift inkludert denne endringen på i størrelsesorden budsjettert beløp. Rådmann foreslår å holde budsjettert lønnsavsetning og pensjon uendret Renter og avdrag Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr er ca 55 % av lånene knyttet til flytende lån, mens ca 45 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2013 er det lagt til grunn en rente på 2,9 % for flytende og nye lån, og 2,75 % på innskudd. Budsjetterte netto rentekostnader for 2013 er 32,1 mill. kroner Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist en effektiv 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 1,7 % til 1,9 %, med et snitt på ca. 1,8 %. Dette er på nivå med Lillehammer kommunes flytende rente på lån hittil i år. Renteutgifter på kommunens låneportefølje pr er ca. 5 mill. kroner lavere enn budsjett. Forutsatt at rentenivået holder seg på nivå rundt 1,8 % resten av året, vil endelige renteutgifter på løpende lån være 6-7 mill. kroner lavere enn budsjett. Side 8 av 29

9 Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi p.t. lite rentesensitiv, da en endring i renteutgifter blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til Vann og avløps-sektoren (selvkost). Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, det vil si at det ikke forventes store endringer på netto renteutgifter i 2013 i forhold til budsjett. Dersom rentenivået holder seg på samme nivå forventes en gevinst på i størrelsesorden 2-3 mill. kroner Avdrag Avdrag er budsjettert med 53, 5 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimums-avdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf kommune-lovens 50 nr. 7. En foreløpig beregning av årets minimumsavdrag gir et minimumsavdrag i størrelses-orden 1 million kroner høyere enn budsjettert Konklusjon/budsjettvurdering renter og avdrag Renten er pr ca 1,2 % - poeng lavere enn budsjettert nivå. Gjennomsnittlig rentenivå hittil i år er ca. 1,1 % -poeng lavere enn budsjett. P.t. er Lillehammer kommune lite påvirket av rentesvingninger på kort sikt. Prognosen på renter og avdrag ses i sammenheng, og rådmannen foreslår å beholde budsjettert nivå Avkastning på kommunens finansforvaltning Budsjettert avkastning på finansforvaltningen er 2,6 mill. kroner i 2013 (dette er inkludert i netto renteutgifter i budsjettoversikten). Realisert og urealisert gevinst på kortsiktig og langsiktig plassering er til sammen ca. 1,8 mill. kr pr Endringene i markedsverdi i Lillehammer kommunes finansportefølje er ikke bokført i kommunens regnskap siden , og vil først bli det pr Det vises for øvrig til finansrapportering pr senere i denne rapporten. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå Utbytte fra selskaper I 2013 er det budsjettert med 27,5 millioner kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Utbetalt utbytte er på 27,05 millioner kroner. Rådmann foreslår å redusere budsjettert utbytte med 0,45 millioner kroner til 27,05 millioner kroner Momskompensasjon investering Deler av merverdiavgiften ved investeringskjøp, er tillatt kompensert i driftsregnskapet. Dette er en ordning som ila fem år skal avvikles. I 2013, som er det siste året i denne ordningen, er det tillatt å inntektsføre 20 % av merverdiavgiften på investeringer i driftsregnskapet. Side 9 av 29

10 Momskompensasjonen er budsjettert med 2,5 mill. kroner for Etter rebudsjettering av investeringer senere i denne rapporten samt vurdering av moms på brutto-nivå, forventes denne inntekten å øke med 2 til 4 millioner kroner. Beløpet er imidlertid usikkert. Rådmann foreslår å beholde budsjettert nivå, men kommer tilbake med nye beregninger ved økonomisk rapportering i desember Integreringstilskudd For 2013 er det budsjettert med 34,5 millioner kroner i integreringstilskudd. Det er alltid knyttet usikkerhet til integreringstilskuddet pga. usikkerhet med antall bosatte flyktninger i gjeldende år. Rådmann foreslår å beholde budsjettert verdi på integreringstilskuddet Amortiseringstilskudd Amortiseringstilskuddet viser et budsjettert beløp på 8,6 mill. kroner for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i Rådmannen foreslår å opprettholde inntektsanslaget for Oppsummering del 2: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter, foreslår rådmann følgende budsjettjusteringer ved 2. tertial rapport: Budsjettert eiendomsskatt reduseres med 0,25 mill. kroner Budsjettert rammetilskudd økes med 0,3 mill. kroner Budsjettert utbytte reduseres med 0,45 mill. kroner Total årsprognose 2013 på fellesinntekter og fellesutgifter vurderes samlet sett pr 2. tertial til å være i størrelsesorden 5-7 millioner kroner bedre enn budsjett. Det er knyttet risiko til anslaget; negativ risiko knyttet til refusjon ressurskrevende brukere, positiv risiko knyttet til momskompensasjon fra investeringsregnskapet og generell risiko knyttet til skatt, inntektsutjevning og integreringstilskudd. Den sentrale reserven på 8 mill. kroner består av 6 mill. kroner til å ta høyde for risiko spesielt knyttet til elementene innenfor fellesinntekter og fellesutgiter. Formannskapet kan disponere 2 mill. kroner av disse gjennom året jamfør budsjettvedtak. Hittil i 2013 har formannskapet disponert 1,4 mill. kroner. Anslag fond pr etter bruk av reserven vises etter del 3. Side 10 av 29

11 3. Driftsutgiftene pr. 2. tertial økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. Det har vært arbeidet betydelig med å søke å oppnå så riktig periodisering som mulig i budsjettet. Det kan imidlertid forekomme noe avvik som skyldes feilperiodisering. Dette er forklart under det enkelte tjenesteområdes avviksanalyse. I del 3.5. oppsummeres kapittel 3, det foreslås budsjettjusteringer og viser forventet fondsutvikling ut fra kjente hendelser og vedtak p.t. Kommunestyret vedtok i forbindelse med 1. tertial rapport å avsette 0,5 mill. kroner knyttet til fysisk arbeidsmiljø og trivsel gjennom mindre vedlikehold av bygninger og inventar. Midlene skulle tildeles etter søknad. Det er vist stor entusiasme for vedtaket, og det er kommet 31 søknader på til sammen 1,3 mill. kroner fra tjenesteområdene. Rådmannen har vurdert søknadene og vil gi tilsagn til 18 søknader om mindre vedlikehold. Rådmannen søker å fortsette dette tiltaket gjennom budsjett Det er ikke avsatt midler i budsjett 2013 til arbeidet med OL Jamfør KS-sak 58/12 foreslår rådmann å avsette inntil 1,5 millioner kroner til dette arbeidet Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor for By- og samfunnsutvikling har i tillegg til ordinære plan og driftsoppgaver innenfor sektoren vært preget av omstillingsarbeid. Resultatet av omstillingen er at sektoren vil bestå av sju tjenesteområder. Ved 2. tertial er 5 av disse på plass og rapportere på egne rammer. Det er foreløpig ikke tiltrådt ledere innenfor alle tjenesteområder, men dette er prioritert å få gjennomført. Innenfor sektor By- og samfunnsutvikling er det totalt rapportert om et samlet årsavvik i størrelsesorden 4,3 mill.kr ved bruk av reserve og inkludert igangsatte tiltak. Avvikene inkl. bruk av reserven er hovedsakelig tilknyttet tjenesteområdene Areal og Miljø og Byggservice. Tjenesteområdene Eiendom og Vann og avløp rapporterer om balanse ved årsavslutning. Areal og miljø Det forventes at tjenesteområdet vil få et negativt avvik på 1,0 mill. kr inkl. bruk av reserve ved årets slutt. Årsavviket skyldes hovedsakelig manglende gebyrinntekter (byggesak, plan, kart og oppmåling/gis). Gebyrinntektene er budsjettert til dels for høyt i kombinasjon med usikkerheten vedrørende antall store plan- og byggesaker til behandling. Byggservice Det forventes at tjenesteområdet får ett negativt avvik i størrelsesorden 2,5 mill. kr, inkl. bruk av reserven, ved årets slutt. Avviket skyldes i hovedsak: Budsjetterte salgsinntekter(i hovedsak eksternt tjenestesalg), er satt for høyt i kombinasjon med opphør av avtaler Vikarbruk mot refusjon sykelønn Det iverksettes tiltak for å redusere vikarbruken, og vakante stillinger besettes ikke. Eiendom Tjenesteområdet forventer balanse ved årsavslutning. Side 11 av 29

12 Park og idrett Tjenesteområdet forventer ett negativt avvik på 0,5-0,6 mill. kr ved årsslutt, inkl. bruk av reserve. Det forutsetter at: Påløpte kostnader ved årsavslutning knyttet til flommen kompenseres fullt ut. Dette utgjør ca. 0,6 mill kr. (dette er kostnader som søkes dekket av skjønnsmidler/naturskadefondet). Reduserte leieinntekter lag og foreninger som følge endringer i leiepriser for barn og unge om vinteren kompenseres med 0,35 mill kr. jf. formannskapets vedtak pkt. 4 i sak nr. 12/13. Årsaken til avviket ved års slutt skyldes: økte kostnader til brensel i ombyggingsfasen i Kristins hall opparbeidelse av curlinghallen som utleiearena (inntektssvikt) har tatt lengre tid enn budsjettert Det er iverksatt tiltak for å redusere avviket. Vann og avløp Det forutsettes at budsjettet går i balanse ved årsavslutningen, inklusive avsetninger til og bruk av fond. Dette forutsetter imidlertid at kalkulatoriske renter og avskrivninger er i henhold til vedtatt budsjett. Veg og trafikk Tjenesteområde forventer ett negativt avvik på 0,2-0,3 mill. kr ved årsslutt. Det forutsetter at påløpte kostnader knyttet til flommen kompenseres fullt ut. Påløpte kostnader knyttet til flom utgjør ca. 1 mill. kr. pr. 2. tertial. Usikkerhet i totale kostnader tilknyttet flom ved årsavslutning da større prosjekter ikke er ferdigstilt/ferdig prosjektert (dette er kostnader som søkes dekket av skjønnsmidler/ naturskadefondet) Sektor for helse og velferd Totalt for sektoren Budsjett 2013 ga et samlet krav om nedtak på kr 11,5 mill. kroner for å innfri sektorens ramme. Innsparingstiltakene ble vist i 1.tertial og gjennomføres som planlagt. I første tertial ble det meldt negative avvik knyttet til Hjemmetjenesten, NAV og utskrivningsklare pasienter. Sektorens utfordringer er fortsatt knyttet til disse områdene. For øvrig styrer de andre tjenesteområdene mot budsjettbalanse ved årets slutt. I budsjett 2013 var det avsatt kr 10 mill. kroner i reserver for å møte volumendringer. Dette er ikke tilstrekkelig for å møte dokumenterte, ikke påvirkbare volumendringer ut året. For å dekke innmeldte volumendringer så langt er det nødvendig å bruke resterende avsatt reserve etter 1.tertialrapport, kr 6,1 mill. Sektoren har da ingen reserver for å møte 3.tertial. Side 12 av 29

13 Det er satt i gang tiltak innen de områdene som meldte avvik ved 1.tertialrapport. Dette omtales under respektive tjenesteområder. Videre vises det en forsiktighet i tjenesteområdene for på best mulig måte møte utfordringer ved at sektoren ikke har gjenværende reserver. Prognose for sektoren er -8,9 mill. kroner etter bruk av det meste av sektorens reserve og igangsatte tiltak. Gjenværende reserve er 0,3 mill. kroner. Kommentarer pr bevilgningsområde: Hjemmetjenesten Tjenesten rapporterte i 1. tertialrapport en prognose på -5 mill. kroner. Hovedårsaken til avviket skyldes et for høyt aktivitetsnivå inn i 2013 (avvik 3,2 mill. kroner i 2012). Det ble derfor satt i gang et arbeid innen hjemmetjenesten med krav om tiltak for å tilpasse seg årets budsjettramme. Tjenesteområdet la i juni fram tiltak for å nå budsjettbalanse. Gjennom signaler fra fagutvalg for helse- og omsorg og Formannskap er to av tiltakene ikke gjennomført da konsekvensene for brukerne ble vurdert som for store. Dette innebærer at hjemmetjenesten styrer mot et negativt resultat inneværende år på ca. 3,4 mill. kroner. Det er satt i gang et arbeid for å finne alternative forslag til nedtak for å tilpasse seg budsjettramma, men en kan ikke ha forventninger om at dette gir resultater allerede inneværende år. NAV NAV rapporterte i 1 tertial om en negativ årsprognose på 2,5 mill. kroner. Hovedforklaringen var knyttet til ca 40% økning i økonomisk sosialhjelp i gruppen år. Dette er en bekymringsfull utvikling og det ble derfor igangsatt et eget prosjekt for å kartlegge denne brukergruppen og komme med forslag til målrettede tiltak. Utviklingen har vist en fortsatt negativ trend ved at det ikke lenger er tilgang til statlige virkemidler ved at potten for kvalifiseringspenger er brukt opp for hele Oppland. Dette innebærer at det nå meldes om en årsprognose på kr 4,8 mill. kroner. I utgangspunktet burde denne økningen vært dekket over sektorens reserver. For å dekke deler av tjenesteområdets volumøkning dekkes 2,5 mill. kroner av sektorens reserver. Det forventes derfor et negativt resultat ved årets slutt på kr. 2,3 mill. kroner. Sysselsetting Avvik årsprognose -0,45 mill. kroner er i hovedsak knyttet til økt driftstilskudd til LIPRO og volumøkning. Dette dekkes av sektorens reserve slik at årsprognosen blir et resultat i balanse. Side 13 av 29

14 Lillehammer helsehus Gjennom 2013 er det gjennomført et solid arbeid for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Resultatet av denne innsatsen er at tjenesteområdet nå melder en prognose i balanse ved årets slutt. Det er behov for å etablere et forsterket tilbud ved en av avdelingene ved Helsehuset for å kunne gi et forsvarlig tilbud til brukere med utagerende adferd. Tilbudet etableres i september og vil ha en økt kostnad inneværende år på 0,8 mill. kroner, noe som dekkes over sektorens reserve. Bofellesskap Tjenesteområdet framstår med god økonomisk kontroll. Det er innmeldt volumøkninger tilsvarende 2,5 mill. kroner, hvorav kr 1,2 mill. kroner er forutsatt dekket av tilskudd ressurskrevende brukere. Egenandelen på 1,3 mill. kroner dekkes ved bruk av sektorens reserve. Psykisk helse og rus Nytt TO fra 1.mai Tjenesteområdet lå tidligere under Bofellesskap/Sysselsetting. Det er et behov for å styrke nattjenesten (fra hvilende til våken nattvakt). Kostnad inneværende år 0,75 mill. kroner dekkes av sektorens reserve. Kommunal medfinansiering I budsjett 2013 er kommunal medfinansiering ved innleggelser i spesialisthelsetjenesten redusert med 5 %, tilsvarende kr 1,7 mill. kroner. Så langt ser det ut til at dette målet nås, men det er knyttet stor usikkerhet til videre utvikling. Utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten: Side 14 av 29

15 Det er forventet et negativt avvik på 1,9 mill. kroner ved årets slutt knyttet til utskrivingsklare pasienter. I tillegg har det ut fra en helhetsvurdering vært kjøpt plasser fra Øyer kommune, med 1,7 mill. kroner. Hovedårsaken til denne økningen er redusert tilgang til plasser ved Helsehuset grunnet at fire plasser er omgjort til øyeblikkelig hjelp plasser uten at vi foreløpig har klart å få full effekt av dette tilbudet. Forventet avvik ved årets slutt er ca. 3 mill. kroner. Reserve pr 2.tertial 2013 Opprinnelig budsjett 2013 (tall i tusen kr) Forklaring: Samhandlingsreformen Kutter reserve medfinansiering/innsparing Hjemmetjenesten Ny ressurskrevende bruker- egenandel (7mnds effekt)- 1,3 mill.kr brutto Bofellesskap 280 Volumendring - brutto kr 850' Legehelsetjenester 450 Økt basistilskudd Fag- og utv.enhet 300 Folkehelsekoordinator 50% Rehabilitering 130 Lønnsforskjell fung. TO-leder Bruk av reserve 1.tertial Tilføres reserven (jfr. tiltak) 265 Reserve pr 1.tertial NAV Volumøkning - økonomisk sosialhjelp Bofellesskap Kjente volumendringer pr aug (kommunens egenandel) Helsehuset 800 Forsterket avdeling (5 årsv.) Psykisk helse og rus 750 Styrking natt-tjenesten Sysselsetting 450 Økt driftstilskudd til LIPRO og volumøkning Bruk av reserve 2.tertial Gjenstående reserve Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Det er et mål at sektoriseringen skal gi en bedre koordinert og helhetlig innsats mot barn og unge som gruppe og individer. To av målene i strategi- og økonomiplanen er realisert. Det er i høst etablert tverrfaglige team på alle skoler. Ressurser og kompetanse er flyttet ut på skolene for å hjelpe barn og unge som har behov for det tidlig. Inntaksteamet har også hatt sine første møter. Teamet skal ansvarsplassere og samordne hjelpetiltak. Tjenesteområdene har god styring innenfor sine rammer. Utfordringene er, som i første tertial, i all hovedsak knyttet til barnevern og barnehage. Kommunestyret vedtok i februar at avvik på barnehageområdet i 2013 skal avregnes mot disposisjonsfond. Etter foreslått budsjettkompensasjon i 2. tertial rapport, har sektoren en prognose på -4-5 mill. kroner etter igangsatte tiltak. I sektoren er det avsatt en reserve på 3,5 millioner kroner. Reserven er foreløpig ikke fordelt. Således har sektoren en samlet årsprognose på minus 1-2 millioner kroner. Side 15 av 29

16 Kommentarer pr bevilgningsområde: Kultur og Fritid, Kulturhuset Banken, Lillehammer Helsestasjon, Lillehammer bibliotek, Lillehammer kino og Lillehammer kulturskole forventes å gå i balanse ved årets slutt. Avlastning: Tjenesten har et negativt avvik på kr per 2. tertial. Dette skyldes i stor grad volumvekst. Erfaringsmessig er dette en tjeneste som er noe uforutsigbar. Årsprognosen er et negativt avvik på kr ,-. Det arbeides godt for å begrense avviket, men tjenesten vil ha behov for å bli tilført noe av reserven for å gå i balanse. Lillehammer læringssenter: Lillehammer Læringssenter har per 2. tertial et resultat i balanse. LLS har flere flyktninger i introduksjonsprogrammet enn forventet. Det vil gi et negativt avvik på ca 1,6 millioner kroner ved årets slutt. Som praksis har vært vil økningen regnes mot integreringstilskuddet ved årets slutt. Grunnskole: To-Grunnskole fremkommer med et negativt resultat på 2,2 mill. kroner. Avviket skyldes for mye trukket pensjon til Statens pensjonskasse, et periodiseringsavvik på husleie Kringsjåhallen og utestående refusjon sykelønn. Korrigert resultat er minus ,-. Tjenesten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Det vises til Fagutvalg for oppvekst sak 8/13 om sommerskole 2013 og orientering i Formannskapet hvor finansieringsbehovet til sommerskolen skulle behandles i senere sak. Finansieringsbehovet for sommerskolen 2013 er kr, Rådmannen foreslår å dekke dette fra disposisjonsfond. Barnehage/barnehageforvaltningen: Barnehageområdet har rapportert et betydelig negativt avvik i hele år. Per 2 tertial er avviket på 8,7 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak større utbetalinger til de ikke-kommunale barnehagene enn forutsatt i budsjettet. Økningen henger sammen med bl.a: Ledige plasser i kommunale barnehager pr 15/ Fordelingen av små og store barn i barnehagene Korrigering av beregningsmodell i.h.t. avklaringer fra staten I tillegg har en ikke-kommunal barnehage ferdigstilt nybygg som betyr en utvidelse av plasser midt i barnehageåret. Barnehagen har i påvente av nytt bygg, holdt til i foreløpige lokaler. Barnehagen har tatt inn nye barn løpende fra mai og frem til august. Første året barnehagen var i drift, ble det satt av reserve til dette, men pga forsinkelser, er det først i år barnehagen står ferdig. På det tidspunktet budsjettrammene ble lagt, var det vanskelig å beregne i hvilken grad dette ville slå ut. Dette påvirker resultatet negativt i 2013, men vil ikke få noen direkte konsekvenser for Det faktiske antall barn som kommer til å gå i barnehagene gjennom året fordelt på store og små og andelen barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager, vil påvirke den endelige satsen i Side 16 av 29

17 avregningen som gjøres i mars Det er derfor stor usikkerhet rundt det endelige resultatet for barnehageområdet. I Kommunestyresak 0011/13 ble det vedtatt at avvik skal avregnes mot disposisjonsfondet. Tiltak, beskrevet i første tertial, er igangsatt. Det er knyttet usikkerhet til hvor stort utslag de vil ha i 2013, men rådmannen forventer 1-2 mill. kroner Barnehage er et uforutsigbart område. Med ny finansieringsordning har kommunene fått en ramme til barnehageområdet gjennom rammetilskuddet i statsbudsjettet, uavhengig av barnehagedekning. Lillehammer kommune tilbyr plasser også til barn født etter som ikke har en rettighet. I overkant av 40 disse barna har takket ja til plass. I tillegg er det ubenyttede plasser i barnehagene. Fødselstallet de 8 første månedene av 2013 gir en prognose på ca 230 barn i 2013 kullet. Samtidig starter et uvanlig stort 2008 kull på 330 barn på skolen høsten Det betyr en nedgang på 100 barn i barnehagealder fra høsten Dette vil forsterke utfordringene kommunen har med flere barnehageplasser enn det er behov for og økonomi til. Rådmannen foreslår å tilføre barnehage 0,3 mill. kroner som finansieres av økt rammetilskudd på 0,3 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Rådmannen foreslår videre å tilføre barnehage 7 millioner kroner som finansieres fra disposisjonsfond jamfør kommunestyresak 11/13. Barneverntjenesten: Barnevernstjenesten har store utfordringer. Dette skyldes en betydelig økning utover det en erfaringsmessig kan forvente, knyttet til institusjonsplasser og omsorgstiltak til barn i nye fosterhjem. Behovet for hjelpetiltak og omsorgstiltak endrer seg gjennom året. Det er derfor stor usikkerhet i forhold til års-prognosen. Tjenesteområdet har igangsatt flere tiltak. Redusere bruk av konsulenter til saksbehandleroppgaver Ikke tilsette i ledige vikariater Redusere bruk av overtid til et minimum Dette kan bl.a. føre til fristbrudd og manglende oppfølging av tiltak. P.g.a. økningen i institusjonsplasseringer, økning i antall akuttsaker, akuttplasseringer og økte kostnader til fosterhjem foreslår rådmannen at Barnevernet tilføres 2 millioner kroner. Prognosen per i dag, etter tilførsel av budsjettmidler, er et negativt årsresultat på 4 millioner kroner Områder utenfor sektorene Side 17 av 29

18 HR-enheten Negativt avvik, korrigert for periodiseringer og omposteringer, er pr 2.tertial på kr. Årsaken er knyttet til merutgifter til ansattforsikringer og tariffestet frikjøp av hovedtillitsvalgte større enn budsjettforutsetningene tilsa. På årsbasis er dette beregnet til 1 mill. kr. Refusjon sykelønn reduserer avviket pr 2.tertial. I løpet av 3.tertial vil det i tillegg påløpe merutgifter til bedriftshelsetjeneste på omlag kroner. Prognose for 2013, før tiltak, er et negativt avvik på 1,2 mill. kr. Refusjon sykelønn og tilskudd reduserer avviket med kr, til et beregnet avvik i 2013 på i størrelsesorden kr. Enheten har endrede budsjettforutsetninger etter budsjettvedtaket, og rådmannen foreslår å styrke enheten med kr. Andre områder forventer balanse ved årets slutt. Side 18 av 29

19 3.5 Oppsummering Aggregert avviksprognose ved årets slutt Bevilgningsområder Årsbudsjett 2013 Årsprognose før tiltak (etter reservebruk) Tiltak Årsprognose etter tiltak SEKTOR BY-OG SAMFUNNSUTVIKLING AREAL OG MILJØ BYGGSERVICE EIENDOM VANN OG AVLØP PARK OG IDRETT VEG OG TRAFIKK SEKTOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR AVLASTNING BARNEVERNSTJENESTEN GRUNNSKOLE KULTUR OG FRITID KULTURHUSET BANKEN LILLEHAMMER HELSESTASJON LILLEHAMMER BIBLIOTEK LILLEHAMMER KINO LILLEHAMMER KULTURSKOLE LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER BARNEHAGEOMRÅDET SEKTOR HELSE OG VELFERD PSYKISK HELSE OG RUS BOFELLESSKAP LILLEHAMMER HELSEHUS HJEMMETJENESTEN NAV REHABILITERING SYSSELSETTING TILDELINGSENHETEN SAMHANDLINGSREFORMEN LEGEHELSETJENESTER FAGAVDELING HELSE OG VELFERD ØVRIGE OMRÅDER RÅDMANNSFUNKSJON STRATEGI OG UTVIKLING HR INFORMASJON OG SERVICE ØKONOMI IT RÅDHUSFORVALTNING INNKJØP ØKONOMISK PLANLEGGING OG ANALYSE LILLEHAMME KIRKELIGE FELLESRÅD POLITISK VIRKSOMHET REVISJON OG KONTROLLUTVALG OMPLASSERINGSUTVALG/OVERTALLIGE LK-ANDEL BRANN LK- ANDEL FELLESFUNKSJONER SUM DRIFTSOMRÅDER * Side 19 av 29

20 * Årsbudsjett 2013 totalt sett for driftsområdene er redusert fra opprinnelig budsjett med 6,4 mill. kroner som i hovedsak skyldes nedtak i forbindelse med omorganiseringen, i tillegg til økninger pga lønnsoppgjør Total årsprognose på driftsområdene for 2013 er i størrelsesorden -17,5 mill. kroner. Gjenværende reserve innenfor områdene er 3,8 mill. kroner. Prognose justert for reserver er dermed -13,7 mill. kroner. I henhold til ny budsjettmodell foreslås det ikke å kompensere virksomhetene, med unntak av følgende tilfeller: Barnevern: Rådmann foreslår å øke budsjettet med 2 mill. kroner. Barnehage: Rådmann foreslår å øke budsjettet med totalt 7,3 mill. kroner. Grunnskole: Rådmann foreslår å øke budsjettet med 0,25 mill. kroner. HR: Rådmann foreslår å øke budsjettet med 0,9 mill. kroner. Med kompensasjoner foreslått på driftsområdene og fellesinntekter og fellesutgifter, vil den sentrale reserven reduseres til 2,4 mill. kroner. Side 20 av 29

21 3.5.2 Fondsoversikt (Tall i mill. kr) Saldo Budsjettert brukt 2013 Overskudd 2012 Brukt 2013 ikke bud Prognose 2013 Driftsfond Ubundne driftsfond 107,1-43,75 10,4 0 73,75 Disposisjonsfond 26,2-14,5 10,4 22,1 Kommunalt utviklingsfond 77,6-29,25 48,35 Forsikringsfond 0,9 0,9 Flyktningefond 0,8 0,8 Sum andre ubundne driftsfond 1,6 1,6 Bundne driftsfond 64,4-0, ,1 Næringsfond 0,8-0,3 0,5 Vannfond 8,5 8,5 Avløpsfond Kulturfond 2 2 Sum gaver og minnefond 2,7 2,7 Sum andre bundne driftsfond 17,4 17,4 Investeringsfond Ubundne investeringsfond 10, ,3 Kapitalfond 0,4 0,4 Utviklingsfond kraftfusjon 4,7 4,7 Sum andre ubundne investeringsfond 5,2 5,2 Bundne investeringsfond 15, ,9 Frikjøpsfond 1,3 1,3 Forvaltningslånefond 5,3 5,3 Idrettsfond 3,1 3,1 Sum andre bundne investeringsfond 6,2 6,2 Sum fond 197,7-44,05 10, ,05 Total fondsbeholdning ved inngangen til 2013 var 197,7 mill. kroner. Med budsjettert bruk av fond og tilføring fra resultat 2012, er prognose fond pr ,05 mill. kroner. Hovedårsaken til reduksjonen er finansiering av tilskudd utbygging Birkebeineren Skistadion. I opprinnelig budsjett 2013, ble det vedtatt en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til kompetanse. Rådmann foreslår å avsette ubrukte midler i 2013 på eget kompetansefond, for å kunne fortsette igangsatte tiltak neste år, jamfør Strategisk kompetanseplan Side 21 av 29

22 4. Investeringsbudsjett På grunn av endrede behov gjennom året, ønsker rådmannen å omdisponere investeringsbevilgninger gitt tidligere. Pr hadde Lillehammer kommune ubrukte lånemidler innenfor Vann og avløps-området på i størrelsesorden 13 millioner kroner. Som årsmelding 2012 beskrev, er dette lånemidler tatt opp for å finansiere investeringsprosjekter innenfor Vann og Avløp. På grunn av arbeidet med ny hovedplan Vann og avløp ble planlagte prosjekter forskjøvet. I tillegg hadde Vann og Avløp i 2012 ikke tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre alle prosjekter. Gjennom opprinnelig budsjett 2013 ble det bevilget ytterligere til Vann og Avløp og de ubrukte midlene innenfor Vann og avløp fra 2012 vil ikke bli benyttet i Lånte midler er tatt opp, rentene løper og det synes for administrasjonen lønnsomt å omdisponere disse midlene til andre formål. Følgende investeringer anbefales prioritert i 2013: Veg og trafikk Sjøsetervegen rehabilitering av vegen er påbegynt i 2013 og det er utført på 4 av 7 kilometer veg. Ferdigstillelse vil bli høyt prioritert i Prosjektet kan med fordel deles med grøfting høst 2013 og ferdigstillelse vår 2014 med grusdekke. Grøfting er kostnadsberegnet til 0,5 mill. kroner. Behov: Maskiner innenfor området er det behov for utskifting av en lastebil som i dag ikke kan benyttes fullt ut (restriksjoner i forhold til vekt). Innbytte av denne og anskaffelse av nyere maskin vil netto medføre et behov for 0,7 mill. kroner. Park og idrett Finna bru rehabilitering, eventuelt midlertidig sikring. Finna bru er stengt på grunn av omfattende råteskader. Rehabilitering er anslått til ca. 0,7 mill kroner eks mva. Hvis det ikke kan avsettes midler til formålet i løpet av 2013 vil det være behov for å sikre brua midlertidig. Dette er kostnadsberegnet til kr eks mva, og bør utføres i september med minst mulig vannføring i elva. Diverse utstyr Park og idrett har flere mindre maskiner som det er nødvendig å erstatte. Innenfor området er det behov for blant annet 2 snøfresere og kvisthogger. Dette er utstyr beregnet for større områder/drift og har en totalkostnad på 0,2 mill kroner. I investeringsbudsjettet for 2013 ble det avsatt midler til anskaffelse av ny ismaskin i Kristins hall. Den gamle ismaskinen skulle benyttes i ungdomshallen, samt være «reservemaskin» for Kristins hall. Det viser seg at det er behov for å skifte batteripakke i gammel maskin og dette er kostnadsberegnet til kr eks mva. Utomhusplan for området Stampa ønskes igangsatt snarest. Planarbeidet er stipulert til kr Ombygging Curlinghallen det har vært nødvendig å skifte vinduer i Curlinghallen. Det har vært antydet å bruke midler fra Idrettsfondet, alternativt belaste et meget anstrengt driftsregnskap. Kostnadene til dette prioriteres høyt på lista da dette er allerede gjennomført. Totalt foreslås det å omdisponere 2,63 mill. kroner fra ubrukte lånemidler 2012 til å finansiere investeringene ovenfor i Flomkostnader 2013 Side 22 av 29

23 Veg og trafikk har pr blitt belastet med utgifter på ca 1.2 mill. kroner. Park og idrett har pr blitt belastet med utgifter på ca 0.1 mill kroner. Veg og trafikk har beregnet rehabilitering og istandsetting etter flommen til å beløpe seg til ytterligere mill. kroner. Av dette er 3.0 mill. kroner knyttet til bru ved Lensmann Flifletsveg og bru ved Bøkkervegen. Videre er Ringsvegutua og Hovslivegen hver anslått til utbedringskostnader på 0.4 mill. kroner. Øvrige kostnader er større og mindre skader, hvor Thorstadvegen/Bekkefaret er anslått til ca 0,25 mill. kroner som det største. Park og idrett har beregnet rehabilitering og istandsetting etter flommen til å beløpe seg til 0.6 mill. kroner inkl. allerede belastede kostnader. Ringsvegutua (turvegen) er innenfor park og idrett kostnadsberegnet til ca 0.3 mill. kroner som den største skaden. Øvrige skader etter flommen ligger på pr skadested. Merkostander knyttet til egne mannskaper beløper seg til ca 0.15 mill. kroner. Totalt forventes flomkostnader 2013 innenfor områdene Park og idrett og Veg og trafikk å beløpe seg til mill. kroner. Rådmannen avventer svar på mulige refusjoner, og avventer til budsjettsak i desember med å foreslå bevilgning for disse midlene. Side 23 av 29

24 5. Rapportering finansforvaltning Bakgrunn: Rapportering pr jf gjeldende finansreglement. Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 92,2 57 % 144,6 68 % 117,6 63 % Pengemarkedsfond 68,7 43 % 69,1 32 % 69,6 37 % Samlet kortsiktig likviditet 160,9 100 % 213,7 100 % 187,2 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 3,1 % 0,7 % 1,3 % Avkastning pengemarked p.a. 3,1 % 2,0 % 2,0 % Avkastning bank p.a 2,9 % 2,6 % 2,6 % Avkastning benchmark (ST1X) 1,6 % 1,7 % 1,6 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 117,6 mill. kroner som bankinnskudd og 69,6 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Som det kan leses av tabellen, varierer likviditet i bankinnskudd vesentlig gjennom året. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år ligget på 2,0 % p.a. som er høyere enn sammenlignbar indeks (ST1X) 1,6 %, men er lavere enn avkastningen på bankinnskudd. Side 24 av 29

25 Rapportering - langsiktig plassering Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 20,0 76 % 20,3 75 % 20,6 76 % Rentepapirer 20,0 76 % 20,3 75 % 20,6 76 % Aksjer Norge 6,1 24 % 6,6 25 % 6,6 25 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 26,1 100 % 27,0 100 % 27,2 101 % Avkastning hittil i året 7,1 % 3,4 % 4,2 % Avkastning p.a. 7,1 % 10,6 % 6,4 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 1,6 % 1,7 % 1,6 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 1,5 % 1,6 % 1,6 % Avkastning OSEBX hittil i året 14,0 % 8,1 % 11,9 % Avkastning OSEBX p.a. 14,0 % 26,4 % 18,3 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 20,6 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 6,6 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden gitt en avkastning på 4,2 % (tilsvarende 6,4 % p.a). Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 5,7 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt bedre avkastning på sin portefølje enn sammenligningsindeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 7,94 % mot benchmark 4,34 %. Side 25 av 29

26 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 155,3 10 % 164,3 10 % 163,8 10 % Lån med NIBOR-basert rente 1369,9 90 % 1523,5 90 % 1515,0 90 % Lån med fast rente 0,0 0 % 1,4 0 % 1,2 0 % 100 % 1689,2 100 % 1680,0 100 % Sum lånegjeld 1525,2 Rentebytteavtaler med forfall>1år 835,8 762,2 759,3 Rentebytteavtaler med forfall<1år 72,8 72,1 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,3 2,9 2,7 Andel fastrente 55 % 45 % 45 % Finansiell leasing 5,1 5,1 5,1 Samlet langsiktig gjeld 1530,3 1694,3 1685,1 Rentekostnad pt 3,52 % 3,36 % 3,32 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,87 % 1,82 % 1,72 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 290,0 290,0 290,0 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 1,680 mrd kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 1,685 mrd kroner. Rullering av sertifikatlån Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Låneopptak på 164,3 mill. kroner jf budsjett 2013 er tatt opp i første tertial. Refinansiering av eldre lån Det er ikke refinansiert andre lån i første tertial Leasingavtaler Det er ikke inngått finansielle leasingavtaler i første tertial Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen kr. 835 mill. kroner, hvorav 72,1 mill. kroner forfaller innenfor ett år. Side 26 av 29