FOR BEISFJORD SKOLE. Revidert august 10. Beisfjord skole, Kvanta 25, 8522 Beisfjord Telefon Mobil:

Transkript

1 1 FOR BEISFJORD SKOLE Revidert august 10

2 Innholdsfortegnelse: Beredskapsgruppen og ansvarsfordeling Side 3 - ansvarsrekkefølge Varslingsrutiner, telefonliste, adresseliste ansatte Side 4 Adresselister elever og foresatte Plan for mediehåndtering Side 6 Plan ved ulykke Side 8 Strakstiltak Varsling Etterarbeid Plan ved dødsfall elev Side 9 Beskrivelser og prosedyrer Etterarbeid Plan ved dødsfall i personalet Side 11 Beskrivelser og prosedyrer Etterarbeid Dødsfall i elevens nære familie Side 12 Beskrivelser og prosedyrer Selvmord Side 12 Plan for håndtering av vold Side 13 - vold mot elever tiltak - den som utøver vold - informasjon - vold mot ansatte Seksuelle overgrep Side 16 - overgrep der ansatte er involvert - mistanke om overgrep Plan for mobbesaker Side 16 - mistanke om mobbing - mobbesak - forebygging Evaluering Side 17

3 2.0 Beredskapsgruppen og ansvarsfordeling 2.1. Rektor, assisterende rektor, tillitsvalgte og verneombud utgjør skolens beredskapsgruppe Ansvarsfordeling ved Beisfjord skole. 3 Medlemmer: Stilling ved skolen Rolle i beredskapsplanen Stein Roar Jakobsen Rektor Leder/ ivaretakelse media Heidi Hagen Rektors stedfortreder Leders stedfortreder/ ivaretakelse personalet Elisabeth Johnsen Tillitsvalgt Utd.forb. Ivaretakelse av personalet Anne Tåve Aa Tillitsvalgt Fagforb. Ivaretakelse av personalet Ivaretakelse av elever/foreldre Heidi Hagen Kontaktlærer 4. årstrinn Ivaretakelse av elever/foreldre Kathrine Johnsen Kontaktlærer 2 årstrinn Ivaretakelse av elever/foreldre Marit Hasselberg Kontaktlærer 3. årstrinn Ivaretakelse av elever/foreldre Kathrine Karlsen Kontaktlærer 3. årstrinn Ivaretakelse av elever/foreldre Elisabeth Johnsen Kontaktlærer 7. årstrinn Ivaretakelse av elever/foreldre Jeanette Erlandsen Kontaktlærer 1. trinn Ivaretakelse av elever/foreldre Marit Jensen Leder for SFO Ivaretakelse av elever/foreldre Terje Munkvold Verneombud Ivaretakelse av personalet Karina Eliassen Assistent skole/sfo Ivaretakelse av elever/foreldre Berit Hergot Assistent skole/sfo Ivaretakelse av elever/foreldre Anne Tåve Aa Assistent skole/sfo Ivaretakelse av elever/foreldre Terje Munkvold Saksbehandler Verneombud Renate Nystad Permisjon Ingrid J. Skogli Kontaktlærer 3. klasse Ivaretakelse av elever/foreldre 2.3. Ansvarsrekkefølge: 1. Rektor har ansvar for ledelse av all krisehåndtering. 2. I rektors fravær overtar assisterende rektor. 3. Dersom både rektor og assisterende rektor er fraværende overtar tillitsvalgte ansvaret. 4. Den enkelte lærer/klassestyrer har ansvar for egen klasse/elevgruppe. 5. Bistand hentes fra området Oppvekst og Undervisning v/oppvekstsjefen og/eller grunnskolelederen og/eller kommunal gruppe for krisehåndtering.

4 3.0 Varslingsrutiner, telefonliste: 4 Brann 110 Politi 112 Ambulanse 113 Oppvekst og Undervisning Narvik kommune Narvik kommune brann Narvik kommune bygg og eiendom PP-tjenesten Politi Narvik Ankenes prestekontor Narvik sykehus Helsesøster (Beisfjord skole)

5 5 ADRESSELISTE ANSATTE Se egen liste med ansatteopplysninger plassertpå skolens kontor. ADRESSELISTE ELEVER OG FORESATTE: Komplette adresselister med navn og telefonnummer til elever og foresatte er tilgjengelig på følgende steder: 1. Skolens beredskapsperm 2. Hos kontaktlærere. 3. Leder av SFO 4. Ved henvendelse rektor/kontoret. 4.0 Plan for mediahåndtering Innledning. - Rektor eller den rektor bemyndiger har all kontakt med media. All kontakt loggføres. Skaff oversikt. - Rektor skaffer seg oversikt over situasjonen så langt det er mulig - Rektor vurderer om det skal lages en pressemelding. - Følgende spørsmål tenkes igjennom: - hva har skjedd? - hvor har det skjedd? - hvem er involvert/ hvem har det skjedd med? - når skjedde det? - hvem er varslet av hvem? - hvilke tiltak er iverksatt? - hvilke tiltak må vi iverksette? - Kun fakta omtales. - Pressen får beskjed om tidspunkt for mer utfyllende informasjon.

6 6 Legg en plan. - Sammen med beredskapsgruppen legger rektor en plan med bakgrunn i det de vet og de planer som gjelder. - Det klargjøres hvem som uttaler seg til media. - Alle tiltak som iverksettes skal loggføres Media. - Ved første henvendelse fra media kan skolen uten særlig oversikt uttale: - vi beklager på det sterkeste det som har skjedd. Uttrykke evt. delaktighet i sorg - vi jobber etter skolens egen plan for krisehåndtering - Narvik kommune bistår skolen i oppfølging av elevene - vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt - vi vil gjøre alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen Informasjon til pårørende. - Foresatte varsles og innkalles til møte med skolens ledelse. - Foresatte tilbys hjelp, støtte og råd om hvordan de kan forholde seg til media. Involverte elever og personell. - Involverte elever og personell skjermes for media - Den/de involverte samles for en gjennomgang av hva som har skjedd og hva som vil skje videre. - Ved behov tilbys hjelp fra PP-tjenestens, prest, skolehelsetjenesten etc. Hendelsen er offentlig - Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at navn på involverte og årsak nevnes og/eller kommenteres. - Dersom det foreløpig bare er spekulasjoner om en mulig hendelse må dette presiseres når en uttaler seg. - Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte de som er innblandet i en krise, det være seg gjerningsmann, offer, pårørende, elever og ansatte. Unngå spekulasjoner - Ingen spekulasjoner eller antakelser om årsaken eller skyldsspørsmål skal ut. Det er bare fakta som skal omtales i den første fasen. Innrøm manglende oversikt - Forklar media at dette er det du nå vet og at du på avtalt tidspunkt vil komme tilbake med utfyllende informasjon. Hold denne avtalen.

7 7 Fortell selv den negative nyheten først - Informasjon om negative hendelser/nyheter skal alltid gis av skolen. - Loggfør alle tiltak og all kontakt. Følg med i media, nye utspill kan komme. Skoleadministrasjonen skal informeres. Diskuter gjerne mediestrategien med Oppvekstog undervisningssjefen Ulykker Strakstiltak på ulykkesstedet. - Den av personalet som først ankommer ulykkesstedet sørger for at rektor/ledelsen blir varslet og prøver å holde elevene unna ulykkesstedet. - Ambulanse tilkalles. - Rektor gir beredskapsgruppen/eventuelt lærer(e) ansvar for å registrere og ta seg spesielt av de som har vært vitner til ulykken. - Kontaktlærere, andre lærere og skolehelsetjenesten trekkes inn ved behov. - Rektor vurderer behov for skriftlig orientering til berørte elevers foresatte og øvrige foresatte ved skolen. Varsling. - Rektor underretter hjemmet/hjemmene om ulykken, men ikke om utfallet.

8 - Dersom ulykken har dødelig utgang følges de innarbeidede rutinene for sykehus/politi/prest. - Rektor varsler personalet. - Ved behov varsler rektor PP-tjenesten for bistand og faglig vurdering av oppfølgingsbehovet. - Rektor varsler Oppvekst- og undervisningssjefen/grunnskolelederen. - Klassestyrere orienterer sine klasser. 8 Samtale med elevene. - Snakk åpent og konkret om det som har skjedd. - La elevene snakke om det de tenker/føler. - Klassestyreren organiserer det slik at ingen elever er alene når de kommer hjem. Etterarbeid - Beredskapsgruppen følger opp kontakt med foresatte til berørte elever. - Rektor i samråd med beredskapsgruppen vurderer også informasjonsbehovet overfor øvrige foresatte. - Når elevene etter en ulykke igjen møter på skolen, er klassestyrer nøye med å registrere fravær. - Elevene må få ærlige opplysninger om hva som har hendt. - Innhent om nødvendig ekstern kompetanse for vurdering om enkelte elever har behov for spesiell oppfølging. - Vær oppmerksom på mulige etterreaksjoner. Reaksjonsmønstre etter en ulykke vil kunne variere fra elev til elev. - Dersom eleven(e) kommer tilbake med varige skader etter ulykken, følges dette spesielt opp av klassestyrer i forhold til gjenforening med klasse og skolemiljøet. - Det iverksettes forsterket inspeksjon i samtlige friminutter. 4.0 Dødsfall - elev Dødsfall etter skoleslutt. - Hele skolens personale blir oppringt og bedt om å møte til informasjonsmøte før skolen begynner neste morgen. Umiddelbart etter dødsfallet - Rektor underretter klassestyrer og det øvrige personalet. - Elevens klasse underrettes av klassestyreren som "beholder" klassen resten av skoledagen. - Skolens øvrige klasser underrettes av "sine" lærere. Samtale med elevene.

9 9 - Snakk åpent og konkret om det som har skjedd. - La elevene snakke om det de tenker og føler. - Beredskapsgruppen/ klassestyrer sørger for at ingen elever er alene når de kommer hjem. Videre prosedyrer. - Når alle klasser er informert heises flagget på halv stang. - Beredskapsgruppen kontakter helsesøster, skolepresten og PP-tjenesten for å være tilgjengelig på skolen. - Beredskapsgruppen kontakter klassekontaktene i den avdøde elevens klasse. - Alle foresatte i klassen varsles i løpet av dagen. Det avholdes et foreldremøte så snart som mulig. - Det utarbeides et skriv til foresatte som elevene får med hjem samme dag. - Det iverksettes forsterket inspeksjon. Minnestund. - Det avholdes minnestund i skolens samlingssal/ eventuelt i elevens klasse helst dagen etter dødsfallet er kjent. Skolens prest, event. repr. for andre trossamfunn er med i planlegging og gjennomføring. - Et bord er pyntet med hvit duk, lys og blomster, evt. bilde av avdøde. - Rolig, høytidelig musikk spilles. - Sang. - Rektor taler. - Sang. Begravelsesdagen - Klassestyrer i samarbeid med beredskapsgruppen drøfter med pårørende om de ønsker at klassekameratene kan delta i begravelsen. - Dersom det gis klarsignal for deltakelse, forbereder klassestyrer i samarbeid med beredskapsgruppen klassen - Foresatte informeres. - Det må være frivillig deltakelse - Elever som skal delta, må være i følge med foresatte eller den foresatte bemyndiger. - Klassestyreren får oversikt over hvilke barn som skal delta. - Det holdes en kort minnestund med alle skolens elever i forbindelse med flaggheisingen på begravelsesdagen. Etterarbeid - Klassestyrer får hjelp og støtte fra beredskapsgruppen og kollegaer. - Vær oppmerksom på elevenes ulike sorgreaksjoner. Noen kommer raskt i gang med sorgen, andre vil først senere vise merkbare reaksjoner. Barn går ofte inn og ut av sorgen. Av og til kan dette knyttes opp mot skyldfølelse fordi elevene fortsatt kan leke og ha det gøy på tross at de også sørger. Barn og tenåringer kan ofte ha "magisk" tenkning i form av; Døde hun fordi jeg sa hun var dum? Døde han fordi jeg sparket han en gang? I slike tilfeller er det viktig med veiledning og korrigering.

10 - Samtaler i klassen der en setter navn på tanker og følelser er fortsatt av stor betydning. Strukturen for samtalene kan være; 1) Introduksjon 2) Fakta 3) Tanker 4) Reaksjoner 5) Informasjon 6) Avslutning - Bruk av skjønnlitteratur for ulike alderstrinn er et godt utgangspunkt for samtaler. - PP-tjenesten, helsesøster og presten er viktige ressurspersoner i etterarbeidet Plan for dødsfall personalet. Dødsfall etter at skolen er slutt. - Hele skolens personale blir oppringt og bedt om å møte til informasjonsmøte før skolen begynner neste morgen. Neste skoledag. - Det flagges på halv stang. - Rektor informerer personalet. - Rektor informerer den/de «berørte klasser. - Klassestyrer informerer sin klasse om dødsfallet/ulykken. - Klasseromsamtale gjennomføres. - Evt. informasjonsbrev til de foresatte. - Forsterket inspeksjon.

11 1 Minnestund. - Dagen etter dødsfallet/ulykken avholdes minnestund på skolen. - Rektor leder minnestunden: - Et bord er pyntet med hvit duk, lys og blomster, evt. bilde av avdøde. - Rolig, høytidelig musikk spilles - Sang. - Rektor taler. - Sang. - Beredskapsgruppen, lærere, evt. skolehelsetjenesten/ppt/prest/diakon må være tilgjengelig for de som har behov for samtale etter minnestunden. Begravelsen. - Det flagges på halv stang. - Hele personalet deltar. - Elevene oppfordres til å delta sammen med foreldre/foresatte. - Elever som skal delta må få følge av en voksen Plan ved dødsfall i elevens nære familie - Kontaktlæreren informerer rektor, sosiallærer, eventuelt andre om dødsfallet. - Rektor informerer personalet. - Kontaktlæreren eventuelt en fra beredskapsgruppen tar kontakt med familien eller pårørende for å få eksakt informasjon, og for å få rede på om eleven har spesielle ønsker, eventuelt få vite når eleven kommer på skolen. - Elevene i klassen til den som har mistet foreldre/søsken blir informert av klassestyrer om hva som har skjedd ( se klasseromsamtale ). - Elevene kan lage en tegning, skrive et dikt eller en hilsen til den berørte eleven. - Kontaktlærer kan eventuelt gå hjem til eleven med hilsen/tegninger fra klassen og uttrykke sin medfølelse. - Et brev til foreldrene i klassen kan vurderes å sende i samråd med den berørte familien. - Elevene bør få anledning til å stille spørsmål og eventuelt få tid til samtaler i de nærmeste dagene.

12 - Kontaktlærer bør konferere med klassekontaktene vedrørende blomster og en personlig hilsen til elevene fra klassen, eventuelt en bukett til begravelsen. - Hvis noen av elevene ønsker å delta i begravelsen, må de ha foreldre med seg, eller en annen som kan være til støtte for dem. - Kontaktlærer bør gå i begravelsen. - Det flagges på halv stang. - Forsterket inspeksjon. Først og sist: Omsorg for den eleven som har mistet foreldre/søsken! Selvmord. Umiddelbart etter dødsfallet. - Kontakt de pårørende for, i samråd med dem, å bestemme hva som skal sies. - Gi en faktisk informasjon om hendelsen, unngå å spekulere i mulige motiv. - Forsterket inspeksjon. Etterarbeid. - Planen for dødsfall følges, men man bør være spesielt oppmerksom på at i tillegg til sjokket og sorgen kan selvbebreidelse og dårlig samvittighet komme mye sterkere inn enn i forbindelse med andre dødsfall. Vi kan også møte en syndebukkproblematikk Hvis noen spesielle har påfør den døde store belastninger, og dette er kjent, vil andre fort kunne danne vonde (hatske) fronter mot dem det gjelder. Det kan ofte være personer som selv sliter med uutholdelig skyldsfølelse som er mest ivrig etter å finne en syndebukk. 9.0 Plan for håndtering av vold Innledning Vold omfatter situasjoner der en eller flere bevisst prøver å påføre en annen skade, fysisk eller psykisk. Dette kan være: - slåsskamp mellom to elever - en eller flere juler opp en annen elev - en eller flere truer en voksen verbalt - en elev i affekt slår/ dytter sparker en voksen som griper inn i en konflikt Rektor har det overordnede ansvaret for at nødvendige tiltak blir iverksatt, rutiner gjennomgås og at hendelsesforløpet og skolens håndtering evalueres i etterkant.

13 VOLD MOT ELEV- TILTAK Den som er utsatt for grov vold: - En skoleleder samt en representant for skolens «støttegruppe» eller klassestyrer frigjøres til samtale med den utsatte. - Den utsatte sendes til lege selv om det ikke er synlige spor etter vold Det kan være skjulte skader. Den utsatte følges til lege, hvis mulig av en som kjenner den utsatte godt. - Foresatte varsles og innkalles til samtale med skolens ledelse. En eventuell anmeldelse drøftes. - Rektor sender rapport til skoleadministrasjonen med kopi til PPT og ev. barnevern. Forholdet meldes til politiet. Oppfølging. - Den utsatte bør motiveres til å komme tilbake på skolen så fort som mulig. Dersom det ikke er personskade, skal dette helst skje påfølgende dag. - Den utsatte har samtale med skolens ledelse. Det utarbeides en plan for hvordan den utsatte skal forholde seg den første tiden. - Det etableres støtteordning rundt den utsatte. - For å forebygge angst for det spesielle stedet eller lignende steder må den utsatte tidlig eksponeres for stedet der situasjonen skjedde. Dette bør skje sammen med en person vedkommende er trygg på Den som utøver vold Elev fra en annen skole - Voldsutøverens skole kontaktes - Forholdet meldes til politiet - Melding/ rapport sendes skoleadministrasjonen og barnevern. - Elev på Beisfjord skole - Voldsutøver tas vare på av to representanter for «støttegruppen». - Foresatte varsles og innkalles til samtale. - Skolen orienterer foresatte og voldsutøver om reaksjonsform. - Melding/ rapport sendes skoleadministrasjonen, politi og barnevern.

14 - Rapport om eventuell tvangsbruk skrives. Rapporten sendes skoleadministrasjonen Informasjon til skolens øvrige elever, ansatte og foresatte Vitner - Innkalles til samtale. - Vitner får informasjon om videre saksgang/ tiltak - Skoleledelsen etablerer hvis behov kollegastøtteordning. Involvert klasse. - Ny lærer overtar klassen dersom dette er nødvendig. - Klassen gis tid til å snakke om hendelsesforløpet - Klassen får nøktern informasjon om videre saksgang/ tiltak. - Klassen gis anledning til å bearbeide reaksjoner i de neste dagene. Øvrige elever - Elevene får nøktern informasjon om hendelsesforløpet og videre saksgang/ tiltak. Elevene gis anledning til å bearbeide reaksjonene de nærmeste dagene. Ansatte. - Faktisk gjennomgang av hendelsesforløpet, - om mulig av personer med førstehåndskjennskap - Informasjon om alle tiltak som er gjennomført - Tiltak i nærmeste framtid - Informasjon om vanlige psykologiske reaksjoner som kan oppstå blant elevene, eventuelt hos ansatte som er berørt av episoden. - Retningslinjer for informasjon til media Foresatte. - Skriftlig informasjon til foresatte med en kort beskrivelse av hendelsesforløpet og tiltak VOLD MOT ANSATTE - TILTAK: Den som er utsatt for vold 1 - Den utsatte, kollegaer eller andre vitner informerer umiddelbart skolens ledelse. - Den utsatte tas hånd om av skolens ledelse. Hendelsesforløpet gjennomgås av den involverte. - Den utsatte kan fritas for undervisning resten av dagen. - Ved personskade etableres kontakt med lege/ sykehus. Den utsatte ledsages til lege, -hvis mulig av en nær kollega. - Ledelsen forsikrer seg om at den utsatte har pårørende eller andre personer å forholde seg til når vedkommende kommer hjem. - Den utsatte skal hvis mulig komme på skolen dagen etter med redusert ansvar. Støttegruppen trer i kraft.

15 1 Oppfølging. - Den utsatte bør komme tilbake på skolen/ jobb så snart som mulig. Dersom det ikke er personskade, skal det helst skje påfølgende dag eller så fort som mulig. - Det er viktig at utsatte personer ikke isolerer seg og blir borte fra skolen/ jobben i lengre tid. - Den utsatte fristilles i forhold til ansvar den første tiden, men bør være i miljøet for å samtale med kolleger og andre personer. - Den utsatte skal ha samtale med skolens ledelse. - Det etableres kollegastøtteordning. - Den utsatte må tidlig eksponeres for det sted der situasjonen skjedde. Det bør gjøres sammen med en person som vedkommende er trygg på. Hensikten er å forebygge angst for det spesielle stedet eller lignende steder. - Det bør utarbeides en plan for hvordan den utsatte skal forholde seg den første tiden Skoleledelsen går igjennom planen med den utsatte. Annet - Skolen holder kontakt dersom det blir sykemelding - Rapport om hendelsen skrives. - Skademelding sendes. - Læreren får informasjon om sine rettigheter. 111 SEKSUELLE OVERGREP DER ANSATT ER INVOLVERT. - Mistanke om seksuelle overgrep mot elev(er) meldes som bekymring til rektor og helsesøster. - Dersom ansatte på en eller annen måte er involvert skal rektor umiddelbart innkalle den/de det gjelder til et møte der ulike sider ved saken belyses. Politianmeldelse foretas dersom det foreligger mistanke. Tillitsvalgte skal delta på møtet. - Oppvekst og kultur skal holdes fortløpende orientert. - Organisatoriske tiltak vurderes fortløpende. - All informasjon skal gis av rektor og /eller Oppvekst og Kultursjefen/administrasjonssjefen.

16 10.1 NÅR DET FORELIGGER MISTANKE OM AT ELEV ER UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP. - Når det foreligge mistanke skal helsesøster orienteres og sammen med kontaktlæreren gjennomføre elevsamtale der også elevens foreldre/foresatte skal delta. - På bakgrunn av møtet gjøres følgende vurderinger: - melding til barnevernet. - politianmeldelse. - etablering av kontakt med BUP og PP-tjenesten. - Ut fra vurderinger utarbeides en plan for hvordan skolen skal håndtere saken videre. I planen skal det fremkomme hvem gjør hva og når. - All informasjon skal gis av rektor og/eller Oppvekst og Kultursjefen Handlingsplan ved mobbesaker. Ved mistanke om mobbing: - klassestyrer intensiverer observasjon - klassestyrer ber om assistanse (f.eks. fra team, miljøverksted, andre voksne) - klassestyrer undersøker klassemiljøet ( ved f.eks. klassemøte, logg, elevsamtaler) - klassestyrer innkaller foresatte til den utsatte til samtale for å kartlegge elevens trivsel på skolen. - klassestyrer kommer fram til en konklusjon: Saken avsluttes Mobbesak Mobbesak: - klassestyrer sammen med sosiallærer ev/ en representant for miljøverkstedet har en individuell samtale med mobbeoffer og foresatte - samtalen referatføres og benyttes som dokumentasjon i samtale med den som mobber. - elev og foresatte informeres om hvordan skolen vil arbeide videre for at mobbingen skal opphøre - Mobberen og foresatte innkalles til samtale med klassestyrer. - Dersom flere er med i mobbingen, innkalles den antatte lederen først - Dokumentasjon: Vi vet... Vi aksepterer ikke... Vi kommer til å følge nøye med Dersom mobbingen ikke opphører, løftes saken opp på ledelsesnivå som vurderer ytterligere tiltak. Forebygging

17 1. Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser (målgruppe foreldre). 2. Klassevise trivselsundersøkelser. 3. Hver klasse utarbeider egen trivselskalender. 4. Trivsel inngår som fast punkt i elevsamtalen, konferansetimer og klasseforeldremøter. 5. Bruk av forsterket inspeksjon vurderes fortløpende. 6. Elevsamtaler brukes regelmessig. 7. Aktiv bruk av Olweus-programmet EVALUERING. Rektor har ansvar for at beredskapsgruppen årlig gjennomfører ajourføringer og evaluering av handlingsplanen. Planverket legges årlig fram for skolens rådsorganer.