NTP Føringer for arbeid med utfordringer, mål og strategier for storbyområdene.

Transkript

1 Avinor Nasjonal transportplan Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Likelydende brev til Oslo/Akershus, Trondheim, Stavanger/Sandnes og Bergen ved Arbeidsgruppe for byanalyse for storbyområdet Saksbeh.: Anne Ogner Telefon: Vår ref.: Deres ref.: Dato: 31. august 2006 Sekretariatet for Nasjonal transportplan Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Telefon: Telefaks: NTP Føringer for arbeid med utfordringer, mål og strategier for storbyområdene. Vi viser til departementenes retningslinjer av 31. januar 2006 for arbeidet med NTP og til seminaret 6. juni 2006 for de fire storbyområdene som jobber med byanalysene. Hensikten med dette brevet er å sikre at byanalysene svarer på oppgaven fra Samferdselsdepartementet, at sentrale spørsmål / tema blir behandlet og at innspillene kommer på en form som minimaliserer det videre arbeidet. Det legges opp til å ta utgangspunkt i oppdatering av eksisterende utredninger og planer, men byområdene står fritt til å gjøre nye utredninger under forutsetning av at ferdigstillelsesfristen ikke oversittes (viser til retningslinjenes kap 4.1 Forenkling og medvirkning ). Innspillet fra byene (byanalysene) skal vise utfordringer, mål og strategier for storbyområdet. 1 Tidsramme De fire byanalysene som utarbeides vil danne grunnlaget for omtalen av storbyområder i transportetatenes forslag til NTP Byanalysene skal oversendes NTPsekretariatet senest 1. januar I arbeidet med de fire byanalysene skal det i hht retningslinjene gis mulighet for lokal medvirkning. For å sikre forankring av strategiene bør det også legges opp til lokalpolitisk debatt. Eventuelle lokalpolitiske uttalelser må foreligge senest i løpet av mars Den tverretatlige arbeidsgruppen for byomtalen ser for seg at det også kan være behov for noe kontakt med representanter for byenes arbeidsgrupper i perioden etter 1. januar 2007 og fram mot transportetatenes planforslag i desember 2007.

2 2 Ved behov vil det arrangeres fellesmøter eller møter mellom det enkelte byområde og den tverretatlige arbeidsgruppen for byomtalen. Initiativ til dette kan tas fra en av de fire byene eller den tverretatlige arbeidsgruppen. For ytterligere informasjon om andre NTP-arbeidsgrupper og framdrift viser vi til 2 Forventninger Virkemidlene innenfor areal- og transportplanlegging er delt på mange aktører og forvaltningsnivåer. Det ønskes at byområdene legger opp til en prosess med tett og godt samarbeid mellom de ulike parter. Arbeidsopplegget som velges må sikre at transportetatene lokalt kan stå bak transportstrategiene for de enkelte byområdene. Dersom det viser seg umulig å komme til enighet i arbeidsgruppene ønskes det at dette tydeliggjøres i det oversendte dokumentet. Byanalysene som utarbeides skal være selvstendige dokumenter og offentlig tilgjengelig. Det er viktig at byenes mål, utfordringer og ulike transportstrategier kommer tydelig fram. Vi ber om at det utarbeides et kort sammendrag på om lag 2 A4-sider som omhandler mål, utfordringer og transportstrategier. Dette oversendes sammen med byanalysen til NTPsekretariatet innen 1. januar Det forventes at byanalysene gir svar på oppgaven fra Samferdselsdepartementet, gitt i retningslinjene datert 31. januar Organisering og kontaktpersoner Det er opprettet en tverretatlig arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet (leder) Bjørn Sandelien Statens vegvesen Vegdirektoratet Anne Siri Haugen Jernbaneverket Hans Magnar Lien KS (Kommunenes sentralforbund) Siri Rolland Statens vegvesen Region øst For kontaktinformasjon: Det er opprettet egne tverretatlige arbeidsgrupper for hvert av byområdene i forbindelse med utarbeidelse av byanalysene i NTP. Disse arbeidsgruppene støtter seg på eksisterende arbeidsgrupper, ledet av enten Statens vegvesen eller en av fylkeskommunene. Statens vegvesen har ansvaret for å koordinere NTP-arbeidet. I det enkelte byområdet er følgende Statens vegvesens kontaktpersoner: Oslo/Akershus Siri Rolland, Statens vegvesen Region øst Trondheim Eva Larsen, Statens vegvesen Region midt Stavanger/Sandnes Halvor Folgerød, Statens vegvesen Region vest Bergen Magnus Natås, Statens vegvesen Region vest Alle transportetatene, Avinor, fylkeskommunene, fylkesmennene og bykommunene må få tilbud om å sitte i arbeidsgruppene. Statens vegvesens regionvegkontorer er ansvarlig for at

3 dette gjøres på en tilfredsstillende måte og vurderer tilknytningsformen i samråd med deltakerne. 3 Med utgangspunkt i at planprosessen bør gjøres åpen og med mulighet for medvirkning, ber vi arbeidsgruppene vurdere hvordan bruker- og interesseorganisasjoner lokalt og regionalt kan trekkes inn i arbeidet. 4 Hva skal byanalysene omfatte? 4.1 Byområdenes avgrensing Byområdets funksjon som by og knutepunkt skal være utgangspunkt for byanalysene. Vi foreslår, på bakgrunn av at det ikke kreves nye utredninger (se retningslinjenes kap 4.1 Forenkling og medvirkning ), at det tas utgangspunkt i den geografiske avgrensningen fra NTP Storbymeldingen har imidlertid en annen definisjon av flere av byområdene. Vi åpner for at denne definisjonen kan benyttes. Dette vil imidlertid være av betydning for andre arbeider, bl.a. trafikksikkerhetsanalysen (jf. kapittel 4.5), og vi ber om at NTP sekretariatet varsles raskt hvis denne definisjonen velges. 4.2 Innhold i leveransen Omtalen skal omfatte både oppdaterte utviklingstrekk og utfordringer for transportavvikling inn til byen gjennom byen i byen (både for trafikanter / transportører og transportsystemets omgivelser). I henhold til departementenes retningslinjer for arbeidet skal det utformes en anbefalt transportstrategi for hver av de fire storbyområdene. Transportstrategien kan og bør inneholde anbefaling for bruk av ulike virkemidler, og en vurdering av hvordan strategi og virkemidler bidrar til måloppnåelse. Arbeidsgruppa ønsker at byanalysene synliggjør det mulighetsrommet ulik virkemiddelbruk gir, hva som må til for å nå overordnede politiske mål om transport i by og hva som må til for å oppnå et trendbrudd mot mer bærekraftig mobilitet. Det arbeides i flere byområder med bypakker med store veg- og kollektivprosjekter: Oslopakke 3, Bergensprogrammet og Nord-Jæren pakken. Vi ber om en kort beskrivelse av hva som ligger i pakkene, status på disse og en redegjørelse for prioriteringer. Byanalysene må inneholde vurderinger knyttet til tiltak som kan bidra til å løse utfordringer for varelevering og godstransport og i og gjennom by. Det er i denne sammenhengen viktig å ha en dialog med transportsektorens og transportbrukernes organisasjoner. Terminalenes og havnenes rolle i byene og disses utviklingsmuligheter må omtales og koordineres med korridoromtalen. Statens vegvesen skal revidere nasjonal sykkelstrategi for og ønsker at det som en del av byanalysen vurderes hva som skal til for å doble omfanget sykkeltrafikk i

4 storbyene. Vurderingen vil bli brukt som grunnlag for forslag til satsing på sykkeltilrettelegging i NTP. 4 Vegdirektoratet vil i løpet av september utarbeide et notat som viser hva som er hovedutfordringene i storbyene når det gjelder trafikksikkerhet. I notatet vil ulykkessituasjonen i det enkelte storbyområdet bli beskrevet og sammenliknet med situasjonen for landet totalt. Notatet fra Vegdirektoratet vil være ment som utgangspunkt for omtalen av trafikksikkerhet i byanalysen. Statens vegvesen utreder mulighetene for å dempe CO2-utslippene fra biltrafikken. Det er ønskelig at det i byanalysen gjennomføres analyser av hvilke virkemidler som må til for å redusere og på sikt stanse veksten i personbiltrafikken. Utgangspunkt for analysene må være det som kan oppnås innenfor dagens rammebetingelser både lokalt og sentralt. I byanalysene er virkemidler som gir redusert vekst i personbiltransporten ved hjelp av trafikantbetaling, parkeringsrestriksjoner, SATP (samordnet areal og transportplanlegging) og bedre tilbud til kollektivreisende, gående og syklende relevante. Dersom det i arbeidet med byanalysene foreslås å ta i bruk nye/endrede virkemidler, ønskes det at det tydeliggjøres hva som kan oppnås. 4.3 Mål og fokusområder Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og Kystdepartementet tar sikte på å gi supplerende retningslinjer om målstruktur innen utgangen av Transportetatene og Avinor skal gi innspill til dette arbeidet.. Transportetatene og Avinors arbeidsdokument datert 3. april 2006 kan leses på Definisjonen på hva som er den gode by er ulik fra by til by. Vi ber om at det utformes mål basert på lokale utfordringer for hver av byene, med mål som kan knyttes opp til målstrukturen. Videre bør det redegjøres for hvordan anbefalte strategier og anbefalt virkemiddelbruk bidrar til måloppnåelse. Vi ønsker også at målkonflikter drøftes. Transportpolitikken i storbyområdene må bidra til å oppfylle nasjonale mål for lokal luftforurensning og støy samt andre nasjonale miljømål. Vi viser ellers til at Regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides sektorvise klimahandlingsplaner med egne sektormål for Kyotoperioden Disse målene vil bli lagt fram i en egen stortingsmelding våren For NTP-perioden er det foreløpig satt et mål om at veksten i transportsektorens klimagassutslipp skal stabiliseres og at utslippene deretter skal reduseres. Det heter således i Soria Moria-erklæringen at I tettbygde områder må det legges til rette for økt bruk av sykkel og gange og Det er behov for effektive tiltak for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. På bakgrunn av dette, arbeidsseminaret og møter med byene mener vi det er viktig å ha økt fokus på: o Gang-/sykkeltrafikk o Kollektivtransport o Demping av etterspørsel etter privatbilreiser og på sikt et trendskifte mot en mer bærekraftig mobilitet Transportetatene legger til grunn at nullvisjonen skal videreføres i planperioden I byanalysen ber vi om at det blir gitt en omtale av nødvendige virkemidler for å få

5 til en vesentlig reduksjon i antall drepte eller hardt skadde, med spesiell fokus på gående og syklende. 5 Transportsektoren har betydning for også andre sektorers måloppnåelse. Vi ønsker at transportsektorens betydning for næringslivets forhold og befolkningens helse belyses. I henhold til retningslinjene bør eventuelle endringer i transportmiddelfordelingen som følge av tiltakene i anbefalt strategi så langt mulig gis en særskilt omtale. 4.4 Bindinger Vi viser til retningslinjenes kap. 6.8 Bindinger og minimumskrav. Det vil ikke bli gitt økonomiske planrammer for byene for perioden Det skal senere i arbeidet med plandokumentet utarbeides etatsvise marginalvurderinger, men i denne fasen vil vi ikke be om innspill i byanalysene. 4.5 Trafikkprognoser og -beregninger I løpet av september 2006 vil det foreligge grunnprognoser som viser forventet vekst i trafikk og transportarbeid for bil- og kollektivtrafikken totalt, regionalt og på fylkesnivå. Disse nye grunnprognosene skal ligge til grunn for arbeidet. De internasjonale / nasjonale / regionale modellene vil være klare til bruk parallelt med at datasettene som skal benyttes i etableringen av prognosene er ferdigstilt. Det ønskes at de nye tverretatlige nasjonale / regionale modellene benyttes ved kjøring av eventuelt nye trafikkberegninger. Vi er kjent med at enkelte av byene benytter andre modeller og inngangsdata. Hvis byene har egne grunnprognoser og lokale modeller de mener belyser de problemstillinger som skal drøftes i byanalysen bedre må dette begrunnes og tas opp med NTP-sekretariatet innen 5. oktober. De regionale modellene beregner ikke times trafikk, kun virkedøgnstrafikk. For de byene som har behov for å gjennomføre beregninger på timesnivå så benyttes lokale modeller, men med input og grunnlagsdata fra de tverretatlige regionale modellene. For godstrafikken vil det i 1.halvdel av oktober ferdigstilles vekstfaktorer for de ulike varegruppene fordelt på de ulike regionene. Prognoser for godstransport vil kunne leveres i månedsskiftet november/desember Spørsmål knyttet til trafikkprognoser/-modeller kan rettes til Oskar Kleven, Statens vegvesen Vegdirektoratet. 4.6 Virkningsberegninger Det er ønskelig at det gjennomføres virkningsberegninger av anbefalt strategi. Slike analyser gjennomføres i så fall på et strategisk nivå. Som følge av at arbeidet med Bergensprogrammet, Nord-Jæren pakken og Oslopakke 3 har kommet godt i gang, vil vi ikke be om at det utarbeides et alternativ hvor samfunnsøkonomisk lønnsomhet maksimeres. (Bergensprogrammet og Nord-Jæren pakken

6 6 er stortingsbehandlet og Oslopakke 3 vil etter planen bli behandlet lokalt i løpet av høsten 2006). 4.7 Andre tema Forpliktende avtaler Virkemidlene innenfor areal- og transportplanlegging er delt på mange aktører og forvaltningsnivåer. Samferdselsdepartementet ga i stortingsmeldingen om NTP uttrykk for at det i noen tilfeller vil være fornuftig med avtaler om virkemiddelbruk mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Departementet skisserte et opplegg der slike avtaler ble inngått i etterkant av Stortingets behandling av NTP, i forbindelse med transportetatenes handlingsprogrammer. Dette er videre fulgt opp i departementets retningslinjer i form av at det oppfordres til å vurdere mulighetene for bruk av mer forpliktende avtaler, i form av pakker som innholder infrastrukturtiltak og lokale virkemidler. Muligheter for og utforming av slike avtaler ønskes vurdert. Det ønskes også en omtale av avtalenes viktighet i forhold til måloppnåelse og nødvendig samspill for å oppnå resultater i forhold til målsettingene. Vi ber videre om synspunkter på hva som oppleves som de største hindringer for å oppnå slike avtaler og forslag til hvordan forpliktende avtaler kan få økt bruk. Dette kan være forslag til nye incentiver, utforming av system for resultatrapportering og forslag til sanksjonsopplegg dersom avtaler ikke følges opp (jf. St.meld. nr. 24 ( )). Vi oppfordrer også til informasjon om eksempler på konkrete avtaler som måtte være inngått Tilgjengelighet for alle NTP fastsetter tilgjengelighet for alle som et av hovedmålene i transportpolitikken. Temaområdet er fulgt opp av departementet gjennom særskilte bevilgninger og utarbeiding av en egen handlingsplan. Vi ber om en kort omtale av hvordan hensynet til universell utforming er tenkt ivaretatt i praktisk planlegging og utbygging Transportplanlegging i virksomheter Flere land i Europa og USA har et regelverk knyttet til mobilitetsplanlegging / transportplanlegging. Det er opprettet, på lokalt nivå, kontor for rådgivning om slik planlegging i noen av byene. Vi ber om synspunkter knyttet til mobilitetsplanlegging som virkemiddel og eventuelt innspill knyttet til hva slags rolle statlige transportmyndigheter bør ta i en slik sammenheng Politiske vedtak Vi ber om at viktige transportpolitiske vedtak som er gjort siden forrige NTP-rullering inngår som en del av byanalysen som sendes NTP-sekretariatet.

7 7 4.8 Prosjektomtale I hht retningslinjene kapittel 6.4 Byområder skal det gis en omtale av prosjekter med kostnadsoverslag over 200 mill kr. Prosjekter på stamnettet i byene omtales under stamnettkapittelet, men det bør likevel knyttes merknader som setter prosjektet inn i et byperspektiv i byanalysene. Det leggs ikke opp til å behandle investeringer på øvrig riksvegnett på prosjektnivå i stortingsmeldingen. Vi ber imidlertid om at det lages en omtale av prosjekter på øvrig riksvegnett som vil være av vesentlig betydning for at det overordnede transportsystem i byene skal fungere. Dette gjøres kun for de prosjektene som ikke er en del av bypakkene omtalt under kapittel 4.4, og som ligger inne i første 4- årsperiode. Størrelsen på disse prosjektene må baseres på en realistisk ramme basert på tidligere års budsjetter. Prosjektomtalen skal være kort. Vi ønsker tilsvarende presentasjon av prosjektene som i kapittel 13 Transportkorridorer i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Koordinering med øvrig arbeid knyttet til Nasjonal transportplan Stamnettsutredningene og korridoranalyser Stamnettsutredningene utarbeides etatsvis og skal være offentlig tilgjengelige i begynnelsen av oktober Den økonomiske og tidsmessige prioriteringen gjøres i NTP-arbeidet og presenteres i planforslaget. Stamnettsutredningene vil være viktige innspill til korridoranalysene. En tverretatlig arbeidsgruppe vil starte sitt arbeid høsten Korridorbetraktningene berører også byene. Eksempelvis kan jernbanestrekninger, havner, terminaler, stamveger, lufthavner og trafikknutepunkter være en viktig del av både byområdene og korridorene, og skal derfor tas med i materialet som utarbeides både av korridorgruppa og storbygruppene. På denne måten ønsker vi å få fram eventuelt ulike prioriteringer. Byanalysene må inneholde omtale av hva som er strategisk riktige grep for byene knyttet til stamnett. Korridorgruppa vil jobbe med temaer som nasjonale terminaler, flaskehalser, knutepunkter, konkurranseforhold, transportoverføring fra veg til sjø og bane osv. Arbeidsgruppene for byområdene må ta ansvar for temaer som varelevering, lokale næringsutfordringer osv. Korridorgruppas arbeid vil foreligge 1. april 2007, dvs. etter at byanalysen skal være levert. Det bør likevel være rom for dialog mellom byanalysegruppene og korridorgruppa underveis i arbeidet. Korridorgruppa ledes av Morten Rannem i Statens vegvesen. Det vil bli vurdert å arrangere felles møte mellom korridorgruppa og hele eller deler av storbygruppene. Arbeidsgruppene for byområdene er velkomne til å komme med slike initiativ. Utenlandskorridorer Ifølge retningslinjene skal transportetatene;... komme med en beskrivelse av viktige utenlandsforbindelser og den betydning disse har for transport og trafikk på norsk område. En tverretatlig arbeidsgruppe skal se på trender og utviklingsmønstre i forbindelse med problemstillinger knyttet til korridorene, samt komme med forslag til mulige løsninger. Følgende hovedproblemstillinger belyses:

8 8 1. Hvordan går transportstrømmene for passasjerer og transport av gods ut og inn av Norge? 2. Hvilke rammebetingelser og utviklingstrender (globalt, Europa og nordområdene) opererer utenlandsaksene, korridorene og forbindelsene i? 3. Hvilke hovedutfordringer står vi overfor som følge av utviklingen? Fokus for arbeidet skal være den internasjonale gods- og persontrafikken. Arbeidsgruppen skal i mindre grad fokuseres på enkeltknutepunkter jfr. effektivitetsvurderinger internt i korridorene. Frist for arbeidet er utgangen av september Rapporten vil bli lagt ut på Arbeidsgruppa ledes av Olav Uldal i Kystverket. Intermodal godstransport og terminaler Oppgaven til den tverretatlige arbeidsgruppa er å oppsummere resultatet av utredninger som er gjennomført om intermodal godstransport, rammevilkår og terminaler de siste årene. Hensikten er på en enkel måte å presentere den kunnskap som finnes om tiltak og virkemidler for å styrke intermodal transport og bidra til å effektivisere terminaler. Videre skal arbeidet gi grunnlag for å arbeide videre med tiltak og virkemidler for å overføre gods fra veg til sjø og bane. Arbeidsgruppen skal anbefale hvilke virkemidler og tiltak som er interessante i etatenes arbeid med forslag til NTP Dette kan gjelde så vel infrastrukturtiltak som avgifter, subsidier, organisering og andre rammevilkår. Rapporten skal være ferdig 1. oktober 2006 og vil bli lagt ut på Arbeidsgruppa ledes av Hans Silborn i Statens vegvesen ITS Arbeidet med ITS (Intelligente TransportSystemer og tjenester) skal vise hvordan effektiv bruk av IKT i form av ITS-løsninger kan bidra til en positiv utvikling av transportsystemene i Norge. Rapport fra arbeidsgruppa skal være avsluttet ved årsskiftet 2006/2007 og blant annet inneholde sammenstilling og konkretisering av forsknings- og utviklingsbehov. Innen 1. oktober skal det legges fram et notat med forslag til etappemål og indikatorer, scenariovurderinger mulige utviklingstrekk og visjoner for Informasjon vil bli lagt ut på ITS arbeidsgruppa ledes av Geir Hansen i Jernbaneverket. Kort oppsummert er hovedpunktene i leveransene fra arbeidsgruppene for storbyområdene: Oppdatering av eksisterende analyser og planer, inklusive utfordringer og strategier Egnede mål for transportavviklingen Vurdering av hvordan anbefalt virkemiddelbruk og anbefalte strategier vil bidra til å nå målene Det vil fortløpende bli lagt ut informasjon på vår nettside Vi ønsker byene lykke til med arbeidet. Dersom det er behov for ytterligere avklaringer i løpet av prosessen - ta kontakt med NTP-sekretariatet ved Anne Ogner. Med hilsen Olav Søfteland Leder av tverretatlig styringsgruppe Jan Fredrik Lund Leder av tverretatlig prosjektgruppe

9 9