Visible Learning plus. System Capability Assessment Skanderborg kommune

Transkript

1 Visible Learning plus System Capability Assessment Skanderborg kommune Juni 2014

2 Innledning Høsten 2014 ble ny skolereform innført i Danmark, og med den kom et sterkere fokus på læring, heller enn undervisning. Reformen peker på tre klare satsingsområder: Alle elever skal lære mest mulig. Skolen skal bidra til å redusere den negative effekten elevens sosioøkonomiske status kan ha på elevens læring og resultater. Skolen skal ha fokus på den enkelte elevs trivsel. For å møte disse kravene har Skanderborg kommune valgt å inngå et samarbeid med Challenging Learning og skal arbeide med det forskningsbaserte kompetanseutviklingsprogrammet Visible Learning plus over en toårsperiode. Kommunen anser at å gjøre læringen synlig for den enkelte elev vil være en nøkkelfaktor for å møte reformens krav. Når læringen blir synlig for eleven vil eleven bedre kunne bli en aktiv deltager i egen læring. Å arbeide med Visible Learning plus vil også kunne bidra til økt bevissthet blant lærerne når det kommer til å ta forskningsbaserte valg i forhold til valg av undervisningsmetoder. Skanderborg kommune har ca elever i alderen 6-16 år. De er fordelt på 18 skoler og 3 spesialskoler. Skolestørrelsen varier fra 120 til 950 elever. Kommunens elever har i det siste skåret høyt på nationelle tests og på eksamensresultater. Kommunens befolkning har i hovedsak relativt høy sosioøkonomisk status. Kapasitetsanalyse Før kommunen starter sitt prosjekt er det gjennomført en kapasitetsanalyse (capability assessment) for å se hvordan kommunen ligger an i dag i forhold til synlig læring i skolene. Denne analysen er gjort med utgangspunkt i rammeverk satt av Visible Learning plus og innsamling av evidens er gjort på skolebesøk gjennomført av representant fra Challenging Learnings Visible Learning plus -team. Representant fra kommunen har også deltatt på disse besøkene. Skolebesøkene ble gjennomført i august Metode Innsamling av evidens er gjort ved et utvalg av kommunens 12 skoler. 6 skoler er valgt ut og representerer byskoler, landskoler, spesialskoler, små skoler og store skoler. Dette er gjort for å gi et best mulig bilde av det mangfoldet som finnes i kommunens folkeskoler. Innsamlingen er gjort med utgangspunkt i skjema utarbeidet for Visible Learning plus (vedlegg 1). Det er gjennomført samtaler med ledelsesteamene ved alle skoler, og også observasjoner i klasserom og samtaler med elever og lærere.

3 Innsamlet evidens fra den enkelte skole er analysert og vurdert ut fra en fargeskala: Rød: dette er ikke etablert praksis ved skolen Oransje: dette finnes i skolen, men kan ikke regnes for som vanlig eller systematisk praksis. Grønn: dette er vanlig praksis, intetrert på en systematisk måte i skolen. Evidens fra hvert skolebesøk er beskrevet i en rapport til hver skole. Funn fra den enkelte skole er så sammenstilt for å gi et kommunalt gjennomsnitt, og det er dette som omtales i denne rapporten. Kapasitetsanalysens funn Funn som presenteres I denne rapporten er sammenstilte resultater fra utvalget av skoler, og de omhandler 4 ulike områder i Visible Learning plus. Rapporten skal ivareta skolenes anonymitet, og de utfordringer og muligheter som finnes i utvalget av skoler skal være objektivt beskrevet. Rapporten gir kommunen et bilde av skolenes styrker og utviklingsområder. Den skal brukes som en del av beslutningsgrunnlaget i planlegging av videre utvikling i skolene. Den gir også kommunen en baseline for sitt Visible Learning plus prosjekt og vil være den baseline man vil bruke for å senere måle utvikling. Rapporten og dens funn skal tolkes med varsomhet. Det er flere grunner til det Funnene i denne rapporten kommer fra et utvalg av kommunens skoler. Selv om man i utvalget har søkt å velge skoler som viser variasjonen som finnes er det fortsatt en risiko for at ikke alle funn kan gjøres gjeldene for alle skoler i kommunen. Skolebesøkenes varighet er ca. 3 timer og det er begrenset hvor mye evidens man kan samle på denne tiden. Den enkelte skoles rapport er et øyeblikksbilde av skolen, og man må se på denne rapporten på samme måte. Innsamlet evidens viser relativt stor variasjon både mellom skoler, men også internt på skoler. Diagrammene i denne rapporten viser gjennomsnittet. Framstilling av funn Funnene I analysen er sammenstilt i fire diagrammer, en for hver av de fire Visible Learning plus områdene 1. Den synlig lærende elev 2. Kjend din innvirkning 3. Inspireret og passionered undervisning 4. Feedback

4 Innen hvert område er det fire hovedkomponenter; ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis. For hver komponent er det et fargediagram som går fra rødt, gjennom orange til grønt: Det røde området representerer ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis som ikke er etablert praksis ved utvalget av skoler. Det orange området representerer ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis som finnes innen utvalget av skoler, men som ikke kan regnes som vanlig eller systematisk praksis. Det grønne området representerer ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis som er vanlig ved utvalget av skoler, integrert på en systematisk måte. I hvert diagram er det en blå strek. Denne blå streken viser gjennomsnittet for utvalget av skoler på de enkelte områdene beskrevet i rapporten. Til hvert av de fire hovedområdene i Visible Learning plus følger det kommentarer. Først en generell kommentar om hovedfunn innen området, og så en noe mer detaljert kommentar til de fire komponentene ambisjoner, strategiske verktøy, felles forståelse og profesjonspraksis. 4 Visible Learning plus

5 Resultat kapasitetsanalyse Skanderborg kommune Den synlig lærende elev Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon man ønsker skolen skal ha? Har skolen en tydelig bilde av hvilken type elever Strategiske verktøy og handlinger Har skolens planer også fokus på å utvikle synlig lærende elever med god vurderingskompetanse? Felles forståelse Er det en felles forståelse på skolen om hva man ønsker skal kjennetegne elevene? Har skolen et felles læringsspråk? Praksis Hjelper ledere og lærere elevene til å få et eieforhold til egen læring? Kommuniseres det tydelig til elevene, både av ledere og lærere, hvilke kjennetegn man ønsker de skal ha? Er elevstemmen en del av beslutnings-grunnlaget når man tar avgjørelser ved skolen?

6 Generelle kommentarer: Evidens på dette området representerer seks av seks skoler. Ved den ene skolen snakket vi med få elever på grunn av skolens egenart. Gjennomsnittet for skolene ligger nær det grønne området når det gjelder ambisjoner, i det nedre oransje området når det gjelder strategiske verktøy og handlinger samt praksis, mens det ligger i det røde området når det kommer til felles forståelse. Bak gjennomsnittet ligger det relativt store ulikheter mellom skolene. Gjennomsnittet indikerer at det ved skolene er stort behov for å arbeide mer målrettet og systematisk for å støtte elevene i å bli synlig lærende elever med god vurderingskompetanse. Ved alle skolene finnes dette i lommer, men det er ikke evidens for å si at det er vanlig, implementert praksis. Ambisjon: 33% av skolene ligger i det grønne området og kan vise til eksplisitte elevkjennetegn som også omhandler læring. For 67% av skolene omhandler slike elevkjennetegn kun trivsel. Strategiske verktøy og handlinger: 83% av skolene ligger her i det oransje området. 17% (en skole) ligger i det rød området, og det kan forklares ut fra skolens egenart. Utover at skolene skal jobbe med Visible Learning plus er det ingen som kan vise til konkrete planer for arbeidet på dette området. 17% (en skole) arbeider med læringsmål og kriterier, men det er ikke vist konkrete planer for hvordan man arbeider. Felles forståelse: 83% av skolene ligger i det røde området og 17% (en skole) ligger i det grønne området. Det må understrekes at denne siste skolen arbeider ut fra et svært utvidet læringsbegrep på grunn av skolens egenart. I den grad man har en felles forståelse og læringsspråk ved de øvrige skolene omhandler dette trivsel og atferd og ikke læring. Praksis: Her ligger 17% i det røde området med resterende 83% ligger i det oransje området. Det er ulik praksis internt på de ulike skolene. Man vil finne lommer på alle skoler der lærere jobber aktivt for at elevene skal få et eieforhold til egen læring, men dette er et mindretall av lærerne. Det gjøres ikke systematisk ved noen av skolene i utvalget. Dette bekreftes også av samtaler med elever, og observasjoner i klasserom. 0 % av skolene kan vise til systemer som ivaretar elevstemmen når skolen tar avgjørelser om undervisning og læring. I den grad slike systemer finnes er det undersøkelser som omhandler elevenes trivsel. Elevrådene behandler saker som omhandler trivsel og fysiske forhold ved skolen. 6 Visible Learning plus

7 Kjenn din innvirkning Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon Har skolen en tydelig bilde av hvilken type elever man ønsker skolen skal ha? Har skolen fokus på læring og progresjon (og ikke undervisning og resultater)? Strategiske verktøy og handlinger Viser dokumenter/planer at data samles, sammenstilles og analyseres, på elev-, lærer-, og klassenivå? Har skolen rutine for systematisk gjennomgang av elevdata/resultater? Har skolen fokus på læring og progresjon? Har man verktøy for å spore progresjon og resultater? (monitoring) Drives praksis fram av data og evidens? Felles forståelse Har man en felles forståelse av hvordan progresjon ser ut på skolen? Vet skolen hvilken innvirkning de har på elevenes læring? Praksis Deler ledere og lærere resultater med hverandre, og med elevene, og tar felles ansvar for å ta opp bekymringer rundt resultater, både på team og med elever? Samler skolen ulike typer data når de vurderer elevenes progresjon og resultater? Er det innsamlet evidens/data som legger føringer for skolens kompetanse-utvikling, evaluering og walkthroughs? Lærer elevene å bli vurderdingskapable?

8 Generelle kommentarer: Evidens på dette området representerer seks av seks skoler. Gjennomsnittet for ambisjoner ligger her i den nedre delen av det grønne området og for strategiske verktøy og handlinger ligger det i øvre del av det oransje området. Felles forståelse og praksis ligger begge i det rød området, men med felles forståelse i øvre del av rød. Gjennomsnittene indikerer at skolene har ambisjoner og verktøy, men at de ikke får omsatt dette til praksis i klasserommene. Bak gjennomsnittet ligger det relativt store forskjeller mellom skolene. Felles for skolene er systematisk analyse og bruk av resultater i lesing. Noen har samme systematikk i forhold til matematikk. Utover dette finnes det lite systematikk. Det må understrekes at noen av skolen kun brukes nationelle tests og disse tas ikke av alle elever hvert år. Om denne systematikken rundt lesing skyldes pålegg eller et bevisst ønske fra skolene selv om å bruke evidens i videre planlegging kan undersøkes nærmere. Ingen av skolene kan vise til konkrete verktøy for å måle progresjon, utover at man sammenligner resultater. Ambisjon: 33% av skolen ligger i det grønne området og uttrykker et klart fokus på progresjon, men heller ikke disse skolene har uttrykt eksplisitt hva som er deres ambisjonsnivå. De øvrige skolene, 67%, ligger i det oransje området. 17% (en skole) skiller seg noe ut fra de andre på grunn av et meget tydelig fokus på den enkeltes progresjon. Skolen ligger likevel i det oransje området. Dette forklares ved skolens egenart 8 Visible Learning plus Strategiske verktøy og handlinger: 33% ligger i det grønne området, 50% i det oransje og 17% i det rød området. Hovedforklaring på at 83% av skolene ligger i grønt/oransje område er systematisk analyse av leseresultater, og også uttalt ønske om økt fokus på progresjon. 33% - skolene i det grønne området - skiller seg ut fra det øvrige utvalget ved at de bruker et bredt spekter av data når de vurderer elever, og ikke bare ser på testresultater. 83% av skolene vet ikke om lærere bruker data og evidens i sin praksis, utover analysen og bruk av resultater i lesing og til dels matematikk. De antar at dette varierer fra lærer til lærer.

9 0% har konkrete verktøy for å måle progresjon utover å sammenligne resultater. Ingen bruker effektstørrelser. Felles forståelse: 67% av skolene ligger i det røde området når det kommer til felles forståelse av progresjon. Selv om skolene har fokus på lesing uttrykkes det bekymring for at det er leseveileder ved den enkelte skole som sitter med kunnskapen om lesingens progresjon. 17% (en skole) ligger i det grønne området og dette er en skole som på grunn av sin egenart ser det som helt nødvendig å ha en felles forståelse og et tett samarbeid mellom lærerne. 0% med sikkerhet si hvilken innvirkning de som skole har på elevenes læring. Praksis: 83% av skolene ligger i det røde området og 17% (en skole) er i oransje området. 100% har systemer for analyse og bruk av resultater i lesing, men et fåtall bruker samme systematikk i andre fag. Det er stor variasjon i hvilke typer tester man bruker og hvor ofte man analyserer resultater. Det ser ut som at dette er opp til den enkelte skole. 67% av skolene ser kun på testresultater i vurderingen av elever.

10 Inspirert og passioneret undervisning Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon Har skolen et klart bilde av forventet kvalitet på undervisningen? Strategiske verktøy og handlinger Ser man av skolen planer en bevisst strategi for å heve lærernes kompetanse når det gjelder hva forskning viser utgjør den største forskjellen i elevenes læring? Er det høy relasjonell tillit blant personalet? Felles forståelse Er det en felles forståelse av hva en god lærer er? Praksis Er lærere villige til å ta sjanser og be om hjelp`? Tas avgjørelser med utgangspunkt i evidens og forsking? Bruker lærere data og evidens systematisk når de planlegger timer og neste læringssteg? Forklarer lærerne læringsmål og kriterier for elevene? Planlegger lærerne sammen?

11 Generelle kommentarer: Evidens på dette området omfatter 6 av 6 skoler. Gjennomsnittet ligger rundt det orange området, men nærmere grønn når det kommer til ambisjoner, og nær rødt når det kommer til felles forståelse. Dette kan indikere at skoleledelsen har ambisjoner for undervisningen, men finner det krevende å få omsatte dette til praksis i klasserom. Bak gjennomsnittet ligger det relativt store forskjeller mellom skoler, men den største forskjellen finner man internt på skolene. Ambisjon: 50% av skolene ligger her i det grønne området da det ved skolene er uttrykt noen klare forventninger om hva god undervisning er. 33% ligger i oransje område og i den grad man har snakket om kvalitet på undervisning har det vært med fokus på klasseledelse og trivsel. 17% (en skole) ligger i rødt område og har ikke hatt dette som tema. Strategiske verktøy og handlinger: 0% har vist til konkrete planer for hvordan man jobber for å heve lærernes kompetanse på dette feltet, utover at alle skal i gang med sitt Visible Learningprosjekt. 100% av skolene viser til høy relasjonell tillit ved skolen. Samtidig trekker 83% fram at det kan være vanskelig å ta opp problemer med andres praksis og gi feedback til hverandre. Dette kan indikere at man forveksler relasjonell tillit med trivsel. Felles forståelse: 50% ligger her i det røde området. Her har det ikke vært diskutert hva en dyktig lærer gjør. 50% ligger i det oransje området da dette har vært tema ved skolen, men det er ikke felles forståelse i praksis. 0% har uttalt eksplisitt hva som kjennetegner en dyktig lærer og hva man forventer. Ved 100% av skolene uttrykkes det at det finnes flere ulike oppfatninger av hva som kjennetegner en dyktig lærer. Praksis: Alle skolene ligger i det oransje området, med 17% nær grønt og 17% nær rødt. Når det kommer til å bruke evidens i planlegging og bruke læringsmål og kriterier er det store interne forskjeller på den enkelte skole. Det samme gjelder hvorvidt lærere planlegger sammen. Noen lærere gjør det mye, andre i mindre grad, og noen ikke i det hele tatt. 17% (en skole) skiller seg noe fra resten ved at der er utstrakt samarbeid mellom lærerne og bruk av evidens i planlegging av videre undervisning. Alle skoler trekker fram at medarbeiderne gjerne ber om hjelp eller prøve nye ting, men 50% trekker fram at dette først og fremst gjelder når de trenger hjelp med elever, og ikke i forhold til egen praksis. Dette er et området der det er store interne forskjeller på den enkelte skole.

12 Feedback Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon Har skolen et klart bilde av den feedback-kultur og praksis man ønsker å ha? Strategiske verktøy og handlinger Bruker skolen feedback fra elever, foreldre og medarbeidere I planlegging og evalueringer? Arbeider ledelsen og lærere for at det skal være stor grad av relasjonell tillit slik at feedback kan gis og mottas åpent? Felles forståelse Bruker lærere og ledere informasjon fra elevvurderinger som feedback på hvor effektiv egen undervisning er? Er ledere og lærere kjent med ulike modeller for effektiv feedback? Praksis Blir lærere regelmessig observert og gitt feedback? Har elevene mulighet til å gi lærerne feedback? Planlegger man tid til feedback I undervisningen? Får elevene regelmessig feedback om egen læring, gitt til riktig tid og til den enkelte Søker man, på alle nivåer, regelmessig feedback fra elevene? 12 Visible Learning plus

13 Generelle kommentarer: Evidens på dette området omfatter 6 av 6 skoler. Gjennomsnittet for ambisjoner, felles forståelse og praksis ligger her i det røde området, mens gjennomsnittet for strategiske verktøy og handlinger ligger i det oransje området. Feedback kommer ut med lavest score av de 4 områdene i Visible Learning, og det er også det området der det er minst variasjon både mellom skoler og internt på skoler. Dette indikerer at dette er et område der det er behov for betydelig kompetanseutvikling for å realisere den potensielle effekten forskning viser effektiv feedback kan ha på elever og læreres læring og utvikling. Ambisjon: 83% av skolene ligger her helt nederst I det røde området. Dette har ikke vært på agendaen på noen av skolene. 17% (en skole) ligger i det oransje området. Her ønsker man å utvikle standarder for feedback på alle nivåer, men det finnes ingen planer for dette arbeidet. Strategiske verktøy og handlinger: 67% av skolene ligger her i det røde eller nedre del av oransje området. Ingen av skolene i utvalget bruker feedback fra elever og foreldre i sin planlegging og evaluering. Noen skoler bruker Trivselsundersøkelse blant elevene, men dette gjøres ikke systematisk, og den omhandler i liten grad læring. Alle skoler trekker fram at de arbeider for at det skal være stor grad av relasjonell tillit, men ingen har dokumentert med planer hvordan dette arbeidet foregår. Felles forståelse: 100% ligger her i det rød området, med en skole nær det oransje. Dette indikerer at det ikke er vanlig ved noen av skolene at man ser på elevvurderinger og resultater som feedback på hvor effektiv egen undervisning har vært. Resultater i lesing brukes i videre planlegging, men det betyr ikke nødvendigvis at man ser på resultatene som feedback til seg selv. En skole (17%) skiller seg noe fra de andre skolene her ved at man her ser på elevenes atferd som tilbakemelding på egen undervisning. Ingen skoler kan vise til kjennskap om ulike modeller for effektiv feedback.

14 Praksis: 100% ligger her i det rød området. Ingen skoler kan vise til systematisk bruk av observasjon og feedback til lærere. Der det skjer er det sporadisk og etter meldte behov. Ingen skoler kan vise til systemer/rutiner der elever har mulighet for å gi lærerne feedback. I den grad det skjer er det opp til den enkelte lærer. Noen skoler bruker en trivselsundersøkelse, men denne omhandler i liten grad læring og undervisning Hvorvidt lærere planlegger tid til feedback i undervisningen kan man ikke si med sikkerhet. Skolelederne antar at dette varierer. Det samme gjelder hvor mye og hvilken feedback elevene får. Evidens fra samtaler med elever bekrefter denne antagelsen. Konklusjon og anbefalinger Her ligger det nå noen foreløpige anbefalinger fra Visible Learning plus -teamet. Rapporten og anbefalinger skal diskuteres i Guiding coalition. Dette skal gjøres før rapporten endelig ferdigstilles. Foreløpige anbefalinger: Den enkelte skoleleder må ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne lede utviklingsarbeidet ved egen skole. Dette må følges opp fra kommunalt nivå. Skolene må sørge for å ha møtestrukturer som sikrer tid til den faglige kompetanseutviklingen på skolen, og som også sikrer at alle medarbeidere er involvert og aktive i dette arbeidet. Skolene må sørge for tid til impact coacher slik at de er i stand til å være en støttespiller både for skolens ledelse og personale i kompetanseutviklingen. Skolene må ha verktøy for å måle elevers progresjon og bruke dette systematisk. Lærere må analysere og bruke denne type informasjon i egen praksis. Tiltak må settes i verk for å sikre at elevstemmen blir hørt også når det gjelder læring. Det må etableres systemer som tillater observasjon og feedback til lærere. På kommunalt nivå må det utvikles et tydelig bilde av hva som kjennetegner en god lærer, og det må kommuniseres tydelig til skoleledere, lærere og elever. Det må jobbes svært systematisk med feedback for å sikre at det potensialet feedback av høy kvalitet kan ha på læring blir realisert. 14 Visible Learning plus

15 Vedlegg 1 Rammeverk for evidensinnsamling på skoler Visible Learning plus capability assessment: Innsamling av data/evidens Skolens navn Rektor Andre vi snakket med Elevtall Etnisk miks Antall lærere

16 Antall pedagoger Annet Synlig lærende elever visible learners Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Ambisjon Har skolen et tydelig bilde av hvilken type elev (learner) de ønsker å ha ved skolen? Rating Strategiske verktøy og handlinger Har skolens planer også fokus på å utvikle elever med god vurderingskompetanse? Felles forståelse Er det en felles forståelse på skolen om hva man ønsker skal kjennetegne elevene? Har skolen et felles læringsspråk? 16 Visible Learning plus

17 Praksis Hjelper ledere og lærere elevene til å få et eieforhold til egen læring? Kommuniseres det tydelig til elevene, både av ledere og lærere, hvilke kjennetegn man ønsker de skal ha? Er elevstemmen en del av beslutningsgrunnlaget når man tar avgjørelser ved skolen? Elever (learners) Er elevene synlig lærende kan de snakke om egen læring? Er elevene aktive deltagere i læringsprosessen? Kan elevene beskrive hva som kjennetegner en god elev ved skolen? Kjenn din innvirkning know thy impact Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Rating

18 Ambisjon Har skolen et tydelig bilde av hvilken type elev (learner) de ønsker å ha ved skolen? Har skolen fokus på læring og progresjon (og ikke undervisning og resultater)? Strategiske verktøy og handlinger Viser dokumenter/planer at data samles, sammenstilles og analyseres, på elev-, lærer-, og klassenivå? Har skolen rutine for systematisk gjennomgang av elevdata/resultater? Har skolen fokus på læring og progresjon? Har man verktøy for å spore progresjon og resultater? (monitoring) Drives praksis fram av data og evidens? 18 Visible Learning plus

19 Felles forståelse Har man en felles forståelse av hvordan progresjon ser ut på skolen? Vet skolen hvilken innvirkning de har på elevenes læring? Praksis Deler ledere og lærere resultater med hverandre, og med elevene, og tar felles ansvar for å ta opp bekymringer rundt resultater, både på team og med elever? Samler skolen ulike typer data når de vurderer elevenes progresjon og resultater? Er det innsamlet evidens/data som legger føringer for skolens kompetanseutvikling, evaluering og walkthroughs? Lærer elevene å bli vurderingsdyktige? Elever Kan elevene uttrykke hvordan de ligger an i forhold til egen læring, og hva som er deres neste trinn?

20 Kan elevene forklare hvilken vurdering de får, hva den forteller dem, hvordan de ligger an og hva som er deres neste trinn? Inspirert og lidenskapelig undervisning Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Ambisjon Har skolen et klart bilde av forventet kvalitet på undervisningen? Rating Strategiske verktøy og handlinger Ser man av skolen planer en bevisst strategi for å heve lærernes kompetanse når det gjelder hva forskning viser utgjør den største forskjellen i elevenes læring? Er det høy relasjonell tillit blant personalet? Felles forståelse Er det en felles forståelse av hva som gjør en lærer til en god lærer? Praksis Er lærere villige til å ta sjanser og be om hjelp`? 20 Visible Learning plus

21 Tas avgjørelser med utgangspunkt i evidens og forsking? Bruker lærere data og evidens systematisk når de planlegger timer og neste læringssteg? Forklarer lærerne læringsmål og kriterier for elevene? Planlegger lærerne sammen? Elever Snakker skolen med elevene om kvaliteten på undervisningen? Tilbakemeldinger feedback Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Ambisjon Har skolen et klart bilde av den feedback-kultur og praksis man ønsker å ha? Rating

22 Strategiske verktøy og handlinger Felles forståelse Bruker skolen feedback fra elever, foreldre og ansatte i planlegging og evalueringer? Arbeider ledelse og lærere for at det skal være stor grad av relasjonell tillit slik at feedback kan gis og mottas åpent? Bruker lærere og ledere informasjon fra elevvurderinger som feedback på hvor effektiv egen undervisningen er? Er ledere og lærere kjent med ulike modeller for effektiv feedback? Praksis Blir lærere regelmessig observert og gitt feedback? Har elevene mulighet til å gi lærerne feedback? Planlegger man tid til feedback i undervisningen? 22 Visible Learning plus

23 Får elevene regelmessig feedback om egen læring? (Just-in-time, justfor-me feedback) Søker man, på alle nivåer, regelmessig feedback fra elevene? Elever Søker man feedback fra elever til lærerne? Snakker skolen med elevene om type feedback de får, og kvaliteten på den?