Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis

Transkript

1 Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Prosedyreprosjektet - et eksempel på bruk av Kunnskapsesenterets nye PPT-mal kunnskapsbasert praksis Karin Borgen

2 Vi trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være tilfeldig hvordan vi lager dem? Skal det være tilfeldig om vi bruker dem?

3 Samhandlingsdokumentene kategoriseres i kvalitetssystemet for samhandling. Dokumentkategorier eksporteres ut på felles ne9sted for samahandlingsne9verket. Dokumentene kan her være ;lgjengelig for ansa9e, pasienter, pårørende, fastleger, etc.

4 Prosedyre - definisjoner Prosedyre En angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (ISO definisjonen som gjelder for mange fag og i mange land) Fagprosedyrer Prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten Flerfaglige prosedyrer Prosedyrer som ivaretar krav 4 i AGREE-instrumentet: Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen (prosedyren/behandlingslinjen) har med personer fra alle relevante faggrupper Styrende dokument Fellesbetegnelse for dokumenter som setter krav til, og gir retningslinjer for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter i en organisasjon: Instruks, retningslinje, prosedyre, mandat, stillingsbeskrivelse etc

5 Fagprosedyrer som informasjon Kunnskapskilde Arbeidsmanual Basis for utdanning Verktøy for trening i eget fag Informasjon til pasientene

6 Fagprosedyrer som politikk Grunnlag for kvalitetsvurderinger Grunnlag for samarbeid mellom disipliner og pasientorganisasjoner Kan sikre godt forhold mellom kostnader og nytte Verktøy for rasjonering av tjenester

7 Anbefalinger fra faglige retningslinjer Systematiske utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeidere og pasient til å velge passende eller hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling Statens helsetilsyn 1998

8 Faglige prosedyrer skal alltid basere seg på nasjonale retningslinjer om det finnes... Helsedirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for oppfølging av gravide i Legemiddelassistert rehabilitering. Målet med retningslinjen er å gi tydelige og kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling og oppfølging av gravide LAR-pasienter i svangerskapet, ved sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen og for oppfølging/behandling av barnet og familiene frem til barnet når skolealder. Retningslinjen gir anbefalinger for hele pasientforløpet. Behandlingen omfatter flere områder innen både førstelinjetjeneste (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling), og disse tjenestenes rolle og ansvar er omtalt i retningslinjen. Pasientmålgruppen er kvinner som er i LAR i graviditeten, deres partnere, barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet, samt deres familier. Last ned retningslinjene og les mer her på Helsedirektoratets nettside ( )

9 Hvordan vil klinikerne ha oppslagsverkene sine for at de selv kan være pasientfokusert?

10 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats Vi kunne hatt en akvedukt for fagkunnskap Hvilken kunnskap ;l hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier Internasjonalt Nasjonalt kunnskapsgrunnlag definert beste praksis Relevant, Råd for pålitelig, hva som bevismateriale skal fra forskning gjøres (6S) Internasjonal gullstandard Overse1else og 2lpasning Regional ;lpasning Lokal ;lpasning og implementering Implemen- Evaluering tering av praksis Tilgang ;l kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Definert beste praksis Kvalitets- systemet Lokale prose- EPJ dyrer Sammenholde gullstandard og praksis Pasientmøtet Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den Helsetjenestens egne interne9

11 Etter mange år ved pasientsengen og som bruker av fagprosedyrer kom jeg til at... innholdet skulle være oppdatert og basert på god forskning innholdet skulle være lett å lære og være gjennomførbart håndbøkene skulle være elektroniske, lett å slå opp i og med god søkemuligheter og emneregistere håndbøkene skulle ikke være komersielle men laget av fagfolk som ikke er fokusert på profitt oppdateringsprosessen gjerne kunne være transparent og referansene et klikk unna (i opplæringssituasjoner og i dialog med pasienten gir det begrunnelser for en handling) prosedyrene skulle være utarbeidet av alle relevante faggrupper, være flerfaglige

12

13 Jeg fant 14 ulike prosedyrer om sentralt venekateter i kvalitetssystemet Skulle jeg velge prosedyre ut fra hvilken som passer meg best der og da? Slike dilemmaer bør ikke klinikere stå med!!

14 Jeg fant... jeg fant... enkelte avdelinger hadde ikke prosedyrer eller hadde prosedyrer skrevet på papir eller som lå i permer like kliniske prosedyrer var svært ulike fra avdeling til avdeling kliniske prosedyrer hadde ikke referanser eller var ikke oppdatert på flere år kliniske prosedyrer hadde referanser men ved nøyere ettersyn var ikke referansene relevante kliniske prosedyrer var så lite tilgjengelige og hadde så mye tekst at de ikke ble brukt kliniske prosedyrer var ikke mulig å gjennomføre i praksis og hadde ikke vært til høring hos kliniske eksperter i praksis det var enorme mengder prosedyrer i alle slags valører

15

16 Undersøkelse sommer 2009 gjennomsnittlig 2382 fagprosedyrer pr helseforetak variasjoner fra 200 til fagprosedyrer pr helseforetak 11 foretak visste ikke hvor mange fagprosedyrer de hadde 80 % sier at de ikke koordinere fagprosedyrer med andre foretak Flere HF` er koordinerer heller ikke prosedyrene internt, - de har ikke like prosedyrer på ulike avdelingen der det er relevant Fagprosedyrene ligger i 90 % av tilfellene ikke på internett

17 Dagens medisin

18

19 Ikke ta min prosedyre! Jeg vil selge min prosedyre! Jeg vil ikke dele med deg! Jeg vil lage min egen prosedyre!

20 Etter denne undersøkelsen begynte helseforetakene med prosedyrerydding Først skal vi rydde og så kan vi leke For å kunne leke må personell kurses i Hvordan lage gode fagprosedyrer? Fulltegnede kurs over hele landet siden Neste kurs 3.11 i Kunnskapssenteret, i Ålesund og 8.12 for spesialistehelsetjenesten og primærhelsetjenesten i Trondheim Deling av produktene på

21 Læringsmateriell i kunnskapsbasert praksis

22 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Samarbeide om fagprosedyrer Bedre kvalitet på fagprosedyrer Bruke internasjonale vurderingsverktøy for fagprosedyrer Gi helsepersonell verktøy og øvelse i å håndtere kunnskap Gjøre kliniske prosedyrer fritt tilgjengelig for helsepersonell Være mottrekk til den store bølgen med kunnskap... og prosedyrer

23 Råd for nasjonalt prosedyrenettverk: Sekretariat i Kunnskapssenteret (1 stilling) 14 HF er aktive deltagere i prosjektet IKT-gruppe Metode-gruppe Bibliotekargruppen

24

25 Nasjonalt prosedyreprosjekt - formål Nasjonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Oppslagsverk Juridisk skillelinje mellom HF egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS EK, EhÅNDBOK Pasientforløp

26 Nasjonalt prosedyreprosjekt Najsonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) verifisering Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Pro.bank Oppslagsverk Juridisk skillelinje egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS Pasientforløp

27 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial- og helsedirektoratet 2005: Virkningsfulle tiltak God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelighet kunnskap om effekt av tilltak. - kan et tiltak kan være arbeid med og implementering av gode fagprosedyrer?

28 Metodiske hjelpemidler Kunnskapsbasert praksis å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (Nordtvedt 2007). AGREE instrumentet. Et internasjonalt vurderingsverktøy beregnet på faglige retningslinjer. Kan brukes på fagprosedyrer, pasientinformasjon og behandlingslinjer (AGREE collaboration).

29 De internasjonale samlende prinsipper for KBP ( Sacett) Trinn 1 (spørsmål) PICO-skjema Trinn 2 (søk) Trinn 3 (vurdering) Trinn 4 (anvendelse) Trinn 5 (evaluering) Databasetabell, bibliotekarveiledet systematisk søk, dokumentasjon av søk Skjemaer for å vurdere ulike forskningsartikler. Samleskjema for artikler og funn Utarbeidelse av prosedyre/retningslinje. Utarbeider plan for innføring av prosedyren/ retningslinjen. Forskningsbaserte implementeringsstrategier. Prosedyren/retningslinjen evalueres i klinisk praksis og litteratur evalueres kontinuerlig ved abonnering Minstekrav for fagprosedyrer

30 Minstekrav for fagprosedyrer 1: Sjekk om andre har gjort noe lignende. Se fellesside for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. Sjekk så Snart ferdig. Retningslinjedatabasene Relevante nasjonale kompetansesentra er kontaktet og sjekket mht lignende produkter, sentrale fagpersoner...i Norge Sjekk lovverk for en slik fagprosedyre 2: Opprett en gruppe med alle relevante faggrupper (husk lederforankring!).

31 Minstekrav for fagprosedyrer 3: Bruk PICO-skjema til å lage spørsmål. Sendt PICO skjema til bibliotekar samtidig som dere bestiller time til systematisk søk 4: Lag metodenrapporten ferdig: AGREE : Gjør systematisk søk sammen med bibliotekar 6: Vurder litteraturen og bruk sjekklister, samleskjema, styrkeskjema 7: Formuler prosedyren og lag referanseliste etter f eks Vancovermodellen 8: Send prosedyren på høring og prøv den ut

32 Minstekrav for fagprosedyrer 9: Lag hele metoderapporten; AGREE 1 7 og 8,9,10,11,12,13,14,15,18,19,22,23 og legg ved PICO skjema, søkehistorikk, samleskjema og evt (som linker i metoderapporten) 10: Få prosedyren godkjent internt og implementer den 11: Sør for at prosedyren blir revidert og at dette inngår i ditt HF sitt kvalitetssystem 12: Del prosedyren med andre ved få den linket opp til prosedyresamlingen;

33

34 AGREEKRAV og dokumentasjon i metoderapport AVGRENSNING OG FORMÅL: 1. Retningslinjens overordnende mål er klart beskrevet? 2. De(t) kliniske spørsmål i retningslinjen er klart beskrevet? 3. Pasientgruppen retningslinjen gjelder er klart beskrevet? 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen har med personer fra alle relevante faggrupper?

35 AGREEKRAV og dokumentasjon i metoderapport AVGRENSNING OG FORMÅL: 13 Retningslinjen er blitt vurdert eksternt av eksperter førpublisering? 14 Prosedyre for oppdatering av retningslinjen er beskrevet? KLARHET OG PRESISJON 18 Retningslinjen er støttet med verktøy for bruk i praksis?

36 The beginning of all wisdom does not lie in the answer, but in the question.

37 Still spørsmål: PICO P I C O Population Patient Intervention or Exposure Comparison Outcome Problem Hvilke mennesker handler det om? Hva er problemet? Hva gjør vi med dem? Hva blir de utsatt for? Hva sammenligner vi evt. intervensjonen med? Ikke alltid aktuell. Hvilke(t) utfall er av interesse?

38 Litteratursøk til kunnskapsbaserte prosedyrer Må forberedes godt Fyll ut PICO-skjema Kan gjøres under veiledning av bibliotekar Skal dokumenteres Bibliotekaren hjelper til med dette

39 Mengder med forskning vi kan basere fagprosedyrene på 75 kliniske forsøk og 11 systematiske oversikter publiseres hver dag Bastian et PLOS Med 2010

40 Godt beskrevet metode og gode bibliotekarer

41

42 Gap mellom hva vi bør gjøre og hva vi gjør 30-45% av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon 20-25% av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig Grol R. 2001

43 The medical literature can be compared to a jungle. It is fast growing, full of dead wood, sprinkled with hidden treasure and infested with spiders and snakes. Peter Morgan, Scientific Editor, Canadian Medical Association

44 Sjekklister

45 Fagprosedyre kan presenteres som tekst algoritme flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN PROSEDYREN PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag

46 Sedasjonsprosedyren Laget på 1 mnd Implementert på 1 mnd Lett å lære Flerfaglig Stor reduksjon i bruk av Fentanyl, kortere liggetid

47 Akutt nyresvikt

48 Akutt Nyresvikt

49 Utarbeidelse av prosedyren på en brukervennlig måte Legge den inn i kvalitetssystemet/elektronisk håndbok i eget foretak Få den godkjent og implementere den i eget HF Dele prosedyren med andre på Tilpasse til eget foretak og få den godkjent der før implementering

50

51

52

53 Internasjonalt samarbeid 2 nederlandsk miljø 1 miljø som er sterk på forskning innen implementering 1miljø som er sterk på å tilrettelegge med prosedyrer for å få implementert nasjonale retningslinjer

54

55

56 Samarbeidsform 1: Ved at ditt HF eller institusjon melder seg inn og deltar i rådet for nasjonalt prosedyrenettverk 2: Ved at enkeltperson tar initiativ til en fagprosedyre og samarbeider med alle relevante faggrupper om å lage den og melder den inn til nettverket. For begge alternativer finnes det informasjon på

57 Råd for kontroll og produksjon av prosedyrersamlingen Dannelse av flerfaglige råd som er journalister for prosedyresamlingen. Øverste leder er redaktøren for prosedyresamlingen. Hvordan velge hvilke fagprosedyrer som skal lages kunnskapsbasert først: 1: Prosedyre som mange skal bruke og som mange pasienter må gjennom 2: Prosedyre som representerer stor risiko for pasienten 3: Behandling eller prosedyre som det rapporteres mange avvik og klager på

58 Noen ser det slik: 1: Prosedyreprosjektet 2: Kunnskapsbasert praksis 3: Behandlingslinjearbeidet Tre sider av samme sak

59 12.9 gikk noen HF sammen for å danne et nettverk som skal dele behandlingslinjer/ pasientforløp. Ligger ikke under papraplyen Kunnskapssenteret Dannet for å forhindre dobbeltarbeid Neste møte er i Trondheim 7.12 Nettside publisert på internett fra Et mål er å definere hva som er kunnskapsbaserte behandlingslinjer

60 5-trinns metodikken Kontinuerlig forbedring, målinger og revisjoner Implementering og publisering Kunnskapsbas ert praksis og forskning Pasient- og prosessfokusert redesign Oppstart BHL og team

61 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats En akvedukt for fagkunnskap i primærtjenesten? Hvordan? Hvilken kunnskap ;l hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier Internasjonalt Nasjonalt kunnskapsgrunnlag definert beste praksis Relevant, Råd for pålitelig, hva som bevismateriale skal fra forskning gjøres (6S) Internasjonal gullstandard Overse1else og 2lpasning Regional ;lpasning Lokal ;lpasning og implementering Implemen- Evaluering tering av praksis Tilgang ;l kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Definert beste praksis Kvalitets- systemet Lokale prose- EPJ dyrer Sammenholde gullstandard og praksis Pasientmøtet Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den Helsetjenestens egne interne9

62 FORKLARING EKSEMPLER Elektroniske pasientjournalsystemer integrert med forskningsbasert kunnskap CASE Systems Fremtidens pasientjournaler Oppslagsverk over kvalitetsvurderte oversikter og studier. Retningslinjer. Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Systematiske oversikter Summaries Synopses of syntheses Syntheses Clinical Evidence Other Reviews (Cochrane Library) Joanna Briggs Best Practice Sheets Evidence Based Nursing/Medicine m.fl. Cochrane Reviews (Cochrane Library) Clinical Queries (Pubmed, Ovid) Kvalitetsvurderte primærstudier Primærstudier, f.eks. randomiserte kontrollerte studier eller fokusgruppeintervjuer Synopses of single studies Single studies Evidence Based Nursing/ Medicine m.fl. Clinical Trials (Cochrane Library Clinical Queries (Pubmed, Ovid) Haynes B. Of studies, syntheses, synopses, summaries, and systems: the "5S" evolution of information services for evidence-based healthcare decisions. Evidence Based Nursing, 2007; 10(1): 6-7.

63