Minstekrav for fagprosedyrer.
|
|
|
- Sigrun Finstad
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen
2 Klinikere trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være tilfeldig hvordan vi lager dem? Skal det være tilfeldig om vi bruker dem?
3 Prosedyre - definisjoner Prosedyre En angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (ISO definisjonen som gjelder for mange fag og i mange land) Fagprosedyrer Prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten Flerfaglige prosedyrer Prosedyrer som ivaretar krav 4 i AGREE-instrumentet: Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen (prosedyren/behandlingslinjen) har med personer fra alle relevante faggrupper Styrende dokument Fellesbetegnelse for dokumenter som setter krav til, og gir retningslinjer for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter i en organisasjon: Instruks, retningslinje, prosedyre, mandat, stillingsbeskrivelse etc
4 Hva er deres pakke fagprosedyrer? Hvilke fagprosedyrer har flest avvik og klager knyttet til seg? Hvilke fagprosedyre skal flest pasienter gjennom? Hvilke fagprosedyre representerer høyeswt risiko for pasienten? Hvilke prosedyrer er mest ubehagelige? Hvilke prosedyrer er dyrest å utføre?
5 Deres prosedyrebank Hva heter deres viktigste prosedyrer? Hvordan ville dere rangere de viktigste prosedyrene? Hvordan kan dere fordele arbeidet i Norge? Hvem har tilsvarende avdelinger som din. Lag en liste. Hvem bør dere samarbeide med for å få flerfaglige prosedyrer? (AGREE krav 4)
6 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats Vi kunne hatt en akvedukt for fagkunnskap Hvilken kunnskap til hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier InternasjonaltNasjonalt Regional Lokal tilpasning og kunnskaps- definert tilpasning implementering grunnlag beste praksis Relevant, Råd for Definert Lokale Pasientmøtet Implemen- Evaluering pålitelig, hva som beste prosetering av praksis EPJ bevismateriale skal praksis dyrer Kvalitetsfra forskning gjøres Sammenholde gullstandard og praksis systemet (6S) Oversettelse Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den og tilpasning Tilgang til kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Internasjonal Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular gullstandard Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett
7 Aker Rikshospitalet EK EK ehaandbook Ullevål ehaandbook EK
8
9
10
11 Gap mellom hva vi bør gjøre og hva vi gjør 30-45% av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon 20-25% av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig Grol R. 2001
12 Mengder med forskning vi kan basere fagprosedyrene på 75 kliniske forsøk og 11 systematiske oversikter publiseres hver dag Bastian et PLOS Med 2010
13 Thrombolytic Therapy Textbook/Review Recommendations KUNNSKAPSBASERT ARBEIDSMETODE Experimental 23 Rare/Never 1 Specific Pts Not Mentioned 1.0 Routine Cumulative Year RCTs 0.5 P< P<.001 M 1 M P< M 5 2 M M Odds Ratio (Log Scale) Favours Treatment Favours Control 1 M
14 Sentrale menn og..kvinner The conscientious, explicit and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients Dave Sackett 2001 How do you find current best evidence? Brian Haynes Januar
15 What is evidence-based.. Evidence-based medicine is the integration of best research evidence with clinical expertise and patient values Dave Sackett 2000
16
17
18 Læringsmateriell i kunnskapsbasert praksis
19 Bli kjent med
20 Hjelpemidler for alle Mac Master Pluss for deres fagområde. Kvalitetsvurdert litteratur direkte inn på mail når det er ferskvare (gratis abon) Implementationscience.com. Kunnskapsbasert implementering rett inn på mail (gratis abon)
21 Kurs og ekspertise i hvert HF Kurs om kunnskapsbasert praksis og kurs om Hvordan lage gode fagprosedyrer? etc Sykehusinterne worshops og veiledningsmuligheter Neste prosedyrekurs for alle: 8.3 i Kunnskapssenteret Holmsbu, forskning i fjæra, uke 21. Her danner vi egne grupper som kan forbedre sine kunnskaper om KBP og prosedyrearbeid. Ekspertgrupper i HF..eller som dere...egen avdeling
22 Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?
23 Metodiske hjelpemidler når du skal lage fagprosedyrer Kunnskapsbasert praksis å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (Nordtvedt 2007). AGREE instrumentet. Et internasjonalt vurderingsverktøy beregnet på faglige retningslinjer. Kan brukes på fagprosedyrer, pasientinformasjon og behandlingslinjer (AGREE collaboration).
24 De internasjonale samlende prinsipper for KBP ( Sacett) Trinn 1 (spørsmål) PICO-skjema Trinn 2 Databasetabell, bibliotekarveiledet systematisk søk, dokumentasjon av søk (søk) Trinn 3 (vurdering) Trinn 4 (anvendelse) Trinn 5 (evaluering) Skjemaer for å vurdere ulike forskningsartikler. Samleskjema for artikler og funn Utarbeidelse av prosedyre/retningslinje. Utarbeider plan for innføring av prosedyren/retningslinjen. Forskningsbaserte implementeringsstrategier. Prosedyren/retningslinjen evalueres i klinisk praksis og litteratur evalueres kontinuerlig ved abonnering Minstekrav for fagprosedyrer
25 Minstekrav for fagprosedyrer 1: Sjekk om andre har gjort noe lignende. Se fellesside for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. Sjekk så Snart ferdig. Retningslinjedatabasene Relevante nasjonale kompetansesentra er kontaktet og sjekket mht lignende produkter, sentrale fagpersoner...i Norge Sjekk lovverk for en slik fagprosedyre 2: Opprett en gruppe med alle relevante faggrupper (husk lederforankring!).
26 Minstekrav for fagprosedyrer 3: Bruk PICO-skjema til å lage spørsmål. Sendt PICO skjema til bibliotekar samtidig som dere bestiller time til systematisk søk 4: Lag metodenrapporten ferdig: AGREE : Gjør systematisk søk sammen med bibliotekar 6: Vurder litteraturen og bruk sjekklister, samleskjema, styrkeskjema 7: Formuler prosedyren og lag referanseliste etter f eks Vancovermodellen 8: Send prosedyren på høring og prøv den ut
27 Minstekrav for fagprosedyrer 9: Lag hele metoderapporten; AGREE 1 7 og 8,9,10,11,12,13,14,15,18,19,22,23 og legg ved PICO skjema, søkehistorikk, samleskjema og evt (som linker i metoderapporten) 10: Få prosedyren godkjent internt og implementer den 11: Sør for at prosedyren blir revidert og at dette inngår i ditt HF sitt kvalitetssystem 12: Del prosedyren med andre ved få den linket opp til prosedyresamlingen;
28 Fagprosedyre kan presenteres som tekst algoritme flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN PROSEDYREN PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag
29 Sedasjonsprosedyren Laget på 1 mnd Implementert på 1 mnd Lett å lære Flerfaglig Stor reduksjon i bruk av Fentanyl, kortere liggetid
30
31 Akutt Nyresvikt
32 Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back, øvelse etc 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?
33 Implementering hva virker? Kartlegge barrierene og konsentrere deg om å fjerne barrierende sammen med lederen. Noe av implementeringen er personalarbeid Øvelse, feedback, workshop, diskusjon i pasientnære situasjoner En delt mental modell for prosedyren
34 Jeg fant... jeg fant... enkelte avdelinger hadde ikke prosedyrer eller hadde prosedyrer skrevet på papir eller som lå i permer like kliniske prosedyrer var svært ulike fra avdeling til avdeling kliniske prosedyrer hadde ikke referanser eller var ikke oppdatert på flere år kliniske prosedyrer hadde referanser men ved nøyere ettersyn var ikke referansene relevante kliniske prosedyrer var så lite tilgjengelige og hadde så mye tekst at de ikke ble brukt kliniske prosedyrer var ikke mulig å gjennomføre i praksis og hadde ikke vært til høring hos kliniske eksperter i praksis det var enorme mengder prosedyrer i alle slags valører
35
36 Undersøkelse sommer 2009 gjennomsnittlig 2382 fagprosedyrer pr helseforetak variasjoner fra 200 til fagprosedyrer pr helseforetak 11 foretak visste ikke hvor mange fagprosedyrer de hadde 80 % sier at de ikke koordinere fagprosedyrer med andre foretak flere HF` er koordinerer heller ikke prosedyrene internt, - de har ikke like prosedyrer på ulike avdelingen der det er relevant fagprosedyrene ligger i 90 % av tilfellene ikke på internett
37 Dagens medisin
38
39 Ikke ta min prosedyre! Jeg vil selge min prosedyre! Jeg vil ikke dele med deg! Jeg vil lage min egen prosedyre!
40 Etter denne undersøkelsen begynte helseforetakene med prosedyrerydding Først skal vi rydde og så kan vi leke For å kunne leke må personell kurses i Hvordan lage gode fagprosedyrer? Fulltegnede kurs over hele landet siden Deling av produktene på
41
42
43 Nyyutdannende helsepersonell og kommende pasienter sjekker selv raskt hva den beste kunnskap er via nettet og ved å kritisk vurdere Da kan vi ikke la det gå flere 10år før vi tar i bruk ny forskning slik det skjedde med f eks trombolystisk behandling Helsepersonell i dag får bedre trening i god kunnskapshåndtering i legestudiet og på høyskolene. Men her er vi ikke i mål med forbedringsarbeid. Alt for høy produksjon av arbeider som må puttes i skuffen når det er ferdig fordi det er farlig å bruke på pasienter. Ordentlige søk, dokumenterte søk og kritisk vurdering mangler veldig ofte. Mye personell lærer om kritisk vurdering av forskningslitteratur via prosedyrekursene. Mange studerer kunnskapsbasert praksis.
44 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Samarbeide om fagprosedyrer Bedre kvalitet på fagprosedyrer Bruke internasjonale vurderingsverktøy for fagprosedyrer Gi helsepersonell verktøy og øvelse i å håndtere kunnskap Gjøre kliniske prosedyrer fritt tilgjengelig for helsepersonell Være mottrekk til den store bølgen med kunnskap... og prosedyrer
45 Råd for nasjonalt prosedyrenettverk : Sekretariat i Kunnskapssenteret (1 stilling) 15 HF er aktive deltagere i prosjektet IKT-gruppe Bibliotekargruppen Metode-gruppe
46
47 Nasjonalt prosedyreprosjekt - formål Nasjonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Oppslagsverk Juridisk skillelinje mellom HF egenomsorg Primærhelsetjeneste Pasientforløp Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS EK, EhÅNDBOK
48 Nasjonalt prosedyreprosjekt Najsonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek verifisering Pro.bank Oppslagsverk Juridisk skillelinje egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon Pasientforløp EQS
49 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial- og helsedirektoratet 2005: Virkningsfulle tiltak God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelighet kunnskap om effekt av tilltak.
50
51 AGREE-kravene Omfang og formål 1. Fagprosedyrens overordnede mål er klart beskrevet. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er klart beskrevet. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er klart beskrevet.
52 AGREE-kravene Involvering av interesser 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres). 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for er forsøkt inkludert. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren
53 AGREE-kravene Metodisk nøyaktighet 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er tydelige.
54 AGREE-kravene fortsetter: Metodisk nøyaktighet 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er klart beskrevet.
55 AGREE-kravene Klarhet og presentasjon 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren er klart beskrevet.
56 AGREE-kravene Anvendbarhet 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med? 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er tatt med i betraktning. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering er klart beskrevet.
57 AGREE-kravene Redaksjonell uavhengighet 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert.
58 Utarbeidelse av prosedyren på en brukervennlig måte Legge den inn i kvalitetssystemet/elektronisk håndbok i eget foretak Få den godkjent og implementt i eget HF Dele prosedyren med andre på Tilpasse til eget foretak og få den godkjent der før implementering
59
60
61 Bedømmingskriterier for fagprosedyrer til Demo
62 Hvordan kan dere gå i gang? Hvilken prosedyre skal dere velge? Hvem skal delta i gruppen? Hvordan skal dere planlegge arbeidet? Hvordan tenker dere at dere kan implementere fagprosedyren?
Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?
Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere
Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk
Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis
Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Prosedyreprosjektet - et eksempel på bruk av Kunnskapsesenterets nye PPT-mal kunnskapsbasert praksis Karin Borgen Vi trenger fagprosedyrer
Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer
Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Karin Borgen Prosjektleder for nasjonale prosedyrer Leder for Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Leder styringsgruppe for kunnskapsbasert praksis Fagutviklingssykepleier,
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyrens overordnede mål er å klargjøre for de ansatte hvilke undersøkelser, rutiner og omsorg som skal
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)
Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017
Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi
1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre en faglig god og oppdatert utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten
Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd
Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer
Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Klinikere
Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet har vært å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter hos voksne pasienter
Fagprosedyrer - nye tider?
Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvilke undersøkelser bør gjøres på akutt svimle pasienter? 3. Populasjonen
Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi evidensbaserte anbefalinger om bekkenbunnstrening for menn som har gjennomgått robotassistert laparoskopisk
Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?
Høstmøtet NFFR Bergen 19.-20. november 2015 Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Niels Gunnar Juel, overlege, avd. for fysikalske medisin og rehab., OUS Ullevål
Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft
METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre korrekt bruk av utstyret ved monitorering med PiCCO, slik at man har pålitelige parametere å behandle
Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Subscapularisseneforlengelse hos barn med medfødt plexus brachialisskade. Rehabilitering etter operasjon. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer
www.fagprosedyrer.no Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Anne Dalheim, rådgiver. E post [email protected] / [email protected] Metodikk 1. kunnskapsinnhenting 2. kunnskapshåndtering
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren anbefaler en fremgangsmåte for ekstubering. Det overordnede målet er å kunne bidra til økt pasientsikkerhet
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Muligheter for samhandling Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Fungerende redaktør, Helsebiblioteket Helsefaglig rådgiver, Sykehuset Innlandet Hvordan jobbe kunnskapsbasert?
Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.
Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre
Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer
Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer Prosedyrens tittel: Sentralt venekateter (SVK) blodprøvetaking fra sentralt venekateter (Oppdatering 2016) Minstekrav som må være dokumentert
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen
Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer
Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kjersti Solvåg, rådgiver i fagavdelingen HDS Irene Hunskår, bibliotekar i fagavdelingen HDS Anne Dalheim, rådgiver i Nettverk
Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk
Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus Prosedyrearbeidet
Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter
Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Bakgrunn Hypotermi, dvs. kjernetemperatur < 36,0 C, er vanlig forekommende
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter
Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Endringer siden forrige utgave Krav 4: Fire av gruppens 6 medlemmer har revidert
1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?
METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de
Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.
Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Brukerrepresentant Berit Gallefoss Denstad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 01. desember 2015 Sterke policske
Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre
Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av 23 punkter fordelt på seks hovedområder: 1. Avgrensning og formål 2. Involvering av
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å optimalisere respiratorbehandlingen av nyfødte (fullbårne og spesielt premature).
Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten
Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten -noen viktige utfordringer og mulige løsninger Øystein Eiring. Spesialist i psykiatri Redaktør helsebiblioteket.no/psykiskhelse, Nasjonalt kunnskapssenter
KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER
KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:
Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer
Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF
Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering
Skrevet av: Kjersti Solvåg. Metoderapport
Godkjent av: Petter Thornam Metoderapport: Tunnelert spinal- og epiduralkateter til Faglig ansvarlig: Sebastian von Hofacker Skrevet av: Kjersti Solvåg Gyldig fra: 16.01.2018 Revider innen: 16.01.2020
Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?
Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring
Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap
Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika
Medikamentell kreftbehandling og soleksponering
METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre enhetlig implementering og rett bruk av Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase. 2.
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver.
Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte
AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser
AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser Legges ved det dokumentet som er utarbeidet. For alle dokumenter fylles følgende ut: Spørsmål 1-10 og AGREE-krav
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no
Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus
Mini-metodevurdering - beslutningsprosessen Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Arbeidet med mini-metodevurdering i Oslo universitetssykehus - hovedelementer
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Retningslinje for å sikre korrekt innleggelse av ikke- tunnelert sentralt venekateter (SVK), akutte dialysekatetre og pulmonalarteriekatetre
Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?
Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd
Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP)
Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester får tilbud
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek
Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,
Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?
Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert
Intensivtransport av pasienter mellom sykehus
Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten.
Kliniske oppslagsverk
Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle
Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret
Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan
Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring
Postmenopausal blødning
Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) «Tannlegeundersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å kvalitetssikre tannlegeundersøkelsen
Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen
Pasientbehandling Refnr. Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i AVGRENSNING OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren skal sikre at pasienter som henvises ergoterapeut med hjerneslag
Veiledende behandlingsplan: Selvmord risiko for
Utarbeidet av: Sykehuset i Østfold (SØ) og Sykehuset Innlandet (SI) Trine Lando (SØ) og Anita Dobloug (SI) Gjennomgått og godkjent av regional VBP gruppe: 06.06.14 Sidsel R. Børmark - OUS, Morten Aas -
PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER
PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1
Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.
Nasjonale faglige retningslinjer Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16. januar 2018 Helsedirektoratet jobber for at flere har god helse og
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre at non-invasivt blodtrykk(nibp) blir målt etter gjeldende anbefalinger og
Aseptisk teknikk METODERAPPORT
Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme
nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer.
Karin Borgen, prosjektleder for prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Program 14.6 09.30 til 10.15: Minstekrav for fagprosedyrer 10.15 til 11.00: PICO-spørsmål
Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
Hva er kunnskapsbasert praksis?
Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre riktig oppkobling og bruk av High Flow/Optiflow 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvordan sikre
Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie
1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?
Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi
FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus
hva virker, hvorfor og hvordan?
Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt
